Texas Instruments TI-Nspire CX CAS Reference Guide [no]

TI-Nspire™CAS

Referanseguide

Denne guideboken gjelder for TI-Nspire™ -programvareversjon 4.5. For å få den nyeste versjonen av dokumentasjonen, gå til education.ti.com/guides.

Viktig Informasjon

Dersom ikke annet er uttrykkelig nevnt i Lisensen som finnes vedlagt programmet, gir ikke Texas Instruments noen garanti, verken uttrykt eller underforstått, herunder, men ikke begrenset til noen impliserte garantier for salgbarhet og egnethet for et bestemt formål, med hensyn til noen som helst programmer eller bokmaterialer som kun er tilgjengelig på et ”som det er”-grunnlag. Ikke i noen tilfeller kan Texas Instruments bli holdt ansvarlig overfor noen for spesielle, indirekte, tilfeldige eller følgeskader i forbindelse med eller som et resultat av anskaffelsen eller bruken av disse materialene. Texas Instruments’ eneste og eksklusive ansvar, uten hensyn til aksjonsformen, kan ikke overstige den summen som er blitt fremsatt i lisensen for programmet. I tillegg kan ikke Texas Instruments bli holdt ansvarlig for noen krav av noe slag mot bruken av disse materialene av en annen part.

Lisens

Se fullstendig lisens installert i C:\ProgramFiles\TIEducation\<TI-Nspire™ Product

Name>\license.

Innhold

Viktig Informasjon Innhold

Uttrykkssjabloner 1

Alfabetisk oversikt 8

A B C D E F G I L M N O P Q R S T U V W X Z

17 21 47 60 70 80 90

98 114 123 132 135 144 147 162 187 203 204 205 207 208

iii

Symboler 216

Tomme (åpne) elementer 243

Snarveier/hurtigtaster for å legge inn matematiske uttrykk 245

EOS™ (Ligningsoperativsystem)-hierarkiet 247

Konstanter og verdier 249

Feilkoder og feilmeldinger 250

Varselkoder og meldinger 258

Generell informasjon 260

Informasjon om service og garanti på TI-produkter

260

Stikkordregister 261

Uttrykkssjabloner

Med uttrykkssjablonene er det enkelt å skrive inn uttrykk i standardisert, matematisk fremstilling. Når du setter inn en sjablon, kommer den til syne på kommandolinjen med små blokker i posisjoner der du kan legge inn elementer. En markør viser hvilke elementer du kan sette inn.

Bruk pilknappene eller trykk på e for å bevege markøren til hvert elements posisjon, og skrivinn en verdi eller et uttrykk for elementet. Trykk på · eller /· for å

behandle uttrykket.

Brøk-sjablon

Merk: Se også / (divider), side 218.

Eksponent-sjablon

Merk: Skriv inn den første verdien, trykk på

l og skriv så inn eksponenten. For å flytte

markøren tilbake til grunnlinjen, trykk på høyre pil (¢ ).

Merk: Se også ^ (potens), side 219.

Kvadratrot-sjablon

Merk: Se også ‡() (kvadratrot), side

229.

/p taster

Eksempel:

ltast

Eksempel:

/q taster

Eksempel:

N-te rot-sjablon

Merk: Se også rot(), side 158.

/l taster

Eksempel:

Uttrykkssjabloner 1

N-te rot-sjablon

/l taster

e eksponent-sjablon

Naturlig grunntall e opphøyd i en eksponent

Merk: Se også e^(), side 60.

Logaritme-sjablon

Beregner logaritme til et spesifisert grunntall. Hvis grunntallet er forhåndsinnstilt på 10, utelates grunntallet.

Merk: Se også log(), side 110.

Stykkevis sjablon (2-delers)

Lar deg opprette uttrykk og betingelser for en to-delers stykkevis definert funksjon. For å legge til en del, klikk på sjablonen og gjenta sjablonen.

Merk: Se også stykkevis(), side 136.

u tast

/s taster

Eksempel:

Katalog >

Eksempel:

2 Uttrykkssjabloner

Stykkevis sjablon (N-delers)

Lar deg opprette uttrykk og betingelser for en N--delers stykkevis definert funksjon. Ber om N.

Merk: Se også stykkevis(), side 136.

Sjablon for ligningssystemer med 2 ukjente

Oppretter et system av to ligninger. For å legge en rad til et eksisterende system, klikk inn sjablonen og gjenta sjablonen.

Merk: Se også system(), side 187.

Katalog >

Eksempel:

Se eksempletfor Stykkevis sjablon (2delers).

Katalog >

Eksempel:

Sjablon for ligningssystemer med N ukjente

Lar deg opprette et system av Nligninger. Ber om N.

Merk: Se også system(), side 187.

Katalog >

Eksempel:

Se eksempletfor Sjabloner for ligningssystemer (2 ligninger).

Uttrykkssjabloner 3

Sjablon for absoluttverdi

Merk: Se også abs(), side 8.

Katalog >

Eksempel:

gg°mm’ss.ss’’ sjablon

Lar deg sette inn vinkler i gg° mm’ ss.ss’’ format, der gg er antallet desimale grader,

mm er antallet minutter og ss.ss er antallet

sekunder.

Matrise-sjablon (2 x 2)

Oppretter en 2 x 2-matrise.

Matrise-sjablon (1 x 2)

Matrise-sjablon (2 x 1)

Katalog >

Eksempel:

Katalog >

Eksempel:

Katalog >

Eksempel:

Katalog >

Eksempel:

Matrise-sjablon (m x n)

Sjablonen kommer til syne etter at du er blitt bedt om å spesifisere antallet rader og kolonner.

4 Uttrykkssjabloner

Katalog >

Eksempel:

Matrise-sjablon (m x n)

Merk: Hvis du oppretter en matrise med et

stort antall rader og kolonner, må du muligens vente en liten stund før den vises på skjermen.

Katalog >

Sum-sjablon (G)

Merk: Se også G() (sumSeq), side 230.

Produkt-sjablon (Π)

Merk: Se også Π() (prodSeq), side 230.

Første derivert-sjablon

Den første deriverte sjablonen kan også brukes for å beregne førstederiverte i et punkt.

Katalog >

Eksempel:

Katalog >

Eksempel:

Katalog>

Eksempel:

Uttrykkssjabloner 5

Første derivert-sjablon

Merk: Se også d() (derivert), side 227.

Katalog>

Andre derivert-sjablon

Den andre deriverte sjablonen kan også brukes for å beregne andrederiverte i et punkt.

Merk: Se også d() (derivert), side 227.

N-te derivert-sjablon

Merk: Se også d() (derivert), side 227.

Bestemt integral-sjablon

Merk: Se også‰() integral(), side 216.

Katalog>

Eksempel:

Katalog >

Eksempel:

Katalog >

Eksempel:

ubestemt integral-sjablon

Merk: Se også ‰() integral(), side 216.

6 Uttrykkssjabloner

Katalog >

Eksempel:

Grense-sjablon

Bruk N eller (N) for venstre grense. Bruk + for høyre grense.

Merk: Se også grense(), side 100.

Katalog >

Eksempel:

Uttrykkssjabloner 7

Alfabetisk oversikt

Elementer med navn som ikke er alfabetiske (som f.eks. +, !, og >) er opplistet på slutten av dette avsnittet (side 216). Hvis ikke annet er spesifisert, er alle eksemplene i dette avsnittet utført i grunninnstilling-modus, og det antas at ingen av variablene er definert.

abs()

abs(Uttr1)⇒uttrykk abs(Liste1)⇒liste abs(Matrise1)⇒matrise

Returnerer argumentets absoluttverdi.

Merk: Se også Absoluttverdi-sjablon, side 4.

Hvis argumentet er et komplekst tall, returneres absoluttverdien (modulus).

Merk: Alle ubestemte variabler behandles

som reelle variabler.

amortTbl()

amortTbl(NPmt,N,I,PV, [Pmt], [FV], [PpY], [CpY], [PmtAt], [avrundVerdi])

⇒matrise

Amortiseringsfunksjon som returnerer en matrise som en amortiseringstabell for et sett med TVM-argumenter.

NPmt er antallet betalinger som skal

inkluderes i tabellen. Tabellen starter med den første betalingen.

N, I, PV, Pmt, FV, PpY, CpY og PmtAt er

beskrevet i tabellen med TVM-argumenter, side 201.

• Hvis du utelater Pmt, grunninnstilles den

til Pmt=tvmPmt (N,I,PV,FV,PpY,CpY,PmtAt).

• Hvis du utelater FV, grunninnstilles den til FV=0.

• Grunninnstillingene for PpY, CpY og

Katalog >

8 Alfabetisk oversikt

amortTbl()

PmtAt er de samme som for TVM-

funksjonene.

avrundVerdi spesifiserer antallet

desimalplasser for avrunding. Grunninnstilling=2.

Kolonnene i resultatmatrisen er i denne rekkefølgen: Betalingsnummer, betalt rentebeløp, betalt hovedbeløp og balanse.

Balansen som vises i rad n er balansen etter betaling n.

Du kan bruke resultatmatrisen som inndata for de andre amortiseringsfunksjonene GInt

() og GPrn(), side 231, og bal(), side 17.

Katalog >

and

BoolskUttr1 and BoolskUttr2 ⇒Boolsk

uttrykk

Boolsk liste1 and Boolsk liste2⇒Boolsk

liste

Boolsk matrise1 and Boolsk matrise2⇒Boolsk matrise

Returnerer sann eller usann eller en forenklet form av opprinnelig uttrykk.

Heltall1andHeltall2⇒heltall

Sammenlikner to reelle heltall bit-for-bit med en and-handling. Internt er begge heltallene omregnet til 64-biters binære tall med fortegn. Når tilsvarende biter sammenliknes, er resultatet 1 hvis en av bitene er 1; ellers er resultatet 0. Den returnerte verdien representerer bitresultatene og vises i grunntallmodus.

Du kan skrive inn heltallene med hvilket som helst grunntall. Hvis du skriver inn en binær eller heksadesimal verdi, må du bruke hhv. prefiks 0b eller 0h. Uten slik prefiks blir heltall behandlet som desimalt (grunntall10).

Katalog >

I heksades grunntall-modus:

Viktig: Null, ikke bokstaven O.

I binær grunntall-modus:

I desimaltgrunntall-modus:

Alfabetisk oversikt 9

and

Hvis du skriver inn et desimalt heltall som er for stort for en 64-biters binær form med fortegn, brukes en symmetrisk modulhandling for å sette verdien inn i gyldig område.

Katalog >

Merk: Et binært innlegg kan bestå av o pptil

64 siffer (i tillegg tilprefikset 0b). Et heksadesimaltinnlegg kan bestå av opptil16 siffer.

angle() vinkel

angle(Uttr1)⇒uttrykk

Returnerer vinkelen til argumentet, tolker argumentet som et komplekst tall.

Merk: Alle ubestemte variabler behandles

som reelle variabler.

angle(Liste1)⇒liste angle(Matrise1)⇒matrise

Returnerer en liste eller vinkelmatrise av elementene i Liste1 eller Matrise1, tolker hvert element som et komplekst tall som representerer et to-dimensjonalt, rektangulært koordinatpunkt.

Katalog >

I Grader-vinkelmodus:

I Gradian-vinkelmodus:

I Radian-vinkelmodus:

ANOVA

ANOVA Liste1, Liste2[,Liste3,..., Liste20]

[,Merke]

Utfører en enveis analyse av varians for å sammenlikne gjennomsnitt for mellom 2 og 20 populasjoner. En oversikt over resultatene lagres i stat.results-variabelen (side 182).

10 A lfabetisk oversikt

Katalog >

ANOVA

Katalog >

Merke=0 for Data, Merke=1 for Stats

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.F Verdi av F-statistikken

stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesenkan forkastesved

stat.df Grader frihetfor gruppene

stat.SS Sum av kvadrater for gruppene

stat.MS Gjennomsnittav kvadrater for gruppene

stat.dfError Grader av frihetfor feilene

stat.SSError Sum av kvadrater av feilene

stat.MSError Gjennomsnittav kvadrater av feilene(gjennomsnittlig kvadratavvik)

stat.sp Felles standardavvik

stat.xbarliste Gjennomsnittav listenes inndata

stat.CLowerList 95%konfidensintervaller for gjennomsnittetav hver inndata-liste

stat.UpperList 95%konfidensintervaller for gjennomsnittetav hver inndata-liste

ANOVA2way

ANOVA2way Liste1, Liste2[,…[,Liste10]]

[,LevRad]

Beregner en toveis analyse av varians for å sammenlikne gjennomsnitt for mellom 2 og 10 populasjoner. En oversikt over resultatene lagres i stat.results-variabelen (side 182).

LevRad=0 for Blokk

LevRad=2,3,...,Len-1, for To Faktor, hvor Len=lengde(Liste1)=lengde(Liste2) = … =

lengde(Liste10) og Len/LevRad ∈ {2,3,…}

Utdata: Blokk-oppsett

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.F F-statistikk over kolonnefaktoren

stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesenkan forkastesved

stat.df Grader frihetfor kolonnefaktoren

Alfabetisk oversikt 11

Katalog >

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.SS Sum av kvadratfor kolonnefaktoren

stat.MS Gjennomsnittav kvadrater for ko lonnefaktor

stat.FBlock F-statistikk for faktor

stat.PValBlock Minste sannsynlighet som null-hypotesenkan forkastesved

stat.dfBlockstat.dfBlock Grader frihetfor faktor

stat.SSBlock Sum av kvadrater for faktor

stat.MSBlock Gjennomsnittav kvadrater for faktor

stat.dfError Grader av frihet for feilene

stat.SSError Sum av kvadrater av feilene

stat.MSError Gjennomsnitt av kvadrater av feilene (gjennomsnittligkvadratavvik)

stat.s Standardavvik for feilen

KOLONNEFAKTOR Utdata

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.Fcol F -statistikk over kolonnefaktoren

stat.PValCol Kolonnefaktorens sannsynlighetsverdi

stat.dfCol Grader frihetfor kolonnefaktoren

stat.SSCol Sum av kvadrater av kolonnefaktoren

stat.MSCol Gjennomsnitt av kvadrater for kolonnefaktor

RADFAKTOR Utdata

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.Frow F-statistikk over kolonnefaktoren

stat.PValRow Kolonnefaktorenssannsynlighetsverdi

stat.dfRow Grader frihetfor radfaktoren

stat.SSRow Sum av kvadrater for radfaktoren

stat.MSRow Gjennomsnittav kvadrater for radfaktor

INTERAKSJON Utdata

12 A lfabetisk oversikt

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.FInteract F-statistikk over interaksjonen

stat.PValInteract Interaksjonenssannsynlighetsverdi

stat.dfInteract Grader av frihetfor interaksjonen

stat.SSInteract Sum av kvadrater for interaksjonen

stat.MSInteract Gjennomsnitt av kvadrater for interaksjon

FEIL Utdata

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.dfError Grader av frihetfor feilene

stat.SSError Sum av kvadrater av feilene

stat.MSError Gjennomsnittav kvadrater av feilene(gjennomsnittlig kvadratavvik)

s Standardavvik for feilen

Ans (svar)

Ans⇒verdi

Returnerer resultatet av det sist behandlede uttrykket.

approx() (tilnærm)

approx(Uttr1)⇒uttrykk

Returnerer behandlingen av argumentet som et uttrykk med desimalverdier, hvis mulig, uavhengig av om modus er Auto

eller Tilnærmet.

Dette er det samme som å skrive inn argumentet og trykke på /·.

approx(Liste1)⇒liste approx(Matrise1)⇒matrise

Returnerer en liste eller matrise hvor hvert element er blitt behandlet til en desimalverdi, hvis mulig.

/v taster

Katalog >

Alfabetisk oversikt 13

4approxFraction()

Uttr 4approxFraction([Tol])⇒uttrykk Liste 4approxFraction([Tol])⇒liste Matrise 4approxFraction([Tol])⇒matrise

Returnerer argumentet som en brøk med en toleranse på Tol. Hvis tol utelates, brukes en toleranse på 5.E-14.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra

datamaskintastaturet ved å skrive

@>approxFraction(...).

Katalog >

approxRational()

approxRational(Uttr[, Tol])⇒uttrykk approxRational(Liste[, Tol])⇒liste approxRational(Matrise[, Tol])⇒matrise

Returnerer argumentet som en brøk med en toleranse på Tol. Hvis Tol utelates, brukes en toleranse på 5.E-14.

arccos()

arccosh()

arccot()

arccoth()

Katalog >

Se cos/(), side 33.

Se cosh/(), side 34.

Se cot/(), side 35.

Se coth/(), side 36.

arccsc()

14 A lfabetisk oversikt

Se csc/(), side 38.

arccsch()

Se csch/(), side 39.

arcLen() (bueLen)

arcLen(Uttr1, Var,Start,Slutt) ⇒uttrykk

Returnerer buelengden for Uttr1 fra Start til Slutt med hensyn på variabel Var.

Buelengden beregnes som et integral av et uttrykk definert i funksjonsmodus.

arcLen(Liste1,Var,Start,End)⇒liste

Returnerer en liste over buelengdene til hvert element i Liste1 fra Start til Slutt med hensyn til Var.

arcsec()

arcsech()

arcsin()

Katalog >

Se sec/(), side 162.

Se sech/(), side 163.

Se sin/(), side 173.

arcsinh()

arctan()

arctanh()

Se sinh/(), side 174.

Se tan/(), side 188.

Se tanh/(), side 190.

Alfabetisk oversikt 15

() (utvid/sett sammen)

augment(Liste1, Liste2)⇒liste

Returnerer en ny liste som er Liste2 lagt til på slutten av Liste1.

augment(Matrise1, Matrise2)⇒matrise

Returnerer en ny matrise som er Matrise2 lagt til på Matrise1. Når tegnet “,” brukes, må matrisen ha like raddimensjoner, og

Matrise2 er lagt til på Matrise1 som nye

kolonner. Endrer ikke Matrise1 eller

Matrise2.

Katalog >

avgRC() (gjsnEH)

avgRC(Uttr1, Var [=Verdi] [, Trinn])

⇒uttrykk

avgRC(Uttr1, Var [=Verdi] [, Liste1])

⇒liste

avgRC(Liste1, Var [=Verdi] [, Trinn])

⇒liste

avgRC(Matrise1, Var [=Verdi] [, Trinn])

⇒matrise

Returnerer differenskvotienten tatt i positiv retning (gjennomsnittlig endringshastighet).

Uttr1 kan være et brukerdefinert

funksjonsnavn (se Func).

Hvis verdi er spesifisert, opphever den eventuell forhåndstildelt verdi eller aktuell “|” erstatning for variabelen.

Trinn er trinnverdien. Hvis Trinn utelates,

brukes grunninnstilling 0,001.

Merk at den liknende funksjonen centralDiff

() bruker derivasjonskvotienten.

Katalog >

16 A lfabetisk oversikt

bal()

bal(NPmt,N,I,PV,[Pmt], [FV], [PpY], [CpY], [PmtAt], [avrundVerdi])⇒verdi

bal(NPmt,amortTabell)⇒verdi

Amortiseringsfunksjon som beregner planlagt balanse etter en spesifisert betaling.

N, I, PV, Pmt, FV, PpY, CpY og PmtAt er

beskrevet i tabellen med TVM-argumenter, side 201.

NPmt spesifiserer det betalingsnummeret

som du vil at dataene skal beregnes etter.

N, I, PV, Pmt, FV, PpY, CpY og PmtAt er

beskrevet i tabellen med TVM-argumenter, side 201.

• Hvis du utelater Pmt, grunninnstilles den til Pmt=tvmPmt (N,I,PV,FV,PpY,CpY,PmtAt).

• Hvis du utelater FV, grunninnstilles den til FV=0.

• Grunninnstillingene for PpY, CpY og

PmtAt er de samme som for TVM-

funksjonene.

avrundVerdi spesifiserer antallet

desimalplasser for avrunding. Grunninnstilling=2.

bal(NPmt,amortTabell) beregner balansen

etter betalingsnummer NPmt, basert på amortiseringstabell amortTabell. Argumentet amortTabell må være en matrise i den form som er beskrevet under

amortTbl(), side 8.

Merk: Se også GInt() og GPrn(), side 231.

Katalog >

4Base2 (Grunntall2)

Heltall1 4Base2⇒heltall

Katalog >

Alfabetisk oversikt 17

4Base2 (Grunntall2)

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>Base2.

Regner om Heltall1 til et binært tall. Binære eller heksadesimale tall har alltid et prefiks, hhv. 0b eller 0h. Null, ikke bokstaven O, fulgt av b eller h.

0b binærTall

0h heksadesimalTall Et binært tall kan bestå av opptil 64 siffer.

Et heksadesimaltall kan bestå av opptil 16.

Uten prefiks blir Heltall1 behandlet som et desimalt tall (grunntall10). Resultatet vises binært, uavhengig av grunntallets modus.

Negative tall vises på “toerkomplement”form. Eksempel:

N1vises som

0hFFFFFFFFFFFFFFFFi heksadesimal modus

0b111...111 (641-ere)i binær modus

N263vises som

0h8000000000000000i heksadesimal modus

0b100...000 (63 nuller)i binær modus

Hvis du oppgir et desimalt heltall som ligger utenfor verdiområdet for et 64-bit binært tall med fortegn, vil en symmetrisk modulusoperasjon bli brukt til å konvertere tallet inn i gyldig verdiområde. Se følgende eksempler på verdier utenfor verdiområdet.

Katalog >

263blir N263og vises som

0h8000000000000000i heksadesimal modus

0b100...000 (63 nuller)i binær modus

18 A lfabetisk oversikt

4Base2 (Grunntall2)

264blir 0 og vises som

0h0i heksadesimal modus

0b0i binær modus

N263N 1 blir 263N 1 og vises som

0h7FFFFFFFFFFFFFFFi heksadesimal modus

0b111...111 (641-ere)i binær modus

Katalog >

4Base10 (Grunntall10)

Heltall1 4Base10⇒heltall

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>Base10.

Omregner Heltall1 til et desimaltall (grunntall10). Binært eller heksadesimalt inndata må alltid ha et prefiks, hhv. 0b eller 0h.

0b binærTall

0h heksadesimalTall

Null, ikke bokstaven O, fulgt av b eller h.

Et binært tall kan bestå av opptil 64 siffer. Et heksadesimaltall kan bestå av opptil 16.

Uten prefiks behandles Heltall1 som desimaltall. Resultatet vises i desimaltall, uavhengig av grunntall-modus.

4Base16 (Grunntall16)

Heltall1 4Base16⇒heltall

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>Base16.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 19

4Base16 (Grunntall16)

Omregner Heltall1 til et heksadesimaltall. Binære eller heksadesimale tall har alltid et prefiks, hhv. 0b eller 0h.

0b binærTall

0h heksadesimalTall

Null, ikke bokstaven O, fulgt av b eller h.

Et binært tall kan bestå av opptil 64 siffer. Et heksadesimaltall kan bestå av opptil 16.

Uten prefiks blir Heltall1 behandlet som et desimalt tall (grunntall10). Resultatet vises i heksadesimal, uavhengig av grunntallets modus.

Hvis du oppgir et desimalt heltall som er for stort for et 64-bit binært tall med fortegn, vil en symmetrisk modulusoperasjon bli brukt til å konvertere tallet inn i gyldig verdiområde. For mer informasjon, se 4Base2, side 17.

Katalog >

binomCdf()

binomCdf(n,p)⇒liste

binomCdf(n,p,nedreGrense,øvreGrense)

⇒tall hvis nedreGrense og øvreGrense er tall, liste hvis nedreGrense og øvreGrense er lister

binomCdf(n,p,øvreGrense)for P(0{X {øvreGrense)⇒tall hvis øvreGrense er et

tall, liste hvis øvreGrense er en liste

Beregner en kumulativ sannsynlighet for diskret binomisk fordeling med n antall forsøk og sannsynlighet p for å finne treff ved hvert forsøk.

For P(X { øvreGrense), sett nedreGrense=0

binomPdf()

binomPdf(n,p)⇒liste binomPdf(n,p,XVerd)⇒tall hvis XVerd er et

20 A lfabetisk oversikt

katalog >

Katalog >

binomPdf()

tall, liste hvis XVerd er en liste

Beregner en sannsynlighet ved XVerd for diskret binomisk fordeling med n antall forsøk og sannsynlighet p for å finne treff ved hvert forsøk.

Katalog >

ceiling() (øvre)

ceiling(Uttr1)⇒heltall

Returnerer det nærmeste heltallet som er | argumentet.

Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.

Merk: Se også floor() (nedre).

ceiling(Liste1)⇒liste ceiling(Matrice1)⇒matrice

Returnerer en liste eller matrise med den øvre i hvert element.

centralDiff()

centralDiff(Uttr1,Var [=Verdi][,Trinn])

⇒uttrykk

centralDiff(Uttr1,Var [,Trinn]) |Var=Verdi⇒uttrykk

centralDiff(Uttr1,Var [=Verdi][,Liste])

⇒liste

centralDiff(Liste1,Var [=Verdi][,Trinn])

⇒liste

Katalog >

centralDiff(Matrise1,Var [=Verdi]

[,Trinn])⇒matrise

Returnererden numeriske deriverte ved hjelp av derivasjonskvotient-formelen.

Alfabetisk oversikt 21

centralDiff()

Hvis verdi er spesifisert, opphever den eventuell forhåndstildelt verdi eller aktuell “|” erstatning for variabelen.

Trinn er trinnverdien. Hvis Trinn utelates,

brukes grunninnstilling 0,001.

Hvis du bruker Liste1 eller Matrise1, blir handlingen avbildet gjennom verdiene i listen eller gjennom matriseelementene.

Merk: Se også og d().

Katalog >

cFactor() (kFaktor)

cFactor(Uttr1[,Var])⇒uttrykk cFactor(Liste1[,Var])⇒liste cFactor(Matrise1[,Var])⇒matrise

cFactor(Uttr1) returnerer Uttr1, faktorisert

med hensyn på alle dets variabler over en felles nevner.

Uttr1 er faktorisert så mye som mulig i

lineære rasjonale faktorer, selv om det innfører nye, ikke-reelle tall. Med dette alternativet kan du faktorisere med hensyn på mer enn en variabel.

cFactor(Uttr1,Var) returnerer Uttr1,

faktorisert med hensyn på variabel Var.

Uttr1 er faktorisert så mye som mulig i

faktorer som er lineære i Var, muligens med ikke-reelle konstanter, selv om det innfører irrasjonale konstanter eller deluttrykk som er irrasjonale i andre variabler.

Katalog >

22 A lfabetisk oversikt

cFactor() (kFaktor)

Faktorene og leddene deres er sortert med

Var som hovedvariabel. Liknende potenser

av Var er samlet sammen i hver faktor. Inkluder Var hvis du må faktorisere med hensyn på bare den ene variabelen og du er villig til å akseptere irrasjonale uttrykk i en annen tilfeldig variabel for å øke faktoriseringen med hensyn på Var. Det kan hende at faktor bestemmes tilfeldig med hensyn på andre variabler.

Ved Auto-innstilling av modusen Auto eller

Tilnærmet vil en inkludering av Var også

gjøre det mulig å tilnærme med flytende desimalpunkt-koeffisienter der hvor irrasjonale koeffisienter ikke kan uttrykkes eksplisitt utfra innebygde funksjoner. Selv dersom det bare er én variabel, vil man kunne oppnå en mer komplett faktorisering ved å inkludere Var.

Merk: Se også faktor().

Katalog >

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

char()

char(Heltall)⇒tegn

Returnerer en tegnstreng som inneholder det tegnet som er nummerert med Heltall fra tegnsettet på grafregneren. Gyldig område for Heltall er 0–65535.

charPoly()

charPoly(kvadratMatrise,Var)

⇒polynomuttrykk

charPoly(kvadratMatrise,Uttr)

⇒polynomuttrykk

charPoly(kvadratMatrise1,Matrise2)

⇒polynomuttrykk

Returnerer det karakteristiske polynomet til

kvadratMatrise. Det karakteristiske

polynomet til n×n-matrisen A, angitt som

(l), er polynomet som er definert ved

(l) = det(l• I NA)

Katalog >

katalog >

Alfabetisk oversikt 23

charPoly()

der I er n×n identitetsmatrisen.

kvadratMatrise1 og kvadratMatrise2 må

ha samme dimensjon.

katalog >

2way

Katalog >

c22way ObsMatrise

chi22way ObsMatrise

Beregner en c2test for samling av “tellinger” på toveis-tabellen i den observerte matrisen ObsMatrise. En oversikt over resultatene lagres i

stat.results-variabelen (side 182).

For informasjon om effekten av tomme elementer i en matrise, se “Tomme (åpne) elementer” (side 243).

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.c

stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesenkan forkastes ved

stat.df Grader av frihetfor chi-kvadratstatistikk

stat.UttrMat Matrise av forventetelement-telletabellved antattnullhypotese

stat.KompMat Matrise av elementbidrag tilchi kvadratstatistikk

Cdf()

Cdf(nedreGrense,øvreGrense,df)⇒tall

Chi-kvadratstat: sum (observert - forventet)2/forventet

Katalog >

hvis nedreGrense og øvreGrense er tall,

liste hvis nedreGrense og øvreGrense er

lister

chi2Cdf(nedreGrense,øvreGrense,df)⇒tall

hvis nedreGrense og øvreGrense er tall,

liste hvis nedreGrense og øvreGrense er

lister

Beregner c2-fordelingens sannsynlighet mellom nedreGrense og øvreGrense for det angitte antall frihetsgrader df.

24 A lfabetisk oversikt

Cdf()

For P(X { øvreGrense), sett nedreGrense =

For informasjon om effekten av tomme elementer i en liste, se “Tomme (åpne) elementer” (side 243).

Katalog >

GOF

c2GOF obsListe,uttrListe,df

chi2GOF obsListe,uttrListe,df

Utfører en test for å bekrefte at utvalgsdata er fra en populasjon som er i overensstemmelse med en angitt fordeling.

obsListe er en liste over antall, og må

inneholde heltall. En oversikt over resultatene lagres i stat.resultatervariabelen (side 182).

For informasjon om effekten av tomme elementer i en liste, se “Tomme (åpne) elementer” (side 243).

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.c

stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesenkan forkastes ved

stat.df Grader av frihetfor chi-kvadratstatistikk

stat.CompList Elementbidrag til chikvadratstatistikk

Pdf()

Pdf(XVerd,df)⇒tall hvis XVerd er et tall,

Chi-kvadratstat: sum((observert - forventet)2/forventet

liste hvis XVerd er en liste

Katalog >

chi2Pdf(XVerd,df)⇒tall hvis XVerd er et

tall, liste hvis XVerd er en liste

Beregner sannsynlighetstettheten (pdf) for c2-fordelingen ved en bestemt XVerd-verdi for det angitte antallet frihetsgrader df.

For informasjon om effekten av tomme elementer i en liste, se “Tomme (åpne) elementer” (side 243).

Alfabetisk oversikt 25

ClearAZ (slettAZ)

ClearAZ

Sletter alle enkelttegn-variabler i det aktuelle oppgaveområdet.

Hvis en eller flere av variablene er låst, viser denne kommandoen en feilmelding og sletter kun de ulåste variablene. Se unLock,

side 204.

Katalog >

ClrErr (SlettFeil)

ClrErr

Tømmer feilstatus og stiller systemvariabelen feilKode til null.

Else -leddet i Try...Else...EndTry-blokken bør

bruke ClrErr eller PassErr. Hvis feilen skal bearbeides eller ignoreres, bruk ClrErr. Hvis det ikke er kjent hva som skal gjøres med feilen, bruk PassErr for å sende den til den neste feilbehandleren. Hvis det ikke er flere ventende Try...Else...EndTry feilbehandlere, vises feil-dialogboksen som normalt.

Merk: Se også PassErr, side 136, og Try, side

197.

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

colAugment() (kolUtvid)

colAugment(Matrise1, Matrise2)⇒matrise

Returnerer en ny matrise som er Matrise2 lagt til på Matrise1. Matrisene må ha like kolonnedimensjoner, og Matrise2 er lagt til

Matrise1 som nye rader. Endrer ikke Matrise1 eller Matrise2.

Katalog >

For eteksempel på ClrErr, se eksempel 2 under Try -kommandoen, side 197.

Katalog >

26 A lfabetisk oversikt

colDim()

colDim(Matrise)⇒uttrykk

Returnerer antallet kolonner som ligger i

Matrise.

Merk: Se også radDim().

Katalog >

colNorm()

colNorm(Matrise)⇒uttrykk

Returnerer den største summene av absoluttverdiene for elementene i kolonnene i Matrise.

Merk: Udefinerte matriseelementer er ikke

tillatt. Se også radNorm().

comDenom()

comDenom(Uttr1[,Var])⇒uttrykk comDenomListe1[,Var])⇒liste comDenom(Matrise1[,Var])⇒matrise

comDenom(Uttr1) returnerer en redusert

brøk av en fullt utvidet teller over en fullt utvidet nevner.

comDenom(Uttr1,Var) returnerer en

redusert brøk av teller og nevner som er utvidet med hensyn på Var. Leddene og faktorene deres er sortert med Var som hovedvariabel. Liknende potenser av Var er samlet sammen. Det kan hende at faktor bestemmes tilfeldig av de innsamlede koeffisienter. Sammenliknet med å utelate

Var sparer dette ofte tid samt plass både i

minnet og på skjermen, samtidig som uttrykket blir mer forståelig. Det gjør også at etterfølgende handlinger på resultatet går raskere og at minnet ikke belastes så mye.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 27

comDenom()

Hvis Var ikke opptrer i Uttrykk1, vil

comDenom(Uttr1,Var) returnere en

redusert brøk av en ikke utvidet teller over en ikke utvidet nevner. Slike resultater sparer vanligvis både tid og plass i både minnet og på skjermen. Slike delvis faktoriserte resultater gjør også at etterfølgende handlinger på resultatet går mye raskere og at minnet ikke belastes så mye.

Selv om det ikke foreligger noen nevner, er

comDen -funksjonen ofte en rask måte å

oppnå delvis faktorisering på, hvis factor() er for langsom eller hvis den tar for stor plass i minnet.

Tips: Legg inn denne comden()-

funksjonsdefinisjonen og prøv den rutinemessig som et alternativ til

comDenom() og factor().

Katalog >

completeSquare ()

completeSquare(UttrEllerLign, Var)

⇒uttrykk eller ligning

completeSquare(UttrEllerLign,

Var^Potens)⇒uttrykk eller ligning

completeSquare(UttrEller Lign, Var1,

Var2 [,...])⇒uttrykk eller ligning

completeSquare(UttrEllerLign, {Var1,

Var2 [,...]})⇒uttrykk eller ligning

Omregner et kvadratisk polynomuttrykk av formen a·x2+b·x+c til formen a·(x-h)2+k

- eller -

Omregner en kvadratisk ligning av formen a·x2+b·x+c=d til formen a·(x-h)2=k

Det første argumentet må være et kvadratisk uttrykk eller en kvadratisk ligning i standard form med hensyn på det andre argumentet.

28 A lfabetisk oversikt

Katalog >

completeSquare ()

Det andre argumentet må være et enkelt ledd i én variabel eller et enkelt ledd i én variabel opphøyd i en rasjonal eksponent, for eksempel x,y2ellerz

Den tredje eller fjerde syntaksen forsøker å fullføre kvadratet med hensyn på variabler

(1/3)

Var1, Var2 [,… ]).

Katalog >

conj()

conj(Uttr1)⇒uttrykk conj(Liste1)⇒liste conj(Matrise1)⇒matrise

Returnerer den komplekse konjugerte av argumentet.

Merk: Alle ubestemte variabler behandles

som reelle variabler.

constructMat()

constructMat (Uttr,Var1,Var2,antRad,antKol)⇒matrise

Returnerer en matrise basert på argumentene.

Uttr er et uttrykk i variablene Var1 og Var2. Elementene i resultatmatrisen

dannes ved å beregne Uttr for hver økte verdi av Var1 og Var2.

Var1 økes automatisk fra 1 og opp til antRad. I hver rad øker Var2 fra 1 og opp til antKol.

Katalog >

katalog >

Alfabetisk oversikt 29

CopyVar (kopiVar)

CopyVar Var1, Var2

CopyVar Var1., Var2.

CopyVar Var1, Var2 kopierer verdien av

variabelen Var1 til variabelen Var2, og oppretter Var2 om nødvendig. Variabel

Var1 må ha en verdi.

Hvis Var1 er navnet på en eksisterende brukerdefinert funksjon, kopieres definisjonen av denne funksjonen til funksjon Var2. Funksjon Var1 må være definert.

Var1 må følge reglene for variabelnavn

eller være et indirekte uttrykk som kan forenkles til et variabelnavn som oppfyller reglene.

Var1. må være navnet på en eksisterende

variabelgruppe, for eksempel statistikk

stat.nn-resultater eller variabler som er

opprettet med LibShortcut() -funksjonen). Hvis Var2. allerede eksisterer, vil denne kommandoen erstatte alle medlemmer som er felles for begge grupper og legge til de medlemmene som ikke allerede eksisterer. Hvis ett eller flere medlemmer av Var2. er låst, blir alle medlemmer av

Var2. værende uendret.

CopyVar Var1., Var2. kopierer alle

medlemmene av Var1. variabelgruppe til

Var2. gruppe, og oppretter Var2. om

nødvendig.

Var1. må være navnet på en eksisterende

variabelgruppe, for eksempel statistikk

stat.nn-resultater, eller variabler som er

opprettet med LibShortcut()-funksjonen. Hvis Var2. allerede finnes, vil denne kommandoen erstatte alle medlemmer som er felles for begge gruper, og legge til de medlemmene som ikke allerede finnes. Hvis en enkel (ikke i gruppe) variabel med navnet Var2 finnes, oppstår det en feil.

katalog >

30 A lfabetisk oversikt

corrMat()

corrMat(Liste1,Liste2[,…[,Liste20]])

Beregner korrelasjonsmatrisen for den utvidede matrisen [Liste1, Liste2, . . .,

Liste20 ].

Katalog >

4cos

Uttr 4cos

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>cos.

Representerer Uttr med cosinus. Dette er en konverteringsoperator. Den kan bare brukes på slutten av kommandolinjen.

4cos reduserer alle potenser avsin(...) modulus 1Ncos(...)^2 slik at alle gjenværende potenser av cos(...) har eksponenter i området (0, 2). Dermed vil resultatet være uten sin(...) hvis og bare hvis sin(...) inntreffer i det gitte uttrykket bare med partallseksponenter.

Merk: Denne konverteringsoperatoren

støttes ikke i vinkelmodusen grader eller gradianer. Før du bruker den, må du kontrollere at vinkelmodus er satt til radianer, og at Uttr ikke inneholder eksplisitte referanser til vinkler i grader eller gradianer.

cos()

cos(Uttr1)⇒uttrykk

katalog >

µ tast

I Grader-vinkelmodus:

cos(Liste1)⇒liste

cos(Uttr1) returnerer cosinus til

argumentet som et uttrykk.

cos(Liste1) returnerer en liste av cosinus til

alle elementer i Liste1.

I Gradian-vinkelmodus:

Alfabetisk oversikt 31

cos()

Merk: Argumentet tolkes som grader,

gradian eller radian av en vinkel, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling. Du kan bruke ¡,Geller Rfor å hoppe over vinkelmodusen midlertidig.

µ tast

I Radian-vinkelmodus:

cos(kvadratMatrise1)⇒kvadratMatrise

Returnerer matrisens cosinus til

kvadratMatrise1. Dette er ikke det samme

som å beregne cosinus til hvert element.

Når en skalarfunksjon f(A) virker på

kvadratMatrise1 (A), beregnes resultatet

av algoritmen:

Beregner egenverdiene (li) og egenvektorene (V i) av A.

kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres.

Den kan heller ikke ha symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi.

Utform matrisene:

Da er A = X B X/og f(A) = X f(B) X/. For eksempel, cos(A) = X cos(B) X/ hvor:

cos (B) =

I Radian-vinkelmodus:

Alle beregningene utføres med flytende desimalpunkt-aritmetikk.

32 A lfabetisk oversikt

cos/()

cos/(Uttr1)⇒uttrykk cos/(Liste1)⇒liste

µ tast

I Grader-vinkelmodus:

cos/(Uttr1) returnerer vinkelen som har

cosinus lik Uttr1 som et uttrykk.

cos/(Liste1) returnerer en liste over invers

cosinus for hvert element i Liste1.

Merk: Resultatet returneres som en vinkel i

enten grader, gradian eller radian, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra

datamaskintastaturet ved å skrive arccos

(...).

cos/(kvadratMatrise1)⇒kvadratMatrise

Returnerer matrisens inverse cosinus til

kvadratMatrise1. Dette er ikke det samme

som å beregne invers cosinus til hvert element. For mer informasjon om beregningsmetode, se under cos().

kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres.

Resultatet inneholder alltid flytende desimaltall.

cosh()

cosh(Uttr1)⇒uttrykk

I Gradian-vinkelmodus:

I Radian-vinkelmodus:

I radian-vinkelmodus og rektangulært, kompleks format:

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

Katalog >

I Grader-vinkelmodus:

cosh(Liste1)⇒liste

cosh(Uttr1) returnerer hyperbolsk cosinus

til argumentet som et uttrykk.

cosh(Liste1) returnerer en liste over

hyperbolsk cosinus til hvert element i

Liste1.

cosh(kvadratMatrise1)⇒kvadratMatrise

I Radian-vinkelmodus:

Alfabetisk oversikt 33

cosh()

Returnerer matrisens hyperbolske cosinus til kvadratMatrise1. Detteer ikke det samme som å beregne hyperbolsk cosinus til hvert element. For mer informasjon om beregningsmetode, se under cos().

kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres.

Resultatet inneholder alltid flytende desimaltall.

Katalog >

cosh/()

cosh/(Uttr1)⇒uttrykk cosh/(Liste1)⇒liste

cosh/(Uttr1) returnerer invers hyperbolsk

cosinus for argumentet som et uttrykk.

cosh/(Liste1) returnerer en liste over invers

hyperbolsk cosinus til hvert element i

Liste1.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra

datamaskintastaturet ved å skrive

arccosh(...).

cosh/(kvadratMatrise1)⇒kvadratMatrise

Returnerer matrisens inverse hyperbolsk cosinus til kvadratMatrise1. Dette er ikke det samme som å beregne invers hyperbolsk cosinus til hvert element. For mer informasjon om beregningsmetode, se under cos().

kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres.

Resultatet inneholder alltid flytende desimaltall.

Katalog >

I radian-vinkelmodus og rektangulært, kompleks format:

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

cot()

cot(Uttr1) ⇒ uttrykk cot(Liste1) ⇒ liste

34 A lfabetisk oversikt

µ tast

I Grader-vinkelmodus:

cot()

Returnerer cotangens av uttrykk1, eller returnerer en liste med cotangens til alle elementene i liste1.

Merk: Argumentet tolkes som grader,

gradianer eller radianer av en vinkel, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling. Du kan bruke ¡,Geller Rfor å hoppe over vinkelmodusen midlertidig.

µ tast

I Gradian-vinkelmodus:

I Radian-vinkelmodus:

cot/()

cot /(Uttr1) ⇒uttrykk cot /(Liste1) ⇒liste

Returnerer vinkelen som har cotangens lik

Uttr1 eller returnerer en liste som

inneholder invers cotangens til hvert element i Liste1.

Merk: Resultatet returneres som en vinkel i

enten grader, gradian eller radian, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra

datamaskintastaturet ved å skrive arccot

(...).

coth()

coth(Uttr1)⇒uttrykk coth(Liste1)⇒liste

Returnerer hyperbolsk cotangens til

uttrykk1, eller returnerer en liste med

hyperbolsk cotangens til alle elementene i

liste1.

µ tast

I Grader-vinkelmodus:

I Gradian-vinkelmodus:

I Radian-vinkelmodus:

Katalog >

Alfabetisk oversikt 35

coth/()

coth/(Uttr1)⇒uttrykk coth/(Liste1)⇒liste

Returnerer invers hyperbolsk cotangens til

Uttr1, eller returnerer en liste med invers

hyperbolisk cotangens til hvert element i

Liste1.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra

datamaskintastaturet ved å skrive

arccoth(...).

Katalog >

count() (antall)

count(Verdi1ellerListe1

[,Verdi2ellerListe2 [,...]])⇒verdi

Returnerer samlet antall av alle elementer i argumentene som behandles til numeriske verdier.

Hvert argument kan være et uttrykk. en verdi, liste eller matrise. Du kan blande datatyper og bruke argumenter med forskjellige dimensjoner.

For en liste, matrise eller et celleområde blir hver element behandlet for å bestemme om det bør inkluderes i antallet.

I applikasjonen Lister og regneark kan du bruke et celleområde istedenfor et argument.

Tomme (åpne) elementer ignoreres. For mer informasjon om tomme elementer, se side 243.

countIf() (tellIf)

countIf(Liste,Kriterium)⇒verdi

Returnerer samlet antall av alle argumenter i Liste som møter de spesifiserte kriterier.

Kriterium kan være:

Katalog >

I detsiste eksemplet ble bare 1/2 og 3+4*i talt. Deresterende argumentene, dersom x er udefinert, behandler ikke tilnumeriske verdier.

Katalog >

Teller alleelementer som er lik 3.

36 A lfabetisk oversikt

countIf() (tellIf)

• En verdi, et uttrykk eller en streng. For eksempel, 3 teller kun de elementene i

Liste som forenkles til verdien 3.

• Et boolsk uttrykk som inneholder symbolet ? som plassholder for hvert element. For eksempel, ?<5 teller kun de elementene i Liste som er mindre enn

I applikasjonen Lister og regneark kan du bruke et celleområde istedenfor Liste.

Tomme (åpne) elementer i listen ignoreres. For mer informasjon om tomme elementer, se side 243.

Merk: Se også sumIf(), side 186, og frequency(), side 77.

Katalog >

Teller alleelementer som er lik “def.”

Teller alleelementer som er lik x; dette eksempletantar at variabelenx er udefinert.

Teller 1 og 3.

Teller 3, 5 og 7.

Teller 1, 3, 7 og 9.

cPolyRoots()

cPolyRoots(Poly,Var)⇒liste cPolyRoots(KoeffListe)⇒liste

Den første syntaksen, cPolyRoots

(Poly,Var), returnerer en liste over

komplekse røtter av polynom Poly med hensyn på variabel Var.

Poly må være et polynom i én variabel.

Den andre syntaksen, cPolyRoots

(KoeffListe), returnerer en liste over

komplekse røtter for koeffisienter i

KoeffListe.

Merk: Se også polyRoots(), side 141.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 37

crossP() (kryssprodukt)

crossP(Liste1, Liste2)⇒liste

Returnerer kryssproduktet av Liste1 og

Liste2 som en liste.

Liste1 og Liste2 må ha lik dimensjon, og

dimensjonen må være enten 2 eller 3.

crossP(Vektor1, Vektor2)⇒vektor

Returnerer en rad- eller kolonnevektor (avhengig av argumentene) som er kryssproduktet av Vektor1 og Vektor2.

Både Vektor1 og Vektor2 må være radvektorer, eller begge må være kolonnevektorer. Begge vektorene må ha lik dimensjon, og dimensjonen må være enten 2eller3.

Katalog >

csc()

csc(Uttr1)⇒uttrykk csc(Liste1)⇒liste

Returnerer cosekans til Uttr1, eller returnerer en liste med cosekans til hvert element i Liste1.

csc/()

csc/(Uttr1) ⇒ uttrykk csc/(Liste1) ⇒ liste

Returnerer vinkelen som har cosekans lik

Uttr1, eller returnerer en liste med invers

cosekans til hvert element i Liste1.

µ tast

I Grader-vinkelmodus:

I Gradian-vinkelmodus:

I Radian-vinkelmodus:

µ tast

I Grader-vinkelmodus:

I Gradian-vinkelmodus:

38 A lfabetisk oversikt

csc/()

Merk: Resultatet returneres som en vinkel i

enten grader, gradianer eller radianer, avhengig av aktuell vinkelmodus-innstilling.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra

datamaskintastaturet ved å skrive arccsc

(...).

µ tast

I Radian-vinkelmodus:

csch()

csch(Uttr1) ⇒ uttrykk csch(Liste1) ⇒ liste

Returnerer hyperbolsk cosekans til Uttr1 eller returnerer en liste med hyperbolsk cosekans til alle elementene i Liste1.

csch/()

csch/(Uttr1) ⇒ uttrykk csch/(Liste1) ⇒ liste

Returnerer invers hyperbolsk cosekans til

Uttr1, eller returnerer en liste med invers

hyperbolsk cosekans til hvert element i

Liste1.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra

datamaskintastaturet ved å skrive

arccsch(...).

cSolve() (kLøs)

cSolve (Ligning, Var)⇒Boolsk uttrykk cSolve(Ligning, Var=Forslag)⇒Boolsk

utrykk

Katalog >

cSolve (Ulikhet, Var)⇒Boolsk uttrykk

Alfabetisk oversikt 39

cSolve() (kLøs)

Returnerer komplekse løsningsalternativer av en ligning eller ulikhet i Var. Målet er å produsere alternativer for alle reelle og ikke-reelle løsninger. Selv omLigning er reell, kan cSolve() returnere ikke-reelle resultater i Reelt resultat Komplekst format.

Selv om alle udefinerte variabler som ikke slutter med en senket strek (_) behandles som om de er reelle, kan cSolve() løse polynomiske ligninger med komplekse løsninger.

cSolve() setter midlertidig grunnmengde til

kompleks i løpet av løsningsprosessen selv om den aktuelle grunnmengden er reell. I kompleks grunnmengde bruker brøkpotens med oddetall i nevneren hovedforgreining heller enn reell forgreining. Følgelig er løsninger fra solve() på ligninger som omfatter slike brøkpotenser ikke nødvendigvis en delmengde av løsningene fra cSolve().

cSolve() starter med eksakte, symbolske

metoder. Unntatt i Eksakt modus bruke

cSolve() også iterativ, tilnærmet kompleks

polynomisk faktorisering, om nødvendig.

Merk: Se også cZeros(), solve(), og zeros().

Merk: Hvis Ligning er ikke-polynomisk med

funksjoner, som abs(), angle(), conj(), real() eller imag(), bør du sette en senket strek

(trykk på /_) på slutten av Var. I grunninnstilling behandles variabelen som en reell verdi.

Hvis du bruker var _, behandles variabelen som kompleks.

Du bør også bruke var_ for alle andre variabler i Ligning som kan ha ikke-reelle verdier. Ellers kan du få returnert uventede resultater.

cSolve(Lign1and Lign2 [and…],

VarElForslag1, VarElForslag2 [, … ])

⇒Boolskuttrykk

Katalog >

I Vis siffer-modus av Fast 2:

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

40 A lfabetisk oversikt

cSolve() (kLøs)

cSolve(LignSystem, VarElForslag1,

VarElForslag2 [, …]) ⇒Boolskuttrykk

Returnerer komplekse løsningsalternativer til simultane, algebraiske ligninger, der hvert varElForslag spesifiserer en variabel som du vil finne løsningen til.

Alternativt kan du spesifisere et startforslag for en variabel. Hvert varElForslag må ha formen:

variabel

– eller –

variabel = reelt eller ikke-reelt tall

For eksempel er x gyldig, og det er også x=3+i.

Hvis alle ligningene er polynomiske og hvis du IKKE spesifiserer noe startforslag, bruker

cSolve() Gröbner/Buchbergers leksikale

eliminasjonsmetode for å prøve å bestemme alle komplekse løsninger.

Komplekse løsninger kan inkludere både reelle og ikke-reelle løsninger, som i eksemplet til høyre.

Katalog >

Merk: Fø lgende eksempler bruker en senket

strek (trykk på /_) slik at variablene behandlessom komplekse.

Simultane, polynomiske ligninger kan ha ekstra variabler uten verdiparametre, men som representerer gitte tallverdier som kan settes inn senere.

Du kan også inkludere løsningsvariabler som ikke forekommer i ligningene. Disse løsningene viser hvordan løsningsfamilier kan inneholde vilkårlige konstanter i form av ck, hvor k er et heltall mellom 1 og 255.

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

Alfabetisk oversikt 41

cSolve() (kLøs)

For polynomiske systemer kan beregningstiden eller plassen i minnet sterkt avhenge av hvilken rekkefølge du setter løsningsvariabler i. Hvis startforslaget bruker opp minneplassen eller tålmodigheten din, kan du prøve å flytte om på variablene i ligningene og/eller

varElForslag -listen.

Hvis du ikke inkluderer noen forslag og hvis en ligning er ikke-polynomisk i en vilkårlig variabel men alle ligningene er lineære i alle løsningsvariabler, bruker cSolve() gaussisk eliminasjon for å prøve å bestemme alle løsninger.

Hvis et system er verken polynomisk i alle variablene eller lineært i løsningsvariablene, bestemmer cSolve() som regel en løsning med en tilnærmet iterativ metode. I så fall må antallet løsningsvariabler være lik antallet ligninger, og alle andre variabler (parametre) i ligningene må forenkles til tall.

Et ikke-reelt forslag er ofte nødvendig for å bestemme en ikke-reell løsning. For konvergens kan det hende at et forslag må være ganske nært en løsning.

Katalog >

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

CubicReg

CubicReg X, Y[, [Frekv] [, Kategori,

Inkluder]]

Finner den kubiske polynomiske regresjonen y = a·x3+b· x2+c·x+d for listene X og Y med frekvensen Frekv. En oversikt over resultatene lagres i stat.resultatervariabelen (side 182).

Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.

X og Y er lister av uavhengige og avhengige

variabler.

42 A lfabetisk oversikt

Katalog >

CubicReg

Frekv er en valgfri liste med

frekvensverdier. Hvert element i Frekv angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt

X og Y forekommer. Standardverdien er 1.

Alle elementene må være heltall| 0.

Kategori er en liste over kategorikoder for

de tilsvarende X og Y -dataene.

Inkluder er en liste med én eller flere av

kategorikodene. Baredataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert iberegningen.

For informasjon om effekten av tomme elementer i en liste, se “Tomme (åpne) elementer” (side 243).

Katalog >

Utdatavariabel

stat.RegEqn Regresjonsligning: a·x3+b·x2+c·x+d

stat.a, stat.b, stat.c, stat.d

stat.R

stat.Resid Residualene fra regresjonen

stat.XReg

stat.YReg

stat.FreqReg

Beskrivelse

Regresjonskoeffisienter

Koeffisientbestemmelse

Liste over de datapunkter i denendredeX-listen som faktisk brukes i regresjonen basertpå begrensninger i Frekv, Kategoriliste, og Inkludert kategorier

Liste over de datapunkter i denendredeY-listen som faktisk brukes i regresjonen basertpå begrensninger i Frekv, Kategoriliste og inkludert kategorier

Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg

cumulativeSum()

cumulativeSum(Liste1)⇒liste

Returnerer en liste over de kumulative summene av elementene i Liste1, og starter med element 1.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 43

cumulativeSum()

cumulativeSum(Matrise1)⇒matrise

Returnerer en matrise av de kumulative summene av elementene i Matrise1. Hvert element er den kumulative summen av kolonnen fra topp til bunn.

Et tomt (åpent) element i Liste1 eller

Matrise1 produserer et åpent element i

den resulterende listen eller matrisen. For mer informasjon om tomme elementer, se side 243.

Katalog >

Cycle (Løkke)

Overfører øyeblikkelig kontroll til den neste iterasjonen i aktuell løkke (For, While, eller

Loop).

Cycle er ikke tillatt utenfor de tre

løkkestrukturene (For, While, eller Loop).

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

4Cylind

Vektor 4Cylind

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>Cylind.

Viser rad- eller kolonnevektor i sylindrisk form [r, ±q, z].

Vektor må ha nøyaktig tre elementer. Det

kan være enten en rad eller en kolonne.

Katalog >

Funksjonsliste som summerer heltallenefra 1 til100og hopper over 50.

Katalog >

cZeros() (kNullp)

cZeros (Uttr, Var) ⇒liste

44 A lfabetisk oversikt

Katalog >

I Vis siffer-modus av Fast 3:

cZeros() (kNullp)

Returnerer en liste over alternative reelle eller ikke-reelle verdier av Var som gir

Uttr=0. cZeros() gjør dette ved å beregne

uttr4liste(cSolve(Uttr=0,Var),Var). Ellers er cZeros() lik zeros().

Merk: Se også cSolve(), solve() og zeros(). Merk: Hvis Uttr er ikke-polynomisk med

funksjoner, som abs(), angle(), conj(), real(), eller imag(), bør du sette en senket strek

(trykk på /_) på slutten av Var. I grunninnstilling behandles variabelen som en reell verdi. Hvis du bruker var_, behandles variabelen som kompleks.

Du bør også bruke var_ for alle andre variabler i Uttr som kan ha ikke-reelle verdier. Ellers kan du få returnert uventede resultater.

cZeros({Uttr1,Uttr2 [, … ] }, {VarElForslag1,VarElForslag2 [, … ] })

⇒matrise

Returnerer alternative posisjoner der alle uttrykkene er null samtidig. Hvert

VarElForslag spesifiserer en ukjent som

du vil finne verdien til. Alternativt kan du spesifisere et startforslag

for en variabel. Hvert varElForslag må ha formen:

variabel

– eller –

variabel = reelt eller ikke-reelt tall

For eksempel er x gyldig, og det er også x=3+i.

Hvis alle uttrykkene er polynomiske og hvis du IKKE spesifiserer noe startforslag, bruker

cZeros() Gröbner/Buchbergers leksikale

eliminasjonsmetode for å prøve å bestemme alle komplekse nullpunkter.

Katalog >

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

Merk: Fø lgende eksempler bruker en senket

strek _ (trykk på /_) slik at variablene behandlessom komplekse.

Alfabetisk oversikt 45

cZeros() (kNullp)

Komplekse nullpunkter kan inkludere både reelle og ikke-reelle nullpunkter, som i eksemplet til høyre.

Hver rad i resultatmatrisen presenterer et alternativt nullpunkt, med komponentene plassert som i VarElForslag -listen. For å trekke ut en rad, pek på matrisen med [rad].

Simultane polynomer kan ha ekstra variabler uten verdi (parametre), men som representerer gitte tallverdier som kan settes inn senere.

Du kan også inkludere ukjente variabler som ikke forekommer i uttrykkene. Disse nullpunktene viser hvordan nullpunktfamilier kan inneholde vilkårlige konstanter i form av ck, hvor k er et heltall mellom 1 og 255.

For polynomiske systemer kan beregningstiden eller plassen i minnet sterkt avhenge av hvilken rekkefølge du setter de ukjente i. Hvis startforslaget bruker opp minneplassen eller tålmodigheten din, kan du prøve å flytte om på variablene i uttrykkene og/eller

VarElForslag-listen.

Hvis du ikke inkluderer noen forslag og hvis et uttrykk er ikke-polynomisk i en vilkårlig variabel men alle uttrykkene er lineære i alle ukjente, bruker cZeros() gaussisk eliminasjon for å prøve å bestemme alle nullpunktene.

Katalog >

Trekk ut rad 2:

46 A lfabetisk oversikt

cZeros() (kNullp)

Hvis et system er verken polynomisk i alle variablene eller lineært i de ukjente, bestemmer cZeros() som regel ett nullpunkt med en tilnærmet iterativ metode. I så fall må antallet ukjente være lik antallet uttrykk, og alle andre variabler i uttrykkene må forenkles til tall.

Et ikke-reelt forslag er ofte nødvendig for å bestemme et ikke-reelt nullpunkt. For konvergens kan det hende at et forslag må være ganske nært et nullpunkt.

Katalog >

dbd()

dbd(dato1,dato2)⇒verdi

Returnerer antallet dager mellom dato1 og

dato2 ved hjelp av aktuelt-antall-dager-

metoden.

dato1 og dato2 kan være tall eller lister av

tall innenfor datoområdet på en vanlig kalender. Hvis både dato1 og dato2 er lister, må de være like lange.

dato1 og dato2 må ligge mellom årene

1950 og 2049.

Du kan legge inn datoene i ett av to formater. Hvor du setter desimalkommaet bestemmer hvilket datoformat du bruker.

MM.DDÅÅ (format som vanligvis brukes i USA)

DDMM.ÅÅ (format som vanligvis brukes i Europa)

4DD

Verdi 4DD⇒verdi Liste1 4 DD⇒liste

Katalog >

I Grader-vinkelmodus:

Matrise1 4DD⇒matrise

Alfabetisk oversikt 47

4DD

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>DD.

Returnerer desimalekvivalenten til argumentet uttrykt i grader. Argumentet er et tall, en liste eller matrise som tolkes av vinkelmodus-innstillingen i gradianer, radianer eller grader.

Katalog >

I Gradian-vinkelmodus:

I Radian-vinkelmodus:

4Decimal

Uttr1 4Decimal⇒Uttrykk Liste1 4Decimal⇒Uttrykk Matrise1 4Decimal⇒Uttrykk

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>Decimal.

Viser argumentet i desimalform. Denne operatoren kan kun brukes på slutten av kommandolinjen.

Define (Definer)

Define Var = Uttrykk

Define Funksjon(Param1, Param2, ...) =

Uttrykk

Definerer variabelen Var eller den egendefinerte funksjonen Funksjon.

Parametere, som f.eks. Param1, er plassholdere for å sette argumenter til funksjonen. Når du kaller opp en egendefinert funksjon, må du legge til argumenter (for eksempel verdier eller variabler) som samsvarer med parameterne. Når funksjonen er kalt opp, behandler den Uttrykk ved hjelp av de argumentene som er lagt til.

Katalog >

48 A lfabetisk oversikt

Define (Definer)

Var og Funksjon kan ikke være navnet på

systemvariabel eller innebygget funksjon eller kommando.

Merk: Denne type Define er ekvivalent til å

utføre uttrykket: uttrykk & Funksjon (Param1,Param2).

Define Funksjon(Param1, Param2, ...) = Funk

Blokk

EndFunk

Define Program(Param1, Param2, ...) = Prgm

Blokk

EndPrgm

I denne formen kan egendefinert funksjon eller program utføre en blokk med flere utsagn.

Blokk kan enten være et enkelt utsagn eller

en rekke med utsagn på separate linjer.

Blokk kan også inkludere uttrykk og

instruksjoner (som If, Then, Else og For).

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

Merk: Se også Define BiblPriv, side 49 og Define BiblOff, side 50.

Katalog >

Define LibPriv (Definer BiblPriv)

Define LibPriv Var = Uttrykk

Define LibPriv Funksjon(Param1, Param2, ...) = Uttrykk

Define LibPriv Funksjon(Param1, Param2, ...) = Funk

Blokk

EndFunk

Define LibPriv Program(Param1, Param2, ...) = Prgm

Katalog >

Alfabetisk oversikt 49

Define LibPriv (Definer BiblPriv)

Blokk

EndPrgm

Opererer på samme måte som Define, men definerer en privat biblioteksvariabel, funksjon eller et -program. Private funksjoner og programmer forekommer ikke i Katalogen.

Merk: Se også Define, side 48 og Define LibPub, side 50.

Katalog >

Define LibPub (Definer BiblOff)

Define LibPub Var = Uttrykk

Define LibPub Funksjon(Param1, Param2, ...) = Uttrykk

Define LibPub Funksjon(Param1, Param2, ...) = Funk

Blokk

EndFunk

Define LibPub Program(Param1, Param2, ...) = Prgm

Blokk

EndPrgm

Opererer på samme måte som Define, men definerer en felles (offentlig) biblioteksvariabel, -funksjon eller et program. Felles (offentlige) funksjoner og programmer forekommer i Katalogen etter at biblioteket er blitt lagret og oppdatert.

Merk: Se også Define, side 48 og Define LibPriv, side 49.

deltaList()

Katalog >

Se @List(), side 106.

deltaTmpCnv()

50 A lfabetisk oversikt

Se @tmpCnv(), side 195.

DelVar

DelVar Var1[, Var2] [, Var3] ...

DelVar Var.

Sletter den angitte variabelen eller variabelgruppen fra minnet.

Hvis en eller flere av variablene er låst, viser denne kommandoen en feilmelding og sletter kun de ulåste variablene. Se unLock,

side 204.

DelVar Var. sletter alle medlemmer av

Var. variabelgruppen (for eksempel

statistikk stat.nn-resultater eller variabler som er opprettet med LibShortcut()funksjonen). Prikken (.) i denne formen av

DelVar-kommandoen begrenser den til å

slette en variabelgruppe. Enkeltvariabelen

Var påvirkes ikke.

katalog >

delVoid()

delVoid(Liste1)⇒liste

Returnerer en liste som har innholdet til

Liste1, der alle tomme (åpne) elementer er

fjernet.

For mer informasjon om tomme elementer, se side 243.

derivative()

Katalog >

Se d(), side 227.

Alfabetisk oversikt 51

deSolve()

deSolve(1.el2.ordensODE, Var, avhVar)

⇒en generell løsning

Returnerer en ligning som eksplisitt eller implisitt spesifiserer en generell løsning til

1.- eller 2.-ordens ordinær differensialligning (ODE). I ODE:

• Bruk et apostrofsymbol (trykk på º) for å markere den første deriverte av den

avhengige variabelen med hensyn på den uavhengige variabelen.

• Bruk to apostrofsymboler for å markere den tilsvarende andre deriverte.

Symbolet ' brukes bare for deriverte innenfor deSolve(). I andre tilfeller, brukd().

Den generelle løsningen av en førsteordens ligning inneholder en vilkårlig kontstant av formen ck, hvor k er et heltall mellom 1 og

255. Løsningen av en andreordens ligning inneholder to slike konstanter.

Bruk solve() på en implisitt løsning hvis du vil prøve å omregne den til en eller flere ekvivalente, eksplisitte løsninger.

Når du sammenlikner resultatene dine med løsningene i et oppgavehefte eller i en håndbok, bør du være klar over at ulike metoder introduserer vilkårlige konstanter ved forskjellige trinn i beregningen, og dette kan frembringe ulike, generelle løsninger.

deSolve(1.ordensODEand startBet, Var,

avhVar) ⇒en bestemt løsning

Returnerer en bestemt løsning som tilfredsstiller 1.ordensODE og startBet. Dette er vanligvis enklere enn å bestemme en generell løsning, bytte ut startverdier, finne løsning for den vilkårlige konstanten og deretter sette denne verdien inn i den generelle løsningen.

startBet er en ligning på formen:

avhVar (startUavhengigVerdi) = startAvhengigVerdi

Katalog >

52 A lfabetisk oversikt

deSolve()

startUavhengigVerdi og startAvhengigVerdi kan være variabler,

f.eks. x0 og y0, som ikke har noen lagret verdi. Implisitt derivasjon kan være en hjelp til å verifisere implisitte løsninger.

deSolve (2.ordensODEandstartBet1andstartBet2,

Var, avhVar)⇒en bestemt løsning

Returnerer en bestemt løsning som tilfredsstiller 2. ordens ODE og har en spesifisert verdi av den avhengige variabelen og dens første deriverte i ett punkt.

For startBet1 bruker du formen:

avhVar (startUavhengigVerdi) = startAvhengigVerdi

For startBet2 bruker du formen:

avhVar (startUavhengigVerdi) = start1.DerivertVerdi

deSolve(2.ordensODEand

grenseBet1andgrenseBet2, Var, avhVar)

⇒en bestemt løsning

Returnerer en bestemt løsning som tilfredsstiller 2.ordensODE og har spesifiserte verdier ved to ulike punkter.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 53

det()

det(kvadratMatrise[, Toleranse])

⇒uttrykk

Returnerer determinanten til

kvadratMatrise.

Alternativt kan ethvert matriseelement behandles som null hvis absoluttverdien er mindre enn Toleranse. Denne toleransen brukes bare hvis matrisen har elementer med flytende desimalpunkt og ikke inneholder noen symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi. Ellers ignoreres

Toleranse.

• Hvis du bruker /· eller stiller modusen Auto eller Tilnærmet på

Tilnærmet, utføres beregningene med flyttallsaritmetikk.

• Hvis Toleranse utelates eller ikke blir brukt, beregnes standardtoleransen som:

5EM14 ·maks(dim(kvadratMatrise))·

radNorm(kvadratMatrise)

Katalog >

diag()

diag(Liste)⇒matrise diag(radMatrise)⇒matrise diag(kolonneMatrise)⇒matrise

Returnerer en matrise med verdiene i argumentlisten eller matrise i hoveddiagonalen.

diag(kvadratMatrise)⇒radMatrise

Returnerer en radmatrise som inneholder elementene fra hoveddiagonalen til

kvadratMatrise.

kvadratMatrise må være kvadrat.

dim()

dim(Liste)⇒heltall

54 A lfabetisk oversikt

Katalog >

dim()

Returnerer dimensjonen av Liste.

dim(Matrise)⇒liste

Returnerer matrisens dimensjoner som en to-elements liste {rader, kolonner}.

dim(Streng)⇒heltall

Returnerer antallet tegn som er inneholdt i tegnstrengen Streng.

Katalog >

Disp (Vis)

Disp uttrElStreng1 [, uttrElStreng2] ...

Viser argumentene i Calculator-loggen. Agrumentene vises suksessivt, med korte avstander som skille.

Hovedsakelig nyttig i programmer og funksjoner for å sikre visning av mellomregninger.

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

DispAt

DispAt int,expr1 [,expr2 ...] ...

DispAt lar deg angi linjen der det

angitte uttrykket eller den angitte strengen skal vises på skjermen.

Linjenummeret kan angis som et uttrykk.

Merk: Linjenummeret gjelder ikke hele skjermbildet, men kun området som følger umiddelbart etter kommandoen/programmet.

Katalog >

Eksempel

Alfabetisk oversikt 55

DispAt

Denne kommandoen lar deg opprette en instrumentbordlignende visning av data fra programmer der verdien til et uttrykk eller en sensoravlesning oppdateres på samme linje.

DispAtog Disp kan brukes i samme

program.

Merk: Maksimumsantall er definert som

8 ettersom dette tilsvarer et fullt display av linjer på grafregnerens skjermbilde, såfremt linjene ikke inneholder matematiske uttrykk i 2D. Det nøyaktige antallet linjer avhenger av innholdet til de viste dataene.

Illustrerende eksempler:

Define z()= Prgm For n,1,3 DispAt 1,"N:

",n Disp "Hallo" EndFor EndPrgm

Define z1()= Prgm For n,1,3 DispAt 1,"N:

",n EndFor

Utdata z()

z1()

Katalog >

Iterasjon 1:

Linje 1: N:1

Linje 2: Hallo

Iterasjon 2:

Linje 1: N:2 Linje 2: Hallo Linje 3: Hallo

Iterasjon 3:

Linje 1: N:3 Linje 2: Hallo Linje 3: Hallo Linje 4: Hallo

Linje 1: N:3 Linje 2: Hallo Linje 3: Hallo Linje 4: Hallo Linje 5: Hallo

56 A lfabetisk oversikt

For n,1,4 Disp "Hallo" EndFor

DispAt

EndPrgm

Feilmeldinger:

Feilmelding Beskrivelse

DispAt-linjenummeret må være mellom 1 og8Uttrykk evaluerer linjenummeret utenfor

For få argumenter Funksjonen eller kommandoen mangler

Ingen argumenter Det samme som gjeldende Syntaksfeil-

For mange argumenter Begrens argument. Samme feil som Disp. Ugyldig datatype Det første argumentet må være et tall. Åpen: DispAt åpen Datatypefeilen "Hei alle sammen"

Omregningsoperator: DispAt 2_ft @> _m, "Hei alle sammen"

området 1–8 (til og med)

et eller flere argumenter.

dialogboks

iverksettes for den tomme verdien (hvis oppkall er definert)

CAS: Datatypefeilen iverksettes (hvis oppkall er definert)

Numerisk: Konverteringen evalueres og hvis resultatet er et gyldig argument, skriver DispAt strengen på resultatlinjen.

Katalog >

4DMS (GMS)

Uttr 4DMS

Liste 4DMS

Matrise 4DMS

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>DMS.

Tolker argumentet som en vinkel og viser ekvivalenten DMS (GGGGGG¡MM ' SS.ss '')

-tallet. Se ¡, ', '' (side 235) for DMS-format (grader, minutter, sekunder).

Merk: 4DMS vil omregne fra radianer til

grader når det brukes i radian-modus. Hvis inndata blir fulgt av et grader-symbol ¡, finner det ikke sted noe omregning. Du kan bare bruke 4DMS på slutten av en kommandolinje.

Katalog >

I Grader-vinkelmodus:

Alfabetisk oversikt 57

domain() (område)

domain(Uttr1, Var)⇒uttrykk

Returnerer definisjonsområdet for Uttr1 med hensyn på Var.

domain() kan brukes til å undersøke

definisjonsområder for funksjoner. Det er begrenset til ekte og endelig område.

Denne funksjonaliteten har begrensninger grunnet for svake algebraiske forenklingsog løsningsalgoritmer på datamaskinen.

Enkelte funksjoner kan ikke brukes som argumenter for domain(), uavhengig av om de vises eksplisitt eller i brukerdefinerte variabler og funksjoner. Uttrykket kan ikke forenkles i det følgende eksemplet, fordi ‰() er en funksjon som ikke er tillatt.

Katalog >

dominantTerm() (dominerende ledd)

dominantTerm(Uttr1, Var [, Punkt])

⇒uttrykk

dominantTerm(Uttr1, Var [, Punkt]) |

Var>Punkt⇒ uttrykk

dominantTerm(Uttr1, Var [, Punkt]) |

Var<Punkt ⇒uttrykk

Returnerer dominantTerm i en potensrekkepresentasjon av Uttr1 som er utvidet rundt Punkt. DominantTerm er det hvis størrelse vokser raskest i nærheten av

Var = Punkt. Resulterende potens av (Var

N Punkt) kan ha en negativ eksponent og/eller en brøk-eksponent. Koeffisienten foran denne potensen kan inkludere logaritmer av (Var N Punkt) og andre funksjoner av Var som er dominert av alle potensene til (Var N Point) som har samme eksponenttegn (-sign).

58 A lfabetisk oversikt

Katalog >

dominantTerm() (dominerende ledd)

Punkt grunninnstilles til 0. Punkt kan være

ˆ eller Nˆ, i så fall vil det dominerende leddet være det leddet som har den største eksponenten av Var istedenfor den minste eksponenten av Var.

dominantTerm(…) returnerer

“dominantTerm(…)” hvis det ikke er i stand til å bestemme en slik representasjon, som for vesentlige singulærpunkt, f.eks. sin(1/z) ved z=0, e

1/z

ved z=0, eller ezved z = ˆ

eller Nˆ.

Dersom rekken eller en av dens deriverte har en “hopp-diskontinuitet” ved Punkt, er det sannsynlig at resultatet inneholder deluttrykk av formen tegn(…) eller abs(…) for en reell utvidelsesvariabel eller (-1)

(…vinkel(…)…)

for en sammensatt

nedre

utvidelsesvariabel, som er en som ender med “_”. Dersom du vil bruke det dominerende leddet kun for verdier på en side av Punkt, så utvider du dominantTerm

(...) med det passende “| Var > Punkt”, “|

Var < Punkt”, “| “Var | Punkt” eller “Var

{ Punkt” for å oppnå et enklere resultat.

dominantTerm() fordeler over 1. argument-

lister og matriser.

dominantTerm() er nyttig når du vil vite det

enklest mulige uttrykket som er asymptotisk til et annet uttrykk som

Var " Punkt. dominantTerm() er også

nyttig når det ikke er opplagt hva graden av det første leddet som ikke er null i en rekke vil bli og du ikke iterativt vil gjette enten interaktivt eller med en programmert loop.

Merk: Se også rekke(), side 166.

Katalog >

dotP() (prikkP)

dotP(Liste1, Liste2)⇒uttrykk

Returnerer “prikk”produktet av to lister.

dotP(Vektor1, Vektor2)⇒uttrykk

Returnerer “prikk”produktet av to vektorer.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 59

dotP() (prikkP)

Begge må være radvektorer, eller begge må være kolonnevektorer.

Katalog >

e^()

e^(Uttr1)⇒uttrykk

Returnerer e opphøyd i Uttr1-potens.

Merk: Se også e eksponent-sjablon, side 2.

Merk: Å trykke på u for å vise e^(er

forskjellig fra å trykke på tegnet E på tastaturet.

Du kan legge inn et komplekst tall i re polar form. Men bruk denne formen bare i radian-vinkelmodus; den forårsaker grunnmengdefeil i grader- eller gradianvinkelmodus.

e^(Liste1)⇒liste

Returnerer tallet e opphøyd i potens av hvert element i Liste1.

e^(kvadratMatrise1)⇒kvadratMatrise

Returnerer kvadratMatrise som er e opphøyd i kvadratMatrise1. Dette er ikke det samme som å beregne e opphøyd i potens av hvert element. For mer informasjon om beregningsmetode, se under cos().

kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres.

Resultatet inneholder alltid flytende desimaltall.

u tast

eff()

eff(nominellRente,CpY)⇒verdi

Finansiell funksjon som omregner den nominelle renten nominellRente til en årlig effektiv rente, gitt CpY som antall renteperioder per år.

60 A lfabetisk oversikt

Katalog >

eff()

nominellRente må være et reelt tall, og CpY må være et reelt tall>0.

Merk: Se også nom(), side 127.

Katalog >

eigVc() (egenvektor)

eigVc(kvadratMatrise)⇒matrise

Returnerer en matrise som inneholder egenvektorer for en reell eller kompleks

kvadratMatrise, der hver kolonne i

resultatet samsvarer med en egenverdi. Merk at en egenvektor ikke er entydig; den kan skaleres av enhver konstant faktor. Egenvektorene er normalisert, dvs. at if V = [x1,x2

+x

, …,xn

+ … +x

], then:

= 1

kvadratMatrise blir først balansert med

likhetstransformasjoner til normene for rad og kolonne er så nær den samme verdien som mulig. KvadratMatrisen blir så redusert til øvre Hessenberg-form og egenvektorene beregnes via en Schurfaktorisering.

eigVl() (egenverdi)

eigVl(kvadratMatrise)⇒liste

Returnerer en liste over egenverdiene av en reell eller kompleks kvadratMatrise.

kvadratMatrise blir først balansert med

likhetstransformasjoner til normene for rad og kolonne er så nær den samme verdien som mulig. KvadratMatrisen blir så redusert til øvre Hessenberg-form og egenverdiene beregnes fra den øvre Hessenberg-matrisen.

Katalog >

I rektangulært, kompleks format:

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

Katalog >

I rektangulær, kompleks format-modus:

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

Else

Se If, side 90.

Alfabetisk oversikt 61

ElseIf

IfBoolskUttr1 Then

 Blokk1

ElseIf BoolskUttr2 Then

 Blokk2

ElseIf Boolsk UttrN Then

 BlokkN

EndIf

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

Katalog >

EndFor

EndFunc

EndIf

EndLoop

EndPrgm

EndTry

Se For, side 75.

Se Func, side 79.

Se If, side 90.

Se Loop, side 113.

Se Prgm, side 142.

Se Try, side 197.

62 A lfabetisk oversikt

EndWhile

Se While, side 207.

euler ()

euler(Uttr, Var, avhVar, {Var0, VarMaks},

avhVar0, VarTall [, eulersIntervall])

⇒matrise

euler(SystemAvUttr, Var,

ListeMedAvhVarer, {Var0, VarMaks},  ListeMedAvhVarer0, VarIntervall [, eulersIntervall]) ⇒matrise

euler(ListeMedUttr, Var,

ListeMedAvhVarer, {Var0, VarMaks},ListeMedAvhVarer0, VarIntervall [, eulersIntervall]) ⇒matrise

Bruker Eulers metode for å løse systemet

med avhVar(Var0)=avhVar0 på intervallet [Var0,VarMaks]. Returnerer en matrise, hvor den første raden definerer verdiene i

Var -resultatet og hvor den andre raden

definerer verdien av den første løsningskomponenten ved de tilsvarende

Var -verdiene, og så videre.

Uttr er høyre side, som definerer den

ordinære differensialligningen (ODE).

SystemAvUttr er systemet på høyre side

som definerer systemet av ODE-er (tilsvarer til rekkefølgen av avhengige variabler i

ListeMedAvhVarer).

ListeMedUttr er en liste på høyre side som

definerer systemet av ODE-er (tilsvarer til rekkefølgen av avhengige variabler i

ListeMedAvhVarer).

Var er den uavhengige variabelen.

ListeMedAvhVarer er en liste over

avhengige variabler.

Katalog >

Differensialligning:

y'=0,001*y*(100-y) og y(0)=10

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

Sammenlignresultatetover med eksakt løsning i CAS som blefunnetved hjelpav deLøs() og sekvGen():

System av ligninger:

medy1(0)=2og y2(0)=5

Alfabetisk oversikt 63

euler ()

Katalog >

{Var0, VarMaks} er en liste med to elementer som forteller funksjonen at den skal integrere fra Var0 til VarMaks.

ListeMedAvhVarer er en liste over

startverdier for avhengige variabler.

VarIntervall er et tall som ikke er null, slik

at sign(VarIntervall) = sign

(VarMaks-Var0) og løsninger returneres

ved Var0+i·VarIntervall for alle i=0,1,2,… slik at Var0+i·VarIntervall er i [var0,VarMaks] (det kan hende at det ikke er noen løsningsverdi ved VarMaks).

eulersIntervall er et positivt heltall

(grunninnstilt på 1) som definerer antallet euler-intervaller mellom resultatverdiene. Den faktiske tallstørrelsen som brukes ved eulers metode, er

VarIntervallàeulersIntervall.

eval () Hub-meny

eval(Uttr) ⇒ streng

eval() er bare gyldig i TI-Innovator™ Hub

kommandoargumentet til programmeringskommandoer Get, GetStr og Send. Programvaren vurderer uttrykk

Settdetblå elementetpå RGB LED-skjermen tilhalv intensitet.

Uttr og erstatter formuleringen eval() med

resultatet som en tegnstreng.

Tilbakestilldetblå elementettil AV.

Argumentet Uttr må forenkles til et reelt tall.

eval()-argumentetmå forenkles til et reelt tall.

64 A lfabetisk oversikt

Programmer for å fade inndetrøde elementet

eval () Hub-meny

Utfør programmet.

Selv om resultatet av eval() ikke vises, kan du se den resulterende hubkommandostrengen etter at du har utført kommandoen ved å inspisere hvilken som helst av følgende spesielle variabler.

iostr.SendAns iostr.GetAns iostr.GetStrAns

Merk: Les også Get(side 81), GetStr(side

87) og Send(side 163).

exact()

exact(Uttr1 [, Toleranse])⇒uttrykk exact(Liste1 [, Toleranse])⇒liste exact(Matrise1 [, Toleranse])⇒matrise

Bruker aritmetisk eksakt-modus til om mulig å returnere argumentet uttrykt som et rasjonalt tall.

Toleranse spesifiserer toleransen for

omregningen. Standard er 0 (null).

Exit (Avslutt)

Exit

Avslutter aktuell For, While, eller Loopblokk.

Katalog >

Program:

Alfabetisk oversikt 65

Exit (Avslutt)

Exit er ikke tillatt utenfor de tre

løkkestrukturene (For, While, eller Loop).

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

Katalog >

4exp

Uttr 4exp

Viser Uttr uttrykt ved det naturlige grunntallet e. Dette er en konverteringsoperator. Den kan bare brukes på slutten av kommandolinjen.

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>exp.

exp()

exp(Uttr1)⇒Uttrykk

Returnerer e opphøyd i Uttr1-potens.

Returnerer e opphøyd i Verdi1-potens.

Merk: Se også e eksponent-sjablon, side 2.

Du kan legge inn et komplekst tall i re polar form. Men bruk denne formen bare i radian-vinkelmodus; den forårsaker grunnmengdefeil i grader- eller gradianvinkelmodus.

exp(Liste1)⇒liste

Returnerer tallet e opphøyd i potens av hvert element i Liste1.

katalog >

u tast

66 A lfabetisk oversikt

exp()

exp(kvadratMatrise1)⇒kvadratMatrise

Returnerer kvadratMatrise som er e opphøyd i kvadratMatrise1. Dette er ikke det samme som å beregne e opphøyd i potens av hvert element. For mer informasjon om beregningsmetode, se under cos().

kvadratMatrise1 må kunne diagonaliseres.

Resultatet inneholder alltid flytende desimaltall.

u tast

exp4list()

exp4list(Uttr,Var)⇒liste

UndersøkerUttr for ligninger som er adskilt med ordet “or,” og returnerer en liste som inneholder de høyre sidene i ligningen med formen Var=Uttr. Dette gir deg en enkel måte å trekke ut noen løsningsverdier som er implementert i resultatene av funksjonene solve(),cSolve(), fMin() og fMax

().

Merk: exp4list() er ikke nødvendig ved zeros-

og cZeros() -funksjonene, fordi de returnerer en liste av løsningsverdier direkte.

Du kan sette inn denne funksjonen fra tastaturet ved å skrive exp@>list(...).

expand() (utvid)

expand(Uttr1 [, Var])⇒uttrykk expand(Liste1 [,Var])⇒liste expand(Matrise1 [,Var])⇒matrise

expand(Uttr1) returnerer Uttr1 utvidet

med hensyn på alle variablene. Utvidelsen er polynomisk utvidelse for polynomer og delbrøkoppspalting for rasjonale uttrykk.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 67

expand() (utvid)

Hensikten med expand() er å omforme

Uttr1 til en sum og/eller differanse av

enkle ledd. Derimot er hensikten med factor

() å omforme Uttr1 til et produkt og/eller

koeffisient av enkle faktorer.

expand(Uttr1,Var) returnerer Uttr1 utvidet

med hensyn på Var. Liknende potenser av

Var er samlet sammen. Leddene og

faktorene deres er sortert med Var som hovedvariabel. Det kan forekomme faktoriseringer eller utvidelser av innsamlede koeffisienter. Sammenliknet med å utelate Var sparer dette ofte tid samt plass både i minnet og på skjermen, samtidig som uttrykket blir mer forståelig.

Hvis du bruker Var, kan dette gjøre faktoriseringen av nevneren som brukes for å spalte en delbrøk mer fullstendig, selv om det bare er èn variabel.

Tips: For rasjonale uttrykk er propFrac() et raskere, men mindre ekstremt alternativ til

expand().

Merk: Se også comDenom() for en utvidet

teller over en utvidet nevner.

expand(Uttr1,[Var]) oppløser også

logaritmer og brøkpotenser uavhengig av

Var. For økt oppløsning i logaritmer og

brøkpotenser kan ulikhetsbegrensninger være nødvendige for å garantere at noen av faktorene er ikke-negative.

expand(Uttr1, [Var]) oppløser også

absoluttverdier, sign() og eksponenter, uavhengig av Var.

Merk: Se også tExpand() for trigonometrisk

vinkelsum og flervinklet utvidelse.

Katalog >

68 A lfabetisk oversikt

expr() (uttrykk)

expr (String)⇒Uttrykk

Returnerer tegnstrengen som ligger i

Streng som et uttrykk og utfører den straks.

Katalog >

ExpReg

ExpReg X, Y [, [Frekv] [, Kategori,

Inkluder]]

Finner den eksponensielle regresjoneny = a· (b)xfor listene X og Y med frekvensen

Frekv. En oversikt over resultatene lagres i stat.resultater-variabelen (side 182).

Alle listene må ha samme dimensjon bortsett fra Inkluder.

X og Y er lister av uavhengige og avhengige

variabler.

Frekv er en valgfri liste med

frekvensverdier. Hvert element i Frekv angir hvor ofte hvert korresponderende datapunkt

X og Y forekommer. Standardverdien er 1.

Alle elementene må være heltall| 0.

Kategori er en liste over kategorikoder for

de tilsvarende X og Y -dataene.

Inkluder er en liste med én eller flere av

kategorikodene. Baredataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert iberegningen.

For informasjon om effekten av tomme elementer i en liste, se “Tomme (åpne) elementer” (side 243).

Katalog >

Utdatavariabel

stat.RegEqn Regresjonsligning: a·(b)

stat.a, stat.b Regresjonskoeffisienter

Beskrivelse

Alfabetisk oversikt 69

Utdatavariabel

stat.r

stat.r Korrelasjonskoeffisientfor transformertedata(x, ln(y))

stat.Resid Residualene for deneksponensiellemodellen

stat.ResidTrans Rester tilordnet ved lineær tilpasning av transformerte data

stat.XReg

stat.YReg

stat.FreqReg

Beskrivelse

Lineær determinasjonskoeffisientfor transformerte data

Liste over de datapunkter i denendredeX-listen som faktisk brukes i regresjonen basertpå begrensninger i Frekv, Kategoriliste, og Inkludert kategorier

Liste over de datapunkter i denendredeY-listen som faktisk brukes i regresjonen basertpå begrensninger i Frekv, Kategoriliste og inkludert kategorier

Liste over frekvenser som samsvarer med stat.XReg og stat.YReg

factor() (faktor)

factor(Uttr1[, Var])⇒Uttrykk factor(Liste1[, Var])⇒liste factor(Matrise1[,Var])⇒matrise

factor(Uttr1) returnerer Uttr1 faktorisert

med hensyn på alle dens variabler over en felles nevner.

Uttr1 er faktorisert så mye som mulig i

lineære rasjonale faktorer uten å innføre nye, ikke-reelle deluttrykk. Med dette alternativet kan du faktorisere med hensyn på mer enn en variabel.

factor(Uttr1,Var) returnerer Uttr1

faktorisert med hensyn på variabel Var.

Uttr1 er faktorisert så mye som mulig mot

reelle faktorer som er lineære i Var, selv om det innfører irrasjonale konstanter eller deluttrykk som er irrasjonelle i andre variabler.

Katalog >

70 A lfabetisk oversikt

factor() (faktor)

Faktorene og leddene deres er sortert med

Var som hovedvariabel. Liknende potenser

For automatisk innstilling av modusen Auto

eller Tilnærmet, vil en inkludering av Var

også gjøre det mulig å tilnærme med flytende desimalpunkt-koeffisienter der hvor irrasjonelle koeffisienter ikke kan uttrykkes eksplisitt utfra innebygde funksjoner. Selv dersom det bare er én variabel, vil man kunne oppnå en mer komplett faktorisering ved å inkludere Var.

Merk: Se også comDenom() for en rask

måte å oppnå delvis faktorisering på, hvis

factor() er for langsom eller hvis den tar for

stor plass i minnet.

Merk: Se også cFactor() for å faktorisere

overalt med komplekse koeffisienter i letingen etter lineære faktorer.

factor(rasjonaltTall) returnerer det

rasjonale tallet faktorisert i primtall. For sammensatte tall øker behandlingstiden eksponensielt med antallet siffer i den nest største faktoren. For eksempel kan det ta mer enn en hel dag å faktorisere et heltall med 30 siffer, og å faktorisere et tall med 100 siffer kan ta mer enn et århundre.

Slik stopper du en beregning manuelt,

Katalog >

• Grafregner: Hold nede tasten c, og trykk på · flere ganger.

• Windows®: Hold nede tasten F12, og trykk på Enter flere ganger.

• Macintosh®: Hold nede tasten F5, og trykk på Enter flere ganger.

• iPad®: Applikasjonen viser en ledetekst.

Alfabetisk oversikt 71

factor() (faktor)

Du kan fotsette å vente, eller avbryte.

Hvis du bare vil bestemme om et tall er et primtall, bruk isPrime() istedenfor. Det er mye raskere, særlig hvis rasjonaltTall ikke er et primtall og hvis den nest største faktoren består av mer enn fem siffer.

Katalog >

FCdf()

FCdf

(nedGrense,øvGrense,dfTeller,dfNevner)

⇒tall hvis nedGrens og øvGrens er tall,

liste hvis nedGrens og øvGrens er lister

FCdf (nedGrense,øvGrense,dfTeller,dfNevner)

⇒tall hvis nedGrens og øvGrens er tall,

liste hvis nedGrens og øvGrens er lister

Beregner F fordelingssannsynligheten mellom nedGrense og øvGrense for spesifisert dfTeller (frihetsgrader) og

dfNevner.

For P(X { øvGrens), set nedGrens = 0.

Fill (Fyll)

Fill Uttr, matriseVar ⇒matrise

Erstatter hvert element i variabel

matriseVar med Uttr.

matriseVar må eksistere allerede.

Fill Uttr, listeVar⇒liste

Erstatter hvert element i variabel listeVar med Uttr.

listeVar må eksistere allerede.

Katalog >

FiveNumSummary

FiveNumSummary X[,[Frekv] [,Kategori,Inkluder]]

72 A lfabetisk oversikt

katalog >

FiveNumSummary

Gir en forkortet versjon av den 1-variabels statistiske observatoren på listen X. Enoversikt over resultatene lagres i

stat.resultater-variabelen (side 182.)

X representerer en liste med dataene.

Frekv er en valgfri liste med

frekvensverdier. Hvert element i Frekv angir hvor ofte hver korresponderende X-verdi forekommer. Standardverdien er 1. Alle elementene må være heltall 0.

Kategori er en liste over kategorikoder for

de tilsvarende X -dataene.

Inkluder er en liste med én eller flere av

kategorikodene. Baredataelementene med kategorikode som er i listen blir inkludert iberegningen.

Et tomt (åpent) element i enhver av listene

X, Frekv eller Kategori resulterer i et åpent

element for det tilsvarende elementet til alle disse listene. For mer informasjon om tomme elementer, se side 243.

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.MinX Minimumav x-verdiene

stat.Q1X Førstekvartil av x

stat.MedianX Medianenav x

stat.Q3X Tredjekvartil av x

stat.MaxX Maksimum av x-verdiene

katalog >

floor() (nedre)

floor(Uttr1)⇒heltall

Returnerer det største heltallet som er { argumentet. Dennefunksjonen er identisk med int().

Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 73

floor() (nedre)

floor(Liste1)⇒liste

floor(Matrise1)⇒matrise

Returnerer en liste eller matrise med nedre verdi for hvert element.

Merk: Se også ceiling() og int().

Katalog >

fMax()

fMax(Uttr, Var)⇒Boolsk uttrykk

fMax(Uttr, Var,nedGrense)

fMax(Uttr, Var,nedGrense,øvGrense)

fMax(Uttr, Var) | nedGrense{Var

{øvGrense

Returnerer et Boolsk uttrykk som spesifiserer alternativverdier av Var som maksimerer Uttr eller lokaliserer den minste øvre grensen.

Du kan bruke (“|”)-operatoren for å begrense løsningsintervallene og/eller spesifisere begrensninger.

For Tilnærmet innstilling av modusen Auto

eller Tilnærmet søker fMax() iterativt etter

tilnærmet lokalt maksimum. Dette er ofte raskere, særlig hvis du bruker “|” operatoren for å begrense søket til et relativt lite intervall som inneholder eksakt ett lokalt maksimum.

Merk: Se også fMin() og max().

fMin()

fMin(Uttr, Var)⇒Boolsk uttrykk

Katalog >

fMin(Uttr, Var,nedGrense)

fMin(Uttr, Var,nedGrense,øvGrense)

fMin(Uttr, Var) | nedGrense{Var

{øvGrense

74 A lfabetisk oversikt

fMin()

Returnerer et Boolsk uttrykk som spesifiserer alternativverdier av Var som minimerer Uttr eller lokaliserer den største nedre grensen.

Du kan bruke (“|”)-operatoren for å begrense løsningsintervallene og/eller spesifisere begrensninger.

For Tilnærmet innstilling av modusen Auto

eller Tilnærmet, søker fMin() iterativt etter

tilnærmet lokalt minimum. Dette er ofte raskere, særlig hvis du bruker “|” operatoren for å begrense søket til et relativt lite intervall som inneholder eksakt ett lokalt minimum.

Merk: Se også fMax() og min().

Katalog >

For

For Var, Lav, Høy [, Intervall]

Blokk

EndFor

Utfører utsagnene i Blokk iterativt for hver verdi av Var, fra Lav til Høy, i trinn på

Intervall.

Var må ikke være en systemvariabel.

Intervall kan være positiv eller negativ.

Grunnverdien er 1.

Blokk kan enten være et enkelt utsagn eller

en sekvens av utsagn som er adskilt med tegnet “:”.

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 75

format()

format(Uttr[, formatStreng])⇒streng

Returnerer uttrykk som en tegnstreng basert på formatsjablonen.

Uttrykket må forenkles til et tall.

formatStreng er en streng og må være av

formen: “F[n]”, “S[n]”, “E[n]”, “G[n][c]”, hvor [] viser alternative muligheter.

F[n]: Fast format. n er antallet siffer som vises etter desimalpunktet.

V[n]: Vitenskapelig format. n er antallet siffer som vises etter desimalpunktet.

T[n]: Teknisk format. n er antallet siffer etter det første signifikante sifferet. Eksponenten er tilpasset til et multiplum av tre, og desimalpunktet er flyttet til høyre med sifrene null, ett eller to.

G[n][c]: Samme som fast format, men skiller også sifrene til venstre for basen i grupper på tre. c spesifiserer gruppens og basens skilletegn som et komma. Hvis c er en periode, vises basen som et komma.

[Rk]: Som etterledd bak noen av spesifikantene over kan basemerket Rc tilføyes, der hvor c er et enkelt tegn som spesifiserer hva som erstatter komma.

Katalog >

fPart() (funksjonsdel)

fPart(Uttr1)⇒uttrykk fPart(Liste1)⇒liste fPart(Matrise1)⇒matrise

Returnerer brøk-delen i argumentet.

For en liste eller matrise, returneres brøkdelene i elementene.

Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.

76 A lfabetisk oversikt

Katalog >

FPdf()

FPdf(XVerdi,dfTeller,dfNevner)⇒tall hvis

XVerdi er et tall, liste hvis XVerdi er en

liste FPdf(XVerdi,dfTeller,dfNevner)⇒tall hvis

XVerdi er et tall, liste hvis XVerdi er en

liste

Beregner F fordelingssannsynligheten mellom XVerdi for den spesifiserte

dfTeller (grader av frihet) og dfNevner.

Katalog >

freqTable4liste()

freqTable4liste(Liste1,frekvHeltallListe)

⇒liste

Returnerer en liste som inneholder elementene fra Liste1 utvidet i henhold til frekvensene i frekvHeltallListe. Denne funksjonen kan brukes til å generere en frekvenstabell for applikasjonen Data og statistikk.

Liste1 kan være enhver gyldig liste.

frekvHeltallListe må ha samme

dimensjon som Liste1 og kun inneholde ikke-negative heltallselementer. Hvert element angir hvor mange ganger det korresponderende Liste1-elementet skal gjentas i resultatlisten. En verdi lik null utelater det korresponderende Liste1elementet.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra

datamaskintastaturet ved å skrive

freqTable@>list(...).

Tomme (åpne) elementer ignoreres. For mer informasjon om tomme elementer, se side 243.

katalog >

frequency() (frekvens)

frequency(Liste1,stolperListe)⇒liste

Katalog >

Alfabetisk oversikt 77

frequency() (frekvens)

Returnerer en liste som inneholder antallet elementer i Liste1. Antallet er basert på områder (stolper) som du definerer i

stolperListe.

Hvis stolperListe er {b(1), b(2), …, b(n)}, er de spesifiserte områdene {?{b(1), b(1)<?{b (2),…,b(n-1)<?{b(n), b(n)>?}. Den resulterende listen er ett element lenger enn stolperListe.

Hvert element av resultatet samsvarer med antallet elementer fra Liste1 som er i området for den stolpen. Uttrykt med begrep fra countIf()-funksjonen er resultatet {countIf(liste, ?{b(1)), countIf (liste, b(1)<?{b(2)), …, countIf(liste, b(n-1) <?{b(n)), countIf(liste, b(n)>?)}.

Elementer fra Liste1 som ikke kan “plasseres i en stolpe” ignoreres. Tomme (åpne) elementer ignoreres også. For mer informasjon om tomme elementer, se side

243.

I applikasjonen Lister og regneark kan du bruke et celleområde istedenfor begge arumentene.

Merk: Se også countIf(), side 36.

Katalog >

Forklaring tilresultat:

2 elementer fra Dataliste er {2,5

4 elementer fra Dataliste er >2,5 og {4,5

3 elementer fra Dataliste er >4,5

Elementet“hallo” er en streng og kan ikke plasseres i nopenav de definertestolpene.

F Test_2Samp (2_utvalg F test)

FTest_2SampListe1,Liste2[,Frekv1

[,Frekv2[,Hypot]]]

FTest_2Samp Liste1,Liste2[,Frekv1

[,Frekv2[,Hypot]]]

(Dataliste inndata)

FTest_2Samp sx1,n1,sx2,n2[,Hypot]

(Summering statistikk inndata)

Utfører en to-utvalgs Ftest. En oversikt over resultatene lagres i stat.results-variabelen (side 182).

78 A lfabetisk oversikt

Katalog >

F Test_2Samp (2_utvalg F test)

eller Ha: s1 > s2, sett Hypoth>0

For Ha: s1 ƒ s2 (standard), sett Hypoth =0

For Ha: s1 < s2, sett Hypoth<0

For informasjon om effekten av tomme elementer i en liste, se “Tomme (åpne) elementer” på side 243.

Utdata-variabel Beskrivelse

stat.F Beregnet Û -statistikk for datasekvensen

stat.PVal Minste signifikansnivå som null-hypotesenkan forkastesved

stat.dfNumer frihetsgrad for teller = n1-1

stat.dfDenom frihetsgradfor nevner = n2-1

stat.sx1, stat.sx2

stat.x1_bar

stat.x2_bar

stat.n1, stat.n2 Utvalgenesstørrelse

Utvalgetsstandardavvik til datasekvenser i Liste1 og Liste2

Utvalgetsgjennomsnittav datasekvenser i Liste1 og Liste2

Katalog >

Func (Funk)

Func

 Blokk

EndFunc

Sjablon for oppretting av brukerdefinert funksjon.

Blokk kan være ett enkelt utsagn, en rekke

utsagn adskilt med “:”-tegnet, eller en rekke med utsagn på separate linjer. Funksjonen kan bruke Returnerkommandoen for å returnere et spesifikt resultat.

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

Katalog >

Definere en sammensattfunksjon:

Resultatav grafisk fremstilling g(x)

Alfabetisk oversikt 79

gcd() (største felles divisor)

gcd(Tall1, Tall2)⇒uttrykk

Returnerer største felles divisor for de to argumentene. gcd av to brøker er gcd av tellerne dividert med lcm av nevnerne.

I modusen Auto eller Tilnærmet er gcd av brøkens flytende desimalpunkttall 1,0.

gcd(Liste1, Liste2)⇒liste

Returnerer største felles divisorer av samsvarende deler i Liste1 og Liste2.

gcd(Matrise1, Matrise2)⇒matrise

Returnerer største felles divisorer av samsvarende deler i Matrise1og Matrise2.

geomCdf()

geomCdf(p,nedreGrense,øvreGrense)⇒tall

hvis nedreGrense og øvreGrense er tall,

liste hvis nedreGrense og øvreGrense er

lister

geomCdf(p,øvreGrense)for P(1{X {øvreGrense)⇒tall hvis øvreGrense er et

tall, liste hvis øvreGrense er en liste

Beregner en kumulativ geometrisk sannsynlighet fra nedreGrense til

øvreGrense med den spesifiserte

sannsynligheten for suksess p.

For P(X { øvreGrense), sett nedreGrense =

Katalog >

geomPdf()

geomPdf(p,XVerdi)⇒tall hvis XVerdi er et

tall, liste hvis XVerdi er en liste

Beregner en sannsynlighet ved XVerdi, antall forsøk før første suksess inntreffer, for diskret geometrisk fordeling med spesifisert suksess-sannsynligheten p.

80 A lfabetisk oversikt

Katalog >

Get Hub-meny

Get[ledetekstStreng,]var[,statusVar]

Get[ledetekstStreng,] funk(arg1, ...argn)

[,statusVar]

Programmeringskommando: Henter en verdi fra en tilkoblet TI-Innovator™ Hub og tildeler verdien til variabel var.

Verdien må etterspørres:

• På forhånd, gjennom en Send«LES...» kommando.

–eller–

• Ved å innlemme en«LES...» forespørsel som det alternative

Eksempel: Etterspør nåværende verdi fra hubbens innebygdelysnivåsensor. Bruk Get for å hente verdienog tildeledentil variabelen lysver.

Innlem LES-forespørslen i Hentkommandoen.

ledetekstStreng-argumentet. Denne

metoden lar deg bruke en enkel kommando for å etterspørre verdien og hente den.

Implisitt forenkling finner sted. For eksempel tolkes en mottatt streng som «123» som en numerisk verdi. For å bevare strengen, bruker du GetStr i stedet for Get.

Hvis du inkluderer det valgfrie argumentet

statusVar, tilordnes det en verdi basert på

om operasjonen lyktes eller ikke. En verdi på null betyr at ingen data ble mottatt.

I den andre syntaksen lar argumentet funk() et program lagre den mottatte strengen som en funksjonsdefinisjon. Denne syntaksen arbeider som om programmet utførte kommandoen:

Definer funk(arg1, ...argn) = mottatt

streng

Programmet kan så bruke den definerte funksjonen funk().

Merk: Du kan bruke Get-kommandoen i et

brukerdefinert program, men ikke i en funksjon.

Merk: Se også GetStr, side 87 og Send, side

163.

Alfabetisk oversikt 81

getDenom() (lesNevner)

getDenom(Uttr1)⇒uttrykk

Omformer argumentet inn til et uttrykk som har en redusert felles nevner og returnerer så uttrykkets nevner.

Katalog >

getKey()

getKey([0|1]) ⇒ returnString

Beskrivelse:getKey() – tillater at et TI-

Basic-program henter tastaturinndata – grafregner, stasjonær PC og emulator på skrivebordet.

Eksempel:

• keypressed := getKey() returnerer en tast eller en tom streng hvis ingen tast er trykket ned. Dette oppkallet returneres umiddelbart.

• keypressed := getKey(1) venter til en tast trykkes ned. Dette oppkallet setter utførelsen av programmet på pause til en tast trykkes ned.

Håndtering av tastetrykk:

Håndholdt enhet /

emulatortast

Esc Esc "esc" Styreplate – klikk oppe Ikke relevant "opp" På Ikke relevant "start"

Eksempel:

Stasjonær PC Returverdi

Katalog >

Kladdeapp Ikke relevant "kladdeblokk" Styreplate – venstreklikk Ikke relevant "venstre" Styreplate – midtklikk Ikke relevant "midtre" Styreplate – høyreklikk Ikke relevant "høyre" Dok Ikke relevant "dok"

82 A lfabetisk oversikt

Håndholdt enhet /

emulatortast

Stasjonær PC Returverdi

Kategori Kategori "kategori" Styreplate – klikk nede Piltast ned "ned" Meny Ikke relevant "meny"

Ctrl Ctrl ingen retur Skift Skift ingen retur Variabel Ikke relevant "var" Del Ikke relevant "del"

= = "=" trigonometri Ikke relevant "trigonometri" 0 til og med 9 0-9 "0" ... "9" Sjabloner Ikke relevant "sjablon" Katalog Ikke relevant "kat"

^ ^ "^" X^2 Ikke relevant "kvadrat" / (divisjonstast) / "/" * (multiplikasjonstast) * "*" e^x Ikke relevant "eksp" 10^x Ikke relevant "10potens" + + "+"

- - "-"

( ( "(" ) ) ")" . . "." (-) Ikke relevant "-" (negativ-tegn) Enter Enter "enter"

ee Ikke relevant "E" (vitenskapelig notasjon

Alfabetisk oversikt 83

Håndholdt enhet /

emulatortast

Stasjonær PC Returverdi

a–z a–z alpha = bokstav trykket ned

(liten bokstav) ("a"–"z")

skift a–z skift a–z alpha = bokstav trykket ned

"A"–"Z" Merk: ctrl-skift brukes som

Caps Lock

?! Ikke relevant "?!"

pi Ikke relevant "pi" Flagg Ikke relevant ingen retur

, , "," Returner Ikke relevant "returner" mellomrom mellomrom " " (mellomrom)

Utilgjengelig Spesialtegn som f.eks. @,!,^

Tegnet er returnert

osv. Ikke relevant Funksjonstaster Ingen returnerte tegn Ikke relevant Spesielle

Ingen returnerte tegn

skrivebordskontrolltaster Utilgjengelig Andre skrivebordstaster som

ikke er tilgjengelige på

kalkulatoren mens getkey()

Det samme tegnet du får i Notat (ikke i en

matematikkboks) venter på et tastetrykk. ({, },;, :, ...)

Merk: Legg merke til at getKey() i et program endrer hvordan hendelser behandles av systemet. Noen av disse beskrives nedenfor.

Avslutte et program og behandle en hendelse – På samme måte som om brukeren skulle avslutte et program ved å trykke på PÅ-tasten

"Støtte" nedenfor betyr – Systemet fungerer som forventet – programmet fortsetter å kjøre.

Hendelse Enhet Stasjonær PC – TI-Nspire™

Hurtigspørring Avslutte et program,

behandle en hendelse

Student Software

Samme som for grafregner (bare TI-Nspire™ Student Software, TI-Nspire™ Navigator™ NC Teacher

84 A lfabetisk oversikt

Hendelse Enhet Stasjonær PC – TI-Nspire™

Ekstern filbehandling

(Inkl. sende filen 'Exit Press 2 Test' fra en annen grafregner eller skrivebords-grafregner)

Avslutt klasse Avslutte et program,

Avslutte et program, behandle en hendelse

behandle en hendelse

Student Software

Software)

Samme som for en grafregner.

(bare TI-Nspire™ Student Software, TI-Nspire™ Navigator™ NC Teacher Software)

Brukerstøtte (bare TI-Nspire™ Student

Software, TI-Nspire™ Navigator™ NC Teacher Software)

Hendelse Enhet Stasjonær PC – TI-Nspire™

TI-Innovator™ Hub koble til / koble fra

Støtte – kan sende kommandoer til TIInnovator™ Hub. Etter at du har avsluttet programmet, fungerer TIInnovator™ Hub fremdeles med grafregneren.

getLangInfo()

Alle versjoner

Samme som for en grafregner

katalog >

getLangInfo()⇒streng

Returnerer en streng som svarer til kortnavnet på det aktive språket. Du kan for eksempel bruke den i et program eller en funksjon for å finne aktivt språk.

Engelsk = “en”

Dansk = “da”

Tysk = “de”

Finsk = “fi”

Fransk = “fr”

Italiensk = “it”

Nederlandsk = “nl”

Alfabetisk oversikt 85

getLangInfo()

Belgisk nederlandsk = “nl_BE”

Norsk = “no”

Portugisisk = “pt”

Spansk = “es”

Svensk = “sv”

katalog >

getLockInfo()

getLockInfo(Var)⇒verdi

Returnerer aktuell låst/opplåst status for variabel Var.

verdi =0: Var er låst opp eller eksisterer

ikke.

verdi =1: Var er låst opp og kan ikke

modifiseres eller slettes.

Se Lock, side 109, og unLock, side 204.

GetMode() (lesModus)

GetMode(ModusNavnHeltall)⇒verdi GetMode(0)⇒liste

GetMode(ModusNavnHeltall) returnerer

en verdi som representerer aktuell innstilling av ModusNavnHeltall-modus.

GetMode(0) returnerer en liste som

inneholder tallpar. Hvert par består av et modusheltall og et innstillingsheltall.

For en opplisting av modusene og deres innstillinger, referer til tabellen under.

Hvis du lagrer innstillingene med GetMode

(0) & var, kan du bruke GetMode(var) i en

funksjon eller et program for midlertidig å gjenopprette innstillingene kun innenfor utføringen av funksjonen eller programmet. Se GetMode(), side 167.

Katalog >

86 A lfabetisk oversikt

Modus Navn Modus

Heltall

Innstille heltall

Vis sifre 1 1=Flytende, 2=Flytende1, 3=Flytende2, 4=Flytende3,

5=Flytende4, 6=Flytende5, 7=Flytende6, 8=Flytende7, 9=Flytende8, 10=Flytende9, 11=Flytende10, 12=Flytende11, 13=Flytende12, 14=Fast0, 15=Fast1, 16=Fast2, 17=Fast3, 18=Fast4, 19=Fast5, 20=Fast6, 21=Fast7, 22=Fast8, 23=Fast9, 24=Fast10, 25=Fast11, 26=Fast12

Vinkel 2 1=Radian, 2=Grader, 3=Gradian Eksponensielt

3 1=Normal, 2=Vitenskapelig, 3=Teknisk

format Reell eller

4 1=Reell, 2=Rektangulær, 3=Polar

kompleks Auto eller

5 1=Auto, 2=Tilnærmet, 3=Eksakt

tilnærm. Vektorformat 6 1=Rektangulær, 2=Sylindrisk, 3=Sfærisk Grunntall 7 1=Desimal, 2=Heks, 3=Binær Måleenheter 8 1=SI, 2=Eng/USA

getNum() (lesTeller)

Katalog >

getNum(Uttr1)⇒uttrykk

Omformert argumentet til et uttrykk som har en redusert felles nevner og returnerer så uttrykkets teller.

GetStr Hub-meny

GetStr[ledetekstStreng,] var[, statusVar]

GetStr[ledetekstStreng,] funk(arg1, ...argn)

[,statusVar]

Programmeringskommando: Virker på nøyaktig samme måte som kommandoen

Get, bortsett fra at mottatt verdi alltid tolkes

som en streng. I motsetning tolker kommandoen Get svaret som et uttrykk, med mindre det er satt i anførselstegn ("").

For eksempler, se Get.

Alfabetisk oversikt 87

GetStr Hub-meny

Merk: Se også Get, side 81 og Send, side

163.

getType()

getType(var)⇒streng

Returnerer en streng som angir dataens typevariabel var.

Hvis var ikke er definert, returnerer strengen "INGEN".

getVarInfo()

getVarInfo()⇒matrise eller streng

getVarInfo(BibliotekNavnStreng)

⇒matrise eller streng

getVarInfo() returnerer en matrise med

informasjon (variabelnavn, type, bibliotektilgjengelighet og låst/opplåst status) for alle variabler og biblioteksobjekter som er definert i den aktuelle oppgaven.

Hvis ingen variabler er definert, returnerer

getVarInfo() strengen "INGEN".

getVarInfo(BibliotekNavnStreng)returnerer

en matrise med informasjon for alle bibliotekobjektene som er definert i biblioteket BibliotekNavnStreng.

BibliotekNavnStreng må være en streng

(tekst omsluttet av anførselstegn) eller en strengvariabel.

Hvis biblioteket BibliotekNavnStreng ikke finnes, oppstår det en feil.

Katalog >

katalog >

88 A lfabetisk oversikt

getVarInfo()

Se for eksempel til venstre, der resultatet av getVarInfo() tilordnes variabelen vs. Hvis du forsøker å vise rad 2 eller 3 av vs, returneres en “Ugyldig liste eller matrise”feil, siden minst ett av elementene i de radene (for eksempel variabel b) reevalueres til en matrise.

Denne feilen kan også oppstå når du bruker

Ans til å reevaluere et getVarInfo()-resultat.

Systemet viser ovenstående feil fordi den gjeldende versjonen av programvaren ikke støtter en generalisert matrisestruktur der et element kan være enten en matrise eller en liste.

katalog >

Goto (Gåtil)

Goto etikettNavn

Overfører kontroll til navnet etikettNavn.

etikettNavn må være definert i samme

funksjon med en Lbl-instruksjon.

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

4Grad

Uttr1 4 Grad ⇒Uttrykk

Omregner Uttr1 til gradian vinkelmåling.

Merk: Du kan sette inn denne operatoren

fra datamaskintastaturet ved å skrive

@>Grad.

Katalog >

I Grader-vinkelmodus:

I Radian-vinkelmodus:

Alfabetisk oversikt 89

identity()

identity(Heltall) ⇒ matrise

Returnerer identitetsmatrisen med dimensjonen Heltall.

Heltallet må være et positivt heltall.

Hvis

Hvis BooleanExpr

Utsagn

Hvis BooleanExpr, så

Blokk

OgHvis

Hvis BooleanExpr behandles som sann, utføres det enkle utsagnet Utsagn eller blokken av utsagn Blokk før utførelsen fortsetter.

Hvis BooleanExpr behandles som usann, fortsettes utførelsen uten å utføre utsagnet eller blokken av utsagn.

Blokk kan enten være et enkelt utsagn eller

en sekvens av utsagn som er adskilt med tegnet «:».

Merk for å legge inn eksemplet: For

anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

Hvis BooleanExpr, så

  Blokk1

hvis ikke

  Blokk2

OgHvis

Hvis BooleanExpr behandles som sann, utføres Blokk1 og utelater så Blokk2.

Hvis BooleanExpr behandles som usann, utelates Blokk1, men Blokk2 utføres.

Katalog >

90 A lfabetisk oversikt

Hvis

Blokk1 og Blokk2 kan være et enkelt

utsagn.

Hvis BooleanExpr1, så

  Blokk1

EllersHvis BooleanExpr2, så

  Blokk2

⋮

EllersHvis BooleanExprN, så

  BlokkN

OgHvis

Tillater forgreining. Hvis BooleanExpr1 behandles som sann, utføres Blokk1. Hvis

BooleanExpr1 behandles som usann,

behandles BooleanExpr2, og så videre.

Katalog >

ifFn()

ifFn(BooleanExpr,Value_If_true [,Value_

If_false [,Value_If_unknown]]) ⇒ uttrykk, liste eller matrise

Behandler det boolske uttrykket

BooleanExpr (eller hvert element fra BooleanExpr ) og produserer et resultat

basert på følgende regler:

• BooleanExpr kan teste en enkel verdi, en liste eller en matrise.

• Hvis et element av BooleanExpr behandles som sann, returneres det samsvarende elementet fra Value_If_

true.

• Hvis et element av BooleanExpr behandles som usann, returneres det samsvarende elementet fra Value_If_

false. Hvis du utelater Value_If_false,

returneres undef.

• Hvis et element av BooleanExpr hverken er sant eller usant, returneres det samsvarende elementet Value_If_

unknown. Hvis du utelater Value_If_ unknown, returneres undef.

• Hvis det andre, tredje eller fjerde argumentet i ifFn()-funksjonen et enkelt

Katalog >

Testverdipå 1 er mindre enn2,5, så det er samsvarende

Value_If_True-elementav 5 kopieres til

resultatlisten.

Testverdipå 2 er mindre enn2,5, så det er samsvarende

Value_If_True-elementav 6 kopieres til

resultatlisten.

Testverdipå 3 er ikke mindre enn2,5, så det samsvarende Va lue_If_False-elementet på 10 kopieres til resultatlisten.

Value_If_true er en enkel verdiog

samsvarer medhvilken som helstvalgt posisjon.

Alfabetisk oversikt 91

ifFn()

uttrykk, brukes det boolske uttrykket i hver posisjon i BooleanExpr.

Merk: Hvis det forenklede utsagnet

BooleanExpr involverer en liste eller

matrise, må alle andre liste- eller matriseargumenter ha samme dimensjoner, og resultatet ha samme dimensjoner.

Katalog >

Value_If_false er ikke spesifisert. Udef

brukes.

Et elementvelges fra Value_If_true. Et elementvelgesfra Value_If_unknown.

imag()

imag(Expr1) ⇒ uttrykk

Returnerer den imaginære delen av argumentet.

Merk: Alle ubestemte variabler behandles

som reelle variabler. Se også real(), page 150

imag(List1) ⇒ liste

Returnerer en liste over de imaginære delene av elementene.

imag(Matrix1) ⇒ matrise

Returnerer en matrise over de imaginære delene av elementene.

impDif()

impDif(Equation, Var, dependVar[,Ord])

⇒ uttrykk

der rekkefølgen Ord automatisk går til 1.

Beregner den implisitte deriverte for ligninger som inneholder en variabel som er definert implisitt med hensyn på en annen.

Katalog >

Indireksjon

92 A lfabetisk oversikt

Se #(), side 233.

inString()

inString(srcString, subString[, Start]) ⇒

heltall

Returnerer tegnposisjonen i strengen

srcString der første forekomst av strengen subString begynner.

Start, hvis det er inkludert, spesifiserer

tegnposisjonen innenfor srcString der søket starter. Standard = 1 (det første tegnet i

srcString).

Hvis srcString ikke inneholder subString eller Start er > lengden av srcString, returneres null.

Katalog >

int()

int(Expr) ⇒ heltall

int(List1) ⇒ liste int(Matrix1) ⇒ matrise

Returnerer det største heltallet som er mindre enn eller lik argumentet. Denne funksjonen er identisk med floor().

Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.

For en liste eller matrise, returneres det største heltallet for hvert element.

intDiv()

intDiv(Number1, Number2) ⇒ heltall intDiv(List1, List2) ⇒ liste intDiv(Matrix1, Matrix2) ⇒ matrise

Returnerer heltallsdelen med fortegn av (Number1 ÷ Number2).

For lister og matriser, returneres heltallsdelen med fortegn av (argument 1 ÷ argument 2) for hvert elementpar.

Katalog >

Alfabetisk oversikt 93

integral

Se ∫(), side 228.

interpoler ()

interpoler(xValue, xList, yList,

yPrimeList) ⇒ liste

Denne funksjonen gjør følgende:

Gitt xList, yList=f(xList) og yPrimeList=f'

(xList) for en ukjent funksjon f, brukes en

kubisk interpolant for å tilnærme funksjonen f ved xValue. Det antas at xList er en liste over monotont stigende eller synkende tall, men denne funksjonen kan returnere en verdi selv om den ikke er det. Denne funksjonen går gjennom xList og ser etter et intervall [xList[i], xList[i+1]] som inneholder xValue. Hvis den finner et slikt intervall, returnerer den en interpolert verdi for f(xValue), ellers returnerer den undef.

xList, yList og yPrimeList må være av lik

dimensjon ≥ 2 og inneholde uttrykk som forenkles til tall.

xValue kan være en udefinert variabel, et

tall eller en liste med tall.

invχ2()

invχ2(Area,df)

Katalog >

Differensialligning:

y'=-3•y+6•t+5og y(0)=5

For å se heleresultatet, trykk på £ og bruk så ¡og¢ for å bevegemarkøren.

Bruk deninterpolerte() funksjonen for å beregnefunksjonens verdier for xverdilisten:

Katalog >

invChi2(Area,df)

Beregner invers kumulativ χ2(chi-kvadrat) sannsynlighetsfunksjon spesifisert av frihetsgrad, df for et gitt Område under kurven.

invF()

invF(Area,dfNumer,dfDenom)

94 A lfabetisk oversikt

Katalog >

invF()

Beregner invers kumulativ Ffordelingsfunksjon spesifisert av dfNumer og

dfDenom for et gitt Område under kurven

Katalog >

invBinom()

invBinom (CumulativeProb,NumTrials,Prob,

OutputForm)⇒ skalar eller matrise

Invers binomial. Gitt antall forsøk (NumTrials) og sannsynligheten for å lykkes for hvert forsøk (Prob). Denne funksjonen returnerer minimum antall suksesser, k, slik at verdien, k, er større eller lik den oppgitte kumulative sannsynligheten (CumulativeProb).

OutputForm=0 viser resultat som en skalar

(standard).

OutputForm=1 viser resultat som en

matrise.

invBinomN()

invBinomN(CumulativeProb,Prob,

NumSuccess,OutputForm)⇒ skalar eller

matrise

Invers binomial med hensyn på N. Gitt sannsynligheten for å lykkes med hvert forsøk (Prob), og antall suksesser (NumSuccess), returnerer denne funksjonen minimum antall forsøk, N, slik at verdien,

N, er mindre eller lik den kumulative

sannsynligheten (CumulativeProb).

OutputForm=0 viser resultat som en skalar

(standard).

OutputForm=1 viser resultat som en

matrise.

Katalog >

Eksempel: Mary og Kevinspiller med terninger. Mary skal gjettemaksimalt antall ganger 6 vises på 30 kast. Hvis 6 visesså mangeeller færre ganger, vinner Mary. I tillegg vinner hunmer jo mindre tallethun gjetter er. Hva er det minste talletMary kan gjettehvis hunø nsker ensannsynlighetfor å vinne som er større enn 77 %?

Katalog >

Eksempel: Moniqueøver på målskuddfor nettball. Fra erfaring vet hunat deter 70 % sjanse for at huntreffer medhvilketsom helst skudd. Hun har tenktå holde på til hun skårer 50 mål. Hvor mange skudd må hun forsøke for å sikre at sannsynligheten for å treffemedminst50 skudder mer enn 0,99?

invNorm()

invNorm(Area[,μ[,σ]])

Katalog >

Alfabetisk oversikt 95

invNorm()

Beregner den inverse, kumulative normale fordelingsfunksjonen for et gitt område under den normale fordelingskurven som er spesifisert av μ og σ.

Katalog >

invt()

invt(Area,df)

Beregner invers kumulativ sannsynlighetsfunksjon for student-t spesifisert av frihetsgrad, df for et gitt

Område under kurven.

iPart()

iPart(Number) ⇒ heltall

iPart(List1) ⇒ liste iPart(Matrix1) ⇒ matrise

Returnerer heltallsdelen av argumentet.

For lister og matriser, returnerer heltallsdelen for hvert element.

Argumentet kan være et reelt eller et komplekst tall.

irr()

irr(CF0,CFList [,CFFreq]) ⇒ verdi

Finansiell funksjon som beregner internrente av retur av en investering.

CF0 er kontantstrømmen ved start kl. 0.

Den må være et reelt tall.

CFList er en liste over

kontantstrømbeløpene etter den innledende kontanstrømmen CF0.

Katalog >

96 A lfabetisk oversikt

Texas Instruments TI-Nspire CX CAS Reference Guide [no]

Specifications and Main Features

Frequently Asked Questions

User Manual

Viktig Informasjon

Innhold

Uttrykkssjabloner

Alfabetisk oversikt