Epson Digital Photo Print User Manual [no]
Utskriftsveiledning for
digitale bilder
NPD3326-00
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Opphavsrett og varemerker
Ingen del av denne utgivelsen kan reproduseres, lagres i et gjenopprettelsessystem eller overføres i noen form eller midler, elektronisk,
mekanisk, kopiering, opptak eller annet, uten skriftlig tillatelse på forhånd fra Seiko Epson Corporation. Informasjonen som finnes i
denne utgivelsen er designet kun for bruk med denne Epson-skriveren. Epson er ikke ansvarlig for noen bruk av denne informasjonen
slik som brukt på andre skrivere.
Verken Seiko Epson Corporation eller partnerne skal være ansvarlig overfor kjøperen av produktet eller tredjeparter for skader, tap,
kostnader eller utgifter som oppstår for kjøperen eller tredjeparter som et resultat av ulykke, feil bruk eller misbruk av dette produktet
eller uautoriserte modifiseringer, reparasjoner eller endringer på produktet, eller (ekskludert USA) hvis bruks- og
vedlikeholdsanvisningene fra Seiko Epson Corporation ikke er overholdt strengt.
Seiko Epson Corporation skal ikke være ansvarlig for noen skader eller problemer som oppstår fra bruk av noen av alternativene eller
forbruksprodukter annet enn de som regnes som originale Epson-produkter eller Epson-godkjente produkter av Seiko Epson
Corporation.
Seiko Epson Corporation skal ikke holdes ansvarlig for noen skader fra elektromagnetisk støy som oppstår ved bruk av andre
grensesnittkabler enn de som regnes som Epson-godkjente produkter av Seiko Epson Corporation.
®
EPSON
Microsoft
Apple
Adobe
registrerte varemerker som tilhører Adobe Systems Incorporated.
QuarkXPress
er et registrert varemerke, og EPSON STYLUS™ og Exceed Your Vision er varemerker som tilhører Seiko Epson Corporation.
®
og Windows® er registrerte varemerker som tilhører Microsoft Corporation.
®
og Macintosh® er registrerte varemerker som tilhører Apple Inc.
®
, Illustrator®, InDesign®, Photoshop®, Elements®, Lightroom®, Adobe® Gamma, Adobe® RGB og Adobe® RGB (1998) er
®
er et varemerke som tilhører Quark, Inc.
Generell bemerkning: Andre produktnavn som brukes i dette dokumentet er kun for identifiseringsformål og kan være varemerker som
tilhører sine respektive eiere. Espon frasier seg alle rettigheter til disse merkene.
Copyright© 2007 Seiko Epson Corporation. Forbeholdt alle rettigheter.
Opphavsrett og varemerker 2
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Innholdsfortegnelse
Innledning
Trinn 1: Systemkonfigurasjon
Trinn 2: Fargebehandling
Fargebehandlingssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
Fargerom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
Fargebehandlingsmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
Skjermkalibrering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
Trinn 3: Slik velger du det beste papiret og blekk til arbeidet
Oversikt over media. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
Kombinere media og blekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14
Trinn 4: Datainnmating
Slik mates data inn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
Fargebilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
Monokrome bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
Riktig oppløsning for utgangsstørrelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
Oppløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
Forholdet mellom bildedataoppløsning og utskriftsstørrelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
Innmating av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
Fargerom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
Digitale kameraer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
Skanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
Samle bilder i applikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
Trinn 5: Justere dataene
Forberede til justering av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
Applikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
Prøveutskrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
Justere fotodataene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
Forsiktig justering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
Monokrome bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
Merknader for justering av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
Data vist som histogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
Oppløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
Trinn 6: Utskrift
Skrive ut fargebilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
Fargebehandlingsinnstillinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
Innholdsfortegnelse 3
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Andre fargebehandlingsinnstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43
Skrive ut monokrome bilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54
Avanserte innstillinger for utskrift av monokrome bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54
Feilsøking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
Fargen som vises på skjermen og på utskriften er forskjellig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
Fargen er ikke lik den på en annen skriver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
Utskriftskvaliteten er dårlig (ujevn, for lys, eller for mørk) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .59
Resultatene er tåket eller hakket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60
Grovhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .61
Overmetning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62
Trinn 7: Oppbevaring
Slik tørkes utskrevet papir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63
Stille ut bildene dine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63
Langsiktig oppbevaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .64
Innholdsfortegnelse 4
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Innledning
I løpet av de siste årene har det blitt gjort dramatiske fremskritt innen skriverytelse, og nå er det mulig å
mate ut svært attraktive utskrifter av bildedata som fås fra et digitalt kamera eller tatt fra en skanning av
positiv eller negativ film. Nå i dag kan selv svart-hvitt-bilder skrives ut med en digital vri, slik at du
oppnår resultater som tilsvarer sølvtoneutskrifter. Følgen var at fotografer nå holder utstillinger av sine
utskriftsfotografiarbeider.
Tilbakemelding fra markedet indikerer at det er et behov for fotografer å få bedre forståelse for hvordan
de skal bruke fargebehandling på mest mulig effektiv måte og hvordan de beste resultatene fra bildedata
oppnås.
Dette dokumentet forklarer i en arbeidsflytformat punkter å markere seg ved utskrift av et bilde ved
bruk av de nyeste Epson-skriverne.
❏ Oppsett som er nødvendig for fargebehandling og hvordan verktøyene brukes
❏ Hvordan velge papir og blekk, som spiller en viktig rolle for fargetonene
❏ Punkter å merke seg når du tar bilder med et digitalt enkeltlinses reflekskamera og ved skanning av
film
❏ Punkter å merke seg ved retusjering av digital data
❏ Hvordan ta utskrift av svart-hvitt-bilder
❏ Hvordan stille inn applikasjoner og drivere i et fargebehandlingsmiljø
❏ Hvordan ta vare på arbeidet ditt over lang tid
Vi håper at du nyter å opprette høykvalitetsproduksjoner med din Epson-skriver.
Innledning 5
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Trinn 1: Systemkonfigurasjon
Følgende gjenstander kreves for å skrive ut digitale bilder (farge/svart-hvitt).
Bildedata Data som er tatt med et digitalt kamera eller data som er tatt med en
skanner.
Datamaskin Datamaskin som kjører Windows 2000, XP eller senere, eller Mac OS X
10.2.8 eller høyere.
For detaljer, sjekk skriveren og applikasjonsveiledningene.
Skjerm Skjermen må være kalibrert. For å kalibrere skjermen, bruk et
skjermkalibreringsverktøy eller Adobe Gamma. For å unngå påvirkning
fra lyset i omgivelsene, anbefaler vi å bruke fargemetriske
fluorescerende pærer og en skjermhette. Med LCD-skjermer, siden
farge og lysstyrke endres etter visningsvinkelen, anbefaler vi bruk av et
produkt med en bred visningsvinkel. Det er best å bruke en skjerm med
et digitalt grensesnitt, som har god fargekvalitet og som kan stilles inn
forskjellig, avhengig av programvaren. Og hvis bildedata er Adobe
RGB, anbefaler vi å bruke en skjerm som støtter Adobe RGB. For detaljer,
se “Fargebehandlingssystemer” på side 7.
Colorimeter Brukes for å kalibrere skjermen.
Skriver For fotografiske arbeider anbefaler vi bruk av en skriver med 6 farger
eller mer, i stedet for en 4-fargemodell. I tillegg anbefaler vi, ved laging
av svart-hvitt-utskrifter, en modell som kan bruke Epson UltraChrome K3
Ink for å reprodusere nøytrale gråfarger.
Media (spesialpapir) For utskrift ved bruk av fargebehandling er det nødvendig med en ICC-
profil for media. Epson tilbyr ICC-profiler som er tilgjengelige for originale
Epson media, så vi anbefaler bruk av Epson-merkets papir. Det er ulike
typer media tilgjengelig for å støtte de forskjellige applikasjonene som
nå er tilgjengelige. Se skriverdokumentasjonen for støttede papirtyper.
Merk:
De støttede mediene kan være forskjellige avhengig av
skrivermodellen.
Epson skriverdriver En spesiell skriverdriver (Vennligst kontroller Epsons nettsider for siste
versjon.)
Fotobehandlingsapplikasjon En applikasjon med støtte for fargebehandling. Adobe Photoshop,
Adobe Photoshop Elements eller lignende. I tillegg, for bilder i RAWformat, er det nødvendig med konverteringsprogramvare eller RAWpluginnmodulen for kameraer.
Kolonne: Viktigheten av RIP
For utskrift av postscriptdata fra programmer som f.eks. Adobe Illustrator, InDesign eller QuarkXPress er det
nødvendig med en RIP (Raster Image Processor). Dette er fordi skriverdriveren krever pikseldata, mens
postscriptdata er vektorbasert.
Trinn 1: Systemkonfigurasjon 6
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Trinn 2: Fargebehandling
Tenk deg at du tar bilder med ditt digitale kamera, retusjerer dem på skjermen din, kontrollerer fargene, og
skriver dem ut på skriveren din. Dette vil vanligvis ikke resultere i de utskriftene du hadde til hensikt eller
forventet deg. For å forbedre fargeutseendet på bildeutskriftene dine, skal både skjermen og skriveren
konfigureres til å produsere farge så nært som mulig til originalen, noe som vil føre til lignende farge
produsert av innretningene. En slik konfigurasjonsprosess kalles fargebehandling. Dette kapittelet
forklarer alt om fargebehandling, som er avgjørende for å skape vellykket arbeid.
Fargebehandlingssystemer
Fargetonene til bildedata kan se annerledes ut når bildet vises på skjerm eller som utskrift. Dette er fordi
datamaskiner, skjermer, skrivere, skannere og andre innretninger alle har sine egne spesifikke
fargereproduksjonsegenskaper. Selv om RGB fargeinformasjon fra de opprinnelige bildedataene
reproduseres på en annen innretning, er det kanskje ikke mulig å reprodusere akkurat samme farge.
For å kunne reprodusere farger så nært som mulig mellom innretninger med ulike egenskaper, er det
nødvendig å bruke et felles fargerom. Alternativt kan du bruke en prosess der du kan oversette
fargeinformasjon som er unik for hver innretning til et felles fargerom, og så oversette
fargeinformasjonen på nytt til fargerommet til neste innretning. Forvaltning av fargene som brukes
mellom ulike innretninger med en konsekvent metode kalles fargebehandling.
For å utføre fargetilpasning (standardisering av fargerom) mellom innretninger, bruker
fargebehandlingssystemer fargeinformasjonsdefinisjonsfiler som kalles ICC-profiler. Formålet med
fargebehandling er å gjøre justeringer ved å bruke innholdet i definisjonsfilen, slik at samme farge
reproduseres på en annen innretning.
(Når data behandles, kalles profilen for innmatingsinnretningen som sender dataene inngangsprofilen,
mens dataene for utmatingsinnretningen, hovedsakelig skrivere som mottar dataene, kalles
utgangsprofilen.)
Skjematikk for fargebehandling
Trinn 2: Fargebehandling 7
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Fargerom
Våre øyne kan kun oppfatte utstrålingen av det synlige spekteret, også kalt det synlige lyset (se diagram
nedenfor). Datamaskiner, skjermen, skrivere, skannere og andre innretninger kan reprodusere farger i
dette synlige spekteret.
Synlig spektrum
Adobe RGB
sRGB
Fordi hver innretning har sin egen funksjon for å reprodusere farger, kan den kun reprodusere farger i
sin skala. Fargeområdet som innretningen kan reprodusere kalles innretningens fargerom.
Ingen innretning kan reproduseres alle fargene i det synlige spekteret, men jo bredere fargerommet er,
desto flere farger kan innretningen reprodusere.
Datamaskiner eller periferiutstyr har brukt sRGB eller Adobe RGB, som representerer fargerommene og
oppfyller skjermegenskapene.
Hvis du ønsker å utveksle fotodata mellom innretninger, for eksempel hvis du ønsker å laste et bilde som
er tatt med et digitalt kamera til din datamaskin og skrive det ut, er det viktig å tilpasse fargerommet så
det samsvarer.
Hvis du skriver ut et bilde med Adobe RGB fargerom ved bruk av sRGB fargerominnstilling i driveren,
eller skriver ut et bilde med sRGB fargerom ved bruk av Adobe RGB fargerominnstilling i driveren,
brukes feil fargeinformasjon, og fargen på det utskrevne bildet vil være forskjellig fra den originale
fargen på bildet.
Trinn 2: Fargebehandling 8
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Fargebehandlingsmetoder
Fargebehandling er en fargetilpasningsmetode som stiller inn fargebehandlingsfunksjoner i
applikasjonen, skriverdriveren og operativsystemet for å henvise til inngangsprofilen og
utgangsprofilen. Det er også en metode der du spesifiserer fargerommet i skriverdriveren når du tar
bildet. Uansett metode er det nødvendig å foreta disse innstillingene i både applikasjonen og driveren,
og hvis de ikke stilles inn riktig, vil fargekorrigeringen dupliseres, og utskriftsfargene vil ikke se riktige
ut. Det er fire fargebehandlingsmetoder, og hver er forklart i oversikten nedenfor. De to første metodene
som forklares er de mest brukte.
Applikasjon Skriverdriver Skriver
Fargebehandling
ved bruk av
driveren for
justering av
fargerom
Spesifisere fargemodus
(fargerom)
Med denne metoden justerer du fargerommet (sRGB, Adobe RGB) til bildet i forhold til det for skriverdriverens
fargemodus uten å spesifisere en profil. Selv om dette er en relativt enkel operasjon, må du bedømme
fargerommet til bildet selv.
Merk:
Fargemodus for sRGB vil være Epson Standard (sRGB) eller Epson Standard avhengig av skrivermodellen.
Du kan ikke spesifisere hensikten fordi den er fiksert Perceptual (Sanselig). Hvis du bruker denne funksjonen,
må du foreta nødvendige innstillinger i skriverdriveren og slå av fargebehandlingsinnstillingene i
applikasjonen.
Se “Rendering Intent" på side 41.
Se “Fargebehandling ved bruk av driveren for justering av fargerom" på side 35.
Fargebehandling
ved bruk av
applikasjonen
Spesifiser
inngangsprofil.
Spesifiser
skriver-/papirprofil.
Denne metoden bruker fargebehandlingsfunksjonen (CMM) til applikasjonen. Denne støttes av både
Windows og Mac OS, og utskriftsresultatene er de samme i begge operativsystemer. Den er høyst allsidig, og
fargebehandling utføres typisk med denne metoden. Hvis du bruker denne funksjonen, må du foreta de
nødvendige innstillingene i applikasjonen og slå av fargebehandlingsinnstillingene i skriverdriveren.
Se “Fargebehandling ved bruk av applikasjonen" på side 39.
Trinn 2: Fargebehandling 9
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Applikasjon Skriverdriver Skriver
Fargebehandling
ved bruk av Host
ICM/ColorSync
Spesifiser
inngangsprofil.
Spesifiser
skriver-/papirprofil.
Denne metoden aktiverer fargebehandlingsfunksjonen til operativsystemet fra skriverdriveren. Farger som
skrives ut vil være de samme selv om du skriver ut samme bilde fra ulike applikasjoner. Men, det er liten
forskjell i utskriftsresultater mellom operativsystemer. For denne metoden må applikasjonen støtte respektive
funksjoner. Hvis du bruker denne funksjonen, må du foreta nødvendige innstillinger i skriverdriveren og stille
fargebehandlingsinnstillingene i applikasjonen til Let Printer Determine Colors (La skriveren bestemme
farger).
Se “Fargebehandling ved bruk av Host ICM/ColorSync" på side 43.
Fargebehandling
ved bruk av
Driver ICM (kun
Windows)
Spesifiser inngangsprofil.
Spesifiser
skriver-/papirprofil.
Denne metoden brukes hvis applikasjonen ikke støtter fargebehandling. Men den støttes kun av Windowsoperativsystemet. Denne metoden bruker fargebehandlingsfunksjonen til skriverdriveren. Hvis du bruker
denne funksjonen, må du foreta nødvendige innstillinger i skriverdriveren og slå av
fargebehandlingsinnstillingene i applikasjonen.
Se “Fargebehandling ved bruk av Driver ICM (kun Windows)" på side 48.
Merk:
❏ Uansett hvilken metode du bruker til utskrift, må du stille inn mediatype og utskriftskvalitet separat i
skriverdriveren. Disse innstillingene bestemmer korrekt mengde blekk som tømmes for hver type papir.
❏ Ulike applikasjoner vil håndtere fargebehandling forskjellig, og ikke alle applikasjoner støtter fargebehandling.
Trinn 2: Fargebehandling 10
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Skjermkalibrering
For å vise bildedata med riktige farger, samt kontrast og lysstyrke på skjermen din, er det nødvendig
med fargekalibrering av skjermen. Metoden er forklart nedenfor.
1. Arranger lyset i omgivelsene
Sett opp skjermen der den ikke kommer til å påvirkes av eksternt lys. Unngå spesielt vinduer som er
påvirket av sollys om dagen. På steder der lys reflekteres eller det er bakgrunnsrefleksjoner, vil fargene
på data på samme skjerm vises annerledes avhengig av lyskilden, og du vil ikke være i stand til å se
stabile farger.
For å kunne stabilisere lyssituasjonen anbefaler vi at du setter opp et miljø ved bruk av følgende verktøy.
Bruk fluorescerende pærer med høy fargegjengivelse
I motsetning til vanlige fluorescerende pærer, har fluorescerende pærer med høy fargegjengivelse et
nøytralt fargespekter, noe som gjør dem spesielt egnet til å observere farger. Du kan kjøpe dem i butikker
for husholdningsapparater. Bruk fargegjengivelse type AAA.
Hvis høy fargegjengivelses AAA kjølig hvit fluorescerende pære ikke er tilgjengelig, bruk 3-bølgelengde
kjølig hvit type (5000K) eller en naturlig fluorescerende pære.
Dekk til skjermen med en hette
Hvis du ikke er i stand til å plassere skjermen der virkningen av eksternt lys kan unngås eller der
innendørs belysning ikke forårsaker bakgrunnsrefleksjoner, dekk til toppen og sidene av skjermen med
en lysskjermhette. Du kan lage din egen hette ved bruk av svart papp eller PVC-ark. PVC-ark skal være
i en mørk ikke-reflekterende farge.
2. Kalibrer skjermen
For å vise bildedata med riktige farger på skjermen din, er det nødvendig med kalibrering (justering) av
skjermen. Det er to metoder for å kalibrere en skjerm:
❏ Bruk av Adobe Gamma (visuell kalibrering)
❏ Bruk av colorimeter
Hvis du trenger høypresisjonskalibrering, anbefaler vi at du kjøper en skjerm som kommer med
justeringsprogramvare som bruker et colorimeter.
Justering av fargetemperaturen på skjermen
Justering av fargetemperaturen på skjermen før du starter, gjør kalibreringen lettere.
Du kan justere fargetemperaturen på skjermen slik at det hvite på papiret og det hvite som vises på
skjermen stemmer overens. Videre kan du bruke et colorimeter til å måle fargetemperaturen på lyset i
omgivelsene og justere temperaturen på skjermen deretter.
Trinn 2: Fargebehandling 11
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Kalibrering ved bruk av Adobe Gamma
Adobe Photoshop og annen lignende programvare leveres med programvare som kalles Adobe Gamma,
som gjør det lett å kalibrere skjermen din. Selv om den er lett å bruke, er justeringen avhengig av visuell
observasjon, som igjen avhenger av omgivelseslys og ditt eget syn, så den er ikke særlig nøyaktig. Den er
mindre nøyaktig enn kalibering ved bruk av et colorimeter. LCD-skjermer er spesielt vanskelige å stille
inn visuelt, så vi anbefaler at du kalibrerer LCD-skjermer med et colorimeter.
Kalibrering ved bruk at et colorimeter
Det finnes skjermkalibreringverktøy som består av et colorimeter og profesjonell programvare. Med
denne metoden skaper du en profil ved å måle en fargelapp ved bruk av sensoren til et colorimeter. Dette
gjør at du kan kalibrere skjermen på en pålitelig måte uten å stole på lys i omgivelsene. Selv om det er
mer eksakt enn å bruke Adobe Gamma, må du kjøpe et colorimeter. Nye lavpris colorimetre som bruker
et filter har blitt tilgjengelige, men hvis du trenger høy presisjon, anbefaler vi bruk av et spektralt
colorimeter.
Merk:
Det er to hovedmetoder for å kalibrere en skjerm ved bruk av et colorimeter.
Programvarekalibrering innbefatter fargekorrigering av informasjonen som fås med colorimeteret i skjermkortet til
PCen. Dette er en allsidig metode som kan brukes med en hvilken som helst skjerm. Maskinvarekalibrering
innbefatter bruk av en monitor med fargekonverteringsmaskinvare. Her utføres fargekorrigering ved PCskjermkortet og skjermen samtidig. Maskinvarekalibrering tilbyr fordelen av høyere presisjon og mindre innsats enn
programvarekalibrering, men selve skjermene koster mer.
Trinn 2: Fargebehandling 12
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Trinn 3: Slik velger du det beste papiret og blekk til arbeidet
Når du skriver ut et bilde, kan det hende at du ønsker at det skal se ut som et maleri, eller kanskje du
ønsker et klart, skarpt bilde, avhengig av din personlige smak. Også det endelige utseendet på arbeidet
ditt vil avhenge betydelig av kvaliteten på mediet du ønsker å skrive det ut på, ikke bare på selve
bildedataene.
Her kan du få en forståelse av egenskapene til de ulike mediene og blekktypene før du skriver ut.
Oversikt over media
Media kan være grovt oppdelt i glansende og matte typer.
Glanset media har en glatt følelse som er god tekstur for bilder. Denne typen inkluderer Premium Luster
Photo Paper og Premium Glossy Photo Paper, basert på samme belegg som brukes til
sølvhalogenidtrykk.
Matt media gir høykvalitetsfølelse og egner seg for artistisk representasjon. Dette inkluderer Velvet Fine
Art Paper og UltraSmooth Fine Art Paper, som bruker 100% syrefri bomull, som er fløyelsaktig og har
høyere motstandsdyktighet mot været (inkludert lyn og ozon).
Merk:
De støttede mediene kan være forskjellige avhengig av skrivermodellen.
Kolonne:
❏ For en skriver som støtter Epson Ultra Chrome K3-blekk og Advanced B&W Photo-modus, anbefales Velvet
Fine Art Paper også for å skrive ut svarthvitt-bilder.
❏ Epson tilbyr en rekke medier tilpasset til enhver bruk og hensikt. Ved å velge papir etter bildetypen og utseendet
du ønsker å oppnå, kan du bruke konsistensen til de ulike typene papir for å legge til uttrykk til bildet.
❏ Avhengig av skrivermodell er det ulike papirtyper som er tilgjengelig for deg til bruk for applikasjoner slik som
Foto, Fine Art, POP, Proofing, Sign og Display.
❏ Det anbefales å bruke programvare som støtter simulerte testutskrifter for å vise variasjon i farge og tone på de
ulike typene media. Hvis du er usikker på om programvaren støtter simulerte testutskrifter, vennligst ta kontakt
med programvareprodusenten.
Trinn 3: Slik velger du det beste papiret og blekk til arbeidet 13
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Kombinere media og blekk
Det er ulike typer blekk, slik som f.eks. foto-svart og matt-svart, som passer til de ulike mediene. Fotosvart er spesielt egnet til glanset media og gir en svært glatt finish. Matt svart oppnår svært høy
tetthetsresultat med matte medier.
Epson UltraChrome K3-blekk gir nøyaktig monokrom reproduksjon ved å bruke hovedsakelig tre typer
svart blekk (ulike i tetthet) som hovedblekk sammen med lyst fargeblekk. I tillegg leveres skriveren med
Advanced B&W Photo-modus som gjør at du kan kontrollere disse svake tonene. På denne måten kan du
reprodusere en rekke nyanser og toner akkurat slik du ønsker.
Kolonne:
Tidligere ble farging med lyse farger brukt til å oppnå lyse toner. Men for å minimere dette, og dermed redusere
fargeforskjellen i ulike lyskildeforhold, brukes Lys lys svart-blekk i stedet. Fargene forblir stabile, selv under ulike
lyskilder og sikrer konsekvent høykvalitetsutskrifter.
UltraChrome Hi-Gloss2-blekksettet setter en glamorøs ny standard på bildekvalitet for glanset
fotoprinting. Sammenlignet med tidligere UltraChrome Hi-Gloss, har den nye UltraChrome Hi-Gloss2
en mer skinnende magentarød for å sikre at blått kan skrives ut skikkelig og en lett grønnroransje for å
lage mer naturlige grønnfarger. Men den mest betydlige endringen er erstatningen av blått blekk med et
helt nytt oransje blekk som utvider skalaen i det røde området, forbedrer reproduksjonen av gult og
reduserer kornete hudfarger. Nye UltraChrome Hi-Gloss2-blekket tilbyr en bredere fargeskala og
forbedret glans for bildekvalitet som er bedre enn noensinne.
Merk:
Epson Ultra Chrome K3-blekk og Advanced B&W Photo-modus eller UltraChrome Hi-Gloss2-blekk er kanskje ikke
støttet avhengig av skrivermodellen.
Her foreslår vi noen mulige kombinasjoner.
Mediatype Passende blekksett
Glanset media
Eksempel: Premium Luster Photo Paper
Matt media
Eksempel: Velvet Fine Art Paper
Merk:
Størrelse og type media som støttes er forskjellig for hver skriver. Videre er typen blekk (foto-svart og matt svart) som
skal brukes forskjellig etter typen media.
Foto-svart
Matt svart (noen skrivere kan også bruke fotosvart)
Trinn 3: Slik velger du det beste papiret og blekk til arbeidet 14
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Trinn 4: Datainnmating
Slik mates data inn
Her forklarer vi hvordan data overføres fra ditt digitale kamera, hvordan film skannes og opprettelsen
av data som faktisk er matet inn i datamaskinen.
Først vil vi forklare datainnmatingsmetodene separat for fargebilder og monokrome bilder. Deretter vil
vi forklare hvordan du velger størrelse på media (papir) avhengig av oppløsningen. Deretter vil vi
forklare knep og poenger å være oppmerksom på ved overføring av data til din datamaskin.
Fargebilder
Digitale kameraer
Når du bruker et digitalt kamera, kan du mate inn bildene direkte til datamaskinen.
Digitale kameraer kan deles grovt inn i typer med linser som kan byttes ut (enkeltlinsesrefleks,
avstandsmåler osv.) og kompakte typer.
Med enkeltlinses reflekskameraer og avstandsmåler-kameraer kan du skifte linse for å kunne fotografere
et område med ulike scener. Også mange tilbyr en stor CCD-størrelse, som gjør dem egnet for å vise fine
nyanser. Kompakte digitalkameraer er svært mobile, men de har liten CCD-størrelse og de har dårlig
representering av halvtoner. Dette gjør det vanskelig å ta bilder med mye dybde.
Skanning av film
Du kan bruke en skanner til å skanne inn fargenegativ og fargepositiv (transparenter) tatt med et
filmkamera.
Skannere inkluderer spesielle filmskannere og planskannere som kan skanne trykte bilder.
Filmskannere er generelt dyrere, men de kan produsere detaljerte data ved høy hastighet. Skannere som
kan skanne størrelser som er større enn 35 mm er enda dyrere.
Planskannere er et mer prisgunstig alternativ til filmskannere. De er mer fleksible, kan skanne
filmformater fra 35 mm til 4 x 5” film og også trykte bilder. Totalt sett tilbyr Planskannere god prisytelse,
skanningskvaliteten på Planskannere har blitt mer sammenlignbar med filmskannere i løpet av de siste
årene.
Skanne trykte bilder
For digitalisering av trykte bilder (reflektert dokument) brukes generelt sett Planskannere.
De fleste typene har en funksjon for automatisk gjenoppretting av fargene på gamle, falmede bilder, så
du kan lett skanne og fargekorrigere gamle bilder også.
Trinn 4: Datainnmating 15
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Monokrome bilder
Digitale kameraer
Innmating av monokrome bilder fra digitale kameraer bruker samme metode som for fargebilder. Hvis
du tar et bilde med et digitalt kamera i monokrom modus, vil et monokrombilde opprettes. Men det er
bedre å behandle fargedata som monokrom på datamaskinen, eller å bruke Advanced B&W Photoinnstillingen i skriverdriveren når du skriver ut bildet.
Dette er fordi monokrom data kun har én gråskalakanal, mens fargedata har tre RGB-kanaler, slik at
tonene er rikere og kan kontrolleres mer presist.
Skanning av film
Hvis du skanner fargefilm, kan du konvertere den til monokrom på datamaskinen din, eller du kan gjøre
det i skriverdriverinnstillingene.
Videre kan du skanne monokrom film i fargemodus, og dermed dra nytte av de tre RGB-kanalene for å
gjøre justeringer med rikere tonalitet.
Skanne trykte bilder
Bruk planskannere på lik måte som med fargebilder.
Du kan skanne monokrome bilder direkte, eller du kan skanne fargebilder og konvertere dem til
monokrome på datamaskinen. I begge tilfeller kan du, hvis du skanner dem i fargemodus, foreta
justeringer med rikere tonalitet.
Trinn 4: Datainnmating 16
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Riktig oppløsning for utskriftsstørrelse
Oppløsning
For å kunne skrive ut vellykket bildedata, må dataene ha riktig oppløsning for utskriftsstørrelsen. Hvis
oppløsningen er for lav for utskriftsstørrelsen, vil ikke bildet skrives ut skarpt, og det vil se sløret ut.
Dessuten, hvis den er for høy, vil bildet skrives ut skarpt, men den store datastørrelsen påfører en
unødvendig belastning på datamaskinen. Oppløsningen indikerer antall piksler per tomme. Det vises
som dpi- (dots per inch) eller ppi- (pixels per inch) verdi.
Forholdet mellom bildedataoppløsning og utskriftsstørrelse
Du kan kontrollere omtrentlig oppløsning for bruk til skanning og datastørrelsen for digitale kameraer i
tabellen nedenfor. Bruk denne tabellen til å lage bildedata i riktig størrelse for å skrive ut arbeidet ditt.
En utskriftsoppløsning på 300 til 360 dpi anbefales, men toleransen varierer etter visningsforholdene på
arbeidet. Hvis du ser på produksjonen på god avstand, er ikke et lite detaljetap noe stort problem, men
hvis du ser arbeidet på nært hold, er det nødvendig med utskrift med høy tetthet.
Og hvis bildet er beskjært, kan det hende at oppløsningen ikke er høy nok for utskriftsstørrelsen. Hvis du
beskjærer bildet, bruk formelen på digitalkamerasiden for å kontrollere om den vertikale og horisontale
bildestørrelsen (antall piksler) er riktig.
Datavolumet er stort, og utskriften tar ganske enkelt lenger tid. Det vil ikke være noen endring
hvis utskriftskvaliteten tilsvarer grønt i tabellen.
Uansett bilde og visningsavstand vil relevant bildedata produsere utskriftskvalitet med
tilstrekkelig høy tetthet (anbefalt).
Selv om bildekvaliteten er svært god, kan bildet mangle detaljer avhengig av bilde- og
visningsavstand.
Selv om bildekvaliteten egner seg for praktisk bruk, vil bildet mangle detaljer avhengig av bildeog visningsavstand.
Utskriftskvaliteten vil være uegnet for visning.
Trinn 4: Datainnmating 17
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Digitale kameraer
Digital kameradata uttrykkes i antall piksler (bildeenheter).
Du kan kontrollere antall piksler i bildeegenskaper i Windows Picture and Fax Viewer i Windows XP.
Formel for utskriftsstørrelse og antall piksler (når oppløsningen på bildedata er 360 dpi).
Antall piksler som egner seg for utmatingsstørrelsen <Horisontal (vertikal)> = Utskriftsstørrelse
<Horisontal (vertikal)> (mm) × 360 (dpi) ÷ 25,4 (mm)
Egnet utskriftsstørrelse <Horisontal (vertikal)> (mm) = Antall piksler <Horisontal (vertikal)> (mm) ÷ 360
(dpi) × 25,4 (mm)
Eksempel:
A. Med en A4- (210 × 297 mm) utskrift
Horisontal (Langside) : 297 × 360 ÷ 25,4 = Omtrent 4.209 piksler
Vertikal (Kortside) : 210 × 360 ÷ 25,4 = Omtrent 2.976 piksler
Hvis du skriver ut på A4-størrelse ved 360 dpi, er det nødvendig med data med ca. 12.600.000 piksler
(4.209 × 2.976 = 12.525.984 piksler).
B. Med 6.000.000 (3.008 × 2.000) pikseldata
Horisontal (Langside) : 3.008 ÷ 360 × 25,4 = Omtrent 212 (mm)
Vertikal (Kortside) : 2,000 ÷ 360 × 25,4 = Omtrent 141 (mm)
Med 6.000.000 piksler kan du skrive ut ved 360 dpi på 212 × 141 mm papir.
Piksler Utskriftsstørrelse
5 millioner piksler
(2736×1824
piksler)
6 millioner piksler
(3008×2000
piksler)
8 millioner piksler
(3488×2320
piksler)
10 millioner piksler
(3872×2592
piksler)
12 millioner piksler
(4288×2848
piksler)
4 × 6”
(100 × 150
mm)
463 dpi 386 dpi 274 dpi 234 dpi 228 dpi 165 dpi 144 dpi
509 dpi 424 dpi 300 dpi 257 dpi 251 dpi 182 dpi 158 dpi
590 dpi 492 dpi 349 dpi 298 dpi 290 dpi 211 dpi 183 dpi
656 dpi 546 dpi 387 dpi 331 dpi 322 dpi 234 dpi 204 dpi
726 dpi 605 dpi 428 dpi 366 dpi 357 dpi 259 dpi 225 dpi
5 × 7”
(130 × 180
mm)
8 × 10”
(203 × 254
mm)
A4 (210 ×
297 mm)
10 × 12”
(254 × 305
mm)
A3 (297 ×
420 mm)
13 × 19”
(329 × 483
mm)
14 millioner piksler
(4608×3072
piksler)
780 dpi 650 dpi 461 dpi 394 dpi 384 dpi 279 dpi 242 dpi
Antallet piksler vises som omtrentlige tall fordi den faktiske bildestørrelsen kan variere avhengig av
produsenten av det digitale kameraet og bildesideforholdet (vertikalt og horisontalt forhold på bildet).
Oppløsningen kalkuleres ut fra antall piksler på langsiden av bildet og størrelsen på langsiden av
papiret.
Trinn 4: Datainnmating 18
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Skanner
35 mm film
Oppløsning
2400 dpi 22 MB
3200 dpi 39 MB
4800 dpi 88 MB
Datast
ørrelse
6 × 7 film
Oppløsning
1200 dpi 25 MB
1600 dpi 44 MB
2400 dpi 99 MB
3200 dpi 222 MB
4800 dpi 395 MB
Datast
ørrelse
Utskriftsstørrelse
4 × 6”
(100 ×
150 mm)
576 dpi 480 dpi 340 dpi 291 dpi 283 dpi 206 dpi 179 dpi
768 dpi 640 dpi 454 dpi 388 dpi 378 dpi 274 dpi 239 dpi
1152 dpi 960 dpi 680 dpi 582 dpi 567 dpi 411 dpi 358 dpi
4 × 6”
(100 ×
150 mm)
672 dpi 517 dpi 331 dpi 320 dpi 265 dpi 226 dpi 204 dpi
896 dpi 689 dpi 441 dpi 427 dpi 353 dpi 302 dpi 272 dpi
1344 dpi 1034 dpi 662 dpi 640 dpi 529 dpi 453 dpi 409 dpi
2016 dpi 1551 dpi 993 dpi 960 dpi 794 dpi 679 dpi 613 dpi
2688 dpi 2068 dpi 1324 dpi 1280 dpi 1058 dpi 905 dpi 817 dpi
5 × 7”
(130 ×
180 mm)
5 × 7”
(130 ×
180 mm)
8 × 10”
(203 ×
254 mm)
8 × 10”
(203 ×
254 mm)
A4 (210 ×
297 mm)
Utskriftsstørrelse
A4 (210 ×
297 mm)
10 × 12”
(254 ×
305 mm)
10 × 12”
(254 ×
305 mm)
A3 (297 ×
420 mm)
A3 (297 ×
420 mm)
13 × 19”
(329 ×
483 mm)
13 × 19”
(329 ×
483 mm)
4 × 5 film
Oppløsning
800 dpi 37 MB
1200 dpi 82 MB
1600 dpi 146 MB
2400 dpi 330 MB
Tallene i tabellen viser forholdet mellom digitalkameraoppløsning og skanneroppløsning, samt
utskriftsoppløsning. Hvis dette tallet er 200 dpi eller mer, vil du oppnå en tilfredsstillende utskrift, og
hvis det er 300 dpi eller mer, vil utskriften være i høy oppløsning. Hvis du for eksempel skanner 35 mm
film og skriver den ut, og skanneren har en optisk oppløsning på 3200 dpi, vil utmatingen bli god nok til
å vise på papir på opptil A3-størrelse. Hvis du skanner ved maksimal verdi for utskriftsoppløsning vil
datavolumet være unødvendig stort, slik at det er vanskelig å håndtere.
Hvis du føler at et utskrevet bilde med 300 dpi mangler detaljer, bruk en applikasjon slik som Photoshop
for å konvertere oppløsningen på bildedata til 360 dpi, og juster deretter skarpheten og skriv ut på nytt.
Det er mulig du får se en forbedring av detaljene til resultatet.
Datast
ørrelse
Utskriftsstørrelse
4 × 6”
(100 ×
150 mm)
768 dpi 591 dpi 378 dpi 366 dpi 302 dpi 259 dpi 233 dpi
1152 dpi 886 dpi 567 dpi 549 dpi 454 dpi 388 dpi 350 dpi
1536 dpi 1182 dpi 757 dpi 731 dpi 605 dpi 517 dpi 467 dpi
3456 dpi 1772 dpi 1135 dpi 1097 dpi 907 dpi 776 dpi 700 dpi
5 × 7”
(130 ×
180 mm)
8 × 10”
(203 ×
254 mm)
A4 (210 ×
297 mm)
10 × 12”
(254 ×
305 mm)
A3 (297 ×
420 mm)
13 × 19”
(329 ×
483 mm)
Selv om utgangsoppløsningen er den samme, vil detaljene du kan oppnå være ulik etter størrelsen på
CCD-elementet på det digitale kameraet eller filmstørrelsen.
Trinn 4: Datainnmating 19
Utskriftsveiledning for digitale bilder
Innmating av data
Fargerom
For data som inkluderer farge og toner, er det viktig at hver innretning håndterer farge på samme måte.
Hvis du ikke bruker et konsekvent fargerom fra inngang til utgang, vil det være vanskelig å oppnå
konsekvente farger. Hovedfargerommene som brukes av digitale kameraer er Adobe RGB og sRGB. Det
er viktig å forstå de respektive funksjonene og bruke dem riktig avhengig av formålet.
Se “Fargerom" på side 8.
Fargebilder
Adobe RGB er et større fargerom enn sRGB. Rommet for spesielt blått og grønt er større, noe som er
nyttig for opptak av blå sjø og livlige grønnfarger på trær i naturen og landskapsfotografering.
Mange vanlige skjermer støtter ikke Adobe RGB, så du kan sette opp et sRGB-miljø til lavere kostnad i
stedet. Men selv om skjermen ikke støtter Adobe RGB, kan Epson-skrivere mate ut data som bruker
Adobe RGB fargerom. Selv om fargene på skjermen og på utskriften vil være noe ulike, vil utskrift av
dataene uten å justere gi deg en viss peiling på hvordan du skal justere denne for å skape det arbeidet du
ønsker.
Monokrome bilder
Selv om fargeforskjellen ikke er et problem her, hvis du oppretter data for monokrome bilder ved bruk
av de tre RGB-kanalene, vil problemene med fargerom være de samme som med fargebilder, så
forskjeller i representering av halvtoner vil også oppstå.
Digitale kameraer
Ta bilder
Når du tar bilder, er det viktig å unngå fullstendig hvite og svarte områder. Selv om du kan justere
kontrast og skarphet lett senere, merk at du ikke kan justere deler som viser helt hvite eller svarte
områder.
Dessuten, selv om det kan være nødvendig for å oppnå det bildet du ønsker, kan justering være
vanskelig i portretter som er opplyste i bakgrunnen og tilfeller der gjenstander av svært forskjellig
lysstyrke er inkludert i samme motiv. I dette tilfellet bruker du den automatisk rammefunksjonen til å ta
bildet med forskjellige eksponeringer.
Hvis du tar et bilde med det formålet å justere senere, vil du har større mulighet til å oppnå rikere
tonalitet hvis skyggene og markeringene er rimelig enhetlige og med lav kontrast. Med andre ord, du tar
et “flatt” bilde.
Trinn 4: Datainnmating 20
Loading...