Miele H 4520, H 4620, H 4540, H 4640, H 4580 Brukertips [no]

...

Brukerveiledning

Baking, steking, grilling, hermetisering, tining, koking

Automatikkprogrammer

Bruksanvisningen må leses før oppstilling installasjon – igangsetting. Da beskytter du deg mot person- og materiellskade.

M.-Nr. 06 645 681

Innhold

Baking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Baketabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Steking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Bruk av steketermometer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Steketabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Grilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Grilltabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Hermetisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Tining . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Koking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Gratinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Automatikkprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Bruk av automatikkprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Oversikt over automatikkprogrammene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Brukerveiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Bakervarer \ kaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Eplekake, fin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Eplekake, tildekket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Eplekake med krokanstrø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Sukkerbrød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Butterdeigkake. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Hvetekrans. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Marmorkake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Fruktkake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Aprikos-strøkake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Sandkake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Hvetebakst med strø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Sukkerkake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Bakervarer \ småbakst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Sjokolade-kirsebær-muffins . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Valnøtt-muffins . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Sprutbakkels . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Vaniljehorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Vannbakkels. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Bakervarer \ brød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Skinke- eller urtebagett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Rundbrød. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Innhold

Bakervarer \ pizza . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Kjøtt \ kalv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Kalvestek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Kalveknoke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Kjøtt \ lam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Lammelår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Lammerygg med sennep-urte-skorpe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

Kjøtt \ okse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Roastbiff / oksefilét. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Oksestek i gryte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Kjøtt \ svin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Svinestek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Grillpølser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Vilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Harelår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Harerygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Rådyrrygg / hjorterygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Fugl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Gås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Kylling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Kalkun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

Fisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

Ørret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

Ungarsk karpe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Sjøørret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

Suffléer/gratenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Potetgrateng i sennepsaus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Potet-ostegrateng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

Lakselasagne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Nasjonale retter \ Frankrike. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Epleterte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Sjokoladedessert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Mulle "en papillote". . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Stokkfiskbrandade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

Quiche Lorraine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

And med appelsin (Ente à l'orange) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Ostesufflé . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Innhold

Grønnsaksform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Ratatouille . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Nasjonale retter \ Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Auberginemoussaka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Spinat i tertedeig (Spanakopita) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Olivenbrød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Nasjonale retter \ Østerrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Stor formkake (Gugelhupf) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Små sjokoladekaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Nasjonale retter \ Sveits . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

Svinefilet dekket med tertedeig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

Fruktpai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Nasjonale retter \ Spania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

Gullmakrell med saltdekke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

Kanin i sennepssaus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Avhengig av modell kan du også bruke automatikk-programmer, se kapitlet med samme navn.

For baking anbefaler vi:

Varmluft pluss

–

Intensivbaking

–

Over-undervarme

–

Bakeform

Ta hensyn til bakeformens materiale når du velger funksjon, for å få et opti malt bakeresultat

Varmluft pluss

Du kan steke i flere høyder samtidig. Vi anbefaler:

1 plate = rillehøyde 1 2 plater= rillehøyde 1 + 3 3 plater= rillehøyde 1, 2 + 4

Stek ikke mer enn 2 plater om gang en når du steker kaker eller brød som inneholder mye fuktighet.

Pass på at fettfilteret ikke befinner

seg foran viftens innsugningsåp ning. Dette fører til lengre steketid.

Baking

Varmluft pluss, Intensivbaking

Alle slags bakeformer av temperaturbestandig materiale kan brukes.

Over-undervarme

Her er det best å bruke matte og mørke bakeformer av blikk, mørk emalje og matt aluminium, samt former av varme bestandig glass eller former med be legg.

Bruk helst ikke lyse bakeformer av blankt materiale. De reflekterer varme strålingen fra ovnen, slik at varmen ikke når så godt frem til bakverket. Det blir ujevn eller svak bruning i formen. Under ugunstige forhold blir bakverket heller ikke skikkelig gjennomstekt.

Steketemperaturen er lavere enn ved Over-undervarme. Se anvisningene i baketabellen.

Intensivbaking

Pass på at fettfilteret ikke befinner seg foran viftens innsugningsåp-

ning. Dette fører til lengre steketid.

Denne funksjonen egner seg godt for baking av

–

Kaker med fuktig fyll.

–

Kaker med fyll hvor bunnen ikke er stekt på forhånd.

Sett kaken inn i rillehøyde 1. Hvis ka ken blir stekt for mye under, velg en høyere rille neste gang.

Baking

Over-undervarme

Bruke matte, mørke bakeformer. Lyse former av blankt materiale gir ujevn eller svak bruning, og under ugunstige forhold blir bakverket hel ler ikke skikkelig gjennomstekt.

Velg rillehøyde 1 eller 2.

Råd ang. oppskrifter i eldre kokebø ker eller oppskriftshefter

En endret forskrift (den tyske normen DIN 44547 er erstattet av den europeiske normen EN 60350) har ført til at temperaturinnstillingene på stekeovnene måtte endres ubetydelig.

Hvis du bruker eldre kokebøker eller oppskriftshefter, innstiller du temperaturen 10° lavere enn angitt i oppskriften, slik at du får optimal utnyttelse av stekeovnen ved tilberedning med Overundervarme. Steketidene endres ikke.

Baketips

Ta hensyn til de temperaturområde ne, rillehøydene og tidene som er angitt i baketabellen.

Bakeplate og langpanne må på grunn av antiklebeegenskapene til de PerfectClean-foredlete overflatene ikke

smøres eller belegges med bakepapir

før stekingen. Ferdig bakverk kan lett løsnes.

Bakepapir er kun nødvendig for

de spesielle tyske kringlene

–

Laugengebäck, fordi den natronluten som brukes når deigen tilberedes kan skade PerfectClean-foredlete overflater.

– deig, som på grunn av sin høye

andel av eggehvite lett setter seg fast, f.eks. sukkerbrød, marengs el-

ler makroner.

Stek fruktkaker og høye platekaker i langpannen; da holder ovnsrommet seg renere.

Sett kaker i avlange former på tvers i stekeovnen. Da blir varmefordelingen i formen optimal, og et jevnt bakeresultat oppnås. Bruk alltid rillehøyde 1 for ka ker i form.

Frossenvarer

Innstill den laveste temperaturen som er angitt på pakken, når du steker dyp fryste kaker, pizza eller bagetter. Stek disse rettene på risten med bakepapir og ikke på bakeplaten eller i langpan nen. Platen og pannen kan bue seg så mye at de ikke kan tas ut når de er var me. De vil bli mer deformert for hver gang de brukes.

Frossenvarer som pommes frites, kro ketter o.l. kan tilberedes på bakeplaten eller i langpannen. For skånsom steking av disse produktene, legg bakepapir under og innstill den laveste steketemperaturen som er angitt på pakken.

Skånsom behandling av matvarer er bra for helsen.

Kaker, pizza, pommes frites o.l. skal bare stekes til de er gyllenbrune, ikke mørkebrune.

En skånsom tilberedning og jevn bruning får du på kaker og bakverk hvis du

velger den laveste temperaturen

–

som er oppgitt i tabellen. Ikke innstill høyere temperatur enn oppgitt i baketabellen. Høyere temperaturer forkorter riktignok steketiden, men fører ofte til en meget ujevn bruningsgrad. Under ugunstige forhold blir bakverket heller ikke gjennomstekt.

– etter den korteste steketiden under-

søker om bakverket er ferdig. Stikk en trepinne inn i bakverket. Hvis det ikke sitter noe deig igjen på pinnen, er bakverket ferdigstekt.

Baking

Baketabell

Varmluft pluss

Temperatur

i °C

Røre

Sandkaker Høy formkake Rørekake (plate)

Marmor-, nøttekake (form) Fruktkake med med marengs eller fyll (plate) Fruktkake (plate) Fruktkake (form) Tertebunn Småbakst

Sukkerbrød

Sukkerbrød (3 til 6 egg) Tertebunn (2 egg) Rullekake

1) 3)

(pletter)

1) 3)

150 – 170 150 – 170 150 – 170 150 – 170 150 – 170 150 – 170 150 – 170 150 – 170 150 – 170

160 – 180 160 – 180 160 – 180

Eltedeig

Tertebunn Strøkaker Småbakst Kesamkake Eplekake, tildekket

1) 3)

(pletter)

Aprikoskake med fyll Wähe (sveitsisk kake)

150 – 170 150 – 170 150 – 170 150 – 170 150 – 170 150 – 170 190 – 210

Gjærdeig / Kesamdeig

Heve gjærdeig Boller/rundstykker Gugelhupf (stor formkake) Strøkake Fruktkake (plate) Loff Helkornbrød Pizza (plate) Løkkake

1) 3)

Eplelommer (gjærbakst med eplefyll)

Kokedeig Butterdeig

1) 3)

, Vannbakkels 160 – 180 1, 3

30 – 50 150 – 170 150 – 170 150 – 170 160 – 180 160 – 180 170 – 190 170 – 190 170 – 190 150 – 170

170 – 190 1, 3

Eggehvitebakst1), Makroner 120 – 140 1, 2, 4

Tidene gjelder, når ikke annet er oppgitt, når stekeovnen ikke er forvarmet. Når stekeovnen er forvarmet, forkortes steketiden med ca. 10 minutter.

Anbefalt

rillehøyde

1, 2, 4

Ovnsrombunn

1, 3

Tid

i min

1 1 1 1 1 1 1 1

1 1 1

1 1

1 1 1 1

1 1 1 1 1 1 1 1

50 – 70 65 – 80 25 – 30 70 – 80 45 – 50 35 – 45 55 – 65 25 – 30 20 – 25

25 – 35 20 – 25 20 – 25

20 – 25 45 – 55 15 – 25 70 – 90 50 – 70 55 – 75 25 – 35

15 – 30 20 – 25 50 – 60 35 – 45 40 – 50 40 – 50 50 – 60 40 – 50 25 – 35 25 – 30

30 – 40 20 – 25 25 – 50

1) Forvarm ovnen for Over-undervarme.

2) Forvarm ovnen for Varmluft pluss og Over-undervarme.

3) Koble ut hurtigoppvarmingen under oppvarmingsfasen.

4) Ta ut bakeplatene til forskjellige tider, når bakverket er tilstrekkelig brunet før den angitte tiden er utløpt.

5) Legg risten på ovnsrombunnen og sett bakebollen på risten.

Temperatur

i °C

Over-undervarme Intensivbaking

Anbefalt

rillehøyde

Tid

i min

Temperatur

i °C

Anbefalt

rillehøyde

Baketabell

Tid

i min

150 – 170 170 – 190 170 – 190 150 – 170 170 – 190 170 – 190 160 – 180 170 – 190 170 – 190

170 – 190 170 – 190 180 – 200

170 – 190 170 – 190 170 – 190 170 – 190 170 – 190 170 – 190 220 – 240

30 – 50 225 – 250 160 – 180 170 – 190 180 – 200 180 – 200 190 – 210 190 – 210 180 – 200 160 – 180

180 – 200 2 25 – 35 – – – 190 – 210 2 15 – 25 – – – 120 – 140 2 25 – 50 – – –

1 1 2 1 2 2 1 1 2

1 1 2

2 2 2 1 1 1 1

Ovnsrombunn

2 1 2 2 1 2 1 1 2

50 – 60 65 – 80 20 – 25 70 – 80 45 – 50 35 – 45 55 – 65 20 – 25 12 – 20

20 – 30 15 – 20 13 – 18

15 – 20 45 – 55 10 – 20 70 – 90 45 – 65 55 – 75 25 – 35

15 – 30 10 – 12 50 – 60 35 – 45 40 – 50 40 – 50 50 – 60 30 – 40 25 – 35 25 – 30

– – – –

150 – 170

– – – –

– – –

– –

– 150 – 170 150 – 170 150 – 170 190 – 210

–

– 170 – 190 170 – 190

–

– – – – 1 – – – –

– – –

– – – 1 1 1 1

– – – – – – – 1 1 –

30 – 35

65 – 75 50 – 60 50 – 60 25 – 30

40 – 50 25 – 35

– – – –

– – –

– – – – – –

–

Verdiene i tabellen er veiledende.

Steking

Avhengig av modell kan du også bruke automatikkprogrammer, se ka pitlet med samme navn.

For steking anbefaler vi:

Stekeautomatikk

–

Over-undervarme

–

Rillehøyde

Velg rillehøyde 1 til steking.

Unntak: Ved Over-undervarme for steking av – fugl inntil 1 kg, – roastbiff, filet, – fisk, bruk rillehøyde 2.

Stekeautomatikk: Sett inn fettfilteret ved steking på rist, i åpen gryte eller stekeform.

Vi anbefaler å steke i gryte: Da – blir det nok sjy til å lage saus. –

holder ovnsrommet seg renere enn ved steking på rist.

Servise

Du kan bruke alt varmebestandig servi se: Stekeform, stekegryte, ildfast glass form, stekeposer, Römertopf, Miele uni versalpanne….

Temperatur

Temperaturinstillingene finner du i steketabellen.

Ikke innstill høyere steketemperatur enn angitt. Kjøttet blir riktignok brunt, men ikke gjennomstekt.

Ved Stekeautomatikk behøves ca. 40 °C lavere steketemperatur enn ved Over-undervarme.

For steker som veier mer enn 3 kg, anbefales ca. 10 °C lavere temperatur enn oppgitt i steketabellen. Stekingen tar riktignok noe lengre tid, men kjøttet blir jevnt stekt og får ikke for tykk skorpe.

For steking på rist behøves ca. 20 °C lavere temperatur enn for steking i gry te.

Skyv alltid rist og langpanne sammen

inn i ovnen ved steking på rist.

Sett serviset på risten i den kalde steke ovnen.

Unntak: For steking av roastbiff og filet: forvarm stekeovnen til den temperaturen som er angitt i oppskriften.

Steking

Råd ang. oppskrifter i eldre kokebø ker eller oppskriftshefter

En endret forskrift (den tyske normen DIN 44547 er erstattet av den europeiske normen EN 60350) har ført til at temperaturinnstillingene på stekeovnene måtte endres ubetydelig.

Hvis du bruker eldre kokebøker eller oppskriftshefter, innstiller du tempera turen 10° lavere enn angitt i oppskriften, slik at du får optimal utnyttelse av ste keovnen ved tilberedning med Overundervarme. Steketidene endres ikke.

Steketid

Steketiden avhenger av kjøttets type, størrelse og tykkelse.

For å regne ut steketiden, multipliserer du høyden på steken med tidsangivelsen per cm for vedkommende kjøttype:

Okse/vilt . . . . . . . . . . . . 15 – 18 min/cm

Svin/kalv/lam . . . . . . . . . 12 – 15 min/cm

Roastbiff/filet . . . . . . . . . . 8 – 10 min/cm

Eksempel: Oksestek, 8 cm høy 8 x 15 min per cm = 120 min steketid

Da siver det ut mindre kjøttsaft når kjøtt et skjæres opp.

Steking i gryte

Krydre kjøttet og legg det i gryten. Legg smør- eller margarinflak oppå, el ler hell olje eller matfett over. For store magre steker (2 – 3 kg) og fet fugl: til sett ca.

Steking på rist

Krydre kjøttet og legg det på risten eller i langpannen. Legg smør- eller marga rinflak oppå og stek kjøttet. Hell på litt væske (vann, buljong, fløte) under stekingen.

Steking av fugl

For å få sprøtt skinn: pensle fuglen med lettsaltet vann 10 minutter før steketiden er ute.

Steking av dypfryst kjøtt

Dypfryst kjøtt opptil ca. 1,5 kg kan du steke uten å tine det på forhånd. Steketiden forlenges med ca. 20 minut ter per kilo.

/8liter vann.

Steketips

Bruningen skjer ved slutten av steke

tiden. Kjøttet får en ekstra kraftig brun farge hvis du tar lokket av stekeformen etter ca. halve steketiden.

Etter stekingen tas kjøttet ut av steke ovnen. Pakk det inn i aluminiumsfolie og la det hvile slik i ca. 10 minutter.

Bruk av steketermometer

Avhengig av modell er stekeovnen ut styrt med et steketermometer.

Med steketermometeret kan tempera turen overvåkes nøyaktig.

Målespissen på steketermometeret, som stikkes inn i kjøttet, måler tempera turen inne i kjøttet: kjernetemperatur en. Når denne temperaturen er nådd, kobles varmen i stekeovnen automatisk ut.

Steketermometeret kan brukes ved:

Stekeautomatikk

– – Over-undervarme – Varmluft pluss – Omluftsgrill

Bruk av steketermometer

^ Klargjør kjøttet.

NB!: Du kan legge kjøttet i en gryte eller på

risten med langpanne. Ved bruk av ste kefolie: stikk steketermometeret gjen nom folien inn til kjernen av maten.

Fettvev og ben kan føre til at varmen

kobles ut for tidlig. Derfor må målespis sen

ikke komme nær ben.

–

ikke stikkes inn på spesielt fettrike

–

steder.

For sterkt marmorert, senet kjøtt: velg den høyeste verdien for det kjernetemperaturområdet som er angitt i steketabellen.

Stikk termometerspissen lengst mulig inn i maten. Spissen skal nå omtrent til midten av kjøttet.

Ved steking av fugl er det tykkeste ste det, mellom lår og buk, et godt egnet sted å stikke inn termometerspissen.

Bruk av steketermometer

Sett maten inn i ovnsrommet.

Stikk pluggen på steketermometeret

inn i koblingsboksen til den knepper på plass.

^ Lukk ovnsdøren. ^ Velg ønsket funksjon.

På displayet vises først forslagstemperaturen

(f.eks. 160 °C).

^ Endre eventuelt forslagstemperaturen. ^ Velg "Kjernetemperatur" og endre.

Forslags-kjernetemperaturen på 60 °C vises og kan endres innenfor om rådet 30 °C til 99 °C. Den nødvendige kjernetemperaturen (ønsket kjernetemperatur) avhenger av mattype. Verdiene finner du i steke tabellen.

Så snart innstillingen har overtatt

starter oppvarmingen av stekeovnen.

–

kan stigningen i kjernetemperaturen

–

følges.

Resttidsanvisning

Etter en viss tid vises den gjenværen de, anslåtte varigheten i displayet, rest tiden.

Den faktiske kjernetemperaturen kan

nå ikke lenger ses og leses av. Resttiden regnes ut av innstilt steke

ovnstemperatur, ønsket kjernetempera tur og stigningen i kjernetemperaturen.

Resttiden som vises til å begynne med er en anslått tid. Da resttiden hele tiden beregnes på nytt under stekingen, korrigeres displayet stadig og blir stadig mer nøyaktig.

Hvis – stekeovns- eller kjernetemperaturen

blir endret,

–

en annen funksjon blir valgt,

mens resttiden vises, går alle resttidsin formasjoner tapt, og den faktiske kjer netemperaturen vises igjen.

Hvis ovnsdøren har stått åpen lenge, beregnes resttiden på nytt.

Steketiden vises automatisk.

Bruk av steketermometer

Like før steketidens slutt kobles varmen i stekeovnen ut.

Økonomifunksjonen starter. Varmen i stekeovnen starter igjen hvis stekeovnstemperaturen blir endret eller kjernetemperaturen blir forhøyet.

Så snart innstilt kjernetemperatur er nådd,

kobles stekeovnen ut automatisk.

–

forblir kjøleviften innkoblet.

–

Råd

Du kan også utsette starten for et prog ram.

Dekk kjøttet med aluminiumsfolie etter stekingen og la det stå i ca. 10 minut ter; I løpet av denne tiden stiger kjerne temperaturen med ca. 5 – 10 °C.

Hvis steketermometeret blir stående i kjøttet etter stekingen, vises først stig ningen, deretter nedgangen i kjerne temperaturen, på stekeovnens display.

Stikk inn steketermometeret på et annet sted og gjenta prosessen hvis: – steketermometeret ikke kan stikkes

helt inn til kjernen på store steker (fra

3 kg). – kjøttet ikke er stekt slik du ønsker. Tiden for temperaturovervåket steking

kan sammenlignes med tiden for tidsavhengig steking.

Steketabell

Tid

i min

Temperatur i

Over-undervarme Kjerne

tempera

Tid

°C

i min

tur i °C

Rett Anbe

falt

rille-

høyde

Stekeautomatikk

Temperatur

i °C

Oksestek, ca. 1 kg 1 190 – 210 100 – 120 190 – 210 100 – 120 80 – 90 Oksefilet eller

roastbiff, ca. 1 kg

Viltstek, ca. 1 kg 1 Svinestek eller

190 – 210 45 – 55 200 – 220 45 – 55 40 – 70

180 – 200 90 – 120 190 – 210 90 – 120 80 – 90

1 170 – 190 100 – 120 200 – 220 100 – 120 80 – 90

nakke, ca. 1 kg Svinestek med svor, ca.

1 170 – 190 120 – 150 180 – 200 120 – 150 80 – 90

2 kg Ribbe, ca. 1 kg 1 170 – 190 70 – 80 200 – 220 60 – 70 75 – 85 Kjøttdeig, ca. 1 kg 1 170 – 190 50 – 60 190 – 210 70 – 80 75 – 80 Kalvestek, ca. 1,5 kg 1

180 – 200 90 – 110 190 – 210 100 – 120 70 – 75 Lammelår, ca. 2,5 kg 1 170 – 190 120 – 140 200 – 220 90 – 120 80 – 85 Lammerygg, ca. 1,5 kg Fugl, 0,8 – 1 kg 1

1 170 – 190 50 – 60 190 – 210 50 – 60 70 – 75

170 – 190 50 – 60 190 – 210 60 – 70 85 – 90 Fugl, ca. 2 kg 1 170 – 190 90 – 110 190 – 210 90 – 110 85 – 90 Fugl, fylt, ca. 2 kg 1 170 – 190 120 – 150 190 – 210 110 – 130 85 – 90 Fugl, ca. 4 kg 1 180 – 200 150 – 180 180 – 200 150 – 180 85 – 90 Fisk i stykke, ca. 1,5 kg 1

160 – 180 35 – 55 190 – 210 35 – 55 75 – 85

Tidene gjelder, hvis ikke annet er angitt, når stekeovnen ikke er forvarmet.

1) Sett inn fettfilteret.

2) Temperaturangivelse ved tilberedning i lukket stekegryte Hvis steken tilberedes på rist, innstill temperaturen 20 °C lavere.

3) Steking med steketermometer e (avhengig av modell)

4) Forvarm stekeovnen.

5) Rillehøyde 2 ved Over-undervarme.

6) Lettstekt: 40 – 45 °C, middels: 50 – 60 °C, gjennomstekt: 60 – 70 °C

De oppgitte verdiene i tabellen er veiledende.

Grilling

Stekeovnsdøren må være lukket un der grilling. Hvis døren er åpen, blir ikke de ut strømmende varme dampene lenger automatisk ført via kjøleviften og av kjølt. Betjeningselementene kan bli varme og det er fare for forbrenning.

Funksjoner

Avhengig av modell kan du også bruke automatikkprogrammer, se ka pitlet med samme navn.

Grill stor

Grill (liten)

For grilling av små mengder flat grillmat og for gratinering i små former. Den innerste delen av grillelementet blir rød glødende.

For grilling av store mengder flat grillmat og for gratinering i store former. Hele grillelementet er innkoblet.

Omluftsgrill

For grilling av større stykker, f.eks. fugl, surret stek.

Sett inn fettfilteret ved omluftsgrilling.

Ved denne funksjonen kan du også bruke steketermometeret for tempera turovervåket grilling. Verdiene for kjernetemperaturen finner du i "steketabellen".

Steketermometeret kan ikke brukes

samtidig med det roterende grill spiddet. Ledningen vil vikle seg rundt og blir ødelagt.

Grilling

Klargjøring av grillmaten

Kjøtt skylles raskt under kaldt, rennen de vann og tørkes godt. Ikke salt kjøtt stykkene før grilling, saltet trekker ut kjøttsaften.

Magert kjøtt kan pensles med olje. And re fettyper blir lett mørke eller utvikler røyk.

Rens flat fisk og fiskeskiver, tilsett salt og drypp litt sitron over.

Grilling på rist

Grilling på spidd

Avhengig av modell er stekeovnen ut

styrt med grillmotor og roterende grill

spidd.

Store stykker, som surret stek og fugl kan grilles på spidd.

^ Fest holderne for grillspiddet på lang-

pannen.

Legg risten på langpannen.

Legg grillmaten på risten.

Velg funksjon.

Innstill temperatur.

Forvarm grillelementet ca. 5 minutter med lukket stekeovnsdør.

Sett grillmaten inn i stekeovnen og lukk døren.

Flat grillmat =

rillehøyde 3 eller 4

Større stykker =

rillehøyde 1 eller 2

Snu grillmaten etter halve grilltiden.

Stikk grillspiddet inn i midten av ma ten og fest det med klemmene.

Grilling

Temperatur

Flat grillmat

(f.eks. kotelett, biff) . . . . . . . . . . . 275 °C

Større stykker

(for eks. fugl, surret stek) . . . . . . 240 °C

Flere opplysninger finner du i grilltabellen.

^ Før inn grillspiddet med spissen (1.)

og legg det på holderen (2.).

^ Velg funksjon og temperatur. ^ Skyv grillstativet inn i rillehøyde 1.

Grillspiddet træs da automatisk inn i festehullet for grillmotoren i stekeovnens bakvegg. Ved hjelp av dreiebevegelsen blir grillmaten brunet likt fra alle sider.

For grillspidd av fugl eller kjøtt kan du hos Miele-forhandleren eller Mieles de leavdeling kjøpe spesielt utstyr, som kan festes på grillspiddet.

Hvis større kjøttstykker skulle bli for bru ne utenpå før de er ferdigstekt inni, kan du grille dem videre på en lavere tem peratur.

Grilltid

Grillingen varer for

– flate kjøtt- og fiskeskiver ca. 6 – 8 mi-

nutter per side. – høyere stykker noe lenger. – surret stek ca. 10 minutter per cm.

diameter.

Tips for grilling

Pass på at stykkene har omtrent sam

me tykkelse, slik at grilltidene ikke blir

for forskjellige. For å undersøke hvor mye kjøttet er

stekt, kan du trykke på det med en skje: –

Er kjøttet svært elastisk, er det rødt inni ("lettstekt").

–

Gir det bare litt etter, er det rosa inni ("middels").

–

Gir det knapt etter, er det grillet helt igjennom ("gjennomstekt").

Forvarm grillelementet ca. 5 minutter med lukket stekeovnsdør.

Grilltabell

Grillretter Grill (liten) / Grill stor Omluftsgrill

Anbefalt

rille-

høyde

Temperatur

i °C

Total

grilltid

i min

Temperatur

i °C

Total

grilltid

i min

Flate skiver

Oksekoteletter 3 eller 4

275 10 – 16 220 10 – 16 Grillspidd, kjøtt 3 240 25 – 30 220 25 – 30 Grillspidd, fugl 3 240 20 – 25 200 – 220 20 – 25 Snitsel 3 eller 4 Lever 3 eller 4 Kjøttkaker 3 eller 4 Pølse 3 eller 4 Fiskefilet 3 eller 4 Ørret 3 eller 4 Toast 3 eller 4 Ostesmørbrød 3 eller 4 Tomater 3 eller 4

275 12 – 18 220 18 – 20

275 8 – 12 220 10 – 14

275 14 – 20 220 16 – 20

275 10 – 15 220 8 – 12

275 12 – 16 220 12 – 16

275 16 – 20 220 20 – 25

275 2 – 4 220 3 – 5

275 7 – 9 220 4 – 6

275 6 – 8 220 6 – 8 Fersken 3 275 6 – 8 220 7 – 10

Tykkere/større stykker

Kylling

240 50 – 60 200 – 220 50 – 60 (ca. 1 kg)

Surret stek,

1 240 75 – 85 200 75 – 85

C 7 cm, (ca. 1 kg) Svineknoke

1 240 100 – 120 200 100 – 120

(ca. 1 kg) Roastbiff, oksefilet,

1 – – 250 25 – 35

ca. 1 kg

1) Sett inn fettfilteret.

2) Snu maten etter halve grilltiden.

3) Velg rillehøyde avhengig av grillmatens tykkelse.

4) Rillehøyde 2 ved Omluftsgrill.

Verdiene i tabellen er veiledende.

Hermetisering

For hermetisering anbefaler vi Varmluft pluss.

Følgende hermetiseringsglass er egnet:

Sylteglass

–

Ved bruk av gummiringer kan det ofte oppstå ubehagelig lukt. Luktut viklingen blir redusert hvis du legger et vått kjøkkenpapir på de klargjorte glassene i stekeovnen.

Glass med skrulokk

–

Bruk bare glass som er beregnet spesielt for hermetisering.

Metallbokser må ikke brukes!

^ Skyv langpannen inn i rillehøyde 1

og sett inn glassene.

Når luftboblene har begynt

Reduser temperaturen i tide, for å forhindre overkoking.

Frukt, agurker

–

Slå av stekeovnen.

La glassene stå i stekeovnen i ca. 25 – 30 minutter til, for videre hermeti sering.

Grønnsaker

–

Reduser temperaturen til 100 °C.

Kok grønnsakene videre: Asparges, gulrøtter . . . 60 – 90 minutter

Erter . . . . . . . . . . . . . . 90 – 120 minutter

^ Slå av stekeovnen. La glassene stå i stekeovnen i ca.

25 – 30 minutter til, for videre hermetisering.

Etter hermetiseringen

Maksimalt 5 glass kan hermetiseres om gangen.

Innstill en temperatur på 150 – 170 °C.

Denne temperaturinnstillingen gjelder til vannet perler (luftboblene stiger jevnt) i alle glassene.

Ta glassene ut av stekeovnen. Dekk dem med et klede og la dem stå tildek ket ca. 24 timer på et trekkfritt sted.

Fjern klemmene og kontroller at alle glassene er tette.

Tining

Du kan også bruke stekeovnen til tin ing.

Bruk funksjonen Tining med en tempe raturinnstilling på maksimalt 50 °C.

Spesielt skånsom er tining ved minimal temperatur (25 °C).

Viktig:

La frysematen tine uten emballasje

–

på en bakeplate eller et fat. Bruk risten med langpanne for tining

–

av fugl. Da blir ikke maten liggende i væsken som renner ut under tining en.

Ved tining av fugl er renslighet ekstra viktig. Ikke bruk væsken som renner ut under tiningen. Fare for salmonella!

– Kjøtt, fugl eller fisk behøver ikke tine

helt før steking. Det er nok at maten er halvtint. Da er overflaten myk nok til å trekke til seg krydder.

Tider for tining

Tidene avhenger av frysematens type og vekt:

Kylling, 800 g . . . . . . . . . . 90 – 120 min

Kjøtt, 500 g . . . . . . . . . . . . . 60 – 90 min

Kjøtt, 1000 g . . . . . . . . . . . 90 – 120 min

Pølse, 500 g . . . . . . . . . . . . 30 – 50 min

Fisk, 1000 g. . . . . . . . . . . . . 60 – 90 min

Jordbær, 300 g . . . . . . . . . . 30 – 40 min

Kake (av butterdeig), 500 g 20 – 30 min

Brød, 500 g . . . . . . . . . . . . . 30 – 40 min

Koking

For koking anbefaler vi:

Varmluft pluss

–

Over-undervarme

– Følgende kokekar er egnet:

ildfaste former av glass og porselen, Römertopf, gryter med håndtak som tå ler sterk varme, stekeposer.

Skyv risten inn i rillehøyde 1 og sett

kokekaret på risten. Velg funksjon og temperatur:

Varmluft pluss . . . . . . . . . . 170 – 190 °C

Over-undervarme . . . . . . . 180 – 200 °C

Koketider

Meny . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 – 90 min

Grateng, sufflé . . . . . . . . . . 40 – 60 min

Tips for koking

Dekk til mat som skal småkoke eller

dampe, f.eks. poteter, grønnsaker. Da unngås at maten tørker ut. Hvis du ikke har lokk til kokekaret, kan du bruke aluminiumsfolie eller vått matpapir.

Gratinering

Funksjonen Gratinering er egnet for til beredning av suffleér og grateng, som skal ha sprø overflate.

Sett retten inn i nederste rille.

Rett Temperatur

Lasagne 200 45 – 60 Potetgrateng 190 55 – 65 Grønnsaksufflé/

-grateng Nudelgrateng 190 40 – 50

I tabellen er det bare oppført noen eksempler. Ved tilberedning av andre oppskrifter kan du følge temperatur- og tidsangivelsene for Over-undervarme.

i °C

190 55 – 65

Tid

i min

Maten tilberedes uten lokk hvis den

skal ha sprø skorpe, f.eks. kjøtt, gra

teng. For koking kan kokekarene også set

tes oppå hverandre. Da legges lokket på den nederste gryten opp ned. Mat som skal brunes settes øverst.

Automatikkprogrammer

Avhengig av modell, har stekeovnen en rekke automatikkprogrammer, som en kelt og sikkert sørger for optimale tilberedningsresultater. I den elektro niske styringen er funksjoner, tempera turer og tider lagt inn for de forskjellige programmene.

Du behøver bare f.eks. å angi om du ønsker roastbiffen lettstekt, middels el ler gjennomstekt, eller om du ønsker bakverket normalt eller mørkere brunet.

Ved "Kaker" blir tilberedningsprosessen i tillegg styrt av en sensor, som bestem mer eksakt stekeslutt.

De disponible programmene finner du i tabellen.

Bruk av automatikkprogrammer

Velg menyen Automatic.

Velg en undermeny som passer til

den maten du skal tilberede (f.eks.

Bakervarer).

Flere undermenyer av Bakervarer vises.

Velg en undermeny som passer

(f.eks. Småbakst).

Velg deretter småbakst-type (f.eks.

Sprutbakkels). I neste skritt angir du

stekebetingelsene. Følg henvisningene i displayet.

Starttiden kan utsettes. Innstillingene vises i displayet. For å avslutte et automatikkprogram før

tiden, må du slå av stekeovnen. Hvis maten ikke er stekt slik du ønsker

etter at et automatikkprogram er ferdig, kan den etterstekes eller brunes med Varmluft pluss ved 160 °C.

Automatikkprogrammer

Oversikt over automatikkprogrammene

Bakervarer Kaker

Småbakst

Brød – Bagetter

Pizza – tykk (hvetedeig, kvark/kesamdeig)

Kjøtt Kalv – Kalvestek

Lam

Okse

Svin

Vilt Harerygg

Harelår Hjorterygg Rådyrrygg

Eplekake (tildekket, fin, med strø)

–

Sukkerbrød

–

Butterdeigkake

–

Hvetekrans

–

Marmorkake

–

Fruktstrøkake

–

Sandkake

–

Hvetebakst med strø

–

Sukkerkake

–

Muffins

–

Sprutbakkels

– – Vaniljehorn – Vannbakkels

– Rundbrød

– normal (hvetedeig, kvark/kesamdeig)

– Kalveknoke –

Lammelår

–

Lammerygg

–

Roastbiff

–

Grytestek

–

Grillpølser

–

Lårstykke

–

Skinkestek

Fugl Gås

Kylling Kalkun

Fisk Ørret

Karpe Sjøørrett

Suffléer/gra tenger

Frossen-varer Bagetter fylte

Nasjon. retter Frankrike

Potetgrateng

Lasagne

Pizza – ikke forhåndsstekt

Kroketter Fylte fiskefileter – Bordelaise

Hellas Østerrike Sveits Spania

Automatikkprogrammer

rå

–

kokt

–

– forhåndsstekt

– andre sorter (f.eks. brokkoli, sjampinjong)

På de neste sidene finner du oppskriftsforslag for de forskjellige automatikkpro grammene.

Automatikkprogrammer

Brukerveiledning

Ved bruk av automatikkprogramme

–

ne skal de vedlagte oppskriftene være en orienteringshjelp. Med det aktuelle programmet kan du også tilberede lignende oppskrifter med avvikende mengder.

La stekeovnen avkjøles til romtempe

–

ratur, før du starter et automatikkpro gram.

Ved tilberedning av kjøtt angir du

–

vekten. Hvis du vil steke mer enn én stek samtidig, angi da vekten på det største kjøttstykket (ikke totalvekten).

– Ved tilberedning av fugl, f.eks. gås

eller kalkun, angi vekten på fuglen før den er er fylt. Hvis du vil steke mer enn én kylling samtidig, angi vekten på den største kyllingen (ikke totalvekten).

– Ved tilberedning av fisk skal du angi

antall fisk, ved karpe også vekten.

Ved sensorstyrte programmer er det

–

viktig at døren ikke åpnes under pro grammet. Da arbeider ikke sensoren korrekt, og resultatet blir dårligere. Følg henvisningene i displayet.

Ved noen programmer må ovnen for

–

varmes før maten kan settes inn. En tilsvarende melding med tidsangivel

se vises i displayet.

Følg rådene i displayet for frosne ret

–

ter. Automatikkprogrammer kan også

–

lagres som "Egne programmer" og legges i hovedmenyen.

–

For noen programmer, skal væske el ler grønnsaker tilsettes etter en del av tiden. En tilsvarende melding med tidsangivelse vises i displayet (f.eks.

tilsett grønnsaker kl....).

+ 58 hidden pages