Texas Instruments TI-Nspire Handheld Guidebook [no]

Grafregner

Del 2

Denne guideboken gjelder for TI-Nspire™ -programvareversjon 1.4. For å
få den nyeste versjonen av dokumentasjonen, gå til
education.ti.com/guides.

Viktig Informasjon

Dersom ikke annet er uttrykkelig nevnt i Lisensen som finnes vedlagt
programmet, gir ikke Texas Instruments noen garanti, verken uttrykt
eller underforstått, herunder, men ikke begrenset til noen impliserte
garantier for salgbarhet og egnethet for et bestemt formål, med hensyn
til noen som helst programmer eller bokmaterialer som kun er
tilgjengelig på et ”som det er”-grunnlag. Ikke i noen tilfeller kan Texas
Instruments bli holdt ansvarlig overfor noen for spesielle, indirekte,
tilfeldige eller følgeskader i forbindelse med eller som et resultat av
anskaffelsen eller bruken av disse materialene. Texas Instruments’ eneste
og eksklusive ansvar, uten hensyn til aksjonsformen, kan ikke overstige
den summen som er blitt fremsatt i lisensen for programmet. I tillegg kan
ikke Texas Instruments bli holdt ansvarlig for noen krav av noe slag mot
bruken av disse materialene av en annen part.

© 2008 Texas Instruments Incorporated

Macintosh®, Windows®, Excel®, Vernier EasyLink®, EasyTemp®,
Go!®Link, Go!®Motion, og Go!®Temp er varemerker for sine respektive
eiere.

ii

Innhold

Viktig Informasjon.......................................................................... ii

Oversikt over TI-Nspire™-teknologien .........................................1

Hvordan bruke denne håndboken................................................ 1

Hvor du kan finne mer informasjon ...................................... 2

Overføre filer ..........................................................................3

Kople sammen to grafregnere............................................... 3

Bruke tilkoplingskabler.................................................................. 3

USB-kabler ............................................................................... 3

Kabler for TI-84 Plus-modus ................................................... 4

Kople to TI-Nspire™ grafregnere med USB

enhet-til-enhet-kabelen.......................................................4

Kople en TI-Nspire™ med TI-84 Plus -tastatur

sammen med en TI-84 Plus grafregner bruke

I/O enhet-til-enhet-kabelen................................................. 5

Kople TI-Nspire™ grafregneren til en datamaskin .............. 5

Overføre dokumenter.................................................................... 5

Regler for å overføre filer....................................................... 5

Sende et dokument................................................................. 6

Motta et dokument ................................................................ 6

Avbryte en overføring............................................................. 6

Oppgradere operativsystemet..................................................... 11

Viktig informasjon om nedlasting av

operativsystem.................................................................... 11

Hvor du kan få tak i oppgradering

av operativsystemet ........................................................... 11

Overføre operativsystemet................................................... 11

Viktig:.....................................................................................12

Meldinger ved OS-oppgradering......................................... 13

Minne og filbehandling........................................................17

Undersøke tilgjengelig minne..................................................... 17

Vise grafregnerens statusvindu............................................17

Frigjøre minne .............................................................................. 17

Slette elementer fra minnet................................................. 17

Sikkerhetskopiere filer til en annen grafregner ................. 18

Sikkerhetskopiere til en datamaskin.................................... 18

Tilbakestille minnet...................................................................... 18

Bruke Kalkulator...................................................................21

Komme i gang med applikasjonen Kalkulator........................... 21

iii

Før du begynner ....................................................................26

Legge inn og beregne matematiske uttrykk ..............................26

Alternativer for å legge inn uttrykk.....................................26

Legge inn enkle matematiske uttrykk .................................26

Kontrollere formen på et resultat........................................27

Sette inn elementer fra Katalogen.......................................28

Bruke en uttrykkssjablon ...................................................... 30

Opprette matriser..................................................................30

Sette en rad eller kolonne i en matrise................................31

Legge inn uttrykk ved hjelp av veiviser................................31

Opprette en stykkevis definert funksjon .............................33

Forskyve behandling .............................................................34

Arbeide med variabler..................................................................34

Lagre en verdi i en variabel ..................................................34

Alternative metoder for å lagre en variabel........................35

Sjekke verdien til en variabel................................................35

Bruke en variabel i en beregning......................................... 35

Oppdatere en variabel ..........................................................36

Typer variabler .......................................................................36

Legge inn flere utsagn på kommandolinjen .......................36

Regler for å gi navn til variabler...........................................37

Bruke siste svar om igjen.......................................................38

Midlertidig erstatte en verdi for en variabel.......................39

Opprette brukerdefinerte funksjoner og programmer .............39

Definere en enkeltlinjet funksjon ........................................39

Definere en flerlinjet funksjon ved

hjelp av sjabloner ...............................................................39

Definere en flerlinjet funksjon manuelt..............................41

Definere et program ............................................................. 42

Hente frem igjen en funksjons- eller

programdefinisjon..............................................................43

Redigere Kalkulator-uttrykk ........................................................44

Plassere markøren i et uttrykk..............................................44

Sette inn i et uttrykk i kommandolinjen..............................44

Velge del av et uttrykk..........................................................44

Slette alle eller deler av uttrykk på

kommandolinjen ................................................................44

Finansielle beregninger................................................................45

Bruke Finansløseren ..............................................................45

Finansfunksjoner som er inkludert.......................................46

Arbeide med Kalkulator-loggen..................................................46

Vise Kalkulator-loggen..........................................................46

Bruke et tidligere uttrykk eller resultat om igjen ...............47

Slette et uttrykk fra loggen..................................................48

Slette Kalkulator-loggen....................................................... 48

iv

Bruke Grafer og geometri ....................................................49

Komme i gang med Grafer og geometri .................................... 49

Bli kjent med Grafer og geometri........................................ 50

Verktøymenyen ............................................................................ 50

Bruke Kontekst-menyen ....................................................... 60

Arbeidsområdet............................................................................ 61

Visningen Vis grafer.............................................................. 61

Visningen Vis plangeometri..................................................61

Det analytiske vinduet.......................................................... 62

Fjerne det analytiske vinduet

fra arbeidsområdet ............................................................63

Opprette og manipulere akser............................................. 66

Flytte rundt i arbeidsområdet .............................................. 69

Slå på eller av rutenettet...................................................... 69

Sette et objekt inn i rutenettet............................................ 70

Zoom-verktøyet..................................................................... 71

Kommandolinjen.......................................................................... 74

Andre funksjoner i Grafer og geometri......................................76

Tastetrykk for hurtigtaster ................................................... 76

Bruke tabulator-tasten eller piltastene ............................... 76

Bruke skyvelinjer ................................................................... 77

Åpne og eksportere filer ...................................................... 80

Attributt-innstillinger ...........................................................81

Endre tykkelse og stil på en linje/ramme............................. 84

Låse måleverdier og punkter................................................ 84

Arbeide med funksjoner.............................................................. 85

Bruke kommandolinjen ........................................................ 85

Bruke kommandolinjens maksimer-knapp.......................... 86

Grafisk fremstilling av en serie med

funksjoner........................................................................... 87

Bruke tekstverktøyet for å legge inn

funksjoner........................................................................... 88

Plotte grafen til ulikheter..................................................... 89

Gi nytt navn f(x) .................................................................... 90

Rediger-funksjoner ............................................................... 91

Skjule en funksjon på arbeidsområdet................................ 92

Slette en funksjon ................................................................. 93

Tømme arbeidsområdet............................................................... 93

Spore-verktøyet............................................................................ 93

Bruke Grafsporing................................................................. 94

Bruke Geometri-sporing ....................................................... 95

Bruke Visk ut geometri-sporing ........................................... 96

Manuelt manipulerte funksjoner................................................97

Manipulere en lineær funksjon............................................ 98

Manipulere en kvadratisk funksjon ..................................... 98

v

Manipulere en sinus- eller cosinusfunksjon.........................99

Arbeide med flere objekter på en gang ...................................100

Velge flere objekter ............................................................100

Slette flere valg....................................................................101

Flytte flere valg....................................................................101

Tegne og arbeide med punkter og linjer ..................................101

Punkter........................................................................................102

Opprette et punkt ...............................................................102

Opprette et punkt på et spesifikt objekt ...........................103

Definere skjæringspunkt(er)...............................................103

Markere (identifisere) et punkt..........................................104

Navngi et punkt ..................................................................105

Redefinere et punkt............................................................105

Lineære objekter ........................................................................106

Opprette en linje .................................................................107

Opprette en stråle ...............................................................107

Opprette et linjestykke .......................................................108

Opprette et linjestykke med

definert midtpunkt...........................................................108

Opprette en parallell linje...................................................110

Opprette en vinkelrett linje................................................111

Opprette en vektor..............................................................112

Flytte en vektor....................................................................113

Skalere en vektor.................................................................113

Opprette en tangent...........................................................113

Opprette og arbeide med objekter (figurer)............................115

Opprette en sirkel................................................................115

Flytte en sirkel......................................................................116

Skalere en sirkel...................................................................116

Opprette en trekant............................................................119

Flytte en trekant..................................................................119

Skalere en trekant ...............................................................120

Opprette et rektangel.........................................................120

Opprette et polygon ........................................................... 121

Flytte et polygon .................................................................123

Skalere et polygon...............................................................123

Opprette et regulært polygon............................................123

Opprette en sirkelbue .........................................................124

Overføring av måleverdier......................................................... 126

Overføre en måleverdi ........................................................126

Overføre en numerisk tekstangivelse (et

tall) til en akse ..................................................................127

Overføre en måleverdi til en sirkel.....................................128

Måling av grafer og objekter.....................................................129

Identifisere ligninger for sirkler og linjer...........................129

Måle lengde.........................................................................129

vi

Finne arealet av en sirkel, et polygon,

rektangel eller en trekant................................................ 131

Finne omkretsen av en sirkel, et polygon,

rektangel eller en trekant................................................ 132

Finne måleverdien for en vinkel ........................................ 133

Definere en vinkel med tre punkter ..................................133

Reposisjonere en målt verdi ............................................... 134

Finne stigningstallet for linje, stråle,

linjestykke eller vektor..................................................... 134

Legge til tekst på arbeidsområdet ..................................... 135

Flytte tekst........................................................................... 136

Bruke Kalkulator-verktøyet................................................136

Utforske funksjoner, grafer og objekter................................... 138

Finne viktige punkter: nullpunkter,

minimum, maksimum....................................................... 138

Finne bestemt integral for en funksjon............................. 139

Finne derivert for en funksjon ved

et punkt (stigningstallet) ................................................. 140

Transformasjoner........................................................................ 142

Utforske symmetri............................................................... 142

Utforske speiling ................................................................. 143

Translasjon ........................................................................... 144

Rotasjon............................................................................... 145

Utforske dilatasjon..............................................................146

Andre undersøkelser.................................................................. 148

Halvere et linjestykke som er

definert på en linje........................................................... 148

Halvere et linjestykke.......................................................... 149

Bisecting an implied segment ............................................150

Halvere en vinkel................................................................. 151

Halvere en bestemt vinkel.................................................. 152

Opprette et geometrisk sted (lokus).................................. 153

Animere objekter ....................................................................... 155

Animere et punkt på et objekt .......................................... 155

Kontrollpanel for animasjonen.......................................... 156

Endre animasjonen for et punkt i bevegelse .................... 157

Stanse og gjenoppta animasjonen..................................... 157

Tilbakestille animasjon........................................................157

Stoppe animasjon................................................................ 158

Arbeide med plott...................................................................... 158

Opprette et spredningsdiagram......................................... 158

Bruke Lister og regneark....................................................163

Komme i gang med tabeller...................................................... 163

Før du begynner.................................................................. 166

vii

Navigere i et spredningsdiagram .......................................166

Sette inn et celleområde i en formel..................................167

Metoder for å legge inn tabelldata ...................................169

Legge inn matematisk uttrykk,

tekst eller tabellformel.....................................................170

Arbeide med individuelle tabellceller.......................................170

Opprette absolutte og relative

cellereferanser ..................................................................170

Sette inn elementer fra Katalogen.....................................172

Slette innholdet i en celle eller celleblokk.........................174

Kopiere en celle eller en celleblokk ...................................175

Fylle i tilgrensende celler .................................................... 176

Dele en celleverdi som en variabel.....................................177

Kople en celle til en variabel ..............................................177

Unngå navnkonflikt ............................................................ 178

Arbeide med rader og kolonner................................................179

Velge en rad eller kolonne ................................................. 179

Skalere en rad eller kolonne...............................................179

Sette inn en tom rad eller kolonne....................................180

Slette hele rader eller kolonner..........................................180

Kopiere rader eller kolonner ..............................................181

Flytte en kolonne.................................................................181

Slett kolonnedata .......................................................................182

Sortere data ................................................................................184

Sortere et celleområde i en kolonne..................................184

Sortere en rektangulær del ................................................186

Sortere hele kolonner .........................................................187

Generere datakolonner.............................................................. 188

Opprette kolonneverdier som baserer

seg på annen kolonne......................................................189

Generere en liste av tilfeldige tall......................................190

Generere en numerisk sekvens (tallfølge) .........................190

Opprette og dele tabelldata som lister.....................................192

Dele en tabellkolonne som en listevariabel.......................192

Slik kopler du til en eksisterende listevariabel..................195

Sette inn et element i en liste.............................................195

Slette et element fra en liste ..............................................196

Fremstille tabelldata grafisk ...................................................... 196

Hente frem data fra Grafer og geometri..................................198

Hente data manuelt ............................................................198

Hente data automatisk .......................................................200

Opprette funksjonstabeller........................................................201

Vise eller skjule funksjonstabeller......................................202

Generere en funksjonstabell...............................................202

Legge til en funksjonstabell fra

Grafer og geometri ..........................................................203

viii

Vise verdier i en funksjonstabell ........................................ 204

Redigere en funksjon..........................................................205

Endre innstillingene for en funksjonstabell...................... 205

Slette en kolonne i funksjonstabellen ...............................206

Bruke tabelldata for statistisk analyse...................................... 206

Plotte statistiske data.......................................................... 206

Statistiske beregninger .............................................................. 207

Utføre statistisk beregning................................................. 207

Støttede statistiske beregninger........................................ 210

Multippel lineær regresjon (MultReg)............................... 213

Fordelinger ................................................................................. 214

Calculating distributions..................................................... 215

Støttede fordelingsfunksjoner ........................................... 216

Konfidensintervaller................................................................... 222

Støttede konfindensintervaller .......................................... 222

Multiple reg intervaller (MultRegIntervals)....................... 224

Stat tester.................................................................................... 225

Støttede statistiske tester ................................................... 225

Multiple Reg Tester (MultRegTest).....................................229

Beskrivelser til statistiske inndata ............................................. 232

Bruke Data og statistikk.....................................................235

Verktøymenyen .......................................................................... 236

Komme i gang med Data og statistikk ..................................... 245

Opprette plott fra data i regneark............................................ 245

Plotte data ved hjelpav hurtiggraf-

verktøyet........................................................................... 245

Plotte data på en ny side i Data

og statistikk ...................................................................... 248

Numeriske plottyper .................................................................. 252

Prikkplott............................................................................. 252

Boksplott..................................................................................... 253

Endre boksplottet fra modifisert til standard ...................255

Utvide boksplottlinjer......................................................... 256

Vise boksplottrammer......................................................... 258

Histogrammer...................................................................... 260

Endre skalaen: ..................................................................... 266

Normale sannsynlighetsplott..................................................... 267

Spredningsplott................................................................... 268

X-Y-linjeplott ....................................................................... 270

Opprette flere plott ............................................................ 271

Typer av kategori-plott ..............................................................272

Prikkdiagram .............................................................................. 273

Opprette et prikkdiagram .................................................. 273

Stolpediagram..................................................................... 275

ix

Kakediagram........................................................................277

Plotte data ved hjelp av

inndeling i kategorier ......................................................278

Utforske data ..............................................................................282

Flytte punkter eller datastolper..........................................282

Velge flere punkter .............................................................284

Velge et område med punkter...........................................286

Endre typen plott ................................................................290

Reskalere en graf................................................................. 291

Translasjon ...........................................................................291

Dilatasjon (utvidelse)...........................................................293

Legge til en bevegelig linje.................................................294

Rotere bevegelig linje......................................................... 296

Endre skjæringspunktet......................................................296

Vise regresjonslinjer ............................................................298

Vise restkvadrater................................................................ 299

Vise et restplott ...................................................................299

Fjerne et restplott................................................................300

Bruke verktøyene Vindu/Zoom..................................................302

Tegne funksjonsgrafer................................................................304

Tegne funksjonsgrafer med verktøyet

Plott funksjon ...................................................................304

Legge inn funksjoner fra andre

applikasjoner ....................................................................305

Redigere en funksjon ..........................................................308

Bruke Data og statistikk i andre

applikasjoner ....................................................................308

Bruke Vis normal PDF..........................................................308

Bruke Skyggelegging-funksjon...........................................309

Bruke Grafsporing ......................................................................311

Bruke andre verktøy i Data og statistikk...................................313

Sette inn tekst......................................................................313

Skjule tekst...........................................................................314

Bruke skyvelinjer..................................................................314

Bruke statistiske verktøy ............................................................ 318

Bruke Notes ........................................................................ 319

Komme i gang med applikasjonen Notes.................................319

Verktøymenyen til Notes............................................................320

Før du begynner ..................................................................321

Arbeidsområdet til Notes...........................................................321

Notes-sjabloner...........................................................................322

Bruke en Notes-sjablon .......................................................322

Bruke Sp&Sv-sjablonen........................................................322

Bruke Bevis-sjablonen ......................................................... 322

x

Sette inn kommentarer.............................................................. 323

Formatere Notes-tekst ............................................................... 324

Velge tekst........................................................................... 324

Bruke et tekstformat........................................................... 324

Sette inn geometrisk figur-symboler ................................. 324

Legge inn og behandle matematiske uttrykk ..........................325

Legge inn et uttrykk ...........................................................325

Behandle et uttrykk ............................................................ 325

Behandle del av et uttrykk ................................................. 325

Bruke Spørsmål...................................................................327

Forstå verktøylinjen til Spørsmål...............................................327

Navigere i Spørsmål-applikasjonen........................................... 327

Svare på spørsmål....................................................................... 327

Svare på spørsmål med bare ett svar .................................328

Svare på spørsmål med flere mulige svar .......................... 328

Arbeide med TI-Nspire™-biblioteker.................................329

Hva er et bibliotek?.................................................................... 329

Opprette biblioteker og bibliotekobjekter .............................. 330

Private og felles bibliotekobjekter............................................ 330

Bruke korte og lange navn................................................. 331

Bruke bibliotekobjekter............................................................. 331

Bruke et felles bibliotekobjekt........................................... 332

Bruke et privat bibliotekobjekt.......................................... 332

Lage snarveier til bibliotekobjekter .......................................... 333

Inkluderte biblioteker................................................................ 333

Gjenopprette et inkludert bibliotek ......................................... 333

Programmering...................................................................335

Oversikt over Programeditor..................................................... 335

Programeditor-menyen.............................................................. 336

Definere et program eller en funksjon..................................... 340

Start en ny Programeditor.................................................. 340

Legge inn linjer i en funksjon eller et program................ 341

Sette inn kommentarer....................................................... 342

Kontrollere syntaks ............................................................. 342

Lagre funksjon eller program............................................. 343

Vise et eksisterende program eller funksjon............................ 343

Åpne en eksisterende funksjon eller program ......................... 344

Importere et program fra et bibliotek...................................... 345

Opprette en kopi av en funksjon eller et program.................. 345

Gi nytt navn til et program eller en funksjon........................... 346

Endre tilgangsnivået til biblioteket .......................................... 346

Finne tekst .................................................................................. 347

xi

Finne og erstatte tekst ...............................................................347

Lukke aktuell funksjon eller program.......................................347

Kjøre programmer og behandle funksjoner.............................348

Bruke korte og lange navn .................................................348

Bruke felles bibliotekfunksjon eller -program...................348

Bruke privat bibliotekfunksjon eller -program..................349

Kjøre et program eller en funksjon

som ikke er i et bibliotek .................................................350

Avbryte et program som kjører..........................................350

Lese verdier inn i et program.....................................................350

Eksempel på å sende verdier til et program......................351

Vise informasjon .........................................................................352

Bruke lokale variabler ................................................................ 352

Eksempel på en lokal variabel............................................352

Hva er årsaken til en feilmelding

om udefinert variabel?.....................................................353

Du må initialisere lokale variabler......................................353

Forskjeller mellom funksjoner og programmer........................353

Kalle opp et program fra et annet ............................................354

Kalle opp et separat program.............................................354

Definere og kalle opp en intern delrutine.........................355

Merknader til bruk av delrutiner........................................355

Unngå sirkulære definisjonsfeil..........................................356

Kontrollere flyten i en funksjon eller et program....................356

Bruke If, Lbl og Goto for å

kontrollere programflyt ....................................................... 356

If-kommando .......................................................................357

If...Then...EndIf-strukturer .................................................. 357

If...Then...Else... EndIf-strukturer........................................357

If...Then...ElseIf... EndIf-strukturer......................................358

Lbl og Goto -kommandoer .................................................358

Bruke loop for å gjenta en gruppe

med kommandoer ................................................................ 359

For...EndFor-loop .................................................................359

While...EndWhile-looper.....................................................360

Loop...EndLoop-looper........................................................361

Gjenta en loop øyeblikkelig................................................362

Lbl og Goto-looper..............................................................362

Endre modusinnstillinger...........................................................362

Stille inn en modus..............................................................362

Løse håndteringsfeil og feil i programmer ...............................363

Teknikker for løsning av feil ...............................................363

Feilhåndteringskommandoer .............................................363

xii

Datalogging ........................................................................365

Kompatible sensorgrensesnitt...................................................365

Analysere eksperimentelle data................................................ 365

Starte Datalogging-konsollen ................................................... 366

Bruke Automatisk start.......................................................366

Manuell start av Datalogging-konsollen........................... 367

Komme i gang med Datalogging-konsollen ............................ 370

Bruke Datalogging-konsollen ............................................ 370

Tilgang til kontekst-menyen............................................... 371

Knappene på Datalogging-konsollen................................ 371

Menyene i Datalogging-konsollen............................................ 373

Kjøre et eksperiment og samle data......................................... 376

Variabelnavn i Datalogging....................................................... 380

Lagre samlede data.................................................................... 380

Hente frem lagrede eksperimentresultater.............................. 381

Feilsøke Datalogging-konsollen................................................381

Tillegg: Generell informasjon ............................................383

Informasjon om service og garanti

på TI-produkter..................................................................... 383

Forsiktighetsregler ved utskifting av Batterier......................... 383

Ekstra forsiktighetsregler for

Oppladbare batterier....................................................... 383

Forsvarlig kasting av brukte batterier ............................... 384

Stikkordregister..................................................................385

xiii

xiv

Oversikt over

TI-Nspire™ Grafregner er et verktøy som gir lærere mulighet til å
opprette en interaktiv, dynamisk, klasseromsituasjon. TI-Nspire™
Grafregner, som er utformet for pre-algebra (overgang fra aritmetikk til
algebra) gjennom Kalkulus, gjør at studentene kan se og redigere flere
presentasjoner av en oppgave. Dette medfører at studenter med
forskjellige læringsstiler kan observere sammenhenger og trekke
slutninger på en mye mer effektiv måte.

TI-Nspire™ Grafregner gir studentene mulighet til elektronisk å
opprette, lagre og dele hvert trinn i arbeidet og til å demonstrere og
samarbeide om å løse en oppgave -- og lærerne har tilgang til
studentenes innlæringsprosess.

TI-Nspire™-teknologien

Hvordan bruke denne håndboken

Denne håndboken er beregnet på å være et supplement til den trykte
håndboken som fulgte med TI-Nspire™ Grafregneren.

Kapitlene i denne håndboken har følgende innhold:
Overføre filer- Gir instruksjoner om hvordan du kan kople til og

overføre data og filer mellom to TI-Nspire™ Grafregnere.
Minne og filbehandling - Inkluderer instruksjoner for å kontrollere

minnet på grafregneren din og å frigjøre minne hvis du trenger ekstra
plass.

Bruke TI-Nspire™ PC-tilkoplingssoftware - Gir instruksjoner om
hvordan du kan overføre dokumenter mellom grafregnere, hente bilder
fra grafregneren din, sikkerhetskopiere innholdet og oppdatere
operativsystemet (OS) på TI-Nspire™ Grafregneren din.

Bruke Kalkulator -Gir detaljert informasjon om hvordan du kan bruke
applikasjonen Kalkulator.

Bruke Grafer og geometri - Gir detaljert instruksjon om hvordan du
kan bruke applikasjonen Grafer og geometri.

Bruke Lister og regneark -Gir detaljert informasjon om hvordan du
kan bruke applikasjonen Lister og regneark.

Bruke Notes - Gir detaljerte informasjoner om hvordan du kan bruke
applikasjonen Notes.

Datalogging - Gir detaljerte informasjoner om hvordan du kan samle
inn eksperimentell informasjon fra en sensor og automatisk vise den i en
tabell og/eller graf for analyse.

Oversikt over TI-Nspire™-teknologien 1

Informasjon om service og garanti - Inkluderer informasjon om
service og garanti samt kontaktinformasjon for teknisk støtte.

Hvor du kan finne mer informasjon

Ytterligere informasjon om produktet finner du i den trykte håndboken,
som fulgte med TI-Nspire™ Grafregneren din. På CD-ROM-en som fulgte
med grafregneren din finner du en elektronisk versjon av den trykte
håndboken om hvordan du kan bruke TI-Nspire™ Grafregner. Denne
håndboken er også tilgjengelig online og kan lastes ned gratis fra
education.ti.com/guides.

2 Oversikt over TI-Nspire™-teknologien

Overføre filer

Kople sammen to grafregnere

Dette kapitlet beskriver hvordan du kopler en TI-Nspire™ grafregner til
en annen, og hvordan du overfører filer mellom dem. TI-Nspire™
grafregneren har en USB-port som gjør at den kan kommunisere med en
annen TI-Nspire™ grafregner.

Når TI-Nspire™ grafregneren bruker TI-Nspire™ TI-84 Plus -tastaturet,
kan den koples sammen med en annen TI-Nspire™ grafregner som
bruker TI-Nspire™ TI-84 Plus -tastaturet via USB-porten, eller til en
TI-84 Plus via I/O-porten.

Bruke tilkoplingskabler

TI-Nspire™ grafregneren leveres med tilkoplingskabler som gjør at du
kan dele filer både med en datamaskin og med en annen grafregner.

USB-kabler

Du kan bruke USB-kabler for å kople sammen to TI-Nspire grafregnere,
for å kople en TI-Nspire grafregner til en datamaskin, eller for å kople en
TI-Nspire™ grafregner til en annen som bruker TI-Nspire™ TI-84 Plus ­tastaturet.

TI-Nspire™ USB-tilkoplingskabel
for å kople en grafregner til en
datamaskin ved hjelp av
tilkoplingsprogramvaren TI­Nspire.

Overføre filer 3

TI-Nspire™ grafregner mini­USB-kabel for å kople
sammen to TI-Nspire
grafregnere

Kabler for TI-84 Plus-modus

Hvis du allerede har TI-84 Plus grafregnere og bruker I/O-porten for
tilkopling, kan du bruke de samme kablene for å kople til en TI-Nspire
grafregner som bruker 84-tastaturet.

USB-tilkoplingskabel for å
kople grafregneren til en
datamaskin ved hjelp av
tilkoplingsprogramvare fra
TI.

TI-84 Plus I/O enhet-til-enhet­kabel

Kople to TI-Nspire™ grafregnere med USB enhet-til-enhet­kabelen

Du kan kople to grafregnere sammen på denne måten så lenge begge
grafregnerne bruker det samme tastaturet. Du kan ikke kople en
grafregner som bruker TI-Nspire™ TI-84 Plus -tastaturet sammen med en
annen grafregner som bruker det opprinnelige TI-Nspire -tastaturet.

Merk: Bruk I/O-kablene for å kople en grafregner som bruker TI-Nspire™
TI-84 Plus -tastaturet sammen med en TI-84 Plus.

TI-Nspire™ grafregnerens USB A­port er plassert midt oppå
TI-Nspire grafregneren.

1. Sett en ende av USB enhet-til­enhet-kabelen godt inn i
USB A-porten.

2. Sett den andre enden av
kabelen inn i
mottakerenhetens USB
A-port.

4 Overføre filer

Kople en TI-Nspire™ med TI-84 Plus -tastatur sammen med en TI-84 Plus grafregner bruke I/O enhet-til-enhet-kabelen

TI-Nspire™ TI-84 Plus -tastaturets I/O­tilkoplingsport er plassert nederst på
kanten av tastaturet. TI-84 Plus I/O­tilkoplingsporten er plassert øverst på
venstre kant av grafregneren.

1. Sett den ene enden av I/O
enhet-til-enhet-kabelen godt inn i
porten.

2. Sett den andre enden av kabelen
inn i I/O -porten til den andre
grafregneren.

Kople TI-Nspire™ grafregneren til en datamaskin

1. Sett mini-USB-kabelens ende
inn i porten øverst på
grafregneren.

2. Sett USB-kabelens ende godt inn i USB-porten på
datamaskinen.

Merk: Pass på at du bruker den riktige kabelen for den
grafregnermodusen som er i bruk (TI-Nspire eller
TI-84 Plus).

Overføre dokumenter

Regler for å overføre filer

• Du kan overføre dokumenter og operativsystem (OS) -filer.

• Hvis du sender et dokument med samme navn som et dokument som
allerede eksisterer på mottaker-TI-Nspire™ grafregneren, vil
dokumentet bli gitt et nytt navn. Systemet føyer et tall til navnet for
å gjøre navnet entydig. Hvis for eksempel Minedata allerede
eksisterer på mottakende TI-Nspire grafregner, vil det bli gitt et nytt
navn Minedata(2).

Både sendende og mottakende grafregnere vil vise en melding med
det nye navnet.

Overføre filer 5

• Et filnavn kan bestå av en maksimal lengde på 255 tegn, inkludert
hele banen. Hvis en overført fil har det samme navnet som en
eksisterende fil på mottakerenheten og filnavnet består av 255 tegn,
vil navnet på den filen som overføres bli kuttet, slik at programvaren
kan følge prosedyren for å gi nytt navn, slik det ble beskrevet i
forrige punkt.

• Alle variabler som assosieres med det dokumentet som overføres,
blir overført sammen med dokumentet.

• Overføringer vil avsluttes etter 30 sekunder.

Sende et dokument

1. Åpne Mine dokumenter.

Trykk på c7.

2. Trykk på tastene 5 og 6 på NavPad for å markere det dokumentet
som du vil sende.

Merk: Hvis du vil sende flere dokumenter i en overføring, kan du
legge alle i samme mappe. Så sender du mappen til mottakeren.

3. Velg

4. Filoverføringen begynner. En fremdriftsindikator kommer til syne

Send fra Mine dokumenter-menyen.

Trykk på /c15.

slik at du kan følge med i overføringen. I dialogboksen for Sender...
er det også en avbryt-knapp hvis du må avbryte overføringen mens
den er i gang.

Når overføringen er ferdig og var vellykket, vises meldingen
"<Mappe / Filnavn> overført som <Mappe / Filnavn>." Hvis filen
måtte gis nytt navn på mottakerenheten, vises det en melding med
det nye filnavnet.

Motta et dokument

Brukeren av mottakende TI-Nspire™ grafregner trenger ikke å foreta seg
noe. Grafregnerne blir automatisk aktivert når kabelen settes i portene.

Når en vellykket overføring er ferdig, vises meldingen "<Mappe /
Filnavn> mottatt." Hvis filen måtte gis nytt navn, vises det en melding
med det nye filnavnet.

Avbryte en overføring

1. Trykk på Avbryt i dialogboksen i senderenheten for å avbryte en
overføring som er i gang. Brukerne av de to grafregnerne kan også

trykke på

6 Overføre filer

d.

2. Det kommer til syne en melding om kommunikasjonsfeil.

3. Trykk på d eller · for å avbryte meldingen om

kommunikasjonsfeil.

Vanlige feil og meldinger

Vises på: Melding og beskrivelse

Senderenhet

"Overføringen mislyktes. Kontroller kabel

Denne meldingen kommer til syne hvis kabelen
ikke sitter som den skal i kommunikasjonsporten
til senderenheten. Trekk ut kabelen og sett den så
inn igjen. Prøv så å overføre dokumentet på nytt.

Trykk på
overføringsmeldingen.

Merk: Det er ikke sikkert at senderenheten viser
denne meldingen. Den kan i stedet vise meldingen
BUSY helt til du avbryter overføringen.

d eller · for å avbryte

og prøv igjen."

OK

Overføre filer 7

Vises på: Melding og beskrivelse

Senderenhet

"Mottaker har ikke nok

lagringsplass for å overføre filen."

OK

Denne meldingen kommer til syne når
mottakerenheten ikke har nok tilgjengelig minne
til å ta i mot filen som overføres.

Brukeren av mottakerenheten må frigjøre plass for
å kunne motta den nye filen. Hvis du vil gjøre
dette:

• Slett filer du ikke trenger lenger.

• Lagre filene på en datamaskin slik at du kan
hente dem frem igjen senere, og slett dem så
fra TI-Nspire™ grafregneren.

Senderenhet

"<mappe>/<filnavn>

overføres som

<mappe>/<filnavn(#)."

Denne meldingen kommer til syne når en vellykket
overføring er ferdig og når den filen som ble
overført måtte gis nytt navn, fordi det allerede
eksisterte en fil på mottakerenheten med det
opprinnelige navnet. Den overførte filen ble gitt
nytt navn ved at det ble lagt til et tall etter navnet.
Nye navn med tall begynner alltid med (2) og kan
økes i trinn på ett, etter behov.

8 Overføre filer

Vises på: Melding og beskrivelse

Senderenhet

"<mappe>/<filnavn>

overføres som

<mappe>/<nytt filnavn>."

Denne meldingen kommer til syne når det
opprettes en ny mappe på mottakerenheten som
skal inneholde det overførte dokumentet.

Mottakerenhet

Mottakerenhet

"<mappe>/<filnavn(x)>

mottatt."

Denne meldingen vises hvis mottakerenheten
inneholder et dokument med samme navn som
det dokumentet som sendes.

"<ny mappe>/<nytt filnavn>

mottatt."

Denne meldingen kommer til syne når en ny
mappe er opprettet for å inneholde det overførte
dokumentet.

Overføre filer 9

Vises på: Melding og beskrivelse

Mottakerenhet

"Overføringen mislyktes. Kontroller kabel

og prøv igjen."

OK

Denne meldingen kommer til syne hvis kabelen
ikke sitter som den skal i kommunikasjonsporten
til mottakerenheten. Trekk ut kabelen og sett den
så inn igjen. Prøv så å overføre på nytt.

Trykk på
overføringsmeldingen.

d eller · for å avbryte

10 Overføre filer

Oppgradere operativsystemet

Du kan oppgradere OS på TI-Nspire™ grafregneren din ved hjelp av
datamaskinen din og TI-Nspire™ Tilkoplingsprogramvare. Du kan også
overføre OS fra en grafregner til en annen.

Å oppgradere OS betyr ikke at brukerdokumentene blir slettet. Hvis det
ikke er nok plass på mottakerenheten for oppgraderingen, gis det
melding til senderenheten. Det eneste som kan ha innvirkning på
dokumentene under en OS-installering, er hvis mottakerenheten har et
defekt OS. I en slik situasjon kan OS-oppdateringen ha innvirkning på
dokumentene. Det er alltid lurt å sikkerhetskopiere de viktige
dokumentene og mappene dine før du installerer et oppdatert
operativsystem.

Les den viktige informasjonen om batterier før du oppgraderer
operativsystemet.

Viktig informasjon om nedlasting av operativsystem

Det er alltid lurt å sette i nye batterier før du begynner å laste ned et OS.

Når grafregneren er i modus for OS-nedlasting, fungerer ikke APD­funksjonen (Automatic Power DownTM). Hvis du lar grafregneren stå i

nedlastingsmodus en stund før du starter selve nedlastningen, kan
batteriene gå tomme for strøm. Da må du skifte de brukte batteriene
med nye batterier før du begynner å laste ned.

Hvor du kan få tak i oppgradering av operativsystemet

Hvis du vil ha oppdatert informasjon om tilgjengelige OS­oppgraderinger, kan du besøke nettsiden til Texas Instruments på
http://education.ti.com/nSpire.

Du kan laste ned OS-oppgradering fra nettsiden til Texas Instruments til
en datamaskin og bruke en USB-kabel til å installere OS på TI-Nspire™
grafregneren din.

Du finner utfyllende informasjon om dette i instruksjonene i kapitlet om
TI-Nspire™ Tilkoplingsprogramvare.

Overføre operativsystemet

Slik overfører du operativsystemet fra en enhet til en annen:

1. Kople sammen de to grafregnerne. (For detaljer, se instruksjonene
om tilkopling i begynnelsen av dette kapitlet.) Åpne dokumenter på
mottakerenheten bør lukkes før overføringen startes.

1. Åpne Mine dokumenter på senderenheten.

Trykk på

Overføre filer 11

c7.

2. Fra menyen, velg Send OS.

Trykk på b8.

3. På mottakerenheten vises meldingen "Du mottar en OS
oppgradering. Endringer som ikke er lagret, vil gå tapt. Vil du
fortsette?" kommer til syne sammen med svarknapper Ja eller Nei.
Velg Ja for å motta OS-oppgraderingen.

Merknader:

• Hvis du ikke velger Ja innen 30 sekunder, vil grafregneren

automatisk svare med Nei, og overføringen avbrytes.

• Det er viktig at du lagrer og lukker alle åpne dokumenter før du

utfører en OS-oppgradering. Hvis du fortsetter med en OS­oppgradering på en grafregner med et åpent dokument som
ikke er lagret, vil data gå tapt.

4. Mens oppgraderingen pågår, viser mottakerenheten, "Mottar OS.
Ikke kople fra kabelen." Senderenheten viser, "Sender OS. Ikke kople
fra kabelen."

5. Når overføringen er fullført, mottar senderenheten en fullført­melding, og du kan kople fra kabelen. På mottakerenheten foregår
installasjonen ennå. Dette skjer automatisk. Under
installasjonsprosessen viser mottakerenheten meldingen "Installerer
OS <versjon nummer>."

6. Når installasjonen er fullført, viser grafregneren følgende melding
"OS <versjon nummer> er installert. Grafregneren starter på nytt."
Omstart begynner. Hvis senderenheten fremdeles er forbundet til
kabelen, blir meldingen om vellykket overføring stående på denne
skjermen.

Viktig:

• På hver mottakerenhet må du huske å sikkerhetskopiere informasjon
etter behov og sette i nye batterier.

• Pass på at Send OS -vinduet er aktivt på senderenheten.

12 Overføre filer

Meldinger ved OS-oppgradering

I dette avsnittet finner du en liste over informasjoner og feilmeldinger
som kan komme til syne på grafregnerne under en OS-oppgradering.

Vises på: Melding og beskrivelse

Senderenhet

Mottaker har ikke

nok lagringsplass. Gjør

<xxxK> tilgjengelig."

Denne meldingen vises når mottakerenheten ikke
har nok tilgjengelig minne for det nye OS.
Meldingen viser hvor mye lagringsplass du må
opprette for å få plass til det nye operativsystemet.
Du kan flytte filer til en datamaskin og lagre dem
der, slik at du får frigjort nødvendig plass i
grafregneren.

Senderenhet

"Mottaker må skifte

batterier før oppgradering

av operativsystemet."

Denne meldingen kommer til syne når batteriene
på mottakerenheten må skiftes. Send OS­oppgraderingen når du har skiftet batteriene.

Senderenhet

"Mottaker har et nyere OS

og kan ikke lade dette OS."

OK

Denne meldingen kommer til syne når
mottakerenheten har en nyere OS-versjon enn den
versjonen som overføres. Du kan ikke nedgradere
en OS.

Overføre filer 13

Vises på: Melding og beskrivelse

Senderenhet

"Oppgradering ikke akseptert av

mottaker."

OK

Denne meldingen kommer til syne når
mottakerenheten avviser oppgraderingen.

Senderenhet

"OS er overført.

Nå kan du trekke ut kabelen."

OK

Denne meldingen kommer til syne når
overføringen er fullført og det er trygt for
senderenheten å kople kabelen fra.

Senderenhet

"Sender OS. Ikke

trekk ut kabel."

Denne meldingen, sammen med en fremdriftslinje,
vises mens OS-oppgraderingen pågår.

Begge grafregnere

"Overføringen mislyktes. Kontroller kabel

og prøv igjen."

OK

Sender- og/eller mottakerenhet er ikke koplet
korrekt sammen. Sett kabelen inn igjen i hver av
grafregnerne og prøv overføringen en gang til.

14 Overføre filer

Vises på: Melding og beskrivelse

Mottakerenhet

"Du mottar en OS

oppgradering. Ikke lagrede endringer
vil gå tapt. Vil du

fortsette?"

Mottakerenhet

Mottakerenhet

Ja

Nei

Denne meldingen kommer til syne når en OS­oppgradering er i ferd med å begynne. Hvis du
ikke velger Ja innen 30 sekunder, vil systemet
automatisk svare med Nei.

"Mottar OS. Ikke

trekk ut kabel."

Denne meldingen, sammen med en fremdriftslinje,
vises mens OS-oppgraderingen pågår.

"Installerer OS."

Denne meldingen kommer til syne når
overføringen er fullført. Meldingen vises for å
holde brukeren informert om enhetens status.

Overføre filer 15

Vises på: Melding og beskrivelse

Mottakerenhet

"OS er ferdig installert.

Grafregneren starter på nytt."

OK

Denne informasjonsmeldingen kommer til syne en
kort stund før grafregneren automatisk starter på
nytt

Mottakerenhet

"Installasjonen slo feil.

Grafregneren starter på nytt. Du

må prøve ny OS

oppgradering."

OK

Det har oppstått en feil under overføringen og
installasjonen mislyktes. Grafregneren starter på
nytt. Installer OS-oppgraderingen igjen når
grafregneren har startet på nytt.

16 Overføre filer

Minne og filbehandling

Undersøke tilgjengelig minne

Grafregnerens statusvindu viser mengden minne (i bytes) som brukes av
alle dokumentene og variablene på TI-Nspire™-grafregneren din.
Grafregnerens statusvindu viser følgende informasjon:

• Lagringskapasitet

•Brukt plass

•Fri plass

• Batteristatus

Vise grafregnerens statusvindu

f Velg Grafregners status fra startmenyen.

Trykk på

Grafregnerens statusvindu kommer til syne.

c83

Frigjøre minne

Hvis du ikke har nok minne til å lagre dokumenter på grafregneren din,
må du frigjøre minne for å rydde den plassen du trenger. For å frigjøre
minne, må du slette dokumenter og/eller mapper som er lagret i minnet
allerede. Hvis du vil oppbevare dokumentene og mappene til senere, kan
du sikkerhetskopiere dem til en annen grafregner eller til en datamaskin.

Slette elementer fra minnet

Hvis du har lagret dokumenter på TI-Nspire™-grafregneren din som du
ikke trenger lenger, kan du slette dem fra minnet for å rydde mer plass.

Minne og filbehandling 17

Før du sletter dokumenter fra minnet, bør du vurdere om du vil
gjenopprette tilstrekkelig tilgjengelig minne ved å kopiere filer til en
annen grafregner.

1. Åpne Mine dokumenter.

Trykk på

2. Trykk på
vil slette.

3. Velg Slett.

Trykk på

Mappen/dokumentet slettes ugjenkallelig fra grafregneren.

c7.

£ eller ¤ for å velge den mappen eller det dokumentet du

/c26.

Sikkerhetskopiere filer til en annen grafregner

For å sikkerhetskopiere filer til en annen TI-Nspire™-grafregner, følg
trinnene nedenfor. I kapitlet Tilkopling finner du fullstendige
instruksjoner om hvordan du kan kople sammen to grafregnere.

1. Kople sammen de to grafregnerne med USB-til-USB­tilkoplingskabelen.

2. Åpne Mine dokumenter på senderenheten.

Trykk på

3. Trykk på tastene 5 og 6 for å markere det dokumentet du vil sende.

4. Velg

Trykk på /c15.

5. Når filoverføringen er fullført, vises en melding på
mottakerenheten.

c7.

Send fra dokumentmenyen.

Sikkerhetskopiere til en datamaskin

Bruk programmet TI-Nspire™ Computer Link til å sikkerhetskopiere
innholdet på kalkulatoren til en datamaskin. Programmet TI-Nspire™
Computer Link ligger på produkt-CD-en som ble levert sammen med
kalkulatoren.

Tilbakestille minnet

Tilbakestill-knappen på grafregnerens underside tilbakestiller hele
minnet. Når du tilbakestiller hele minnet på TI-Nspire™-grafregneren,
blir RAM- og Flash-minnet satt tilbake til fabrikkens innstillinger. Alle
filene slettes. Alle systemvariablene tilbakestilles til grunninnstillingene.

18 Minne og filbehandling

Forsiktig: Før du tilbakestiller hele minnet, bør du vurdere om du vil
gjenopprette tilstrekkelig minne ved å slette kun utvalgte data.

For å tilbakestille hele minnet på grafregneren, følg disse trinnene.

1. Bruk en binders eller spissen på en kulepenn for å trykke på
tilbakestill-knappen på grafregnerens underside.

2. Hold inne i tre sekunder, og slipp.
Nå er minnet i grafregneren slettet.

Når du sletter minnet, vil kontrasten noen ganger bli endret.
Hvis skjermen er matt eller tom, kan du justere kontrasten ved å

trykke på

/+eller /-.

Minne og filbehandling 19

20 Minne og filbehandling

Bruke Kalkulator

Komme i gang med applikasjonen Kalkulator

Applikasjonen Kalkulator gir deg et sted å legge inn og behandle
matematiske uttrykk. Du kan også bruke den til å definere variabler,
funksjoner og programmer. Når du definerer eller redigerer en variabel
eller funksjon, blir den tilgjengelig for alle TI-Nspire™-applikasjoner—
som f.eks. Grafer og geometri—som brukes i den samme oppgaven.

Du kan også bruke Kalkulator for å definere bibliotekobjekter, som
f.eks.variabler, funksjoner og programmer, som er tilgjengelige fra
enhver oppgave i ethvert dokument. For informasjon om hvordan du kan
opprette bibliotekobjekter, les avsnittet “Biblioteker” i
dokumentasjonen.

À

Á

Â

À Kalkulator-menyen – Denne menyen er tilgjengelig hver gang du er i

arbeidsområdet til Kalkulator. Trykk på b for å vise menyen.
Menyen på dette bildet er muligens ikke helt identisk med menyen
på skjermen din.

Á Arbeidsområdet til Kalkulator

– Legg inn et matematisk uttrykk i kommandolinjen og trykk så på

· for å behandle uttrykket.

Bruke Kalkulator 21

– Uttrykkene vises i standard matematisk skrivemåte når du legger

dem inn.

– Uttrykk og resultater som du har lagt inn, vises i Kalkulator-

loggen (historikken).

 Eksempel på Kalkulator-variabler brukt i en annen TI-Nspire™-

applikasjon

Verktøymenyen for Kalkulator

Med verktøymenyen for Kalkulator kan du legge inn og behandle en
rekke matematiske uttrykk.

Meny­navn

Handlinger

Meny-kommando Funksjon

Definer Setter inn kommandoen

Definer.

Hent frem definisjon Med den kan du vise, bruke om

igjen eller endre en funksjon
eller et program som du har
definert.

Slett variabel Setter inn kommandoen

delVar.

Slett a-z Sletter alle variabler med

enkeltbokstavnavn.

Slett logg Sletter alle uttrykk i Kalkulator-

loggen.

Sett inn kommentar Med den kan du skrive inn

tekst.

Bibliotek Lar deg oppdatere alle

biblioteker, stille inn LibPub
eller LibPriv-tilgang, sette inn
tegnet “\” eller opprette en
snarvei til biblioteket.

Tall

Omregne til desimal

22 Bruke Kalkulator

Setter inn ¢Decimal-
kommando.

Meny­navn

Meny-kommando Funksjon

Faktor Setter inn factor().

Minste felles multiplum Setter inn

Største felles divisor Setter inn

Rest Setter inn

Brøkverktøy Med den kan du velge

propFrac(), getNum(),
getDenom().

Tallverktøy Med den kan du velge

iPart(), fPart(), sign(), mod(),
floor() eller ceiling().

Komplekse tall-verktøy Lar deg velge

imag(), angle(), ¢Polar, ¢Rect

eller sjablon for absoluttverdi.

Beregninger

Numerisk løsning Setter inn

Numerisk

Setter inn

funksjonsminimum

Numerisk

Setter inn

funksjonsmaksimum

Numerisk derivert Setter inn

Numerisk integral Setter inn

lcm().

gcd()-funksjon.

remain().

round(),

conj(), real(),

nSolve().

nfMin().

nfMax().

nDeriv().

nInt().

Finansløser Starter Finansløser.

Sannsynlighet

Fakultet (!) Setter inn !.

Permutasjoner Setter inn

Kombinasjoner Setter inn

Tilfeldig Lar deg velge

randBin(), randNorm(),
randSamp(), eller RandSeed.

Bruke Kalkulator 23

nPr().

nCr().

rand(), randInt(),

Meny­navn

Statistikk

Meny-kommando Funksjon

Fordelinger Lar deg velge fra flere

fordelinger, som f.eks.

, Binomial Cdf og Inverse F.

Pdf

Normal

Statistikkberegninger Lar deg velge fra flere

statistiske beregninger, som
f.eks. envariabel-analyse,
tovariabel-analyse og
regresjoner.

Statistikkresultater Setter inn stat.resultater-

variabelen.

Listematematikk Lar deg velge fra flere

listeberegninger, som
minimum, maksimum og
gjennomsnitt.

Listeoperasjoner Lar deg velge fra flere

listehandlinger, som f.eks.
sortering, fylling og omforming
til matrise.

Fordelinger Lar deg velge fra flere

fordelinger, som f.eks.

, Binomial Cdf og Inverse F.

Pdf

Normal

Konfidensintervaller Lar deg velge fra flere typer

konfidensintervaller, som

tinterval og z interval.

Stat tester Lar deg velge fra flere tester,

ANOVA, t test, z test.

som

Matrise og vektor

Tra nsponere

Setter inn

T

Determinant Setter inn det().

Eliminasjonsform Setter inn

Redusert

Setter inn

ref().

rref().

eliminasjonsform

24 Bruke Kalkulator

Meny­navn

Meny-kommando Funksjon

Simultan Setter inn simult().

Opprett Lar deg velge fra flere

alternative matriseoppsett, som
f.eks. konstruer matrise,
identitet, diagonal,
undermatrise og andre.

Normer Lar deg velge

radNorm() eller colNorm().

Dimensjoner Lar deg velge

norm(),

dim(), radDim()

eller kolDim().

Radoperasjoner Lar deg velge

rowAdd(), mRow(), eller
mRowAdd().

rowSwap(),

Elementoperasjoner Setter inn “prikk” operatorer,

som f.eks.

.^ (prikk potens).

Avansert Setter inn

eigVl(), eigVc() eller
charPoly(),

Vektor Setter inn

dotP(), 8Polar, 8Rect ,8Cylind,

.+ (prikk addisjon) og

trace(), LU, QR,

unitV(), crossP(),

eller 8Sphere.

Funksjoner og programmer

Programeditor Lar deg vise, åpne for

redigering, importere eller
opprette et nytt program eller
en ny funksjon.

Funk...EndFunk Setter inn en sjablon for å

opprette en funksjon.

Prgm...EndPrgm Setter inn en sjablon for å

opprette et program

Lokal Setter inn

Lokal-kommando.

Bruke Kalkulator 25

Meny­navn

Meny-kommando Funksjon

Kontroll Lar deg velge fra en liste av

funksjoner og
programkontroll-sjabloner, som

If...Then...EndIf,

f.eks.

While...EndWhile,
Try...Els e...EndTry og andre.

Overføre Setter inn

overføringskommandoer

Return, Cycle, Exit, Lbl, Stop,

eller Goto.

Vis Viser mellomresultater.

Modus Setter inn kommando for å

stille inn eller lese moduser,
som f.eks. vise tall,
vinkelmodus, grunntallmodus
og andre. Gir deg også
infomasjon om aktuelt språk.

Legg til ny linje Starter en ny linje innenfor en

funksjons- eller
programdefinisjon.

Før du begynner

f Slå på grafregneren, og legg en Kalkulator-applikasjon til et

dokument.

Legge inn og beregne matematiske uttrykk

Alternativer for å legge inn uttrykk

Kalkulator lar deg legge inn og redigere uttrykk på flere måter.

• Ved å trykke på taster på grafregnerens tastatur.

• Ved å velge elementer fra Kalkulator-menyen.

• Ved å velge elementer fra katalogen (

k).

Legge inn enkle matematiske uttrykk

Merk: Hvis du skal legge inn et negativt tall på grafregneren, trykk på

v. Hvis du skal legge inn et negativt tall på datamaskin-tastaturet,

trykk på bindestrek-tasten (

26 Bruke Kalkulator

-).

Anta at du vil behandle

1. Velg kommandolinjen i arbeidsområdet til Kalkulator.

2. Skriv inn

2^8 for å begynne uttrykket.

3. Trykk på

¢ for å returnere markøren til grunnlinjen, og skriv så

r 43 p 12.

4. Trykk på · for å behandle uttrykket.

Uttrykket vises i standard matematisk skrivemåte, og resultatet vises
på høyre side av Kalkulator.

Merk: Hvis et resultat ikke passer inn på den samme linjen som uttrykket,
vises det på neste linje.

Kontrollere formen på et resultat

Kanskje du forventer at det skal være et desimalt resultat istedenfor
2752/3 i det foregående eksemplet. En nær desimalekvivalent er
917,33333..., men dette er kun en tilnærming.

Ved grunninnstilling vil Kalkulator bruke den mer presise formen: 2752/3.
Et resultat som ikke er et helt tall, vises i brøkform. Dette reduserer
avrundingsfeil som kan bli introdusert ved mellomresultater i kjedede
beregninger.

Du kan fremtvinge en desimaltilnærming i et resultat:

/

• Ved å trykke på

Bruke Kalkulator 27

· istedenfor · for å beregne uttrykket.

Hvis du trykker på

• Ved å inkludere en desimal i uttrykket (for eksempel 43, istedenfor

43).

/

· fremtvinges et tilnærmet resultat.

• Ved å sette uttrykket inn i

• Ved å endre dokumentets modusinnstilling
Tilnærmet.

–Trykk på /c1 for å vise Fil-menyen, og velg så

Dokumentinnstillinger.

Merk at denne måten tvinger alle resultatene i alle oppgavene i
dokumentet til tilnærmet.

approx()-funksjonen.

Auto eller Tilnærmet til

Sette inn elementer fra Katalogen

Du kan bruke katalogen for å sette inn systemfunksjoner og
kommandoer, symboler og uttrykkssjabloner på kommandolinjen til
Kalkulator.

1. Trykk på

k for å åpne Katalogen.

28 Bruke Kalkulator

Merk: Noen funksjoner har en veiviser som spør ved hvert argument.
Hvis du heller vil legge argumentverdiene direkte inn på
kommandolinjen, kan det hende at du må deaktivere veviseren.

2. Trykk på nummertasten for det elementet i kategorien som du vil
velge. Trykk for eksempel på 1 for å vise den alfabetiske listen.

Inneholder alle kommandoer og funksjoner, i alfabetisk
rekkefølge.

Inneholder alle matematiske funksjoner.

Viser en symbolpalett for å legge til spesialtegn.

Inneholder sjabloner for å opprette todimensjonale
objekter, inkludert produkt, sum, kvadratrot og integral.

Viser felles bibliotek (LibPub)-objekter.

3. Trykk på
du vil sette inn.

Merk: For å se syntakseksempler for det elementet du har valgt,
trykk på e, og trykk så på · for vekselvis å vise eller skjule Hjelp.
For å gå tilbake til valgt element, trykk på

4. Trykk på

Bruke Kalkulator 29

¤ og bruk så ¡, ¢, £ eller ¤ for å velge det elementet som

ge.

· for å sette elementet inn på kommandolinjen.

Bruke en uttrykkssjablon

Kalkulator har sjabloner for å legge inn matriser, stykkevis definerte
funksjoner, deriverte, produkter og andre matematiske uttrykk.

Anta at du vil regne ut

1. Trykk på

2. Velg for å sette inn Algebraisk sum-sjablonen.
Sjablonen kommer til syne på kommandolinjen med små bokser

(ruter) som representerer elementer du kan legge inn. En markør
kommer til syne ved siden av et av elementene for å vise at du kan
skrive inn en verdi for det elementet.

3. Bruk piltastene for å flytte markøren til posisjonen for hvert element
og skriv inn en verdi eller et uttrykk for hvert element.

4. Trykk på · for å behandle uttrykket.

/r for å åpne Sjablon-paletten.

Opprette matriser

1. Trykk på /r for å åpne Sjablon-paletten.

30 Bruke Kalkulator

2. Velg .
Nå vises dialogboksen Opprette en matrise.

3. Skriv inn Antall rader.

4. Skriv inn Antall kolonner, og velg så OK.
Kalkulator viser en sjablon med plass til radene og kolonnene.
Merk: Hvis du oppretter en matrise med et stort antall rader og

kolonner, må du muligens vente en liten stund før den vises på
skjermen.

5. Skriv verdiene inn i sjablonen, og trykk på · for å definere
matrisen.

Sette en rad eller kolonne i en matrise

f For å sette inn en ny rad, trykk på @.

f For å sette inn en ny kolonne, hold nede g og trykk på ·.

Legge inn uttrykk ved hjelp av veiviser

Du kan bruke en veiviser for å gjøre det enklere å legge inn ulike
uttrykk. Veiviseren inneholder merkede bokser som hjelper deg å legge
inn argumentene i uttrykket.

Anta at du vil tilpasse en y=mx+b lineær regresjonsmodell til følgende to
lister:

{1,2,3,4,5}
{5,8,11,14,17}

1. Trykk på k for å åpne Katalogen.

2. Trykk på

Bruke Kalkulator 31

1 for å vise den alfabetiske listen over funksjoner.

3. Trykk på ¤, og trykk så på L for å hoppe til innleggene som

begynner med “L.”

4. Trykk på

5. Hvis alternativet Bruke veiviser ikke er blitt tatt i bruk:

6. Trykk på

Det åpnes en veiviser som gir deg en merket boks der du kan skrive
inn hvert argument.

7. Skriv inn {

¤ som nødvendig for å markere LinRegMx.

a) Trykk på

b) Trykk på

c) Trykk på

ee for å markere Bruke veiviser-knappen.

· for å endre innstillingen.

ee for å markere LinRegMx igjen.

·.

1,2,3,4,5} som X-liste.

8. Trykk på e for å flytte til Y- li st e-boksen.

9. Skriv inn

10. Hvis du vil lagre regresjonsligningen i en spesifisert variabel, trykk på

{5,8,11,14,17} som Y-l is te .

e, og erstatt så Lagre RegLgn til med navnet på variabelen.

11. Velg

32 Bruke Kalkulator

OK for å lukke veiviseren, og sett uttrykket inn i

kommandolinjen.
Kalkulator setter inn uttrykket og legger til et utsagn for å vise

variabelen stat.resulteter, som vil inneholde resultatene.

LinRegMx {1,2,3,4,5},{5,8,11,14,17},1 : stat.resultater
Kalkulator viser deretter stat.results-variablene.

Merk: Du kan kopiere variabler fra stat.resultater og lime dem inn på
kommandolinjen.

Opprette en stykkevis definert funksjon

1. Begynn funksjonsdefinisjonen. For eksempel, skriv inn følgende.

Definer f(x,y)=

2. Trykk på /r for å åpne Sjablon-paletten.

3. Velg .
Nå vises dialogboksen for den stykkevis definerte funksjonen.

4. Skriv inn

Antall funksjonsdeler, og velg OK.

Kalkulator viser en sjablon med plass for delene.

5. Skriv uttrykkene inn i sjablonen, og trykk på · for å definere
funksjonen.

6. Legg inn et uttrykk som skal (beregnes) eller plott grafen til en
funksjon. Legg for eksempel inn uttrykket

f(1,2) på

kommandolinjen til Kalkulator.

Bruke Kalkulator 33

Forskyve behandling

Det er ikke nødvendig å fullføre og behandle et uttrykk med det samme
du begynner å skrive det inn. Du kan skrive inn en del av et uttrykk,
forlate det for å sjekke et arbeid du gjorde på en annen side, og så gå
tilbake for å fullføre uttrykket senere.

Arbeide med variabler

Når du lagrer en verdi i en variabel for første gang, gir du variabelen et
navn.

• Hvis variabelen ikke eksisterer allerede, vil Kalkulator opprette den.

• Hvis variabelen eksisterer allerede, vil Kalkulator oppdatere den.
Variablene innenfor en oppgave deles av TI-Nspire™ -applikasjonene.

Du kan for eksempel opprette en variabel i Kalkulator og så bruke eller
endre den i Grafer og geometri eller i Lister og regneark innenfor den
samme oppgaven.

Unntak: Variabler som er opprettet med kommandoen Local (Lokal)
innenfor brukerdefinert funksjon eller program er ikke tilgjengelige
utenfor denne funksjonen eller dette programmet.

Lagre en verdi i en variabel

Dette eksemplet oppretter en variabel ved navn num og lagrer resultatet
av uttrykket 5+8

1. På kommandolinjen til Kalkulator, skriv inn uttrykket

3

i den variabelen.

5+8^3.

2. Trykk på ¢ for å utvide markøren til grunnlinjen.

3. Trykk på /h og skriv så inn variabelnavnet num.

Dette betyr: Beregn 5+83 og lagre resultatet som en variabel med
navnet num.

4. Trykk på ·.

Kalkulator oppretter variabelen num og lagrer resultatet der.

34 Bruke Kalkulator

Alternative metoder for å lagre en variabel

Som alternativ til å bruke & (lagre), kan du bruke “:=” eller Define­kommandoen. Alle følgende uttrykk er ekvivalente.

3

5+8

& num

num := 5+8

Definer num=5+8

3

3

Sjekke verdien til en variabel

Du kan sjekke verdien til en eksisterende variabel ved å skrive inn navnet
på Kalkulator-kommandolinjen.

f På Kalkulator-kommandolinjen, skriv variabelens navn

·.

på
Den verdien som sist ble lagret i

num vises som resultatet.

num og trykk

Bruke en variabel i en beregning

Når du har lagret en verdi i en variabel, kan du bruke variabelnavnet i et
uttrykk som erstatning for den lagrede verdien.

1. Skriv inn

4 r 25 r num^2 på kommandolinjen, og trykk på ·.

Kalkulator erstatter 517, som akkurat nå er verdien til num, og
behandler uttrykket.

2. Skriv inn

4 r 25 r nonum^2 på kommandolinjen, og trykk på ·.

Siden variabelen nonum ikke er definert, returnerer uttrykket en
feilmelding.

Bruke Kalkulator 35

Oppdatere en variabel

Hvis du vil oppdatere en variabel med resultatet av en beregning, må du
lagre resultatet eksplisitt.

Kommando Resultat Kommentar

a := 2

3

a

a

a := a

a

2

a

& a

a

3

2

8 Resultatet ikke lagret i variabel a.

2
8 Variabel a oppdatert med

resultat.

8

64 Variabel a oppdatert med

resultat.

64

Typer variabler

Du kan lagre følgende TI-Nspire™-datatyper som variabler:

Datatype Eksempler

Uttrykk 2.54 1.25E6 2p 2+3i

Liste {2, 4, 6, 8} {1, 1, 2}

Matrise

123

Den kan legges inn som:

[1,2,3;3,6,9]

369

Tegnstreng “Hallo” “xmin/10” “Svaret er:”

Funksjon minfunk(arg ) ellipse( x, y, r1, r2 )

Legge inn flere utsagn på kommandolinjen

For å legge inn flere utsagn på én enkelt linje, skill dem med et kolon
(“:”). Bare resultatet av det siste uttrykket vises.

36 Bruke Kalkulator

Regler for å gi navn til variabler

Merk: Hvis du mot formodning oppretter en variabel med det samme

navnet som er blitt brukt for statistisk analyse eller av Finansløser, kan
det oppstå en feil. Hvis du begynner å legge inn et variabelnavn som
allerede er i bruk i den aktuelle oppgaven, viser programvaren innlegget

fet skrift for at du skal bli oppmerksom på det.

i

• Variabelnavn må være på en av formene xxx eller xxx.yyy. Delen xxx
kan bestå av mellom 1 og 16 tegn. Hvis du bruker yyy-delen, kan den
ha mellom 1 og 15 tegn. Hvis du bruker xxx.yyy-formen, er både xxx
og yyy nødvendige; du kan ikke begynne eller avslutte et
variabelnavn med et punktum “.”

• Tegn kan være bokstaver, tall og senket strek (_). Du kan bruke
amerikanske eller greske bokstaver (men ikke Π eller p), bokstaver
med aksent eller internasjonale bokstaver.

• Ikke bruk
f.eks.
internt som spesialsymboler.

• Du kan bruke store eller små bokstaver. Navnene AB22, Ab22, aB22 og
ab22 refererer alle til den samme variabelen.

• Du kan ikke bruke et siffer som det første tegnet i xxx eller yyy.

• Ikke bruk mellomrom.

• Hvis du vil at en variabel skal behandles som et komplekst tall, bruk
en senket strek som det siste tegnet i navnet.

• Du kan ikke bruke en senket strek som det første tegnet i navnet.

• Du kan ikke bruke et forhåndsdefinert funksjonsnavn på en variabel
eller et kommandonavn, som f.eks. Svar,

Merk: I referanseguiden finner du en komplett liste over
TI-Nspire™-funksjonene.

• Bibliotekdokumenter og bibliotekobjekter er underlagt ekstra
navngivningsbegrensninger. Les mer om dette i avsnittet
“Biblioteker” i dokumentasjonen.

Her er noen eksempler:

c eller n fra symbolpaletten for å lage et variabelnavn som

c1 eller n12. Disse ser ut som bokstaver, men de blir behandlet

min, eller tan.

variabelnavn Gyldig?

Minvar, min.var Ja

Min var, liste 1 Nei. Inneholder et mellomrom.

a, b, c Ja

Bruke Kalkulator 37

variabelnavn Gyldig?

Log, Svar Nei. Forhåndsdefinert til en systemfunksjon eller

en variabel.

Logg1, liste1.a, liste1.b Ja

3djetotal, liste1.1 Nei. xxx eller yyy begynner med et tall.

Bruke siste svar om igjen

Hvert trinn i Kalkulator lagrer automatisk det siste beregnede resultatet
som en variabel med navn Svar. Du kan bruke Svar for å opprette kjedede
beregninger.

Merk: Ikke opprett kopling til Svar eller til en systemvariabel. Dette ville i
så fall hindre variabelen fra å bli oppdatert av systemet. Systemvariabler
inkluderer statistiske resultater (som f.eks. Stat.RegLign, Stat.dfFeil og
Stat.Rest) og Finans-løser- variabler (som f.eks. tvm.n, tvm.pmt og tvm.fv).

Som eksempel på hvordan du kan bruke Svar, kan du beregne arealet av
en hage som er 1,7 meter ganger 4,2 meter. Så bruker du arealet for å
beregne avkastningen per kvadratmeter hvis hagen produserer totalt
147 tomater.

1. På Kalkulator-kommandolinjen, skriv

2. Skriv

147 p svar, og trykk på · for å finne avkastningen.

Som et annet eksempel, beregn og legg så til

3. Skriv inn

4. Skriv inn

38 Bruke Kalkulator

3,76 p (v7.9+kvdrt(5)), og trykk på ·.

svar+2 r log(45), og trykk på ·.

1,7 r 4,2, og trykk på ·.

2*log(45).

Midlertidig erstatte en verdi for en variabel

Bruk “|” (slik at) operator for å fastsette en verdi for en variabel for bare
en enkelt operasjon i uttrykket.

Opprette brukerdefinerte funksjoner og programmer

Du kan bruke Definer-kommandoen for å opprette dine egne funksjoner
og programmer. Du kan opprette dem i Kalkulator-applikasjonen eller i
programeditor og deretter bruke dem i andre TI-Nspire™-applikasjoner.

For information om hvordan du skal programmere med programeditor,
les avsnittene “Programmering” og “Biblioteker” i dokumentasjonen.

Definere en enkeltlinjet funksjon

Anta at du vil definere en funksjon som er kalt cube() som beregner
tredjepotensen av et tall eller en variabel.

1. På Kalkulator-kommandolinjen, skriv inn

tredjegrad(x)=x^3

og trykk på ·.

Definer

Meldingen “Ferdig” bekrefter at funksjonen er definert.

2. Skriv inn

tredjegrad(2) og trykk på· for å teste funksjonen.

Definere en flerlinjet funksjon ved hjelp av sjabloner

Du kan definere en funksjon som består av flere uttrykk som er lagt inn
på separate linjer. En flerlinjet funksjon kan være lettere å lese enn en
med flere utsagn som er adskilt med kolon.

Bruke Kalkulator 39

Merk: Du kan opprette flerlinjede funksjoner bare ved å bruke Define ­kommandoen. Du kan ikke bruke := eller & -operatorene for å opprette
flerlinjede definisjoner. Sjablonen
"beholder" som omslutter utsagnene.

Definer for eksempel en funksjon kalt g(x,y) som sammenlikner to
argumenter x og y. Hvis argument x > argument y, skal funksjonen
returnere verdien av x. Ellers skal den returnere verdien av y.

Func...EndFunc fungerer som en

1. På Kalkulator -kommandolinjen, skriv inn
trykk på

2. Trykk på

3. Fra
Kalkulator setter inn sjablonen.

4. Trykk på

5. Fra

If...Then...Else...EndIf.

Kalkulator setter inn sjablonen.

· ennå.

b for å vise Kalkulator-menyen.

Funksjoner og programmer-menyen, velg Func...EndFunc.

b for å vise Kalkulator-menyen.

Funksjoner og programmer-menyen, velg Kontroll og velg så

Definer g(x,y)=. Ikke

6. Skriv inn resten av delene til funksjonen og bruk piltastene for å
flytte markøren fra linje til linje.

40 Bruke Kalkulator

7. Trykk på · for å fullføre definisjonen.

8. Behandle (regn ut)

g(3,-7) for å teste funksjonen.

Definere en flerlinjet funksjon manuelt

Merk: For å starte hver nye linje uten å fullføre funksjonsdefinisjonen,

trykker du på

Definer for eksempel en funksjon
kumulative summen av heltall fra 1 til x. Du kan skrive inn senket strek

ved å trykke på

1. På Kalkulator-kommandolinjen, skriv inn Definer kum_sum(x)=.
Ikke trykk på

2. Trykk på

3. Fra
Kalkulator setter inn sjablonen.

@ istedenfor å trykke på ·.

cum_sum(x) som beregner den

/_.

· ennå.

b for å vise Kalkulator-menyen.

Funksjoner og programmer-menyen, velg Func...EndFunc.

4. Skriv inn følgende linjer ved å trykke på

Bruke Kalkulator 41

@ ved slutten av hver linje.

5. Når du har skrevet inn Return tmpsum, trykk på · for å fullføre

definisjonen.

6. Regn ut

cum_sum(5) for å teste funksjonen.

Definere et program

Å definere et program er nesten det samme som å definere en flerlinjet
funksjon. Sjablonen Prgm...EndPrgm fungerer som en "beholder" som
omslutter program-utsagnene.

Opprett for eksempel et program kalt
argumenter. Basert på sammenlikningen skal programmet vise teksten “x
større enn y” eller “x ikke større enn y” (og vise verdiene for x og y i
teksten).

1. På Kalkulator -kommandolinjen, skriv inn
Ikke trykk på

2. Trykk på

3. Fra

4. Trykk på

5. Fra

42 Bruke Kalkulator

Funksjoner og programmer-menyen, velg Prgm...EndPrgm.

Kalkulator setter inn sjablonen.

Funksjoner og programmer-menyen, velg Kontroll og velg så

If...Then...Else...EndIf.

· ennå.

b for å vise Kalkulator-menyen.

b for å vise Kalkulator-menyen.

g(x,y) som sammenlikner to

Definer prog1(x,y)=.

Kalkulator setter inn sjablonen.

6. Skriv inn resten av delene til funksjonen og bruk piltastene for å
flytte markøren fra linje til linje. Bruk symbolpaletten for å skrive inn
““-symbolet.

7. Trykk på

8. Utfør

• Merk: For å stoppe et program eller en funksjon manuelt, hold nede

· for å fullføre definisjonen.

prog1(3,-7) for å teste programmet.

w-tasten i noen sekunder.

Hente frem igjen en funksjons- eller programdefinisjon

Kanskje du vil bruke om igjen eller endre en funksjon eller et program
som du har definert.

1. Trykk på

2. Fra
En dialogboks kommer til syne med en liste over definerte

funksjoner og programmer.

Bruke Kalkulator 43

b for å vise Kalkulator-menyen.

Handlinger-menyen, velg Hent frem igjen funksjonsdefinisjon.

3. Velg navnet fra listen.
Definisjonen (for eksempel Definer f(x)=1/x+3) limes inn på

kommandolinjen for redigering.

Redigere Kalkulator-uttrykk

Selv om du ikke kan redigere et uttrykk i Kalkulator-loggen, kan du
kopiere hele eller deler av et uttrykk og lim det inn på kommandolinjen.
Og så kan du redigere kommandolinjen.

Plassere markøren i et uttrykk

f Trykk på e for å bla gjennom parameterne for en sjablon.

– eller –

Trykk på
Markøren flyttes til den nærmeste gyldige markørposisjonen i pilens

retning.

Merk: En uttrykkssjablon kan få markøren til å flytte seg gjennom
parameterne, selv om noen parametere kanskje ikke befinner seg
nøyaktig langs den stien som markøren flyttes i. Hvis du for eksempel
flytter markøren oppover fra hovedargumentet i et integral, vil den alltid
bevege seg til den øvre grensen.

¡, ¢, £ eller ¤ for å bevege markøren gjennom uttrykket.

Sette inn i et uttrykk i kommandolinjen

1. Plasser markøren på det punktet hvor du vil sette inn flere
elementer.

2. Skriv inn de elementene du vil sette inn.

Merk: Når du setter inn en åpen parentes, legger Kalkulator til en
midlertidig sluttparentes, som vises i grått. Du kan hoppe over den
midlertidige parentesen ved å skrive inn den samme parentesen manuelt
eller ved å legge noe inn bak den midlertidige parentesen (og dermed
implisitt gjøre dens posisjon i uttrykket gyldig). Når du har hoppet over
den midlertidige grå parentesen, erstattes den med en svart parentes.

Velge del av et uttrykk

1. Trykk på ¡, ¢, £ eller ¤ for å flytte markøren til et startpunkt.

2. Trykk inn og hold inne

g og trykk på ¡, ¢, £ eller ¤ for å velge.

Slette alle eller deler av uttrykk på kommandolinjen

1. Velg den delen av uttrykket som du vil slette.

2. Trykk på ..

44 Bruke Kalkulator

Finansielle beregninger

Mange TI-Nspire™-funksjoner tilbyr finansielle beregninger, som f.eks.
pengers tidsverdi, amortiseringsberegninger, og retur på
investeringsberegninger.

Applikasjonen Kalkulator omfatter også en finansløser. Med den kan du
dynamisk løse flere typer oppgaver, som f.eks. gjelder lån og
investeringer.

Bruke Finansløseren

1. Trykk på b for å vise Kalkulator-menyen.

2. Fra

3. Legg inn alle kjente verdier, bruk e-tasten for å bla gjennom

4. Trykk på e som nødvendig for å velge det elementet som du vil

Beregninger -menyen, velg Finansløser.

Løseren viser grunninnstilte verdier (eller tidligere innstilte verdier
hvis du allerede har brukt løseren i den aktuelle oppgaven).

elementene.
– Hjelpeinformasjonen nederst i løseren beskriver hvert element.
– Det kan hende at du blir nødt til foreløpig å hoppe over en verdi

som du vil beregne.

– Pass på at du setter

12, og SLUTT i dette eksemplet).

beregne, og trykk så ·.

Løseren beregner verdien og lagrer alle verdiene i “tvm.” -variabler,
som f.eks. tvm.n og tvm.pmt. Disse variablene kan brukes av alle
TI-Nspire™ -applikasjonene innenfor den samme oppgaven.

PpY, CpY og PmtAt på riktig innstilling (12,

Bruke Kalkulator 45

Finansfunksjoner som er inkludert

I tillegg til finansløseren inkluderer TI-Nspire™ innebygde
finansfunksjoner:

• TVM-funksjoner for beregning av fremtidig verdi, nåverdi, antall
betalinger, rente og betalingsbeløp.

• Amortiseringsinformasjon, som f.eks. amortiseringstabeller, balanse,
sum av betalte renter og sum av hovedbetalinger.

• Netto nåverdi, internrente av retur og endret rente av retur.

• Omregninger mellom nominell og effektiv rente og beregning av
dager mellom datoer.

Merknader:

• Finansfunksjoner lagrer ikke argumentverdiene eller resultatene til

TVM-variablene automatisk.

• I referanseguiden finner du en komplett liste over TI-Nspire™-

funksjonene.

Arbeide med Kalkulator-loggen

Når du legger inn og behandler uttrykk i applikasjonen Kalkulator, blir
hver kommando/hvert resultatpar lagret i Kalkulator-loggen. Loggen gir
deg mulighet til å se over beregningene dine, gjenta et sett med
beregninger og kopiere uttrykk som du kan bruke om igjen i andre sider
eller dokumenter.

Vise Kalkulator-loggen

Loggen for de uttrykkene du har lagt inn samles over kommandolinjen,
med det siste uttrykket nederst. Hvis loggen ikke passer inn på
arbeidsområdet til Kalkulator, kan du bla gjennom loggen.

46 Bruke Kalkulator

Merk: Hvis loggen inneholder et stort antall innlegginger, kan det
forekomme at prosessen tar litt lengre tid enn vanlig.

f Trykk på £ eller ¤.

À

Á

À

Â

À Knappene i skyvelinjen
Á Skyvelinjens posisjonsindikator
 Aktuelt innlegg/alle innlegg

Bruke et tidligere uttrykk eller resultat om igjen

Du kan kopiere et uttrykk, deluttrykk eller resultat fra Kalkulator-loggen
og lime det inn på kommandolinjen eller inn i andre TI-Nspire™­applikasjoner.

1. Bla gjennom til det elementet du vil kopere.

2. Velg elementet.

Merk: Innstilling av flytende desimaltall for aktuelt dokument kan
begrense hvor mange desimalplasser som skal vises i et resultat. For å
vise resultatet med fullstendig nøyaktighet, velg det enten ved å bla
opp eller ned med piltastene eller ved å klikke tre ganger på det.

3. Trykk på

4. Velg hvor du vil ha kopien.

Bruke Kalkulator 47

/Cfor å lage kopien.

5. Trykk på /V for å lime inn kopien.

Merk: Hvis du kopierer et uttrykk som bruker variabler inn i en annen
oppgave, blir ikke verdiene av disse variablene kopiert. Du må definere
variablene i den oppgaven hvor du vil lime inn uttrykket.

Slette et uttrykk fra loggen

Hvis du sletter et uttrykk, vil alle variabler og funksjoner som er definert i
uttrykket, beholde de aktuelle verdiene.

1. Bruk piltastene for å velge det uttrykket som du vil slette.

2. Trykk på

Uttrykket og resultatet fjernes.

..

Slette Kalkulator-loggen

Hvis du sletter loggen (historikken), vil alle variabler og funksjoner som
er definert i loggen, beholde de aktuelle verdiene. Hvis du sletter loggen
i vanvare, kan du bruke Angre-funksjonen.

1. Trykk på

2. Fra
Alle uttrykkene og resultatene fjernes fra loggen.

b for å vise Kalkulator-menyen.

Handlinger-menyen, velg Slett logg.

48 Bruke Kalkulator

Bruke Grafer og geometri

À

Â

Komme i gang med Grafer og geometri

Med applikasjonen Grafer og geometri kan du:

• Plotte og utforske grafer til funksjoner.

• Opprette og utforske geometriske figurer.

• Animere punkter på objekter eller grafer og utforske hvordan de
opptrer.

• Fremstille grafisk data som er samlet av Datalogging.

• Utforske grafiske og geometriske transformasjoner.

• Utforske og undersøke kalkulus-konsepter.

• Kople til data som er opprettet i en annen applikasjon og bruke dem
i Grafer og geometri.

Á

Ã

Ä

Å

À Oppgave/Side-teller
Á Systeminnstillinger-indikator
 Status-indikator (med indikatorsymbol for batteriets status)
à Grafer og geometri enhetsindikator (eksemplet som vises er i

centimeter)

Ä Eksempel på arbeidsområde i Grafer og geometri i grafisk visning,

med analytisk vindu og verktøyspiss for trekant

Å Eksempel på kommandolinje i Grafer og geometri (med linje for

innlegg av funksjon)

Bruke Grafer og geometri 49

Bli kjent med Grafer og geometri

f Slå på TI-Nspireé grafregneren, og legg til applikasjonen Grafer og

geometri på siden.

Når du legger Grafer og geometri til på en side, inneholder
arbeidsområdet x- og y -aksene for en graf, en funksjonskommandolinje
og Grafer og geometri-spesifikke verktøy.

De grunnleggende komponentene for applikasjonen Grafer og geometri
er:

• Verktøymenylinje

• Arbeidsområde (som inneholder aksene)

• Kommandolinje.

Verktøymenyen

Trykk på b for å åpne Handlinger-menyen Disse menyene og
verktøyene gir deg anledning til å plotte grafer og utforske forskjellige

typer funksjoner, tegne og utforske geometriske strukturer samt andre
muligheter som blir forklart i dette kapitlet.

Følgende tabeller inneholder en kort oversikt over hva hver meny
inneholder eller hva hvert verktøy gir deg anledning til å gjøre i
arbeidsområdet til Grafer og geometri.

Note: The number before a menu or command is the numeric entry for
accessing the tool using the handheld keys or the virtual keypad on the

computer. For example, to draw a circle, you would press

b 8 1.

Liste over

menyalternativer

1: Handlinger Inneholder verktøyer som du kan bruke

2: Vis Inneholder verktøyer for å manipulere og

50 Bruke Grafer og geometri

Oversikt over verktøyhandlinger

med pekeren, skjule eller vise forskjellige
graf-egenskaper, legge til tekst, slette alle
objektene i arbeidsområdet, få tilgang til
kalkulator-verktøyet og ha adgang til
attributter for et objekt eller funksjoner.

vise egenskaper i arbeidsområdet.

Liste over

menyalternativer

3: Graf-type Lar deg velge hvilken type graf du vil

4: Vindu Inneholder forskjellige zoom-innstillinger

5: Spore Oppretter og aktiverer et spor på grafen.

6: Punkt/linje Inneholder verktøy for å tegne forskjellige

7: Måling Inneholder verktøy for måling av vinkler,

8: Figurer Inneholder verktøyer for å tegne sirkler,

9: Konstruksjon Inneholder verktøyer for å definere

A: Transformasjon Inneholder verktøyer for symmetri,

Oversikt over verktøyhandlinger

plotte i arbeidsområdet: funksjons-,
parametrisk, polar eller spredningsplott
Kommandolinjen under arbeidsområdet
viser hvilke notasjonsregler som brukes for
å spesifisere en funksjon for den valgte
graftypen.

og muligheten til å definere x-maks, x-min,
y-maks og y-min.

Stiller inn sporings-"trinn" og lar deg
opprette og fjerne geometrisk spor.

typer punkter, linjer, linjestykker, stråler,
tangenter, vektorer og sirkelbuer.

lengder, arealer, integraler og
stigningstall.

trekanter, rektangler og polygoner.

vinkelrette og parallelle linjer,
halveringslinjer, midtpunkt, geometrisk
sted (lokus), kompass og utfører
måleoverføringer.

speiling, translasjon, rotasjon og dilatasjon
(utvidelse).

Verktøyer i Handlinger-menyen

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

1: Peker Velger, flytter og manipulerer

objekter.

2: Velg Gjør at du kan velge objekter i deler

av arbeidsområdet ved å plassere en
stiplet boks rundt dem.

Bruke Grafer og geometri 51

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

3: Skjul/Vis Gjør at du kan skjule eller vise ethvert

objekt, enhver funksjon eller enhver
egenskap på arbeidsområdet.

4: Attributter Med denne kan du endre attributtene

for et valgt objekt i arbeidsområdet.
Attributter varierer avhengig av det
objektet du har valgt. Når dette
verktøyet er valgt, klikk på det
attributtet som du vil endre.

5: Slett alt Fjerner alle objekter og

funksjonsgrafer fra siden.

6: Tekst Plasserer brukeropprettede

alfanumeriske verdier på siden.
Numeriske verdier kan brukes på
objekter. Verktøyet kan brukes til å
legge inn en funksjon og fremstille
den grafisk.

7: Koordinater og
ligninger

Viser koordinater til et punkt eller
ligninger for en linje eller sirkel.

8: Beregn Åpner kalkulator-verktøyet for å

utføre beregninger ved hjelp av
målinger, numeriske verdier eller
beregningsresultater. Dette verktøyet
er forskjellig fra applikasjonen
Kalkulator.

9: Redefiner Redefinerer et tidligere definert

punkt til et nytt sted. Den kan for
eksempel definere et punkt i fritt rom
til en plassering på et objekt eller fra
et objekt til et annet objekt.

A: Sett inn skyvelinje Lar deg enkelt modifisere verdien for

en numerisk variabel.

52 Bruke Grafer og geometri

Verktøyer i Vis-menyen

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

1: Vis grafer Setter arbeidsområdet i grafisk modus.

Når du legger Grafer og geometri til på
en side, kommer de kartesiske aksene til
syne i arbeidsområdet med en
funksjonskommandolinje under.

2: Vis plangeometri Setter arbeidsområdet i geometrisk

modus. Geometri-skala vises, men ingen
akser, rutenett eller kommandolinje vises
før du velger Vis analytisk vindu.

3: Skjul (Vis) analytisk
vindu

4: Skjul (Vis) akser Skjuler aksene hvis de vises på siden.

5: Vis (Skjul) rutenett Slår på eller av rutenettet på siden. Når

6: Skjul (Vis)
kommandolinje

7: Vis (Skjul) skala Veksler mellom å vise og skjule

Vis (Skjul) aksenes
endeverdi

Åpner et lite grafisk vindu på et
plangeografisk område. Setter
arbeidsområdet til Grafer og geometri i
modellmodus. Dette verktøyet kan kun
brukes når du har valgt Plangeometri.

Viser aksene hvis ingen vises på siden.
Støtter bare kartesiske akser.

rutenettet vises, kan du sette objekter
inn i det.

Viser eller skjuler kommandolinjen på
siden.

skalamerking på arbeidsområdet. Når
skala vises, kan verdier og/eller enhetene
endres til de verdiene/enhetene du vil
bruke. Dette gjelder kun for geometriske
konstruksjoner.

Veksler mellom å vise og skjule den
laveste og høyeste verdien på de
horisontale og vertikale aksene.

Bruke Grafer og geometri 53

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

8: Legg til
funksjonstabell

Starter funksjonstabellen Lister og
regneark. Når denne startes fra Grafer
og geometri, er den forhåndsfylt med
alle funksjonene som er definert i
oppgaven unntatt skjulte funksjoner.
Mer informasjon om hvordan du bruker
funksjonstabellene finner du i kapitlet
om Lister og regneark i dette
dokumentet.

Menyverktøyer for graftyper

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

1: Funksjonsgraf Viser kommandolinjen for

funksjonsmodus nederst i
arbeidsområdet.

2: Parametrisk graf Viser kommandolinjen for parametrisk

modus nederst i arbeidsområdet. Dette
displayet viser verdiene for t-min, t-maks
og t-trinn. Grunninnstillingene er 0-2p
for t-min, t-maks, og p /24 for t-trinn.

3: Polar Viser kommandolinjen for polar modus

nederst i arbeidsområdet. Dette
skjermbildet viser q-min, q-maks og q-
trinnverdier. Grunninnstillingene er 0-2p
for q-min og q-maks,og p/24 for q-trinn.

4: Spredningsdiagram Viser kommandolinjen for

spredningsdiagram-modus nederst i
arbeidsområdet.

Vinduer i verktøymenyen

Tool name Tool function

1: Vindusinnstillinger Lar deg spesifisere minimums- og

maksimums-verdiene for x-aksen og
y-aksen. Du kan også stille inn aksens
skaleringstrinn mellom merker.

2: Zoom - Boks Gir deg anledning til å definere et

område som du vil forstørre.

54 Bruke Grafer og geometri

Tool name Tool function

3: Zoom - Inn Gir deg anledning til å definere

midtpunktet av zoom inn­posisjonen. Zoom Inn-faktoren er
omtrent 2.

4: Zoom - Ut Gir deg anledning til å definere

midtpunktet av zoom ut-posisjonen.
Zoom Ut-faktoren er omtrent 2.

5: Grunninnstilling ­zoom

Stiller automatisk inn x-min, x-maks,
y-min og y-maks for å plassere origo i
midtpunktet. Skalafaktorene x og y
er like. Dette er aksenens
grunninnstilling når Grafer og
geometri legges til på en side for
første gang.

6: Zoom - kvadrant 1 Stiller automatisk inn x-min, x-maks,

y-min og y-maks for å fremheve den
første kvadranten. Skalafaktorene x
og y er like.

7: Zoom - Bruker Hvis du har endret noen

vindusinnstillinger (som f.eks. x-min),
lagrer Zoom-Bruker de nåværende
innstillingene. Hvis du ikke har
endret noen vindusinnstillinger siden
siste gang du valgte Zoom-Bruker,
gjenoppretter Zoom-Bruker disse
innstillingene.

8: Trig-zoom Stiller automatisk inn x-min og x-

maks til heltallsmultiplum av p.
Skalafaktorene x og y er like.

9: Zoom - Data Definerer aksene på nytt, slik at alle

statistiske datapunkter vises.

A: Zoom - Tilpasning Beregner y-min og y-maks på nytt

for å inkludere minimum og
maksimum y-verdier av alle
funksjoner mellom aktuell x-min og
x-maks. Skjulte funksjoner er ikke
inkludert.

Bruke Grafer og geometri 55

Tool name Tool function

B: Zoom - Kvadrat Beregner y-min og y-maks på nytt,

slik at den vertikale skalaen er den
samme som den horisontale skalaen.

Meny over Spore-verktøy

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

1: Grafsporing Plasserer og aktiverer et sporingspunkt

på grafen som gjør au du kan spore en
funksjon. Spor identifiserer viktige
punkter etter hvert som de dukker opp
i løpet av sporingen.

2: Still inn sporing Gjør at du kan stille inn trinnene

automatisk mellom punkter som
berøres av Grafsporing, eller ved å
spesifisere en numerisk sporetrinn­verdi.

3: Geometri-sporing Gjør at du kan vise banen til et

geometrisk eller analytsik objekt (som
f.eks. en funksjonsgraf) på
arbeidsområdet. Banen har utsatt
blekning. Etter hvert som flere
bevegelser opptrer i arbeidsområdet,
blekner eldre baner. Hvis du stopper en
bevegelse foreløpig, fortsetter en del
av sporbanen å vises.

4: Visk ut geometri­sporing

Stopper geoetri-sporing og visker ut
alle gjenværende baner i
arbeidsområdet.

Verktøy i Punkt/linje-menyen

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

1: Punkt Konstruerer et punkt definert i fritt rom,

på et objekt eller i skjæringspunktet
mellom to objekter.

2: Punkt på Konstruerer et punkt definert på et

objekt. Hvis objektet er en
funksjonsgraf, vises koordinatene.

56 Bruke Grafer og geometri

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

3: Skjæringspunkt Konstruerer et punkt i hvert

skjæringspunkt mellom to valgte
objekter.

4: Linje Konstruerer en uendelig linje definert av

to punkter eller av et punkt og en
retning. Hvis du trykker på

oppretter linjen, begrenser du linjens
retning relativt til x-aksen eller det
vannrette bildet på skjermen, med trinn
på 15 grader.

5: Linjestykke Konstruerer et linjestykke, definert av to

endepunkter, som kan opprettes eller
defineres i fritt rom eller på et definert
objekt.

6: Stråle Konstruerer en stråle, definert av to

punkter eller av ett punkt og en retning,
som utvides uendelig. Hvis du trykker på

g mens du

g mens du oppretter strålen,

begrenser du strålens retning relativt til
x-aksen eller til det vannrette bildet på
skjermen, med trinn på 15 grader.

7: Tangent Oppretter en tangentlinje.

8: Vektor Konstruerer en vektor med størrelse og

retning definert av to punkter.

9: Sirkelbue Oppretter en bue basert på tre punkter.

Måleverdi-verktøy

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

1: Lengde Viser avstanden mellom to valgte

punkter eller lengden av linjestykke,
omkrets eller radius.

2: Areal Viser arealet til et valgt polygon eller en

sirkel.

3: Stigningstall Viser stigningstallet for valgt linje eller

linjestykke. En loddrett (vertikal)
stigning representeres ved %.

Bruke Grafer og geometri 57

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

4: Vinkel Viser målene på en vinkel eller en vinkel

som er definert av tre valgte punkter.

5: Integral Beregner og viser tallverdien til

integralet til en valgt funksjon og
skyggelegger arealet mellom kurven og
x-aksen fra punkt a til punkt b.

Verktøymeny for figurer

Tool name Tool function

1: Sirkel Konstruerer en sirkel. Midtpunktet

defineres av det første klikket på siden,
og radius bestemmes av det andre
klikket.

2: Trekant Konstruerer en trekant, definert av tre

punkter (hjørner), som kan opprettes
eller defineres i fritt rom eller på et
definert objekt.

3: Rektangel Konstruerer et rektangel.

4: Polygon Konstruerer et n-kantet polygon. Hvert

klikk definerer et toppunkt, og polygonet
fullføres når du klikker på det første

toppunktet eller når du trykker på

·.

5: Regulært polygon Konstruerer et n-kantet regulært

polygon.

Verktøymeny for konstruksjon

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

1: Vinkelrett Konstruerer en linje vinkelrett på valgt

linje, linjestykke, stråle, vektor, akse
eller side i et polygon, og som går
gjennom et opprettet eller valgt
punkt.

2: Parallell Konstruerer en linje parallell med valgt

linje, linjestykke, stråle, vektor, akse
eller side i et polygon, og som går
gjennom et opprettet eller valgt
punkt.

58 Bruke Grafer og geometri

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

3: Vinkelrett
halveringslinje

4: Vinkel-halveringslinje Konstruerer en linje som halverer en

5: Midtpunkt Konstruerer midtpunktet mellom to

6: Geometrisk sted
(lokus)

7: Passer Konstruerer en sirkel om et midtpunkt

8: Overføring av
måleverdi

Konstruerer en vinkelrett linje som
halverer avstanden mellom to punkter,
et linjestykke eller en side i et polygon.

vinkel identifisert av tre valgte punkter
der det andre punktet er vinkelens
toppunkt.

valgte punkter, et linjestykke eller en
side i et polygon.

Konstruerer lokus av et punkt eller
objekt definert av et bevegelig punkt
langs en bane. Baner er geometriske
figurer og funksjonsgrafer.

med en radius definert av et valgt
linjestykke eller avstanden mellom to
punkter.

Overfører en innlagt eller målt verdi
for et valgt objekt, en valgt akse eller
funksjonsgraf. Hvis den opprinnelige
verdien endres, vil endringen også
reflekteres i den overførte målingen.

Verktøymeny Transformasjon

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

1: Symmetri Oppretter bildet av et objekt som roteres

- rundt et punkt.

180

2: Refleksjon Oppretter bildet av et objekt som

reflekteres på tvers av linje, linjestykke,
stråle, vektor, akse eller side i et polygon.

3: Translasjon Oppretter bildet av et objekt som

translateres av en spesifisert vektor.

4: Rotasjon Oppretter bildet av et objekt som roteres

en spesifisert vinkelverdi rundt et punkt.

Bruke Grafer og geometri 59

Verktøy-navn Verktøy-funksjon

5: Dilatasjon (utvidelse) Oppretter bildet av et objekt som utvides

(dilateres) fra et punkt med en spesifisert
faktor.

Merk: Når du velger et verktøy som du vil bruke, kommer ikonet for
dette verktøyet til syne øverst i det venstre hjørnet på Grafer og
geometri-siden. Ikonet vises for å minne deg på hvilket verktøy som
aktuelt er aktivert.

Bruke Kontekst-menyen

I Kontekst-menyen finner du de verktøyene som er vanligst å bruke med
det objektet, den funksjonen eller de aksene som du har valgt.

Vise kontekst-menyen for et objekt:

f Flytt markøren til objektet, og trykk så på /b.
De to første alternativene i kontekst-menyen er:

Nyeste: viser en liste over de 9 siste verktøyene som du har brukt.

•
Dette er en liste som følger arbeidsøkten. Verktøyene som er brukt
på en Grafer og geometri-side vises, uansett hvilket dokument de er
blitt brukt i.

Attributter: gjør at du får tilgang til attributtene som passer for

•
en valgt funksjon, et objekt eller et arbeidsområde.

Tilleggsalternativer som passer til valget ditt, kommer også til syne
i menyen. Kontekst-menyen for en trekant inneholder for eksempel
også alternativene Skjul/Vis, Slett, Lengde og Areal.

Følgende eksempler viser kontekst.menyen for en funksjon og en sirkel.

Kontekst-meny for en funksjon
(analytisk objekt)

60 Bruke Grafer og geometri

Kontekst-meny for et geometrisk

Arbeidsområdet

Det er to arbeidsområde-visninger tilgjengelig:

• Vis grafer

• Vis plangeometri

Visningen Vis grafer

Vis grafer er den grunninnstilte visningen av Grafer og geometri i
arbeidsområdet. Den inneholder:

• standard kartesiske akser i Zoom Standard-format (1:1 skala).

• kommandolinjen, som du kan graftegne opptil 100 funksjoner
fra.

Både akser, kommandolinje og rutenett kan vises eller skjules, men i
denne visningen kan det ikke vises skala for noen tegnede firgurer (f.eks.
sirkel osv). Alle objektene som er opprettet i denne visningen er
analytiske objekter. Derfor er den størrelsen og proporsjonen som vises
kun påvirket av skalaene i aksesystemet (kommandoen "Vis skala" har
ingen virkning).

Visningen Vis plangeometri

Vis plangeometri fjerner aksene og kommandolinjen fra arbeidsområdet,
slik at du kan tegne geometriske figurer og utforske dem. I denne
visningen kan du vise og stille inn en skala (måleenhet) for dine
tegninger.

Endre visning av Vis plangeometri:

2. Fra

Bruke Grafer og geometri 61

Vis-menyen, velg Vis plangeometri.

Trykk på b 2 2.

3. Visningen oppdateres for å slette aksene og kommandolinjen og vise
en standardskala. Ingen grafer eller tegninger som er opprettet i
grafisk visning, vises i det plangeometriske området.

Gå tilbake til grafisk visning:

f Fra

Vis-menyen, velg Vis grafer.

Trykk på

Visningen oppdateres til å vise aksene og kommandolinjen.
Merk: Alle geometriske konstruksjoner som ble opprettet i

visningen plangeometri, gjenopprettes og vises sammen med
alle tidligere tegnede grafer.

b 2 1.

Det analytiske vinduet

Det analytiske (grafiske) vinduet er tilgjengelig i visningen Vis
plangeometri. Det legges til et analytisk (grafisk) vindu oppå en del av
geometri-arbeidsområdet. Dette gir et kombinert arbeidsområde som
gjør at du kan bruke begge arbeidsområdene uten at du stadig må skifte
visningstype.

Åpne det analytiske vinduet:

1. Forsikre deg om at arbeidsområdet er i visningen Vis plangeometri.

2. Fra

3. Det åpnes et grafisk vindu i redusert størrelse nederst i venstre

62 Bruke Grafer og geometri

Vis-menyen, velg Vis analytisk vindu .

Trykk på b 2 3.

hjørne i geometrifeltets område.

Grafisk
område

Modellvisning - viser de forrige to visningene
og arbeidet som er fullført på begge.

Plan­geome­trisk
område

Du kan endre arbeidsområdet uten å endre visningen, for midlertidig å:

• Skjule aksene. Alle grafer eller objekter fortsetter å vises i
arbeidsområdet.

• Vise eller skjule aksenes endeverdier og vise eller skjule et
rutenett i det grafiske vinduet.

• Skjule kommandolinjen.

• Skjule skalaen.

• Skalere aksene med zoom-verktøyet eller ved å dra
skalamerkene.

For å vise mer av det plangeometriske området, snu skjermbildet.

Fjerne det analytiske vinduet fra arbeidsområdet

1. Fra Vis-menyen, velg Skjul analytisk vindu .

Trykk på b 2 3.

Objektets opptreden i forskjellig visning

Hvis du oppretter et objekt i det grafiske området, kalles dette et
analytisk objekt, og alle punktene i objektet er i det grafiske feltet. Hvis
du endrer akseskalaen, påvirker du objektets opptreden automatisk. Hvis
du beregner en verdi som assosieres med objektet, som f.eks. arealet,
tildeles kun generiske enheter (e for enhet). Disse objektene forblir
assosiert med koordinatfeltet til du sletter dem eller redefinerer dem til
det geometriske arbeidsområdet. Når du arbeider med en modellvisning
i arbeidsområdet, kan du ikke flytte et analytisk objekt inn på det
geometriske området.

Bruke Grafer og geometri 63

Hvis du oppretter et objekt i geometriområdet, er dette et geometrisk
objekt. Disse objektene kan ha en tildelt skala (måleenhet), som f.eks.
kilometer eller centimeter, istedenfor e for enhet. Du kan låse et punkt
som f.eks. hjørne x av en trekant på arbeidsområdet, men siden objektet
ikke er bundet til et koordinatplansystem, kan du ikke vise koordinatene
for dette hjørnet. Når du arbeider med modellvisning i arbeidsområdet
(plangeometrisk visning med analytisk vindu), kan du flytte et
geometrisk objekt inn på det grafiske arbeidsområdet. Objektet
fortsetter å være et geometrisk objekt og assosieres ikke med aksene.

Eksemplene nedenfor viser et modell-arbeidsområde og de to typene
objekter. A er et analytisk objekt mens B er et geometrisk objekt:

Selv om de to sirklene ser ut til å være identiske, trenger de ikke å opptre
på samme måte. Analytiske objekter støter sammen, når det grafiske
området endres. I følgende eksempel er x-aksen blitt endret. Legg merke
til at det kun er sirkel A som påvirkes av endringen. Legg også merke til
at radiuslengden ikke endres, selv om sirkelen ikke lenger ser ut til å
være en sirkel.

64 Bruke Grafer og geometri

Det er også mulig å opprette et objekt med punkter som både kan være
analytiske og geometriske. I de følgende eksemplene er to av hjørnene i
trekanten analytiske, mens det tredje er geometrisk.

Trekant med
analytiske og
geometriske hjørner.

Bruke Grafer og geometri 65

Oppsummering av forskjeller

Egenskap Grafisk område Geometrisk område

Bildeforhold Justerbart; først 1:1 Alltid 1:1 (statisk)

Måleenheter Generisk (vises som u) Egendefinert (pr.

skalering)

Graftype i
området

Bruk • Definere og tegne

Kartesisk
(grunninnstilling) eller
polar

grafen til funksjoner
for å:

– Tegne grafen

til funksjoner
av formen f (x)

– Opprette

spredningsdia
grammer

–Graftegne

polare
ligninger

–Graftegne

parametriske
funksjoner

• Konstruere
analytiske objekter

• Navngi ligninger

• Identifisere
koordinater for
diskrete punkter

Euklidisk

• Konstruere
euklidiske objekter

•Opprette
transformasjoner

• Utføre målinger
(f.eks. lengde, vinkel,
areal)

Opptreden Analytiske

konstruksjoner må bli
værende i det
analytiske området.

Geometriske
konstruksjoner kan
flyttes inn i det
analytiske området,
men blir værende
geometriske av natur.

Opprette og manipulere akser

Når du legger til applikasjonen Grafer og geometri på en side, kommer
det et sett av kartesiske akser til syne i det analytiske området.

66 Bruke Grafer og geometri

Du kan endre visningen av aksene på følgende måte:

1. Justere lengden:

• Når du bruker plangeometrisk visning med Vis analytisk vindu,
– Velg en akse og legg inn definisjonsområdet eller

verdiområdet på nytt.

– Velg en akse og dra for å øke eller redusere tallene i skalaen

og skalamerkene.

Bildeforholdet mellom aksene beholdes. Hvis du vil endre
skalaen på bare én akse, trykk inn og hold inne

g -tasten

mens du justerer verdien eller drar linjen.

Grunninnstilt
område og
størrelse

Utvidet område

2. Bruk zoom-verktøyalternativene for å justere visningen.

3. Juster sluttstilen på aksene med attributter-verktøyet. Vis attributter­verktøyet ved å:

• velge det fra menyen eller

• trykke på

/ og klikke på en akse mellom to skalamerker.

Trykk på piltastene venstre og høyre for å vise ønsket sluttstil.
Aksenes attributt-liste gjør at du også kan velge et zoom-verktøy.

Bruke Grafer og geometri 67

4. Juster aksene og avstanden mellom skalamerkene manuelt.
a) Klikk og hold et skalamerke, og flytt det på aksen.

Avstanden og antallet skalamerker økes (eller reduseres) på
begge aksene.

b) For å justere skalaen og avstanden mellom skalamerkene på

en enkelt akse, trykk og hold inne

g, og grip så og dra et

skalamerke på den aksen.

5. Endre aksenes endeverdier ved å dobbeltklikke på den og skrive inn

nye verdier.

6. Justere plasseringen av aksene. For å flytte de eksisterende aksene

uten å skalere eller reskalere dem, klikk i og dra et tomt område på
skjermen, til aksene er i ønsket posisjon.

7. Bruk vindusinnstillings-verktøyet for å definere x-maks, x-min, y-

maks, y-min, x-skala og z-skala-verdier for aksene. Når du velger
dette verktøyet, åpner det en dialogboks der du kan legge inn de
verdiene du vil bruke. Først blir de aktuelle verdiene vist. Skriv over
dem for å legge inn nye verdier.

Dialogboks for vindusinnstilling med visning av de første verdiene

Merk: Akseverdiene som er innstilt i dialogboksen Vindusinnstillinger
kan lagres som variabler som du kan få tilgang til utenfor Grafer og
geometri. Velg aksenavnet ved den verdien som skal forbindes, og klikk

var for å kople til verdien.

på
Du kan bruke verktøy fra

Vis-menyen for å skjule eller vise aksene,

skalaen og aksenes endeverdier.

68 Bruke Grafer og geometri

f Fra Vis-menyen, velg Skjul/Vis akser .

Trykk på b24.

• Hvis aksene vises på siden, kan du skjule dem ved å bruke dette
verktøyet.

• Hvis aksene er skjult på siden, kan du hente dem frem igjen ved
å bruke dette verktøyet.

Flytte rundt i arbeidsområdet

Funksjonsgrafer kan ha en fortsettelse utenfor det området som er synlig
på skjermen din. Grafene er ikke kuttet selv om du ikke kan se dem på
skjermen. Du kan vise dem ved å svinge skjermbildet. Svinge
skjermbildet:

1. Klikk og hold museknappen på et åpent område på siden.

2. Flytt for å vise forskjellige deler av skjermen.

Slå på eller av rutenettet

Grafer og geometri kan vise et rutenett i tillegg til aksene. Du
kontrollerer både størrelsen på rutenettet og om det skal være synlig
eller ei.

Vise rutenettet:

f Fra

Bruke Grafer og geometri 69

Vis-menyen, velg Vis rutenett .

Trykk på b25.

Du skalerer rutenettet ved å reskalere aksene.

Slå av rutenettet:

f Fra

Vis-menyen, velg Skjul rutenett .

Try kk på: b22

Når verktøyet er valgt, oppdateres siden til å fjerne rutenettet.

Dessuten kan du sette inn en funksjon, graf eller et objekt i rutenettet
når rutenettet vises.

Sette et objekt inn i rutenettet

1. Vis rutenettet på siden hvis det ikke vises allerede.

2. Tegn et objekt på rutenettet.
Objektets punkter må falle sammen med merken i rutenettet.

Hvis du for eksempel tegner en trekant må det ene eller flere
av hjørnene falle sammen med merkene på rutenettet.

Merk: Det er ikke nødvendig at du setter et objekt eller en graf inn i
rutenettet. Hvis du fester et objekt på rutenettet, er senere flytting
begrenset til de andre punktene i rutenettet. Dersom du endrer aksene,
blir analytiske objekter påvirket uansett om de er satt på rutenettet eller
ikke.

For å fjerne et objekt som er satt inn på rutenettet, velg og definer det
på nytt slik at punktene ikke faller sammen med merkene på rutenettet.
Hvis du skjuler rutenettet, vil objekter som er satt inn i det, fortsatt vises
på siden og være festet på rutenettet, selv om dette ikke lenger er synlig.

70 Bruke Grafer og geometri

Zoom-verktøyet

For skjermer med mange funksjonsgrafer kan det være vanskelig å se
skjæringspunkter og andre viktige detaljer. For å foreta en midlertidig
endring av skjermvisningen, bruk zoom-verktøyet.

Bruke zoom-funksjonen:

1. Åpne vindusmenyen.

Try kk på: b4

2. Klikk på det zoom-alternativet som du vil bruke.
I følgende eksempler ble alle alternativene unntatt zoom-tilpasning

startet med grafen av x
sinusfunksjon.

Alternativene er:

• Zoom - Boks

Try kk på: b42

2

. Zoom-tilpasning viser en graf av en

•Zoom - Inn

Try kk på: b43

•Zoom - Ut

Try kk på: b44

Bruke Grafer og geometri 71

• Grunninnstilling - zoom

Try kk på: b45

• Zoom - Kvadrant 1

Try kk på: b46

• Zoom - Bruker (vises på samme måte som Zoom ­Grunninnstilling hvis det ikke er lagret noen ny konfigurasjon)

Try kk på: b47

72 Bruke Grafer og geometri

• Trig-zoom

Try kk på: b48

• Zoom - Data

Try kk på: b49

• Zoom - Tilpasning

Trykk på

Bruke Grafer og geometri 73

b4A.

• Zoom - Kvadrat

Trykk på b4B.

Sirkler før Zoom - Kvadrat

3. Grafen vises i den zoom-visning som du har valgt.
Hvis du velger Zoom Boks, må du klikke på det første og det tredje

hjørnet på boksen.
Hvis du velger enten Zoom inn eller Zoom ut, må du klikke på

midtpunktet før grafen tegnes på nytt.

4. For å sette grafen tilbake til opprinnelig tilstand, velger du enten

Angre eller velger Zoom - Standard fra Zoom-menyen.

Sirkler etter Zoom - Kvadrat

Kommandolinjen

Nederst i arbeidsområdet til Grafer og geometri finner du
kommandolinjen. Når linjen ikke er aktivert, er den lysgrå på farge.

ÀÁ Â Ã Ä

Fra venstre til høyre er delene på denne linjen:

À Vis/Skjul-knappen.

74 Bruke Grafer og geometri

Á Attributter-knapp.
 f1(x)= er den grunninnstilte notasjonen for en funksjon eller ulikhet.
à Tomt område der du legger inn funksjonen, den polare

ligningen, ulikheten, parametriske eller spredningsplottdata
som skal fremstilles grafisk.

Ä Maksimer/Minimer (logg)-knapp.

Kommandolinje for parametrisk modus.

Kommandolinje for spredningsdiagrammodus

Kommandolinje for polar modus

Bruke Grafer og geometri 75

Andre funksjoner i Grafer og geometri

Tastetrykk for hurtigtaster

Det finnes noen tastetrykkombinasjoner som kan forenkle arbeidet
Grafer og geometri. Disse er:

Tastetrykk: Oppgave som utføres:

.

g

+ (+) - (-)

< > Hvis det er et siffer under pekeren, kan du øke

Bruke tabulator-tasten eller piltastene

Pekeren gir deg anledning til å bruke de mange funksjonene og
verktøyene som omfattes av Grafer og geometri, men i tillegg kan du

e og piltastene for å få tilgang til disse funksjonene. Det er

bruke
enklere og mer praktisk å bruke disse tastene enn det er å bruke

pekeren.

Fjerner et valgt objekt fra arbeidsområdet.

Hvis du bruker dette tastetrykket sammen med
Linje- eller Sirkel-verktøyet, begrenses
konstruksjonen av sirkel- eller linjeobjekter (linje,
stråle) til diskrete intervaller (dvs. sirkel til heltalls
radiusverdier, lineære objekter til multipler av
15 grader).

Hvis det er et siffer under pekeren, kan du endre
antallet på viste siffer med tastene + og -.

eller redusere tallverdien med tastene < eller >.

Tas ten

e:

• Første tab-stopp: plasserer markøren til høyre for likhetstegnet i
kommandolinjen for funksjonen. Dette gjør at du kan opprette et
nytt uttrykk.

• Andre tab-stopp: markerer Maksimer/Minimer logg-knapp på
kommandolinjen.

• Tredje tab-stopp: markerer Skjul/Vis-knappen på kommandolinjen.

• Fjerde tab-stopp: markerer Attributt-knappen på kommandolinjen.

• Femte tab-stopp: fokuserer på Pause/Start-knappen på
animasjonskontroll-linjen, hvis den foreligger. Hvis kontroll-linjen til
Datalogging vises, fokuseres det på Start/Stopp-knappen.

76 Bruke Grafer og geometri

• Sjette tab-stopp: fokuserer på sidens graftegningsfelt og utfører
eventuelle endringer. Pekeren er aktiv på siden.

Merk: Trykk på ge for å bevege deg gjennom trinnene i
motsatt rekkefølge. Dersom arbeidsområdet inneholder
skyvelinjekontroller, flytter det femte tab-stoppet til

skyvelinjekontrollen. Trykk når som helst på Esc for å hoppe til en
graf på arbeidsområdet.

Piltastene:

• Opp og Ned - beveger deg opp og ned gjennom funksjonene i

funksjonens logg-liste. Beveger deg opp og ned gjennom både
en verktøymeny-liste og attributt-listen. Mens du bruker spore­verktøyet, kan du flytte til og spore en annen graf når du har
flere enn en graf på siden.

• Venstre og høyre - flytter langs kommandolinjen, ett mellomrom

eller én knapp om gangen. Mens du bruker spore-verktøyet,
flyttes spore-markøren langs grafen, enten mot venstre eller
mot høyre. Mens du viser en attributt-liste, blir det bladd
gjennom alternativene for ett attributt.

Bruke skyvelinjer

Med en skyvelinje kan du enkelt endre den numeriske verdien i
applikasjonene Grafer og geometri og Data og statistikk. Ved å sette inn
en skyvelinje, kan du representere flere variable verdier i en uavbrutt
rekke. I følgende eksempel representerer skyvelinjen den numeriske
variabelen, b, i den graftegnede funksjonen.

f For å sette inn skyvelinje, velg Sett inn skyvelinje fra Handlinger-

menyen. Skyvelinjen kommer til syne i arbeidsområdet.

Bruke Grafer og geometri 77

À

Á

Â

À Variabelt utsagn som inneholder navnet til en numerisk variabel i et

innleggingsfelt, tildelingsoperatoren":=" og verdien som er innstilt
for den numeriske verdien i et annet innleggingsfelt

Á Skyvelinje som du kan bevege til verdier på skalaen når kontrollen er

aktivert

 Sporing med navn på minimums- og maksimumsverdiene på skalaen

og skalamerker mellom endeverdiene

Grunnleggende om bruk av skyvelinjen

For å endre variabelens standardnavn (v1), klikk på tekstboksen til
venstre, marker standardnavnet og skriv navnet til den variabelen som
du vil at skyvelinjen skal representere. Du kan flytte skyvelinjen for å
stille inn variabelen eller verdien, eller skrive inn et tall i tekstboksen
etter likhetstegnet. Trykk på
arbeidsområdet for å velge bort en skyvelinje.

Du kan bruke en skyvelinje på følgende måter:

• Grip skyvelinjen og dra den for å stille inn variabelen til en vilkårlig
verdi innenfor dens område.

• Klikk på et punkt i nærheten av skyvelinjens spor for å gripe hele
kontrollen for handlinger, som f.eks. å kopiere, flytte og slette.

• Dra sporendene for å endre lengden på skyvelinjens skala.

• Klikk på tekstboksen til skyvelinjens variabelnavn og skriv inn det
navnet som skal brukes på den numeriske variabelen. Du kan bruke

Esc eller klikk på en annen del i

78 Bruke Grafer og geometri

en eksisterende numerisk variabel eller bruke skyvelinjen for å
opprette en ny.

Kontekst-meny og skyvelinjens innstillinger

For å endre innstillingene for en skyvelinje, åpne skyvelinjens kontekst­meny:

Velg Innstillinger for å vise dialogboksenSkyvelinjens innstillinger:

Spesifiser de verdiene som skal brukes for skyvelinjen:

Variabel Stiller inn navnet på den numeriske variabelen som brukes

med skyvelinjen. Skriv verdien inn i feltet eller klikk på
rullegardin-pilen for å velge en verdi fra listen.

Startverdi Stiller inn variabelens startverdi.

Minimum Stiller inn laveste verdi i i det verdiområdet som brukes med

skyvelinjen. Denne verdien kommer til syne til venstre i
skalaen.

Maksimum Stiller inn høyeste verdi i i det verdiområdet som brukes

med skyvelinjen. Denne verdien kommer til syne til høyre i
skalaen.

Trinnstørrelse Stiller inn størrelsen på trinnene mellom verdier. Når en

skyvelinje er aktivert, kan du bruke piltastene for å bevege
skyvelinjen opp eller ned gjennom skalaen med denne
trinnstørrelsen.

Bruke Grafer og geometri 79

Stil Lar deg velge hvordan skyvelinjen skal vises i

arbeidsområdet. velg horisontal for en venstre-til-høyre­skala, eller velg vertikal for en topp-til-bunn-skala. For å
vise en skyvelinje som kun inneholder variabelnavnet,
aktuell verdi og retningspiler, velg minimalisert.

Resultat Lar deg velge formatet for den verdien som vises for en

skyvelinje. Velg Auto for å bruke skyvelinjen i
standardformat, eller velg mellom åtte flytende punkt­formater.

Vis variabel Viser eller skjuler variabelen.

Vis skala Viser eller skjuler skalaen på skyvelinjens spor.

Animere en skyvelinje

Fra skyvelinjens kontekst-meny, klikk på Animer for å gå gjennom
variabelens område automatisk. For å stoppe animasjonen, klikk på
Stopp animasjon.

Minimalisere en skyvelinje

Fra skyvelinjens kontekst-meny, klikk på Minimaliser for å vise en
mindre visning som inneholder variabelnavnet, variabelens aktuelle verdi
og opp- og ned-pilene.

Minimalisert

Åpne og eksportere filer

Du kan åpne Cabri II Plus™-figurer (.fig)-filer i Grafer og geometri og
åpne TI-Nspire™ .tns-filer i Cabri II Plus™. Cabri II Plus™-filer som du
åpner i Grafer og geometri konverterer til en Grafer og geometri-side
med konverterte figurer og en Notepad-side med
konverteringsmeldinger. Hver Grafer og geometri-side konverterer til en
separat Cabri II Plus™-fil når du åpner et .tns-dokument i Cabri II Plus™.

Merknad: Du kan ikke åpne en Cabri II Plus™.fig fil eller en Learning
Check.edc fil på en Macintosh datamaskin. Du kan heller ikke eksportere
et TI-Nspire.tns dokument som en .fig fil.

Åpne en Cabri II Plus™-fil

Åpne en Cabri II Plus™-figurer (.fig)-fil i Grafer og geometri:

1. Velg Åpne dokument fra

2. I dialogboksen for Åpne TI Nspire-dokument, klikk på Filer av
type og velg Cabri Plus II-figurer (*.fig).

80 Bruke Grafer og geometri

Fil-menyen.

3. Klikk på den .fig-filen som du vil åpne i Grafer og geometri, og klikk
på Åpne.

Konverterte Cabri II Plus™-figurer kommer til syne på en Grafer og
geometri-side, og konversjonsmeledinger vises på en Notepad-side.
Filen lagres som et .tns-dokument.

Eksportere en Cabri II Plus™-fil

Eksportere Grafer og geometri-sider av et TI-Nspire™ .tns-dokument til
Cabri II Plus™:

1. Åpne den .tns-filen som inneholder de Grafer og geometri-sidene
som skal eksporteres.

2. Velg Eksporter fra Fil-menyen.

3. Fra dialogboksen Eksporter til Cabri, klikk på OK for å lagre .fig­filene i den aktuelle mappen.

Hver Grafer og geometri-applikasjon i dokumentet blir konvertert til
en separat Cabri II Plus™-fil innenfor den mappen.

Attributt-innstillinger

I tabellen nedenfor finner du en liste over de attributtene som er
tilgjengelige når du arbeider med objekter. Listen over tilgjengelige
attributter avhenger av hvilket objekt du velger. For å vise attributter,

velg Attributt-verktøyet ( ).

Når verktøyet er valgt, flytt til arbeidsområdet og velg det objektet eller
den funksjonen du vil endre attributtene til. Kolonnen med tilgjengelige
attributter kommer til syne på arbeidsområdet i nærheten av objektet
eller funksjonen.

Navn Ikon(er) Alternativer Kan brukes for

Linjebredde

Bruke Grafer og geometri 81

Tynn, middels,
tykk

Linje, tangent,
linjestykke, stråle,
vektor, sirkel, sirkelbue,
trekant, polygon,
regulært polygon,
rektangel, grafisk
fremstilte funksjoner,
integraler, polare
ligninger, parametriske
plott

Navn Ikon(er) Alternativer Kan brukes for

Linjetype

Heltrukket,
stiplet, prikket

Linje, tangent,
linjestykke, stråle,
vektor, sirkel, sirkelbue,
trekant, polygon,
regulært polygon,
rektangel, grafisk
fremstilte funksjoner,
integraler, polare
ligninger, parametriske
plott

Animasjon

Ensrettet
animasjons­hastighet,

Punkt, punkt på

varierende
animasjons­hastighet

Fyll

Ikke fyll, hvit, lys
grå, mer grå, grå,
mørk grå, svart

Sirkel, trekant, polygon,
regulært polygon,
rektangel, integraler

Låse/låse
opp

Punkt, punkt på,
skjæringspunkt, lengde,
omkrets, areal, vinkel

Punkttype

Liten prikk, stor
prikk, hul sirkel,

Punkt, punkt på,

skjæringspunkt
fylt kvadrat, hult
kvadrat, x, +

Aktivering

82 Bruke Grafer og geometri

Punkt aktivert,
punkt deaktivert

Punkter

Navn Ikon(er) Alternativer Kan brukes for

Grafens
utseende

Aksetype

Akse­innstillinger

Kontinuerlig,
diskret, antall
punkter,
trinnstørrelse

Kartesisk rutenett,
ikke rutenett

Akser bruker­innstillinger, akse-

Funksjonsgrafer, polare
ligninger, parametriske
kurver

Akser

Akser

innstillinger for 1.
kvadrant, akser
triginnstillinger,
akser stat­innstillinger, akser
standard­innstillinger

Type
endepunkt

Ingen pil, positive
piler, bare piler

Akser

på aksene

Akser
skalamerker

Aksenes
endeverdier

Skalamerker vises,
skalamerker kjules

Endeverdier vises,
endeverdier

Akser

Akser

skjules

Linjelign­ingstype

Kartesisk (y=_),
Kanonisk (_=0)

Linje, tangent,
linjestykke, stråle,
vektor

Lignings­type

Plottpunk­ter

Bruke Grafer og geometri 83

Kanonisk (...=0),
Kartesisk (...=r

Diskrete punkter,
forbundne
punkter

Sirkel

2

)

Parametriske,
spredningsdiagrammer,
polare ligninger

Navn Ikon(er) Alternativer Kan brukes for

Etiketter

y=, f( ), f( )=,
y=f( ), f

Graftegnede funksjoner

Endre tykkelse og stil på en linje/ramme

Du kan kontrollere tykkelse og utforming av linjer og rammer til figurer
som du oppretter på skjermen. Justere linjenes tykkelse:

1. Fra handlingermenyen, velg Attributt-verktøyet ( ).

Try kk på:

2. Velg det objektet som du vil endre linjene på.
Bruk 9 og : for å bevege deg gjennom listen av attributter.

3. Marker alternativet tykkelse, og bruk 7 eller 8 for å bevege deg
gjennom tykkelsesalternativene.

Når du beveger deg gjennom alternativene, endres tykkelsen
øyeblikkelig på skjermen.

4. Når ønsket tykkelse vises på skjermen, trykk på · eller klikk for å
bekrefte endringen.

Attributt-linjen forsvinner.

Gå frem på samme måte for å endre stilen på linjen ved å velge stil­attributtet istedenfor tykkelsesattributtet.

b13

Låse måleverdier og punkter

Grafer og geometri gjør at du kan låse en eller flere verdier eller punkter.
Hvis du vil gjøre dette:

1. Fra Handlinger-menyen, velg Attributter .

Try kk på:

2. Velg den verdien eller det punktet som du vil låse.

3. Bruk 9 og : for å lokalisere Låse-attributtet.

4. Bruk 7 eller 8 for å velge Låse.

b13

84 Bruke Grafer og geometri

5. Klikk eller trykk på · for å låse verdien eller punktet.

Et låse-ikon kommer til syne ved låst verdi eller punkt.

Å låse målte verdier er for eksempel nyttig ved problemet med å
maksimere et areal som ligger innenfor en fastsatt omkrets (kontur). I
dette tilfellet opprettes et rektangel med korrekt omkrets, og både
lengden av omkretsen og arealverdier vises. Lengden av omkretsen er
låst. Idet du endrer sidene i trekanten forblir omkresten uendret, men
arealet endres. Når det optimale arealet vises, kan du måle sidene for å
fastslå de nødvendige dimensjonene.

Utgangsrektangel med låst
lengde av omkrets

Optimert areal med samme
utgangslengde av omkrets

Arbeide med funksjoner

Grafer og geometri kan arbeide med og plotte grafene til mange
funksjonstyper.

Bruke kommandolinjen

Nederst på siden finner du kommandolinjen. The entry line displays the
form to use to type the function that corresponds to the selected graph
type. Angi en funksjon på denne linjen:

1. Select the graph type to set the graphing mode. You can specify
multiple functions for each graph type. The default graph type is
Function, so the form f1(x)= displays.

2. Type the data for the type of function you want to graph using the
function formatting that displays on the entry line:

– To graph a function, select

The work area and entry line change to function mode. Enter an
expression for the function after the equal sign.

Try kk på:

Bruke Grafer og geometri 85

b31.

Function on the Graph Type menu.

– To graph a parametric equation, select Parametric. The work

area and entry line change to parametric mode. Type
expressions for xn(t) and yn(t). Specifying alternate values for
the default t-min, t-max, and t-step displayed is optional.

Try kk på:

– For å tegne et spredningsdiagram, velg Polar. Arbeidsområdet

og kommandolinjen endres til polar modus. Skriv inn et uttrykk
for rn(q). Du kan velge om du vil spesifisere endringsverdiene for
de grunninnstilte q-minimum, q-maksimum og q-trinnene som
vises.

Try kk på:

– To graph a scatter plot, select

entry line change to scatter plot mode. Click the arrows that
display to choose x and y for sn.

Try kk på:

3. Trykk på

Når valget ditt er fremstilt grafisk, endres kommandolinjen for å gjøre
det mulig for deg å spesifisere en ny graf av samme type. Etter at du for
eksempel har graftegnet f1(x), endres kommandolinjen til f2(x)= for å
gjøre det mulig for deg å legge inn en ny funksjon. Hvis du velger eller
sporer en funksjon, vises denne funksjonen på kommandolinjen.

Når du tegner grafen til flere funksjoner i ett koordinatsystem, navngir
Grafer og geometri hver av dem med funksjonsnavnet. Du kan definerer
og graftegne maksimalt 99 funksjoner av hver type. Du bruker for
eksempel funksjonsmodus for å spesifisere funksjoner (f1(x) - f99(x) ). Du
kan også gi nytt navn til flere funksjoner som bruker tilpassede navn, for
eksempel, g1(x).

Merk: Hvis du tegner en geometrisk figur, kan kommandolinjen
forsvinne fra siden. Trykk på

kommandolinje .

b32.

b33.

Scatter Plot. The work area and

b34.

· eller på e.

/G for å velge verktøyet Vis

Bruke kommandolinjens maksimer-knapp

Klikk på kommandolinjen for å vise en logg-liste med alle funksjonene
som er lagt inn på siden linje for linje. Listen viser funksjoner i den
rekkefølgen som de ble lagt inn (topp til bunn), med det nyeste
innlegget nærmest kommandolinjen. Bruk 9 og : for å bevege deg opp
eller ned i listen.

86 Bruke Grafer og geometri