Miele KF 882 iD-1, KF 883 iD-1 User manual [no]

Bruks- og monteringsanvisning
Kjøl/frys-kombinasjon med DynaCool KF 882 iD-1 KF 883 iD-1
Bruksanvisningen leses før oppstilling ­installasjon - igangsetting. Da beskytter du deg mot person- og materiellskade.
N
M.-Nr. 06 540 781
Innhold
Beskrivelse av skapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Aktivt miljøvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Sikkerhetsregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Hvordan kan du spare energi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Inn- og utkobling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Ved lengre fravær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Riktig temperatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
. . . i kjølesonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
. . . i frysesonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Temperaturinnstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Temperaturindikator frysesone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Varselsignal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Innkobling av varselsystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Utkobling av varselsignalet før tiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Bruk av Superfrost og DynaCool . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Funksjon Superfrost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Utkobling av Superfrost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
DynaCool m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
God utnyttelse av kjølesonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Forskjellige kjøleområder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Varmeste område . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Kaldeste område . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Matvarer som er uegnet for kjøling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Riktig oppbevaring av matvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Frukt og grønnsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Uemballerte matvarer fra dyre- og planteriket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Proteinrike matvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Kjøtt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Innredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Flytting av hyller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Delt hylle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Flytting av hyllene i døren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Flytting av flaskeholder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Innhold
Frysing og lagring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Maksimal frysekapasitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Lagring av ferdig frysemat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Matvarer som du fryser inn selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Noen råd for frysing av matvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Innpakking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Før innleggingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Innlegging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Frysekalender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Merkesystem for frysevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Tining av frysevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Isbiter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Hurtigkjøling av drikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Frysebrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Kjøleelement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Avriming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Kjølesone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Frysesone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Rengjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Innerrom, tilbehør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Ventilasjonsarealer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Dørpakninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Feil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Årsaker til støy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Service . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Elektrotilkobling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Monteringsveiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
Oppstillingssted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
Klimaklasse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
Ventilasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
Før innbyggingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
Innbygging i en romdeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
Innbyggingsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Omhengsling av dørene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Innbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Beskrivelse av skapet
a På/av og temperaturvelger
kjølesone
b Kontrollampe kjølesone c Tast og kontrollampe for varselsignal
g Bryter for DynaCool
(dynamisk kjøling)
h Ventilator for DynaCool
(dynamisk kjøling)
i Smør- og osterom j Innvendig lys k Eggholder l Dørhylle m Hyller n Flaskehylle o Renne og avløpshull for
avrimingsvann
d Temperaturindikator frysesone e Tast og kontrollampe for Superfrost f På/av og temperaturvelger
frysesone
p Frukt-, grønnsakskuffer q Flaskeholder *
r Fryseskuffer med frysekalender s Merkesystem for frysevarer
* avhengig av modell
4
Aktivt miljøvern
Kassering av transport
-
emballasjen
Emballasjen beskytter apparatet mot transportskader. Emballasjematerialene er valgt med sikte på miljøvennlighet og avfallsbehandling og kan derfor gjen vinnes.
Tilbakeføringen av emballasjen til mate rialkretsløpet sparer råstoff og bidrar til mindre avfall. Forhandleren tar vanligvis emballasjen i retur.
-
Kassering av gamle apparater
Gamle elektriske og elektroniske appa rater inneholder ofte verdifulle materi aler. De inneholder imidlertid også skadelige stoffer, som har vært nødven dige for apparatets funksjon og sikker het. I restavfallet eller ved feil behand ling, kan disse stoffene være
-
helseskadelige og skade miljøet. Kast derfor aldri apparatet som restavfall.
Lever i stedet apparatet til et offentlig avfallsanlegg, som tar i mot brukte elektriske og elektroniske apparater.
Pass på at skapets rør ikke skades før skapet blir kjørt bort og kondemnert på en forsvarlig, miljøvennlig måte. Da er det sikret at kjølemediet i kulde kretsløpet og oljen i kompressoren ikke kan lekke ut i omgivelsene.
-
-
-
-
-
-
Sørg for at apparatet oppbevares bar nesikkert til det kjøres bort. Se kapitlet "Sikkerhetsregler" i denne bruksanvisningen.
-
5
Sikkerhetsregler
Dette kombiskapet oppfyller de på budte sikkerhetskrav. Hvis skapet ikke brukes forskriftsmessig, kan det føre til skade på personer og materi ell.
Les bruksanvisningen nøye før du begynner å bruke skapet. Den gir viktige råd om montering, sikkerhet, bruk og vedlikehold av skapet. Du beskytter deg selv og forhindrer ska de på apparatet.
Ta vare på bruksanvisningen og gi den videre til en eventuell senere eier.
Forskriftsmessig bruk
Kombiskapet skal bare brukes i
husholdningen til kjøling og oppbe­varing av matvarer, oppbevaring av fry­sevarer, frysing av ferske matvarer og til å lage is. Annen bruk er ikke tillatt og kan inne­bære fare. Produsenten er ikke ansvar lig for skader som skyldes ureglemen tert bruk eller feil betjening.
-
-
-
-
Teknisk sikkerhet
Dette apparatet inneholder kjøle
mediet Isobutan (R600a), en natur gass som er skånsom mot miljøet, men er brennbar. Den skader ikke ozonlaget og øker ikke drivhuseffekten. Bruken av dette miljøvennlige kjølemediet har del vis ført til økt driftsstøy. I tillegg til støy fra kompressoren kan det forekomme strømningslyder i hele kuldekretsløpet. Disse effektene kan dessverre ikke unn gås, men de har ingen innflytelse på apparatets yteevne. Pass på ved trans port og oppstilling av skapet at ingen deler av kuldekretsløpet blir skadet. Kjølemedium som spruter ut, kan skade øynene! Ved skader: – Unngå åpen ild eller
gnisttennere – trekk ut støpselet – gjennomluft rommet der skapet står
i noen minutter og – tilkall service.
-
Jo mer kjølemedium det er i et ap
parat, desto større må rommet være der apparatet blir oppstilt. Ved en eventuell lekkasje kan det i for små rom dannes en brennbar gass-luft-blanding. Per 8 g kjølemedium må rommet være minst 1 m står på typeskiltet innvendig i apparat et.
3
stort. Mengden kjølemedium
-
-
-
-
-
-
-
Før skapet tilkobles, må tilkoblings
dataene (spenning og frekvens) på typeskiltet sammenlignes med dataene for el-nettet. Disse dataene må stemme overens, for at det ikke skal oppstå skader på appa ratet. Søk råd hos en elektroinstallatør hvis du er i tvil.
6
-
-
Sikkerhetsregler
Sikkerheten for det elektriske an
legget i skapet kan bare garante res hvis skapet kobles til et forskrifts messig installert jordingssystem. Det er meget viktig at denne grunnleggende sikkerhetsforutsetningen finnes. La eventuelt fagfolk kontrollere husinstalla sjonen. Produsenten kan ikke gjøres ansvarlig for skader som skyldes manglende eller brutt jordledning (f.eks. elektrisk støt).
Sikker drift av apparatet kan bare
garanteres hvis det monteres og til kobles i henhold til bruksanvisningen.
En forutsetning for at sikker bruk
garanteres, er at installasjon og montering av dette apparatet på ikke-stasjonære oppstillingssteder (f.eks. skip) bare må utføres av fagfolk.
Installasjon, vedlikehold og repara-
sjoner skal bare utføres av kvalifi­serte fagfolk. Installasjon, vedlikehold eller repara­sjoner utført av ukyndige kan føre til be­tydelig fare for brukeren, som produ senten ikke er ansvarlig for.
Kombiskapet er koblet fra nettet
bare når en av disse betingelsene er oppfylt:
Støpselet på apparatet er trukket ut. Ta tak i støpselet, ikke tilkoblingsled ningen, for å skille apparatet fra nett et.
Sikringen i husinstallasjonen er koblet ut.
-
-
-
-
Skapet må ikke kobles til el-nettet
via skjøtekabel. Skjøtekabler gir ikke nødvendig sikker het for skapet (f.eks. fare for overopp heting).
-
Bruk
Ikke berør frysevarer med våte
hender. Hendene kan fryse fast. Fare for skade!
Ikke bruk elektriske apparater i
-
-
-
skapet (f.eks. for produksjon av softis). Det kan oppstå gnister. Fare for eksplosjon!
Putt aldri isbiter og ispinner, spesi-
elt saftis, i munnen like etter at de er tatt ut av frysesonen. På grunn av den meget lave tempera­turen i frysevarene kan leppene eller tungen fryse fast. Fare for skade!
Frys ikke inn igjen matvarer som er
helt eller delvis tint. Bruk varene så snart som mulig, ellers taper de næringsverdi og blir ødelagt. Tinte matvarer kan fryses igjen hvis de kokes eller stekes først.
Ikke oppbevar eksplosive stoffer i
apparatet. Når termostaten kobles inn, kan det oppstå gnister, som kan få brennbare blandinger til å eksplodere.
Drikkevarer med høyt alkoholinn
hold må stå loddrett i kjølesonen og være absolutt tett lukket. Eksplosjonsfare!
-
-
-
Skrusikringen i husinstallasjonen er skrudd helt ut.
7
Sikkerhetsregler
Bokser og flasker med kullsyrehol
dige drikker eller med væsker som kan fryse, må ikke oppbevares i fryse sonen. Boksene eller flaskene kan eks plodere. Fare for skade!
Hvis du legger flasker til hurtigkjøl
ing i frysesonen, må du ta dem ut igjen senest etter en time. Flaskene kan sprekke. Fare for skade!
Hvis du spiser matvarer som har
vært lagret for lenge, er det fare for matforgiftning. Lagringstiden avhenger av f.eks. fersk het, kvalitet og lagringstemperatur. Følg anvisningene fra matvareprodusenten angående lagring og holdbarhet.
Bruk ikke spisse eller skarpe gjen-
stander for å – fjerne rim- og islag – løsne fastfryste isskåler og matvarer. De skader kjøleelementene, og skapet
blir ødelagt.
Ikke sett elektriske varmeapparater
eller tennrør inn i skapet for å rime det av. Kunststoffet blir skadet.
-
-
-
-
-
Bruk ikke tinespray eller isfjerner.
Disse kan utvikle eksplosive gass er, inneholde løsnings- eller drivmidler som skader kunststoffet, eller de kan være helsefarlige.
Bruk ikke olje eller fett på dørpak
ningen. Det kan gjøre den porøs med tiden.
Luftinntaksåpningen i sokkelen og
utluftningsåpningen oppe i kjøk kenskapet må ikke dekkes til. Da blir det ikke god nok ventilasjon. Strømforbruket stiger, og det kan opp stå skader på deler.
Kombiskapet er konstruert for en
bestemt klimaklasse (romtempera­turområde), og grensene for denne må overholdes. Klimaklassen står på type­skiltet innvendig i skapet. En lavere romtemperatur fører til lengre stillstandsperiode for kjølemaskinen, slik at skapet ikke kan holde nødvendig temperatur.
Damprenser må absolutt ikke bru
kes til avriming og rengjøring av skapet. Dampen kan trenge inn til strømførende deler i skapet og forårsake kortslutning.
-
-
-
-
-
8
Kassering av gamle apparater
Ødelegg låsen på ditt gamle kjøle-
eller fryseskap før du kaster skap et. Da forhindrer du at lekende barn kan bli stengt inne i skapet og komme i livsfa re.
Gjør gamle apparater ubrukbare
ved å trekke ut støpselet og øde legge tilkoblingsledningen.
-
-
-
Sikkerhetsregler
Produsenten kan ikke gjøres ansvar lig for skader som skyldes at sikker hetsreglene ikke blir fulgt.
-
-
Ødelegg ikke deler av kuldekrets
løpet, f.eks. ved å
stikke hull på fordamperens kjøleme
diumkanaler – brekke av rør – skrape av overflatebelegg. Kjølemedium som spruter ut, kan skade
øynene.
-
-
9
Hvordan kan du spare energi?
Normalt energiforbruk Økt energiforbruk
Oppstilling I rom som kan luftes. I lukkede rom som ikke kan luftes.
Beskyttet mot direkte solstråler. Med direkte solstråler. Ikke ved siden av en varmekilde
(varmeelement, ovn). Ved ideell romtemperatur omkring
20 °C.
Temperatur-innstilling Termostat "cirka-tall" (trinnregulering)
Temperatur-innstilling Termostat "gradnøyaktig" (digitaldisplay)
Bruk Åpne døren så kort tid som mulig
Ved middels innstilling fra 2 til 3. Ved høy innstilling: Jo lavere tem
Kjellerrom 8 til 12 °C
Kjølerom 4 til 5 °C PerfectFresh-sone nær 0 °C Fryserom -18 °C Vinlagringssone 10 til 12 °C
ved behov. Plasser matvarene godt sortert. Uorden betyr lange åpningstider
Avkjøl først varme matvarer og drikker utenfor skapet.
Plassert ved siden av en varmekil de (varmeelement, ovn).
Ved høy omgivelsestemperatur.
peratur, jo høyere energiforbruk!
For apparater med vinterstilling: Pass på at tasten er utkoblet ved omgivelsestemperaturer høyere enn 16 °C hhv. 18 °C!
Hyppig og langvarig døråpning = kuldetap
for døren på grunn av leting. Varme matvarer i skapet forårsa-
ker lange driftstider for kompres­soren (skapet forsøker å kjøle ned)
-
-
Sett inn matvarene godt emballert eller godt tildekket.
Legg frysevarer til tining i kjøleso nen.
Ikke overfyll hyllene/skuffene, luft en må kunne sirkulere.
Avriming Rim av fryserommet når islaget er
centimetertykt.
10
Fordunsting og kondensering av væsker i kjølesonen forårsaker tapt kjøleeffekt.
-
-
Et islag forringer kuldeavgivningen til frysevarene og gjør at strømfor bruket stiger.
-
Inn- og utkobling
Før første gangs bruk
Rengjør skapet innvendig og tilbehør
^
et. Bruk lunkent vann. Tørk med en klut etterpå.
La skapet stå ca. 1/2 til 1 time etter transporten før du kobler det til. Det er meget viktig for den senere funk sjonen!
-
Innkobling
Kjølesonen og frysesonen kan kobles inn hver for seg, slik at du ved behov også kan koble inn bare ett av område­ne.
Kjølesone
^ Drei temperaturvelgeren for kjøleso-
nen med en mynt mot høyre fra stil ling "0".
Vri temperaturvelgeren bare til den stopper, ellers blir den skadet.
-
Varselsignal-kontrollampen blinker. Etter kort tid lyder et varselsignal, og fryse
­sonen begynner å kjøle.
For at temperaturen skal bli lav nok, la frysesonen forhåndskjøle i noen timer før du legger inn matvarer første gang.
Utkobling av varselsignalet
^ Trykk varselsignal-tasten. Varselsignalet stanser. Kontrollampen
er tent til det innstilte temperaturområ­det er nådd.
Kjøleelement
(avhengig av modell) Legg kjøleelementet i øverste fryse-
skuff, eller på frysebrettet for å spare plass. Etter ca. 24 timers lagring kan kjøleelementet yte sin maksimale kjøle effekt.
Utkobling
-
-
Kontrollampen for kjølesonen tennes. Kjølesonen begynner å kjøle, og det innvendige lyset tennes når døren er åpnet.
Frysesone
^
Drei temperaturvelgeren for fryseso nen med en mynt mot høyre fra stil ling "0".
^
Drei temperaturvelgeren med en mynt mot venstre til innstilling "0".
Alle kontrollamper slokner, og kjølingen er koblet ut.
-
-
11
Inn- og utkobling
Ved lengre fravær
Hvis du ikke skal bruke kombiskapet på lenge,
koble ut skapet
^
trekk ut støpselet
^
rim av frysesonen
^
rengjør skapet, og
^
la skapdørene stå på gløtt, for å unn
^
gå luktdannelse.
Hvis kombiskapet blir koblet ut ved lengre fravær, men ikke blir rengjort, er det fare for muggdannelse hvis dørene er lukket.
-
12
Riktig temperatur
Riktig temperaturinnstilling er meget viktig for lagring av matvarene. På grunn av mikroorganismer ødelegges matvarene raskt, men dette kan forhind res eller forsinkes med riktig lagrings temperatur. Temperaturen påvirker mik roorganismenes veksthastighet. Med synkende temperatur blir disse pro sessene langsommere.
Temperaturen i skapet stiger
jo oftere og lenger skapdøren blir åp
net jo mer matvarer som blir lagret
– – jo varmere de matvarene som nett-
opp er lagt inn er
– jo høyere skapets omgivelsestempe-
ratur er. Kombiskapet er konstruert for en be­stemt klimaklasse (romtemperatur­område), og grensene for denne må overholdes.
-
-
...i kjølesonen
Vi anbefaler en kjøletemperatur midt i kjølesonen på 4 °C.
Hvis du vil kontrollere kjøletemperatur en,
Vær imidlertid oppmerksom på at
vanlige badevanns- og andre
hustermometere for det meste måler
-
meget unøyaktig. Bruk helst et elektronisk temperaturmåleapparat.
­Ikke mål lufttemperaturen i skapet, ut
fra den kan det ikke trekkes noen slutning angående temperaturen i matvarene.
Mens målingen foregår, bør kjøle
­skapsdøren åpnes så lite som mulig,
slik at ikke varm luft strømmer inn.
...i frysesonen
For å fryse inn ferske matvarer og lagre matvarer over lang tid, er en temperatur på -18 °C nødvendig. Ved denne tem­peraturen er mikroorganismenes vekst i stor grad innstilt. Så snart temperaturen stiger over -10 °C, begynner nedbryt­ningen på grunn av mikroorganismene, matvarene blir mindre holdbare. Derfor må matvarer som er helt eller delvis tint, ikke fryses igjen før de er bearbeidet (kokt eller stekt). På grunn av de høye temperaturene blir de fleste mikroorga nismene tilintetgjort.
-
-
-
^
sett et vannglass med et termometer midt i skapet.
Etter ca. 24 timer kan du lese av den omtrentlige kjøletemperaturen i skapet.
13
Riktig temperatur
Temperaturinnstilling
Temperaturen i kjølesonen og fryseso nen kan innstilles separat på den aktu elle temperaturvelgeren.
Drei temperaturvelgeren med en
^
mynt mot høyre til en innstilling.
Drei temperaturvelgeren bare til den stopper, ellers blir den skadet.
Jo høyere innstilling på temperaturvel­geren, desto lavere er temperaturen i skapet.
Ved gjennomsnittlig mengde varer an­befaler vi en innstilling mellom 2 og 3. Kontroller imidlertid temperaturen i kombiskapet regelmessig.
Temperaturindikator frysesone
Temperaturindikatoren på betjenings
­panelet viser ved normaldrift tempera
­turen på det varmeste stedet i fryseso nen. De enkelte kontrollampene er til ordnet temperaturområder, slik at den viste temperaturen er en omtrentlig an givelse.
Hvis du flytter temperaturvelgeren for frysesonen for å innstille en annen tem peratur, kontroller temperaturindikator en når det er lite varer i frysesonen et
ter ca. 6 timer, og når frysesonen er full etter ca. 24 timer. Først da har den
virkelige frysesonetemperaturen innstilt seg. Hvis temperaturen er for lav eller for høy etter denne tiden, innstill tempe­raturvelgeren på nytt.
En temperatur over -18 °C regnes som sikker
– når skapet settes i gang – hvis skapdøren blir stående lenge
åpen, f.eks. hvis du skal ta ut eller legge inn en stor mengde frysevarer
-
-
-
-
-
-
-
-
14
når du fryser inn ferske matvarer.
Hvis temperaturen er høyere enn -18 °C i lengre tid, kontroller om frysevarene er helt eller delvis tint. Hvis de er det, må du bruke disse varene så raskt som mulig!
Varselsignal
Skapet er utstyrt med et varselsystem for at temperaturen i frysesonen ikke skal kunne stige ubemerket. Hvis tem peraturen når et for varmt temperatur område, lyder et varselsignal. Samtidig blinker varselsignal-kontrollampen. Når apparatet oppfatter at et temperaturom råde er for varmt, avhenger av innstil lingen på temperaturvelgeren.
Det akustiske og optiske signalet kom mer alltid når
du kobler inn frysesonen
for mye varm luft strømmer inn når
du omplasserer eller tar ut frysevarer. – en større mengde matvarer fryses inn – det har vært et lengre strømbrudd
-
-
-
-
Innkobling av varselsystemet
Varselsystemet er alltid automatisk driftsklart. Det må ikke kobles inn sepa rat.
Utkobling av varselsignalet før
-
tiden
Så snart det innstilte temperaturområ det i frysesonen er nådd, stanser var selsignalet, og kontrollampen slokner. Hvis varselsignalet forstyrrer, kan du koble det ut før tiden.
^ Trykk varselsignal-tasten.
Varselsignalet stanser. Varselsignal-kontrollampen lyser kon­stant og slokner først når det innstilte temperaturområdet er nådd. Dermed er varselsystemet driftsklart igjen.
-
-
-
15
Bruk av Superfrost og DynaCool
Funksjon Superfrost
Hva skjer når ferske matvarer fryses inn?
Ferske matvarer må gjennomfryses så raskt som mulig for å beholde nærings verdi, vitaminer, utseende og smak.
Jo langsommere matvarene gjennom fryses, desto mer væske siver ut av hver enkelt celle og inn i mellomromme ne. Cellene krymper. Ved tining kan bare en del av væsken som rant ut tidligere, renne inn i cellene igjen. I praksis betyr dette at det oppstår et større safttap i matvaren. Dette ser du ved at det dannes en stor dam rundt matvaren når den tiner.
Hvis matvaren er raskt gjennomfryst, har cellevæsken mindre tid til å sive ut av cellene og inn i mellomrommene. Cellene krymper betydelig mindre. Ved tiningen kan den lille mengden væske som hadde rent inn i mellom­rommene, renne tilbake til cellene, slik at safttapet blir meget lite. Det dannes bare en liten dam!
-
Innkobling av Superfrost
For å fryse inn matvarer optimalt, må du før innfrysingen av ferske matvarer koble inn Superfrost.
-
Unntak:
når du legger inn fryste matvarer.
når du legger inn bare inntil 2 kg
-
matvarer pr. dag.
Superfrost må kobles inn 4 - 6 timer før
varene legges inn for frysing. Hvis den maksimale frysekapasiteten skal ut nyttes, Superfrost kobles inn 24 ti­mer på forhånd!
^ Trykk Superfrost-tasten, slik at
Superfrost-kontrollampen lyser.
Temperaturen i skapet synker, da skapet arbeider med størst mulig kjø leeffekt.
-
-
16
Bruk av Superfrost og DynaCool
Utkobling av Superfrost
Superfrost-funksjonen kobler seg auto matisk ut etter ca. 50 timer. Kontrollam pen slokner og skapet arbeider igjen med normal kjøleeffekt.
For å spare energi, kan du selv koble ut Superfrost-funksjonen så snart en kon stant frysesonetemperatur på minst -18 °C er nådd.
Trykk Superfrost-tasten, slik at
^
Superfrost-kontrollampen slokner.
Kjølingen i skapet arbeider igjen med normal effekt.
DynaCool m
Uten den dynamiske kjølingen (DynaCool) oppstår det forskjellige kuldesoner i kjølesonen på grunn av den naturlige luftsirkulasjonen (den kal­de, tunge luften synker til det nederste området). Ta hensyn til dette når du lag­rer matvarene (se kapittel ”God utnyttelse av kjølesonen”). Hvis du derimot i blant skal lagre en stor mengde av samme type matvare (f.eks. til et selskap), kan du få en rela tivt jevn temperaturfordeling over alle hyllene med den dynamiske kjølingen, slik at alle matvarene i kjølesonen kjøles omtrent like mye. Temperaturen kan fortsatt innstilles med temperaturvelgeren.
-
Innkobling av den dynamiske kjøling en
-
-
Trykk på bryteren for den dynamiske
^
kjølingen ovenfor ventilatoren m.
Ventilatoren går rundt når skapets kom pressor går.
­Utkobling av den dynamiske kjøling en
Da energiforbruket blir litt forhøyet ved bruk av den dynamiske kjølingen, bør du koble ut den dynamiske kjølingen ved normal romtemperatur (under 30 °C) og normal luftfuktighet.
^ Still bryteren for den dynamiske kjø-
lingen på "0".
Ventilatoren kobler seg ikke lenger inn når kompressoren går.
-
-
-
Den dynamiske kjølingen bør dessuten kobles inn ved
høy romtemperatur (fra ca. 30° C) og
høy luftfuktighet.
17
God utnyttelse av kjølesonen
Forskjellige kjøleområder
På grunn av den naturlige luftsirkula sjonen blir det forskjellige temperatur områder i kjølesonen. Den kalde, tunge luften synker til det nederste området i skapet. Utnytt de forskjellige kuldeso nene når du legger inn matvarer!
Varmeste område
-
-
-
Ikke oppbevar eksplosive stoffer og ikke produkter med brennbare driv gasser (f.eks. spraybokser). Eksplo sjonsfare!
Drikkevarer med høy alkoholprosent må plasseres loddrett i skapet og være absolutt tett lukket.
-
-
Det varmeste området i kjølesonen er helt øverst i døren. Bruk dette området f.eks. til oppbevaring av smør, slik at det holder seg smøremykt og for ost, slik at den beholder sin aroma.
Kaldeste område
Det kaldeste området i kjølesonen er di­rekte over grønnsakskuffene.
Bruk dette området til alle ømfintlige og lettbedervelige matvarer, f.eks.:
– fisk, kjøtt, fugl – pølsevarer, ferdigretter, –
egg- eller fløteretter / -bakst
fersk pasta, kake-, pizza-, quichedeig,
råmelksost og andre råmelksprodukter,
foliepakkede ferdiggrønnsaker og generelt alle ferske matvarer med en minste holdbarhetsdato som gjelder en oppbevaringstemperatur på minst 4 °C.
Hvis du oppbevarer matvarer som inneholder fett eller olje i skapet eller i skapdøren, pass på at evt. fett eller olje som renner ut, ikke kommer i be røring med kunststoffdeler i skapet. Det kan oppstå spenningssprekker i kunststoffet, slik at kunststoffet brister eller får rifter.
Matvarene må ikke berøre bakvegg­en. De kan fryse fast til bakveggen.
Matvarer som er uegnet for kjøling
Ikke alle matvarer egner seg for oppbe varing i kjølesonen, f.eks.:
Frukt- og grønnsaker som er kuldeømfintlige, som bananer, avoka do, papaya, pasjonsfrukt, aubergine, paprika, tomat og agurk
Frukt som skal ettermodnes
Poteter
Fast ost (Parmesan)
-
-
-
18
God utnyttelse av kjølesonen
Riktig oppbevaring av matvarer
Oppbevar matvarene innpakket eller godt tildekket, så unngås luktopptak, uttørking av matvarene og overføring av eventuelle bakterier. Ved riktig innstil ling av temperaturen og god hygiene forsinkes formering av bakterier, f.eks. salmonella.
Frukt og grønnsaker
Frukt og grønnsaker kan oppbevares uinnpakket i grønnsakskuffene. Husk imidlertid at mange grønnsaksorter ut skiller en naturgass som fremskynder aldringsprosesser. Noen frukt- og grønnsaksorter reagerer spesielt øm­fintlig på denne naturgassen. Derfor bør ikke alle frukt- og grønnsaksorter oppbevares i samme skuff.
Eksempler på frukt som utskiller mye naturgass:
Eple, aprikos, pære, nektarin, fersken, plomme, avokado og fiken.
-
-
Proteinrike matvarer
Vær oppmerksom på at proteinrike mat varer blir fortere ødelagt. Det vil si at skalldyr og krepsdyr blir fortere ødelagt enn fisk, og fisk blir fort ere ødelagt enn kjøtt.
Kjøtt
Oppbevar kjøtt utildekket. (Åpne folier og skåler.) Uttørkingen av kjøttoverfla ten virker bakteriehemmende og bidrar dermed til bedre holdbarhet. Forskjelli ge kjøttsorter må ikke berøre hverandre direkte, de må alltid atskilles med em ballasje. Dermed unngås for tidlig øde­leggelse på grunn av bakterieoverføring.
-
-
-
-
-
Eksempler på frukt og grønnsaker som reagerer spesielt ømfintlig på naturgass fra andre frukt og grønn saksorter:
Kiwi, brokkoli, blomkål, rosenkål, man go, honningmelon, eple, aprikos, agurk, tomat, pære, nektarin og fersken.
Uemballerte matvarer fra dyre- og planteriket
Atskill uemballerte matvarer fra dyre­og planteriket. Skal matvarene oppbe vares sammen, må de absolutt oppbe vares innpakket. Da forhindrer du at det oppstår mikrobiologiske forandringer.
-
-
-
-
19
Innredning
Flytting av hyller
Hyllene kan flyttes alt etter høyden på kjølevarene.
Trekk hyllen fremover til den stopper,
^
løft den opp foran og ta den ut. Sett hyllen inn igjen på ønsket sted
^
med kanten bak vendt oppover. Den bakre kanten må vende oppover, slik at matvarene ikke kommer inntil bakveggen og fryser fast.
Delt hylle
For at høye varer, f.eks. høye flasker el­ler beholdere, skal kunne stå, er det en delt hylle, hvor den fremre delen kan skyves forsiktig inn under den bakre delen.
^ Løft den fremre halve glassplaten litt
foran og skyv den forsiktig inn under den bakre halvdelen.
Flytting av hyllene i døren
Skyv hyllen oppover og ta den ut
^
fremover. Sett hyllen inn igjen hvor som helst i
^
døren og pass på at den er trykket ordentlig fast på forhøyningene.
Flytting av flaskeholder
(avhengig av modell) Flaskeholderen kan flyttes mot høyre el
ler venstre, slik at flaskene holdes på plass når døren åpnes og lukkes.
-
20
Frysing og lagring
Maksimal frysekapasitet
For at matvarene skal gjennomfryses til kjernen så raskt som mulig, må den maksimale frysekapasiteten ikke overskrides. Den maksimale frysekapa siteten i løpet av 24 timer finner du på typeskiltet "Frysekapasitet ...kg/24 h".
Lagring av ferdig frysemat
Hvis du vil lagre ferdig frysemat, kon troller allerede når du kjøper maten i forretningen
om emballasjen er skadet
– – holdbarhetsdatoen og – temperaturen i salgsdisken. Hvis det
er varmere enn -18 °C i disken, blir frysematens holdbarhet redusert.
^ Kjøp frysematen helt til slutt og trans-
porter den i avispapir eller i en kjøle­bag.
^ Legg frysematen i frysesonen omgå-
ende.
Ikke frys inn igjen en vare som er helt eller delvis tint. Først etter at ma ten er bearbeidet (kokt eller stekt), kan du fryse den på nytt.
-
Matvarer som du fryser inn selv
Bruk bare ferske og feilfrie matvarer!
-
Noen råd for frysing av matvarer
Egnet for frysing:
Ferskt kjøtt, fugl, vilt, fisk, grønnsaker, urter, rå frukt, meieriprodukter, bake varer, matrester, eggeplomme, egge hvite og mange ferdigretter.
Ikke egnet for frysing:
Druer, bladsalat, reddiker, rømme, majones, hele egg med skall, løk, hele rå epler og pærer.
– For at farge, smak, aroma og vitamin
C skal beholdes, bør grønnsaker og frukt forvelles før innfrysingen. Legg grønnsakene porsjonsvis i kokende vann i 2 - 3 minutter. Ta opp grønn­sakene og avkjøl dem raskt i kaldt vann. La vannet renne av.
– Magert kjøtt egner seg bedre til frys-
ing enn fett kjøtt og kan oppbevares vesentlig lenger.
-
Legg plastfolie mellom koteletter, biffer, snitsler osv. Da unngår du at varene fryser sammen til en blokk.
Rå matvarer og forvellede grønnsak er skal ikke krydres og saltes før frys ing, ferdige retter kan krydres og sal tes lett. En del krydder forandrer smaksstyrke ved frysing.
-
-
-
-
-
Avkjøl varm mat eller drikke før frys ing, for å forhindre at allerede fryste matvarer begynner å tine og for å unngå økt strømforbruk.
-
21
Frysing og lagring
Innpakking
Frys inn maten i porsjoner.
^
Egnet emballasje
- Plastfolie
- Rørformet folie av polyetylen
- Aluminiumsfolie
- Frysebokser
Uegnet emballasje
- Pakkpapir
- Pergamentpapir
- Cellofan
- Søppelposer
- Brukte bæreposer
^ Trykk luften ut av emballasjen. ^ Lukk pakningen tett med
- gummiringer
- kunststoff-klips
- hyssing eller
- kuldebestandig tape.
Poser og rørformet folie av polyetylen kan du også sveise med et foliesvei­seapparat.
^
Merk pakningen med innhold og inn frysingsdato.
Før innleggingen
For en større mengde enn 2 kg ferske matvarer: koble inn funksjonen Super frost en stund før du legger inn matva rene (se "Bruk av Superfrost").
Innlegging
Matvarene kan fryses inn overalt i fryse sonen, men helst i de øvre fryseskuff ene. Større mengder bør legges direkte på kjøleelementene, da matvarene der fryses ekstra raskt og derfor skånsomt. Ta ut en eller fryseskuffer før du legger inn varene.
Hver fryseskuff og de enkelte kjøle­elementene kan belastes med mak­simalt 25 kg!
^ Legg frysevarene spredt utover på
bunnen i fryseskuffene eller på kjøle­elementene i skapet, slik at varene gjennomfryses til kjernen så raskt som mulig.
^
Legg inn tørre pakninger, for å unngå at varene fryser sammen eller fryser
-
fast.
Matvarer som skal fryses, må ikke berøre allerede fryste varer, da kan disse begynne å tine.
-
-
-
-
22
Frysing og lagring
Frysekalender
Frysekalenderen på fryseskuffen viser vanlig lagringstid for forskjellige typer matvarer som legges ferske inn for frys ing.
For industriproduserte frysevarer er lag ringstiden på pakningen avgjørende.
Merkesystem for frysevarer
Merkesystemet hjelper til å få oversikt over lagringstiden for matvarene.
Til hver fryseskuff hører to plaketter med et lite hjul. På hjulet står måneds­tallene med innstillingene 1 - 12.
Tining av frysevarer
Frysevarer kan du tine
i mikrobølgeovn
­i stekeovn med "Varmluft" eller "Tin
ing"
­ved romtemperatur
i kjøleskap
- i dampkoker.
Flate kjøtt- og fiskestykker kan legges
halvtinte i varm stekepanne. Frukt kan tines i romtemperatur i pak
ningen eller i en tildekket skål. Grønnsaker kan vanligvis legges fros-
ne i kokende vann eller dampes i varmt fett. Koketiden er noe kortere enn for ferske grønnsaker.
Ikke frys inn igjen varer som er helt eller delvis tint. Hvis du koker eller steker varene, kan du fryse dem på nytt.
-
-
^
Skyv plaketten fra kanten av fryse skuffen inn på føringsskinnen.
Med plaketten merker du type frysevare og med hjulet tidspunktet for innlegg ing.
-
-
23
Frysing og lagring
Isbiter
(avhengig av modell med lukkebolt)
Trykk lukkebolten nedover og fyll is
^
skålen med vann. Overflødig vann renner ut gjennom avløpsåpningen.
Trykk lukkebolten oppover for å lukke
^
isskålen og sett skålen på bunnen i frysesonen.
^ Hvis isskålen fryser fast, kan du løsne
den med f.eks. et skjeskaft.
^ Isbitene løsner lett hvis du holder
skålen litt under rennende vann.
-
Hurtigkjøling av drikker
Hvis du legger flasker til hurtigkjøling i frysesonen, må du ta dem ut igjen sen est etter 1 time. Ellers sprekker flas kene!
-
Frysebrett
På frysebrettet kan bær, urter, grønn saker og andre småvarer fryses skån somt. Varene holder fasongen godt og fryser ikke sammen.
Legg varene spredt utover frysebrett
^
et.
^ Heng frysebrettet i en av de øvre fry-
seskuffene.
La varene gjennomfryses i 10 til 12 ti­mer. Fyll dem over i fryseposer eller annen emballasje og legg dem i fryse­skuffene.
-
-
-
-
24
Kjøleelement
(avhengig av modell)
Frysing og lagring
Ved strømbrudd forhindrer kjøleele mentet en rask temperaturstigning i fry sesonen.
Legg kjøleelementet i den øverste fry seskuffen direkte på matvarene, eller på frysebrettet - for å spare plass. Etter ca. 24 timers lagringstid kan kjøleele mentet yte sin maksimale kjøleeffekt.
Ved strømbrudd kan du legge kjøleele mentet direkte på frysevarene i øvre skuff, for å kunne utnytte lengst mulig lagringstid.
Hvis du skal legge inn ferske matvarer, bruk kjøleelementet som skille mellom fryste og ferske varer, slik at de fryste varene ikke begynner å tine.
Kjøleelementet kan også brukes til å kjøle mat eller drikke i en kjølebag i kor­tere tid.
-
-
-
-
-
25
Avriming
Kjølesone
Mens kjølemaskinen går, kan det av hengig av funksjonen dannes rim og vanndråper på bakveggen i kjølesonen. Dette behøver du ikke fjerne, da kjøle sonen avrimes automatisk.
Avrimingsvannet renner via en renne og gjennom et avløpsrør inn i et fordamp ningssystem på baksiden av kjøleskap et.
Pass på at avrimingsvannet alltid kan renne uhindret ut. Hold alltid rennen og avløpshullet for avrimingsvannet rene.
-
-
-
Frysesone
Frysesonen avrimes ikke automatisk, da frysevarene ikke må tine.
Ved normal drift dannes med tiden rim og is på kjøleelementene. Kjøleeffekten reduseres, og strømforbruket øker.
Ikke skrap av rim- eller islag, da kjø leelementene kan bli skadet.
­Apparatet blir ødelagt.
Rim av frysesonen av og til, senest når det har dannet seg et ca. 1 cm tykt is lag. Benytt anledningen når det er få el ler ingen frysevarer i frysesonen.
Før avrimingen
^ Koble inn Superfrost ca. 4 timer før
avrimingen. Da får frysevarene en kuldereserve og kan oppbevares noe lenger i romtemperatur.
^ Ta ut frysevarene og legg kjøleele-
mentet oppå dem. Pakk varene inn i flere lag avispapir eller i tepper. Opp bevar frysevarene på et kjølig sted til skapet er klart til bruk igjen.
-
-
-
-
26
^
Ta alle fryseskuffene ut av fryseso nen.
-
Avriming
Avrimingen
Gjennomfør avrimingen raskt. Jo len ger frysevarene oppbevares i rom temperatur, desto mer forkortes va renes holdbarhet.
Koble ut frysesonen med
^
på/av-bryteren. La frysesonedøren stå åpen.
^
Sug opp avrimingsvannet med en
^
svamp.
For at avrimingen skal gå raskere, kan du sette to gryter på gryteunderlag, med varmt (ikke kokende) vann i skap­et. Da skal døren holdes lukket under avrimingen, slik at varmen ikke kan slip­pe ut.
Sett aldri elektriske varmeapparater eller tennrør inn i skapet for å rime av, de kan skade kunststoffet.
-
-
-
Etter avrimingen
Rengjør frysesonen og tørk den.
^
Lukk frysesonedøren og koble inn fry
^
sesonen. Koble inn Superfrost, slik at fryseso
^
nen blir fort kald. Kontrollampen tennes.
Skyv fryseskuffene med frysevarene
^
inn i frysesonen så snart temperatur en i frysesonen er lav nok.
Koble ut Superfrost igjen.
^
Kontrollampen slokner.
-
-
-
Bruk ikke tinespray eller isfjerner. De kan danne eksplosive gasser, inne holde løsnings- eller drivmidler som skader kunststoffet, eller de kan være helsefarlige.
-
27
Rengjøring
Bruk aldri pussemidler som innehol der sand, skuremiddel, soda eller syre, heller ikke kjemiske løsnings midler. Uegnet er også såkalte "skuremid delfrie" skuremidler, da de forårsaker matte steder.
Pass på at det ikke kommer vann inn i elektronikken eller belysningen.
Det må ikke renne vaskevann gjen nom avløpshullet for avrimingsvann.
Ikke bruk damprenser. Dampen kan trenge inn til strømførende deler i skapet og utløse en kortslutning.
Typeskiltet innvendig i skapet må ikke fjernes. Det trengs ved en even­tuell feil!
Før rengjøringen
^
Koble ut skapet ved å dreie på/av-bryteren til "0" og trekk ut støp selet.
^
Ta kjølevarene ut av skapet og opp bevar dem på et kjølig sted.
^
Ta ut alle uttagbare deler for rengjør ing.
Innerrom, tilbehør
Rengjør rennen og avløpsrøret for
^
-
-
-
avrimingsvannet i kjølesonen ofte med en tynn gjenstand, slik at avrimingsvannet alltid kan renne uhindret ut.
Skyll skapet innvendig og tilbehøret
^
etter rengjøringen med rent vann og gni alt sammen tørt med en klut. La skapdørene stå åpne en liten stund.
Ventilasjonsarealer
-
Rengjør ventilasjonsarealene regel
^
messig med en børste eller støvsu ger. Støvlag øker energiforbruket.
-
-
Dørpakninger
Ikke bruk olje eller fett på dørpak­ningene. Det vil gjøre dem porøse med tiden.
Rengjør dørpakningene regelmessig med rent vann og gni dem grundig tør­re med en klut.
-
Etter rengjøringen
^
-
-
Sett alle deler inn i kjølesonen.
^
Legg matvarene inn i kjølesonen, lukk skapdørene og koble inn skapet.
^
Koble inn Superfrost, slik at fryseso nen blir fort kald. Kontrollampen ten nes.
-
-
Lunkent vann tilsatt litt oppvaskmiddel er egnet til rengjøring. Vask alle deler for hånd. Smørboksen kan vaskes i oppvaskmaskin.
^
Rengjør kjølesonen minst en gang i måneden og frysesonen etter hver avriming.
28
^
Skyv fryseskuffene med frysevarene inn i skapet så snart temperaturen i frysesonen er lav nok.
^
Koble ut Superfrost igjen. Kontrollampen slokner.
Reparasjoner på elektriske apparat er skal bare utføres av fagfolk. Hvis ukyndige reparerer apparatene, kan det oppstå betydelig fare for bru keren.
Følgende feil kan du imidlertid rette på selv:
-
Feil
Skapdørene er blitt åpnet ofte, eller
^
-
store mengder ferske matvarer er blitt fryst inn.
Sjekk om dørene kan lukkes ordent
^
lig. Se etter om det er et tykt rimlag i fry
^
sesonen. Hvis det er det, rim av fry sesonen.
-
-
-
Kombiskapet kjøler ikke
Undersøk om temperaturvelgeren
^
står på en annen innstilling enn "0". Sitter støpselet ordentlig fast i
^
stikkontakten?
^ Undersøk om sikringen i husinstalla-
sjonen er koblet ut. Hvis den er det, tilkall service.
Frysesonedøren lar seg ikke åpne flere ganger etter hverandre
Det er ingen feil. På grunn av sugeef­fekten kan døren først åpnes etter en stund hvis du ikke bruker makt.
Det er for kaldt i kjøle- eller fryseso nen
^
Still temperaturvelgeren på en lavere innstilling.
^
Du har glemt å koble ut Superfrost. Kontrollampen lyser.
Frysevarene er fastfryste
Løsne frysevarene med f.eks. et skje skaft.
Frysesonen har et tykt islag
^ Undersøk om frysesonedøren kan
lukkes ordentlig. ^ Rim av frysesonen og rengjør den. Et tykt islag reduserer kjøleeffekten, og
strømforbruket stiger.
Varselsignalet høres, og varselsignal-kontrollampen blinker
Frysesonen er, avhengig av temperatur velgerens innstilling, for varm fordi
-
^
skapdøren er blitt åpnet ofte eller
store mengder ferske matvarer er blitt
fryst inn
^
temperaturvelgeren er stilt på en høy
ere innstilling, men skapet har ikke
nådd tilsvarende temperatur
-
-
-
Kjølemaskinen kobles inn oftere enn vanlig, og innkoblingstiden øker
^
Undersøk om luftinntaksåpningen i skapsokkelen og utluftningsåpningen øverst i innbyggingsskapet er stengt eller støvet.
^
ventilasjonsåpningene er tildekket. Når feilene er rettet, slokner
varselsignal-kontrollampen, varselsig nalet stanser.
-
29
Feil
Varselsignal-kontrollampen blinker samtidig med temperaturindikatoren for -15 °C eller -18 °C
Det foreligger en feil. Tilkall service.
Kontrollampen for kjølesonen lyser ikke
Undersøk om Superfrost-kontrollampen lyser når du trykker på Superfrost-tas ten.
Hvis denne lampen lyser, er kon
^
trollampen for kjølesonen defekt. Til kall service.
^ Hvis denne kontrollampen heller ikke
lyser, undersøk om – støpselet sitter ordentlig fast i stikkontakten – sikringen i husinstallasjonen er koblet ut. Tilkall service hvis sikringen ikke forblir innkoblet.
-
-
Trykk sammen lampedekselet på si
^
dene, løsne dekselet bak og ta det
ut.
-
Skru ut lyspæren og skift den.
^
Tilkoblingsdata for lyspæren: 220 – 240 V, maks. 25 W, sokkel E 14
-
Superfrost-kontrollampen lyser ikke, men kjølemaskinen går
Kontrollampen er defekt. Tilkall service.
Det innvendige lyset i kjølesonen vir ker ikke lenger
^
Har kjølesonedøren stått åpen lenge? Lyset kobles automatisk ut etter at døren har vært åpen i ca. 15 minutter.
Hvis ikke, er lyspæren defekt:
^
Ta ut støpselet eller koble ut sikringen i husinstallasjonen.
30
^
Skru den nye lyspæren inn i hol
deren. Pass på at pakningen sitter
-
riktig.
^
Sett lampedekselet inn igjen bak og
fest det på sidene.
Bunnen i kjølesonen er våt
Avløpshullet for avrimingsvannet er tett.
^
Rengjør rennen og avløpshullet for
avrimingsvannet.
-
Hvis du ikke kan rette på feilen ved hjelp av rådene ovenfor, tilkall ser vice. Unngå helst å åpne skapdørene før feilen er rettet, for å holde kuldetapet så lavt som mulig.
-
Feil
31
Årsaker til støy
Helt normal støy Hva forårsaker den?
Brrrrr... Brummingen kommer fra motoren (kompressoren). Den kan bli
litt høyere en liten stund, når motoren kobles inn.
Blubb, blubb.... Boblingen, gurglingen eller surringen kommer fra kjølemiddelet
som renner gjennom rørene.
Klikk.... Klikkingen kan alltid høres når termostaten kobler motoren inn el
ler ut.
Sssrrrrr.... For et flersone- eller No-Frost-apparat kan en lav støy stamme fra
luftstrømningene innvendig i apparatet.
Tenk på at motor- og strømningslyder i kuldekretsløpet ikke er til å unngå!
Støy som er lett å fjerne Hva forårsaker den, og hva kan du gjøre med
den?
Skrangling, klapring, klirring Apparatet står ujevnt: Rett opp apparatet ved hjelp av et vater-
pass. Bruk skruføttene under apparatet eller legg noe under. Apparatet berører andre møbler eller apparater: Flytt apparat-
et bort fra møblene eller apparatene. Skuffer, kurver eller hyller vibrerer eller sitter fast: Kontroller
de uttagbare delene og sett dem eventuelt inn på nytt. Flasker eller beholdere berører hverandre: Flytt flaskene eller
beholderne litt fra hverandre.
Transportkabelholderen henger fremdeles bak på apparatet:
Fjern kabelholderen.
-
32
Ved feil som du ikke kan rette på selv, kontakt
Miele-forhandleren
– eller
Mieles serviceavdeling i Bærum.
– Telefon: 67 17 33 30 Oppgi apparatets modell og nummer.
Opplysningene finner du på typeskiltet innvendig i skapet.
Service
33
Elektrotilkobling
Apparatet leveres klart for tilkobling med kabel og støpsel for vekselstrøm 50 Hz 220 – 240 V. Skapet må kun kobles til forskriftsmessig montert jordet stikkontakt.
For å øke sikkerheten anbefales å koble en jordfeilbryter med en utløserstrøm på 30 mA til apparatet.
Sikringen må være minst 10 A. Stikkontakten bør være plassert ved si
den av skapet og være lett tilgjengelig. Det er ikke tillatt å koble til skapet via skjøtekabel, da skjøtekabler ikke gir nødvendig sikkerhet for apparatet (f.eks. fare for overoppheting).
Hvis nettkabelen må skiftes ut, må den kun skiftes ut av en kvalifisert elektro­fagmann.
-
34
Et apparat som ikke er bygd inn, kan vippe!
Oppstillingssted
Ikke plasser skapet ved siden av kom fyr eller varmekilde, ikke ved vindu med direkte sollys. Jo høyere omgivelses temperatur, desto lenger går kjølema skinen, og desto høyere blir strømfor bruket. Et tørt rom med god ventilasjon er egnet.
Klimaklasse
Apparatet er konstruert for en bestemt klimaklasse (romtemperaturområde), og grensene for denne må overholdes. Kli­maklassen står på typeskiltet innvendig i skapet.
Klimaklasse Romtemperatur
SN
N
ST
T
+10 °C til + 32 °C +16 °C til + 32 °C +18 °C til + 38 °C +18 °C til + 43 °C
En lavere romtemperatur fører til lengre stillstandsperiode for kjølemaskinen. Det kan føre til høyere temperaturer i skapet, slik at frysevarene til og med kan begynne å tine!
-
-
-
-
Monteringsveiledning
Ventilasjon
Luften på skapets bakvegg blir varm. Derfor må innbyggingsskapet gi mulig het for problemfri ventilasjon.
Av hensyn til ventilasjonen må det på baksiden av skapet være en avtrekks kanal med minst 50 mm dybde. Lufttilførselen skjer via sokkelen på kjøkkenskapet. Ventilasjonsarealet må være minst 200 cm
2
, for at den oppvarmede luften skal kunne trekke ut uhindret. Ellers må kjølemaskinen yte mer, noe som øker strømforbruket.
Ventilasjonsåpningene må ikke dek­kes til eller stenges. Dessuten må de regelmessig ren­gjøres for støv.
Før innbyggingen
^ Før skapet bygges inn, ta ut tetnings-
listen og annet tilbehør fra skapet, hhv. fra ytre bakvegg.
^
Fjern kabelholderen fra skapets bak side.
^
Undersøk om alle deler på bakvegg en kan beveges fritt. Bøy eventuelt forsiktig bort deler som ligger inntil veggen.
-
-
-
-
Innbygging i en romdeler
Hvis skapet bygges inn i en romdeler, må baksiden av innbyggingsnisjen i skapområdet forblendes.
35
Innbyggingsmål
Dørmål i mm
Frysesone Kjølesone
abc
KF 882... 549 532 1144 KF 883... 681 658 1012
Fugene i kjøkkendørene må være i området for fugene i kombiskapsdø rene.
-
36
Omhengsling av dørene
Før du bygger inn skapet, må du be stemme hvilken side dørene skal åpnes til. Hvis venstrehengsling er nødvendig, må dørhengslene flyttes.
-
Åpne den øvre skapdøren litt og skyv
^
den litt utover øverst sammen med hengselet c, slik at hengselet kan løftes fra skruen fremover. Løft så av skapdøren oppover.
^
Løft av dekslene a og b fremover.
^
Åpne vinkelbeslaget f og skru det av. Når skapet senere skal festes i innbyggingsnisjen, må vinkelbeslaget skrus på igjen på motsatt side.
^
Trykk inn dekselet e med en spiss gjenstand og ta det ut.
^
I hengselet c skrus den ytterste skruen d halvveis ut og den innerste skruen helt ut. På den måten blir det enklere å demontere skapdøren.
^
Trekk det øvre hengselet a og heng selbolten b ut av døren, drei heng selet a 180° og sett alt inn igjen på den andre siden av skapdøren. Pass på underlagsskiven c.
^
Ta av hengseldekselet g ved hjelp av en spiss gjenstand.
-
-
37
Omhengsling av dørene
Trekk ut hengselbolten d, sving den
^
nedre døren ut og ta den av. Ta av pluggen j med en skrutrekker.
^
Sett inn den nedre hengselbolten i
^
sammen med underlagsskiven h på den andre siden.
^ Ta av dekselet k fra vinkelbeslaget
l og skru av beslaget. Når skapet
senere festes i innbyggingsnisjen, må vinkelbeslaget skrus på igjen på motsatt side.
^ Skru av det midtre hengselet e, drei
det 180° og skru det på igjen på mot­satt side: Skru den ytre skruen f bare halvveis inn på motsatt side, sett på hengselet og skyv det inn­over. Skru det så fast med den indre skruen.
^
Sett den nedre skapdøren på heng selbolten i og lukk døren.
^
Sett inn hengselbolten d.
Skru den ytre skruen m oppe helt ut
^
og skru den bare halvveis inn på motsatt side.
^ Sett den øvre skapdøren på hengsel-
bolten a, heng hengselet på den for monterte skruen b, skyv hengselet
-
innover og skru det fast med den andre skruen c.
^
Kontroller om skapdørene sitter riktig og juster dem om nødvendig. Trekk skruene i hengslene fast til.
-
38
^
Monter alle deksler og plugger.
Alle monteringsskritt vises for et skap med høyrehengsling. Hvis du har flyttet dørhengslene til venstre side, ta hensyn til denne endringen ved de enkelte monteringsskrittene.
Innbygging
Klargjøring av kombiskapet
Justering av innbyggingsni
-
sjen
Før apparatet bygges inn, skal innbyg gingsskapet justeres omhyggelig med et vater. Skaphjørnene må stå i 90° vin kel til hverandre. Rett inn kjøkkenskaps dørene ved hjelp av hengslene.
^ Skyv justeringsskinnen a inn i hol-
deren, slik at den flukter på døråp­ningssiden og skru den fast med skruene.
^ Forkort tetningslisten til nisjehøyden
og kleb den på den siden av kombi­skapet hvor døren åpnes.
-
-
-
39
Innbygging
Innbygging
Skyv skapet inn i innbyggingsnisjen.
^
Pass på når du skyver inn skapet at nettkabelen ikke blir klemt fast!
Avstanden mellom kjøkkenskaps fronten og kombiskapets kabinett må være 43 mm! (detalj X)
-
^
Skru på vinkelbeslaget a (hvis du ikke allerede har gjort det).
^
Trykk skapet tett inntil døråpningssi den (A), slik at tetningslisten blir presset sammen.
^
Skyv skapet så langt inn at forkanten på hengslene er i flukt med skapbun nen (B) og forkanten på det oppklap pede vinkelbeslaget a er i flukt med innbyggingsskapet.
40
^
Skru hengselsiden på kombiskapet fast til kjøkkenskapet oppe og på
-
midten, idet du ved 19 mm tykke skapvegger skrur inn de korte skruene 5 x 75 mm c og de små avstandshylsene d, ved 16 mm tykke skapvegger skrur
-
inn de lange skruene 5 x 80 mm c
-
og de store avstandshylsene d.
^
Skru fast kombiskapet nede på kjøk kenskapet, idet du skrur 4 x 14 mm skruene b gjennom de nedre hengs lene og trekker dem fast til.
-
-
^ Skru på vinkelbeslaget e (hvis du
ikke allerede har gjort det).
^ Skru skapet fast til kjøkkenskapsveg-
gen på døråpningssiden, idet du skrur to skruer 4 x 14 mm gjennom det øvre vinkelbeslaget a og trekker dem fast til og en skrue 4 x 14 mm f gjennom vinkelbeslaget e og trekker den fast til.
^
Klapp sammen vinkelbeslaget a, sett på dekselet g.
^
Rett inn justeringsskinnen h ved å forskyve den parallelt med taket i kjøkkenskapet. Justeringsskinnen må ikke stikke ut!
^
Skru fast kombiskapet øverst på kjøk kenskapet, idet du skrur de 4 x 14 mm korte skruene i gjennom jus teringsskinnen og strammer dem.
Innbygging
Festing av frontplaten
^ Fest dørkoblingsdelene a i håndtak-
høyde med plateskruene 3,9 x 9,5 mm b på kombiskapsdøren (hvis døren er stor, fest en ekstra dørkob ling). Bruk de stansede hullene.
^
Åpne dørene helt og skyv koblings skinnene c inn i dørkoblingsdelene.
^
Skru koblingsskinnene fast til døren på kjøkkenskapet med skruene 4 x 14 mm d. Avstanden d (= veggtykk else i innbyggingsnisjen + 3 mm) til ytterkantene på kjøkkenskapsdøren må overholdes.
Pass på at koblingsskinnene sitter omtrent i 90° vinkel til forkanten på
­døren.
-
-
-
-
41
Innbygging
Juster dørkoblingene slik at kjøkken
^
skapsdøren ikke ligger inntil skap veggen på håndtaksiden når døren er lukket. Det må være en minsteav stand på 1 mm.
Tett eventuelle åpne hull i døren med
^
de vedlagte pluggene e.
-
-
-
42
43
Rett til endringer forbeholdes / 1606
KF 882 iD-1, KF 883 iD-1
M.-Nr. 06 540 781 / 00
no-NO
Loading...