Miele F 456 I-2 User manual [no]

Bruks- og monteringsanvisning
Fryseskap F 456 i-2
Bruksanvisningen leses før oppstilling – installasjon – igangsetting. Da beskytter du deg mot person- og materiellskade.
M.-Nr. 06 161 690
Innhold
Beskrivelse av fryseskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Aktivt miljøvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Sikkerhetsregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Hvordan kan du spare energi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Inn- og utkobling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Ved lengre fravær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Riktig temperatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
. . . i fryserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Temperaturinnstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Temperaturindikator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Varselsignal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Innkobling av varselsystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Utkobling av varselsignalet før tiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Bruk av Superfrost. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Hva skjer når ferske matvarer fryses inn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Funksjon Superfrost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Frysing og lagring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Maksimal frysekapasitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Lagring av ferdig frysemat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Matvarer som du fryser inn selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Noen råd for frysing av matvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Innpakking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Før innleggingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Innlegging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Frysekalender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Merkesystem for frysevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Tining av frysevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Isbiter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Hurtigkjøling av drikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Frysebrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Kjøleelement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Avriming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Rengjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Innerrom, tilbehør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Ventilasjonsarealer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Dørpakning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Innhold
Feil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Årsaker til støy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Service . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Elektrotilkobling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Monteringsveiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Oppstillingssted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Klimaklasse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Ventilasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Før innbyggingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Innbygging i en romdeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Hadde det gamle apparatet en annen hengselteknikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Innbyggingsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Omhengsling av døren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Innbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Montering av kjøkkenskapdøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Beskrivelse av fryseskapet
a Varselsignal-tast og kontrollampe b Temperaturindikator
c Superfrost-tast og kontrollampe d På/av-bryter og temperaturvelger
e Fryseskuffer med frysekalender f Merkesystem for frysevarer
4
Aktivt miljøvern
Kassering av transport
-
emballasjen
Emballasjen beskytter apparatet mot transportskader. Emballasjematerialene er valgt med sikte på miljøvennlighet og avfallsbehandling og kan derfor gjen vinnes.
Tilbakeføringen av emballasjen til mate rialkretsløpet sparer råstoff og bidrar til mindre avfall. Forhandleren tar vanligvis emballasjen i retur.
-
Kassering av gamle apparater
Gamle elektriske og elektroniske appa rater inneholder ofte verdifulle materi aler. De inneholder imidlertid også skadelige stoffer, som har vært nødven dige for apparatets funksjon og sikker het. I restavfallet eller ved feil behand ling, kan disse stoffene være
-
helseskadelige og skade miljøet. Kast derfor aldri apparatet som restavfall.
Lever i stedet apparatet til et offentlig avfallsanlegg, som tar i mot brukte elektriske og elektroniske apparater.
Pass på at skapets rør ikke skades før skapet blir kjørt bort og kondemnert på en forsvarlig, miljøvennlig måte. Da er det sikret at kjølemediet i kulde kretsløpet og oljen i kompressoren ikke kan lekke ut i omgivelsene.
-
-
-
-
-
-
Sørg for at apparatet oppbevares bar nesikkert til det kjøres bort. Se kapitlet "Sikkerhetsregler" i denne bruksanvisningen.
-
5
Sikkerhetsregler
Dette fryseskapet oppfyller de på budte sikkerhetskrav. Hvis skapet ikke brukes forskriftsmessig, kan det føre til skade på personer og materi ell.
Les bruksanvisningen nøye før du begynner å bruke fryseskapet. Den gir viktige råd om montering, sikker het, bruk og vedlikehold av skapet. Du beskytter deg selv og forhindrer skade på apparatet.
Oppbevar bruksanvisningen og gi den videre til en eventuell senere eier.
Forskriftsmessig bruk
Fryseskapet skal bare brukes i
husholdningen til oppbevaring av frysevarer, frysing av ferske matvarer og til å lage is. Annen bruk er ikke tillatt og kan inne­bære fare. Produsenten er ikke ansvar­lig for skader som skyldes ureglemen tert bruk eller feil betjening.
-
-
Teknisk sikkerhet
Dette apparatet inneholder kjøle mediet Isobutan (R600a), en natur
gass som er skånsom mot miljøet, men
­er brennbar. Den skader ikke ozonlaget
og øker ikke drivhuseffekten. Bruken av dette miljøvennlige kjølemediet har del vis ført til økt driftsstøy. I tillegg til støy fra kompressoren kan det forekomme strømningslyder i hele kuldekretsløpet. Disse effektene kan dessverre ikke unn gås, men de har ingen innflytelse på apparatets yteevne. Pass på ved transport og oppstilling av skapet at ingen deler av kuldekretsløp­et blir skadet. Kjølemedium som spruter ut, kan skade øynene! Ved skader: – Unngå åpen ild eller gnisttennere – trekk ut støpselet – gjennomluft rommet der skapet står
i noen minutter og
– tilkall service.
Jo mer kjølemedium det er i et ap-
-
parat, desto større må rommet være der apparatet blir oppstilt. Ved en eventuell lekkasje kan det i for små rom dannes en brennbar gass-luft-blanding. Per 8 g kjølemedium må rommet være minst 1 m står på typeskiltet innvendig i apparat et.
3
stort. Mengden kjølemedium
-
-
-
-
-
Før fryseskapet tilkobles, må tilkob
lingsdataene (spenning og frek vens) på typeskiltet sammenlignes med dataene for el-nettet. Disse dataene må stemme overens, for at det ikke skal oppstå skader på appa ratet. Søk råd hos en elektroinstallatør hvis du er i tvil.
6
-
-
-
Sikkerhetsregler
Sikkerheten for det elektriske an
legget i fryseskapet kan bare ga ranteres hvis skapet kobles til et for skriftsmessig installert jordingssystem. Det er meget viktig at denne grunnleg gende sikkerhetsforutsetningen finnes. La eventuelt fagfolk kontrollere husin stallasjonen. Produsenten kan ikke gjøres ansvarlig for skader som skyldes manglende eller brutt jordledning (f.eks. elektrisk støt).
Sikker drift av apparatet kan bare
garanteres hvis det monteres og til kobles i henhold til bruksanvisningen.
En forutsetning for at sikker bruk
garanteres, er at installasjon og montering av dette apparatet på ikke-stasjonære oppstillingssteder (f.eks. skip) bare må utføres av fagfolk.
Installasjon, vedlikehold og repara-
sjoner skal bare utføres av kvalifi­serte fagfolk. Installasjon, vedlikehold eller repara­sjoner utført av ukyndige kan føre til be­tydelig fare for brukeren, som produ senten ikke er ansvarlig for.
Fryseskapet er koblet fra nettet
bare når en av disse betingelsene er oppfylt:
Støpselet på apparatet er trukket ut. Ta tak i støpselet, ikke tilkoblingsled ningen, for å skille apparatet fra nett et.
Sikringen i husinstallasjonen er koblet ut.
Skrusikringen i husinstallasjonen er skrudd helt ut.
-
-
-
-
-
-
Fryseskapet må ikke kobles til
el-nettet via skjøtekabel. Skjøtekabler gir ikke nødvendig sikker het for skapet (f.eks. fare for overhet ing).
Bruk
Ikke berør frysevarer med våte
hender. Hendene kan fryse fast. Fare for skade!
Ikke bruk elektriske apparater i
-
-
-
skapet (f.eks. for produksjon av softis). Det kan oppstå gnister. Fare for eksplosjon!
Putt aldri isbiter og ispinner, spesi-
elt saftis, i munnen like etter at de er tatt ut av fryseskapet. På grunn av den meget lave tempera­turen i frysevarene kan leppene eller tungen fryse fast. Fare for skade!
Frys ikke inn igjen matvarer som er
helt eller delvis tint. Bruk varene så snart som mulig, ellers taper de næringsverdi og blir ødelagt. Tinte matvarer kan fryses igjen hvis de kokes eller stekes først.
Ikke oppbevar eksplosive stoffer
og ingen produkter med brennbare drivgasser (f.eks. spraybokser) i fryse skapet. Når termostaten kobler inn, kan det oppstå gnister, som kan få brenn bare blandinger til å eksplodere.
Bokser og flasker med kullsyrehol
dige drikker eller med væsker som kan fryse, må ikke oppbevares i fryse sonen. Boksene eller flaskene kan eks plodere. Fare for skade!
-
-
-
-
-
-
-
7
Sikkerhetsregler
Hvis du legger flasker i fryseskapet
for hurtigkjøling, må du ta dem ut igjen senest etter en time. Flaskene kan eksplodere. Fare for skade!
Hvis du spiser matvarer som har
vært lagret for lenge, er det fare for matforgiftning. Lagringstiden avhenger av f.eks. fersk het, kvalitet og lagringstemperatur. Følg anvisningene fra matvareprodusenten angående lagring og holdbarhet.
Bruk ikke spisse eller skarpe gjen
stander for å – fjerne rim- og islag – løsne fastfryste isskåler og matvarer. De skader kjøleelementene, og skapet
blir ødelagt.
Ikke sett elektriske varmeapparater
eller tennrør inn i fryseskapet for å rime det av. Kunststoffet blir skadet.
Bruk ikke tinespray eller isfjerner.
Disse kan utvikle eksplosive gass er, inneholde løsnings- eller drivmidler som skader kunststoffet, eller de kan være helsefarlige.
Bruk ikke olje eller fett på dørpak
ningen. Det kan gjøre den porøs med tiden.
Luftinntaksåpningen i sokkelen og
utluftningsåpningen oppe i kjøk kenskapet må ikke dekkes til. En problemfri ventilasjon er da ikke ga rantert. Strømforbruket stiger, og skader på komponenter kan ikke utelukkes.
-
-
-
-
Fryseskapet er konstruert for en
bestemt klimaklasse (romtempera turområde), og grensene for denne må overholdes. Klimaklassen står på type skiltet innvendig i skapet. En lavere romtemperatur fører til lengre stillstandsperiode for kjølemaskinen, slik at skapet ikke kan holde nødvendig
­temperatur.
Damprengjører må absolutt ikke
brukes til avriming og rengjøring av fryseskapet. Dampen kan trenge inn til strømførende deler i skapet og forårsake kortslutning.
Kassering av gamle apparater
Ødelegg låsen på ditt gamle kjøle-
eller fryseskap før du kaster skap­et. Dermed forhindrer du at lekende barn kan bli stengt inne i skapet og komme i livsfare.
Gjør utslitte apparater ubrukbare
ved å ødelegge støpselet og tilkob­lingskabelen.
Ødelegg ikke deler av kuldekrets
løpet, f.eks. ved å –
stikke hull på fordamperens kjøleme diumkanaler
brekke av rør
skrape av overflatebelegg.
Kjølemedium som spruter ut, kan skade øynene.
-
Produsenten kan ikke gjøres ansvar lig for skader som skyldes at sikker hetsreglene ikke blir fulgt.
-
-
-
-
-
-
8
Hvordan kan du spare energi?
Normalt energiforbruk Økt energiforbruk
Oppstilling I rom som kan luftes I lukkede rom, som ikke kan luftes.
Beskyttet mot direkte solbestråling Med direkte solbestråling. Ikke ved siden av en varmekilde
(varmeelement, ovn). Ved ideell romtemperatur omkring
20 °C.
Temperatur-innstilling termostat "cirka-tall" (trinnregulering)
Temperatur-innstilling termostat "gradnøyaktig" (digitaldisplay)
Bruk Åpne døren så kort tid som mulig
Avriming Rim av fryserommet når islaget er
Ved middels innstilling fra 2 til 3. Ved høy innstilling: Jo lavere tem
Kjellerrom 8 til 12 °C
Kjølerom 4 til 5 °C PerfectFresh-sone nær 0 °C Fryserom -18 °C
ved behov. Plasser matvarene godt sortert. Uorden betyr lange åpningstider
Avkjøl varme matvarer og drikker utenfor apparatet først.
Plasser matvarene godt emballert eller godt tildekket.
Legg frysevarer til tining i kjøle sonen.
Ikke overfyll hyllene/skuffene, luft en må kunne sirkulere.
centimetertykt.
Plassert ved siden av en varmekil de (varmeelement, ovn).
Ved høy omgivelsestemperatur.
peratur i apparatet, desto høyere energiforbruk!
For apparater med vinterstilling: Pass på at tasten er utkoblet ved omgivelsestemperaturer varmere enn 16 °C!
Hyppig og langvarig døråpning = kuldetap
for døren på grunn av leting. Varme matvarer i apparatet forår-
saker lange driftstider for kom­pressoren (apparatet forsøker å kjøle ned)
Fordunsting og kondensering av væsker i kjølesonen forårsaker tapt kjøleeffekt.
-
-
Et islag forringer kuldeavgivningen til frysevarene og gjør at strømfor bruket stiger.
-
-
-
9
Inn- og utkobling
Før første gangs bruk
Rengjør skapet innvendig og tilbehør
^
et. Bruk lunkent vann. Tørk med en klut etterpå.
La skapet stå ca. 1/2 til 1 time etter transporten før du kobler det til. Det er meget viktig for den senere funk sjonen!
-
Innkobling av fryseskapet
^ Drei på/av-bryteren med en mynt mot
høyre fra stilling "0".
Vri på/av-bryteren bare til den stopper, ellers blir den skadet.
Varselsignal-kontrollampen blinker. Etter kort tid lyder en varseltone, og skapet begynner å kjøle.
For at temperaturen skal bli lav nok, la fryseskapet forhåndskjøle i noen timer før du legger inn matvarer første gang.
Kjøleelement
Legg kjøleelementet i øverste skuff, el
­ler på frysebrettet for å spare plass. Et ter ca. 24 timers lagring kan kjøleele mentet yte sin maksimale kjøleeffekt.
Utkobling av fryseskapet
Drei på/av-bryteren med en mynt mot
^
venstre til innstilling "0".
Alle kontrollamper slokner, og kjølingen er koblet ut.
Ved lengre fravær
Hvis du ikke skal bruke fryseskapet på lenge,
^ koble ut skapet ^
ta ut støpselet
^
rim av skapet og rengjør det, og
^
la skapdøren stå på gløtt, for å unngå luktdannelse.
-
-
-
Utkobling av varseltonen
^
Trykk varselsignal-tasten.
Varseltonen stanser. Kontrollampen er tent konstant til det innstilte temperatur området er nådd.
10
Hvis fryseskapet blir koblet ut ved lengre fravær, men ikke blir rengjort, er det fare for muggdannelse hvis døren er lukket.
-
Riktig temperatur
...i fryserommet
Riktig temperaturinnstilling er meget viktig for lagring av matvarene. På grunn av mikroorganismer ødelegges matvarene raskt, men dette kan forhind res eller forsinkes med riktig lagrings temperatur. Temperaturen påvirker mik roorganismenes veksthastighet. Med synkende temperatur blir disse pro sessene langsommere.
For å fryse inn ferske matvarer og lagre matvarer over lang tid, er en temperatur på -18 °C nødvendig. Ved denne tem peraturen er mikroorganismenes vekst i stor grad innstilt. Så snart temperaturen stiger over -10 °C, begynner nedbryt­ningen på grunn av mikroorganismene, matvarene blir mindre holdbare. Derfor må matvarer som er helt eller delvis tint, ikke fryses inn igjen før de er bearbei­det (kokt eller stekt). På grunn av de høye temperaturene blir de fleste mikro­organismene tilintetgjort.
-
-
-
Temperaturinnstilling
Temperaturen kan innstilles på tempe raturvelgeren.
-
-
Drei temperaturvelgeren med en
^
mynt mot høyre til en innstilling.
Drei temperaturvelgeren bare til den stopper, ellers blir den skadet.
Jo høyere innstilling på temperaturvel­geren, desto lavere er temperaturen i fryseskapet.
Ved gjennomsnittlig mengde lagrede matvarer anbefaler vi en middels innstil­ling. Kontroller imidlertid temperaturen i fryseskapet regelmessig.
-
Temperaturen i fryseskapet stiger –
jo oftere og lenger skapdøren blir åp net
jo mer matvarer som blir lagret
jo mer ferske matvarer som fryses inn
jo høyere skapets omgivelsestempe ratur er. Fryseskapet er konstruert for en be stemt klimaklasse (romtemperatur område), og grensene for denne må overholdes.
-
-
-
-
11
Riktig temperatur
Temperaturindikator
Temperaturindikatoren på betjenings panelet viser ved normaldrift tempera turen på det varmeste stedet i skapet. De enkelte kontrollampene er tilordnet temperaturområder, slik at den viste temperaturen er en omtrentlig angivel se.
Hvis du har flyttet temperaturvelgeren for å innstille en annen temperatur, kon troller temperaturindikatoren når det er
lite varer i fryseskapet etter ca. 6 ti mer, og når skapet er fullt etter ca. 24 timer. Først da har den virkelige fry
seromstemperaturen innstilt seg. Hvis temperaturen er for lav eller for høy et­ter denne tiden, innstill temperaturvel­geren på nytt.
En temperatur over -18 °C regnes som sikker
– når skapet settes i gang – hvis skapdøren blir stående lenge
åpen, f.eks. hvis du skal ta ut eller legge inn en stor mengde frysevarer
-
-
-
-
-
-
når du fryser inn ferske matvarer.
Hvis temperaturen er høyere enn -18 °C i lengre tid, kontroller om frysevarene er helt eller delvis tint. Hvis de er det, må du bruke disse varene så raskt som mulig!
12
Varselsignal
Skapet er utstyrt med et varselsystem for at temperaturen i frysesonen ikke skal kunne stige ubemerket. Hvis tem peraturen når et for varmt temperatur område, lyder et varselsignal. Samtidig blinker varselsignal-kontrollampen. Når apparatet oppfatter at et temperaturom råde er for varmt, avhenger av innstil lingen på temperaturvelgeren.
Det akustiske og optiske signalet kom mer alltid når
du kobler inn frysesonen
for mye varm luft strømmer inn når
du omplasserer eller tar ut frysevarer. – en større mengde matvarer fryses inn – det har vært et lengre strømbrudd
-
-
-
-
Innkobling av varselsystemet
Varselsystemet er alltid automatisk driftsklart. Det må ikke kobles inn sepa rat.
Utkobling av varselsignalet før
-
tiden
Så snart det innstilte temperaturområ det i frysesonen er nådd, stanser var selsignalet, og kontrollampen slokner. Hvis varselsignalet forstyrrer, kan du koble det ut før tiden.
^ Trykk varselsignal-tasten.
Varselsignalet stanser. Varselsignal-kontrollampen lyser kon­stant og slokner først når det innstilte temperaturområdet er nådd. Dermed er varselsystemet driftsklart igjen.
-
-
-
13
Bruk av Superfrost
Hva skjer når ferske matvarer fryses inn?
Ferske matvarer må gjennomfryses så raskt som mulig for å beholde nærings verdi, vitaminer, utseende og smak.
Jo langsommere matvarene gjennom fryses, desto mer væske siver ut av hver enkelt celle og inn i mellomromme ne. Cellene krymper. Ved tining kan bare en del av væsken som rant ut tid ligere, renne inn i cellene igjen. I praksis betyr dette at det oppstår et større safttap i matvaren. Dette ser du av at det dannes en stor dam rundt matvaren når den tiner.
Hvis matvaren er raskt gjennomfryst, har cellevæsken mindre tid til å sive ut av cellene og inn i mellomrommene. Cellene krymper betydelig mindre. Ved tiningen kan den lille mengden væske som hadde rent inn i mellom­rommene, renne tilbake til cellene, slik at safttapet er meget lite. Det dannes bare en liten dam!
-
Innkobling av Superfrost Superfrost må kobles inn 4 – 6 timer
før varene legges inn for frysing. Hvis
den maksimale frysekapasiteten skal
-
utnyttes, Superfrost kobles inn 24 ti mer på forhånd!
Trykk Superfrost-tasten, slik at
^
Superfrost-kontrollampen lyser.
-
-
Temperaturen i skapet synker, da ap paratet arbeider med størst mulig kjøleeffekt.
Utkobling av Superfrost
Superfrost kobles automatisk ut etter ca. 50 timer. Kontrollampen slokner, og skapet arbeider videre med normal kjø­leeffekt.
For å spare energi, kan du selv koble ut Superfrost så snart en konstant fryse­romstemperatur på minst -18 °C er nådd.
-
-
Funksjon Superfrost
For å fryse inn matvarer optimalt, må du før innfrysingen av ferske matvarer koble inn Superfrost.
Unntak:
Når du legger inn fryste matvarer –
Når du legger inn bare inntil 2 kg
matvarer pr. dag.
14
^
Trykk Superfrost-tasten, slik at Superfrost-kontrollampen slokner.
Kjølingen i skapet arbeider igjen med normal effekt.
Frysing og lagring
Maksimal frysekapasitet
For at matvarene skal gjennomfryses til kjernen så raskt som mulig, må den maksimale frysekapasiteten ikke overskrides. Den maksimale frysekapa siteten i løpet av 24 timer finner du på typeskiltet "Frysekapasitet ...kg/24 h".
Lagring av ferdig frysemat
Hvis du vil lagre ferdig frysemat, kon troller allerede når du kjøper maten i forretningen
om emballasjen er skadet
– – holdbarhetsdatoen og – temperaturen i salgsdisken. Hvis det
er varmere enn -18 °C i disken, blir
frysematens holdbarhet redusert. ^ Kjøp frysematen helt til slutt og trans-
porter den i avispapir eller i en kjøle­bag.
^ Legg frysematen i fryseskapet omgå-
ende.
Ikke frys inn igjen en vare som er helt eller delvis tint. Først etter at ma ten er bearbeidet (kokt eller stekt), kan du fryse den på nytt.
-
-
Matvarer som du fryser inn selv
Bruk bare ferske og feilfrie matvarer!
-
Noen råd for frysing av matvarer
Egnet for frysing:
Ferskt kjøtt, fugl, vilt, fisk, grønnsaker, urter, rå frukt, meieriprodukter, bake varer, matrester, eggeplomme, egge hvite og mange ferdigretter.
Ikke egnet for frysing:
Druer, bladsalat, reddiker, rømme, majones, hele egg med skall, løk, hele rå epler og pærer.
– For at farge, smak, aroma og vitamin
C skal beholdes, bør grønnsaker og frukt forvelles før innfrysingen. Legg grønnsakene porsjonsvis i kokende vann i 2 - 3 minutter. Ta opp grønn­sakene og avkjøl dem raskt i kaldt vann. La vannet renne av.
– Magert kjøtt egner seg bedre til frys-
ing enn fett kjøtt og kan oppbevares vesentlig lenger.
Legg plastfolie mellom koteletter, biffer, snitsler osv. Da unngår du at varene fryser sammen til en blokk.
Rå matvarer og forvellede grønnsak er skal ikke krydres og saltes før frys ing, ferdige retter kan krydres og sal tes lett. En del krydder forandrer smaksstyrke ved frysing.
-
-
-
-
-
Avkjøl varm mat eller drikke før frys ing, for å forhindre at allerede fryste matvarer begynner å tine og for å unngå økt strømforbruk.
-
15
Frysing og lagring
Innpakking
Frys inn maten i porsjoner.
^
Egnet emballasje
- Plastfolie
- Rørformet folie av polyetylen
- Aluminiumsfolie
- Frysebokser
Uegnet emballasje
- Pakkpapir
- Pergamentpapir
- Cellofan
- Søppelposer
- Brukte bæreposer
^ Trykk luften ut av emballasjen. ^ Lukk pakningen tett med
- gummiringer
- kunststoff-klips
- hyssing eller
- kuldebestandig tape.
Poser og rørformet folie av polyetylen kan du også sveise med et folie-svei­seapparat.
Innlegging
Matvarene kan fryses inn overalt i fryse sonen, men helst i de øvre fryseskuff ene. Større mengder bør legges direkte på kjøleelementene, da matvarene der fryses ekstra raskt og derfor skånsomt. Ta ut en eller flere fryseskuffer før du legger inn varene.
Hver fryseskuff og de enkelte kjøle elementene kan belastes med mak simalt 25 kg!
Legg frysevarene spredt utover på
^
bunnen i fryseskuffene eller på kjøle­elementene i skapet, slik at varene gjennomfryses til kjernen så raskt som mulig.
^ Legg inn tørre pakninger, for å unngå
at varene fryser sammen eller fryser fast.
Matvarer som skal fryses, må ikke berøre allerede fryste varer, da kan disse begynne å tine.
-
-
-
-
^
Merk pakningen med innhold og inn frysingsdato.
Før innleggingen
^
For en større mengde enn 2 kg ferske matvarer: koble inn funksjonen Su perfrost en stund før du legger inn matvarene (se "Bruk av Superfrost").
16
-
Frysekalender
Frysekalenderen på fryseskuffen viser vanlig lagringstid for forskjellige typer matvarer som legges ferske inn for frys ing.
­For industriproduserte frysevarer er lag
ringstiden på pakningen avgjørende.
-
-
Frysing og lagring
Merkesystem for frysevarer
Merkesystemet hjelper til å få oversikt over lagringstiden for frysevarene.
Til hver fryseskuff hører to plaketter med et lite hjul. På hjulet står måneds tallene med innstillingene 1 - 12.
^ Skyv plaketten fra kanten av fryse-
skuffen inn på føringsskinnen.
Med plaketten merker du type frysevare og med hjulet tidspunktet for innlegg­ing.
-
Tining av frysevarer
Frysevarer kan du tine –
i mikrobølgeovn
i stekeovn med "Varmluft" eller "Tin ing"
ved romtemperatur
i kjøleskap.
Flate kjøtt- og fiskestykker kan legges halvtinte i varm stekepanne.
Frukt kan tines i romtemperatur i pak ningen eller i en tildekket skål.
-
-
Grønnsaker kan vanligvis legges fros ne i kokende vann eller dampes i varmt fett. Koketiden er noe kortere enn for ferske grønnsaker.
Ikke frys inn igjen varer som er helt eller delvis tint. Hvis du koker eller steker varene, kan du fryse dem på nytt.
Isbiter
(beroende på modell med låsplugg)
^ Trykk lukkebolten nedover og fyll is-
skålen med vann. Overflødig vann renner ut gjennom avløpsåpningen.
^ Trykk lukkebolten oppover for å lukke
isskålen og sett skålen på bunnen i frysesonen.
^
Hvis isskålen fryser fast, kan du løsne den med f.eks. et skjeskaft.
^
Isbitene løsner lett hvis du holder skålen litt under rennende vann.
Hurtigkjøling av drikker
Hvis du legger flasker i fryseskapet for hurtigkjøling, må du ta dem ut igjen se nest etter 1 time. Ellers sprekker flas kene!
-
-
-
17
Frysing og lagring
Frysebrett
På frysebrettet kan bær, urter, grønn saker og andre småvarer fryses skån somt. Varene holder fasongen godt og fryser ikke sammen.
Legg varene spredt utover frysebrett
^
et.
^ Heng frysebrettet i en av de øvre fry-
seskuffene.
La varene gjennomfryses i 10 til 12 ti­mer. Fyll dem over i fryseposer eller annen emballasje og legg dem i fryse­skuffene.
-
-
Kjøleelement
(avhengig av modell) Ved strømbrudd forhindrer kjøleele
mentet en rask temperaturstigning i fry sesonen.
Legg kjøleelementet i den øverste fry seskuffen direkte på matvarene, eller på frysebrettet - for å spare plass. Etter ca. 24 timers lagringstid kan kjøleele mentet yte sin maksimale kjøleeffekt.
Ved strømbrudd kan du legge kjøleele mentet direkte på frysevarene i øvre
-
skuff, for å kunne utnytte den lengst mulige lagringstiden.
Hvis du skal legge inn ferske matvarer, bruk kjøleelementet som skille mellom fryste og ferske varer, slik at de fryste varene ikke begynner å tine.
Kjøleelementet kan også brukes til å kjøle mat eller drikke i en kjølebag i kor­tere tid.
-
-
-
-
-
18
Avriming
Ved normal drift dannes med tiden rim og is på kjøleelementene. Kjøleeffekten reduseres, og strømforbruket øker.
Ikke skrap av rim- eller islag, da kjø leelementene kan bli skadet. Fryseskapet blir ødelagt.
Rim av fryseskapet av og til, senest når det har dannet seg et ca. 5 mm tykt is lag. Benytt anledningen når det er få el ler ingen frysevarer i skapet.
Før avrimingen
^ Koble inn Superfrost ca. 4 timer før
avrimingen. Da får frysevarene en kuldereserve og kan oppbevares noe lenger i romtemperatur.
^ Ta ut frysevarene og legg kjøleele-
mentet oppå matvarene. Pakk inn fry­sevarene i flere lag avispapir eller i tepper. Oppbevar varene på et kjølig sted til fryseskapet er klart til bruk igjen.
^
Ta alle fryseskuffene unntatt den ned erste ut av skapet.
Den nederste skuffen skal samle opp smeltevannet!
-
Avrimingen
Gjennomfør avrimingen raskt. Jo len ger frysevarene oppbevares i rom temperatur, desto mer forkortes va renes holdbarhet.
Koble ut skapet med på/av-bryteren
^
og trekk ut støpselet.
­La skapdøren stå åpen.
^
­For at avrimingen skal gå raskere, kan du sette to gryter på gryteunderlag, med varmt (ikke kokende) vann i skapet og helle litt varmt vann i nederste skuff. Da skal døren holdes lukket under avri­mingen, slik at varmen ikke kan slippe ut.
Sett aldri elektriske varmeapparater eller tennrør inn i skapet for å rime av, de kan skade kunststoffet.
Bruk ikke tinespray eller isfjerner. De kan danne eksplosive gasser, inne­holde løsnings- eller drivmidler som
-
skader kunststoffet, eller de kan være helsefarlige.
-
-
-
19
Avriming
Etter avrimingen
Ta den nederste skuffen ut av skapet
^
og tøm den. Sug opp resten av smeltevannet i
^
skapet med en svamp eller klut. Rengjør skapet og tørk det.
^
Lukk skapdøren og koble inn skapet.
^
Koble inn Superfrost, slik at skapet
^
blir fort kaldt. Kontrollampen tennes.
Skyv fryseskuffene med frysevarene
^
inn i skapet så snart temperaturen i skapet er lav nok.
^ Koble ut Superfrost igjen.
Kontrollampen slokner.
20
Bruk aldri pussemidler som innehol der sand, skuremiddel, soda eller syre, heller ikke kjemiske løsnings midler. Uegnet er også såkalte "skuremid delfrie" skuremidler, da de forårsaker matte steder.
Pass på at det ikke kommer vann inn i elektronikken.
-
-
Ventilasjonsarealer
­Rengjør ventilasjonsarealene regel
^
messig med en børste eller støvsu ger. Støvlag øker energiforbruket.
Dørpakning
Ikke bruk olje eller fett på dørpak ningen. Det vil gjøre den porøs med tiden.
Rengjøring
-
-
-
Ikke bruk damprengjører. Dampen kan trenge inn til strømførende deler og utløse en kortslutning.
Typeskiltet innvendig i skapet må ikke fjernes. Det trengs ved en even­tuell feil!
^ Rengjør skapet like etter avrimingen. ^ Apparatet må nå være utkoblet, støp-
selet tatt ut, frysevarene oppbevares på et kjølig sted og alle fryseskuffene må være utenfor skapet.
Innerrom, tilbehør
Lunkent vann tilsatt litt oppvaskmiddel er egnet til rengjøring. Vask alle deler for hånd, ikke i oppvaskmaskin.
^
Skyll innerrommet og tilbehøret med rent vann og gni alt tørt med en klut. La skapdøren stå åpen en liten stund.
Rengjør dørpakningen regelmessig med rent vann og gni den grundig tørr med en klut.
Etter rengjøringen
^ Lukk skapdøren og koble inn fryse-
skapet.
^ Koble inn SuperFrost, slik at skapet
blir raskt kaldt. Kontrollampen tennes.
^ Skyv fryseskuffene med frysevarene
inn i skapet så snart temperaturen i skapet er lav nok.
^
Koble ut SuperFrost igjen. Kontrollampen slokner.
21
Feil
Reparasjoner på elektroapparater skal bare utføres av fagfolk. Hvis ukyndige reparerer apparatene, kan det oppstå betydelig fare for bru keren.
Følgende feil kan du imidlertid rette på selv:
Fryseskapet kjøler ikke
Undersøk om temperaturvelgeren
^
står på en annen innstilling enn "0". Sitter støpselet ordentlig fast i
^
stikkontakten?
^ Undersøk om sikringen i husinstalla-
sjonen er koblet ut. Hvis den er det, tilkall service.
-
Skapdøren er blitt åpnet ofte, eller
^
det er lagt inn store mengder ferske varer for frysing.
Sjekk om døren kan lukkes ordentlig.
^
Se etter om det er et tykt rimlag på
^
kjøleelementene. Hvis det er det, rim av skapet.
Varseltonen lyder,og varselsignal-kontrollampen blinker
Frysesonen er, avhengig av temperatur velgerens innstilling, for varm, fordi
fryseskapsdøren er blitt åpnet ofte el
^
ler store mengder ferske matvarer er blitt fryst inn
^ det har vært et lengre strømbrudd ^ ventilasjonsåpningene er tildekket.
-
-
Skapdøren lar seg ikke åpne flere ganger etter hverandre
Det er ingen feil. På grunn av sugeef­fekten kan døren først åpnes etter noen tid hvis du ikke bruker makt.
Det er for kaldt i fryseskapet
^
Still temperaturvelgeren på en lavere innstilling.
^
Du har glemt å koble ut Superfrost. Kontrollampen lyser.
Kjølemaskinen kobles inn oftere enn vanlig, og innkoblingstiden øker
^
Undersøk om luftinntaksåpningen i skapsokkelen og utluftningsåpningen øverst i innbyggingsskapet er stengt eller støvet.
22
Når feilene er rettet, slokner varselsignal-kontrollampen, varseltonen stanser.
Varselsignal-kontrollampen blinker samtidig med -15 °C temperaturindi katoren
Det foreligger en feil. Tilkall service.
Superfrost-kontrollampen lyser ikke, men kjølemaskinen går
^
Kontrollampen er defekt. Tilkall ser vice.
Frysevarene er fastfryste
Løsne frysevarene med f.eks. et skje skaft.
-
-
-
Kjøleelementene har et tykt islag
Undersøk om skapdøren kan lukkes
^
ordentlig. Rim av fryseskapet og rengjør det.
^
Et tykt islag reduserer kjøleeffekten, og strømforbruket stiger.
Hvis du ikke kan rette på feilen ved hjelp av rådene ovenfor, tilkall ser vice.
Unngå helst å åpne skapdøren før feilen er rettet, for å holde kuldetapet så lavt som mulig.
-
Feil
23
Årsaker til støy
Helt normal støy Hva forårsaker den?
Brrrrr... Brummingen kommer fra motoren (kompressoren). Den kan bli
litt høyere en liten stund, når motoren kobles inn.
Blubb, blubb.... Boblingen, gurglingen eller surringen kommer fra kjølemiddelet
som renner gjennom rørene.
Klikk.... Klikkingen kan alltid høres når termostaten kobler motoren inn el
ler ut.
Sssrrrrr.... For et flersone- eller No-Frost-apparat kan en lav støy stamme fra
luftstrømningene innvendig i apparatet.
Tenk på at motor- og strømningslyder i kuldekretsløpet ikke er til å unngå!
Støy som er lett å fjerne Hva forårsaker den, og hva kan du gjøre med
den?
Skrangling, klapring, klirring Apparatet står ujevnt: Rett opp apparatet ved hjelp av et vater-
pass. Bruk skruføttene under apparatet eller legg noe under. Apparatet berører andre møbler eller apparater: Flytt apparat-
et bort fra møblene eller apparatene. Skuffer, kurver eller hyller vibrerer eller sitter fast: Kontroller
de uttagbare delene og sett dem eventuelt inn på nytt. Flasker eller beholdere berører hverandre: Flytt flaskene eller
beholderne litt fra hverandre.
Transportkabelholderen henger fremdeles bak på apparatet:
Fjern kabelholderen.
-
24
Ved feil som du ikke kan rette på selv, kontakt
Miele-forhandleren
– eller
Mieles serviceavdeling i Bærum.
– Telefon: 67 17 33 30 Oppgi apparatets modell og nummer.
Opplysningene finner du på typeskiltet innvendig i skapet.
Service
25
Elektrotilkobling
Apparatet leveres klart for tilkobling med kabel og støpsel for vekselstrøm 50 Hz 220 – 240 V. Skapet må kun kobles til forskriftsmessig montert jordet stikkontakt.
For å øke sikkerheten anbefales å koble en jordfeilbryter med en utløserstrøm på 30 mA til apparatet.
Sikringen må være minst 10 A. Stikkontakten bør være plassert ved si
den av skapet og være lett tilgjengelig. Det er ikke tillatt å koble til skapet via skjøtekabel, da skjøtekabler ikke gir nødvendig sikkerhet for apparatet (f.eks. fare for overoppheting).
Apparatet må ikke kobles til vekselrette­re, f.eks. i forbindelse med solcellean- legg. Når apparatet kobles inn, kan det oppstå spenningstopper som fører til sikkerhetsutkobling. Elektronikken kan bli skadet! Apparatet må heller ikke brukes i for­bindelse med energisparestøpsler. Energitilførselen til apparatet blir redu sert, og apparatet blir for varmt.
-
Hvis nettkabelen må skiftes ut, må den kun skiftes ut av en kvalifisert elektro fagmann.
-
-
26
Et apparat som ikke er bygd inn, kan vippe!
Oppstillingssted
Ikke plasser skapet ved siden av kom fyr eller varmekilde, ikke ved vindu med direkte sollys. Jo høyere omgivelses temperatur, desto lenger går kjølema skinen, og desto høyere blir strømfor bruket. Et tørt rom med god ventilasjon er egnet.
Klimaklasse
Apparatet er konstruert for en bestemt klimaklasse (romtemperaturområde), og grensene for denne må overholdes. Kli­maklassen står på typeskiltet innvendig i skapet.
-
-
-
-
Monteringsveiledning
Ventilasjon
Luften på skapets bakvegg blir varm. Derfor må innbyggingsskapet gi mulig het for problemfri ventilasjon. Miele-kjøkken er konstruert for dette.
Av hensyn til ventilasjonen på det på baksiden av skapet være en avtrekks kanal med minst 50 mm dybde. Lufttilførselen skjer via sokkelen på kjøkkenskapet. Ventilasjonsarealet må være minst 200 cm
2
, for at den oppvarmede luften skal kunne trekke ut uhindret. Ellers må kjølemaskinen yte mer, noe som øker strømforbruket.
Ventilasjonsåpningene må ikke dek­kes til eller stenges. Dessuten må de regelmessig ren­gjøres for støv.
-
-
Klimaklasse Romtemperatur
SN, N
ST
T
til +32 °C til +38 °C til +43 °C
En problemfri funksjon for apparatet er sikret inntil en nedre temperatur på +5 °C.
Før innbyggingen
^ Før skapet bygges inn, ta ut tetnings-
listen og annet tilbehør fra skapet, hhv. fra ytre bakvegg.
^
Fjern kabelholderen fra skapets bak side.
^
Undersøk om alle deler på bakvegg en kan beveges fritt. Bøy eventuelt forsiktig bort deler som ligger inntil veggen.
27
-
-
Monteringsveiledning
Innbygging i en romdeler
Hvis skapet bygges inn i en romdeler, må baksiden av innbyggingsnisjen i skapområdet forblendes.
Hadde det gamle apparatet en annen hengselteknikk?
Selv om det gamle skapet hadde en annen hengselteknikk, kan du likevel bruke kjøkkenskapsdøren. Demonter i dette tilfellet de gamle beslagene fra innbyggingsskapet. De trengs ikke len ger, da kjøkkenskapsdøren nå blir mon tert på skapdøren. Alle nødvendige del­er følger med fryseskapet eller kan be­stilles i Mieles deleavdeling.
Hvis kjøkkenskapsdøren har hull for topphengsler, lukk hullene med de ved­lagte selvklebende foliene, da disse hullene ikke behøves mer.
-
-
28
Innbyggingsmål
Skaphøyde [mm] Nisjehøyde [mm]
ab
F 456 i-2 1393 1397 – 1410
29
Omhengsling av døren
Før du bygger inn skapet, må du be stemme hvilken side døren skal åpnes til. Hvis venstrehengsling er nødvendig, må dørhengselet flyttes.
Åpne skapdøren.
^
-
^ Skru ut skruene a.
Ikke klapp sammen hengslene. Fare for skade!
^ Bytt om hengslene diagonalt b. ^ Tett de åpne hullene med de ved-
lagte pluggene c.
^
Løft av dekslene a for hånd og b ved hjelp av en skrutrekker.
^
Løsne festeskruene c litt.
^
Skyv døren utover og ta den av d.
^
Skru festeskruene c helt ut og skru dem løst inn på motsatt side e.
30
^ Skyv døren inn på de forhåndsmon-
terte skruene a, og trekk skruene fast til.
^ Sett på dekslene b.
Omhengsling av døren
31
Innbygging
Alle monteringsskritt vises for et skap med høyrehengsling. Hvis du har flyttet dørhengslene til venstre side, ta hensyn til denne endringen ved de enkelte monteringsskrittene.
Klargjøring av apparatet
Justering av innbyggingsni
-
sjen
Før skapet bygges inn, skal innbyg gingsskapet justeres omhyggelig med vater. Skaphjørnene må stå i 90° vinkel til hverandre, ellers vil ikke kjøkkenskapdøren ligge inntil alle 4 hjørnene på skapet.
-
^ Skyv justeringsskinnen a inn i hol-
deren og skru den fast med skruene b.
^ Bare for 16 mm tykke skapvegger:
Forkort tetningslisten c til nisjehøy­den. Kleb tetningslisten på den siden av apparatet hvor døren åpnes. Trykk avstandsstykkene d inn på hengslene.
32
Innbygging
Innbygging
Skyv skapet inn i innbyggingsnisjen.
^
Pass på når du skyver inn skapet, at tilkoblingskabelen ikke blir klemt fast!
Trykk hengselsiden på apparatet inn
^
mot veggen. Rett opp skapet ved å bruke ved
^
lagte fastnøkkel f på skruføttene. Skru plastbeslaget c med skruene
^
d (M5 x 22) på døråpningssiden. Skyv skapet så langt inn, at
^
plastbeslaget er i flukt med forkanten på kjøkkenskapets bunn e.
-
^
Avhengig av veggtykkelsen på kjøk kenskapet, skyv apparatet så langt inn at – avstandsstykkene støter mot kjøkkenskapveggen a (16 mm vegg tykkelse), – eller forkantene på hengslene er i flukt med sideveggen på kjøkken skapet b (19 mm veggtykkelse).
Justeringsskinnen må ikke stikke ut foran kanten på kjøkkenskapet, den må forsvinne fullstendig i nisjen.
-
-
^
-
For å forbinde skapet med kjøkken skapet oppe og nede,
skru de lange sponplateskruene a (4 x 19 mm) løst gjennom hengselbe slagene,
skru to lange sponplateskruer b (4 x 19 mm) forsiktig gjennom midten av det avlange hullet i plastbeslaget og legg ned plastbeslaget,
-
-
33
Innbygging
rett inn justeringsskinnen d parallelt
med skaptaket. Justeringsskinnen må ikke stikke ut!
skru skruene c ovenfra gjennom jus
teringsskinnen d.
Lukk skapdøren.
^
Montering av kjøkkenskapdøren
-
^ Tegn en midtlinje tynt med en blyant
på innsiden av kjøkkenskapdøren.
^ Heng tverrstaget med monteringssta-
gene a innsiden av døren. Midt­still tverrstaget.
^ Skru fast tverrstaget med minst 6 kor-
te sponplateskruer b (4 x 14 mm). (Bruk bare 4 skruer på kanten på kassettdører).
^
Innstill avstanden mellom apparatdør og tverrstag på 8 mm a.
^
Skyv monteringsstagene d til høy den på kjøkkenskapdøren: Den nedre anslagskanten X monteringsstagene må være i samme høyde som over kanten på skapdøren som skal mon teres, merke -.
^
Skru av mutterne b og ta av tverr staget c sammen med monterings stagene.
34
^
Trekk ut monteringsstagene oppover c.
^
-
-
-
-
-
Drei monteringsstagene og stikk dem helt inn i den midtre spalten på tverr staget d.
-
^ Heng kjøkkenskapdøren på juster-
ingsbolten a.
^ Skru mutterne b løst på justerings-
bolten.
^ Lukk døren og kontroller
døravstanden til kjøkkenskapdørene på sidene.
Innbygging
Skru mutterne a fast på skapdøren,
^
mens du holder justeringsbolten b imot med en skrutrekker.
^ Rett inn døren til skapdørene ved si-
den av: Sidejusteringen X oppnår du ved å forskyve døren, og høydejusteringen Y ved å dreie justeringsbolten a med en skrutrekker.
35
Innbygging
^ Skru apparatdøren fast til
kjøkkenskapdøren:
– Skru vinkelbeslaget a på de forbore-
te hullene i kjøkkenskapdøren med sekskantskruen b.
– Pass på at de to metallkantene c er i
flukt (symbol
II
).
(For store eller delte skapdører: skru fast et ekstra par vinkelbeslag a i om rådet hvor dørhåndtaket er. Bruk de for borete hullene i døren.)
^ Sett på dekslene.
-
-
– Forbor festehullene d og skru inn de
korte sponplateskruene e (4 x 14 mm).
Juster døren i dybden Z: Løsne skruene øverst på døren f og skruen nede på vinkelbeslaget g. Innstill en luftspalte på 2 mm mellom kjøkkenskapdøren og forkanten av nisjen, ved å forskyve døren. Lukk døren og rett inn etter skapdørene ved siden av.
363738
39
Rett til endringer forbeholdes / 2105
F 456 i-2
.
M.-Nr. 06 161 690 / 01
Loading...