CAS
Referanseguide
Denne guideboken gjelder for TI-Nspire -programvareversjon 1.4.
For å få den nyeste versjonen av dokumentasjonen, gå til
education.ti.com/guides.
Viktig Informasjon
Dersom ikke annet er uttrykkelig nevnt i Lisensen som finnes vedlagt
programmet, gir ikke Texas Instruments noen garanti, verken uttrykt
eller underforstått, herunder, men ikke begrenset til noen impliserte
garantier for salgbarhet og egnethet for et bestemt formål, med hensyn
til noen som helst programmer eller bokmaterialer som kun er
tilgjengelig på et ”som det er”-grunnlag. Ikke i noen tilfeller kan Texas
Instruments bli holdt ansvarlig overfor noen for spesielle, indirekte,
tilfeldige eller følgeskader i forbindelse med eller som et resultat av
anskaffelsen eller bruken av disse materialene. Texas Instruments’ eneste
og eksklusive ansvar, uten hensyn til aksjonsformen, kan ikke overstige
den summen som er blitt fremsatt i lisensen for programmet. I tillegg kan
ikke Texas Instruments bli holdt ansvarlig for noen krav av noe slag mot
bruken av disse materialene av en annen part.
Lisens
Se fullstendig lisens installert i C:\Programfiler\TI Education\TI-Nspire
.
CAS
© 2008 Texas Instruments Incorporated
Macintosh®, Windows®, Excel®, Vernier EasyLink®, EasyTemp®,
Go!®Link, Go!®Motion, og Go!®Temp er varemerker for sine respektive
eiere.
ii
Innhold
Viktig Informasjon
Uttrykkssjabloner
Brøk-sjablon ................................................. 1
Eksponent-sjablon ....................................... 1
Kvadratrot-sjablon .......................................1
N-te rot-sjablon ............................................1
e eksponent-sjablon .................................... 2
Logaritme-sjablon ........................................ 2
Stykkevis sjablon (2-delers) ......................... 2
Stykkevis sjablon (N-delers) ......................... 2
Sjablon for ligningssystemer med 2
ukjente .........................................................3
Sjablon for ligningssystemer med N
ukjente .........................................................3
Sjablon for absoluttverdi .............................3
gg°mm’ss.ss’’ sjablon ................................... 3
Matrise-sjablon (2 x 2) .................................3
Matrise-sjablon (1 x 2) .................................3
Matrise-sjablon (2 x 1) .................................4
Matrise-sjablon (m x n) ................................4
Sum-sjablon (G) ............................................ 4
Produkt-sjablon (Π) ...................................... 4
Første derivert-sjablon .................................4
N-te derivert-sjablon ....................................5
Bestemt integral-sjablon .............................5
ubestemt integral-sjablon ...........................5
Grense-sjablon ............................................. 5
Alfabetisk oversikt
A
abs() ..............................................................6
amortTbl() .................................................... 6
and ................................................................6
angle() vinkel ............................................... 7
ANOVA .........................................................7
ANOVA2-way ............................................... 8
Ans (svar) ....................................................10
approx() (tilnærm) .....................................10
approxRational() ........................................ 10
arcLen() (bueLen) ....................................... 10
augment() (utvid/sett sammen) ................10
avgRC() (gjsnEH) .........................................11
B
bal() .............................................................11
4Base2 (Grunntall2) .................................... 12
4Base10 (Grunntall10) ................................12
4Base16 (Grunntall16) ................................12
binomCdf() ................................................. 13
binomPdf() ................................................. 13
C
ceiling() (øvre) ............................................ 13
cFactor() (kFaktor) ...................................... 13
char() ...........................................................14
charPoly() ....................................................14
2
2way ........................................................14
c
2
Cdf() ........................................................ 15
c
2
GOF ......................................................... 15
c
2
Pdf() ........................................................ 15
c
ClearAZ (slettAZ) ....................................... 15
ClrErr (SlettFeil) .......................................... 16
colAugment() (kolUtvid) ........................... 16
colDim() ...................................................... 16
colNorm() ................................................... 16
comDenom() .............................................. 16
conj() .......................................................... 17
constructMat() ........................................... 17
CopyVar (kopiVar) ..................................... 18
corrMat() .................................................... 18
4cos ............................................................. 18
cos() ............................................................ 19
cosê () ......................................................... 20
cosh() .......................................................... 20
coshê() ........................................................ 20
cot() ............................................................ 21
cotê() .......................................................... 21
coth() .......................................................... 21
cothê() ........................................................ 22
count() (antall) ........................................... 22
countIf() (tellIf) .......................................... 22
crossP() (kryssprodukt) ............................... 23
csc() ............................................................. 23
cscê() ........................................................... 23
csch() ........................................................... 23
cschê() ......................................................... 24
cSolve() (kLøs) ............................................ 24
CubicReg .................................................... 26
cumSum() (kumSum) ................................. 26
Cycle (Løkke) .............................................. 27
4Cylind ........................................................ 27
cZeros() (kNullp) ......................................... 27
D
dbd() ........................................................... 29
4DD ............................................................. 29
4Decimal ..................................................... 29
Define (Definer) ......................................... 30
Define LibPriv (Definer BiblPriv) ............... 30
Define LibPub (Definer BiblOff) ............... 31
DelVar ........................................................ 31
deSolve() .................................................... 31
det() ............................................................ 33
diag() .......................................................... 33
dim() ........................................................... 33
Disp (Vis) .................................................... 34
4DMS (GMS) ................................................ 34
dominantTerm() (dominerende ledd) ......35
dotP() (prikkP) ............................................ 35
E
e^() ............................................................. 36
eff() ............................................................. 36
eigVc() (egenvektor) .................................. 36
eigVl() (egenverdi) ..................................... 37
Else ............................................................. 37
ElseIf ........................................................... 37
iii
EndFor .........................................................37
EndFunc ......................................................37
EndIf ............................................................37
EndLoop ......................................................37
EndPrgm .....................................................37
EndTry .........................................................37
EndWhile ....................................................38
exact() .........................................................38
Exit (Avslutt) ...............................................38
4exp .............................................................38
exp() ............................................................38
exp4list() ......................................................39
expand() (utvid) ..........................................39
expr() (uttrykk) ...........................................40
ExpReg ........................................................40
F
factor() (faktor) ..........................................41
FCdf() ..........................................................42
Fill (Fyll) .......................................................42
FiveNumSummary ......................................42
floor() (nedre) .............................................43
fMax() .........................................................43
fMin() ..........................................................44
For ...............................................................44
format() ......................................................44
fPart() (funksjonsdel) .................................45
FPdf() ..........................................................45
freqTable4liste() ..........................................45
frequency() (frekvens) ................................45
F Test_2Samp (2_utvalg F test) ..................46
Func (Funk) .................................................46
G
gcd() (største felles divisor) ........................47
geomCdf() ...................................................47
geomPdf() ...................................................47
getDenom() (lesNevner) ............................47
getLangInfo() .............................................48
GetMode() (lesModus) ...............................48
getNum() (lesTeller) ...................................49
getVarInfo() ................................................49
Goto (Gåtil) .................................................50
4Grad ...........................................................50
I
identity() (identitetsmatrise) .....................50
If ..................................................................50
ifFn() ............................................................52
imag() (imaginær del) ................................52
impDif() (implisitt derivert) .......................52
Indirection (Omregning) ............................52
inString() (iStreng) .....................................53
int() (heltall) ...............................................53
intDiv() (heltDiv) .........................................53
integrate (integral) ....................................53
2
() .........................................................53
invc
invF() ...........................................................53
invNorm() ....................................................53
invt() ............................................................54
iPart() (heltDel) ...........................................54
irr() ..............................................................54
isPrime() (primtallstest) ..............................54
L
Lbl (Nvn) ..................................................... 55
lcm() (mfm) ................................................. 55
left() (venstre) ............................................ 55
libShortcut() ............................................... 56
limit() eller lim() (grense) .......................... 56
LinRegBx (lineær regresjon) ...................... 57
LinRegMx (lineær regresjon) .................... 57
LinRegtIntervals (lineær regresjon) .......... 58
LinRegtTest ................................................ 59
@list() (liste) ................................................ 60
list4mat() ..................................................... 60
4ln ................................................................ 60
ln() .............................................................. 61
LnReg .......................................................... 61
Local ........................................................... 62
log() ............................................................ 62
4logbase ...................................................... 63
Logistic ....................................................... 63
LogisticD ..................................................... 64
Loop (Stigningstall) ................................... 64
LU (= nedre/øvre) ....................................... 65
M
mat4list() (matrise til liste) .........................65
max() ........................................................... 66
mean() (gjennomsnitt) .............................. 66
median() ..................................................... 66
MedMed ..................................................... 67
mid() (midtstreng) ..................................... 67
min() (minimum) ........................................ 68
mirr() ........................................................... 68
mod() .......................................................... 68
mRow() (mRad) .......................................... 69
mRowAdd() (mRadAdd) ............................ 69
MultReg ...................................................... 69
MultRegIntervals ....................................... 69
MultRegTests ............................................. 70
N
nCr() (antKomb) ......................................... 71
nDeriv() ....................................................... 71
newList() (nyListe) ...................................... 72
newMat() (nyMat) ..................................... 72
nfMax() ....................................................... 72
nfMin() ....................................................... 72
nInt() ........................................................... 72
nom() .......................................................... 73
norm() ......................................................... 73
normalLine() ............................................... 73
normCdf() ................................................... 73
normPdf() ................................................... 74
not .............................................................. 74
nPr() (antPerm) .......................................... 74
npv() ........................................................... 75
nSolve() (nLøs) ............................................ 75
O
OneVar (EnVar) .......................................... 76
or (eller) ...................................................... 77
ord() (num. tegnkode) ............................... 77
iv
P
P4Rx() ...........................................................77
P4Ry() ...........................................................78
PassErr (SendFeil) .......................................78
piecewise() (stykkevis) ...............................78
poissCdf() .................................................... 78
poissPdf() ....................................................79
4Polar ..........................................................79
polyCoeffs() (polyKoeffs) ........................... 79
polyDegree() (polyGrader) ........................ 80
polyEval() .................................................... 80
polyGcd() ....................................................80
polyQuotient() (polyKvotient) ...................81
polyRemainder() (polyRest) .......................81
PowerReg (PotensReg) ..............................82
Prgm ...........................................................83
Produkt (PI) ................................................83
Product() ..................................................... 83
propFrac() (ekteBrøk) ................................ 83
Q
QR ...............................................................84
QuadReg (KvadReg) .................................. 85
QuartReg ....................................................85
R
R4 P q () ........................................................ 86
R4Pr() ...........................................................86
4Rad ............................................................. 87
rand() (tilf) ..................................................87
rrandBin() (tilfBin) ......................................87
randInt() (tilfInt) .........................................87
randMat() (tilfMat) ....................................87
randNorm() (tilfNorm) ............................... 87
randPoly() (tilfPoly) .................................... 88
randSamp() (tilfUtv) ................................... 88
RandSeed .................................................... 88
real() (reell) ................................................. 88
4Rect (Rekt) ................................................. 88
ref() .............................................................89
remain() (rest) ............................................ 89
Return (Retur) ............................................90
right() (høyre) ............................................. 90
root() (rot) ..................................................90
rotate() (rotere) .......................................... 90
round() (avrund) ........................................91
rowAdd() (radAdd) .................................... 91
rowDim() (radDim) .....................................92
rowNorm() (radNorm) ............................... 92
rowSwap() (radSkift) ..................................92
rref() (relform) ............................................ 92
S
sec() .............................................................93
sec/ () ..........................................................93
sech() ...........................................................93
sechê() ......................................................... 93
seq() (sekv) .................................................. 94
series() (rekke) ............................................94
SetMode() (lesModus) ................................95
shift() (skift) ................................................96
sign() (fortegn) ........................................... 96
simult() ....................................................... 97
4sin .............................................................. 97
sin() ............................................................. 98
sinê() ........................................................... 98
sinh() ........................................................... 99
sinhê() ......................................................... 99
SinReg ...................................................... 100
solve() (løs) ............................................... 100
SortA (SorterSt) ........................................ 102
SortD (SorterSy) ....................................... 103
4Sphere (sfærisk) ...................................... 103
sqrt() (kvdrt) ............................................. 103
stat.results (stat.resultats) ....................... 104
stat.values (stat.verdier) .......................... 105
stDevPop() (stAvvPop) ............................. 105
stDevSamp() (UtvstdAvv) ......................... 105
Stop (Stopp) ............................................. 106
Lagre ........................................................ 106
String() (Streng) ....................................... 106
subMat() (undermatrise) ......................... 106
Sum (Sigma) ............................................. 106
sum() ......................................................... 107
sumIf() ...................................................... 107
system() .................................................... 107
T
T(transponert) .......................................... 108
tan() .......................................................... 108
tanê() ........................................................ 109
tangentLine() ........................................... 109
tanh() ........................................................ 109
tanhê() ...................................................... 110
taylor() ...................................................... 110
tCdf() ........................................................ 110
tCollect() (tSlåSmn) .................................. 111
tExpand() (tUtvid) .................................... 111
Then (Så) .................................................. 111
tInterval .................................................... 111
tInterval_2Samp ....................................... 112
tmpCnv() .................................................. 112
@tmpCnv() ................................................ 113
tPdf() ........................................................ 113
trace() ....................................................... 113
Try ............................................................. 114
tTest .......................................................... 114
tTest_2Samp ............................................. 115
tvmFV() ..................................................... 115
tvmI() ........................................................ 116
tvmN() ...................................................... 116
tvmPmt() .................................................. 116
tvmPV() ..................................................... 116
TwoVar ..................................................... 117
U
unitV() (enhetsV) ..................................... 118
V
varPop() .................................................... 118
varSamp() (utvalgets varians) .................. 119
W
when() (når) ............................................. 119
While ........................................................ 120
v
“Med” .......................................................120
X
xor .............................................................120
Z
zeros() (nullpkt) ........................................121
zInterval ....................................................122
zInterval_1Prop ........................................123
zInterval_2Prop ........................................123
zInterval_2Samp .......................................123
zTest ..........................................................124
zTest_1Prop ..............................................124
zTest_2Prop ..............................................125
zTest_2Samp .............................................125
Symboler
+ (addere) .................................................127
N(subtrahere) ............................................127
· (multiplisere) .......................................128
à (divider) .................................................129
^ (potens) ..................................................129
2
(kvadrat) ...............................................130
x
.+ (prikk adder) .........................................130
.. (prikk subt.) ...........................................130
·(prikk mult.) ..........................................131
.
. / (prikk divider) .......................................131
.^ (prikk potens) .......................................131
ë (negere) .................................................131
% (prosent) ...............................................132
= (er lik) ....................................................132
ƒ (ulik) .......................................................132
< (mindre enn) ..........................................133
{ (mindre enn eller lik) ............................133
> (større enn) ............................................133
| (større enn eller lik med) ...................... 133
! (fakultet) ................................................ 134
& (legg til) ................................................ 134
d() (derivert) ............................................. 134
‰() (integral) .............................................. 134
‡() (kvadratrot) ........................................ 135
Π() (produkt) ............................................ 136
G() (sum) ................................................... 136
GInt() ......................................................... 137
GPrn() ........................................................ 138
# (Indir.ref) ............................................... 138
í (vitenskapelig tallnotasjon) ................. 138
g (gradian) ............................................... 139
ô(radian) ................................................... 139
¡ (grader) .................................................. 139
¡, ', '' (grader/minutter/sekunder) ........... 139
(vinkel) .................................................. 140
' (merke) ................................................... 140
_ (senket strek) ......................................... 140
4 (omregne) .............................................. 141
10^() .......................................................... 141
^ê (resiprok) ............................................ 141
| (“with”) .................................................. 142
& (lagre) ................................................... 142
:= (tildele) ................................................. 143
© (kommentar) ........................................ 143
0b, 0h ........................................................ 143
Feilkoder og feilmeldinger
Informasjon om service og
garanti på TI-produkter
vi
TI -Nspire™
Denne guiden gir en liste over sjabloner, funksjoner, kommandoer og operatorer som er
tilgjengelige for å behandle matematiske uttrykk.
CAS Referanseguide
Uttrykkssjabloner
Med uttrykkssjablonene er det enkelt å skrive inn uttrykk i standardisert, matematisk
fremstilling. Når du setter inn en sjablon, kommer den til syne på kommandolinjen med små
blokker i posisjoner der du kan legge inn elementer. En markør viser hvilke elementer du kan
sette inn.
Bruk pilknappene eller trykk på
skriv inn en verdi eller et uttrykk for elementet. Trykk på
uttrykket.
Brøk-sjablon
Merk: Se også / (divider), side 129.
e for å bevege markøren til hvert elements posisjon, og
· eller /· for å behandle
/p taster
Eksempel:
Eksponent-sjablon
Merk: Skriv inn den første verdien, trykk på l og skriv så inn
eksponenten. For å flytte markøren tilbake til grunnlinjen, trykk på
høyre pil ( ¢ ).
Merk: Se også ^ (potens), side 129.
Kvadratrot-sjablon
Merk: Se også
N-te rot-sjablon
Merk: Se også rot(), side 90.
‡
() (kvadratrot), side 135.
ltast
Eksempel:
/q taster
Eksempel:
/l taster
Eksempel:
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 1
e eksponent-sjablon
Naturlig grunntall e opphøyd i en eksponent
Merk: Se også e^(), side 36.
u tast
Logaritme-sjablon
Beregner logaritme til et spesifisert grunntall. Hvis grunntallet er
forhåndsinnstilt på 10, utelates grunntallet.
Merk: Se også log(), side 62.
Stykkevis sjablon (2-delers)
Lar deg opprette uttrykk og betingelser for en to-delers stykkevis
definert funksjon. For å legge til en del, klikk på sjablonen og gjenta
sjablonen.
Merk: Se også stykkevis(), side 78.
Stykkevis sjablon (N-delers)
Lar deg opprette uttrykk og betingelser for en N--delers stykkevis
definert funksjon. Ber om N.
/s taster
Eksempel:
Eksempel:
Eksempel:
Se eksemplet for Stykkevis sjablon (2-delers).
Katalog >
Katalog >
Merk: Se også stykkevis(), side 78.
2 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Sjablon for ligningssystemer med 2 ukjente
Oppretter et system av to ligninger. For å legge en rad til et
eksisterende system, klikk inn sjablonen og gjenta sjablonen.
Merk: Se også system(), side 107.
Katalog >
Eksempel:
Sjablon for ligningssystemer med N ukjente
Lar deg opprette et system av N-ligninger. Ber om N.
Merk: Se også system(), side 107.
Sjablon for absoluttverdi
Merk: Se også abs(), side 6.
gg°mm’ss.ss’’ sjablon
Lar deg sette inn vinkler i gg° mm’ ss.ss’’ -format, der gg er
antallet desimale grader, mm er antallet minutter og ss.ss er
antallet sekunder.
Matrise-sjablon (2 x 2)
Katalog >
Eksempel:
Se eksemplet for Sjabloner for ligningssystemer (2 ligninger).
Katalog >
Eksempel:
Katalog >
Eksempel:
Katalog >
Eksempel:
Oppretter en 2 x 2-matrise.
Matrise-sjablon (1 x 2)
Eksempel:
.
Katalog >
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 3
Matrise-sjablon (2 x 1)
Katalog >
Eksempel:
Matrise-sjablon (m x n)
Sjablonen kommer til syne etter at du er blitt bedt om å spesifisere
antallet rader og kolonner.
Merk: Hvis du oppretter en matrise med et stort antall rader og
kolonner, må du muligens vente en liten stund før den vises på
skjermen.
Sum-sjablon (G)
Produkt-sjablon (Π)
Katalog >
Eksempel:
Katalog >
Eksempel:
Katalog >
Eksempel:
Merk: Se også Π() (produkt), side 136.
Første derivert-sjablon
Merk: Se også
d() (derivert)
Eksempel:
, side 134.
Katalog >
4 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
N-te derivert-sjablon
Katalog >
Eksempel:
Merk: Se også
d() (derivert)
, side 134.
Bestemt integral-sjablon
Merk: Se også ‰() integral(), side 134.
ubestemt integral-sjablon
Merk: Se også ‰() integral(), side 134.
Grense-sjablon
Bruk N eller (N) for venstre grense. Bruk + for høyre grense.
Merk: Se også grense(), side 56.
Katalog >
Eksempel:
Katalog >
Eksempel:
Katalog >
Eksempel:
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 5
Alfabetisk oversikt
Elementer med navn som ikke er alfabetiske (som f.eks. +, !, og >) er opplistet på slutten av
dette avsnittet fra side 127. Hvis ikke annet er spesifisert, er alle eksemplene i dette avsnittet
utført i grunninnstilling-modus, og det antas at ingen av variablene er definert.
A
abs()
abs(Uttr1) ⇒ uttrykk
abs(
Liste1) ⇒ liste
abs(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer argumentets absoluttverdi.
Merk: Se også Absoluttverdi-sjablon, side 3.
Hvis argumentet er et komplekst tall, returneres absoluttverdien
(modulus).
Merk: Alle ubestemte variabler behandles som reelle variabler.
amortTbl()
amortTbl(NPmt,N,I,PV, [Pmt], [FV], [PpY], [CpY], [PmtAt],
avrundVerdi]) ⇒ matrise
[
Amortiseringsfunksjon som returnerer en matrise som en
amortiseringstabell for et sett med TVM-argumenter.
NPmt er antallet betalinger som skal inkluderes i tabellen. Tabellen
starter med den første betalingen.
N, I, PV, Pmt, FV, PpY, CpY og PmtAt er beskrevet i tabellen med
TVM-argumenter, side 116.
• Hvis du utelater Pmt, grunninnstilles den til
Pmt=tvmPmt(N,I,PV,FV,PpY,CpY,PmtAt).
• Hvis du utelater FV, grunninnstilles den til FV=0.
• Grunninnstillingene for PpY, CpY og PmtAt er de samme som
for TVM-funksjonene.
avrundVerdi spesifiserer antallet desimalplasser for avrunding.
Grunninnstilling=2.
Kolonnene i resultatmatrisen er i denne rekkefølgen:
Betalingsnummer, betalt rentebeløp, betalt hovedbeløp og balanse.
Balansen som vises i rad n er balansen etter betaling n.
Du kan bruke resultatmatrisen som inndata for de andre
amortiseringsfunksjonene GInt() og GPrn(), side 137, og bal(),
side 11.
Katalog
Katalog
>
>
and
BoolskUttr1 and BoolskUttr2 ⇒ Boolsk uttrykk
Boolsk liste1 and Boolsk liste2 ⇒ Boolsk liste
Boolsk matrise1 and Boolsk matrise2 ⇒ Boolsk matrise
Returnerer sann eller usann eller en forenklet form av opprinnelig
uttrykk.
Katalog
>
6 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
and
Heltall1 and Heltall2 ⇒ heltall
Sammenlikner to reelle heltall bit-for-bit med en
Internt er begge heltallene omregnet til 64-biters binære tall med
fortegn. Når tilsvarende biter sammenliknes, er resultat et 1 hvis en av
bitene er 1; ellers er resultatet 0. Den returnerte verdien representerer
bit-resultatene og vises i grunntallmodus.
Du kan skrive inn heltallene med hvilket som helst grunntall. Hvis du
skriver inn en binær eller heksadesimal verdi, må du bruke hhv.
prefiks 0b eller 0h. Uten slik prefiks blir heltall behandlet som
desimalt (grunntall 10).
Hvis du skriver inn et desimalt heltall som er for stort for en 64-biters
binær form med fortegn, brukes en symmetrisk modul-handling for å
sette verdien inn i gyldig område.
and-handling.
Katalog
>
I heksades grunntall-modus:
Viktig: Null, ikke bokstaven O.
I binær grunntall-modus:
I desimalt grunntall-modus:
Merk: Et binært innlegg kan bestå av opptil 64 siffer (i tillegg
til prefikset 0b). Et heksadesimal t innlegg kan bestå av opptil 16
siffer.
angle() vinkel
angle(Uttr1) ⇒ uttrykk
Returnerer vinkelen til argumentet, tolker argumentet som et
komplekst tall.
Merk: Alle ubestemte variabler behandles som reelle variabler.
angle(Liste1) ⇒ liste
angle(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer en liste eller vinkelmatrise av elementene i Liste1 eller
Matrise1, tolker hvert element som et komplekst tall som
representerer et to-dimensjonalt, rektangulært koordinatpunkt.
ANOVA
ANOVA Liste1, Liste2[,Liste3,..., Liste20][,Merke]
Utfører en enveis analyse av varians for å sammenlikne gjennomsnitt
for mellom 2 og 20 populasjoner. En oversikt over resultatene lagres i
stat.results-variabelen. (Se side 104).
Merke=0 for Data, Merke=1 for Stats
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
Katalog
Katalog
>
>
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.F Verdi av F-statistikken
stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesen kan forkastes ved
stat.df Grader frihet for gruppene
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 7
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.SS Sum av kvadrater for gruppene
stat.MS Gjennomsnitt av kvadrater for gruppene
stat.dfError Grader av frihet for feilene
stat.SSError Sum av kvadrater av feilene
stat.MSError Gjennomsnitt av kvadrater av feilene (gjennomsnittlig kvadratavvik)
stat.sp Felles standardavvik
stat.xbarliste Gjennomsnitt av listenes inndata
stat.CLowerList 95% konfidensintervaller for gjennomsnittet av hver inndata-liste
stat.UpperList 95% konfidensintervaller for gjennomsnittet av hver inndata-liste
ANOVA2-way
ANOVA2-way Liste1, Liste2[,…[,Liste20]][,LevRad]
Beregner en toveis analyse av varians for å sammenlikne
gjennomsnitt for mellom 2 og 20 populasjoner. En oversikt over
resultatene lagres i stat.results-variabelen. (Se side 104).
LevRad=0 for Blokk
LevRad=2,3,...,Len-1, for To Faktor, hvor
Len=lengde(Liste1)=lengdeListe2) = 1 = lengde(Liste10) og
Len / LevRad ∈ {2,3,…}
Utdata: Blokk-oppsett
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.FF-statistikk over kolonnefaktoren
stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesen kan forkastes ved
stat.df Grader frihet for kolonnefaktoren
stat.SS Sum av kvadrat for kolonnefaktoren
stat.MS Gjennomsnitt av kvadrater for kolonnefaktor
stat.FBlock F-statistikk for faktor
stat.PValBlock Minste sannsynlighet som null-hypotesen kan forkastes ved
stat.dfBlockstat.dfBlock Grader frihet for faktor
stat.SSBlock Sum av kvadrater for faktor
stat.MSBlock Gjennomsnitt av kvadrater for faktor
stat.dfError Grader av frihet for feilene
stat.SSError Sum av kvadrater av feilene
stat.MSError Gjennomsnitt av kvadrater av feilene (gjennomsnittlig kvadratavvik)
stat.s Standardavvik for feilen
Katalog
>
8 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
KOLONNEFAKTOR Utdata
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.Fcol F-statistikk over kolonnefaktoren
stat.PValCol Kolonnefaktorens sannsynlighetsverdi
stat.dfCol Grader frihet for kolonnefaktoren
stat.SSCol Sum av kvadrater av kolonnefaktoren
stat.MSCol Gjennomsnitt av kvadrater for kolonnefaktor
RADFAKTOR Utdata
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.Frow F-statistikk over kolonnefaktoren
stat.PValRow Kolonnefaktorens sannsynlighetsverdi
stat.dfRow Grader frihet for radfaktoren
stat.SSRow Sum av kvadrater for radfaktoren
stat.MSRow Gjennomsnitt av kvadrater for radfaktor
INTERAKSJON Utdata
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.FInteract F-statistikk over interaksjonen
stat.PValInteract Interaksjonens sannsynlighetsverdi
stat.dfInteract Grader av frihet for interaksjonen
stat.SSInteract Sum av kvadrater for interaksjonen
stat.MSInteract Gjennomsnitt av kvadrater for interaksjon
FEIL Utdata
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.dfError Grader av frihet for feilene
stat.SSError Sum av kvadrater av feilene
stat.MSError Gjennomsnitt av kvadrater av feilene (gjennomsnittlig kvadratavvik)
s Standardavvik for feilen
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 9
Ans (svar)
Ans ⇒ verdi
Returnerer resultatet av det sist behandlede uttrykket.
/v
taster
approx() (tilnærm)
approx(Uttr1) ⇒ uttrykk
Returnerer behandlingen av argumentet som et uttrykk med
desimalverdier, hvis mulig, uavhengig av om modus er Auto eller
Tilnærmet
.
Dette er det samme som å skrive inn argumentet og trykke på
/
·.
approx(Liste1) ⇒ liste
approx(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer en liste eller matrise hvor hvert element er blitt behandlet
til en desimalverdi, hvis mulig.
approxRational()
approxRational(Uttr1[, tol]) ⇒ uttrykk
approxRational(Liste1[, tol]) ⇒ liste
approxRational(Matrise1[, tol]) ⇒ matrise
Returnerer argumentet som en brøk med en toleranse på tol. Hvis tol
utelates, brukes en toleranse på 5.E-14.
arcLen() (bueLen)
arcLen(Uttr1, Var ,Start,Slutt) ⇒ uttrykk
Returnerer buelengden for Uttr1 fra Start til Slutt med hensyn på
variabel Var .
Buelengden beregnes som et integral av et uttrykk definert i
funksjonsmodus.
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
arcLen(Liste1,Var ,Start,End) ⇒ liste
Returnerer en liste over buelengdene til hvert element i Liste1 fra
Start til Slutt med hensyn til Var .
augment() (utvid/sett sammen)
augment(Liste1, Liste2) ⇒ liste
Returnerer en ny liste som er Liste2 lagt til på slutten av Liste1.
Katalog
>
10 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
augment() (utvid/sett sammen)
augment(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer en ny matrise som er Matrise2 lagt til på Matrise1. Når
tegnet “,” brukes, må matrisen ha like raddimensjoner, og Matrise2
er lagt til på Matrise1 som nye kolonner. Endrer ikke Matrise1 eller
Matrise2.
Katalog
>
avgRC() (gjsnEH)
avgRC(Uttr1, Var [=Verdi] [, H]) ⇒ uttrykk
avgRC(Uttr1, Var [=Verdi] [, Liste1]) ⇒ liste
avgRC(Liste1, Va r [=Verdi] [, H]) ⇒ liste
avgRC(Matrise1, Var [=Verdi] [, H]) ⇒ matrise
Returnerer differenskvotienten tatt i positiv retning (gjennomsnittlig
endringshastighet).
Uttr1 kan være et brukerdefinert funksjonsnavn (se Func).
Hvis verdi er spesifisert, opphever den eventuell forhåndstildelt verdi
eller aktuell “slik at” erstatning for variabelen.
H er trinnverdien. Hvis H utelates, brukes grunninnstilling 0,001.
Merk at den liknende funksjonen nDeriv() bruker den sentrerte
differenskvotienten.
B
bal()
bal(NPmt,N,I,PV,[Pmt], [FV], [PpY], [CpY], [PmtAt],
avrundVerdi]) ⇒ verdi
[
bal(NPmt,amortTabell) ⇒ verdi
Amortiseringsfunksjon som beregner planlagt balanse etter en
spesifisert betaling.
N, I, PV, Pmt, FV, PpY, CpY og PmtAt er beskrevet i tabellen med
TVM-argumenter, side 116.
NPmt spesifiserer det betalingsnummeret som du vil at dataene skal
beregnes etter.
N, I, PV, Pmt, FV, PpY, CpY og PmtAt er beskrevet i tabellen med
TVM-argumenter, side 116.
• Hvis du utelater Pmt, grunninnstilles den til
Pmt=tvmPmt(N,I,PV,FV,PpY,CpY,PmtAt).
• Hvis du utelater FV, grunninnstilles den til FV=0.
• Grunninnstillingene for PpY, CpY og PmtAt er de samme som
for TVM-funksjonene.
avrundVerdi spesifiserer antallet desimalplasser for avrunding.
Grunninnstilling=2.
bal(NPmt,amortTabell) beregner balansen etter betalingsnummer
NPmt, basert på amortiseringstabell amortTabell. Argumentet
amortTabell må være en matrise i den form som er beskrevet under
amortTbl(), side 6.
Merk: Se også GInt() og GPrn(), side 137.
Katalog
Katalog
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 11
Base2 (Grunntall2)
4
4Base2 ⇒ heltall
Heltall1
Omregner Heltall1 til et binært tall. Binære eller heksadesimale tall
har alltid et prefiks, hhv. 0b eller 0h.
0b binærTall
0h heksadesimalTall
Null, ikke bokstaven O, fulgt av b eller h.
Et binært tall kan bestå av opptil 64 siffer. Et heksadesimaltall kan
bestå av opptil 16.
Uten prefiks blir Heltall1 behandlet som et desimalt tall
(grunntall 10). Resultatet vises binært, uavhengig av grunntallets
modus.
Hvis du skriver inn et desimalt heltall som er for stort for en 64-biters
binær form med fortegn, brukes en symmetrisk modul-handling for å
sette verdien inn i gyldig område.
Base10 (Grunntall10)
4
Heltall1 4Base10 ⇒ heltall
Omregner Heltall1 til et desimaltall (grunntall 10). Binært eller
heksadesimalt inndata må alltid ha et prefiks, hhv. 0b eller 0h.
0b binærTall
0h heksadesimalTall
Null, ikke bokstaven O, fulgt av b eller h.
Et binært tall kan bestå av opptil 64 siffer. Et heksadesimaltall kan
bestå av opptil 16.
Uten prefiks behandles Heltall1 som desimaltall. Resultatet vises i
desimaltall, uavhengig av grunntall-modus.
Base16 (Grunntall16)
4
Heltall1 4Base16 ⇒ heltall
Omregner Heltall1 til et heksadesimaltall. Binære eller
heksadesimale tall har alltid et prefiks, hhv. 0b eller 0h.
0b binærTall
0h heksadesimalTall
Null, ikke bokstaven O, fulgt av b eller h.
Et binært tall kan bestå av opptil 64 siffer. Et heksadesimaltall kan
bestå av opptil 16.
Uten prefiks blir Heltall1 behandlet som et desimalt tall
(grunntall 10). Resultatet vises i heksadesimal, uavhengig av
grunntallets modus.
Hvis du skriver inn et desimalt heltall som er for stort for en 64-biters
binær form med fortegn, brukes en symmetrisk modul-handling for å
sette verdien inn i gyldig område.
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
12 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
binomCdf()
binomCdf(n,p,nedreGrense,øvreGrense) ⇒ tall hvis
nedreGrense og øvreGrense er tall, liste hvis nedreGrense og
øvreGrense er lister
binomCdf(n,p,øvreGrense) ⇒ tall hvis øvreGrense er et tall,
liste hvis øvreGrense er en liste
Beregner en kumulativ sannsynlighet for diskret binomisk fordeling
med n antall forsøk og sannsynlighet p for å finne treff ved hvert
forsøk.
øvreGrense), sett nedreGrense=0
For P(X
katalog
>
binomPdf()
binomPdf(n,p) ⇒ tall
binomPdf(n,p,XVerd) ⇒ tall hvis XVerd er et tall, liste hvis
XVerd er en liste
Beregner en sannsynlighet ved XVerd for diskret binomisk fordeling
med n antall forsøk og sannsynlighet p for å finne treff ved hvert
forsøk.
C
ceiling() (øvre)
ceiling(Uttr1) ⇒ heltall
Returnerer det nærmeste heltallet som er ‚ argumentet.
Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.
Merk: Se også floor() (nedre).
ceiling(Liste1) ⇒ liste
ceiling(Matrice1) ⇒ matrice
Returnerer en liste eller matrise med den øvre i hvert element.
cFactor() (kFaktor)
cFactor(Uttr1[,Var ]) ⇒ uttrykk
cFactor(Liste1[,Va r]) ⇒ liste
cFactor(Matrise1[,Var ]) ⇒ matrise
cFactor(Uttr1) returnerer Uttr1, faktorisert med hensyn på alle dets
variabler over en felles nevner.
Uttr1 er faktorisert så mye som mulig i lineære rasjonale faktorer,
selv om det innfører nye, ikke-reelle tall. Med dette alternativet kan
du faktorisere med hensyn på mer enn en variabel.
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 13
cFactor() (kFaktor)
cFactor(Uttr1,Var ) returnerer Uttr1, faktorisert med hensyn på
variabel Var .
Uttr1 er faktorisert så mye som mulig i faktorer som er lineære i Va r ,
muligens med ikke-reelle konstanter, selv om det innfører irrasjonale
konstanter eller deluttrykk som er irrasjonale i andre variabler.
Faktorene og leddene deres er sortert med Va r som hovedvariabel.
Liknende potenser av Va r er samlet sammen i hver faktor. Inkluder
Var hvis du må fak torisere med hensyn på bare den ene variabelen og
du er villig til å akseptere irrasjonale uttrykk i en annen tilfeldig
variabel for å øke faktoriseringen med hensyn på Va r. Det kan hende
at faktor bestemmes tilfeldig med hensyn på andre variabler.
Ved Auto-innstilling av modusen Auto eller Tilnærmet vil en
inkludering av Va r også gjøre det mulig å tilnærme med flytende
desimalpunkt-koeffisienter der hvor irrasjonale koeffisienter ikke kan
uttrykkes eksplisitt utfra innebygde funksjoner. Selv dersom det bare
er én variabel, vil man kunne oppnå en mer komplett faktorisering
ved å inkludere Va r.
Merk: Se også faktor().
Katalog
>
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
char()
char(Heltall) ⇒ tegn
Returnerer en tegnstreng som inneholder det tegnet som er
nummerert med Heltall fra tegnsettet på grafregneren. Gyldig
område for Heltall er 0–65535.
charPoly()
charPoly(kvadratMatrise,Var) ⇒ polynomuttrykk
charPoly(kvadratMatrise,Uttr) ⇒ polynomuttrykk
charPoly(kvadratMatrise1,Matrise2) ⇒ polynomuttrykk
Returnerer det karakteristiske polynomet til kvadratMatrise. Det
karakteristiske polynomet til n×n-matrisen A, angitt som pA(l), er
polynomet som er definert ved
pA(l) = det(l• I NA)
der I er n×n identitetsmatrisen.
kvadratMatrise1 og kvadratMatrise2 må ha samme dimensjon.
2
c
2way
2
c
2way ObsMatrise
chi22way ObsMatrise
Beregner en c2 test for samling av "tellinger" på toveis-tabellen i den
observerte matrisen ObsMatrise. En oversikt over resultatene lagres i
stat.results-variabelen. (Se side 104).
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.c2 Chi-kvadratstat: sum (observert - forventet)2/forventet
stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesen kan forkastes ved
Katalog
katalog
Katalog
>
>
>
14 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.df Grader av frihet for chi-kvadratstatistikk
stat.UttrMat Matrise av forventet element-telletabell ved antatt nullhypotese
stat.KompMat Matrise av elementbidrag til chi kvadratstatistikk
2
c
Cdf()
2
c
Cdf(nedreGrense,øvreGrense,df) ⇒ tall hvis nedreGrense og
øvreGrense er tall, liste hvis nedreGrense og øvreGrense er lister
chi2Cdf(
nedreGrense,øvreGrense,df) ⇒ tall hvis nedreGrense
øvreGrense er tall, liste hvis nedreGrense og øvreGrense er
og
lister
Beregner c2 -fordelingens sannsynlighet mellom nedreGrense og
øvreGrense for det angitte antall frihetsgrader df.
For P(X øvreGrense), sett nedreGrense = 0.
2
c
GOF
2
c
GOF obsListe,uttrListe,df
chi2GOF obsListe,uttrListe,df
Utfører en test for å bekrefte at utvalgsdata er fra en populasjon som
er i overensstemmelse med en angitt fordeling. obsListe er en liste
over antall, og må inneholde heltall. En oversikt over resultatene
lagres i stat.resultater-variabelen. (Se side 104.)
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.c2 Chi-kvadratstat: sum((observert - forventet)2/forventet
stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesen kan forkastes ved
stat.df Grader av frihet for chi-kvadratstatistikk
stat.CompList Elementbidrag til chi kvadratstatistikk
Katalog
Katalog
>
>
2
c
Pdf()
2
c
Pdf(XVerd,df) ⇒ tall hvis XVerd er et tall, liste hvis XVerd er
en liste
chi2Pdf(
XVerd,df) ⇒ tall hvis XVerd er et tall, liste hvis XVerd
er en liste
Beregner sannsynlighetstettheten (pdf) for c2 -fordelingen ved en
bestemt XVerd-verdi for det angitte antallet frihetsgrader df.
ClearAZ (slettAZ)
ClearAZ
Katalog
Katalog
>
>
Sletter alle enkelttegn-variabler i det aktuelle oppgaveområdet.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 15
ClrErr (SlettFeil)
ClrErr
Tømmer feilstatus og stiller systemvariabelen feilKode til null.
Else -leddet i Try...Else...EndTry-blokken bør bruke ClrErr eller
PassErr. Hvis feilen skal bearbeides eller ignoreres, bruk ClrErr.
Hvis det ikke er kjent hva som skal gjøres med feilen, bruk
for å sende den til den neste feilbehandleren. Hvis det ikke er flere
ventende
Try...Else...EndTry feilbehandlere, vises feil-
dialogboksen som normalt.
Merk: Se også PassErr, side 78, og Try, side 114.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
PassErr
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
For et eksempel på
kommandoen, side 114.
ClrErr, se eksempel 2 under Try -
Katalog
>
colAugment() (kolUtvid)
colAugment(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer en ny matrise som er Matrise2 lagt til på Matrise1.
Matrisene må ha like kolonnedimensjoner, og Matrise2 er lagt til
Matrise1 som nye rader. Endrer ikke Matrise1 eller Matrise2.
colDim()
colDim(Matrise) ⇒ uttrykk
Returnerer antallet kolonner som ligger i Matrise.
Merk: Se også radDim().
colNorm()
colNorm(Matrise) ⇒ uttrykk
Returnerer den største summene av absoluttverdiene for elementene i
kolonnene i Matrise.
Merk: Udefinerte matriseelementer er ikke tillatt. Se også
radNorm().
comDenom()
comDenom(Uttr1[,Va r]) ⇒ uttrykk
comDenomListe1[,Va r ]) ⇒ liste
comDenom(Matrise1[,Var ]) ⇒ matrise
comDenom(Uttr1) returnerer en redusert brøk av en fullt utvidet
teller over en fullt utvidet nevner.
Katalog
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
>
16 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
comDenom()
comDenom(Uttr1,Var ) returnerer en redusert brøk av teller og
nevner som er utvidet med hensyn på Va r . Leddene og faktorene
deres er sortert med Va r som hovedvariabel. Liknende potenser av
Var er samlet sammen. Det kan hende at faktor bestemmes tilfeldig
av de innsamlede koeffisienter. Sammenliknet med å utelate Va r
sparer dette ofte tid samt plass både i minnet og på skjermen,
samtidig som uttrykket blir mer forståelig. Det gjør også at
etterfølgende handlinger på resultatet går raskere og at minnet ikke
belastes så mye.
Hvis Var ikke opptrer i Uttrykk1, vil comDenom(Uttr1,Var) returnere
en redusert brøk av en ikke utvidet teller over en ikke utvidet nevner.
Slike resultater sparer vanligvis både tid og plass i både minnet og på
skjermen. Slike delvis faktoriserte resultater gjør også at
etterfølgende handlinger på resultatet går mye raskere og at minnet
ikke belastes så mye.
Selv om det ikke foreligger noen nevner, er comDen -funksjonen
ofte en rask måte å oppnå delvis faktorisering på, hvis factor() er
for langsom eller hvis den tar for stor plass i minnet.
Tips: Legg inn denne comden()-funksjonsdefinisjonen og prøv den
rutinemessig som et alternativ til comDenom() og factor().
Katalog
>
conj()
conj(Uttr1) ⇒ uttrykk
conj(Liste1) ⇒ liste
conj(Matrise1) ⇒ matrise
Katalog
>
Returnerer den komplekse konjugerte av argumentet.
Merk: Alle ubestemte variabler behandles som reelle variabler.
constructMat()
constructMat(Uttr,Var 1 ,Va r2 ,antRad,antKol)
⇒ matrise
katalog
>
Returnerer en matrise basert på argumentene.
Uttr er et uttrykk i variablene Va r 1 og Va r 2 . Elementene i
resultatmatrisen dannes ved å beregne Uttr for hver økte verdi av
Var 1 og Va r 2.
Var 1 økes automatisk fra 1 og opp til antRad. I hver rad øker Var 2
fra 1 og opp til antKol.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 17
CopyVar (kopiVar)
CopyVar Var 1 , Va r 2
CopyVar Var 1 ., Va r2 .
CopyVar Var 1 , Var 2 kopierer verdien av variabelen Var 1 til
variabelen Var 2 , og oppretter Va r2 om nødvendig. Variabel Va r 1 må
ha en verdi.
Hvis Va r1 er navnet på en eksisterende brukerdefinert funksjon,
kopieres definisjonen av denne funksjonen til funksjon Va r 2 .
Funksjon Va r1 må være definert.
Var 1 må følge reglene for variabelnavn eller være et indirekte uttrykk
som kan forenkles til et variabelnavn som oppfyller reglene.
CopyVar Var 1 ., Va r 2. kopierer alle medlemmene av Va r1 .
variabelgruppe til Var 2 . gruppe, og oppretter Va r 2. om nødvendig.
Var 1 . må være navnet på en eksisterende variabelgruppe, for
eksempel statistikk stat.nn-resultater, eller variabler som er opprettet
med LibShortcut()-funksjonen. Hvis Var 2 . allerede finnes, vil
denne kommandoen erstatte alle medlemmer som er felles for begge
gruper, og legge til de medlemmene som ikke allerede finnes. Hvis en
enkel (ikke i gruppe) variabel med navnet Var 2 finnes, oppstår det en
feil.
katalog
>
corrMat()
corrMat(Liste1,Liste2[,…[,Liste20]])
Beregner korrelasjonsmatrisen for den utvidede matrisen [ Liste1,
Liste2, . . ., Liste20 ].
4
cos
4
Uttr
cos
Representerer Uttr med cosinus. Dette er en konverteringsoperator.
Den kan bare brukes på slutten av kommandolinjen.
4
cos reduserer alle potenser av
sin(...) modulus 1Ncos(...)^2
slik at alle gjenværende potenser av cos(...) har eksponenter i
området (0, 2). Dermed vil resultatet være uten sin(...) hvis og bare
hvis sin(...) inntreffer i det gitte uttrykket bare med
partallseksponenter.
Merk: Denne konverteringsoperatoren støttes ikke i vinkelmodusen
grader eller gradianer. Før du bruker den, må du kontrollere at
vinkelmodus er satt til radianer, og at Uttr ikke inneholder eksplisitte
referanser til vinkler i grader eller gradianer.
Katalog
katalog
>
>
18 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
cos()
cos(Uttr1) ⇒ uttrykk
cos(Liste1) ⇒ liste
cos(Uttr1) returnerer cosinus til argumentet som et uttrykk.
cos(Liste1) returnerer en liste av cosinus til alle elementer i Liste1.
Merk: Argumentet tolkes som grader, gradian eller radian av en
vinkel, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling. Du kan bruke
G
ó,
eller ôfor å hoppe over vinkelmodusen midlertidig.
n tast
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
cos(kvadratMatrise1) ⇒ kvadratMatrise
Returnerer matrisens cosinus til kvadratMatrise1. Dette er ikke det
samme som å beregne cosinus til hvert element.
Når en skalarfunksjon f(A) virker på kvadratMatrise1 (A), beregnes
resultatet av algoritmen:
Beregner egenverdiene (li) og egenvektorene (V i) av A.
kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres. Den kan heller ikke ha
symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi.
Utform matrisene:
Da er A = X B Xêog f(A) = X f(B) Xê. For eksempel, cos(A) = X cos(B)
Xê hvor:
cos (B) =
Alle beregningene utføres med flytende desimalpunkt-aritmetikk.
I Radian-vinkelmodus:
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 19
cosê ()
cosê(Uttr1) ⇒ uttrykk
cosê(Liste1) ⇒ liste
/n taster
I Grader-vinkelmodus:
cosê(Uttr1) returnerer vinkelen som har cosinus lik Uttr1 som et
uttrykk.
cosê(Liste1) returnerer en liste over invers cosinus for hvert element
i Liste1.
Merk: Resultatet returneres som en vinkel i enten grader, gradian
eller radian, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling.
cosê(kvadratMatrise1) ⇒ kvadratMatrise
Returnerer matrisens inverse cosinus til kvadratMatrise1. Dette er
ikke det samme som å beregne invers cosinus til hvert element. For
mer informasjon om beregningsmetode, se under cos().
kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres. Resultatet inneholder
alltid flytende desimaltall.
cosh()
cosh(Uttr1) ⇒ uttrykk
cosh(Liste1) ⇒ liste
cosh(Uttr1) returnerer hyperbolsk cosinus til argumentet som et
uttrykk.
cosh(Liste1) returnerer en liste over hyperbolsk cosinus til hvert
element i Liste1.
cosh(kvadratMatrise1) ⇒ kvadratMatrise
Returnerer matrisens hyperbolske cosinus til kvadratMatrise1.
Dette er ikke det samme som å beregne hyperbolsk cosinus til hvert
element. For mer informasjon om beregningsmetode, se under cos().
kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres. Resultatet inneholder
alltid flytende desimaltall.
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
I radian-vinkelmodus og rektangulært, kompleks format:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
Katalog
>
I Radian-vinkelmodus:
coshê()
coshê(Uttr1) ⇒ uttrykk
coshê(Liste1) ⇒ liste
ê
cosh
(Uttr1) returnerer invers hyperbolsk cosinus for argumentet
som et uttrykk.
ê
cosh
(Liste1) returnerer en liste over invers hyperbolsk cosinus til
hvert element i Liste1.
Katalog
>
20 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
coshê()
coshê(kvadratMatrise1) ⇒ kvadratMatrise
Returnerer matrisens inverse hyperbolsk cosinus til kvadratMatrise1.
Dette er ikke det samme som å beregne invers hyperbolsk cosinus til
hvert element. For mer informasjon om beregningsmetode, se under
cos().
kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres. Resultatet inneholder
alltid flytende desimaltall.
Katalog
>
I radian-vinkelmodus og rektangulært, kompleks format:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
cot()
cot(Uttr1) ⇒ uttrykk
cot(Liste1) ⇒ liste
Returnerer cotangens av uttrykk1, eller returnerer en liste med
cotangens til alle elementene i liste1.
Merk: Argumentet tolkes som grader, gradianer eller radianer av en
vinkel, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling. Du kan bruke
G
ó,
eller ôfor å hoppe over vinkelmodusen midlertidig.
cotê()
cot ê (Uttr1) ⇒ uttrykk
cot ê (Liste1) ⇒ liste
Returnerer vinkelen som har cotangens lik Uttr1 eller returnerer en
liste som inneholder invers cotangens til hvert element i Liste1.
Merk: Resultatet returneres som en vinkel i enten grader, gradian
eller radian, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling.
coth()
coth(Uttr1) ⇒ uttrykk
coth(Liste1) ⇒ liste
Returnerer hyperbolsk cotangens til uttrykk1, eller returnerer en liste
med hyperbolsk cotangens til alle elementene i liste1.
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 21
cothê()
cothê(Uttr1) ⇒ uttrykk
cothê(Liste1) ⇒ liste
Returnerer invers hyperbolsk cotangens til Uttr1, eller returnerer en
liste med invers hyperbolisk cotangens til hvert element i Liste1.
Katalog
>
count() (antall)
count(Verdi1ellerListe1 [,Verdi2ellerListe2 [,...]]) ⇒ verdi
Returnerer samlet antall av alle elementer i argumentene som
behandles til numeriske verdier.
Hvert argument kan være et uttrykk. en verdi, liste eller matrise. Du
kan blande datatyper og bruke argumenter med forskjellige
dimensjoner.
For en liste, matrise eller et celleområde blir hver element behandlet
for å bestemme om det bør inkluderes i antallet.
I applikasjonen Lister og regneark kan du bruke et celleområde
istedenfor et argument.
countIf() (tellIf)
countIf(Liste,Kriterium) ⇒ verdi
Returnerer samlet antall av alle argumenter i Liste som møter de
spesifiserte kriterier.
Kriterium kan være:
• En verdi, et uttrykk eller en streng. For eksempel, 3 teller kun de
elementene i Liste som forenkles til verdien 3.
• Et boolsk uttrykk som inneholder symbolet ? som plassholder for
hvert element. For eksempel, ?<5 teller kun de elementene i
Liste som er mindre enn 5.
I applikasjonen Lister og regneark kan du bruke et celleområde
istedenfor Liste.
Merk: Se også sumIf(), side 107, og frequency(), side 45.
Katalog
>
I det siste eksemplet ble bare 1/2 og 3+4*i talt. De resterende
argumentene, dersom x er udefinert, behandler ikke til
numeriske verdier.
Katalog
>
Teller alle elementer som er lik 3.
Teller alle elementer som er lik “def.”
Teller alle elementer som er lik x; dette eksemplet antar at
variabelen x er udefinert.
Teller 1 og 3.
Teller 3, 5 og 7.
Teller 1, 3, 7 og 9.
22 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
crossP() (kryssprodukt)
crossP(Liste1, Liste2) ⇒ liste
Returnerer kryssproduktet av Liste1 og Liste2 som en liste.
Liste1 og Liste2 må ha lik dimensjon, og dimensjonen må være
enten 2 eller 3.
crossP(Vektor1, Vektor2) ⇒ vektor
Returnerer en rad- eller kolonnevektor (avhengig av argumentene)
som er kryssproduktet av Vektor1 og Vektor2.
Både Vektor1 og Vektor2 må være radvektorer, eller begge må være
kolonnevektorer. Begge vektorene må ha lik dimensjon, og
dimensjonen må være enten 2 eller 3.
Katalog
>
csc()
csc(Uttr1) ⇒ uttrykk
csc(Liste1) ⇒ liste
Returnerer cosekans til Uttr1, eller returnerer en liste med cosekans
til hvert element i Liste1.
cscê()
cscê (Uttr1) ⇒ uttrykk
cscê (Liste1) ⇒ liste
Returnerer vinkelen som har cosekans lik Uttr1, eller returnerer en
liste med invers cosekans til hvert element i Liste1.
Merk: Resultatet returneres som en vinkel i enten grader, gradianer
eller radianer, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling.
csch()
csch(Uttr1) ⇒ uttrykk
csch(Liste1) ⇒ liste
Returnerer hyperbolsk cosekans til Uttr1 eller returnerer en liste med
hyperbolsk cosekans til alle elementene i Liste1.
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 23
cschê()
cschê(Uttr1) ⇒ uttrykk
cschê(Liste1) ⇒ liste
Returnerer invers hyperbolsk cosekans til Uttr1, eller returnerer en
liste med invers hyperbolsk cosekans til hvert element i Liste1.
Katalog
>
cSolve() (kLøs)
cSolve (Ligning, Va r) ⇒ Boolsk uttrykk
cSolve(Ligning, Var=Forslag) ⇒ Boolsk utrykk
cSolve (Ulikhet, Va r ) ⇒ Boolsk uttrykk
Returnerer komplekse løsningsalternativer av en li gning eller ulikhet i
Var . Målet er å produsere alternativer for alle reelle og ikke-reelle
løsninger. Selv omLigning er reell, kan cSolve() returnere ikkereelle resultater i Reelt resultat Komplekst format.
Selv om alle udefinerte variabler som ikke slutter med e n senket strek
(_) behandles som om de er reelle, kan cSolve() løse polynomiske
ligninger med komplekse løsninger.
cSolve() setter midlertidig grunnmengde til kompleks i løpet av
løsningsprosessen selv om den aktuelle grunnmengden er reell. I
kompleks grunnmengde bruker brøkpotens med oddetall i nevneren
hovedforgreining heller enn reell forgreining. Følgelig er løsninger fra
solve() på ligninger som omfatter slike brøkpotenser ikke
nødvendigvis en delmengde av løsningene fra cSolve().
cSolve() starter med eksakte, symbolske metoder. Unntatt i Eksakt
modus bruke cSolve() også iterativ, tilnærmet kompleks polynomisk
faktorisering, om nødvendig.
Merk: Se også cZeros(), solve(), og zeros().
Merk: Hvis Ligning er ikke-polynomisk med funksjoner, som abs(),
angle(), conj(), real() eller imag(), bør du sette en senket strek
(trykk på /_) på slutten av Va r . I grunninnstilling
behandles variabelen som en reell verdi.
Hvis du bruker var _, behandles variabelen som kompleks.
Du bør også bruke var_ for alle andre variabler i Ligning som kan ha
ikke-reelle verdier. Ellers kan du få returnert uventede resultater.
Katalog
>
I Vis siffer-modus av Fast 2:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
z behandles som reell:
z_ behandles som kompleks:
24 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
cSolve() (kLøs)
cSolve(Lign1 and Lign2 [and …],
VarElForslag1, VarElForslag2 [, … ]) ⇒ Boolsk uttrykk
cSolve(LignSystem, VarElForslag1,
VarElForslag2 [, …]) ⇒ Boolsk uttrykk
Returnerer komplekse løsningsalternativer til simultane, algebraiske
ligninger, der hvert varElForslag spesifiserer en variabel som du vil
finne løsningen til.
Alternativt kan du spesifisere et startforslag for en variabel. Hvert
varElForslag må ha formen:
variabel
– eller –
variabel = reelt eller ikke-reelt tall
For eksempel er x gyldig, og det er også x=3+i.
Hvis alle ligningene er polynomiske og hvis du IKKE spesifiserer noe
startforslag, bruker cSolve() Gröbner/Buchbergers leksikale
eliminasjonsmetode for å prøve å bestemme alle komplekse
løsninger.
Komplekse løsninger kan inkludere både reelle og ikke-reelle
løsninger, som i eksemplet til høyre.
Simultane, polynomiske ligninger kan ha ekstra variabler uten
verdiparametre, men som representerer gitte tallverdier som kan
settes inn senere.
Du kan også inkludere løsningsvariabler som ikke forekommer i
ligningene. Disse løsningene viser hvordan løsningsfamilier kan
inneholde vilkårlige konstanter i form av ck, hvor k er et heltall
mellom 1 og 255.
For polynomiske systemer kan beregningstiden eller plassen i minnet
sterkt avhenge av hvilken rekkefølge du setter løsningsvariabler i.
Hvis startforslaget bruker opp minneplassen eller tålmodigheten din,
kan du prøve å flytte om på variablene i ligningene og/eller
varElForslag -listen.
Hvis du ikke inkluderer noen forslag og hvis en ligning er ikkepolynomisk i en vilkårlig variabel men alle ligningene er lineære i alle
løsningsvariabler, bruker cSolve() gaussisk eliminasjon for å prøve å
bestemme alle løsninger.
Katalog
>
Merk: Følgende eksempler bruker en senket strek (trykk på
/_) slik at variablene behandles som komplekse.
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
Hvis et system er verken polynomisk i alle variablene eller lineært i
løsningsvariablene, bestemmer cSolve() som regel en løsning med
en tilnærmet iterativ metode. I så fall må antallet løsningsvariabler
være lik antallet ligninger, og alle andre variabler (parametre) i
ligningene må forenkles til tall.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 25
cSolve() (kLøs)
Et ikke-reelt forslag er ofte nødvendig for å bestemme en ikke-reell
løsning. For konvergens kan det hende at et forslag må være ganske
nært en løsning.
Katalog
>
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
CubicReg
CubicReg X, Y[, [Frekv] [, Kategori, Inkluder]]
Finner den kubiske polynomiske regresjonen y = a·x3+b·
x2+c·x+d for listene X og Y med frekvensen Frekv. En oversikt
over resultatene lagres i stat.resultater-variabelen. (Se side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall | 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
stat.a, stat.b, stat.c,
stat.d
2
stat.R
stat.Resid Residualene fra regresjonen
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
Regresjonsligning: a·x3+b·x2+c·x+d
Regresjonskoeffisienter
Koeffisientbestemmelse
i Frekv, Kategoriliste, og Inkludert kategorier
i Frekv, Kategoriliste og inkludert kategorier
Katalog
>
cumSum() (kumSum)
cumSum(Liste1) ⇒ liste
Returnerer en liste over de kumulative summer av elementene i
Liste1, og starter ved element 1.
Katalog
>
26 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
cumSum() (kumSum)
cumSum(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer en matrise av de kumulative summer av elementene i
Matrise1. Hvert element er den kumulative summen av kolonnen fra
topp til bunn.
Katalog
>
Cycle (Løkke)
Cycle (Løkke)
Overfører øyeblikkelig kontroll til den neste it erasjonen i aktuell løkke
(For, While, eller Loop).
Cycle er ikke tillatt utenfor de tre løkkestrukturene (For, While,
eller Loop).
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
Cylind
4
Vek t o r 4Cylind
Viser rad- eller kolonnevektor i sylindrisk form [r, q, z].
Vek t o r må ha nøyaktig tre elementer. Det kan være enten en rad eller
en kolonne.
cZeros() (kNullp)
cZeros (Uttr, Va r) ⇒ liste
Returnerer en liste over alternative reelle eller ikke-reelle verdier av
Var som gir Uttr=0. cZeros() gjør dette ved å beregne
uttr4liste(cSolve(Uttr=0,Var ),Va r ). Ellers er cZeros() lik
zeros().
Merk: Se også cSolve(), solve() og zeros().
Merk: Hvis Uttr er ikke-polynomisk med funksjoner, som abs(),
angle(), conj(), real(), eller imag(), bør du sette en senket strek
(trykk på /_) på slutten av Va r. I grunninnstilling
behandles variabelen som en reell verdi. Hvis du bruker var_,
behandles variabelen som kompleks.
Du bør også bruke var_ for alle andre variabler i Uttr som kan ha
ikke-reelle verdier. Ellers kan du få returnert uventede resultater.
cZeros({Uttr1,Uttr2 [, … ] },
VarElForslag1,VarElForslag2 [, … ] }) ⇒ matrise
{
Returnerer alternative posisjoner der alle uttrykkene er null samtidig.
Hvert VarElForslag spesifiserer en ukjent som du vil finne verdien til.
Katalog
>
Funksjonsliste som summerer heltallene fra 1 til 100 og hopper
over 50.
Katalog
>
Katalog
>
I Vis siffer-modus av Fast 3:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
z behandles som reell:
z_ behandles som kompleks:
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 27
cZeros() (kNullp)
Alternativt kan du spesifisere et startforslag for en variabel. Hvert
varElForslag må ha formen:
variabel
– eller –
variabel = reelt eller ikke-reelt tall
For eksempel er x gyldig, og det er også x=3+i.
Hvis alle uttrykkene er polynomiske og hvis du IKKE spesifiserer noe
startforslag, bruker cZeros() Gröbner/Buchbergers leksikale
eliminasjonsmetode for å prøve å bestemme alle komplekse
nullpunkter.
Komplekse nullpunkter kan inkludere både reelle og ikke-reelle
nullpunkter, som i eksemplet til høyre.
Hver rad i resultatmatrisen presenterer et alternativt nullpunkt, med
komponentene plassert som i VarElForslag -listen. For å trekke ut
en rad, pek på matrisen med [rad].
Simultane polynomer kan ha ekstra variabler uten verdi (parametre),
men som representerer gitte tallverdier som kan settes inn senere.
Katalog
>
Merk: Følgende eksempler bruker en senket strek _ (trykk på
/_) slik at variablene behandles som komplekse.
Trekk ut rad 2:
Du kan også inkludere ukjente variabler som ikke forekommer i
uttrykkene. Disse nullpunktene viser hvordan nullpunkt-familier kan
inneholde vilkårlige konstanter i form av ck, hvor k er et heltall
mellom 1 og 255.
For polynomiske systemer kan beregningstiden eller plassen i minnet
sterkt avhenge av hvilken rekkefølge du setter de ukjente i. Hvis
startforslaget bruker opp minneplassen eller tålmodigheten din, kan
du prøve å flytte om på variablene i uttrykkene og/eller
VarElForslag-listen.
Hvis du ikke inkluderer noen forslag og hvis et uttrykk er ikkepolynomisk i en vilkårlig variabel men alle uttrykkene er lineære i alle
ukjente, bruker cZeros() gaussisk eliminasjon for å prøve å
bestemme alle nullpunktene.
Hvis et system er verken polynomisk i alle variablene eller lineært i de
ukjente, bestemmer cZeros() som regel ett nullpunkt med en
tilnærmet iterativ metode. I så fall må antallet ukjente være lik
antallet uttrykk, og alle andre variabler i uttrykkene må forenkles til
tall.
28 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
cZeros() (kNullp)
Et ikke-reelt forslag er ofte nødvendig for å bestemme et ikke-reelt
nullpunkt. For konvergens kan det hende at et forslag må være
ganske nært et nullpunkt.
D
Katalog
>
dbd()
dbd(dato1,dato2) ⇒ verdi
Returnerer antallet dager mellom dato1 og dato2 ved hjelp av
aktuelt-antall-dager-metoden.
dato1 og dato2 kan være tall eller lister av tall innenfor datoområdet
på en vanlig kalender. Hvis både dato1 og dato2 er lister, må de være
like lange.
dato1 og dato2 må ligge mellom årene 1950 og 2049.
Du kan legge inn datoene i ett av to formater. Hvor du setter
desimalkommaet bestemmer hvilket datoformat du bruker.
MM.DDÅÅ (format som vanligvis brukes i USA)
DDMM.ÅÅ (format som vanligvis brukes i Europa)
DD
4
Ver d i 4DD ⇒ verdi
Liste1 4 DD ⇒ liste
Matrise1 4DD ⇒ matrise
Returnerer desimalekvivalenten til argumentet uttrykt i grader.
Argumentet er et tall, en liste eller matrise som tolkes av
vinkelmodus-innstillingen i gradianer, radianer eller grader.
4
Decimal
4Decimal
Uttr1
Liste1
Matrise1
Viser argumentet i desimalform. Denne operatoren kan kun brukes på
slutten av kommandolinjen.
4Decimal
4Decimal
⇒ Uttrykk
⇒ Uttrykk
⇒ Uttrykk
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 29
Define (Definer)
Define Var = Uttrykk
Define Funksjon(Param1, Param2, ...) = Uttrykk
Definerer variabelen Var eller den egendefinerte funksjonen
Funksjon.
Parametere, som f.eks. Param1, er plassholdere for å sette
argumenter til funksjonen. Når du kaller opp en egendefinert
funksjon, må du legge til argumenter (for eksempel verdier eller
variabler) som samsvarer med parameterne. Når funksjonen er kalt
opp, behandler den Uttrykk ved hjelp av de argumentene som er lagt
til.
Var og Funksjon kan ikke være navnet på systemvariabel eller
innebygget funksjon eller kommando.
Merk: Denne type Define er ekvivalent til å utføre uttrykket:
uttrykk & Funksjon(Param1,Param2).
Define Funksjon(Param1, Param2, ...) = Funk
Blokk
EndFunk
Program(Param1, Param2, ...) = Prgm
Define
Blokk
EndPrgm
I denne formen kan egendefinert funksjon eller program utføre en
blokk med flere utsagn.
Blokk kan enten være et enkelt utsagn eller en rekke med utsagn på
separate linjer. Blokk kan også inkludere uttrykk og instruksjoner
(som If, Then, Else og For).
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
Merk: Se også Define BiblPriv, side 30 og Define BiblOff,
side 31.
Katalog
>
Define LibPriv (Definer BiblPriv)
Define LibPriv Var = Uttrykk
Define LibPriv Funksjon(Param1, Param2, ...) = Uttrykk
Define LibPriv Funksjon(Param1, Param2, ...) = Funk
Blokk
EndFunk
Define LibPriv
Blokk
EndPrgm
Opererer på samme måte som Define, men definerer en privat
biblioteksvariabel, -funksjon eller et -program. Private funksjoner og
programmer forekommer ikke i Katalogen.
Merk: Se også Define, side 30 og Define LibPub, side 31.
Program(Param1, Param2, ...) = Prgm
Katalog
>
30 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Define LibPub (Definer BiblOff)
Define LibPub Var = Uttrykk
Define LibPub Funksjon(Param1, Param2, ...) = Uttrykk
Define LibPub Funksjon(Param1, Param2, ...) = Funk
Blokk
EndFunk
Define LibPub
Blokk
EndPrgm
Opererer på samme måte som Define, men definerer en felles
(offentlig) biblioteksvariabel, -funksjon eller et -program. Felles
(offentlige) funksjoner og programmer forekommer i Katalogen etter
at biblioteket er blitt lagret og oppdatert.
Merk: Se også Define, side 30 og Define LibPriv, side 30.
Program(Param1, Param2, ...) = Prgm
Katalog
>
DelVar
DelVar Var 1 [, Va r 2] [, Va r 3 ] ...
DelVar
Var .
Sletter den angitte variabelen eller variabelgruppen fra minnet.
DelVar Var . sletter alle medlemmer av Va r. variabelgruppen (for
eksempel statistikk stat.nn-resultater eller variabler som er opprettet
med LibShortcut()-funksjonen). Prikken (.) i denne formen av
DelVar-kommandoen begrenser den til å slette en variabelgruppe.
Enkeltvariabelen Va r påvirkes ikke.
deSolve()
deSolve(1.el2.ordensODE, Var , avhVar)
⇒ en generell løsning
Returnerer en ligning som eksplisitt eller implisitt spesifiserer en
generell løsning til 1.- eller 2.-ordens ordinær differensialligning
(ODE). I ODE:
• Bruk et apostrofsymbol (trykk på ') for å markere den første
deriverte av den avhengige variabelen med hensyn på den
uavhengige variabelen.
• Bruk to apostrofsymboler for å markere den tilsvarende andre
deriverte.
Symbolet ' brukes bare for deriverte innenfor deSolve(). I andre
tilfeller, bruk d().
Den generelle løsningen av en førsteordens ligning inneholder en
vilkårlig kontstant av formen ck, hvor k er et heltall me llom 1 og 255.
Løsningen av en andreordens ligning inneholder to slike konstanter.
katalog
Katalog
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 31
deSolve()
Bruk solve() på en implisitt løsning hvis du vil prøve å omregne den
til en eller flere ekvivalente, eksplisitte løsninger.
Når du sammenlikner resultatene dine med løsningene i et
oppgavehefte eller i en håndbok, bør du være klar over at ulike
metoder introduserer vilkårlige konstanter ved forskjellige trinn i
beregningen, og dette kan frembringe ulike, generelle løsninger.
deSolve(1.ordensODE and startBet, Var , avhVar)
⇒ en bestemt løsning
Returnerer en bestemt løsning som tilfredsstiller 1.ordensODE og
startBet. Dette er vanligvis enklere enn å bestemme en generell
løsning, bytte ut startverdier, finne løsning for den vilkårlige
konstanten og deretter sette denne verdien inn i den generelle
løsningen.
startBet er en ligning på formen:
avhVar (startUavhengigVerdi) = startAvhengigVerdi
startUavhengigVerdi og startAvhengigVerdi kan være variabler,
f.eks. x0 og y0, som ikke har noen lagret verdi. Implisitt derivasjon
kan være en hjelp til å verifisere implisitte løsninger.
deSolve(2.ordensODE and startBet1 and startBet2,
Var , avhVar) ⇒ en bestemt løsning
Returnerer en bestemt løsning som tilfredsstiller 2. ordens ODE og
har en spesifisert verdi av den avhengige variabelen og dens første
deriverte i ett punkt.
For startBet1 bruker du formen:
avhVar (startUavhengigVerdi) = startAvhengigVerdi
For startBet2 bruker du formen:
avhVar (startUavhengigVerdi) = start1.DerivertVerdi
Katalog
>
deSolve(2.ordensODE and grenseBet1 and
grenseBet2, Var , avhVar) ⇒ en bestemt løsning
Returnerer en bestemt løsning som tilfredsstiller 2.ordensODE og
har spesifiserte verdier ved to ulike punkter.
32 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
det()
det(kvadratMatrise[, Toleranse]) ⇒ uttrykk
Returnerer determinanten til kvadratMatrise.
Alternativt kan ethvert matriseelement behandles som null hvis
absoluttverdien er mindre enn Toleranse. Denne toleransen brukes
bare hvis matrisen har elementer med flytende desimalpunkt og ikke
inneholder noen symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi.
Ellers ignoreres Toleranse.
/
• Hvis du bruker
Tilnærmet
flyttallsaritmetikk.
•Hvis Toleranse utelates eller ikke blir brukt, beregnes
standardtoleransen som:
5EM14 ·maks(dim(kvadratMatrise))·
radNorm(kvadratMatrise)
·
på Tilnærmet, utføres beregningene med
eller stiller modusen Auto eller
Katalog
>
diag()
diag(Liste) ⇒ matrise
diag(radMatrise) ⇒ matrise
diag(kolonneMatrise) ⇒ matrise
Returnerer en matrise med verdiene i argumentlisten eller matrise i
hoveddiagonalen.
diag(kvadratMatrise) ⇒ radMatrise
Returnerer en radmatrise som inneholder elementene fra
hoveddiagonalen til kvadratMatrise.
kvadratMatrise må være kvadrat.
dim()
dim(Liste) ⇒ heltall
Returnerer dimensjonen av Liste.
dim(Matrise) ⇒ liste
Returnerer matrisens dimensjoner som en to-elements liste {rader,
kolonner}.
dim(Stren g) ⇒ heltall
Returnerer antallet tegn som er inneholdt i tegnstrengen St reng.
Katalog
Katalog
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 33
Disp (Vis)
Disp [uttrElStreng1] [, uttrElStreng2] ...
Viser argumentene i Calculator-loggen. Agrumentene vises
suksessivt, med korte avstander som skille.
Hovedsakelig nyttig i programmer og funksjoner for å sikre visning av
mellomregninger.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
DMS (GMS)
4
Uttr 4DMS
Liste 4DMS
Matrise 4DMS
Tolker argumentet som en vinkel og viser ekvivalenten DMS
(GGGGGG¡MM ' SS.ss '')-tallet. Se ¡, ', '' på side 139 for DMS-
format (grader, minutter, sekunder).
Merk: 4DMS vil omregne fra radianer til grader når det brukes i
radian-modus. Hvis inndata blir fulgt av et grader-symbol ¡, finner det
ikke sted noe omregning. Du kan bare bruke 4DMS på slutten av en
kommandolinje.
I Grader-vinkelmodus:
Katalog
Katalog
>
>
34 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
dominantTerm() (dominerende ledd)
dominantTerm(Uttr1, Var [, Punkt]) ⇒ uttrykk
dominantTerm(Uttr1, Var [, Punkt]) | Va r >Punkt
⇒ uttrykk
dominantTerm(Uttr1, Var [, Punkt]) | Va r <Punkt
⇒ uttrykk
Returnerer dominantTerm i en potensrekkepresentasjon av Uttr1 som
er utvidet rundt Punkt. DominantTerm er det hvis størrelse vokser
raskest i nærheten av Va r = Punkt. Resulterende potens av (Va r
Punkt) kan ha en negativ eksponent og/eller en brøk-eksponent.
Koeffisienten foran denne potensen kan inkludere logaritmer av (Va r
N Punkt) og andre funksjoner av Va r som er dominert av alle
N
potensene til (Var N Point) som har samme eksponenttegn (-sign).
Punkt grunninnstilles til 0. Punkt kan være ˆ eller Nˆ, i så fall vil
det dominerende leddet være det leddet som har den største
eksponenten av Va r istedenfor den minste eksponenten av Va r .
dominantTerm(…) returnerer “dominantTerm(…)” hvis det
ikke er i stand til å bestemme en slik representasjon, som for
vesentlige singulærpunkt, f.eks. sin(1/z) ved z=0, e
N1/z
ved z=0, eller
ez ved z = ˆ eller Nˆ.
Dersom rekken eller en av dens deriverte har en "hoppdiskontinuitet" ved Punkt, er det sannsynlig at resultatet inneholder
deluttrykk av formen tegn(…) eller abs(…) for en reell
utvidelsesvariabel eller (-1)
utvidelsesvariabel, som er en som ender med "_". Dersom du vil
bruke det dominerende leddet kun for verdier på en side av Punkt, så
utvider du dominantTerm(...) med det passende "| Var > Punkt",
"| Va r < Punkt", "| "Va r ‚ Punkt" eller "Va r Punkt" for å oppnå
et enklere resultat.
dominantTerm() fordeler over 1. argument-lister og matriser.
dominantTerm() er nyttig når du vil vite det enklest mulige
uttrykket som er asymptotisk til et annet uttrykk som Va r " Punkt.
dominantTerm() er også nyttig når det ikke er opplagt hva graden
av det første leddet som ikke er null i en rekke vil bli og du ikke
iterativt vil gjette enten interaktivt eller med en programmert loop.
Merk: Se også rekke(), side 94.
nedre(…vinkel(…)…)
for en sammensatt
Katalog
>
dotP() (prikkP)
dotP(Liste1, Liste2) ⇒ uttrykk
Katalog
>
Returnerer “prikk”produktet av to lister.
dotP(Vektor1, Vektor2) ⇒ uttrykk
Returnerer “prikk”produktet av to vektorer.
Begge må være radvektorer, eller begge må være kolonnevektorer.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 35
E
e^()
e^(Uttr1) ⇒ uttrykk
Returnerer e opphøyd i Uttr1-potens.
Merk: Se også e eksponent-sjablon, side 2.
Merk: Å trykke på u for å vise
tegnet E på tastaturet.
Du kan legge inn et komplekst tall i re
formen bare i radian-vinkelmodus; den forårsaker grunnmengdefeil i
grader- eller gradian-vinkelmodus.
e^(Liste1) ⇒ liste
Returnerer tallet e opphøyd i potens av hvert element i Liste1.
e^(kvadratMatrise1) ⇒ kvadratMatrise
Returnerer kvadratMatrise som er e opphøyd i kvadratMatrise1.
Dette er ikke det samme som å beregne e opphøyd i potens av hvert
element. For mer informasjon om beregningsmetode, se under cos().
kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres. Resultatet inneholder
alltid flytende desimaltall.
eff()
eff(nominellRente,CpY) ⇒ verdi
Finansiell funksjon som omregner den nominelle renten
nominellRente til en årlig effektiv rente, gitt CpY som antall
renteperioder per år.
nominellRente må være et reelt tall, og CpY må være et reelt
tall > 0.
Merk: Se også nom(), side 73.
eigVc() (egenvektor)
eigVc(kvadratMatrise) ⇒ matrise
Returnerer en matrise som inneholder egenvektorer for en reell eller
kompleks kvadratMatrise, der hver kolonne i resultatet samsvarer
med en egenverdi. Merk at en egenvektor ikke er entydig; den kan
skaleres av enhver konstant faktor. Egenvektorene er normalisert,
dvs. at if V = [x1, x2
2
x
+x
1
kvadratMatrise blir først balansert med likhetstransformasjoner til
normene for rad og kolonne er så nær den samme verdien som mulig.
KvadratMatrisen blir så redusert til øvre Hessenberg-form og
egenvektorene beregnes via en Schur-faktorisering.
2
2
+ … + x
, …, xn
2
= 1
n
e
^(er forskjellig fra å trykke på
i
q
polar form. Men bruk denne
], then:
u tast
Katalog
>
Katalog
>
I rektangulært, kompleks format:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
36 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
eigVl() (egenverdi)
eigVl(kvadratMatrise) ⇒ liste
Returnerer en liste over egenverdiene av en reell eller kompleks
kvadratMatrise.
kvadratMatrise blir først balansert med likhetstransformasjoner til
normene for rad og kolonne er så nær den samme verdien som mulig.
KvadratMatrisen blir så redusert til øvre Hessenberg-form og
egenverdiene beregnes fra den øvre Hessenberg-matrisen.
Else Se If, side 50.
I rektangulær, kompleks format-modus:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
Katalog
>
ElseIf
IfBoolskUttr1 Then
Blokk1
ElseIf BoolskUttr2 Then
Blokk2
©
ElseIf Boolsk UttrN Then
BlokkN
EndIf
©
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
Katalog
>
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
EndFor Se For, side 44.
EndFunc Se Func, side 46.
EndIf Se If, side 50.
EndLoop Se Loop, side 64.
EndPrgm Se Prgm, side 83.
EndTry Se Try, side 114.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 37
EndWhile Se While, side 120.
exact()
exact(Uttr1 [, Toleranse]) ⇒ uttrykk
exact(Liste1 [, Toleranse]) ⇒ liste
exact(Matrise1 [, Toleranse]) ⇒ matrise
Bruker aritmetisk eksakt-modus til om mulig å returnere argumentet
uttrykt som et rasjonalt tall.
Toleranse spesifiserer toleransen for omregningen. Standard er 0
(null).
Exit (Avslutt)
Exit
Avslutter aktuell For, While, eller Loop-blokk.
Exit er ikke tillatt utenfor de tre løkkestrukturene (For, While, eller
Loop).
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
Program:
Katalog
Katalog
>
>
4
exp
4
Uttr
exp
Viser Uttr uttrykt ved det naturlige grunntallet e. Dette er en
konverteringsoperator. Den kan bare brukes på slutten av
kommandolinjen.
exp()
exp(Uttr1) ⇒ Uttrykk
Returnerer e opphøyd i Uttr1-potens.
Returnerer e opphøyd i Ver d i1 -potens.
Merk: Se også e eksponent-sjablon, side2.
Du kan legge inn et komplekst tall i re
formen bare i radian-vinkelmodus; den forårsaker grunnmengdefeil i
grader- eller gradian-vinkelmodus.
i q
polar form. Men bruk denne
katalog
u tast
>
38 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
exp()
exp(Liste1) ⇒ liste
Returnerer tallet e opphøyd i potens av hvert element i Liste1.
exp(kvadratMatrise1) ⇒ kvadratMatrise
Returnerer kvadratMatrise som er e opphøyd i kvadratMatrise1.
Dette er ikke det samme som å beregne e opphøyd i potens av hvert
element. For mer informasjon om beregningsmetode, se under
kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres. Resultatet inneholder
alltid flytende desimaltall.
cos().
u tast
exp4list()
exp4list(Uttr,Va r ) ⇒ liste
UndersøkerUttr for ligninger som er adskilt med ordet “or,” og
returnerer en liste som inneholder de høyre sidene i ligningen med
formen Var = U t tr . Dette gir deg en enkel måte å trekke ut noen
løsningsverdier som er implementert i resultatene av funksjonene
solve(),cSolve(), fMin() og fMax().
Merk: exp4list() er ikke nødvendig ved zeros- og cZeros() -
funksjonene, fordi de returnerer en liste av løsningsverdier direkte.
expand() (utvid)
expand(Uttr1 [, Va r ]) ⇒ uttrykk
expand(Liste1 [,Va r ]) ⇒ liste
expand(Matrise1 [,Var ]) ⇒ matrise
expand(Uttr1) returnerer Uttr1 utvidet med hensyn på alle
variablene. Utvidelsen er polynomisk utvidelse for polynomer og
delbrøkoppspalting for rasjonale uttrykk.
Hensikten med expand() er å omforme Uttr1 til en sum og/eller
differanse av enkle ledd. Derimot er hensikten med factor() å
omforme Uttr1 til et produkt og/eller koeffisient av enkle faktorer.
expand(Uttr1,Var ) returnerer Uttr1 utvidet med hensyn på Va r .
Liknende potenser av Va r er samlet sammen. Leddene og faktorene
deres er sortert med Va r som hovedvariabel. Det kan forekomme
faktoriseringer eller utvidelser av innsamlede koeffisienter.
Sammenliknet med å utelate Va r sparer dette ofte tid samt plass både
i minnet og på skjermen, samtidig som uttrykket blir mer forståelig.
Katalog
Katalog
>
>
Hvis du bruker Va r, kan dette gjøre faktoriseringen av nevneren som
brukes for å spalte en delbrøk mer fullstendig, selv om det bare er èn
variabel.
Tips: For rasjonale uttrykk er propFrac() et raskere, men mindre
ekstremt alternativ til expand().
Merk: Se også comDenom() for en utvidet teller over en utvidet
nevner.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 39
expand() (utvid)
expand(Uttr1,[Var ]) oppløser også logaritmer og brøkpotenser
uavhengig av Va r. For økt oppløsning i logaritmer og brøkpotenser
kan ulikhetsbegrensninger være nødvendige for å garantere at noen
av faktorene er ikke-negative.
expand(Uttr1, [Var ]) oppløser også absoluttverdier, sign() og
eksponenter, uavhengig av Va r .
Merk: Se også tExpand() for trigonometrisk vinkelsum og
flervinklet utvidelse.
Katalog
>
expr() (uttrykk)
expr (Str ing) ⇒ Uttrykk
Returnerer tegnstrengen som ligger i Streng som et uttrykk og utfører
den straks.
ExpReg
ExpReg X, Y [, [Frekv] [, Kategori, Inkluder]]
Finner den eksponensielle regresjonen y = a·(b)xfor listene X og Y
med frekvensen Frekv. En oversikt over resultatene lagres i
stat.resultater-variabelen. (Se side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall | 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
Regresjonsligning: a·(b)
x
stat.a, stat.b Regresjonskoeffisienter
stat.r
2
Lineær determinasjonskoeffisient for transformerte data
stat.r Korrelasjonskoeffisient for transformerte data (x, ln(y))
Katalog
Katalog
>
>
40 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.Resid Residualene for den eksponensielle modellen
stat.ResidTrans Rester tilordnet ved lineær tilpasning av transformerte data
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninge r
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
i Frekv, Kategoriliste, og Inkludert kategorier
i Frekv, Kategoriliste og inkludert kategorier
F
factor() (faktor)
factor(Uttr1[, Va r ]) ⇒ Uttrykk
factor(Liste1[, Va r ]) ⇒ liste
factor(Matrise1[,Var ]) ⇒ matrise
factor(Uttr1) returnerer Uttr1 faktorisert med hensyn på alle dens
variabler over en felles nevner.
Uttr1 er faktorisert så mye som mulig i lineære rasjonale faktorer
uten å innføre nye, ikke-reelle deluttrykk. Med dette alternativet kan
du faktorisere med hensyn på mer enn en variabel.
factor(Uttr1,Var ) returnerer Uttr1 faktorisert med hensyn på
variabel Var .
Uttr1 er faktorisert så mye som mulig mot reelle faktorer som er
lineære i Va r, selv om det innfører irrasjonale konstanter eller
deluttrykk som er irrasjonelle i andre variabler.
Faktorene og leddene deres er sortert med Va r som hovedvariabel.
Liknende potenser av Va r er samlet sammen i hver faktor. Inkluder
Var hvis du må fak torisere med hensyn på bare den ene variabelen og
du er villig til å akseptere irrasjonale uttrykk i en annen tilfeldig
variabel for å øke faktoriseringen med hensyn på Va r. Det kan hende
at faktor bestemmes tilfeldig med hensyn på andre variabler.
For automatisk innstilling av modusen Auto eller Tilnærmet, vil
en inkludering av Va r også gjøre det mulig å tilnærme med flytende
desimalpunkt-koeffisienter der hvor irrasjonelle koeffisien ter ikke kan
uttrykkes eksplisitt utfra innebygde funksjoner. Selv dersom det bare
er én variabel, vil man kunne oppnå en mer komplett faktorisering
ved å inkludere Va r .
Merk: Se også comDenom() for en rask måte å oppnå delvis
faktorisering på, hvis factor() er for langsom eller hvis den tar for
stor plass i minnet.
Merk: Se også cFactor() for å faktorisere overalt med komplekse
koeffisienter i letingen etter lineære faktorer.
Katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 41
factor() (faktor)
factor(rasjonaltTall) returnerer det rasjonale tallet faktorisert i
primtall. For sammensatte tall øker behandlingstiden eksponensielt
med antallet siffer i den nest største faktoren. For eksempel kan det
ta mer enn en hel dag å faktorisere et heltall med 30 siffer, og å
faktorisere et tall med 100 siffer kan ta mer enn et århundre.
Merk: For å stoppe (avbryte) en beregning, trykk på w.
Hvis du bare vil bestemme om et tall er et primtall, bruk
istedenfor. Det er mye raskere, særlig hvis rasjonaltTall ikke er et
primtall og hvis den nest største faktoren består av mer enn fem
siffer.
isPrime()
Katalog
>
FCdf()
FCdf(nedGrens,øvGrens,dfTeller,dfNevner) ⇒ tall hvis
nedGrens og øvGrens er tall, liste hvis nedGrens og øvGrens er
lister
nedGrens,øvGrens,dfTeller,dfNevner) ⇒ tall hvis
FCdf(
nedGrens og øvGrens er tall, liste hvis nedGrens og øvGrens er
lister
Beregner F fordelingssannsynligheten mellom nedGrense og
øvGrense for den spesifiserte dfTeller (grader av frihet) og
dfNevner.
For P(X øvreGrense), sett nedreGrense = 0.
Fill (Fyll)
Fill Uttr, matriseVar ⇒ matrise
Erstatter hvert element i variabel matriseVar med Uttr.
matriseVar må eksistere allerede.
Fill Uttr, listeVar ⇒ liste
Erstatter hvert element i variabel listeVar med Uttr.
listeVar må eksistere allerede.
FiveNumSummary
FiveNumSummary X[,[Frekv][,Kategori,Inkluder]]
Gir en forkortet versjon av den 1-variabels statisti ske observatoren på
listen X. En oversikt over resultatene lagres i stat.resultatervariabelen. (Se side 104.)
X representerer en liste med dataene.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hver korresponderende X-verdi forekommer.
Standardverdien er 1. Alle elementene må være heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X-verdiene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
Katalog
Katalog
katalog
>
>
>
42 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.MinX Minimum av x-verdiene
stat.Q 1X Første kvartil av x
stat.MedianX Medianen av x
stat.Q 3X Tredje kvartil av x
stat.MaxX Maksimum av x-verdiene
floor() (nedre)
floor(Uttr1) ⇒ heltall
Returnerer det største heltallet som er { argumentet.
Denne funksjonen er identisk med int().
Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.
floor(Liste1) ⇒ liste
floor(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer en liste eller matrise med nedre verdi for hvert element.
Merk: Se også ceiling() og int().
fMax()
fMax(Uttr, Var) ⇒ Boolsk uttrykk
fMax(Uttr, Var ,nedGrense)
fMax(
Uttr, Var ,nedGrense,øvGrense)
fMax(
Uttr, Var ) | nedGrense<Va r <øvGrense
Returnerer et Boolsk uttrykk som spesifiserer alternativverdier av Va r
som maksimerer Uttr eller lokaliserer den minste øvre grensen.
Du kan bruke “|” -operatoren for å begrense løsningsintervallene og/
eller spesifisere begrensninger.
For Tilnærmet innstilling av modusen Auto eller Tilnærmet
søker fMax() iterativt etter tilnærmet lokalt maksimum. Dette er
ofte raskere, særlig hvis du bruker “|” operatoren for å begrense
søket til et relativt lite intervall som inneholder eksakt ett lokalt
maksimum.
Merk: Se også fMin() og max().
Katalog
Katalog
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 43
fMin()
fMin(Uttr, Var) ⇒ Boolsk uttrykk
fMin(Uttr, Var ,nedGrense)
fMin(
Uttr, Va r,nedGrense,øvGrense)
fMin(
Uttr, Va r) | nedGrense<Va r <øvGrense
Returnerer et Boolsk uttrykk som spesifiserer alternativverdier av Va r
som minimerer Uttr eller lokaliserer den største nedre grensen.
Du kan bruke “|” -operatoren for å begrense løsningsintervallene og/
eller spesifisere begrensninger.
For Tilnærmet innstilling av modusen Auto eller Tilnærmet,
søker fMin() iterativt etter tilnærmet lokalt minimum. Dette er ofte
raskere, særlig hvis du bruker “|” operatoren for å begrense søket til
et relativt lite intervall som inneholder eksakt ett lokalt minimum.
Merk: Se også fMax() og min().
Katalog
>
For
For Var , Lav, Høy [, Intervall]
Blokk
EndFor
Utfører utsagnene i Blokk iterativt for hver verdi av Var , fra Lav til
Høy, i trinn på Intervall.
Var må ikke være en systemvariabel.
Intervall kan være positiv eller negativ. Grunnverdien er 1.
Blokk kan enten være et enkelt utsagn eller en sekvens av utsagn
som er adskilt med tegnet “:”.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
format()
format(Uttr[, formatStreng]) ⇒ streng
Returnerer uttrykk som en tegnstreng basert på formatsjablonen.
Uttrykket må forenkles til et tall.
formatStreng er en streng og må være av formen: “F[n]”, “S[n]”,
“E[n]”, “G[n][c]”, hvor [ ] viser alternative muligheter.
F[n]: Fast format. n er antallet siffer som vises etter desimalpunktet.
V[n]: Vitenskapelig format. n er antallet siffer som vises etter
desimalpunktet.
T[n]: Teknisk format. n er antallet siffer etter det første signifikante
sifferet. Eksponenten er tilpasset til et multiplum av tre, og
desimalpunktet er flyttet til høyre med sifrene null, ett eller to.
G[n][c]: Samme som fast format, men skiller også sifrene til venstre
for basen i grupper på tre. c spesifiserer gruppens og basens
skilletegn som et komma. Hvis c er en periode, vises basen som et
komma.
[Rk]: Som etterledd bak noen av spesifikantene over kan basemerket
Rc tilføyes, der hvor c er et enkelt tegn som spesifiserer hva som
erstatter komma.
Katalog
Katalog
>
>
44 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
fPart() (funksjonsdel)
fPart(Uttr1) ⇒ uttrykk
fPart(Liste1) ⇒ liste
fPart(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer brøk-delen i argumentet.
For en liste eller matrise, returneres brøk-delene i elementene.
Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.
Katalog
>
FPdf()
FPdf(XVerdi,dfTeller,dfNevner) ⇒ tall hvis XVerdi er et tall,
liste hvis XVerdi er en liste
FPdf(
XVerdi,dfTeller,dfNevner) ⇒ tall hvis XVerdi er et tall,
liste hvis XVerdi er en liste
Beregner F fordelingssannsynligheten mellom XVerdi for
den spesifiserte dfTeller (grader av frihet) og dfNevner.
freqTable4liste()
freqTable4liste(Liste1,frekvHeltallListe) ⇒ liste
Returnerer en liste som inneholder elementene fra Liste1 utvidet i
henhold til frekvensene i frekvHeltallListe. Denne funksjonen kan
brukes til å generere en frekvenstabell for applikasjonen Data og
statistikk.
Liste1 kan være enhver gyldig liste.
frekvHeltallListe må ha samme dimensjon som Liste1 og kun
inneholde ikke-negative heltallselementer. Hvert element angir hvor
mange ganger det korresponderende Liste1-elementet skal gjentas i
resultatlisten. En verdi lik null utelater det korresponderende Liste1-
elementet.
frequency() (frekvens)
frequency(Liste1,stolperListe) ⇒ liste
Returnerer en liste som inneholder antallet elementer i Liste1.
Antallet er basert på områder (stolper) som du definerer i
stolperListe.
Hvis stolperListe er {b(1), b(2), …, b(n)}, er de spesifiserte områdene
{?{b(1), b(1)<?{b(2),…,b(n-1)<?{b(n), b(n)>?}. Den resulterende
listen er ett element lenger enn stolperListe.
Hvert element av resultatet samsvarer med antallet elementer fra
Liste1 som er i området for den stolpen. Uttrykt med begrep fra
countIf()-funksjonen er resultatet { countIf(liste, ?{b(1)),
countIf(liste, b(1)<?{b(2)), …, countIf(liste, b(n-1)<?{b(n)),
countIf(liste, b(n)>?)}.
Elementer fra Liste1 som ikke kan “plasseres i en stolpe” ignoreres.
I applikasjonen Lister og regneark kan du bruke et celleområde
istedenfor begge arumentene.
Merk: Se også countIf(), side 22.
Katalog
>
katalog
>
Katalog
>
Forklaring til resultat:
2 elementer fra Dataliste er {2,5
4 elementer fra Dataliste er >2,5 og {4,5
3 elementer fra Dataliste er >4,5
Elementet "hallo" er en streng og kan ikke plasseres i nopen av
de definerte stolpene.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 45
F Test_2Samp (2_utvalg F test)
FTest_2SampListe1,Liste2[,Frekv1[,Frekv2[,Hypot]]]
FTest_2Samp
(Dataliste inndata)
Liste1,Liste2[,Frekv1[,Frekv2[,Hypot]]]
FTest_2Samp sx1,n1,sx2,n2[,Hypot]
FTest_2Samp
(Summering statistikk inndata)
Utfører en to-utvalgs
stat.results-variabelen. (Se side 104).
eller Ha: s1 > s2, sett Hypoth>0
For Ha: s1 ƒ s2 (standard), sett Hypoth =0
For Ha: s1 < s2, sett Hypoth<0
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.F
stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesen kan forkastes ved
stat.dfNumer frihetsgrad for teller = n1-1
stat.dfDenom frihetsgrad for nevner = n2-1
stat.sx1, stat.sx2 Utvalgets standardavvik til datasekvenser i Liste 1 og Liste 2
stat.x1_bar
stat.x2_bar
stat.n1, stat.n2 Utvalgenes størrelse
sx1,n1,sx2,n2[,Hypot]
F test. En oversikt over resultatene lagres i
Beregnet ó -statistikk for datasekvensen
Utvalgets gjennomsnitt av datasekvenser i Liste 1 og Liste 2
Katalog
>
Func (Funk)
Func
Blokk
EndFunc
Sjablon for oppretting av brukerdefinert funksjon.
Blokk kan være ett enkelt utsagn, en rekke utsagn adskilt med “:”-
tegnet, eller en rekke med utsagn på separate linjer. Funksjonen kan
bruke Returner-kommandoen for å returnere et spesifikt resultat.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
Definere en sammensatt funksjon:
Resultat av grafisk fremstilling g(x)
Katalog
>
46 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
G
gcd() (største felles divisor)
gcd(Tall1, Tall2) ⇒ uttrykk
Returnerer største felles divisor for de to argumentene.
brøker er gcd av tellerne dividert med lcm av nevnerne.
I modusen Auto eller Tilnærmeter gcd av brøkens flytende
desimalpunkttall 1,0.
gcd(Liste1, Liste2) ⇒ liste
Returnerer største felles divisorer av samsvarende deler i Liste1 og
Liste2.
gcd(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer største felles divisorer av samsvarende deler i Matrise1 og
Matrise2.
geomCdf()
geomCdf(p,nedreGrense,øvreGrense) ⇒ tall hvis
nedreGrense og øvreGrense er tall, liste hvis nedreGrense og
øvreGrense er lister
geomCdf(
p,øvreGrense) ⇒ tall hvis øvreGrense er et tall,
liste hvis øvreGrense er en liste
Beregner en kumulativ geometrisk sannsynlighet fra nedreGrense til
øvreGrense med den spesifiserte sannsynligheten for suksess p.
For P(X øvreGrense), sett nedreGrense = 1.
geomPdf()
geomPdf(p,XVerdi) ⇒ tall hvis XVerdi er et tall, liste hvis
XVerdi er en liste
Beregner en sannsynlighet ved XVerdi, antall forsøk før første suksess
inntreffer, for diskret geometrisk fordeling med spesifisert suksesssannsynligheten p.
gcd av to
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
getDenom() (lesNevner)
getDenom(Uttr1) ⇒ uttrykk
Omformer argumentet inn til et uttrykk som har en redusert felles
nevner og returnerer så uttrykkets nevner.
Katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 47
getLangInfo( )
getLangInfo() ⇒ streng
Returnerer en streng som svarer til kortnavnet på det aktive språket.
Du kan for eksempel bruke den i et program eller en funksjon for å
finne aktivt språk.
Engelsk = "en"
Dansk = "da"
Tysk = "de"
Finsk = "fi"
Fransk = "fr"
Italiensk = "it"
Nederlandsk = "nl"
Belgisk nederlandsk = "nl_BE"
Norsk = "no"
Portugisisk = "pt"
Spansk = "es"
Svensk = "sv"
katalog
>
GetMode() (lesModus)
GetMode(ModusNavnHeltall) ⇒ verdi
GetMode(0) ⇒ liste
GetMode(ModusNavnHeltall) returnerer en verdi som
representerer aktuell innstilling av ModusNavnHeltall-modus.
GetMode(0) returnerer en liste som inneholder tallpar. Hvert par
består av et modusheltall og et innstillingsheltall.
For en opplisting av modusene og deres innstillinger, referer til
tabellen under.
Hvis du lagrer innstillingene med GetMode(0) & var, kan du
bruke GetMode(var) i en funksjon eller et program for midlertidig å
gjenopprette innstillingene kun innenfor utføringen av funksjonen
eller programmet. Se GetMode(), side 95.
Modus
Navn
Vis sifre
Vinkel
Eksponensielt
format
Reell eller kompleks
Auto eller tilnærm.
Vektorformat
Grunntall
Måleenheter
Modus
Heltall Innstille heltall
1
2
3
4
5
6
7
8
1
=Flytende, 2=Flytende1, 3=Flytende2, 4=Flytende3, 5=Flytende4, 6=Flytende5,
7=Flytende6, 8=Flytende7, 9=Flytende8, 10=Flytende9, 11=Flytende10, 12=Flytende11,
13=Flytende12, 14=Fast0, 15=Fast1, 16=Fast2, 17=Fast3, 18=Fast4, 19=Fast5,
20=Fast6, 21=Fast7, 22=Fast8, 23=Fast9, 24=Fast10, 25=Fast11, 26=Fast12
1
=Radian, 2=Grader, 3=Gradian
1
=Normal, 2=Vitenskapelig, 3=Teknisk
1
=Reell, 2=Rektangulær, 3=Polar
1
=Auto, 2=Tilnærmet, 3=Eksakt
1
=Rektangulær, 2=Sylindrisk, 3=Sfærisk
1
=Desimal, 2=Heks, 3=Binær
1
=SI, 2=Eng/USA
Katalog
>
48 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
getNum() (lesTeller)
getNum(Uttr1) ⇒ uttrykk
Omformert argumentet til et uttrykk som ha r en redusert felles nevner
og returnerer så uttrykkets teller.
Katalog
>
getVarInfo()
getVarInfo() ⇒ matrise eller streng
getVarInfo(BibliotekNavnStreng) ⇒ matrise eller streng
getVarInfo() returnerer en matrise med informasjon (variabelnavn,
type og tilgjengelighet for biblioteket) for alle variablene og
bibliotekobjektene som er definert i den aktuelle oppgaven.
Hvis ingen variabler er definert, returnerer getVarInfo() strengen
"INGEN".
getVarInfo(BibliotekNavnStreng) returnerer en matrise med
informasjon for alle bibliotekobjektene som er definert i biblioteket
BibliotekNavnStreng. BibliotekNavnStreng må være en streng
(tekst omsluttet av anførselstegn) eller en strengvariabel.
Hvis biblioteket BibliotekNavnStreng ikke finnes, oppstår det en feil.
Se for eksempel til venstre, der resultatet av getVarInfo() tilordnes
variabelen vs. Hvis du forsøker å vise rad 2 eller 3 av vs, returneres en
“Ugyldig liste eller matrise”-feil, siden minst ett av elementene i de
radene (for eksempel variabel b) reevalueres til en matrise.
Denne feilen kan også oppstå når du bruker Ans til å reevaluere et
getVarInfo()-resultat.
Systemet viser ovenstående feil fordi den gjeldende versjonen av
programvaren ikke støtter en generalisert matrisestruktur der et
element kan være enten en matrise eller en liste.
katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 49
Goto (Gåtil)
Goto etikettNavn
Overfører kontroll til navnet etikettNavn.
etikettNavn må være definert i samme funksjon med en
instruksjon.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
Lbl-
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
Grad
4
Uttr1 4 Grad ⇒ Uttrykk
Omregner Uttr1 til gradian vinkelmåling.
I
I Grader-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
Katalog
Katalog
>
>
identity() (identitetsmatrise)
identity(Heltall) ⇒ matrise
Returnerer identitetsmatrisen med dimensjonen Heltall.
Heltallet må være et positivt heltall.
If
If Boolsk uttrykk Utsagn
If Boolsk uttrykk Then Blokk
EndIf
Hvis Boolsk uttrykk behandles som sann, utføres det enkle utsagnet
Utsagn eller blokken av utsagn Blokk før utførelsen fortsetter.
Hvis Boolsk uttrykk behandles som usann, fortsettes utførelsen uten
å utføre utsagnet eller blokken av utsagn.
Blokk kan enten være et enkelt utsagn eller en sekvens av utsagn
som er adskilt med tegnet.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
Katalog
Katalog
>
>
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
50 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
If
If Boolsk uttrykk Then
Blokk1
Else
Blokk2
EndIf
Hvis Boolsk uttrykk behandles som sann, utføres Blokk1 og utelater
så Blokk2.
Hvis Boolsk uttrykk behandles som usann, utelates Blokk1 men
utfører Blokk2.
Blokk1 og Blokk2 kan være et enkelt utsagn.
If BoolskUttr1Then
Blokk1
ElseIf
BoolskUttr2 Then
Blokk2
©
Boolsk uttrykkN Then
ElseIf
BlokkN
EndIf
Tillater forgreining. Hvis BoolskUttr1 behandles som sann, utføres
Blokk1. Hvis BoolskUttr1 behandles som usann, utføres
BoolskUttr2, osv.
Katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 51
ifFn()
ifFn(BoolskUttr,Verdi_Hvis_sann [,Verdi_Hvis_usann
Verdi_Hvis_ukjent]]) ⇒ uttrykk, liste eller matrise
[,
Behandler det boolske uttrykket BoolskUttr (eller hvert element fra
BoolskUttr) og produserer et resultat basert på følgende regler:
• BoolskUttr kan teste en enkelt verdi, en liste eller en matrise.
• Hvis et element i BoolskUttr behandles som sant, returneres det
tilsvarende elementet fra Verdi_Hvis_sann.
• Hvis et element i BoolskUttr behandles som usant, returneres
det tilsvarende elementet fra Verdi_Hvis_usann. Hvis du
utelater Verdi_Hvis_usann, returneres udef.
• Hvis et element i BoolskUttr verken er sant eller usant,
returneres det tilsvarende elementet Verdi_Hvis_ukjent. Hvis du
utelater Verdi_Hvis_ukjent, returneres udef.
• Hvis det andre, tredje eller fjerde argumentet i
et et enkelt uttrykk, brukes det boolske uttrykket i hver posisjon i
BoolskUttr.
Merk: Hvis det forenklede utsagnet BoolskUttr involverer en liste
eller matrise, må alle andre liste- eller matriseargumenter ha de(n)
samme dimensjonen(e), og resultatet vil ha de(n) samme
dimensjonen(e).
ifFn()-funksjonen
Katalog
>
Testverdi av 1 er mindre enn 2,5, så dens tilsvarende
Verdi_Hvis_Sann-element av 5 kopieres til resultatlisten.
Testverdi av 2 er mindre enn 2,5, så dens tilsvarende
Verdi_Hvis_Sann-element av 6 kopieres til resultatlisten.
Testverdi av 3 er ikke mindre enn 2,5, så dens tilsvarende
Verdi_Hvis_Usann-element av 10 kopieres til resultatlisten.
Verdi_Hvis_sann er en enkelt verdi og korresponderer med
enhver valgt posisjon.
Verdi_Hvis_usann er ikke spesifisert. Udef er brukt.
Et element som er valgt fra Verdi_Hvis_sann. Et element som
er valgt fra Verdi_Hvis_ukjent.
imag() (imaginær del)
imag(Uttr1) ⇒ Uttrykk
Katalog
>
Returnerer den imaginære delen av argumentet.
Merk: Alle ubestemte variabler behandles som reelle variabler. Se
også real(), side 88
imag(Liste1) ⇒ liste
Returnerer en liste av de imaginære delene i elementene.
imag(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer en matrise over de imaginære delene i elementene.
impDif() (implisitt derivert)
impDif(Ligning, Var , avhengVar[,Ord])
⇒ uttrykk
Katalog
>
der orden Ord har standardverdien 1.
Beregner den implisitte deriverte for ligninger som inneholder en
variabel som er definert implisitt med hensyn på en annen.
Indirection (Omregning) Se |, side 138.
52 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
inString() (iStreng)
inString(srkStreng, delStreng[, Start]) ⇒ heltall
Returnerer tegnposisjonen i streng srkStreng der hvor strengen
delStreng, begynner.
Start, hvis inkludert, spesifiserer tegnposisjonen innenfor srkStreng
hvor søket starter. Grunninnstilling = 1 (det første tegnet i srkStreng).
Hvis srkStreng ikke inneholder delStreng eller Start er > lengden av
srkStreng, returneres null.
Katalog
>
int() (heltall)
int(Uttr) ⇒ heltall
int(Liste1) ⇒ liste
int(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer det største heltallet som er mindre enn eller lik
argumentet. Denne funksjonen er identisk med floor().
Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.
For en liste eller matrise, returneres det største heltallet for hvert
element.
intDiv() (heltDiv)
intDiv(Ta ll 1 , Tal l2 ) ⇒ heltall
intDiv(Liste1, Liste2) ⇒ liste
intDiv(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer heltall-del med fortegn av (Tall1 / Tall2).
For lister og matriser, returnerer heltall-del med fortegn av
(argument 1 / argument 2) for hvert elementpar.
integrate (integral)
invc2()
invc2(Areal,df)
Areal,df)
invChi2(
Beregner invers kumulativ c2 (chi-kvadrat) sannsynlighetsfunksjon
spesifisert av Grader av frihet, df for et gitt Areal under kurven.
invF()
invF(Areal, dfTeller,dfNevner)
Areal,dfTeller,dfNevner)
invF(
Beregner invers kumulativ F fordelingsfunksjon spesifisert av
dfTeller og dfNevner for et gitt Areal under kurven.
Katalog
Katalog
Se
‰()
Katalog
Katalog
>
>
, side 134.
>
>
invNorm()
invNorm(areal[,m[,s]])
Beregner invers kumulativ normalfordelingsfunksjon for et gitt areal
under den normale fordelingskurven spesifisert av m og s.
Katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 53
invt()
invt(Areal,df)
Beregner invers kumulativ student-t-sannsynlighetsfunksjon
spesifisert av grader av frihet, df for et gitt Areal under kurven.
Katalog
>
iPart() (heltDel)
iPart(Ta ll ) ⇒ heltall
iPart(Liste1) ⇒ liste
iPart(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer heltallsdelen av argumentet.
For lister og matriser, returnerer heltallsdelen for hvert element.
Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.
irr()
irr(CF0,CFListe [,CFFrekv]) ⇒ value
Finansiell funksjon som beregner internrente av retur av en
investering.
CF0 er kontantstrømmen ved start kl. 0; den må være et reelt tall.
CFListe er en liste over kontantstrømbeløpene etter den innledende
kontanstrømmen CF0.
CFFrekv er en valgfri liste der hvert element spesifiserer frekvensen
av forekomsten for et gruppert (konsekutivt) kontantstr ømbeløp, som
er det tilsvarende elementet til CFListe. Grunninnstilling er 1; hvis du
legger inn verdier, må dette være positive heltall < 10.000.
Merk: Se også mirr(), side 68.
isPrime() (primtallstest)
isPrime(Tal l ) ⇒ Boolsk konstant uttrykk
Returnerer sann eller usann for å vise om taller et helt tall ‚ 2 som
bare er delelig med seg selv og 1.
Hvis Tal l består av mer enn 306 siffer og ikke inneholder noen
faktorer { 1021, viser isPrime(Tal l) en feilmelding.
Hvis du bare vil bestemme om Ta ll er et primtall, bruk isPrime()
istedenfor factor(). Det er mye raskere, særlig hvis Tal l ikke er et
primtall og hvis den nest største faktoren består av mer enn fem
siffer.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
Katalog
>
Katalog
>
Katalog
>
Funksjon for å finne det neste primtallet etter et spesifisert tall:
54 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
L
Lbl (Nvn)
Lbl etikettNavn
Definerer en etikett med navnet etikettNavn innenfor en funksjon.
Du kan bruke en Goto etikettNavn -instruksjon for å overføre
kontroll til den instruksjonen som umiddelbart følger etter etiketten.
etikettNavn må følge de samme reglene for navn som gjelder for
variabelnavn.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
lcm() (mfm)
lcm(Ta ll 1, Ta ll 2) ⇒ uttrykk
lcm(Liste1, Liste2) ⇒ liste
lcm(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer minste felles multiplum av de to argumentene. lcm av to
brøker er lcm av tellerne dividert med gcd av nevnerne. lcm av brøk
som består av flytende desimalpunkttall er produktet av teller og
nevner.
For to lister eller matriser, returnerer minste felles multiplum for
samsvarende elementer.
left() (venstre)
left(kildeStreng[, Num]) ⇒ streng
Returnerer de Num-tegnene som ligger lengst til venstre i
tegnstrengen kildeStreng.
Hvis du utelater Num, returneres alle i kildeStreng.
left(Liste1[, Num]) ⇒ liste
Returnerer de Num-elementene som ligger lengst til venstre i Liste1.
Hvis du utelater Num, returneres alle elementer i Liste1.
left(Sammenlikning) ⇒ Uttrykk
Returnerer venstre side av en ligning eller ulikhet.
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 55
libShortcut()
libShortcut(BibliotekNavnStreng, HurtigtastNavnStreng
[, BiblPrivMerke]) ⇒ liste av variabler
Oppretter en variabelgruppe i den gjeldende oppgaven som
inneholder referanser til alle objektene i det angitte
bibliotekdokumentet bibliotekNavnStreng. Legger også
gruppemedlemmene til i Variabler-menyen. Deretter kan du referere
til hvert objekt ved å bruke dets HurtigtastNavnStreng.
Sett BiblPrivMerke=
bibliotekobjekter (standard)
Sett BiblPrivMerke=1 hvis du skal inkludere private
bibliotekobjekter
Hvis du skal kopiere en variabelgruppe, se CopyVar på side 18.
Hvis du skal slette en variabelgruppe, se DelVar på side 31.
0 hvis du skal ekskludere private
katalog
Dette eksemplet forutsetter et riktig lagret og oppdatert
bibliotekdokument med navnet linalg2 som inneholder
objekter definert som clearmat, gauss1, og gauss2.
>
limit() eller lim() (grense)
limit(Uttr1, Var , Punkt[,Retning]) ⇒ uttrykk
limit(Liste1, Var , Punkt[, Retning]) ⇒ liste
limit(Matrise1, Var , Punkt [, Retning]) ⇒ matrise
Returnerer etterspurt grense.
Merk: Se også Grense-sjablon, side 5.
Retning: negativ=fra venstre, positiv=fra høyre, ellers=begge. (Hvis
utelatt, normeres Retning til begge.)
Grenser ved positiv ˆ og ved negativ ˆ omregnes alltid til ensidige
grenser fra den endelige siden.
Avhengig av omstendighetene, returnerer limit() seg selv eller udef
hvis den ikke kan definere en endelig grense. Dette trenger ikke å
bety at det ikke eksisterer noen endelig grense. udef innebærer at
resultatet enten er et ukjent tall med endelig eller uendelig størrelse,
eller det er et helt sett av slike tall.
limit() bruker metoder, som L’Hopital’s regel, så det finnes endelige
grenser som den ikke kan bestemme. Hvis Uttr1 inneholder
udefinerte variabler utenom Va r , kan det hende at du må begrense
dem for å oppnå et mer nøyaktig resultat.
Grenser kan være svært utsatte for avrundingsfeil. Hvis mulig, unngå
Tilnærm-innstillingen i modusen Auto eller Tilnærmet og
tilnærmede tall når du beregner grenser. Ellers kan det hende at
grenser som skulle være null eller ha uendelig størrelse kanskje ikke
har dette, og grenser som skulle ha endelig størrelse forskjellig fra
null ikke har det.
Katalog
>
56 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
LinRegBx (lineær regresjon)
LinRegBx X,Y[,Frekv[,Kategori,Inkluder]]
Finner den lineære regresjonen y = a+b·x for listene X og Y med
frekvensen Frekv. En oversikt over resultatene lagres i
stat.resultater-variabelen. (Se side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i
Frekv angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
stat.a, stat.b Regresjonskoeffisienter
2
stat.r
stat.r Korrelasjonskoeffisient
stat.Rest Residualene fra regresjonen
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
Regresjonsligning: a+b·x
Determinasjonskoeffisient
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
katalog
>
LinRegMx (lineær regresjon)
LinRegMx X,Y[,Frekv[,Kategori,Inkuder]]
Finner den lineære regresjonen y = m·x+b for listene X og Y med
frekvensen Frekv. En oversikt over resultatene lagres i
stat.resultater-variabelen. (Se side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 57
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
Regresjonsligning: m·x+b
stat.m, stat.b Regresjonskoeffisienter
stat.r
2
Determinasjonskoeffisient
stat.r Korrelasjonskoeffisient
stat.Rest Residualene fra regresjonen
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
LinRegtIntervals (lineær regresjon)
LinRegtIntervals X,Y[,Frekv[,0[,CNiv]]]
For stigningstall. Beregner et konfidensintervall med konfidensnivå C
for stigningstallet.
LinRegtIntervals X,Y[,Frekv[,1,Xver[,CNiv]]]
For respons. Beregner en predikert y-verdi, et prediksjonsintervall
med nivå C for én enkelt observasjon, og et konfidensintervall med
nivå C for den gjennomsnittlige responsen.
En oversikt over resultatene lagres i stat.resultater-variabelen. (Se
side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i
Frekv angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
Regresjonsligning: a+b·x
stat.a, stat.b Regresjonskoeffisienter
stat.gf Frihetsgrader
stat.r
2
Determinasjonskoeffisient
stat.r Korrelasjonskoeffisient
stat.Resid Residualene fra regresjonen
katalog
>
58 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Gjelder kun stigningstall
Utdata-variabel Beskrivelse
[stat.CLower,
stat.CUpper]
stat.ME Konfidensintervallets feilmargin
stat.SESlope Standardfeil for stigningstallet
stat.s Standardfeil rundt linjen
Gjelder kun responstype
Utdata-variabel Beskrivelse
[stat.CLower,
stat.CUpper]
stat.ME Konfidensintervallets feilmargin
stat.SE Standardfeil for gjennomsnittlig respons
[stat.LowerPred ,
stat.UpperPred]
stat.MEPred Prediksjonsintervallets feilmargin
stat.SEPred Standardfeil for prediksjonen
stat.y
Konfidensintervall for stigningstallet
Konfidensintervall for gjennomsnittlig respons
Prediksjonsintervall for én enkeltobservasjon
a + b·XVerdi
LinRegtTest
LinRegtTest X,Y[,Frekv[,Hypot]]]
Beregner en lineær regresjon på X- og Y-listene og en t test på
verdien av stigningstallet b og korrelasjonskoeffisienten r for
ligningen y=a+bx. Den tester null-hypotesenH0:b=0 (tilsvarende,
katalog
>
r=0) mot én av tre alternative hypoteser.
Alle listene må ha samme dimensjon.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i
Frekv angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Hypot er en valgfri verdi som angir en av tre alternative hypoteser
som nullhypotesen (H0:b=r=0) skal testes mot.
For Ha: bƒ0 og rƒ0 (standard), sett Hypot=0
For Ha: b<0 og r<0, sett Hypot<0
For Ha: b>0 og r>0, sett Hypot>0
En oversikt over resultatene lagres i stat.resultater-variabelen.
(Se side 104.)
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 59
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
stat.t t-observator for signifikanstest
stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesen kan forkastes ved
stat.df Frihetsgrader
stat.a, stat.b Regresjonskoeffisienter
stat.s Standardfeil rundt linjen
stat.SESlope Standardfeil for stigningstallet
2
stat.r
stat.r Korrelasjonskoeffisient
stat.Resid Residualene fra regresjonen
list() (liste)
@
Regresjonsligning: a + b·x
Determinasjonskoeffisient
@List(Liste1) ⇒ liste
Returnerer en liste som inneholder differensene mellom naboelementer i Liste1. Hvert element i Liste1 subtraheres fra det neste
elementet i Liste1. Resultatlisten er alltid ett element kortere enn
opprinnelige Liste1.
Katalog
>
list4mat()
list4mat(Liste [, elementerRerRad]) ⇒ matrise
Returnerer en matrise fylt rad-for-rad med elementene fra Liste.
elementerPerRad, hvis inkludert, spesifiserer antallet elementer per
rad. Grunninnstilling er antallet elementer i Liste (en rad).
Hvis Liste ikke fyller resultatmatrisen, legges det til nuller.
ln
4
Uttr1 4 ln ⇒ Uttrykk
Fører til at inndata Uttr1 omregnes til et uttrykk som bare inneholder
naturlige logaritmer (ln).
Katalog
Katalog
>
>
60 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
ln()
ln(Uttr1) ⇒ Uttrykk
ln(Liste1) ⇒ liste
Returnerer argumentets naturlige logaritme.
For en liste, returneres elementenes naturlige logaritmer.
/u
Hvis kompleks formatmodus er reell:
Hvis kompleks formatmodus er rektangulær:
taster
ln(kvadratMatrise) ⇒ kvadratMatrise
Returnerer matrisens naturlige logaritme av kvadratMatrise1. Dette
er ikke det samme som å beregne naturlig logaritme av hvert
element. For mer informasjon om beregningsmetode, se etter under
cos()
kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres. Resultatet inneholder
alltid flytende desimaltall.
LnReg
LnReg X, Y[, [Frekv] [,Kategori,Inkludert]]
FInner den logaritmiske regresjonen y = a+b·ln(x) for listene X og Y
med frekvensen Frekv. En oversikt over resultatene lagres i
stat.resultater-variabelen. (Se side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i
Frekv angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
stat.a, stat.b Regresjonskoeffisienter
2
stat.r
stat.r Korrelasjonskoeffisient for transformerte data (ln(x), y)
stat.Resid Residualene for den logaritmiske modellen
stat.ResidTrans Residualene for den lineære tilpasningen av de transformerte dataene
Regresjonsligning: a+b·ln(x)
Lineær determinasjonskoeffisient for transformerte data
I radian-vinkelmodus og rektangulært, kompleks format:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 61
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
Local
Local Var 1 [, Va r 2] [,Va r 3 ] ...
Deklarerer spesifiserte vars som lokale variabler. Disse variablene
eksisterer kun mens en funksjon utføres og slettes når funksjonen er
ferdig utført.
Merk: Lokale variabler sparer plass i minnet, fordi de bare eksisterer
midlertidig. Dessuten forstyrrer de ingen eksisterende globale
variabelverdier. Bruk lokale variabler for For -stigningstall og for
midlertidige lagringsverdier i en flerlinjet funksjon, siden endringer på
globale variabler ikke er tillatt i en funksjon.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
log()
log(Uttr1[,Uttr2]) ⇒ Uttrykk
log(Liste1[,Uttr2]) ⇒ liste
Returnerer grunntallet -Uttr2 argumentets logaritme.
Merk: Se også Log-sjablon, side 2.
For en liste, returneres grunntall -Uttr2 for elementenes logaritme.
Hvis Uttr2 utelates, brukes 10 som grunntall.
Hvis kompleks formatmodus er reell:
Katalog
/
s
>
taster
Hvis kompleks formatmodus er rektangulær:
62 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
log()
log(kvadratMatrise1[,Uttr2]) ⇒ kvadratMatrise
Returnerer matrisens grunntall- Uttr2 logaritme av kvadratMatrise1.
Dette er ikke det samme som å beregne grunntallet- Uttr2 logaritme
av hvert element. For mer informasjon om beregningsmetode, se
under cos().
kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres. Resultatet inneholder
alltid flytende desimaltall.
Hvis grunntall-argumentet utelates, brukes 10 som grunntall.
logbase
4
Uttr1 4logbase(Uttr1) ⇒ uttrykk
Fører til inndata Uttrykk som skal forenkles til et uttrykk som bruker
grunntall Uttr1.
s
Katalog
taster
>
/
I radian-vinkelmodus og rektangulært, kompleks format:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
Logistic
Logistic X, Y[, [Frekv] [, Kategori, Inkluder]]
Computes the logistic regression y = (c/(1+a·e
with frequency Frekv. En oversikt over resultatene lagres i
stat.resultater-variabelen. (Se side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i
Frekv angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
stat.a, stat.b, stat.c Regresjonskoeffisienter
stat.Resid Residualene fra regresjonen
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
Regresjonsligning: c/(1+a·e
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
-bx
)) on lists X og Y
-bx
)
katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 63
LogisticD
LogisticD X, Y [, [Iterasjoner], [Frekv] [, Kategori, Inkluder] ]
Finner den logistiske regresjonen y = (c/(1+a·e
og Y med frekvensen Frekv, ved å bruke et angitt antall Iterasjoner.
En oversikt over resultatene lagres i stat.resultater-variabelen. (Se
side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Iterasjoner er en valgfri verdi som angir maksimalt antall ganger det
skal gjøres forsøk på å finne en løsning. Hvis utelatt, brukes 64.
Vanligvis resulterer større verdier i bedre nøyaktighet men lengre
kjøretid, og omvendt.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
stat.a, stat.b, stat.c,
stat.d
stat.Resid Residualene fra regresjonen
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
Regresjonsligning: c/(1+a·e
Regresjonskoeffisienter
i Frekv, Kategoriliste og Inkluderte kategorier
i Frekv, Kategoriliste og Inkluderte kategorier
-bx
)+d) for listene X
-bx
)+d)
katalog
>
Loop (Stigningstall)
Loop
Blokk
EndLoop
Utfører utsagnene gjentatte ganger i Blokk. Merk at stigningstallet
utføres uendelig, hvis ikke en Goto eller Exit instruksjon utføres
innenfor Blokk.
Blokk er en sekvens av utsagn som er adskilt med tegnet.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
Katalog
>
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
64 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
LU (= nedre/øvre)
LU Matrise, IMatNavn, uMatNavn, pMatNavn[, To l]
Beregner Doolittle LU (lower-upper=nedre-øvre) dekomposisjon av en
reell eller kompleks matrise. Den nedre trekantede matrisen lagres i
lMatNavn, den øvre trekantede matrisen i uMatNavn, og
permutasjonsmatrisen (som beskriver radskiftene som gjøres i løpet
av beregningen) i pMatNavn.
lMatName · uMatName = pMatName · matrise
Alternativt kan ethvert matriseelement behandles som null hvis
absoluttverdien er mindre enn To l . Denne toleransen brukes bare hvis
matrisen er lagt inn med flytende desimalpunkt og ikke inneholder
noen symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi. Ellers
ignoreres To l.
• Hvis du bruker
Tilnærmet
desimalpunktaritmetikk.
•Hvis Tol utelates eller ikke blir brukt, blir
grunninnstillingstoleransen beregnet som:
5EM14 ·maks(dim(Matrise)) ·radNorm(Matrise)
Faktoriserende algoritme LU bruker delvis pivotering med
radutvekslinger.
/
· eller stiller modusen Auto eller
på Tilnærmet, utføres beregningene med flytende
Katalog
>
M
mat4list() (matrise til liste)
mat4list(Matrise) ⇒ liste
Returnerer en liste fylt med elementene i Matrise. Elementene
kopieres fra Matrise rad for rad.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 65
Katalog
>
max()
max(Uttr1, Uttr2) ⇒ Uttrykk
max(Liste1, Liste2) ⇒ liste
max(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer maksimum (det største) av de to argumentene. Hvis
argumentene er to lister eller matriser, returneres en liste eller matrise
som inneholder maksimum verdi i hvert par av samsvarende
elementer.
max(Liste) ⇒ Uttrykk
Returnerer maksimumelementet i liste.
max(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer en radvektor som inneholder maksimumselementet av
hver kolonne i Matrise1.
Merk: Se også fMax() og min().
Katalog
>
mean() (gjennomsnitt)
mean(Liste[, frekvListe]) ⇒ uttrykk
Returnerer gjennomsnittet av elementene i Liste.
Hvert frekvListe element teller antallet forekomster av det tilsvarende
elementet i Liste.
mean(Matrise1[, FrekvMatrise]) ⇒ matrise
Returnerer en radvektor av gjennomsnittet for alle kolonnene i
Matrise1.
Hvert frekvMatrise element teller antallet forekomster av det
tilsvarende elementet i Matrise1.
median()
median(Liste) ⇒ uttrykk
Returnerer medianen av elementene i Liste.
median(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer en radvektor som inneholder medianer av kolonnene i
Matrise1.
Merk: Alle inndata i listen eller matrisen må forenkles til tall.
I rektangulært vektorformat:
Katalog
Katalog
>
>
66 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
MedMed
MedMed X,Y [, Frekv] [, Kategori, Inkluder]]
Beregner median-median-linjen y = (m·x+b) for listene X og Y med
frekvens Frekv. En oversikt over resultatene lagres i stat.resultatervariabelen. (Se side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene. Bare
dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert i
beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
stat.m, stat.b Modellkoeffisienter
stat.Resid Residualene fra median-median-linjen
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
Ligning for median-median-linjen: m·x+b
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
katalog
>
mid() (midtstreng)
mid(kildeStreng, Start[, Antall]) ⇒ streng
Returnerer Antall tegn fra tegnstreng kildeStreng, begynnende med
tegnnummer Start.
Hvis Antall utelates eller er større enn dimensjonen på kildeStreng,
returneres alle tegnene fra kildeStreng, begynnende med
tegnnummer Start.
Antall må være ‚ 0. Hvis Antall = 0, returneres en tom streng.
mid(kildeListe, Start [, Antall]) ⇒ liste
Returnerer Antall elementer fra kildeListe, begynnende med
elementnummer Start.
Hvis Antall utelates eller er større enn dimensjonen på kildeListe,
returneres alle elementer fra kildeListe, begynnende med
elementnummer Start.
Antall må være ‚ 0. Hvis Antall = 0, returneres en tom liste.
mid(kildeStrengListe, Start [, Antall]) ⇒ liste
Returnerer Antall strenger fra listen over strenger kildeStrengListe,
begynnende med elementnummer Star t.
Katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 67
min() (minimum)
min(Uttr1, Uttr2) ⇒ Uttrykk
min(Liste1, Liste2) ⇒ liste
min(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer minimum (det minste) av de to argumentene. Hvis
argumentene er to lister eller matriser, returneres en liste eller matrise
som inneholder minimumsverdien i hvert par av samsvarende
elementer.
min(Liste) ⇒ Uttrykk
Returnerer minimumselementet av Liste.
min(Matrise!) ⇒ matrise
Returnerer en radvektor som inneholder minimumselementet av hver
kolonne i Matrise1.
Merk: Se også fMin() og max().
Katalog
>
mirr()
mirr(finansRente,reinvestRente,CF0,CFListe[,CFFrekv])
Finansiell funksjon som returnerer modifisert rente av en investering.
finanseRente er den renten som du betaler på
kontantstrømbeløpene.
reinvestRente er den renten som kontantstrømmen reinvesteres til.
CF0 er kontantstrømmen ved start kl. 0; den må være et reelt tall.
CFListe er en liste over kontantstrømbeløpene etter den innledende
kontanstrømmen CF0.
CFFrekv er en valgfri liste der hvert element spesifiserer frekvensen
av forekomsten for et gruppert (konsekutivt) kontantstr ømbeløp, som
er det tilsvarende elementet til CFListe. Grunninnstilling er 1; hvis du
legger inn verdier, må dette være positive heltall < 10.000.
Merk: Se også irr(), side 54.
mod()
mod(Uttr1, Uttr2) ⇒ Uttrykk
mod(Liste1, Liste2) ⇒ liste
mod(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer det første argumentet modulo det andre argumentet slik
som definert ved identitetene:
mod(x,0) = x
mod(x,y) = x -ìy floor(x/y)
Hvis det andre argumentet ikke er null, er resultatet periodisk i dette
argumentet. Resultatet er enten null eller det har sa mme fortegn som
det andre argumentet.
Hvis argumentene er to lister eller matriser, returneres en liste eller
matrise som inneholder modulen av hvert par av samsvarende
elementer.
Merk: Se også rest(), side 89
Katalog
Katalog
>
>
68 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
mRow() (mRad)
mRow(Uttr, Matrise1, Indeks) ⇒ matrise
Returnerer en kopi av Matrise1 med hvert element i rad Indeks i
Matrise1 multiplisert med Uttr.
Katalog
>
mRowAdd() (mRadAdd)
mRowAdd(Uttr, Matrise1, Indeks1, Indeks2) ⇒ matrise
Returnerer en kopi av Matrise1 med hvert element i rad Indeks2 i
Matrise1 erstattet med:
Uttr × rad Indeks1 + rad Indeks2
MultReg
MultReg Y, X1[,X2[,X3,…[,X10]]]
Beregner multiple lineære regresjoner av liste Y for listene X2, X2,
…, X10. En oversikt over resultatene lagres i stat.resultater-
variabelen. (Se side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
Regresjonsligning: b0+b1·x1+b2·x2+ ...
stat.b0, stat.b1, ... Regresjonskoeffisienter
stat.R
2
Multippel determinasjonskoeffisient
stat.yList yList = b0+b1·x1+ ...
stat.Resid Residualene fra regresjonen
MultRegIntervals
MultRegIntervals Y, X1[,X2[,X3,…[,X10]]],XVerListe[,CNivå]
Beregner en predikert y-verdi, et prediksjonsintervall med nivå C for
én enkelt observasjon, og et konfidensintervall med nivå C for den
gjennomsnittlige responsen.
En oversikt over resultatene lagres i stat.resultater-variabelen. (Se
side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon.
Katalog
katalog
katalog
>
>
>
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
Regresjonsligning: b0+b1·x1+b2·x2+ ...
stat.y Et punktestimat: y = b0 + b1 · xl + ... for XVerListe
stat.dfError Feilens frihetsgrader
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 69
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.CLower, stat.CUpper Konfidensintervall for gjennomsnittlig respons
stat.ME Konfidensintervall feilmargin
stat.SE Standardfeil for gjennomsnittlig respons
stat.LowerPred,
stat.UpperPred
Prediksjonsintervall for én enkeltobservasjon
stat.MEPred Prediksjonsintervallets feilmargin
stat.SEPred Standardfeil for prediksjonen
stat.bList Liste over regresjonskoeffisienter, {b0,b1,b2,...}
stat.Resid Residualene fra regresjonen
MultRegTests
MultRegTests Y, X1[,X2[,X3,…[,X10]]]
Multippel lineær regresjonstest beregner en multippel lineær
regresjon på de angitte dataene og beregner den globale statistiske
F- og t-testobservatoren for koeffisientene.
En oversikt over resultatene lagres i stat.resultater-variabelen. (Se
side 104.)
katalog
>
Utdata
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
Regresjonsligning: b0+b1·x1+b2·x2+ ...
stat.F Global statistisk F-testobservator
stat.PVal P-verdi knyttet til global F-observator
stat.R
stat.AdjR
2
2
Multippel determinasjonskoeffisient
Justert multippel determinasjonskoeffisient
stat.s Standardavvik for feilen
stat.DW Durbin-Watson-observator. Brukes for å bestemme om første ordens autokorrelasjon er til stede i modellen
stat.dfReg Regresjonens frihetsgrader
stat.SSReg Regresjonens kvadratsum
stat.MSReg Regresjonens kvadratgjennomsnitt
stat.dfError Feilens frihetsgrader
stat.SKvFeil Feilens kvadratsum
stat.MSError Feilens kvadratgjennomsnitt (gjennomsnittlig kvadratavvik)
stat.bList {b0,b1,...} Liste over koeffisienter
stat.tList Liste over statistiske t-observatorer, én for hver koeffisient i bList
stat.PList Liste over P-verdier for hver t-observator
stat.SEList List over standardfeil for koeffisientene i bList
70 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.yList yList = b0+b1·x1+...
stat.Resid Residualene fra regresjonen
stat.sResid Standardiserte residualer. Beregnes ved å dividere en restverdi (residual) med dens standardavvik
stat.CookDist Cooks distanse. Mål for innflytelsen av en observasjon basert på residual og stigning
stat.Leverage Mål for hvor langt verdiene for den uavhengige variabelen er fra gjennomsnittsverdiene
N
nCr() (antKomb)
nCr(Uttr1, Uttr2) ⇒ uttrykk
For heltall Uttr1 ogUttr2 der Uttr1 ‚ Uttr2 ‚ 0, er nCr() et antall
kombinasjoner av Uttr1, som tar Uttr2 om gangen. (Dette er også
kjent som en binomisk koeffisient.) Begge argumentene kan være
heltall eller symbolske uttrykk.
nCr(Uttr1, 0) ⇒ 1
Uttr1, negHeltall) ⇒ 0
nCr(
Uttr1, posHeltall) ⇒ Uttr1·(Uttr1N1)...
nCr(
(Uttr1NposHeltall+1)/ posHeltall!
Uttr1, ikke-heltall) ⇒ uttrykk!/
nCr(
((Uttr1NikkeHeltall)!·ikkeHeltall!)
nCr(
Liste1, Liste2) ⇒ liste
Returnerer en liste over kombinasjoner basert på samsvarende
elementpar i de to listene. Argumentene må ha samme listestørrelse.
nCr(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer en matrise av kombinasjoner basert på samsvarende
elementpar i de to matrisene. Argumentene må ha samme
matrisestørrelse.
nDeriv()
nDeriv(Uttr1, Va r [=Verdi] [, H]) ⇒ Uttrykk
nDeriv(Uttr1, Va r [, H] | Var = Ve rd i ) ⇒ Uttrykk
nDeriv(Uttr1, Va r [=verdi], Liste) ⇒ liste
nDeriv(Liste1, Va r [=Verdi] [, H]) ⇒ liste
nDeriv(Matrise1, Va r[=Verdi] [, H]) ⇒ matrise
Returnerer den numerisk deriverte som et uttrykk. Bruker
derivasjonskvotient-formelen.
Hvis verdi er spesifisert, opphever den eventuell forhåndstildelt verdi
eller aktuell “slik at” erstatning for variabelen.
H er trinnverdien. Hvis H utelates, brukes grunninnstilling 0,001.
Hvis du bruker Liste1 eller Matrise1, blir handlingen avbildet
gjennom verdiene i listen eller gjennom matriseelementene.
Merk: Se også avgRC() og d().
Katalog
Katalog
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 71
newList() (nyListe)
newList(numElementer) ⇒ liste
Returnerer en liste med en dimensjon lik numElementer. Hvert
element er null.
Katalog
>
newMat() (nyMat)
newMat(numRader, numKolonner) ⇒ matrise
Returnerer en matrise med bare nuller med dimensjonen numRader
og numKolonner.
nfMax()
nfMax(Uttr1, Var ) ⇒ verdi
nfMax(Uttr1, Var , nedGrense) ⇒ verdi
nfMax(Uttr1, Var , nedGrense, øvGrense) ⇒ verdi
nfMax(Uttr1, Var) | nedGrense<Var <øvGrense ⇒ verdi
Returnerer et forslag til numerisk verdi av variabel Var , der lokalt
maksimum av Uttr1 forekommer.
Hvis du oppgir nedGrense og øvGrense, søker funksjonen etter lokalt
maksimum mellom disse verdiene.
Merk: Se også fMax() og d().
nfMin()
nfMin(Uttr1, Var ) ⇒ verdi
nfMin(
Uttr1, Va r, nedGrense) ⇒ verdi
nfMin(
Uttr1, Va r, nedGrense, øvGrense) ⇒ verdi
nfMin(
Uttr1, Var) | nedGrense<Var <øvGrense ⇒ verdi
Returnerer et forslag til numerisk verdi av variabel Var , der lokalt
minimum av Uttr1 forekommer.
Hvis du oppgir nedGrense og øvGrense, søker funksjonen etter lokalt
minimum mellom disse verdiene.
Merk: Se også fMin() og d().
nInt()
nInt(Uttr1, Var, Nedre, Øvre) ⇒ uttrykk
Hvis integranden Uttr1 ikke inneholder andre verdier enn Va r , og
hvis Nedre og Øvre er konstanter, positiv ˆ, eller negativ ˆ, så
returnerer nInt()en tilnærmet av ‰(Uttr1, Var , Nedre, Øvre). Denne
tilnærmede er et veiet gjennomsnitt av noen utvalgsverdier av
integranden i intervallen Nedre<Va r <Øvre.
Målet er seks signifikante sifre. Den adaptive algoritmen slutter når
det er sannsynlig at målet er nådd, eller når det er usannsynlig at
ekstra utvalg vil gi nevneverdig forbedring.
Det kommer til syne et varsel (“Tvilsom nøyaktighet”) når det ser ut
til at målet ikke er nådd.
Katalog
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
>
72 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
nInt()
Nest nInt() å utføre multippel numerisk integrasjon.
Integrasjonsgrensene kan avhenge av integrasjonsvariabler utenfor
dem.
Merk: Se også ‰(), side 134.
Katalog
>
nom()
nom(effektivRente,CpY) ⇒ verdi
Finansiell funksjon som omregner den årlige effektive renten
effektivRente til en nominell rente, gitt CpY som antall renteperioder
perioder per år.
effektivRente må være et reelt tall, og CpY må være et reelt tall > 0.
Merk: Se også eff(), side 36.
norm()
norm(Matrise) ⇒ uttrykk
norm(Ve k to r ) ⇒ uttrykk
Returnerer Frobenius-normen.
normalLine()
normalLine (Uttr1,Va r ,Punkt) ⇒ uttrykk
normalLine(Uttr1,Va r =Punkt) ⇒ uttrykk
Returnerer normallinjen til kurven som er representert av Uttr1 i
punktet angitt av Va r=Punkt.
Sørg for at den uavhengige variabelen ikke er definert. Hvis for
eksempel f1(x):=5 og x:=3, vil normalLine(f1(x),x,2) returnere
"false" ("usann").
Katalog
katalog
katalog
>
>
>
normCdf()
normCdf(nedreGrense,øvreGrense[,m[,s]]) ⇒ tall hvis
nedreGrense og øvreGrense er tall, liste hvis nedreGrense og
øvreGrense er lister
Beregner sannsynligheten i normalfordelingen mellom nedreGrense
og øvreGrense for den angitte m (standard=0) og s (standard=1).
Katalog
>
For P(X øvreGrense), sett nedreGrense = .ˆ.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 73
normPdf()
normPdf(XVerdi[ [,m [,s]]) ⇒ tall hvis XVerdi er et tall, liste
XVerdi er en liste
hvis
Beregner sannsynlighetstetthet for normalfordelingen ved en
spesifisert XVerdi-verdi for spesifisert m og s.
Katalog
>
not
not BoolksUttr1 ⇒ Boolsk uttrykk
Returnerer sann, usann eller en forenklet form av argumentet.
not Heltall1 ⇒ heltall
Returnerer tallets komplement av et reelt heltall. Internt er Heltall1
omregnet til et 64-biters binært tall med fortegn. Verdien av hver bit
er forskjøvet (0 blir til 1 og motsatt) for tallets komplement.
Resultatene vises i forhold til grunntall-modusen.
Du kan skrive inn heltallet med hvilket som helst grunntall. Hvis du
skriver inn en binær eller heksadesimal verdi, må du bruke hhv.
prefiks 0b eller 0h. Uten prefiks blir heltallet behandlet som et
desimalt tall (grunntall 10).
Hvis du skriver inn et desimalt heltall som er for stort for en 64-biters
binær form med fortegn, brukes en symmetrisk modul-handling for å
sette verdien inn i gyldig område.
nPr() (antPerm)
nPr(Uttr1, Uttr2) ⇒ uttrykk
For heltall Uttr1 ogUttr2 der Uttr1 ‚ Uttr2 ‚ 0, er nPr() et antall
permutasjoner av Uttr1 som tar Uttr2 om gangen. Begge
argumentene kan være heltall eller symbolske uttrykk.
nPr(Uttr1, 0) ⇒ 1
nPr(
Uttr1, negHeltall) ⇒ 1/((Uttr1+1)·(Uttr1+2)...
Uttr1NnegHeltall))
(
nPr(
Uttr1, posHeltall) ⇒ Uttr1·(Uttr1N1)...
(
Uttr1posHeltall+1)
nPr(
Uttr1, ikkeHeltall) ⇒ Uttr1! / (Uttr1NikkeHeltall)!
Katalog
>
I heksades grunntall-modus:
Viktig: Null, ikke bokstaven O.
I binær grunntall-modus:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
Merk: Et binært innlegg kan bestå av opptil 64 siffer (i tillegg
til prefikset 0b). Et heksadesimal t innlegg kan bestå av opptil 16
siffer.
Katalog
>
nPr(
Liste1, Liste2) ⇒ liste
Returnerer en liste over permutasjoner basert på samsvarende
elementpar i de to listene. Argumentene må ha samme listestørrelse.
nPr(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer en matrise av permutasjoner basert på tilsvarende
elementpar i de to matrisene. Argumentene må ha samme
matrisestørrelse.
74 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
npv()
npv(Rentefot,CFO,CFListe[,CFFrekv])
Finansiell funksjon som beregner netto nåverdi; summen av nåve rdier
for kontanstrøm inn og ut. Et positivt resultat for npv forteller at en
investering er lønnsom.
Rentefot er den renten som trekkes fra kontantstrømmene
(pengekostnadene) over en periode.
CF0 er kontantstrømmen ved start kl. 0; den må være et reelt tall.
CFListe er en liste med kontantstrømbeløp etter den innledende
kontantstrømmen CF0.
CFFrekv er en liste der hvert element spesifiserer frekvensen av
forekomsten for et gruppert (konsekutivt) kontantstrømbeløp, som er
det tilsvarende elementet til CFListe. Grunninnstilling er 1; hvis du
legger inn verdier, må dette være positive heltall < 10.000.
Katalog
>
nSolve() (nLøs)
nSolve(Ligning,Var [=Forslag]) ⇒ tall eller feil_streng
nSolve(Ligning,Var [=Forslag],nedGrense)
⇒ tall eller feil_streng
nSolve(Ligning,Var [=Forslag],nedGrense,øvGrense) ⇒ tall
eller feil_streng
nSolve(Ligning,Var [=Forslag]) | nedGrense<Va r<øvGrense
⇒ tall eller feil_streng
Søker iterativt etter en tilnærmet reell numerisk løsning for Ligning i
variabelen. Spesifiser variabelen som:
variabel
– eller –
variabel = reelt tall
For eksempel er x gyldig, og det er x=3 også.
nSolve() er ofte mye raskere enn solve() eller zeros(), særlig hvis
du bruker “|” operatoren for å begrense søket til et relativt lite
intervall som inneholder en eksakt eller enkel løsning.
nSolve() prøver å bestemme enten ett punkt der rest er null, eller to
relativt nære punkter, der rest har motsatte fortegn og størrelsen på
resten ikke er for stor. Hvis den ikke kan oppnå dette med et lite
antall utvalgspunkter, returnerer den strengen “fant ingen løsning.”
Merk: Se også cSolve(), cZeros(), solve() og zeros().
Katalog
Merk: Hvis det foreligger flere løsninger, kan du bruke et
forslag som hjelp for å finne en spesiell løsning.
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 75
O
OneVar (EnVar)
OneVar [1,]X[,[ Frekv][,Kategori,Inkludert]]
OneVar[
n,]X1,X2[X3[,…[,X20]]]
Beregner en-variabel-statistikker med opptil 20 lister. En oversikt over
resultatene lagres i stat.results-variabelen. (Se side 104).
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X-argumentene er datalister.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hver korresponderende X-verdi forekommer.
Standardverdien er 1. Alle elementene må være heltall | 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X-verdiene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene. Bare
dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert i
beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.v
stat.Gx
2
stat.Gx
stat.sx Utvalgets standardavvik av x
stat.ssssx Populasjonens standardavvik av x
stat.n Antall datapunkter
stat.MinX Minimum av x-verdier
stat.Q 1X Første kvartil av x
stat.MedianX Median av x
stat.Q 3X Tredje kvartil av x
stat.MaxX Maksimum av x-verdier
stat.SSX Sum av kvadratavvik fra gjennomsnittet av x
Gjennomsnitt av x-verdier
Sum av x-verdier
Sum av x2-verdier
Katalog
>
76 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
or (eller)
or BoolskUttr2 ⇒ Boolsk uttrykk
BoolskUttr1
Returnerer sann eller usann eller en forenklet form av opprinnelig
uttrykk.
Returnerer sann hvis ett eller begge uttrykkene er sanne. Returnerer
usann kun hvis begge uttrykkene behandles som usanne.
Merk: Se xor.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
Katalog
>
Heltall1 or Heltall2 ⇒ heltall
Sammenlikner to reelle heltall bit-for-bit med en or-handling. Internt
er begge heltallene omregnet til 64-biters binære tall med fortegn.
Når tilsvarende biter sammenliknes, er resultatet 1 hvis minst en av
bitene er 1; resultatet er 0 bare hvis begge bitene er 0. Den returnerte
verdien representerer bit-resultatene og vises i grunntall-modus.
Du kan skrive inn heltallene med hvilket som helst grunntall. Hvis du
skriver inn en binær eller heksadesimal verdi, må du bruke hhv.
prefiks 0b eller 0h. Uten slik prefiks blir heltall behandlet som
desimalt (grunntall 10).
Hvis du skriver inn et desimalt heltall som er for stort for en 64-biters
binær form med fortegn, brukes en symmetrisk modul-handling for å
sette verdien inn i gyldig område.
Merk: Se xor.
ord() (num. tegnkode)
ord(Stren g) ⇒ heltall
ord(Liste1) ⇒ liste
Returnerer numerisk kode for de første tegnene i tegnstreng St reng,
eller en liste over de første tegnene i hvert listeelement.
P
P4Rx()
P4Rx(rUttr, qUttr) ⇒ uttrykk
P4Rx(rListe, qListe) ⇒ liste
P4Rx(rMatrise, qMatrise) ⇒ matrise
Returnerer ekvivalent x-koordinat av
(r, q) paret.
Merk: q-argumentet tolkes enten som grader, gradianer eller
radianer, avhengig av aktuell vinkelmodus. Hvis argumentet er et
uttrykk, kan du bruke ó,G eller ôfor å hoppe over vinkelmodus-
innstillingen midlertidig.
I heksades grunntall-modus:
Viktig: Null, ikke bokstaven O.
I binær grunntall-modus:
Merk: Et binært innlegg kan bestå av opptil 64 siffer (i tillegg
til prefikset 0b). Et heksadesimal t innlegg kan bestå av opptil 16
siffer.
Katalog
>
Katalog
>
I Radian-vinkelmodus:
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 77
P4Ry()
P4Ry(rUttr, qUttr) ⇒ Uttr
P4Ry(rListe, qListe) ⇒ liste
P4Ry(rMatrise, qMatrise) ⇒ matrise
Returnerer ekvivalent y-koordinat av (r, q)-paret.
Merk: q-argumentet tolkes enten som grader, gradianer eller
radianer, avhengig av aktuell vinkelmodus. Hvis argumentet er et
uttrykk, kan du bruke
innstillingen midlertidig.
G
ó,
eller ôfor å hoppe over vinkelmodus-
I Radian-vinkelmodus:
Katalog
>
PassErr (SendFeil)
PassErr
Sender en feil til neste nivå.
Hvis systemvariabelen feilKode er null, gjør ikke PassErr noenting.
Else -leddet i Try...Else...EndTry-blokken bør bruke ClrErr eller
PassErr. Hvis feilen skal bearbeides eller ignoreres, bruk ClrErr.
Hvis det ikke er kjent hva som skal gjøres med feilen, bruk PassErr
for å sende den til den neste feilbehandleren. Hvis det ikke er flere
ventende Try...Else...EndTry feilbehandlere, vises feil-
dialogboksen som normalt.
Merk: Se også ClrErr, side 16, og Tr y, side 114.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
piecewise() (stykkevis)
piecewise(Uttr1 [, Betingelse1[, Uttr2[, Betingelse2 [, … ]]]])
Returnerer definisjoner for en stykkevis definert funksjon i form av en
liste. Du kan også opprette stykkevise definisjoner med en sjablon.
Merk: Se ogsåstykkevis-sjablon, side 2.
poissCdf()
poissCdf(l,nedreGrense,øvreGrense) ⇒ tall hvis nedreGrense
øvreGrense er tall, liste hvis nedreGrense og øvreGrense er
og
lister
poissCdf(
l,øvreGrense) (for P(0XøvreGrense) ⇒ tall hvis
øvreGrense er et tall, liste hvis øvreGrense er en liste
Beregner en kumulativ sannsynlighet for den diskrete Poissonfordeling med spesifisert gjennomsnitt l.
For P(X øvreGrense), sett nedreGrense=0
Katalog
For et eksempel på PassErr, se eksempel 2 under Tr y -
kommandoen, side114.
Katalog
Katalog
>
>
>
78 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
poissPdf()
poissPdf(l,XVerd) ⇒ tall hvis XVerd er et tall, liste hvis
XVerd er en liste
Beregner en sannsynlighet for diskret Poisson-fordeling med spesifisert
gjennomsnitt l.
Polar
4
4Polar
Vek t o r
Viser vektor i polar form [r q]. Vektoren må være av dimensjon 2
og kan være en rad eller en kolonne.
Merk: 4Polar er en visningsformat-instruksjon, ikke en
omregningsfunksjon. Du kan bare bruke den på slutten av en
kommandolinje, og den oppdaterer ikke svar.
Merk: Se også 4Rekt, side 88.
kompleksVerdi 4Polar
Viser kompleksVektor i polar form.
• Grader-vinkelmodus returnerer (rq).
• Radian-vinkelmodus returnerer reiq.
kompleksVerdi kan ha en hvilken som helst kompleks form. Men hvis
du legger inn reiq, forårsaker dette feil når vinkelmodus er grader.
Merk: Du må bruke parentes for å legge inn polar (rq).
I Radian-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Grader-vinkelmodus:
Katalog
Katalog
>
>
polyCoeffs() (polyKoeffs)
polyCoeffs(Poly [,Var ]) ⇒ liste
Returnerer en liste over koeffisienter av polynom Poly med hensyn på
variabel Var .
Poly må være et polynomisk uttrykk i Va r . Vi anbefaler at du ikke
utelater Va r med mindre Poly er et uttrykk i en enkel variabel.
Utvider polynomet og velger x for den utelatte Var.
Katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 79
polyDegree() (polyGrader)
polyDegree(Poly [,Var ]) ⇒ verdi
Returnerer grader av polynomisk uttrykk Poly med hensyn på
variabel Var . Hvis du utelukker Va r , velger polyDegree()
funksjonen en grunninnstilling fra de variablene som ligger i polynom
Poly.
Poly må være et polynomisk uttrykk i Va r . Vi anbefaler at du ikke
utelater Va r med mindre Poly er et uttrykk i en enkel variabel.
Katalog
>
Konstante polynomer
Graden kan trekkes ut, selv om koeffisientene ikke kan det.
Dette er fordi graden kan trekkes ut uten å utvide polynomet.
polyEval()
polyEval(Liste1, Uttr1) ⇒ uttrykk
polyEval(Liste1, Liste2) ⇒ uttrykk
Tolker det første argumentet som koeffisienter for et polynom med
fallende eksponenter, og returnerer en utregnet verdi av polynomet,
innsatt verdien av det andre argumentet.
polyGcd()
polyGcd(Uttr1,Uttr2) ⇒ uttrykk
Returnerer største felles divisor for de to argumentene.
Uttr1 og Uttr2 må være polynomiske uttrykk.
Liste, matrise og boolske argumenter er ikke tillatt.
Katalog
Katalog
>
>
80 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
polyQu otie n t() (polyKvotient)
polyQuotient(Poly1,Poly2 [,Var ]) ⇒ uttrykk
Returnerer kvotienten av polynom Poly1 dividert med polynom
Poly2 med hensyn på den spesifiserte variabelen Va r .
Poly1 og Poly2 må være polynomiske uttrykk i Va r . Vi anbefaler at
du ikke utelater Va r med mindre Poly1 og Poly2 er uttrykk i den
samme enkeltvariabelen.
Katalog
>
polyRemainder() (polyRest)
polyRemainder(Poly1,Poly2 [,Var ]) ⇒ uttrykk
Returnerer rest av polynom Poly1 dividert med polynom Poly2 med
hensyn på den spesifiserte variabelen Va r .
Poly1 og Poly2 må være polynomiske uttrykk i Va r . Vi anbefaler at
du ikke utelater Va r med mindre Poly1 og Poly2 er uttrykk i den
samme enkeltvariabelen.
Katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 81
PowerReg (PotensReg)
PowerReg X,Y [, Frekv] [, Kategori, Inkluder]]
Finner potensregresjonen y = (a·(x)b) for listene X og Y med
frekvensen Frekv. En oversikt over resultatene lagres i
stat.resultater-variabelen. (Se side 104.)
katalog
>
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
Regresjonsligning: a · (x)
b
stat.a, stat.b Regresjonskoeffisienter
stat.r
2
Lineær determinasjonskoeffisient for transformerte data
stat.r Korrelasjonskoeffisient for transformerte data (ln(x), ln(y))
stat.Resid Residualene for potensmodellen
stat.ResidTrans Residualene for den lineære tilpasningen av de transformerte dataene
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
82 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Prgm
Prgm
Blokk
EndPrgm
Sjablon for å opprette et egendefinert program. Må brukes med
kommandoen
Blokk kan være ett enkelt utsagn, en rekke utsagn adskilt med “:”tegnet eller en rekke med utsagn på separate linjer.
Blokk kan være ett enkelt utsagn, en rekke utsagn adskilt med “:”tegnet, eller en rekke med utsagn på separate linjer.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
Define, Define LibPub eller Define LibPriv.
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
Beregn GCD og vis mellomresultater.
Katalog
>
Produkt (PI)
Product()
product(Liste[, Start[, slutt]]) ⇒ uttrykk
Returnerer produktet av elementene i Liste. Start og Slutt er valgfrie.
De spesifiserer et elementområde.
product(Matrise1[, Start[, slutt]]) ⇒ matrise
Returnerer en radvektor som inneholder produktet av elementene i
kolonnene i Matrise1. Start og slutt er alternativer. De spesifiserer et
radområde.
propFrac() (ekteBrøk)
propFrac(Uttr1[,Va r ]) ⇒ uttrykk
propFrac(rasjonal_tall) returnerer rasjonalt_tall som summen av
et heltall og en brøk som har samme fortegn og større nevner enn
teller.
Se Π(), side 136.
Katalog
>
Katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 83
propFrac() (ekteBrøk)
propFrac(rasjonalt_uttrykk,Var ) returnerer summen av ekte brøk
og et polynom med hensyn på Va r . Gradene til Var i nevneren er
større enn gradene til Va r i telleren i hver ekte brøk. Liknende
potenser av Va r er samlet sammen. Leddene og faktorene deres er
sortert med Var som hovedvariabel.
Hvis Va r utelates, utvides den ekte brøken med hensyn på de fleste
hovedvariablene. Koeffisientene til den polynomiske delen omgjøres
så til "ekte" med hensyn på de fleste hovedvariablene og så videre.
For rasjonale uttrykk er propFrac() et raskere, men mindre ekstremt
alternativ til expand().
Q
Katalog
>
QR
QR Matrise, qMatNavn, rMatNavn(, Tol ]
Beregner den faste QR faktoriseringen av en reell eller en kompleks
matrise. De resulterende matrisene Q og R lagres til det spesifiserte
MatNavn. Q-matrisen er enhetlig. R-matrisen er øvre trekantet.
Alternativt kan ethvert matriseelement behandles som null hvis
absoluttverdien er mindre enn To l . Denne toleransen brukes bare hvis
matrisen er lagt inn med flytende desimalpunkt og ikke inneholder
noen symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi. Ellers
ignoreres To l.
• Hvis du bruker
Tilnærmet
desimalpunktaritmetikk.
•Hvis Tol utelates eller ikke blir brukt, blir
grunninnstillingstoleransen beregnet som:
5Eë14 ·maks(dim(Matrise)) ·radNorm(Matrise)
Faktoriseringen QR beregnes numerisk med faste transformasjoner.
Den symbolske løsningen beregnes med Gram-Schmidt. Kolonnene i
qMatNavn er ortonormale grunnvektorer som utspenner rommet
som defineres av matrise.
/
· eller stiller modusen Auto eller
på Tilnærmet, utføres beregningene med flytende
Katalog
>
Det flytende desimalpunkttallet (9.) i m1 gjør at resultatene må
beregnes i flytende desimalpunkt-form.
84 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
QuadReg (KvadReg)
QuadReg X,Y [, Frekv] [, Kategori, Inkluder]]
Finner den kvadratiske polynomiske regresjonen y =
2
a
·x
+b·x+c for listene X og Y med frekvens Frekv. En oversikt
over resultatene lagres i stat.resultater-variabelen. (Se side 104.)
katalog
>
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
Regresjonsligning: a
·x
2
+b·x+c
stat.a, stat.b, stat.c Regresjonskoeffisienter
stat.R
2
Determinasjonskoeffisient
stat.Resid Residualene fra regresjonen
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
QuartReg
QuartReg X,Y [, Frekv] [, Kategori, Inkluder]]
katalog
>
Finner den fjerdegrads polynomiske regresjonen
y = a·x4+b·x3+c· x2+d·x+e for listene X og Y med frekvens
Frekv. En oversikt over resultatene lagres i stat.resultatervariabelen. (Se side 104.)
Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.
X og Y er lister av uavhengige og avhengige variabler.
Frekv er en valgfri liste med frekvensverdier. Hvert element i Frekv
angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt X og Y
forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være
heltall 0.
Kategori er en liste med numeriske kategorikoder for de
korresponderende X- og Y-dataene.
Inkluder er en liste med én eller flere av kategorikodene.
Bare dataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert
i beregningen.
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 85
Utdata-variabel Beskrivelse
stat.RegEqn
stat.a, stat.b, stat.c,
stat.d, stat.e
2
stat.R
stat.Resid Residualene fra regresjonen
stat.XReg Liste over de datapunkter i den endrede X-listen som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensni nger
stat.YReg Liste over de datapunkter i den endrede Y- li ste n som faktisk brukes i regresjonen basert på begrensninger
stat.FreqReg Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg
Regresjonsligning: a·x4+b·x3+c·x2+d·x+e
Regresjonskoeffisienter
Determinasjonskoeffisient
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
i Frekv, Kategoriliste og Inkluder kategorier
R
R4 P q ()
R4Pq (xUttr, yUttr) ⇒ Uttrykk
R4Pq (xListe, yListe) ⇒ liste
R4Pq (xMatrise, yMatrise) ⇒ matrise
Returnerer ekvivalent q-koordinat av
(x,y) argumentparet.
Merk: Resultatet returneres som en vinkel i enten grader, gradian
eller radian, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling.
R4Pr()
R4Pr (xUttr, yUttr) ⇒ Uttrykk
R4Pr (xListe, yListe) ⇒ liste
R4Pr (xMatrise, yMatrise) ⇒ matrise
Returnerer ekvivalent r-koordinat av (x,y) argumentparet.
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
Katalog
Katalog
>
>
86 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
4Rad
4Rad ⇒ Uttrykk
Uttr1
Omformer argumentet til radian vinkelmåling.
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
Katalog
>
rand() (tilf)
rand() ⇒ uttrykk
rand(antForsøk) ⇒ liste
rand() returnerer en tilfeldig verdi mellom 0 og 1.
rand(antForsøk) returnerer en liste som inneholder antForsøk
tilfeldige verdier mellom 0 og 1.
rrandBin() (tilfBin)
randBin(n, p) ⇒ uttrykk
randBin(n, p, antForsøk) ⇒ liste
randBin(n, p) returnerer et tilfeldig reelt tall fra en spesifisert
binomisk fordeling.
randBin(n, p, antForsøk) returnerer en liste som inneholder
antForsøk tilfeldige relle tall fra en spesifisert binomisk fordeling.
randInt() (tilfInt)
randInt(nedreGrense,øvreGrense) ⇒ uttrykk
randInt(nedreGrense,øvreGrense,antForsøk) ⇒ liste
randInt(nedreGrense,øvreGrense) returnerer et tilfeldig heltall
innenfor et område som spesifiseres av nedreGrense og øvreGrense
heltall-grenser.
randInt(nedreGrense,øvreGrense,antForsøk) returnerer en liste
som inneholder antForsøk tilfeldige heltall innenfor spesifisert
område.
randMat() (tilfMat)
randMat(antRader, antKolonner) ⇒ matrise
Returnerer en matrise av heltall mellom -9 og 9 av spesifisert
dimensjon.
Begge argumentene må forenkles til heltall.
Setter start for tilfeldig tall.
Katalog
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
>
Merk: Verdiene i denne matrisen endres hver gang du trykker
på ·.
randNorm() (tilfNorm)
randNorm(m, s [, antForsøk]) ⇒ uttrykk
Returnerer et desimaltall fra den spesifiserte normalfordelingen. Det
kan være et hvilket som helst tall, men vil være sterkt konsentrert i
Katalog
>
intervallet [mN3·s, m+3·s].
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 87
randPoly() (tilfPoly)
randPoly(Va r , Orden) ⇒ uttrykk
Returnerer et polynom i Va r av spesifisert Orden (grad).
Koeffisientene er tilfeldige heltall i området fra
koeffisient kan ikke være null.
ë9 til 9. Første
Orden (graden) må være 0–99.
Katalog
>
randSamp() (tilfUtv)
randSamp(Liste,antForsøk[,ingErst]) ⇒ liste
Returnerer en liste som inneholder et tilfeldig utvalg av antForsøk
forsøk fra Liste med mulighet for å erstatte utvalget (ingErst=0),
eller ingen ertatning av utvalget (ingErst=1). Grunninnstillingen er
med erstatning av utvalg.
RandSeed
RandSeed Tal l
Hvis Tal l = 0, settes startverdien for tilfeldig tall-generator til
fabrikkinnstilling. Hvis Ta ll ƒ 0, brukes det for å opprette to
startverdier, som lagres i systemvariablene startverdi1 og startverdi2.
real() (reell)
real((Uttr1) ⇒ uttrykk
Returnerer den reelle delen av argumentet.
Merk: Alle ubestemte variabler behandles som reelle variabler. Se
også imag(), side 52.
real(Liste1) ⇒ liste
Returnerer reelle deler av alle elementer.
real(Matrise1) ⇒ matrise
Returnerer reelle deler av alle elementer.
Rect (Rekt)
4
Vek t o r 4Rect
Viser Vek t o r i rektangulær form [x, y, z]. Vektoren må være av
dimensjon 2 eller 3 og kan være en rad eller en kolonne.
Merk: 4Rect er en visningsformat-t-instruksjon, ikke en
omregningsfunksjon. Du kan bare bruke den på slutten av en
kommandolinje, og den oppdaterer ikke svar.
Merk: Se også 4Polar, side 79.
Katalog
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
>
88 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Rect (Rekt)
4
kompleksVerdi 4Rect
Viser kompleksVerdi i rektangulær form a+bi. kompleksVerdi kan ha
en hvilken som helst kompleks form. Men hvis du legger inn reiq,
forårsaker dette feil når vinkelmodus er grader.
Merk: Du må bruke parentes for å legge inn polar (rq).
Katalog
>
I Radian-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Grader-vinkelmodus:
Merk: For å skrive , velg den fra symbollisten i Katalogen.
ref()
ref((Matrise1(, Tol () ⇒ matrise
Returnerer eliminasjonsformen av Matrise1.
Alternativt kan ethvert matriseelement behandles som null hvis
absoluttverdien er mindre enn To l . Denne toleransen brukes bare hvis
matrisen er lagt inn med flytende desimalpunkt og ikke inneholder
noen symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi. Ellers
ignoreres To l.
• Hvis du bruker
Tilnærmet
desimalpunktaritmetikk.
•Hvis Tol utelates eller ikke blir brukt, blir
grunninnstillingstoleransen beregnet som:
5Eë14 ·max(dim(Matrise1)) ·radNorm(Matrise1)
Merk: Se også rref(), side 92.
remain() (rest)
remain(Uttr1, Uttr2) ⇒ Uttrykk
remain(Liste1, Liste2) ⇒ liste
remain(Matrise1, Matrise2) ⇒ matrise
Returnerer resten av det første argumentet med hensyn på det andre
argumentet som definert av identitetene:
remain(x,0) x
remain(x,y) xNy·iPart(x/y)
Som en konsekvens, merk at remain(Nx,y) Nremain(x,y).
Resultatet er enten null eller det har samme fortegn som det første
argumentet.
Merk: Se også mod(), side 68.
/
· eller stiller modusen Auto eller
på Tilnærmet, utføres beregningene med flytende
Katalog
Katalog
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 89
Return (Retur)
Return [Uttr]
Returnerer Uttr som resultatet av funksjonen. Brukes innenfor en
Func...EndFunc blokk.
Merk: Bruk Returner uten et argument innenfor en
Prgm...EndPrgm-blokk for å avslutte et program.
Når du vil legge inn eksemplet: I Kalkulator-applikasjonen på
grafregneren kan du legge inn flerlinjede funksjoner ved å trykke på
@ istedenfor · på slutten av hver linje. På tastaturet på
datamaskinen, hold nede Alt og trykk på Enter.
Katalog
>
right() (høyre)
right(Liste1[, Num]) ⇒ liste
Returnerer de Num-elementene som ligger lengst til høyre i Liste1.
Hvis du utelater Num, returneres alle elementer i Liste1.
right(kildeStreng[, Num]) ⇒ streng
Returnerer de Num-tegnene som ligger lengst til høyre i tegnstreng
kildeStreng.
Hvis du utelater Num, returneres alle i kildeStreng.
right(Sammenligning) ⇒ uttrykk
Returnerer høyre side av en ligning eller ulikhet.
root() (rot)
root(Uttr) ⇒ rot
root(Uttr1, Uttr2) ⇒ rot
root(Uttr) returnerer kvadratroten av Uttr.
root(Uttr1, Uttr2) returnerer Uttr2 rot av Uttr1. Uttr1 kan være en
reell eller kompleks flytende desimalpunktkonstant, et heltall eller en
kompleks rasjonal konstant eller et generelt symbolsk uttrykk.
Merk: Se også N-te rot-sjablon, side 1.
rotate() (rotere)
rotate(Heltall1[, #avRotasjoner]) ⇒ heltall
Roterer biter i et binært heltall. Du kan legge inn Heltall1 med hvilke t
som helst grunntall; de omregnes automatisk til en 64-bits binær
form med fortegn. Hvis størrelsen på Heltall1 er for stort for denne
formen, vil en symmetrisk modul-handling sette det inn i det gyldige
området.
Hvis #avRotasjoner er positiv, skjer rotasjonen til venstre. Hvis
#avRotasjoner er negativ, skjer rotasjonen til høyre. Grunninnsti lling
er ë1 (roteres én bit mot høyre).
For eksempel i en høyre-rotasjon:
Katalog
>
Katalog
>
Katalog
>
I binær grunntall-modus:
For å se hele resultatet, trykk på £ og bruk så ¡ og ¢ for å
bevege markøren.
I heksades grunntall-modus:
90 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
rotate() (rotere)
Hver bit roterer mot høyre.
0b00000000000001111010110000110101
Bit til høyre roterer mot venstre.
produserer:
0b10000000000000111101011000011010
Resultatene vises i forhold til grunntall-modusen.
rotate(Liste1(, #avRotasjoner)) ⇒ liste
Returnerer en kopi av Liste1 som er rotert mot høyre eller mot
venstre av #avRotasjoner-elementer. Endrer ikke Liste1.
Hvis #avRotasjoner er positiv, skjer rotasjonen til venstre. Hvis
#avRotasjoner er negativ, skjer rotasjonen til høyre. Grunnin nstilling
er ë1 (roteres én bit mot høyre).
rotate(Streng1[, #avRotasjoner]) ⇒ streng
Returnerer en kopi av Streng1 som er rotert mot høyre eller mot
venstre av #avRotasjoner -tegn. Endrer ikke Streng1.
Hvis #avRotasjoner er positiv, skjer rotasjonen til venstre. Hvis
#avRotasjoner er negativ, skjer rotasjonen til høyre.
Grunninnstillingen er ë1 (roteres ett tegn mot høyre).
Katalog
>
Viktig: Hvis du vil skrive inn et binært eller heksadesimalt tall,
må du alltid bruke prefikset 0b eller 0h (null, ikke bokstaven O).
I desimalt grunntall-modus:
round() (avrund)
round(Uttr1[, sifre]) ⇒ uttrykk
Returnerer argumentet rundet av til spesifisert antall sifre etter
desimalpunktet.
sifre må være et heltall i området 0–12. Hvis sifre ikke er inkludert,
returneres argumentet avrundet til 12 gjeldende sifre.
Merk: Visning av siffermodus kan ha innvirkning på hvordan dette
vises.
round(Liste1(, sifre)) ⇒ liste
Returnerer en liste over elementer rundet av til spesifisert antall sifre.
round(Matrise1(, sifre() ⇒ matrise
Returnerer en matrise av elementene som er rundet av til spesifisert
antall sifre.
rowAdd() (radAdd)
rowAdd(Matrise1, rindeks1, rindeks2) ⇒ matrise
Returnerer en kopi av Matrise1 med rad rIndeks2 erstattet med
summen av rader rIndeks1 og rIndeks2.
Katalog
Katalog
>
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 91
rowDim() (radDim)
rowDim(Matrise) ⇒ uttrykk
Returnerer antallet rader i Matrise.
Merk: Se også colDim(), side 16.
Katalog
>
rowNorm() (radNorm)
rowNorm(Matrise) ⇒ uttrykk
Returnerer den største summen av absoluttverdiene for elementene i
radene i Matrise.
Merk: Alle matriseelementene må forenkles til tall. Se også
colNorm(), side 16.
rowSwap() (radSkift)
rowSwap(Matrise1, rindeks1, rindeks2) ⇒ matrise
Returnerer Matrise1 med rader rIndeks1 og rIndeks2 ombyttet.
rref() (relform)
rref(Matrise1(, Tol )) ⇒ matrise
Returnerer eliminasjonsform av Matrise1.
Alternativt kan ethvert matriseelement behandles som null hvis
absoluttverdien er mindre enn To l . Denne toleransen brukes bare hvis
matrisen er lagt inn med flytende desimalpunkt og ikke inneholder
noen symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi. Ellers
ignoreres To l.
• Hvis du bruker
Tilnærmet
desimalpunktaritmetikk.
•Hvis Tol utelates eller ikke blir brukt, blir
grunninnstillingstoleransen beregnet som:
5Eë14 ·max(dim(Matrise1)) ·radNorm(Matrise1)
Merk: Se også ref(), side 89.
/
· eller stiller modusen Auto eller
på Tilnærmet, utføres beregningene med flytende
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
92 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
S
sec()
sec(Uttr1) ⇒ Uttrykk
sec(Liste1) ⇒ liste
Returnerer sekans til uttrykk1, eller returnerer en liste med secant til
hvert element i liste1.
Merk: Argumentet tolkes som grader, gradianer eller radianer,
avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling. Du kan bruke
G
ó,
eller
ôfor å hoppe over vinkelmodusen midlertidig.
sec/ ()
sec/(Uttr1) ⇒ Uttrykk
sec/(Liste1) ⇒ liste
Returnerer vinkelen som har sekans lik uttrykk1, eller returnerer en
liste med invers sekans til hvert element i liste1.
Merk: Resultatet returneres som en vinkel i enten grader, gradianer
eller radianer, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling.
sech()
sech(Uttr1) ⇒ Uttrykk
sech(Liste1) ⇒ liste
Returnerer hyperbolsk secant avuttrykk1, eller returnerer en liste med
hyperbolsk sekans av hvert element i liste1.
I Grader-vinkelmodus:
I Grader-vinkelmodus:
I Gradian-vinkelmodus:
I Radian-vinkelmodus:
Katalog
Katalog
Katalog
>
>
>
sechê()
sechê(Uttr1) ⇒ Uttrykk
sechê (Liste1) ⇒ liste
Returnerer invers hyperbolsk sekans til uttrykk1, eller returnerer en
liste med invers hyperbolsk sekans til hvert element i Liste1.
I Radian-vinkelmodus og Rectangular-kompleksmodus:
Katalog
>
TI -Nspire™ CAS Referanseguide 93
seq() (sekv)
seq(Uttr, Var , Lav, Høy(, Tr inn)) ⇒ liste
Øker Va r fra Lav til Høy med trinn på Intervall, behandler Uttr, og
returnerer resultatene som en liste. Opprinnelig innhold i Var er
fremdeles der etter at seq() er fullført.
Var må ikke være en systemvariabel.
Grunnverdien for Intervall
= 1.
Ctrl+Enter /· for å beregne:
Trykk på
Katalog
>
series() (rekke)
series(Uttr1, Var , Orden [, Punkt]) ⇒ uttrykk
series(Uttr1, Var , Orden [, Punkt]) | Va r>Punkt ⇒ uttrykk
series(Uttr1, Var , Orden [, Punkt]) | Va r<Punkt ⇒ uttrykk
Returnerer en generalisert kuttet potensrekkepresentasjon av Uttr1
som er utvidet rundt Punkt av grad Orden. Orden kan være et
vilkårlig, rasjonelt tall. Resulterende potenser av (Va r N Punkt) kan
inkludere negative eksponenter og/eller brøk-eksponenter.
Koeffisientene foran disse potensene kan inkludere logaritmer av
(Va r N Punkt) og andre funksjoner av Va r som er dominert av alle
potensene til (Va r N Punkt) som har samme eksponenttegn (-sign).
Punkt grunninnstilles til 0. Punkt kan være ˆ eller Nˆ, i så fall er
utvidelsen gjennom grader Orden i 1/(Va r N Punkt).
series(...) returnerer “series(...)” hvis den ikke er i stand til å
bestemme en slik representasjon, som for vesentlige singulærpun kter,
f.eks. sin(1/z) ved z=0, e
Dersom rekken eller en av dens deriverte har en "hoppdiskontinuitet" ved Punkt, er det sannsynlig at resultatet inneholder
deluttrykk av formen tegn(…) eller abs(…) for en reell
utvidelsesvariabel eller (-1)
utvidelsesvariabel, som er en som ender med "_". Dersom du vil
bruke rekken kun for verdier på den ene siden av Punkt, så utvider du
med det som passer av "| Var > Punkt", "| Va r < Punkt", "| "Va r ‚
N1/z
ved z=0 eller ez ved z = ˆ eller Nˆ.
nedre(…vinkel(…)…)
for en sammensatt
Punkt" eller "Va r Punkt" for å oppnå et enklere resultat.
series() kan gi symbolsk tilnærming til ubestemte integraler og
bestemte integraler som det ellers ikke kan oppnås symbolske
løsninger for.
series() fordeler over 1. argument-lister og matriser.
series() er en generalisert versjon av taylor().
Som vist i det siste eksemplet til høyre kan visningsrutinene nedover
fra resultatet som er produsert av series(...) arrangere leddene på
nytt, slik at dominantTerm ikke er det som er helt til venstre.
Merk: Se også dominantTerm(), side 35.
Katalog
>
94 TI -Nspire™ CAS Referanseguide
Loading...