Texas Instruments TI-Nspire Guidebook [no]

Opplæringsprogramvare

for matematikk og

realfag

Denne guideboken gjelder for TI-Nspire -programvareversjon 1.4. For å få den nyeste versjonen av dokumentasjonen, gå til education.ti.com/guides.

Viktig Informasjon

Dersom ikke annet er uttrykkelig nevnt i Lisensen som finnes vedlagt programmet, gir ikke Texas Instruments noen garanti, verken uttrykt eller underforstått, herunder, men ikke begrenset til noen impliserte garantier for salgbarhet og egnethet for et bestemt formål, med hensyn til noen som helst programmer eller bokmaterialer som kun er tilgjengelig på et ”som det er”-grunnlag. Ikke i noen tilfeller kan Texas Instruments bli holdt ansvarlig overfor noen for spesielle, indirekte, tilfeldige eller følgeskader i forbindelse med eller som et resultat av anskaffelsen eller bruken av disse materialene. Texas Instruments’ eneste og eksklusive ansvar, uten hensyn til aksjonsformen, kan ikke overstige den summen som er blitt fremsatt i lisensen for programmet. I tillegg kan ikke Texas Instruments bli holdt ansvarlig for noen krav av noe slag mot bruken av disse materialene av en annen part.

Lisens

Se fullstendig lisens installert i C:\Programfiler\TI Education\TI-Nspire.

Macintosh®, Windows®, Excel®, Vernier EasyLink®, EasyTemp®, Go!®Link, Go!®Motion, og Go!®Temp er varemerker for sine respektive eiere.

Innhold

Viktig Informasjon.......................................................................... ii

Lisens ....................................................................................... ii

Introduksjon............................................................................1

TI-Nspire™ dataprogram for matematikk og realfag.................. 1

Hvordan bruke denne håndboken................................................ 1

Komme i gang.........................................................................3

Utforske datamaskinprogrammet TI-Nspire™ ............................. 3

Bruke menyer og ikoner på verktøylinja ...................................... 4

Meny- og verktøylinjealternativer ......................................... 4

Definere innstillinger ................................................................... 10

Endre språk............................................................................ 10

Forstå dokumentinnstillinger...............................................10

Aktivere dokumentinnstillingene i systemet....................... 12

Endre egenskaper for bibliotek ........................................... 12

Forstå visningsmoduser................................................................12

Endre visningen på skrivebordet.......................................... 13

Bruke normal visning............................................................ 13

Bruke Kalkulatorskjerm-visning ........................................... 13

Bruke Presentasjon-visning................................................... 14

Bruke det virtuelle tastaturet......................................................15

Vise tastaturet ....................................................................... 15

Forstå TI-Nspire™-verktøyene ..................................................... 16

Bruke variabler...................................................................... 16

Bruke katalogen for å få tilgang til kommandoer .............17

Legge inn spesialtegn eller matematiske sjabloner............ 18

Ta og vise skjermbilder ......................................................... 18

Arbeide med dokumenter....................................................21

Opprette et nytt dokument.........................................................21

Lagre dokumenter........................................................................ 21

Lagre et dokument under et nytt navn ............................... 22

Arbeide med applikasjoner ......................................................... 23

Legge en applikasjon til en side........................................... 23

Bruke flere applikasjoner på en side ................................... 25

Endre sideoppsett for flere applikasjoner ........................... 26

Bytte om applikasjoner på en side....................................... 27

Arbeide med oppgaver og sider.................................................. 28

Legge en oppgave til et dokument ..................................... 28

Legge til en side i en oppgave ............................................. 28

Velge og flytte sider med Sidesortering .............................. 29

iii

Slette sider .............................................................................30

Åpne LearningCheck™-filer.........................................................30

Typer LearningCheck™-elementer som kan konverteres ...30

Åpne LearningCheck™-elementer .......................................30

Viktig informasjon om konvertering av elementer.............31

Skrive ut dokumenter...................................................................31

Bruke forhåndsvisning ..........................................................32

Bruke variabler ..................................................................... 35

Koble verdier på sider ..................................................................35

Opprette variabler.................................................................35

Spesielle ting å huske på for variabler.................................38

Kontrollere en variabelverdi med Kalkulator-

applikasjonen...................................................................40

Bruke (koble) variabler..........................................................40

Fjerne en koplet variabel ......................................................42

Bruke Kalkulator .................................................................. 45

Komme i gang med applikasjonen Kalkulator...........................45

Før du begynner ....................................................................50

Legge inn og beregne matematiske uttrykk ..............................50

Alternativer for å legge inn uttrykk.....................................50

Legge inn enkle matematiske uttrykk .................................51

Kontrollere formen på et resultat........................................51

Sette inn elementer fra Katalogen.......................................52

Bruke en uttrykkssjablon ......................................................53

Opprette matriser..................................................................54

Sette en rad eller kolonne i en matrise................................55

Legge inn uttrykk ved hjelp av veiviser................................55

Opprette en stykkevis definert funksjon .............................57

Forskyve behandling .............................................................58

Arbeide med variabler..................................................................58

Lagre en verdi i en variabel ..................................................58

Alternative metoder for å lagre en variabel........................59

Sjekke verdien til en variabel................................................59

Bruke en variabel i en beregning.........................................59

Oppdatere en variabel ..........................................................60

Typer variabler .......................................................................60

Legge inn flere utsagn på kommandolinjen .......................60

Regler for å gi navn til variabler...........................................61

Bruke siste svar om igjen.......................................................62

Midlertidig erstatte en verdi for en variabel.......................63

Opprette brukerdefinerte funksjoner og programmer .............63

Definere en enkeltlinjet funksjon ........................................63

Definere en flerlinjet funksjon ved hjelp av sjabloner........63

Definere en flerlinjet funksjon manuelt..............................65

Definere et program............................................................. 66

Hente frem igjen en funksjons- eller

programdefinisjon........................................................... 67

Redigere Kalkulator-uttrykk........................................................ 67

Plassere markøren i et uttrykk ............................................. 67

Sette inn i et uttrykk i kommandolinjen ............................. 68

Velge del av et uttrykk..........................................................68

Slette alle eller deler av uttrykk på

kommandolinjen ............................................................. 68

Finansielle beregninger ............................................................... 68

Bruke Finansløseren.............................................................. 69

Finansfunksjoner som er inkludert ...................................... 70

Arbeide med Kalkulator-loggen ................................................. 70

Vise Kalkulator-loggen ......................................................... 70

Bruke et tidligere uttrykk eller resultat om igjen............... 71

Slette et uttrykk fra loggen.................................................. 72

Slette Kalkulator-loggen ...................................................... 72

Bruke Grafer og geometri ....................................................73

Komme i gang med Grafer og geometri .................................... 73

Bli kjent med Grafer og geometri........................................ 74

Verktøymenyen ............................................................................ 74

Bruke Kontekst-menyen ....................................................... 84

Arbeidsområdet............................................................................ 85

Visningen Vis grafer.............................................................. 85

Visningen Vis plangeometri..................................................85

Det analytiske vinduet..........................................................86

Fjerne det analytiske vinduet fra arbeidsområdet.............. 87

Opprette og manipulere akser............................................. 90

Flytte rundt i arbeidsområdet .............................................. 93

Slå på eller av rutenettet...................................................... 93

Sette et objekt inn i rutenettet............................................ 94

Zoom-verktøyet..................................................................... 95

Kontrollere sideinnhold........................................................ 98

Kommandolinjen.......................................................................... 98

Andre funksjoner i Grafer og geometri....................................100

Tastetrykk for hurtigtaster ................................................. 100

Bruke tabulator-tasten eller piltastene ............................. 100

Bruke skyvelinjer ................................................................. 101

Åpne og eksportere filer .................................................... 104

Attributt-innstillinger ......................................................... 105

Endre tykkelse og stil på en linje/ramme........................... 107

Låse måleverdier og punkter.............................................. 108

Arbeide med funksjoner............................................................ 108

Bruke kommandolinjen.......................................................109

Bruke kommandolinjens maksimer-knapp ........................110

Grafisk fremstilling av en serie med funksjoner................110

Bruke tekstverktøyet for å legge inn funksjoner.............. 111

Plotte grafen til ulikheter ...................................................113

Gi nytt navn f(x)...................................................................114

Rediger-funksjoner..............................................................115

Skjule en funksjon på arbeidsområdet ..............................116

Slette en funksjon................................................................117

Tømme arbeidsområdet.............................................................117

Spore-verktøyet ..........................................................................117

Bruke Grafsporing ...............................................................118

Bruke Geometri-sporing......................................................119

Bruke Visk ut geometri-sporing..........................................120

Manuelt manipulerte funksjoner ..............................................121

Manipulere en lineær funksjon..........................................122

Manipulere en kvadratisk funksjon....................................122

Manipulere en sinus- eller cosinusfunksjon.......................123

Arbeide med flere objekter på en gang ...................................124

Velge flere objekter ............................................................ 124

Slette flere valg....................................................................125

Flytte flere valg....................................................................125

Tegne og arbeide med punkter og linjer..................................125

Punkter........................................................................................126

Opprette et punkt ...............................................................126

Opprette et punkt på et spesifikt objekt ...........................126

Definere skjæringspunkt(er)...............................................127

Markere (identifisere) et punkt..........................................127

Navngi et punkt .................................................................. 129

Redefinere et punkt ............................................................129

Lineære objekter ........................................................................130

Opprette en linje .................................................................130

Opprette en stråle ...............................................................131

Opprette et linjestykke .......................................................131

Opprette et linjestykke med definert midtpunkt..............132

Opprette en parallell linje...................................................134

Opprette en vinkelrett linje................................................134

Opprette en vektor..............................................................135

Flytte en vektor....................................................................136

Skalere en vektor................................................................. 136

Opprette en tangent...........................................................137

Opprette og arbeide med objekter (figurer)............................138

Opprette en sirkel................................................................138

Flytte en sirkel......................................................................139

Skalere en sirkel...................................................................139

Opprette en trekant............................................................142

Flytte en trekant.................................................................. 142

Skalere en trekant............................................................... 143

Opprette et rektangel......................................................... 143

Opprette et polygon........................................................... 144

Flytte et polygon................................................................. 145

Skalere et polygon .............................................................. 145

Opprette et regulært polygon ........................................... 146

Opprette en sirkelbue......................................................... 147

Overføring av måleverdier......................................................... 148

Overføre en måleverdi........................................................ 148

Overføre en numerisk tekstangivelse (et tall)

til en akse....................................................................... 149

Overføre en måleverdi til en sirkel .................................... 150

Måling av grafer og objekter .................................................... 151

Identifisere ligninger for sirkler og linjer .......................... 151

Måle lengde......................................................................... 152

Finne arealet av en sirkel, et polygon,

rektangel eller en trekant............................................. 154

Finne omkretsen av en sirkel, et polygon,

rektangel eller en trekant............................................. 154

Finne måleverdien for en vinkel ........................................ 156

Definere en vinkel med tre punkter .................................. 156

Reposisjonere en målt verdi ...............................................157

Finne stigningstallet for linje, stråle,

linjestykke eller vektor.................................................. 157

Legge til tekst på arbeidsområdet .....................................158

Flytte tekst........................................................................... 159

Bruke Kalkulator-verktøyet................................................159

Utforske funksjoner, grafer og objekter................................... 160

Finne viktige punkter: nullpunkter,

minimum, maksimum.................................................... 161

Finne bestemt integral for en funksjon............................. 162

Finne derivert for en funksjon ved et

punkt (stigningstallet)................................................... 163

Transformasjoner........................................................................ 164

Utforske symmetri............................................................... 165

Utforske speiling ................................................................. 165

Translasjon ........................................................................... 166

Rotasjon............................................................................... 167

Utforske dilatasjon..............................................................168

Andre undersøkelser.................................................................. 170

Halvere et linjestykke som er definert på en linje ............ 170

Halvere et linjestykke.......................................................... 171

Bisecting an implied segment ............................................ 172

Halvere en vinkel................................................................. 173

Halvere en bestemt vinkel.................................................. 174

vii

Opprette et geometrisk sted (lokus) ..................................175

Animere objekter........................................................................177

Animere et punkt på et objekt...........................................177

Kontrollpanel for animasjonen ..........................................178

Endre animasjonen for et punkt i bevegelse.....................179

Stanse og gjenoppta animasjonen.....................................179

Tilbakestille animasjon........................................................179

Stoppe animasjon................................................................180

Arbeide med plott ......................................................................180

Opprette et spredningsdiagram.........................................180

Bruke Lister og regneark.................................................... 185

Komme i gang med tabeller ......................................................185

Før du begynner ..................................................................189

Navigere i et spredningsdiagram .......................................189

Sette inn et celleområde i en formel..................................190

Metoder for å legge inn tabelldata ...................................192

Legge inn matematisk uttrykk, tekst

eller tabellformel...........................................................193

Arbeide med individuelle tabellceller.......................................194

Opprette absolutte og relative cellereferanser................. 194

Sette inn elementer fra Katalogen.....................................195

Slette innholdet i en celle eller celleblokk.........................196

Kopiere en celle eller en celleblokk ...................................197

Fylle i tilgrensende celler .................................................... 199

Dele en celleverdi som en variabel.....................................199

Kople en celle til en variabel ..............................................200

Unngå navnkonflikt ............................................................200

Arbeide med rader og kolonner................................................202

Velge en rad eller kolonne .................................................202

Skalere en rad eller kolonne............................................... 202

Sette inn en tom rad eller kolonne....................................203

Slette hele rader eller kolonner..........................................203

Kopiere rader eller kolonner ..............................................204

Flytte en kolonne.................................................................205

Slett kolonnedata .......................................................................206

Sortere data ................................................................................208

Sortere et celleområde i en kolonne..................................208

Sortere en rektangulær del ................................................209

Sortere hele kolonner .........................................................210

Generere datakolonner.............................................................. 211

Opprette kolonneverdier som baserer seg

på annen kolonne..........................................................212

Generere en liste av tilfeldige tall......................................213

Generere en numerisk sekvens (tallfølge) .........................213

viii

Opprette og dele tabelldata som lister..................................... 215

Dele en tabellkolonne som en listevariabel ...................... 215

Slik kopler du til en eksisterende listevariabel.................. 218

Sette inn et element i en liste ............................................ 218

Slette et element fra en liste.............................................. 219

Fremstille tabelldata grafisk...................................................... 219

Hente frem data fra Grafer og geometri.................................. 221

Hente data manuelt............................................................ 221

Hente data automatisk....................................................... 223

Opprette funksjonstabeller ....................................................... 224

Vise eller skjule funksjonstabeller...................................... 225

Generere en funksjonstabell .............................................. 225

Legge til en funksjonstabell fra Grafer og geometri........ 226

Vise verdier i en funksjonstabell ........................................ 227

Redigere en funksjon..........................................................228

Endre innstillingene for en funksjonstabell...................... 228

Slette en kolonne i funksjonstabellen ...............................228

Bruke tabelldata for statistisk analyse...................................... 229

Plotte statistiske data.......................................................... 229

Statistiske beregninger .............................................................. 230

Utføre statistisk beregning................................................. 230

Støttede statistiske beregninger........................................ 233

Multippel lineær regresjon (MultReg)............................... 236

Fordelinger ................................................................................. 237

Calculating distributions.....................................................238

Støttede fordelingsfunksjoner ........................................... 239

Konfidensintervaller................................................................... 245

Støttede konfindensintervaller .......................................... 245

Multiple reg intervaller (MultRegIntervals).......................247

Stat tester.................................................................................... 248

Støttede statistiske tester ................................................... 248

Multiple Reg Tester (MultRegTest)..................................... 252

Beskrivelser til statistiske inndata ............................................. 255

Utveksle data med annen datamaskinprogramvare................ 256

Eksempel - kopiere data fra TI DataEditor ........................ 257

Eksempel - kopiere celler fra et regneark i Excel® ........... 258

Bruke Data og statistikk.....................................................261

Verktøymenyen .......................................................................... 262

Komme i gang med Data og statistikk ..................................... 271

Opprette plott fra data i regneark............................................ 271

Plotte data ved hjelpav hurtiggraf-verktøyet ...................271

Plotte data på en ny side i Data og statistikk.................... 274

Numeriske plottyper .................................................................. 278

Prikkplott............................................................................. 278

Boksplott .....................................................................................279

Endre boksplottet fra modifisert til standard....................281

Utvide boksplottlinjer .........................................................282

Vise boksplottrammer.........................................................284

Histogrammer......................................................................286

Endre skalaen:......................................................................292

Normale sannsynlighetsplott .....................................................293

Spredningsplott ...................................................................294

X-Y-linjeplott........................................................................296

Opprette flere plott.............................................................297

Typer av kategori-plott...............................................................298

Prikkdiagram...............................................................................299

Opprette et prikkdiagram...................................................299

Stolpediagram .....................................................................301

Kakediagram........................................................................303

Plotte data ved hjelp av inndeling i kategorier................. 304

Utforske data ..............................................................................307

Flytte punkter eller datastolper..........................................307

Velge flere punkter .............................................................309

Velge et område med punkter ...........................................311

Endre typen plott ................................................................315

Reskalere en graf................................................................. 316

Translasjon ........................................................................... 316

Dilatasjon (utvidelse)...........................................................318

Legge til en bevegelig linje.................................................319

Rotere bevegelig linje.........................................................321

Endre skjæringspunktet......................................................321

Vise regresjonslinjer ............................................................323

Vise restkvadrater................................................................ 325

Vise et restplott ...................................................................325

Fjerne et restplott................................................................326

Bruke verktøyene Vindu/Zoom..................................................328

Tegne funksjonsgrafer................................................................330

Tegne funksjonsgrafer med verktøyet Plott

funksjon..........................................................................330

Legge inn funksjoner fra andre applikasjoner.................. 331

Redigere en funksjon ..........................................................334

Bruke Data og statistikk i andre applikasjoner .................334

Bruke Vis normal PDF..........................................................334

Bruke Skyggelegging-funksjon...........................................335

Bruke Grafsporing ......................................................................337

Bruke andre verktøy i Data og statistikk...................................339

Sette inn tekst......................................................................339

Skjule tekst...........................................................................340

Bruke skyvelinjer..................................................................340

Bruke statistiske verktøy ............................................................ 344

Bruke Notes.........................................................................345

Komme i gang med applikasjonen Notes................................. 345

Verktøymenyen til Notes ........................................................... 346

Før du begynner.................................................................. 347

Arbeidsområdet til Notes........................................................... 347

Notes-sjabloner........................................................................... 348

Bruke en Notes-sjablon....................................................... 348

Bruke Sp&Sv-sjablonen ....................................................... 348

Bruke Bevis-sjablonen......................................................... 348

Sette inn kommentarer.............................................................. 349

Formatere Notes-tekst ............................................................... 349

Velge tekst........................................................................... 350

Bruke et tekstformat........................................................... 350

Sette inn geometrisk figur-symboler ................................. 350

Legge inn og behandle matematiske uttrykk .......................... 351

Legge inn et uttrykk ...........................................................351

Behandle et uttrykk ............................................................ 351

Behandle del av et uttrykk ................................................. 351

Bruke Spørsmål...................................................................353

Forstå verktøylinjen til Spørsmål...............................................353

Navigere i Spørsmål-applikasjonen........................................... 353

Svare på spørsmål....................................................................... 353

Svare på spørsmål med bare ett svar .................................354

Svare på spørsmål med flere mulige svar .......................... 354

Arbeide med TI-Nspire™-biblioteker.................................355

Hva er et bibliotek?.................................................................... 355

Opprette biblioteker og bibliotekobjekter .............................. 356

Private og felles bibliotekobjekter............................................ 356

Bruke korte og lange navn................................................. 357

Bruke bibliotekobjekter............................................................. 357

Bruke et felles bibliotekobjekt........................................... 358

Bruke et privat bibliotekobjekt.......................................... 358

Lage snarveier til bibliotekobjekter .......................................... 359

Inkluderte biblioteker................................................................ 359

Gjenopprette et inkludert bibliotek ......................................... 359

Endre den definerte bibliotekmappen ..................................... 360

Programmering...................................................................363

Oversikt over Programeditor.....................................................363

Programeditor-menyen.............................................................. 365

Definere et program eller en funksjon..................................... 368

Start en ny Programeditor.................................................. 368

Legge inn linjer i en funksjon eller et program................. 369

Sette inn kommentarer.......................................................370

Kontrollere syntaks..............................................................370

Lagre funksjon eller program............................................. 371

Vise et eksisterende program eller funksjon ............................371

Åpne en eksisterende funksjon eller program .........................372

Importere et program fra et bibliotek ......................................372

Opprette en kopi av en funksjon eller et program ..................373

Gi nytt navn til et program eller en funksjon...........................373

Endre tilgangsnivået til biblioteket...........................................374

Finne tekst...................................................................................374

Finne og erstatte tekst ...............................................................375

Lukke aktuell funksjon eller program.......................................375

Kjøre programmer og behandle funksjoner.............................375

Bruke korte og lange navn .................................................376

Bruke felles bibliotekfunksjon eller -program...................376

Bruke privat bibliotekfunksjon eller -program..................377

Kjøre et program eller en funksjon som

ikke er i et bibliotek ......................................................378

Avbryte et program som kjører..........................................378

Lese verdier inn i et program..................................................... 378

Eksempel på å sende verdier til et program......................379

Vise informasjon .........................................................................380

Bruke lokale variabler ................................................................ 380

Eksempel på en lokal variabel............................................380

Hva er årsaken til en feilmelding om

udefinert variabel? ........................................................381

Du må initialisere lokale variabler......................................381

Forskjeller mellom funksjoner og programmer........................381

Kalle opp et program fra et annet ............................................382

Kalle opp et separat program.............................................382

Definere og kalle opp en intern delrutine.........................383

Merknader til bruk av delrutiner........................................383

Unngå sirkulære definisjonsfeil..........................................384

Kontrollere flyten i en funksjon eller et program....................384

Bruke If, Lbl og Goto for å kontrollere programflyt................384

If-kommando .......................................................................385

If...Then...EndIf-strukturer .................................................. 385

If...Then...Else... EndIf-strukturer........................................385

If...Then...ElseIf... EndIf-strukturer......................................386

Lbl og Goto -kommandoer ................................................. 386

Bruke loop for å gjenta en gruppe med kommandoer............387

For...EndFor-loop .................................................................387

While...EndWhile-looper.....................................................388

Loop...EndLoop-looper........................................................389

Gjenta en loop øyeblikkelig................................................390

xii

Lbl og Goto-looper.............................................................. 390

Endre modusinnstillinger........................................................... 390

Stille inn en modus.............................................................. 390

Løse håndteringsfeil og feil i programmer ...............................391

Teknikker for løsning av feil............................................... 391

Feilhåndteringskommandoer............................................. 391

Datalogging ........................................................................393

Kompatible sensorgrensesnitt................................................... 393

Analysere eksperimentelle data................................................ 393

Starte Datalogging-konsollen ................................................... 394

Bruke Automatisk start.......................................................394

Manuell start av Datalogging-konsollen........................... 395

Komme i gang med Datalogging-konsollen ............................ 399

Bruke Datalogging-konsollen ............................................ 399

Tilgang til kontekst-menyen............................................... 400

Knappene på Datalogging-konsollen................................ 400

Menyene i Datalogging-konsollen............................................ 402

Kjøre et eksperiment og samle data......................................... 405

Variabelnavn i Datalogging.......................................................409

Lagre samlede data.................................................................... 409

Hente frem lagrede eksperimentresultater.............................. 410

Feilsøke Datalogging-konsollen................................................ 410

Tillegg: Generell informasjon ............................................413

Informasjon om service og garanti på TI-produkter ................ 413

Stikkordregister..................................................................415

xiii

xiv

Introduksjon

TI-Nspire™ dataprogram for matematikk og realfag

Denne håndboken inneholder informasjon om kraftig, avansert programvare fra Texas Instruments: TI-Nspire™ dataprogram for matematikk og realfag.

Hvordan bruke denne håndboken

Kapitlene i denne håndboken har følgende innhold: Komme i gang - Inneholder informasjon om oppstart og gir elever og

lærere en oversikt over de viktigste funksjonene i programvaren. Arbeide med dokumenter - Gir instruksjoner om hvordan du kan

opprette og arbeide med dokumenter. Bruke variabler - Viser hvordan du kan definere variabler som

representerer deler av verdier og funksjoner, og bruke dem på tvers av applikasjoner.

Bruke Kalkulator- Gir en oversikt over applikasjonen Kalkulator. Bruke Grafer og geometri - Gir en oversikt over applikasjonen Grafer

og geometri. Bruke Lister og regneark - Gir en oversikt over applikasjonen Lister og

regneark. Bruke Data og statistikk - Gir en oversikt over hvordan du skal bruke

applikasjonen Data og statistikk for å analysere data som er opprettet i andre applikasjoner.

Bruke Notes - Gir en oversikt over applikasjonen Notes. Arbeide med TI-Nspire™-biblioteker - Gir instruksjoner for hvordan

du kan opprette og bruke biblioteker. Bruke programredigering - Gir instruksjoner om hvordan du kan

opprette og endre programmer med programredigering.

Datalogging - Gir oversikt over verktøyet Datalogging. Informasjon om service og garanti - Inneholder informasjon om

service og garanti samt kontaktinformasjon for teknisk støtte.

Introduksjon 1

2 Introduksjon

Komme i gang

Utforske datamaskinprogrammet TI-Nspire™

Datamaskinprogrammet inneholder verktøy for å opprette dokumenter og arbeide med oppgaver. Dette skjermbildet illustrerer menyen og verktøylinjen, sidesorteringen og arbeidsområdet.

À Á

À Menylinjen - inneholder verktøy for å arbeide med dokumenter og

endre systeminnstillingene.

Á Verktøylinjen - gir rask tilgang til verktøy for å arbeide med

dokumenter.

Â Sidesortering - viser alle sidene i et dokument i miniatyr. Ã Arbeidsområdet - viser én enkelt side i et dokument.

Komme i gang 3

Bruke menyer og ikoner på verktøylinja

Menyene og ikonene på verktøylinja bruker du til å opprette og redigere dokumenter og oppgaver, og endre systeminnstillinger.

Meny- og verktøylinjealternativer

I tabellen nedenfor finner du en liste over de alternativene som er tilgjengelige under hver meny, hva alternativet gjør samt en hurtigtast eller alternativ tilgangsmetode, hvis det eksisterer en slik. Mens du arbeider med programvaren, husk at noen menyalternativer ikke alltid er tilgjengelige.

Du kan også bruke ikonene på verktøylinjen når du skal utføre bestemte oppgaver. Hver applikasjon har dessuten sin egen verktøylinje, med funksjoner som er unike for den aktuelle applikasjonen. Applikasjonsspesifikke verktøy beskrives i kapittelet for den enkelte applikasjonen.

Når du beveger markøren langsomt over et verktøy-ikon, vises en liten tekstbeskrivelse av ikonet på skjermen.

Verktøyl inje-

ikon

Fil

MenykommandoFormål

Nytt dokument

Åpne dokument

Lukk Lukker dokumentet. Ctrl + W

Oppretter et nytt dokument. Hvis et annet dokument er åpent, blir du spurt om du vil lagre det før du begynner på et nytt dokument.

Viser et vindu for å bla gjennom filer slik at du kan åpne en eksisterende TI-Nspireé-fil. LearningChecké- og Cabrié II Plus-filer kan også åpnes med funksjonen Åpne dokument.

Snarvei på tastaturet

Ctrl + N (“ N på Macintosh®)

Ctrl + O

på

O Macintosh®)

W på Macintosh®)

(“ +

4 Komme i gang

Verktøyl inje-

ikon

MenykommandoFormål

Snarvei på tastaturet

Lagre dokument

Lagrer dokumentet som er i arbeidsområdet.

Lagre som Lagrer det aktuelle

dokumentet i en ny mappe og/eller under et nytt navn.

Eksporter Lar deg eksportere en fil

som en Cabrié II Plus .figfil.

Skriv ut Åpner

utskriftsdialogboksen og gir deg anledning til å skrive ut en eller flere sider i det åpne dokumentet.

Innstillinger 8

Gir deg mulighet til å endre språk, endre og bruke dokumentinnstillinger i systemet, eller endre plassering av biblioteker.

Avslutt Lukker alle applikasjonene

og spør om du vil lagre det aktuelle, aktive dokumentet.

Ctrl + S (“ + S på Macintosh®)

Ctrl + P

(“ +

P på Macintosh®)

Alt + F4

Rediger

Angre Opphever den siste

handlingen og viser arbeidsområdet slik det var

Ctrl + Z Z på Macintosh®)

(“ +

før denne handlingen.

Komme i gang 5

Verktøyl inje-

ikon

MenykommandoFormål

Snarvei på tastaturet

Gjør om Gjeninnsetter den

handlingen som ble opphevet med Angrekommandoen. Gjør om er ikke tilgjengelig hvis du ikke først har utført en Angre-kommando.

Klipp ut Fjerner tekst eller objekter

som er merket på den aktive siden.

Kopier Lager en kopi av den

merkede informasjonen.

Lim inn Setter inn informasjon,

enten utklippet eller kopiert, på angitt sted.

Slett Sletter objekter, tekst,

applikasjoner, sider eller oppgaver som er merket.

Velg applikasjon

Velger applikasjonen (rammen er markert for å vise at applikasjonen er valgt)

Ctrl + Y

(“ +

Y på Macintosh®)

Ctrl + X (“ + X på Macintosh®)

Ctrl + C (“ + C på Macintosh®)

Ctrl + V

(“ +

V på Macintosh®)

Ctrl + K

(“ +

K på Macintosh®)

Skift applikasjon

Skifter plasseringen av valgte applikasjon med den aktuelle applikasjonen.

Vis

Normal Standardvisning av

arbeidsområdet i TI-Nspireé.

6 Komme i gang

Verktøyl inje-

ikon

MenykommandoFormål

Snarvei på tastaturet

Kalkulatorskjerm

Begrenser arbeidsområdet til plassen som er tilgjengelig på kalkulatorskjermen.

PresentasjonFjerner Sidesortering fra

skjermen og viser sidene i full størrelse.

Tastatur Viser et virtuelt

kalkulatortastatur som du kan bruke til å manipulere objekter og utføre beregninger, på samme måte som med tastaturet på kalkulatoren.

Minimer alle

Minimerer alle sidene i Sidesortering slik at bare oppgavene er opplistet for det åpne dokumentet.

Utvid alle Maksimerer oppgavene i

Sidesortering slik at alle sidene i alle oppgavene opplistes.

Forrige side Tar deg til forrige side i et

dokument.

Ctrl + venstre (“ + venstre på Macintosh®)

Neste side Tar deg til neste side i et

dokument.

Ctrl + høyre (“ + høyre på Macintosh®)

Sett inn

Komme i gang 7

Verktøyl inje-

ikon

MenykommandoFormål

Sett inn Lar deg sette inn et

oppgaveområde, en side eller en applikasjon i gjeldende side.

Oppsett 8 Lar deg velge ett av åtte

oppsett (layouts) for siden.

Oppgave Legger en ny oppgave til

det aktuelle dokumentet.

Snarvei på tastaturet

Side Legger en ny side til den

aktuelle oppgaven.

Kalkulator Legger til applikasjonen

Kalkulator på den valgte siden.

Grafer og geometri

Legger til applikasjonen Grafer og geometri på den valgte siden.

Lister og regneark

Legger til applikasjonen Lister og regneark på den valgte siden.

Notes Legger til applikasjonen

Notes på den valgte siden.

Data og statistikk

Legger til applikasjonen Data og statistikk på den valgte siden.

Programeditor 8

Lar deg opprette, vise, åpne eller importere et program.

Hent data Lar deg hente inn

eksperimentdata fra en sensor og vise dem automatisk i en liste eller graf for analyse.

Ctrl + I

(“ + I

på Macintosh®)

Ctrl + D

(“ +

D på Macintosh®)

8 Komme i gang

Verktøyl inje-

ikon

Verktøy

MenykommandoFormål

Snarvei på tastaturet

Hjelp

Variabler Lar deg koble en variabel

til en annen side i den aktive oppgaven.

Katalog Lar deg sette inn

funksjoner, måleenheter, symboler og uttrykkssjabloner.

Symboler Lar deg sette inn symboler.

Matematiske

Lar deg sette inn uttrykkssjabloner.

sjabloner

Skjermbilde 8Lar deg ta og vise

skjermbilder av det aktive arbeidsområdet for applikasjonen.

Oppdater biblioteker

Oppdaterer listen over biblioteker som er lagret og hvilke tilhørende bibliotekdokumenter som er lagret.

Ctrl + L

(“ +

L på Macintosh®)

Ctrl + J (“ + J på Macintosh®)

Hjelp for TI-Nspireé

Gir hjelpeinformasjon for dette programmet.

Aktiver... Lar deg aktivere

programvaren dersom du bruker en prøveversjon. Dette alternativet er kun tilgjengelig dersom du bruker en prøveversjon av programvaren.

Komme i gang 9

Verktøyl inje-

ikon

MenykommandoFormål

Om Viser informasjon om

TI-Nspire™-produktet.

Snarvei på tastaturet

Definere innstillinger

Du kan endre innstillingene som systemet bruker, deriblant språk, dokumentinnstillinger og plassering av bibliotek.

Endre språk

Når du installerer programvaren, spesifiserer du det språket du vil bruke. Du kan når som helst endre språket slik:

1. Velg Fil > Innstillinger > Endre språk.

Dialogboksen for Velg språk kommer til syne.

2. Bruk rullegardinmenyen til å velge ønsket språk. Du må starte applikasjonen på nytt for at endring av språk skal

aktiveres.

Forstå dokumentinnstillinger

Du kan endre dokumentinnstillingene for et bestemt oppgavesett. Dokumentinnstillingene gjelder for det dokumentet du arbeider med, og kan også brukes som standardinnstillinger for systemet. Hvis du definerer disse innstillingene, vil de nye alternativene bli standardinnstillinger for arbeidet ditt.

Alternativer for dokumentinnstillinger

Tabellen under viser dokumentinnstillingene og verdiene de kan ha.

Felt Verdier

Vis sifre Flytende

Flytende1 - Flytende12 Fast0 - Fast12

10 Komme i gang

Felt Verdier

Vinkel Radian

Grader Grad

Eksponensielt format Normal

Vitenskapelig Teknisk

Reelt eller komplekst format Reel

Rektangulær Polar

Auto eller Tilnærmet Auto

Eksakt Tilnærmet

Vektorformat Rektangulær

Sylindrisk Sfærisk

Grunntall Desimal

Heksades Binær

Måleenheter SI

Eng/US

Endre dokumentinnstillinger

1. Velg Fil > Innstillinger > Dokumentinnstillinger. Viser vinduet for dokumentinnstillinger.

Komme i gang 11

2. Bruk rullegardingmenyene til å vise og velge ønsket alternativ for hver kategori.

3. Når du har foretatt de endringene som passer til ditt behov, klikk på

OK for å lagre endringene, og lukk vinduet.

Aktivere dokumentinnstillingene i systemet

f Klikk på Aktiver i system for å aktivere dokumentinnstillingene i

hele systemet. Du blir spurt om du vil bekrefte at dette er det du vil gjøre.

Endre egenskaper for bibliotek

Slik endrer du bibliotekets plassering:

1. Velg

Fil > Innstillinger > Bibliotek-egenskaper. Dialogboksen for

bibliotek-egenskaper åpnes.

2. Klikk på Endre. En Windows® Explorer-dialogboks åpnes.

3. Bla frem til mappen der du vil at biblioteket skal ligge, og klikk på

OK. Windows® Explorer-dialogboksen lukkes.

4. Klikk på OK for å godta den nye bibliotekplasseringen.

5. For å gå tilbake til standard bibliotekplassering, klikk på Standard >

. Standardplasseringen lagres.

Forstå visningsmoduser

Du har en rekke alternative måter å vise arbeidet på i programmet:

•Normal

• Kalkulatorskjerm

• Presentasjon

12 Komme i gang

Endre visningen på skrivebordet

Slik endrer du skrivebordsvisningen:

f Klikk på f For å gå tilbake til normal visning, klikk på

Vis på verktøymenyen og velg ønsket visning.

Vis > Normal visning.

Bruke normal visning

Normal visning er standard visningsmodus i programmet.

Bruke Kalkulatorskjerm-visning

Kalkulatorskjerm-visningen gjør det mulig å forhåndsvise dokumenter slik de vil vises på kalkulatorskjermen. I denne modusen har skjermbildet samme begrensninger som skjermen på kalkulatoren.

Komme i gang 13

Bruke Presentasjon-visning

Med presentasjonsvisning kan du vise sidene uten navigasjonspanelet. Denne visningen er nyttig når du viser dokumenter med en digital projektor.

Presentasjonsvisning kan brukes kombinert med normal visning eller kalkulatorskjerm-visning.

14 Komme i gang

Bruke det virtuelle tastaturet

I datamaskinprogrammet kan du vise og bruke et virtuelt tastatur, som etterligner funksjonene til det virkelige kalkulatortastaturet. Bruk tastaturet for å legge inn uttrykk og utføre beregninger med dataprogrammet, på samme måte som du ville gjort det med kalkulatoren.

Merk: Mange av fremgangsmåtene i denne håndboken beskriver bruk av

taster på kalkulatoren. Noen av disse tastene er også tilgjengelige på tastaturet på datamaskinen din, og hvis du viser og bruker det virtuelle tastaturet, vil du ha tilgang til de fleste funksjonene og hurtigtastene på kalkulatorens tastatur.

Vise tastaturet

f For å vise tastaturet, velg Vis >Tastatur eller klikk på .

Tastaturet vises.

Komme i gang 15

Forstå TI-Nspire™-verktøyene

Etter hvert som du får mer erfaring innen arbeid med dokumenter i TI-Nspire™, vil du bruke verktøyene som er kort beskrevet i dette avsnittet: variabler, katalogen, symboler, matematiske sjabloner og skjermbilder. Dette avsnittet gir en rask oversikt over verktøyene og deres funksjoner.

Bruke variabler

En variabel kan være ethvert attributt eller enhver del av et objekt eller en funksjon som er opprettet i en applikasjon. Eksempler på attributter som kan bli variabler er arealet av et rektangel, radien til en sirkel, verdien i en celle i et regneark, innholdet i en rad eller kolonne, eller et funksjonsuttrykk. Når du oppretter en variabel, lagres den i minnet. Variabeldefinisjoner gjelder innenfor en oppgave, og overføres ikke fra oppgave til oppgave i et dokument.

Du kan finne mer informasjon om variabler i

16 Komme i gang

Bruke variabler.

Bruke katalogen for å få tilgang til kommandoer

Bruk katalogen for å sette inn kommandoer eller funksjoner, enheter, symboler og uttrykkssjabloner i oppgavene dine. Katalogvinduet bruker fem tabulatorer for å kategorisere kommandoer, spesialtegn og sjabloner:

contains all commands and functions, in alphabetical order

contains all math functions

provides a symbol palette for adding special characters.

contains math templates for creating two dimensional objects, including product, sum, square root and integral.

shows Public library (LibPub) objects.

Åpne katalogen

1. Trykk på katalog-ikonet for å åpne katalogen.

2. Velg den tabulatoren som inneholder den funksjonen, det symbolet eller det uttrykket du vil sette inn i oppgaven din.

3. Bruk skyvelinjen eller ned-pilen for å vise elementet, og klikk for å velge det.

4. Trykk på Merk: Noen funksjoner har en veiviser som hjelper deg med å legge

inn funksjonsargumenter. Hvis du heller vil legge argumentverdiene

Komme i gang 17

Enter eller dobbeltklikk for å sette inn elementet.

direkte inn på kommandolinjen, kan det hende at du må klikke på veiviseren for å aktivere den.

Legge inn spesialtegn eller matematiske sjabloner

Det er to ikoner på verktøylinjen som gir rask tilgang til symboler og sjabloner:

gir en symbolpalett for å legge til spesialtegn.

inneholder sjabloner for å opprette todimensjonale objekter,

inkludert partiell derivasjon, produkt, sum, kvadratrot og integral.

1. For å få tilgang til en av palettene, klikk på ønsket ikon for å åpne paletten.

2. Bruk skyvelinjen, piltastene eller klikk på musen for å markere elementet.

3. Trykk på Enter eller dobbeltklikk for å sette inn elementet.

Ta og vise skjermbilder

TI-Nspire™ gjør det mulig å ta, eller "avfotografere", et skjermbilde av den aktive TI-Nspire™-siden.

• Skjermbildet vil vise det aktive vinduet.

• Du kan kopiere et bilde til utklippstavlen eller lagre det som en bildefil.

• Hvis du tar flere skjermbilder mens du bruker TI-Nspire™, kan du vise og bruke ethvert av disse bildene.

• Hvis du vil lagre bilder for bruk senere, må du lagre dem før du avslutter en TI-Nspire™-økt. Ulagrede bilder går tapt når du avslutter økten.

• Du kan ikke lime eller sette inn bilder i et TI-Nspire™-dokument.

18 Komme i gang

Ta et skjermbilde

Hvis du skal ta skjermbilder i TI-Nspire™, gjør du ett av følgende:

• Klikk på

• Tast inn tastekombinasjonen Ctrl + J (“ + J på Macintosh®).

• Klikk på Skjermbilde-ikonet på verktøylinjen .

Verktøy > Skjermbilde > Ta skjermbilde.

Kopiere et skjermbilde til utklippstavlen

Når du har tatt et bilde, åpnes Skjermbilde-vinduet. Slik kopierer du bildet direkte til en annen applikasjon:

1. Velg bildet du vil kopiere.

Skjermbilde-vinduet klikker du på verktøylinjeikonet Kopier

2. I

skjermbilde

3. Finn frem til området i applikasjonen der du vil kopiere skjermbildet.

4. Velg

Lim inn eller bruk hurtigtastene Ctrl + V (“ + V på

Macintosh®).

på Skjermbilde-vinduet .

Lagre et skjermbilde

Du kan lagre et skjermbilde på følgende grafikkformater:

•.gif

•.jpg (JPEG)

•.tif f Lagre og bruk skjermbildet som en hvilken som helst annen bildefil i

målapplikasjonen.

Ta og vise flere skjermbilder

TI-Nspire™ kan ta flere skjermbilder innenfor den samme økten.

• Antall skjermbilder du kan ta avhenger av størrelsen på hvert av dem.

• Du vil få en advarsel når denne grensen er nådd.

• Når du har nådd denne grensen, må du slette noen av skjermbildene, eller lagre bildene først og deretter slette skjermbildene fra den aktive menyen.

Komme i gang 19

• Hvis du vil se flere skjermbilder som miniatyrer, klikker du på

Miniatyr-ikonet .

• Hvis du vil se flere skjermbilder samtidig, kan du klikke på ikonet

Enkel skjermbildevisning .

•Fra

Skjermbilde-vinduet klikker du på de grønne pilene øverst i

vinduet for å bla gjennom bildene. Du kan kopiere eller lagre disse bildene så lenge applikasjonen er aktiv.

Vise et skjermbilde

• Hvis du vil vise et skjermbilde som allerede er tatt under den aktive TI-Nspire™-økten, velger du Verktøy > Skjermbilde > Vis

skjermbilde

• Hvis du vil zoome inn på et område, klikker du på Zoom inn-

ikonet .

• Hvis du vil zoome ut fra et område, klikker du på

Zoom ut-

ikonet .

20 Komme i gang

Arbeide med dokumenter

Alt arbeid du oppretter og lagrer med datamaskinprogrammet blir lagret som et dokument. Et dokument består av én eller flere oppgaver. Hver oppgave inneholder én eller flere sider. Én enkelt side vises i arbeidsområdet på skjermen. Alt arbeid skjer på sider i applikasjonene.

Merk: Et TI-Nspire™-dokument kan inneholde opptil 30 oppgaver, og hver oppgave kan bestå av inntil 50 sider.

Opprette et nytt dokument

Den første gangen du åpner dataprogrammet, åpnes automatisk et tomt dokument med én oppgave. En tom side vises i arbeidsområdet på skrivebordet. Du kan legge applikasjoner og innhold til denne siden for å lage et dokument.

Du kan opprette et nytt dokument når som helst ved å gå frem i følgende trinn.

f Velg

Ny > Fil eller klikk på .

Det nye dokumentet åpnes i arbeidsområdet og viser en tom side.

Lagre dokumenter

Lagre et nytt dokument:

Arbeide med dokumenter 21

1. Velg Fil > Lagre dokument, eller trykk på . Dialogboksen Lagre TI-Nspire™-dokument åpnes. Standard

lagringsplass for dokumenter er Mine dokumenter/TI-Nspire.

2. Velg (eller opprett) en mappe der du vil lagre dokumentet.

3. Skriv inn et navn for det nye dokumentet.

4. Klikk på

Lagre for å lagre dokumentet.

Dokumentene lagres med filtypen .tns.

Lagre et dokument under et nytt navn

Du kan lagre et dokument i en ny mappe og/eller under et nytt navn. Slik gjør du dette:

1. Velg

2. Skriv inn et nytt navn for dokumentet.

3. Klikk på

22 Arbeide med dokumenter

Fil > Lagre som... .

Dialogboksen Lagre som ... åpnes. Velg (eller opprett) en mappe der du vil lagre dokumentet.

Lagre for å lagre dokumentet under et nytt navn.

Arbeide med applikasjoner

Den første gangen du åpner et nytt dokument, eller legger til en ny side i et dokument, kan du klikke på siden for å vise applikasjonsmenyen, og velge en applikasjon som skal legges til på siden.

Denne illustrasjonen er et eksempel på hvordan en applikasjon vises på en side.

À Applikasjonens verktøylinje - Dette området inneholder

verktøyene og verktøymenyene som er spesifikke for den applikasjonen som er aktiv på siden.

À Oppgave/Side-teller - Den første verdien representerer

oppgavenummeret for den aktive siden, mens den andre verdien forteller deg sidetallet innenfor en oppgave. For eksemplet over viser telleren 1.1, dvs. den første siden av den første oppgaven i dokumentet.

Legge en applikasjon til en side

Slik legger du til en applikasjon på en side:

1. Gjør ett av følgende:

• Klikk på arbeidsområdet for å vise applikasjonslisten.

Arbeide med dokumenter 23

•Velg Sett inn-menyen eller klikk for å vise

applikasjonslisten.

24 Arbeide med dokumenter

2. Klikk for å velge den applikasjonen du vil legge til på siden. Applikasjonen vises med tilhørende verktøylinje.

Bruke flere applikasjoner på en side

Du kan bruke opptil fire applikasjoner på hver side. Dette eksemplet viser en side med tre applikasjoner.

Arbeide med dokumenter 25

Når du har flere applikasjoner på en side, vises verktøylinjen for den applikasjonen som er i bruk. Bruk av flere applikasjoner omfatter to trinn:

• Endre sideoppsettet for å tilrettelegge for flere applikasjoner

• Legge til applikasjonene Du kan legge til flere applikasjoner på en side selv om det allerede er en

aktiv applikasjon på siden.

Endre sideoppsett for flere applikasjoner

Hver side inneholder som standard plass til å legge inn én applikasjon.

Sett inn> Oppsett, eller klikk på for å vise menyen for

Velg sideoppsett.

26 Arbeide med dokumenter

1. Marker det oppsettet du vil legge til på siden, og klikk for å velge det.

Siden vises i det nye oppsettet.

2. Velg en applikasjon for hver nye del av siden.

Bytte om applikasjoner på en side

Hvis du vil endre posisjonen til applikasjonene på en side med flere applikasjoner, kan du gjøre det ved å la to applikasjoner "bytte plass".

1. Klikk på Merk: Den siste aktive applikasjonen som du arbeidet i, velges

automatisk som den første applikasjonen som skal byttes om.

2. Klikk på den andre applikasjonen som skal byttes om. Dette utfører ombyttingen.

Merk: Når det bare er to arbeidsområder, bytter den valgte applikasjonen automatisk plass med den andre applikasjonen på arbeidsområdet.

Hvis du vil avbryte en ombytting, kan du trykke på Esc.

Rediger > Skift applikasjon.

Slette en applikasjon fra en side

1. Klikk på applikasjonen du vil slette.

2. Velg Rediger > Velg applikasjon eller bruk tastekombinasjonen

Ctrl + K (“ + K på Macintosh®).

Den valgte applikasjonen blinker på siden.

Arbeide med dokumenter 27

3. Klikk på eller velg Rediger > Slett.

Arbeide med oppgaver og sider

Legge en oppgave til et dokument

Et dokument kan inneholde inntil 30 oppgaver. Slik legger du til en ny oppgave:

f Velg

Sett inn > Oppgave, eller klikk på verktøylinjeikonet og

velg En ny oppgave med én ny side legges til i dokumentet.

Oppgave.

Legge til en side i en oppgave

Hver oppgave kan inneholde opptil 50 sider. Hvis du vil legge til en ny side i en oppgave, gjør du ett av følgende:

•Velg

•Trykk på

28 Arbeide med dokumenter

Sett inn > Side, eller klikk på verktøylinjeikonet og velg

Side.

Ctrl + I (“ + I på Macintosh®).

Nå vises en ny side. Velg en applikasjon som du vil legge til på siden.

Velge og flytte sider med Sidesortering

Sidesorteringen er området på venstre side av skjermen. Det viser alle sidene i dokumentet i miniatyr. Bruk Sidesortering for å gå til ulike sider i dokumentet, og for å flytte og sortere sidene raskt.

À Sidesortering - viser miniatyrskisser av alle sidene i alle oppgavene i

det aktive dokumentet. Bruk rullefeltet for å se sider utenfor skjermbildet.

Á Aktiv side - siden som for øyeblikket er uthevet i Sidesortering og

aktiv i arbeidsområdet.

Â Oppgave/Side-teller - viser oppgavenummeret etterfulgt av

sidenummeret.

Velge sider

Sidesortering viser alltid den siden som er aktiv på arbeidsområdet.

• Når du arbeider på en side i arbeidsområdet, markeres denne siden i sidesorteringen med en tykk, sort ramme.

• Når du bruker Sidesortering, vil den siden som er aktiv på arbeidsområdet vises med en blå ramme i Sidesortering-vinduet.

Når du klikker på en side i Sidesortering, aktiveres og vises denne siden i arbeidsområdet.

Omplassere sider

Bruk Sidesortering for å endre siderekkefølgen innenfor en oppgave.

1. Klikk for å velge miniatyrvisningen av siden i Sidesortering.

2. Hold nede museknappen, dra siden til ønsket posisjon, og slipp den på plass.

Arbeide med dokumenter 29

Slette sider

Du kan slette en hel side med sletteverktøyene på verktøylinjen.

1. Velg siden du vil slette.

2. Velg

Åpne

TI-Nspire™ kan konvertere mange av spørsmålstypene som opprettes i LearningCheck™ Creator. Når du har åpnet en LearningCheck™-fil, konverterer systemet LearningCheck™-elementene til formatet for applikasjonen TI-Nspire™ Spørsmål, og lagrer det som et TI-Nspire™dokument.

Med noen LearningCheck™-filer må du kanskje definere visse egenskaper for filen som du vanligvis ville gjort ved lagring av et TI-Nspire™-dokument. Hvis for eksempel LearningCheck™-filnavnet er for langt, vil TI-Nspire™ be deg om å endre det.

Rediger >Slett eller klikk på Slett-ikonet .

LearningCheck™

-filer

Typer LearningCheck™-elementer som kan konverteres

• Elementer med åpent svar og flervalgsoppgaver vil bli konvertert til korresponderende spørsmålstyper i TI-Nspire™.

• Følgende fyll-inn-det-som-mangler-elementer konverteres i applikasjonen TI-Nspire™ Spørsmål som beskrevet her:

– Tall- og tekstelementer konverteres til åpent svar-type. – Nedtrekkselementer konverteres til flervalgs-type.

• Systemet vil forsøke å konvertere den matematiske syntaksen for LearningCheck™ til TI-Nspire™-format. Husk å se gjennom teksten etter konvertering.

Hvis det var et riktig eller foreslått svar i LearningCheck™-elementet, vil det bli konvertert og lagret med Spørsmål-applikasjonen.

Åpne LearningCheck™-elementer

1. Hvis du skal konvertere en LearningCheck™-fil, velger du Fil > Åpne

dokument

Dialogboksen for å bla gjennom filer åpnes.

30 Arbeide med dokumenter

2. Klikk på nedtrekksboksen Filtype og velg LearningCheck™-fil.

3. Finn frem til mappen der filen ligger.

4. Velg filen og klikk på Filen konverteres til et TI-Nspire™-dokument.

Åpne.

Viktig informasjon om konvertering av elementer

• Noen LearningCheck™-elementer kan ikke konverteres. Slike filer vil vise en Notes-side med melding om at elementet ikke ble konvertert:

– Fyll-inn-det-som-mangler elementer – Sekvenselementer – Velg-på-bildet elementer

• Bilder i LearningCheck™-elementer kan ikke konverteres. I elementer som inneholder et bilde, vil en Notes-side informere deg om at bildet ikke ble konvertert.

• TI-Nspire™-dokumenter kan inneholde 30 oppgaver (seksjoner), med 50 sider per oppgave. Programvaren vil ikke åpne LearningCheck™-filer som er større enn dette.

Skrive ut dokumenter

Hvis datamaskinen er koblet til en skriver, kan du skrive ut innholdet i et åpent dokument. Gjør ett av følgende for å åpne utskriftsdialogen:

Arbeide med dokumenter 31

•Velg Fil > Skriv ut.

•Trykk Ctrl + P (“ + P på Macintosh®).

• Klikk på skriverikonet på verktøylinjen. I dialogboksen Skriv ut dokument kan du velge:

• Skriveren/utskriftstjenesten som skal utføre utskriften.

• Hvilke oppgaver som skal skrives ut, for eksempel alle oppgavene i dokumentet.

• Antall kopier som skal skrives ut.

• Størrelsen på papiret i skriveren. Standardstørrelsen er Letter i USA og A4 i Europa.

• Utskriftsretningen: stående eller liggende. Liggende er standardinnstillingen.

• Eventuell sideskalering. Standard er Ingen. I dette tilfellet, forsøker skriveren å skrive ut hele siden på den valgte papirstørrelsen, men det kan oppstå beskjæring. Det andre alternativet, Skriv ut skjermbilde, skriver ut det som er synlig på den aktive TI-Nspire™siden.

• Du kan forhåndsvise utskriften ved å klikke på Forhåndsvisningknappen.

Når du har valgt parameterne for utskriftsjobben, velger du

Skriv ut.

Merk: Hvis du ikke endrer noen utskriftsinnstillinger, er standard at alle

sidene i dokumentet skrives ut.

Bruke forhåndsvisning

Dette alternativet gjør at du kan se hvordan utskriften av dokumentet vil se ut før du starter utskriften. Du kan bla fra side til side i denne modusen, og se alle sidene i den forestående utskriften.

32 Arbeide med dokumenter

Arbeide med dokumenter 33

34 Arbeide med dokumenter

Bruke variabler

Koble verdier på sider

Variabelkobling er et effektivt verktøy for å bygge opp og utforske matematiske modeller. Verdier og funksjoner som er opprettet eller definert i én applikasjon kan innvirke på og dele data med andre applikasjoner. (Forholdet mellom Grafer og geometri og Datalogging er spesielt, og er omtalt i kapitlet om datalogging.)

Det er et par ting du bør huske på når du bruker koplede elementer:

• Verdier kan koples mellom applikasjoner på én side eller mellom forskjellige sider i samme oppgave.

• Dersom du sletter aktuelle data fra en applikasjon, mister du alle referansene til disse dataene, siden alle applikasjonene er koplet til dem.

• Dersom du i den opprinnelige applikasjonen endrer data som er koplet, vil denne endringen reflekteres i all bruk som er koplet til den.

Hver applikasjon gir deg mulighet til å definere en verdi eller funksjon som en variabel. Å definere en variabel er det første du må gjøre når du vil kople verdier.

Opprette variabler

En variabel kan være enhver del eller ethvert attributt av et objekt eller en funksjon som er opprettet i en applikasjon. Eksempler på attributter som kan bli variabler er arealet i et rektangel, radien i en sirkel, verdien som utgjør innholdet i en celle i et regneark, innholdet i en rad eller kolonne eller et funksjonsuttrykk. Når du oppretter en variabel, lagres den i minnet.

Typer variabler

Du kan lagre følgende datatyper som variabler:

Datatype Eksempler

Uttrykk 2,54 1,25E6 2p xmin/10 2+3i (xN2)2

Liste {2, 4, 6, 8} {1, 1, 2}

Matrise

123

Den kan legges inn som:

[1,2,3;3,6,9]

369

Bruke variabler 35

Datatype Eksempler

Tegnstreng “Hallo” “xmin/10” “Svaret er:”

Funksjon minfunk(arg) ellipse(x, y, r1, r2)

Måleverdier areal, omkrets, lengde, stigningstall, vinkel

Opprette en variabel fra en Grafer og geometri-verdi

1. Klikk for å velge den verdien som skal lagres som en variabel.

2. Gjør ett av følgende:

• Velg Variabler-verktøyet .

•Trykk på

•Velg

Ctrl + L (“ + L på Macintosh®).

Verktøy > Variabler.

Variabler-alternativene kommer til syne med Lagre uthevet.

3. Trykk på Enter. VAR := kommer til syne foran den valgte verdien. Dette er standardnavn på variabelen. Skriv over VAR med det navnet

som du vil gi verdien.

36 Bruke variabler

4. Når du har skrevet inn variabelnavnet, trykk på Enter. Verdien er lagret til det variabelnavnet, og den lagrede verdien eller

dens navn kommer til syne med uthevet skrift for å vise at verdien er lagret.

Merk: Du kan også dele akse-slutt-verdier i Grafer og geometri med andre applikasjoner. Om nødvendig, velg

slutt-verdier

aksene. Klikk på tallet for en sluttverdi for å utheve det i kommandofeltet. Gi variabelen et navn og lagre den for bruk med andre applikasjoner ved å bruke en av metodene som er beskrevet i trinn 2.

for å vise sluttverdiene på de horisontale og vertikale

Handlinger, Vis/skjul akse-

Opprette en variabel fra en celleverdi i Lister og regneark

Du kan dele en celleverdi med andre applikasjoner. Når du definerer eller refererer til en delt celle i Lister og regneark, setter du inn en apostrof (‘) foran navnet.

1. Klikk på den cellen du vil dele.

2. Trykk på

Det settes en formel inn i cellen med var som plassholder for et variabelnavn.

3. Erstatt bokstavene “var” med et navn for variabelen, og trykk på

·.

Bruke variabler 37

Nå er verdien tilgjengelig som en variabel for andre applikasjoner innenfor den samme oppgaven.

Merk: Hvis en variabel med det navnet du spesifiserte allerede eksisterer i det aktuelle oppgaveområdet, viser Lister og regneark en feilmelding.

Opprette Kalkulator-variabler

Som alternativ til å bruke h, kan du bruke “:=” eller Definer kommandoen. Alle følgende uttrykk er ekvivalente.

5+8

& num

num := 5+8

Definer num=5+8

Spesielle ting å huske på for variabler

Regler for å gi navn til variabler

Navnet du oppretter for variabler og funksjoner må velges etter følgende regler.

Merk: Unngå å definere variabler som bruker de samme navnene som de som brukes for statistisk analyse. I noen tilfeller kan det oppstå feil. I tillegget over funksjoner under liste over variabelnavn som brukes for statistisk analyse.

• Du kan bruke 1 til 16 tegn som består av bokstaver, tall og senket strek (_). Du kan bruke amerikanske eller greske bokstaver (men ikke Π eller p), bokstaver med aksent eller internasjonale bokstaver.

• Du kan bruke store eller små bokstaver. Navnene AB22, Ab22, aB22 og ab22 refererer alle til den samme variabelen.

• Det første tegnet kan ikke være et tall.

• Ikke bruk mellomrom.

• Hvis du bruker en senket strek som det første tegnet, vil variabelen oppfatte den som en type enhet, som f.eks. _m, _ft og _in. Enheter tillater ikke etterfølgende senket strek i navnet.

• Du kan ikke bruke et forhåndsdefinert systemnavn på en variabel eller en funksjon, så som svar eller

Merk: I TI-Nspire™-referanseguiden finner du en komplett liste over TI-Nspire™-funksjonene.

Her er noen eksempler:

StatMatrise-kommandoen finner du en

min.

Variabelnavn Gyldig?

Minvar Ja

38 Bruke variabler

Variabelnavn Gyldig?

Min var Nei. Inneholder et mellomrom.

a Ja

Logaritme Nei. Navnet er systemnavn for

log()-funksjonen.

Logaritme1 Ja

3djetotal Nei. Starter med et tall.

Unngå navnkonflikt

En delt variabel kan ha det samme navnet som en tabellcelle eller en kolonnebokstav. Som en hjelp for å unngå navnekonflikter i tabellformlene, gir Lister og regneark syntaksregler.

• Når du vil referere til en variabel med et navn som kan komme i konflikt med navnet på en celle (som f.eks. A1), setter du en apostrof foran variabelnavnet (‘A1).

• Når du vil referere til en tabellkolonne (som f.eks. A) uten å komme i konflikt med et variabelnavn som bare består av en bokstav A, kan du sette to hakeparenteser (A[]) bak bokstaven.

Bruk denne syntaksen For å referere til: Anmerkninger

minvar Den delte variabelen

minvar.

Ikke nødvendig med spesiell syntaks, fordi dette navnet ikke er i konflikt med en referanse til en celle eller en kolonne.

A1 Tabellcellen ved

kolonne A, rad 1.

‘A1 Den delte variabelen

A1.

Denne syntaksen refererer alltid til tabellcelle A1—aldri til variabel A1.

Apostrofen gjør dette til en referanse til en variabel A1—aldri til tabellcelle A1.

A Den delte variabelen A.Denne syntaksen refererer aldri til

kolonne A.

A[] Kolonne A i aktuell

tabell.

Hakeparentesene gjør dette til en referanse til kolonne A—aldri til variabel A.

Bruke variabler 39

Kontrollere en variabelverdi med Kalkulator-applikasjonen

Du kan sjekke verdien til en eksisterende variabel ved å skrive inn navnet på Kalkulator-kommandolinjen.

f På Kalkulator-kommandolinjen, skriv variabelens navn num og

trykk på

Den verdien som sist ble lagret i num vises som resultatet.

Enter.

Bruke (koble) variabler

Å dele eller kople de variablene som du oppretter, er et effektivt verktøy for å utforske matematikk. Visningen av koplede variabler blir automatisk oppdatert når verdiene til variablene endres.

I de følgende to eksemplene er to datalister opprettet i Lister og regneark, og deretter er de plottet i Grafer og geometri.

Når verdiene endres i Lister og regneark, blir de automatisk oppdatert i Grafer og geometri.

40 Bruke variabler

Kople til delte variabler

Bruke en lagret variabel:

1. Vis siden og velg det stedet eller objektet der du vil opprette en kobling til en variabel.

2. Gjør ett av følgende:

• Velg Variabler-verktøyet .

•Trykk på

•Velg Verktøy > Variabler. Variabler-alternativene kommer til syne med Lagre uthevet.

3. Bruk 9 og : for å bla gjennom listen, eller skriv inn en del av variabelens navn.

Mens du skriver viser systemet en liste over variabler som begynner med bokstavene du har skrevet. Ved å skrive inn en del av navnet, kan du lete frem en variabel mye raskere dersom listen er lang.

Ctrl + L (“ + L på Macintosh®).

Bruke variabler 41

4. Når du har funnet og markert navnet på den variabelen som du vil bruke, klikk på navnet eller trykk på

Nå er den valgte variabelverdien koplet.

Enter.

Kople en celle i Lister og regneark til en variabel

Hvis du kopler en celle til en variabel, holder Lister og regneark celleverdien oppdatert for å gjengi den aktuelle verdien til variabelen. Variabelen kan være en vilkårlig variabel i den aktuelle oppgaven og kan defineres i Grafer og geometri, Kalkulator eller i enhver del av Lister og regneark.

Merk: Ikke kople til en systemvariabel. Dette ville i så fall hindre variabelen fra å bli oppdatert av systemet. Systemvariabler inkluderer svar, StatMatrise og statistiske resultater (som f.eks. RegLgn, dfFeil og Rest).

1. Klikk på den cellen du vil kople til variabelen.

2. Klikk på , og klikk på Nå vises VarLink-menyen.

3. Under Kople til, bla gjennom til navnet på variabelen, og klikk på det.

Cellen viser verdien til variabelen.

Celle.

Fjerne en koplet variabel

Fjerne en koplet variabel fra en side:

1. Velg den koplede variabelen.

42 Bruke variabler

2. Gjør ett av følgende:

• Velg Variabler-verktøyet .

•Trykk på Ctrl + L (“ + I på Macintosh®).

•Velg Verktøy > Variabler. Variabel-alternativene kommer til syne.

3. Velg Kople fra. Koplingen fjernes fra verdien, og verdien vises uten å være uthevet.

Bruke variabler 43

44 Bruke variabler

Bruke Kalkulator

Komme i gang med applikasjonen Kalkulator

Applikasjonen Kalkulator gir deg et sted å legge inn og behandle matematiske uttrykk. Du kan også bruke den til å definere variabler, funksjoner og programmer. Når du definerer eller redigerer en variabel eller funksjon, blir den tilgjengelig for alle TI-Nspire™-applikasjoner— som f.eks. Grafer og geometri—som brukes i den samme oppgaven.

Du kan også bruke Kalkulator for å definere bibliotekobjekter, som f.eks.variabler, funksjoner og programmer, som er tilgjengelige fra enhver oppgave i ethvert dokument. For informasjon om hvordan du kan opprette bibliotekobjekter, les avsnittet “Biblioteker” i dokumentasjonen.

Bruke Kalkulator 45

À Kalkulator-menyen – Denne menyen er tilgjengelig hver gang du er i

arbeidsområdet til Kalkulator. Menyen på dette bildet er muligens ikke helt identisk med menyen på skjermen din.

Á Arbeidsområdet til Kalkulator

– Legg inn et matematisk uttrykk i kommandolinjen og trykk så på

enter for å behandle uttrykket.

– Uttrykkene vises i standard matematisk skrivemåte når du legger

dem inn.

– Uttrykk og resultater som du har lagt inn, vises i Kalkulator-

loggen (historikken).

Â Eksempel på Kalkulator-variabler brukt i en annen TI-Nspire™-

applikasjon

Verktøymenyen for Kalkulator

Med verktøymenyen for Kalkulator kan du legge inn og behandle en rekke matematiske uttrykk.

Menynavn

Handlinger

Meny-kommando Funksjon

Definer Setter inn kommandoen

Definer.

Hent frem definisjon Med den kan du vise, bruke om

igjen eller endre en funksjon eller et program som du har definert.

Slett variabel Setter inn kommandoen

delVar.

Slett a-z Sletter alle variabler med

enkeltbokstavnavn.

Slett logg Sletter alle uttrykk i Kalkulator-

loggen.

Sett inn kommentar Med den kan du skrive inn

tekst.

46 Bruke Kalkulator

Menynavn

Tall

Meny-kommando Funksjon

Bibliotek Lar deg oppdatere alle

biblioteker, stille inn LibPub eller LibPriv-tilgang, sette inn tegnet “\” eller opprette en snarvei til biblioteket.

Omregne til desimal

Setter inn

¢Decimal-

kommando.

Faktor Setter inn factor().

Minste felles multiplum Setter inn

lcm().

Største felles divisor Setter inn

Rest Setter inn

Brøkverktøy Med den kan du velge

propFrac(), getNum(), getDenom().

Tallverktøy Med den kan du velge

iPart(), fPart(), sign(), mod(), floor() eller ceiling().

Komplekse tall-verktøy Lar deg velge

imag(), angle(), ¢Polar, ¢Rect

eller sjablon for absoluttverdi.

Beregninger

Numerisk løsning Setter inn

Numerisk

Setter inn

funksjonsminimum

Numerisk

Setter inn

funksjonsmaksimum

Numerisk derivert Setter inn

Numerisk integral Setter inn

Finansløser Starter Finansløser.

gcd()-funksjon.

remain().

round(),

conj(), real(),

nSolve().

nfMin().

nfMax().

nDeriv().

nInt().

Bruke Kalkulator 47

Menynavn

Sannsynlighet

Meny-kommando Funksjon

Fakultet (!) Setter inn !.

Permutasjoner Setter inn

Kombinasjoner Setter inn

nPr().

nCr().

Tilfeldig Lar deg velge

randBin(), randNorm(), randSamp(), eller RandSeed.

Fordelinger Lar deg velge fra flere

fordelinger, som f.eks.

, Binomial Cdf og Inverse F.

Pdf

Statistikk

Statistikkberegninger Lar deg velge fra flere

statistiske beregninger, som f.eks. envariabel-analyse, tovariabel-analyse og regresjoner.

Statistikkresultater Setter inn stat.resultater-

variabelen.

Listematematikk Lar deg velge fra flere

listeberegninger, som minimum, maksimum og gjennomsnitt.

Listeoperasjoner Lar deg velge fra flere

listehandlinger, som f.eks. sortering, fylling og omforming til matrise.

rand(), randInt(),

Normal

Fordelinger Lar deg velge fra flere

fordelinger, som f.eks.

, Binomial Cdf og Inverse F.

Pdf

Normal

Konfidensintervaller Lar deg velge fra flere typer

konfidensintervaller, som

tinterval og z interval.

Stat tester Lar deg velge fra flere tester,

som

ANOVA, t test, z test.

48 Bruke Kalkulator

Meny-

Meny-kommando Funksjon

navn

Matrise og vektor

Tra nsponere

Determinant Setter inn det().

Eliminasjonsform Setter inn

Setter inn

ref().

Redusert

Setter inn

rref().

eliminasjonsform

Simultan Setter inn

simult().

Opprett Lar deg velge fra flere

alternative matriseoppsett, som f.eks. konstruer matrise, identitet, diagonal, undermatrise og andre.

Normer Lar deg velge

radNorm() eller colNorm().

Dimensjoner Lar deg velge

norm(),

dim(), radDim()

eller kolDim().

Radoperasjoner Lar deg velge

rowAdd(), mRow(), eller mRowAdd().

rowSwap(),

Elementoperasjoner Setter inn “prikk” operatorer,

som f.eks.

.^ (prikk potens).

Avansert Setter inn

eigVl(), eigVc() eller charPoly(),

Vektor Setter inn

dotP(), 8Polar, 8Rect ,8Cylind,

.+ (prikk addisjon) og

trace(), LU, QR,

unitV(), crossP(),

eller 8Sphere.

Funksjoner og programmer

Programeditor Lar deg vise, åpne for

redigering, importere eller opprette et nytt program eller en ny funksjon.

Bruke Kalkulator 49

Menynavn

Meny-kommando Funksjon

Funk...EndFunk Setter inn en sjablon for å

opprette en funksjon.

Prgm...EndPrgm Setter inn en sjablon for å

opprette et program

Lokal Setter inn

Kontroll Lar deg velge fra en liste av

funksjoner og programkontroll-sjabloner, som f.eks.

While...EndWhile, Try...E lse...EndTry og andre.

Overføre Setter inn

overføringskommandoer

Return, Cycle, Exit, Lbl, Stop,

eller Goto.

Vis Viser mellomresultater.

Modus Setter inn kommando for å

stille inn eller lese moduser, som f.eks. vise tall, vinkelmodus, grunntallmodus og andre. Gir deg også infomasjon om aktuelt språk.

Legg til ny linje Starter en ny linje innenfor en

funksjons- eller programdefinisjon.

Lokal-kommando.

If...Then...EndIf,

Før du begynner

f Åpne datamaskinprogramvaren, og legg Kalkulator-applikasjonen til

et dokument.

Legge inn og beregne matematiske uttrykk

Alternativer for å legge inn uttrykk

Kalkulator lar deg legge inn og redigere uttrykk på flere måter.

• Ved å klikke på taster på det virtuelle tastaturet, inkludert Katalogtasten (

tastaturet.)

50 Bruke Kalkulator

k). (Klikk på Vis > tastatur for å få frem det virtuelle

• Ved å velge elementer fra Kalkulator-menyen.

• Ved å trykke på hurtigtastene på tastaturet til datamaskinen.

Legge inn enkle matematiske uttrykk

Merk: Hvis du skal legge inn et negativt tall på grafregneren, trykk på

v. Hvis du skal legge inn et negativt tall på datamaskin-tastaturet,

trykk på bindestrek-tasten (

Anta at du vil behandle

1. Velg kommandolinjen i arbeidsområdet til Kalkulator.

2. Skriv inn 2^8 for å begynne uttrykket.

-).

3. Trykk på

*43/12.

4. Trykk på enter for å behandle uttrykket. Uttrykket vises i standard matematisk skrivemåte, og resultatet vises

på høyre side av Kalkulator.

Merk: Hvis et resultat ikke passer inn på den samme linjen som uttrykket, vises det på neste linje.

¢ for å returnere markøren til grunnlinjen, og skriv så

Kontrollere formen på et resultat

Kanskje du forventer at det skal være et desimalt resultat istedenfor 2752/3 i det foregående eksemplet. En nær desimalekvivalent er 917,33333..., men dette er kun en tilnærming.

Ved grunninnstilling vil Kalkulator bruke den mer presise formen: 2752/3. Et resultat som ikke er et helt tall, vises i brøkform. Dette reduserer avrundingsfeil som kan bli introdusert ved mellomresultater i kjedede beregninger.

Du kan fremtvinge en desimaltilnærming i et resultat:

Bruke Kalkulator 51

• (Windows®) Ved å trykke på Ktrl+enter for å behandle uttrykket.

• (Macintosh®) Ved å trykke på “+enter for å behandle uttrykket.

Hvis du trykker på

• Ved å inkludere en desimal i uttrykket (for eksempel 43, istedenfor

43).

• Ved å sette uttrykket inn i

• Ved å endre dokumentets modusinnstilling Tilnærmet.

– På Fil-menyen, velg Dokumentinnstillinger. Merk at denne måten tvinger alle resultatene i alle oppgavene i

dokumentet til tilnærmet.

· fremtvinges et tilnærmet resultat.

approx()-funksjonen.

Auto eller Tilnærmet til

Sette inn elementer fra Katalogen

Du kan bruke katalogen for å sette inn systemfunksjoner og kommandoer, symboler og uttrykkssjabloner på kommandolinjen til Kalkulator.

1. Klikk på for å åpne Katalogen.

52 Bruke Kalkulator

Merk: Noen funksjoner har en veiviser som spør ved hvert argument. Hvis du heller vil legge argumentverdiene direkte inn på kommandolinjen, kan det hende at du må deaktivere veviseren.

2. Klikk på fanen for elementets kategori.

Inneholder alle kommandoer og funksjoner, i alfabetisk rekkefølge.

Inneholder alle matematiske funksjoner.

Viser en symbolpalett for å legge til spesialtegn.

Inneholder sjabloner for å opprette todimensjonale objekter, inkludert produkt, sum, kvadratrot og integral.

Viser felles bibliotek (LibPub)-objekter.

3. Klikk på det elementet som du vil sette inn.

4. Trykk på

enter for å sette elementet inn på kommandolinjen.

Bruke en uttrykkssjablon

Kalkulator har sjabloner for å legge inn matriser, stykkevis definerte funksjoner, deriverte, produkter og andre matematiske uttrykk.

Bruke Kalkulator 53

Anta at du vil regne ut

1. Klikk på for å vise Sjablon-paletten.

2. Velg for å sette inn Algebraisk sum-sjablonen. Sjablonen kommer til syne på kommandolinjen med små bokser

(ruter) som representerer elementer du kan legge inn. En markør kommer til syne ved siden av et av elementene for å vise at du kan skrive inn en verdi for det elementet.

3. Bruk piltastene for å flytte markøren til posisjonen for hvert element og skriv inn en verdi eller et uttrykk for hvert element.

4. Trykk på enter for å behandle uttrykket.

Opprette matriser

1. Klikk på for å vise Sjablon-paletten.

2. Velg .

54 Bruke Kalkulator

Nå vises dialogboksen Opprette en matrise.

3. Skriv inn

4. Skriv inn Antall kolonner, og velg så OK. Kalkulator viser en sjablon med plass til radene og kolonnene. Merk: Hvis du oppretter en matrise med et stort antall rader og

kolonner, må du muligens vente en liten stund før den vises på skjermen.

5. Skriv verdiene inn i sjablonen, og trykk på matrisen.

Antall rader.

enter for å definere

Sette en rad eller kolonne i en matrise

f For å sette inn en ny rad, hold nede Alt og trykk på enter. f For å sette inn en ny kolonne, hold nede

Skift og trykk på enter.

Legge inn uttrykk ved hjelp av veiviser

Du kan bruke en veiviser for å gjøre det enklere å legge inn ulike uttrykk. Veiviseren inneholder merkede bokser som hjelper deg å legge inn argumentene i uttrykket.

Anta at du vil tilpasse en y=mx+b lineær regresjonsmodell til følgende to lister:

{1,2,3,4,5} {5,8,11,14,17}

1. Klikk på for å åpne Katalogen.

2. Klikk på for å vise en alfabetisk liste over funksjoner.

3. Trykk på begynner med “L.”

4. Trykk på

Bruke Kalkulator 55

¤, og trykk så på L for å hoppe til innleggene som

¤ som nødvendig for å markere LinRegMx.

5. Hvis Bruke veiviser-alternativet ikke er blitt tatt i bruk, klikk på det.

6. Trykk på enter. Det åpnes en veiviser som gir deg en merket boks der du kan skrive

inn hvert argument.

7. Skriv inn {1,2,3,4,5} som X-liste.

8. Trykk på Ta b for å flytte til Y- li st e-boksen.

9. Skriv inn {5,8,11,14,17} som Y-l is te .

10. Hvis du vil lagre regresjonsligningen i en spesifisert variabel, trykk på

Tab, og erstatt så Lagre RegLgn til med navnet på variabelen.

11. Velg

OK for å lukke veiviseren, og sett uttrykket inn i

kommandolinjen. Kalkulator setter inn uttrykket og legger til et utsagn for å vise

variabelen stat.resulteter, som vil inneholde resultatene.

LinRegMx {1,2,3,4,5},{5,8,11,14,17},1 : stat.resultater Kalkulator viser deretter stat.results-variablene.

56 Bruke Kalkulator

Merk: Du kan kopiere variabler fra stat.resultater og lime dem inn på kommandolinjen.

Opprette en stykkevis definert funksjon

1. Begynn funksjonsdefinisjonen. For eksempel, skriv inn følgende.

Definer f(x,y)=

2. Klikk på for å vise Sjablon-paletten.

3. Velg . Nå vises dialogboksen for den stykkevis definerte funksjonen.

4. Skriv inn

Antall funksjonsdeler, og velg OK.

Kalkulator viser en sjablon med plass for delene.

5. Skriv uttrykkene inn i sjablonen, og trykk på

enter for å definere

funksjonen.

6. Legg inn et uttrykk som skal (beregnes) eller plott grafen til en funksjon. Legg for eksempel inn uttrykket

f(1,2) på

kommandolinjen til Kalkulator.

Bruke Kalkulator 57

Forskyve behandling

Det er ikke nødvendig å fullføre og behandle et uttrykk med det samme du begynner å skrive det inn. Du kan skrive inn en del av et uttrykk, forlate det for å sjekke et arbeid du gjorde på en annen side, og så gå tilbake for å fullføre uttrykket senere.

Arbeide med variabler

Når du lagrer en verdi i en variabel for første gang, gir du variabelen et navn.

• Hvis variabelen ikke eksisterer allerede, vil Kalkulator opprette den.

• Hvis variabelen eksisterer allerede, vil Kalkulator oppdatere den. Variablene innenfor en oppgave deles av TI-Nspire™ -applikasjonene.

Du kan for eksempel opprette en variabel i Kalkulator og så bruke eller endre den i Grafer og geometri eller i Lister og regneark innenfor den samme oppgaven.

Unntak: Variabler som er opprettet med kommandoen innenfor brukerdefinert funksjon eller program er ikke tilgjengelige utenfor denne funksjonen eller dette programmet.

Local (Lokal)

Lagre en verdi i en variabel

Dette eksemplet oppretter en variabel ved navn num og lagrer resultatet av uttrykket 5+83 i den variabelen.

1. På kommandolinjen til Kalkulator, skriv inn uttrykket

2. Trykk på ¢ for å utvide markøren til grunnlinjen.

3. På det virtuelle tastaturet, klikk på variabelnavnet

Dette betyr: Beregn 5+8 navnet num.

4. Trykk på enter. Kalkulator oppretter variabelen num og lagrer resultatet der.

num.

og lagre resultatet som en variabel med

/h og skriv så inn

5+8^3.

58 Bruke Kalkulator

Alternative metoder for å lagre en variabel

Som alternativ til å bruke & (lagre), kan du bruke “:=” eller Definekommandoen. Alle følgende uttrykk er ekvivalente.

5+8

& num

num := 5+8

Definer num=5+8

Sjekke verdien til en variabel

Du kan sjekke verdien til en eksisterende variabel ved å skrive inn navnet på Kalkulator-kommandolinjen.

f På Kalkulator-kommandolinjen, skriv variabelens navn

num og trykk

på enter. Den verdien som sist ble lagret i

num vises som resultatet.

Bruke en variabel i en beregning

Når du har lagret en verdi i en variabel, kan du bruke variabelnavnet i et uttrykk som erstatning for den lagrede verdien.

1. Skriv inn Kalkulator erstatter 517, som akkurat nå er verdien til num, og

behandler uttrykket.

2. Skriv inn

Siden variabelen nonum ikke er definert, returnerer uttrykket en feilmelding.

4*25*num^2 på kommandolinjen, og trykk på enter.

4*25*nonum^2, og trykk på enter.

Bruke Kalkulator 59

Oppdatere en variabel

Hvis du vil oppdatere en variabel med resultatet av en beregning, må du lagre resultatet eksplisitt.

Kommando Resultat Kommentar

a := 2

a := a

& a

8 Resultatet ikke lagret i variabel a.

2 8 Variabel a oppdatert med

resultat.

64 Variabel a oppdatert med

resultat.

Typer variabler

Du kan lagre følgende TI-Nspire™-datatyper som variabler:

Datatype Eksempler

Uttrykk 2.54 1.25E6 2p 2+3i

Liste {2, 4, 6, 8} {1, 1, 2}

Matrise

123

Den kan legges inn som:

[1,2,3;3,6,9]

369

Tegnstreng “Hallo” “xmin/10” “Svaret er:”

Funksjon minfunk(arg ) ellipse( x, y, r1, r2 )

Legge inn flere utsagn på kommandolinjen

For å legge inn flere utsagn på én enkelt linje, skill dem med et kolon (“:”). Bare resultatet av det siste uttrykket vises.

60 Bruke Kalkulator

Regler for å gi navn til variabler

Merk: Hvis du mot formodning oppretter en variabel med det samme

navnet som er blitt brukt for statistisk analyse eller av Finansløser, kan det oppstå en feil. Hvis du begynner å legge inn et variabelnavn som allerede er i bruk i den aktuelle oppgaven, viser programvaren innlegget

fet skrift for at du skal bli oppmerksom på det.

• Variabelnavn må være på en av formene xxx eller xxx.yyy. Delen xxx kan bestå av mellom 1 og 16 tegn. Hvis du bruker yyy-delen, kan den ha mellom 1 og 15 tegn. Hvis du bruker xxx.yyy-formen, er både xxx og yyy nødvendige; du kan ikke begynne eller avslutte et variabelnavn med et punktum “.”

• Tegn kan være bokstaver, tall og senket strek (_). Du kan bruke amerikanske eller greske bokstaver (men ikke Π eller p), bokstaver med aksent eller internasjonale bokstaver.

• Ikke bruk f.eks. c1 eller n12. Disse ser ut som bokstaver, men de blir behandlet internt som spesialsymboler.

• Du kan bruke store eller små bokstaver. Navnene AB22, Ab22, aB22 og ab22 refererer alle til den samme variabelen.

• Du kan ikke bruke et siffer som det første tegnet i xxx eller yyy.

• Ikke bruk mellomrom.

• Hvis du vil at en variabel skal behandles som et komplekst tall, bruk en senket strek som det siste tegnet i navnet.

• Du kan ikke bruke en senket strek som det første tegnet i navnet.

• Du kan ikke bruke et forhåndsdefinert funksjonsnavn på en variabel eller et kommandonavn, som f.eks. Svar, min, eller tan.

Merk: I referanseguiden finner du en komplett liste over TI-Nspire™-funksjonene.

• Bibliotekdokumenter og bibliotekobjekter er underlagt ekstra navngivningsbegrensninger. Les mer om dette i avsnittet “Biblioteker” i dokumentasjonen.

Her er noen eksempler:

c eller n fra symbolpaletten for å lage et variabelnavn som

variabelnavn Gyldig?

Minvar, min.var Ja

Min var, liste 1 Nei. Inneholder et mellomrom.

a, b, c Ja

Bruke Kalkulator 61

variabelnavn Gyldig?

Log, Svar Nei. Forhåndsdefinert til en systemfunksjon eller

en variabel.

Logg1, liste1.a, liste1.b Ja

3djetotal, liste1.1 Nei. xxx eller yyy begynner med et tall.

Bruke siste svar om igjen

Hvert trinn i Kalkulator lagrer automatisk det siste beregnede resultatet som en variabel med navn Svar. Du kan bruke Svar for å opprette kjedede beregninger.

Merk: Ikke opprett kopling til Svar eller til en systemvariabel. Dette ville i så fall hindre variabelen fra å bli oppdatert av systemet. Systemvariabler inkluderer statistiske resultater (som f.eks. Stat.RegLign, Stat.dfFeil og Stat.Rest) og Finans-løser- variabler (som f.eks. tvm.n, tvm.pmt og tvm.fv).

Som eksempel på hvordan du kan bruke Svar, kan du beregne arealet av en hage som er 1,7 meter ganger 4,2 meter. Så bruker du arealet for å beregne avkastningen per kvadratmeter hvis hagen produserer totalt 147 tomater.

1. På Kalkulator-kommandolinjen, skriv

1,7*4,2, og trykk på enter.

2. Skriv inn

147/svar, og trykk på enter for å finne utbyttet per

kvadratmeter.

Som et annet eksempel, beregn og legg så til

3. Skriv inn

3,76/(-7,9+kvdrt(5)), og trykk på enter.

2*log(45).

4. Skriv inn svar+2*log(45), og trykk på enter.

62 Bruke Kalkulator

Midlertidig erstatte en verdi for en variabel

Bruk “|” (slik at) operator for å fastsette en verdi for en variabel for bare en enkelt operasjon i uttrykket.

Opprette brukerdefinerte funksjoner og programmer

Du kan bruke Definer-kommandoen for å opprette dine egne funksjoner og programmer. Du kan opprette dem i Kalkulator-applikasjonen eller i programeditor og deretter bruke dem i andre TI-Nspire™-applikasjoner.

For information om hvordan du skal programmere med programeditor, les avsnittene “Programmering” og “Biblioteker” i dokumentasjonen.

Definere en enkeltlinjet funksjon

Anta at du vil definere en funksjon som er kalt cube() som beregner tredjepotensen av et tall eller en variabel.

1. På Kalkulator-kommandolinjen, skriv inn

tredjegrad(x)=x^3

og trykk på enter.

Definer

Meldingen “Ferdig” bekrefter at funksjonen er definert.

2. Skriv inn

tredjegrad(2) og trykk påenter for å teste funksjonen.

Definere en flerlinjet funksjon ved hjelp av sjabloner

Du kan definere en funksjon som består av flere uttrykk som er lagt inn på separate linjer. En flerlinjet funksjon kan være lettere å lese enn en med flere utsagn som er adskilt med kolon.

Bruke Kalkulator 63

Merk: Du kan opprette flerlinjede funksjoner bare ved å bruke Define kommandoen. Du kan ikke bruke

:= eller & -operatorene for å opprette

flerlinjede definisjoner. Sjablonen Func...EndFunc fungerer som en "beholder" som omslutter utsagnene.

Definer for eksempel en funksjon kalt g(x,y) som sammenlikner to argumenter x og y. Hvis argument x > argument y, skal funksjonen returnere verdien av x. Ellers skal den returnere verdien av y.

1. På Kalkulator -kommandolinjen, skriv inn

Definer g(x,y)=. Ikke

trykk på enter ennå.

2. Fra Funksjoner og programmer-menyen, velg Func...EndFunc. Kalkulator setter inn sjablonen.

3. Fra

Funksjoner og programmer-menyen, velg Kontroll og velg så

If...Then...Else...EndIf.

Kalkulator setter inn sjablonen.

4. Skriv inn resten av delene til funksjonen og bruk piltastene for å flytte markøren fra linje til linje.

64 Bruke Kalkulator

5. Trykk på enter for å fullføre definisjonen.

6. Behandle (regn ut) g(3,-7) for å teste funksjonen.

Definere en flerlinjet funksjon manuelt

Merk: For å starte hver nye linje uten å fullføre funksjonsdefinisjonen,

holder du nede Definer for eksempel en funksjon

kumulative summen av heltall fra 1 til x.

1. På Kalkulator-kommandolinjen, skriv inn Ikke trykk på enter ennå.

2. Fra Funksjoner og programmer-menyen, velg Func...EndFunc. Kalkulator setter inn sjablonen.

Alt og trykker på enter.

cum_sum(x) som beregner den

Definer kum_sum(x)=.

3. Skriv inn følgende linjer ved å trykke på

Alt+enter ved slutten av

hver linje.

4. Når du har skrevet inn Return tmpsum, trykk på enter for å fullføre definisjonen.

5. Regn ut cum_sum(5) for å teste funksjonen.

Bruke Kalkulator 65

Definere et program

Å definere et program er nesten det samme som å definere en flerlinjet funksjon. Sjablonen omslutter program-utsagnene.

Opprett for eksempel et program kalt argumenter. Basert på sammenlikningen skal programmet vise teksten “x større enn y” eller “x ikke større enn y” (og vise verdiene for x og y i teksten).

1. På Kalkulator -kommandolinjen, skriv inn Definer prog1(x,y)=. Ikke trykk på enter ennå.

2. Fra Funksjoner og programmer-menyen, velg Prgm...EndPrgm. Kalkulator setter inn sjablonen.

3. Fra Funksjoner og programmer-menyen, velg Kontroll og velg så

If...Then...Else...EndIf.

Kalkulator setter inn sjablonen.

Prgm...EndPrgm fungerer som en "beholder" som

g(x,y) som sammenlikner to

4. Skriv inn resten av delene til funksjonen og bruk piltastene for å flytte markøren fra linje til linje. Bruk symbolpaletten for å skrive inn ““-symbolet.

66 Bruke Kalkulator

5. Trykk på enter for å fullføre definisjonen.

6. Utfør prog1(3,-7) for å teste programmet.

• Merk: (Windows®) For å stoppe et program eller en funksjon

manuelt, hold nede

Pause-tasten i noen sekunder.

Hente frem igjen en funksjons- eller programdefinisjon

Kanskje du vil bruke om igjen eller endre en funksjon eller et program som du har definert.

1. Fra

2. Velg navnet fra listen.

Handlinger-menyen, velg Hent frem igjen funksjonsdefinisjon.

En dialogboks kommer til syne med en liste over definerte funksjoner og programmer.

Definisjonen (for eksempel kommandolinjen for redigering.

Definer f(x)=1/x+3) limes inn på

Redigere Kalkulator-uttrykk

Selv om du ikke kan redigere et uttrykk i Kalkulator-loggen, kan du kopiere hele eller deler av et uttrykk og lim det inn på kommandolinjen. Og så kan du redigere kommandolinjen.

Plassere markøren i et uttrykk

f Trykk på tabulator for å bla gjennom parameterne for en sjablon.

– eller –

Bruke Kalkulator 67

Trykk på ¡, ¢, £ eller ¤ for å bevege markøren gjennom uttrykket. Markøren flyttes til den nærmeste gyldige markørposisjonen i pilens

retning.

Merk: En uttrykkssjablon kan få markøren til å flytte seg gjennom parameterne, selv om noen parametere kanskje ikke befinner seg nøyaktig langs den stien som markøren flyttes i. Hvis du for eksempel flytter markøren oppover fra hovedargumentet i et integral, vil den alltid bevege seg til den øvre grensen.

Sette inn i et uttrykk i kommandolinjen

1. Plasser markøren på det punktet hvor du vil sette inn flere elementer.

2. Skriv inn de elementene du vil sette inn.

Merk: Når du setter inn en åpen parentes, legger Kalkulator til en midlertidig sluttparentes, som vises i grått. Du kan hoppe over den midlertidige parentesen ved å skrive inn den samme parentesen manuelt eller ved å legge noe inn bak den midlertidige parentesen (og dermed implisitt gjøre dens posisjon i uttrykket gyldig). Når du har hoppet over den midlertidige grå parentesen, erstattes den med en svart parentes.

Velge del av et uttrykk

1. Klikk på et startpunkt i uttrykket.

2. Trykk inn og hold inne Skift-tasten og trykk på ¡, ¢, £ eller ¤ for å velge.

– eller –

Dra gjennom uttrykket for å velge.

Slette alle eller deler av uttrykk på kommandolinjen

1. Velg den delen av uttrykket som du vil slette.

2. Trykk på Slett.

Finansielle beregninger

Mange TI-Nspire™-funksjoner tilbyr finansielle beregninger, som f.eks. pengers tidsverdi, amortiseringsberegninger, og retur på investeringsberegninger.

Applikasjonen Kalkulator omfatter også en finansløser. Med den kan du dynamisk løse flere typer oppgaver, som f.eks. gjelder lån og investeringer.

68 Bruke Kalkulator

Bruke Finansløseren

1. Fra Beregninger -menyen, velg Finansløser. Løseren viser grunninnstilte verdier (eller tidligere innstilte verdier

hvis du allerede har brukt løseren i den aktuelle oppgaven).

2. Legg inn alle kjente verdier, bruk

tabulator-tasten for å bla gjennom

elementene. – Hjelpeinformasjonen nederst i løseren beskriver hvert element. – Det kan hende at du blir nødt til foreløpig å hoppe over en verdi

som du vil beregne.

– Pass på at du setter

PpY, CpY og PmtAt på riktig innstilling (12,

12, og SLUTT i dette eksemplet).

3. Trykk på

Tabul ato r som nødvendig for å velge det elementet som du

vil beregne, og trykk så enter. Løseren beregner verdien og lagrer alle verdiene i “tvm.” -variabler,

som f.eks. tvm.n og tvm.pmt. Disse variablene kan brukes av alle TI-Nspire™ -applikasjonene innenfor den samme oppgaven.

Bruke Kalkulator 69

Finansfunksjoner som er inkludert

I tillegg til finansløseren inkluderer TI-Nspire™ innebygde finansfunksjoner:

• TVM-funksjoner for beregning av fremtidig verdi, nåverdi, antall betalinger, rente og betalingsbeløp.

• Amortiseringsinformasjon, som f.eks. amortiseringstabeller, balanse, sum av betalte renter og sum av hovedbetalinger.

• Netto nåverdi, internrente av retur og endret rente av retur.

• Omregninger mellom nominell og effektiv rente og beregning av dager mellom datoer.

Merknader:

• Finansfunksjoner lagrer ikke argumentverdiene eller resultatene til

TVM-variablene automatisk.

• I referanseguiden finner du en komplett liste over TI-Nspire™-

funksjonene.

Arbeide med Kalkulator-loggen

Når du legger inn og behandler uttrykk i applikasjonen Kalkulator, blir hver kommando/hvert resultatpar lagret i Kalkulator-loggen. Loggen gir deg mulighet til å se over beregningene dine, gjenta et sett med beregninger og kopiere uttrykk som du kan bruke om igjen i andre sider eller dokumenter.

Vise Kalkulator-loggen

Loggen for de uttrykkene du har lagt inn samles over kommandolinjen, med det siste uttrykket nederst. Hvis loggen ikke passer inn på arbeidsområdet til Kalkulator, kan du bla gjennom loggen.

70 Bruke Kalkulator

Merk: Hvis loggen inneholder et stort antall innlegginger, kan det forekomme at prosessen tar litt lengre tid enn vanlig.

f Trykk på

– eller –

Dra skyvelinjen.

£ eller ¤.

À Knappene i skyvelinjen Á Skyvelinjens posisjonsindikator Â Aktuelt innlegg/alle innlegg

Bruke et tidligere uttrykk eller resultat om igjen

Du kan kopiere et uttrykk, deluttrykk eller resultat fra Kalkulator-loggen og lime det inn på kommandolinjen eller inn i andre TI-Nspire™applikasjoner.

1. Bla gjennom til det elementet du vil kopere.

2. Velg elementet.

Merk: Innstilling av flytende desimaltall for aktuelt dokument kan begrense hvor mange desimalplasser som skal vises i et resultat. For å vise resultatet med fullstendig nøyaktighet, velg det enten ved å bla opp eller ned med piltastene eller ved å klikke tre ganger på det.

Bruke Kalkulator 71

3. (Windows®) Trykk på Ktrl+C for å lage kopien.

4. (Macintosh®) Trykk på “+C for å lage kopien.

5. Velg hvor du vil ha kopien.

6. (Windows®) Trykk på

Ktrl+V for å lime inn kopien.

7. (Macintosh®) Trykk på “+V for å lime inn kopien.

Merk: Hvis du kopierer et uttrykk som bruker variabler inn i en annen oppgave, blir ikke verdiene av disse variablene kopiert. Du må definere variablene i den oppgaven hvor du vil lime inn uttrykket.

Slette et uttrykk fra loggen

Hvis du sletter et uttrykk, vil alle variabler og funksjoner som er definert i uttrykket, beholde de aktuelle verdiene.

1. Dra eller bruk piltastene for å velge det uttrykket du vil slette.

2. Trykk på

Slett.

Uttrykket og resultatet fjernes.

Slette Kalkulator-loggen

Hvis du sletter loggen (historikken), vil alle variabler og funksjoner som er definert i loggen, beholde de aktuelle verdiene. Hvis du sletter loggen i vanvare, kan du bruke Angre-funksjonen.

1. Fra

72 Bruke Kalkulator

Handlinger-menyen, velg Slett logg.

Alle uttrykkene og resultatene fjernes fra loggen.

Bruke Grafer og geometri

Komme i gang med Grafer og geometri

Med applikasjonen Grafer og geometri kan du:

• Plotte og utforske grafer til funksjoner.

• Opprette og utforske geometriske figurer.

• Animere punkter på objekter eller grafer og utforske hvordan de opptrer.

• Fremstille grafisk data som er samlet av Datalogging.

• Utforske grafiske og geometriske transformasjoner.

• Utforske og undersøke kalkulus-konsepter.

• Kople til data som er opprettet i en annen applikasjon og bruke dem i Grafer og geometri.

Windows:



Â



Ä

À Grafer og geometri-verktøylinje (vises når et arbeidsområde til

Grafer og geometri er aktivert)

Bruke Grafer og geometri 73

Á Oppgave/Side-nummer Â Grafer og geometri enhetsindikator (eksemplet som vises er i

centimeter)

Ã Eksempel på arbeidsområde i Grafer og geometri grafisk visning,

med analytisk vindu og verktøyspiss for trekant

Ä Eksempel på kommandolinje i Grafer og geometri (med linje for

innlegging av funksjon)

Bli kjent med Grafer og geometri

f Åpne datamaskinprogramvaren TI-Nspireé og legg applikasjonen

Grafer og geometri til på siden.

Når du legger Grafer og geometri til på en side, inneholder arbeidsområdet x- og y -aksene for en graf, en funksjonskommandolinje og Grafer og geometri-spesifikke verktøy.

De grunnleggende komponentene for applikasjonen Grafer og geometri er:

• Verktøymenylinje

• Arbeidsområde (som inneholder aksene)

• Kommandolinje.

Verktøymenyen

Verktøymenylinjen til Grafer og geometri kommer til syne rett over arbeidsområdet på skjermen. Den viser ikoner som inneholder menyer over verktøy som gir deg anledning til å plotte grafer og utforske forskjellige typer funksjoner, tegne og utforske geometriske strukturer samt andre muligheter som blir forklart i dette kapitlet.

Følgende tabeller inneholder en kort oversikt over hva hver meny inneholder eller hva hvert verktøy gir deg anledning til å gjøre i arbeidsområdet til Grafer og geometri.

74 Bruke Grafer og geometri

Note: The number before a menu or command is the numeric entry for accessing the tool using the handheld keys or the virtual keypad on the computer.

Liste over

Oversikt over verktøyhandlinger

menyalternativer

Handlinger Inneholder verktøyer som du kan bruke

med pekeren, skjule eller vise forskjellige graf-egenskaper, legge til tekst, slette alle objektene i arbeidsområdet, få tilgang til kalkulator-verktøyet og ha adgang til attributter for et objekt eller funksjoner.

Vis Inneholder verktøyer for å manipulere og

vise egenskaper i arbeidsområdet.

Graf-type Lar deg velge hvilken type graf du vil

plotte i arbeidsområdet: funksjons-, parametrisk, polar eller spredningsplott Kommandolinjen under arbeidsområdet viser hvilke notasjonsregler som brukes for å spesifisere en funksjon for den valgte graftypen.

Vindu Inneholder forskjellige zoom-innstillinger

og muligheten til å definere x-maks, x-min, y-maks og y-min.

Spore Oppretter og aktiverer et spor på grafen.

Stiller inn sporings-"trinn" og lar deg opprette og fjerne geometrisk spor.

Punkt/linje Inneholder verktøy for å tegne forskjellige

typer punkter, linjer, linjestykker, stråler, tangenter, vektorer og sirkelbuer.

Måling Inneholder verktøy for måling av vinkler,

lengder, arealer, integraler og stigningstall.

Figurer Inneholder verktøyer for å tegne sirkler,

trekanter, rektangler og polygoner.

Konstruksjon Inneholder verktøyer for å definere

vinkelrette og parallelle linjer, halveringslinjer, midtpunkt, geometrisk sted (lokus), kompass og utfører måleoverføringer.

Bruke Grafer og geometri 75

Liste over

menyalternativer

Transformasjon Inneholder verktøyer for symmetri,

Oversikt over verktøyhandlinger

speiling, translasjon, rotasjon og dilatasjon (utvidelse).

Verktøyer i Handlinger-menyen

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Peker Velger, flytter og manipulerer

objekter.

Velg Gjør at du kan velge objekter i deler

av arbeidsområdet ved å plassere en stiplet boks rundt dem.

Skjul/Vis Gjør at du kan skjule eller vise ethvert

objekt, enhver funksjon eller enhver egenskap på arbeidsområdet.

Attributter Med denne kan du endre attributtene

for et valgt objekt i arbeidsområdet. Attributter varierer avhengig av det objektet du har valgt. Når dette verktøyet er valgt, klikk på det attributtet som du vil endre.

Slett alt Fjerner alle objekter og

funksjonsgrafer fra siden.

Tekst Plasserer brukeropprettede

alfanumeriske verdier på siden. Numeriske verdier kan brukes på objekter. Verktøyet kan brukes til å legge inn en funksjon og fremstille den grafisk.

Koordinater og ligninger Viser koordinater til et punkt eller

ligninger for en linje eller sirkel.

Beregn Åpner kalkulator-verktøyet for å

utføre beregninger ved hjelp av målinger, numeriske verdier eller beregningsresultater. Dette verktøyet er forskjellig fra applikasjonen Kalkulator.

76 Bruke Grafer og geometri

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Redefiner Redefinerer et tidligere definert

punkt til et nytt sted. Den kan for eksempel definere et punkt i fritt rom til en plassering på et objekt eller fra et objekt til et annet objekt.

Sett inn skyvelinje Lar deg enkelt modifisere verdien for

en numerisk variabel.

Verktøyer i Vis-menyen

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Vis grafer Setter arbeidsområdet i grafisk modus.

Når du legger Grafer og geometri til på en side, kommer de kartesiske aksene til syne i arbeidsområdet med en funksjonskommandolinje under.

Vis plangeometri Setter arbeidsområdet i geometrisk

modus. Geometri-skala vises, men ingen akser, rutenett eller kommandolinje vises før du velger Vis analytisk vindu.

Skjul (Vis) analytisk vindu

Skjul (Vis) akser Skjuler aksene hvis de vises på siden.

Vis (Skjul) rutenett Slår på eller av rutenettet på siden. Når

Skjul (Vis) kommandolinje

Vis (Skjul) skala Veksler mellom å vise og skjule

Bruke Grafer og geometri 77

Åpner et lite grafisk vindu på et plangeografisk område. Setter arbeidsområdet til Grafer og geometri i modellmodus. Dette verktøyet kan kun brukes når du har valgt Plangeometri.

Viser aksene hvis ingen vises på siden. Støtter bare kartesiske akser.

rutenettet vises, kan du sette objekter inn i det.

Viser eller skjuler kommandolinjen på siden.

skalamerking på arbeidsområdet. Når skala vises, kan verdier og/eller enhetene endres til de verdiene/enhetene du vil bruke. Dette gjelder kun for geometriske konstruksjoner.

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Vis (Skjul) aksenes endeverdi

Legg til funksjonstabell

Veksler mellom å vise og skjule den laveste og høyeste verdien på de horisontale og vertikale aksene.

Starter funksjonstabellen Lister og regneark. Når denne startes fra Grafer og geometri, er den forhåndsfylt med alle funksjonene som er definert i oppgaven unntatt skjulte funksjoner. Mer informasjon om hvordan du bruker funksjonstabellene finner du i kapitlet om Lister og regneark i dette dokumentet.

Menyverktøyer for graftyper

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Funksjonsgraf Viser kommandolinjen for

funksjonsmodus nederst i arbeidsområdet.

Parametrisk graf Viser kommandolinjen for parametrisk

modus nederst i arbeidsområdet. Dette displayet viser verdiene for t-min, t-maks og t-trinn. Grunninnstillingene er 0-2p for t-min, t-maks, og p /24 for t-trinn.

Polar Viser kommandolinjen for polar modus

nederst i arbeidsområdet. Dette skjermbildet viser q-min, q-maks og q- trinnverdier. Grunninnstillingene er 0-2p for q-min og q-maks,og p/24 for q-trinn.

Spredningsdiagram Viser kommandolinjen for

spredningsdiagram-modus nederst i arbeidsområdet.

Vinduer i verktøymenyen

Tool name Tool function

Vindusinnstillinger Lar deg spesifisere minimums- og

maksimums-verdiene for x-aksen og y-aksen. Du kan også stille inn aksens skaleringstrinn mellom merker.

78 Bruke Grafer og geometri

Tool name Tool function

Zoom - Boks Gir deg anledning til å definere et

område som du vil forstørre.

Zoom - Inn Gir deg anledning til å definere

midtpunktet av zoom innposisjonen. Zoom Inn-faktoren er omtrent 2.

Zoom - Ut Gir deg anledning til å definere

midtpunktet av zoom ut-posisjonen. Zoom Ut-faktoren er omtrent 2.

Grunninnstilling - zoom Stiller automatisk inn x-min, x-maks,

y-min og y-maks for å plassere origo i midtpunktet. Skalafaktorene x og y er like. Dette er aksenens grunninnstilling når Grafer og geometri legges til på en side for første gang.

Zoom - kvadrant 1 Stiller automatisk inn x-min, x-maks,

y-min og y-maks for å fremheve den første kvadranten. Skalafaktorene x og y er like.

Zoom - Bruker Hvis du har endret noen

vindusinnstillinger (som f.eks. x-min), lagrer Zoom-Bruker de nåværende innstillingene. Hvis du ikke har endret noen vindusinnstillinger siden siste gang du valgte Zoom-Bruker, gjenoppretter Zoom-Bruker disse innstillingene.

Trig-zoom Stiller automatisk inn x-min og x-

maks til heltallsmultiplum av p. Skalafaktorene x og y er like.

Zoom - Data Definerer aksene på nytt, slik at alle

statistiske datapunkter vises.

Zoom - Tilpasning Beregner y-min og y-maks på nytt

for å inkludere minimum og maksimum y-verdier av alle funksjoner mellom aktuell x-min og x-maks. Skjulte funksjoner er ikke inkludert.

Bruke Grafer og geometri 79

Tool name Tool function

Zoom - Kvadrat Beregner y-min og y-maks på nytt,

slik at den vertikale skalaen er den samme som den horisontale skalaen.

Meny over Spore-verktøy

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Grafsporing Plasserer og aktiverer et sporingspunkt

på grafen som gjør au du kan spore en funksjon. Spor identifiserer viktige punkter etter hvert som de dukker opp i løpet av sporingen.

Still inn sporing Gjør at du kan stille inn trinnene

automatisk mellom punkter som berøres av Grafsporing, eller ved å spesifisere en numerisk sporetrinnverdi.

Geometri-sporing Gjør at du kan vise banen til et

geometrisk eller analytsik objekt (som f.eks. en funksjonsgraf) på arbeidsområdet. Banen har utsatt blekning. Etter hvert som flere bevegelser opptrer i arbeidsområdet, blekner eldre baner. Hvis du stopper en bevegelse foreløpig, fortsetter en del av sporbanen å vises.

Visk ut geometri-sporing Stopper geoetri-sporing og visker ut

alle gjenværende baner i arbeidsområdet.

Verktøy i Punkt/linje-menyen

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Punkt Konstruerer et punkt definert i fritt rom,

på et objekt eller i skjæringspunktet mellom to objekter.

Punkt på Konstruerer et punkt definert på et

objekt. Hvis objektet er en funksjonsgraf, vises koordinatene.

80 Bruke Grafer og geometri

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Skjæringspunkt Konstruerer et punkt i hvert

skjæringspunkt mellom to valgte objekter.

Linje Konstruerer en uendelig linje definert av

to punkter eller av et punkt og en retning. Hvis du trykker på Skift mens du oppretter linjen, begrenser du linjens retning relativt til x-aksen eller det vannrette bildet på skjermen, med trinn på 15 grader.

Linjestykke Konstruerer et linjestykke, definert av to

endepunkter, som kan opprettes eller defineres i fritt rom eller på et definert objekt.

Stråle Konstruerer en stråle, definert av to

punkter eller av ett punkt og en retning, som utvides uendelig. Hvis du trykker på Skift mens du oppretter strålen, begrenser du strålens retning relativt til x-aksen eller til det vannrette bildet på skjermen, med trinn på 15 grader.

Tangent Oppretter en tangentlinje.

Vektor Konstruerer en vektor med størrelse og

retning definert av to punkter.

Sirkelbue Oppretter en bue basert på tre punkter.

Måleverdi-verktøy

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Lengde Viser avstanden mellom to valgte

punkter eller lengden av linjestykke, omkrets eller radius.

Areal Viser arealet til et valgt polygon eller en

sirkel.

Stigningstall Viser stigningstallet for valgt linje eller

linjestykke. En loddrett (vertikal) stigning representeres ved %.

Bruke Grafer og geometri 81

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Vinkel Viser målene på en vinkel eller en vinkel

som er definert av tre valgte punkter.

Integral Beregner og viser tallverdien til

integralet til en valgt funksjon og skyggelegger arealet mellom kurven og x-aksen fra punkt a til punkt b.

Verktøymeny for figurer

Tool name Tool function

Sirkel Konstruerer en sirkel. Midtpunktet

defineres av det første klikket på siden, og radius bestemmes av det andre klikket.

Trekant Konstruerer en trekant, definert av tre

punkter (hjørner), som kan opprettes eller defineres i fritt rom eller på et definert objekt.

Rektangel Konstruerer et rektangel.

Polygon Konstruerer et n-kantet polygon. Hvert

klikk definerer et toppunkt, og polygonet fullføres når du klikker på det første toppunktet eller når du trykker på

Enter.

Regulært polygon Konstruerer et n-kantet regulært

polygon.

Verktøymeny for konstruksjon

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Vinkelrett Konstruerer en linje vinkelrett på valgt

linje, linjestykke, stråle, vektor, akse eller side i et polygon, og som går gjennom et opprettet eller valgt punkt.

Parallell Konstruerer en linje parallell med valgt

linje, linjestykke, stråle, vektor, akse eller side i et polygon, og som går gjennom et opprettet eller valgt punkt.

82 Bruke Grafer og geometri

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Vinkelrett halveringslinje Konstruerer en vinkelrett linje som

halverer avstanden mellom to punkter, et linjestykke eller en side i et polygon.

Vinkel-halveringslinje Konstruerer en linje som halverer en

vinkel identifisert av tre valgte punkter der det andre punktet er vinkelens toppunkt.

Midtpunkt Konstruerer midtpunktet mellom to

valgte punkter, et linjestykke eller en side i et polygon.

Geometrisk sted (lokus) Konstruerer lokus av et punkt eller

objekt definert av et bevegelig punkt langs en bane. Baner er geometriske figurer og funksjonsgrafer.

Passer Konstruerer en sirkel om et midtpunkt

med en radius definert av et valgt linjestykke eller avstanden mellom to punkter.

Overføring av måleverdi Overfører en innlagt eller målt verdi

for et valgt objekt, en valgt akse eller funksjonsgraf. Hvis den opprinnelige verdien endres, vil endringen også reflekteres i den overførte målingen.

Verktøymeny Transformasjon

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Symmetri Oppretter bildet av et objekt som roteres

- rundt et punkt.

180

Refleksjon Oppretter bildet av et objekt som

reflekteres på tvers av linje, linjestykke, stråle, vektor, akse eller side i et polygon.

Translasjon Oppretter bildet av et objekt som

translateres av en spesifisert vektor.

Rotasjon Oppretter bildet av et objekt som roteres

en spesifisert vinkelverdi rundt et punkt.

Bruke Grafer og geometri 83

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

Dilatasjon (utvidelse) Oppretter bildet av et objekt som utvides

(dilateres) fra et punkt med en spesifisert faktor.

Merk: Når du velger et verktøy som du vil bruke, kommer ikonet for dette verktøyet til syne øverst i det venstre hjørnet på Grafer og geometri-siden. Ikonet vises for å minne deg på hvilket verktøy som aktuelt er aktivert.

Bruke Kontekst-menyen

I Kontekst-menyen finner du de verktøyene som er vanligst å bruke med det objektet, den funksjonen eller de aksene som du har valgt.

Vise kontekst-menyen for et objekt:

f (Windows) Høyreklikk på objektet. f (Macintosh) Hold nede “ og klikk på objektet.

De to første alternativene i kontekst-menyen er:

Nyeste: viser en liste over de 9 siste verktøyene som du har brukt.

• Dette er en liste som følger arbeidsøkten. Verktøyene som er brukt på en Grafer og geometri-side vises, uansett hvilket dokument de er blitt brukt i.

Attributter: gjør at du får tilgang til attributtene som passer for

• en valgt funksjon, et objekt eller et arbeidsområde.

Tilleggsalternativer som passer til valget ditt, kommer også til syne i menyen. Kontekst-menyen for en trekant inneholder for eksempel også alternativene Skjul/Vis, Slett, Lengde og Areal.

Følgende eksempler viser kontekst.menyen for en funksjon og en sirkel.

Kontekst-meny for en funksjon (analytisk objekt)

84 Bruke Grafer og geometri

Kontekst-meny for et geometrisk

Arbeidsområdet

Det er to arbeidsområde-visninger tilgjengelig:

• Vis grafer

• Vis plangeometri

Visningen Vis grafer

Vis grafer er den grunninnstilte visningen av Grafer og geometri i arbeidsområdet. Den inneholder:

• standard kartesiske akser i Zoom Standard-format (1:1 skala).

• kommandolinjen, som du kan graftegne opptil 100 funksjoner fra.

Både akser, kommandolinje og rutenett kan vises eller skjules, men i denne visningen kan det ikke vises skala for noen tegnede firgurer (f.eks. sirkel osv). Alle objektene som er opprettet i denne visningen er analytiske objekter. Derfor er den størrelsen og proporsjonen som vises kun påvirket av skalaene i aksesystemet (kommandoen "Vis skala" har ingen virkning).

Visningen Vis plangeometri

Vis plangeometri fjerner aksene og kommandolinjen fra arbeidsområdet, slik at du kan tegne geometriske figurer og utforske dem. I denne visningen kan du vise og stille inn en skala (måleenhet) for dine tegninger.

Endre visning av Vis plangeometri:

1. Fra

Bruke Grafer og geometri 85

Vis-menyen, velg Vis plangeometri.

2. Visningen oppdateres for å slette aksene og kommandolinjen og vise en standardskala. Ingen grafer eller tegninger som er opprettet i grafisk visning, vises i det plangeometriske området.

Gå tilbake til grafisk visning:

f Fra

Vis-menyen, velg Vis grafer.

Visningen oppdateres til å vise aksene og kommandolinjen. Merk: Alle geometriske konstruksjoner som ble opprettet i

visningen plangeometri, gjenopprettes og vises sammen med alle tidligere tegnede grafer.

Det analytiske vinduet

Det analytiske (grafiske) vinduet er tilgjengelig i visningen Vis plangeometri. Det legges til et analytisk (grafisk) vindu oppå en del av geometri-arbeidsområdet. Dette gir et kombinert arbeidsområde som gjør at du kan bruke begge arbeidsområdene uten at du stadig må skifte visningstype.

Åpne det analytiske vinduet:

1. Forsikre deg om at arbeidsområdet er i visningen Vis plangeometri.

2. Fra

Vis-menyen, velg Vis analytisk vindu .

3. Det åpnes et grafisk vindu i redusert størrelse nederst i venstre hjørne i geometrifeltets område.

86 Bruke Grafer og geometri

Texas Instruments TI-Nspire Guidebook [no]

Specifications and Main Features

Frequently Asked Questions

User Manual

Viktig Informasjon

Lisens

Introduksjon

TI-Nspire™ dataprogram for matematikk og realfag

Hvordan bruke denne håndboken

Komme i gang

Utforske datamaskinprogrammet TI-Nspire™

Bruke menyer og ikoner på verktøylinja

Meny- og verktøylinjealternativer

Definere innstillinger

Endre språk

Forstå dokumentinnstillinger

Aktivere dokumentinnstillingene i systemet

Endre egenskaper for bibliotek

Forstå visningsmoduser

Endre visningen på skrivebordet

Bruke normal visning

Bruke Kalkulatorskjerm-visning

Bruke Presentasjon-visning

Bruke det virtuelle tastaturet

Vise tastaturet

Forstå TI-Nspire™-verktøyene

Bruke variabler

Bruke katalogen for å få tilgang til kommandoer

Legge inn spesialtegn eller matematiske sjabloner

Ta og vise skjermbilder

Arbeide med dokumenter

Opprette et nytt dokument

Lagre dokumenter

Lagre et dokument under et nytt navn

Arbeide med applikasjoner

Legge en applikasjon til en side

Bruke flere applikasjoner på en side

Endre sideoppsett for flere applikasjoner

Bytte om applikasjoner på en side

Arbeide med oppgaver og sider

Legge en oppgave til et dokument

Legge til en side i en oppgave

Velge og flytte sider med Sidesortering

Slette sider

Typer LearningCheck™-elementer som kan konverteres

Åpne LearningCheck™-elementer

Viktig informasjon om konvertering av elementer

Skrive ut dokumenter

Bruke forhåndsvisning

Bruke variabler

Koble verdier på sider

Opprette variabler

Spesielle ting å huske på for variabler

Kontrollere en variabelverdi med Kalkulator-applikasjonen

Bruke (koble) variabler

Fjerne en koplet variabel

Bruke Kalkulator

Komme i gang med applikasjonen Kalkulator

Før du begynner

Legge inn og beregne matematiske uttrykk

Alternativer for å legge inn uttrykk

Legge inn enkle matematiske uttrykk

Kontrollere formen på et resultat

Sette inn elementer fra Katalogen

Bruke en uttrykkssjablon

Opprette matriser

Sette en rad eller kolonne i en matrise

Legge inn uttrykk ved hjelp av veiviser

Opprette en stykkevis definert funksjon

Forskyve behandling

Arbeide med variabler

Lagre en verdi i en variabel

Alternative metoder for å lagre en variabel

Sjekke verdien til en variabel

Bruke en variabel i en beregning

Oppdatere en variabel

Typer variabler

Legge inn flere utsagn på kommandolinjen

Regler for å gi navn til variabler

Bruke siste svar om igjen