AK-SM 720 er en komplett systemstyring for styring av datakommunikasjon til ADAP-KOOL® kulderegulatorsystemer.
Systemenheten gjør det mulig å overføre alarmer
og systemfunksjoner til eksterne mottakere.
Systemstyringens hovedfunksjon er overføring av alarmer.
Den inneholder også hovedfunksjonene som regulatorene
i kuldesystemet kan bruke til sub-optimering av individuelle
kuldeanlegg.
Et kort utvalg av de ulike funksjonene:
• Alarmmottaker
• Videresending av alarmer
• Logging
• Tidsplaner
• Defrost-grupper
• Lysfunksjoner
• Energisparende funksjoner
• Design av Boolske funksjoner
Eksempler
Her er noen eksempler der systemstyringen håndterer kommunikasjonen med andre enheter.
Motta alarmer og logger fra regulatorene i applikasjonen
Modemtilkopling til driftsselskapet
Alternativer for lokal datakommunikasjon:
• LON RS 485
• MODBUS
• DANBUSS (krever også et protokollgrensesnitt av typen
AK-PI 200. Litteraturnr. RS8EX)
• Maksimalt 200 regulatorer på datakommunikasjonen.
Maksimalt 120 enheter for EKC inkl. SLV, der det kan være
maksimalt 15 ulike typer programvareversjoner.
Funksjoner kan hentes fra noen regulatorer og videresendes til andre
Brukerveiledning | Nettverksstyring AK-SM 720
Prinsipper
Den store fordelen med regulatorene i denne serien er at
den kan utvides hvis anlegget vokser. Serien er utviklet for
kjøleregulatorsystemer, men ikke for noen spesifikk applikasjon
– ulike alternativer kan reguleres med innlest programvare
og definering av tilkoplinger.
Det er de samme modulene som brukes til hver regulering, og
sammensetningen kan endres etter behov. Med disse modulene
(byggeklossene) er det mulig å lage en lang rekke ulike typer
reguleringer. Men det er du som må justere regulatorene etter
de faktiske behovene – disse instruksjonene hjelper deg å finne
svar på alle spørsmålene, slik at reguleringen kan defineres
og tilkoplingene opprettes.
Styreenhet
Øvre del
Nedre del
Styreenheten er hjørnesteinen i reguleringen. Modulen har innganger og utganger
som kan håndtere små systemer.
• Den nedre delen – og dermed klemmene – er den samme for alle typer styreenheter.
• Den øvre delen inneholder logikken med programvaren. Denne enheten varierer
avhenger av type styreenhet. Den leveres imidlertid alltid sammen med
den nedre delen.
• I tillegg til programvaren, er den øvre delen utstyrt med tilkoplinger for
datakommunikasjon og adresseinnstillinger.
Fordeler
• Styreenhetens størrelse kan „vokse“ sammen med systemene
• Programvaren kan stilles inn for én eller flere reguleringer
• Flere reguleringer med de samme komponentene
• Kan enkelt utvides når systemkravene endres
• Fleksibelt konsept:
- En serie styreenheter med felles oppbygging
- Ett prinsipp – mange bruksområder innen regulering
- Modulene velges ut fra de faktiske tilkoplingskravene
- De samme modulene brukes fra regulering til regulering
Utvidermoduler
Hvis systemet vokser og flere funksjoner skal styres, kan reguleringen utvides.
Med ekstra moduler kan flere signaler mottas og flere releer koples inn
og ut – hvor mange og hvilke avhenger av den aktuelle applikasjonen.
Eksempler
En regulering med få tilkoplinger
kan utføres med kun styremodulen
Hvis det er mange tilkoplinger, må én
eller flere utvidermoduler monteres
Oppsett og drift av AK-styreenheten må utføres via programvaren
„AK-Service Tool“.
Programmet installeres på en PC, og oppsett og drift av de ulike
funksjonene utføres via menyskjermbildene for styreenhetene.
Skjermbilder
Menyskjermbildene er dynamiske, slik at ulike innstillinger
i én meny gir andre innstillingsmuligheter i andre menyer.
En enkel applikasjon med få tilkoplinger gir oppsett med
få innstillinger.
En tilsvarende applikasjon med mange tilkoplinger gir
et oppsett med mange innstillinger.
Fra oversiktsskjermbildet er det tilgang til flere skjermbilder
for kompressorregulering og kondensatorregulering.
Nederst i skjermbildet er det tilgang til en rekke generelle funksjoner, som „network overview“ (nettverksoversikt), „time table“
(tidstabell), „log function“ (loggfunksjon), „alarms“ (alarmer), „plant
control“ (anleggskontroll) og „service“ (konfigurering).
Datakommunikasjon
Styreenheten videresender datakommunikasjon til alle
de tilkoplede regulatorene. Den mottar målinger fra utvalgte
funksjoner. Målingene sendes til andre regulatorer, som bruker
verdien i reguleringen.
Styreenheten mottar alarmer fra alle tilkoplede regulatorer,
og videresender dem til de definerte mottakerne.
Brukere
Alle brukere må være tildelt en brukerprofil som enten gir tilgang
til full betjening eller som begrenser betjeningen til det laveste
nivået der du bare kan se verdiene.
Brukere legges til og defineres i menyelementet
„Configuration/Authorisation“ (Konfigurering/Autorisering).
En rekke lysemitterende dioder gjør det mulig å følge signalene
som mottas og sendes av styreenheten.
Logg
Fra loggfunksjonen kan du definere målingene du vil skal vises.
De innhentede verdiene kan skrives ut, eller du kan eksportere
dem til en fil. Filen kan åpnes i Excel.
Hvis du er i en servicesituasjon, kan du vise målingene
som en trendfunksjon. Målingene foretas da i realtid,
og vises umiddelbart.
n Power
n Comm
n DO1 n Status
n DO2 n Alarm
n DO3 n Service Tool
n DO4 n LON
n DO5 n RS485
n DO6 n LAN
n DO7
n DO8 n service-PIN
Blinker langsomt = OK
Blinker raskt = svar fra master innen
10 minutter etter nettverksinstallasjon
Konstant PÅ = feil
Konstant AV = feil
Blinker = Aktiv alarm / ikke kansellert
Konstant På = Aktiv alarm / kansellert
Ekstern kommunikasjon
Nettverksinstallasjon
Alarm
Skjermbildet viser en oversikt over alle aktive alarmer. Hvis du vil
bekrefte at du har sett alarmen, kan du krysse av i bekreft-feltet.
Hvis du vil vite mer om en alarm, kan du klikke på den for å se
et informasjonsskjermbilde.
Det finnes et tilsvarende skjermbilde for alle tidligere alarmer.
Her kan du laste opp informasjon hvis du trenger flere detaljer
om alarmhistorikken.
Denne delen beskriver hvordan styreenheten er designet.
Styreenheten i systemet er basert på en ensartet tilkoplingsplattform der eventuelle avvik fra regulering til regulering
fastsettes av den anvendte øvre delen med en spesifikk
programvare, og etter hvilke inngangs- og utgangssignaler
den aktuelle applikasjonen krever. Hvis det er en applikasjon
Moduloversikt
• Styremodul – kan håndtere kravene i mindre anlegg.
• Utvidermoduler. Moduler kan koples til styreenheten når
kompleksiteten vokser og det er behov for flere innganger
eller utganger. En plugg på siden av modulen sender
forsyningsspenning og datakommunikasjon mellom modulene.
• Øvre del
Den øvre delen av styremodulen inneholder logikken. I denne
enheten defineres reguleringen, og datakommunikasjonen
er koplet til andre styreenheter i et større nettverk.
• Tilkoplingstyper
Det finnes ulike typer innganger og utganger. Én type kan for
eksempel motta signaler fra sensorer og brytere, en annen kan
motta et spenningssignal, og en tredje type kan være utganger
med releer osv. De enkelte typene er vist i tabellen nedenfor.
med få tilkoplinger, kan det være tilstrekkelig med styremodulen
(øvre del med tilhørende nedre del). Hvis det er en applikasjon
med mange tilkoplinger, må styremodulen pluss én eller flere
utvidermoduler brukes.
Denne delen gir en oversikt over mulige tilkoplinger og hjelp
til å velge nødvendige moduler for den faktiske applikasjonen.
• Valgfri tilkopling
Når en regulering planlegges (settes opp), genererer
den et behov for en rekke tilkoplinger som er fordelt på
de nevnte typene. Denne tilkoplingen må deretter foretas
enten på styremodulen eller en utvidermodul. Det eneste
man må være oppmerksom på, er at typene ikke må blandes
(et analogt inngangssignal må for eksempel ikke koples
til en digital inngang).
• Programmering av tilkoplinger
Styreenheten må vite hvor du kopler til de enkelte inngangs-
og utgangssignalene. Dette gjøres i en senere konfigurering,
der hver enkelt tilkopling defineres basert på følgende prinsipp:
- til hvilken modul
- på hvilket punkt („klemmer“)
- hva som er tilkoplet (f.eks. trykktransmitter/type/trykkområde)
Utvidermodul med ytterligere
analoge innganger
Styreenhet med analoge innganger
og reléutganger.
Øvre del
Utvidermodul med ytterligere
reléutganger og ytterligere
analoge innganger.
Modulen med ytterligere reléutganger
er også tilgjengelig i en versjon der den
øvre delen er utstyrt med omkoplere
slik at releene kan overstyres.
Modulens dimensjon er 72 mm.
Moduler i 100-serien består av én modul
Moduler i 200-serien består av to moduler
Styreenhetene består av tre moduler
Lengden på en samlet enhet = n x 72 + 8
En strømforsyningsmodul er enten 36 mm
eller 54 mm
Hvis det er plass på DIN-skinnen,
kan strømforsyningsmodulen plasseres
til venstre for systemstyringen.
Det er flere styreenheter i serien. Funksjonen avgjøres av den
programmerte programvaren, men utvendig er styreenhetene
like – de har de samme tilkoplingsmulighetene:
11 analoge innganger for sensorer, trykktransmittere,
spenningssignaler og kontaktsignaler.
8 digitale utganger med 4 Solid state-utganger og 4 reléutganger
Forsyningsspenning
24 V a.c. eller d.c. koples til styreenheten.
24 V må ikke sendes på nytt og brukes av andre styreenheter,
fordi den ikke er galvanisk skilt fra inngangene og utgangene.
Du må med andre ord bruke en transformator for hver styreenhet.
Klasse II er påkrevd. Klemmene må ikke jordes.
Forsyningsspenningen til eventuelle utvidermoduler sendes
via pluggen på høyre side.
Transformatorens størrelse fastsettes av effektbehovet til det
totale antallet moduler.
Forsyningsspenningen til en trykktransmitter kan hentes
enten fra 5 V-utgangen eller fra 12 V-utgangen, avhengig
av transmittertype.
PIN
Datakommunikasjon
Installasjonen må utføres som beskrevet i de separate
instruksjonene.
Adresseinnstilling
Når systemstyringen er konfigurert, må adressen stilles inn
i området 1 til 10. 1 må alltid brukes. Hvis det er mer enn én,
må resten angis med adresse 2 til 10.
Service-PIN
Når adressen er angitt, må programvaren kjenne innstillingen.
Dette gjøres ved å trykke på Service PIN-knappen.
LED-indikatoren „Status“ blinker når bekreftelse er mottatt.
Drift
Konfigureringen av styreenheten må utføres fra programvaren
„Service Tool“. Programmet må installeres på en PC, og PC-en må
koples til styreenheten via nettverkspluggen foran på enheten.
Lysemitterende dioder
Det er to rader med LED-indikatorer. De har følgende betydning:
Venstre rad:
• Spenningsforsyning til styreenheten
• Aktiv kommunikasjon med nedre PC-kort (rød = feil)
• Status for utgang DO1 til DO8
Høyre rad:
• Programvarestatus
• Alarm når LED-indikatoren blinker.
Alarm bekreftet = konstant lys
• Kommunikasjon med Service Tool
• Kommunikasjon på LON
• Kommunikasjon på MODBUS
• Kommunikasjon på TCP/IP
• Bryteren „Service Pin“ er aktivert
Adresse
Intern kommunikasjon
mellom modulene:
Blinker raskt = feil
Konstant på = feil
n Power
n Comm
n DO1 n Status
n DO2 n Alarm
n DO3 n Service Tool
n DO4 n LON
n DO5 n MODBUS
n DO6 n LAN
n DO7
n DO8 n service-PIN
Status på utgang 1-8
Blinker langsomt = OK
Blinker raskt = svar fra master innen
10 minutter etter nettverksinstallasjon
Konstant PÅ = feil
Konstant AV = feil
Blinker = Aktiv alarm / ikke kansellert
Konstant På = Aktiv alarm / kansellert
Ekstern kommunikasjon
Nettverksinstallasjon
Hold sikkerhetsavstand!
Lav- og høyspenning må
ikke koples til samme
utgangsgruppe
En liten modul (tilleggskort) kan plasseres på den nedre delen
av styreenheten. Modulen er beskrevet senere i dokumentet.
Forsyningsspenningen til modulen kommer fra den forrige
modulen i rekken.
Kun AK-XM 204B
Overstyring av relé
Åtte omkoplere på fronten gjør det mulig å overstyre
releets funksjon.
Enten til posisjon AV eller PÅ.
I Auto-posisjon utføres styringen av styreenheten.
Lysemitterende dioder
Det er to rader med LED-indikatorer. De indikerer følgende:
Venstre rad:
• Spenningsforsyning til styreenheten
• Aktiv kommunikasjon med nedre PC-kort (rød = feil)
• Status for utgang DO1 til DO8
Høyre rad: (kun AK-XM 204B):
• Overstyring av releer
Lys PÅ = overstyring
Lys AV = ingen overstyring
AK-XM 204A AK-XM 204B
Sikringer
Bak den øvre delen er det en sikring for hver utgang.
Maks. 230 V
AC-1: maks. 4 A (ohmsk)
AC-15: maks. 3 A (induktiv)
AK-XM 204B
Overstyring av relé
Hold sikkerhetsavstand!
Lav- og høyspenning må
ikke koples til samme
utgangsgruppe
Modulen inneholder:
8 analoge innganger for sensorer, trykktransmittere,
spenningssignaler og kontaktsignaler.
8 reléutganger.
Forsyningsspenning
Forsyningsspenningen til modulen kommer fra den forrige
modulen i rekken.
Kun AK-XM 205B
Overstyring av relé
Åtte omkoplere på fronten gjør det mulig å overstyre
releets funksjon.
Enten til posisjon AV eller PÅ.
I Auto-posisjon utføres styringen av styreenheten.
Lysemitterende dioder
Det er to rader med LED-indikatorer. De har følgende betydning:
Venstre rad:
• Spenningsforsyning til styreenheten
• Aktiv kommunikasjon med nedre PC-kort (rød = feil)
• Status for utgang DO1 til DO8
Høyre rad: (kun AK-XM 205B):
• Overstyring av releer
PÅ = overstyring
AV = ingen overstyring
AK-XM 205A AK-XM 205B
maks. 10 V
Sikringer
Bak den øvre delen er det en sikring for hver utgang.
Maks. 230 V
AC-1: maks. 4 A (ohmsk)
AC-15: maks. 3 A (induktiv)
AK-XM 205B
Overstyring av relé
Hold sikkerhetsavstand!
Lav- og høyspenning må
ikke koples til samme
utgangsgruppe
I de fleste tilfeller kan systemstyringen håndtere styreprosessen
uten tilleggsmoduler. Utvidermoduler er bare nødvendig ved
måling av forbruk, ved bruk av et stort antall releer eller ved
bruk av boolske funksjoner.
Vær oppmerksom på følgende når antall utvidermoduler
planlegges. Det kan være nødvendig å endre et signal slik
at en ytterligere modul kan unngås.
• Et PÅ/AV-signal kan mottas på to måter. Enten som et
kontaktsignal på en analog inngang, eller som spenning
på en lav- eller høyspenningsmodul.
• Et PÅ/AV-utgangssignal kan gis på to måter. Enten med
en relébryter eller med solid state. Hovedforskjellen er den
tillatte lasten og at relébryteren inneholder en skillebryter.
Funksjoner
Klokkefunksjon
Klokkefunksjon og endring mellom sommer- og vintertid
er innebygd i systemstyringen.
Klokkeinnstillingene blir lagret ved strømbrudd.
Start/stopp av regulering
Reguleringen kan startes og stoppes via programvaren.
Den kan ikke stoppes med en bryterfunksjon.
Alarmfunksjon
Hvis alarmen skal sendes til en signalsender,
må en reléutgang brukes.
Systemkontroller
Noen av de mulige systemkontrollene krever
inngangssignaler eller utgangssignaler.
Avsnittet nedenfor beskriver en rekke funksjoner og tilkoplinger
som det kan være nødvendig å overveie når en regulering skal
planlegges. Det er flere funksjoner i styreenheten enn dem som
er nevnt her, men de som er nevnt er inkludert for at behovet
for tilkoplinger kan fastslås.
• Lysstyring
Et signal kan mottas fra to lyssensorer. Hver sensor krever
en analog inngang.
Opptil åtte soner kan styres. Hver sone krever en reléutgang
eller en triac-utgang.
• Adaptiv skinnevarme
Et signal kan mottas fra tre duggpunktsensorer. Hver sensor
krever to analoge innganger.
• Forbruksmåling
Ved måling av forbruk må en utvidermodul brukes til pulstelling.
Et synkroniseringssignal krever en analog eller digital inngang.
Et tariffsignal krever en analog eller en digital inngang.
To tariffsignaler kan mottas.
• Ukeplan med butikkens åpningstider
Hvis det skal være en overstyring til „dag“,
kreves en bryterfunksjon.
Hvis det skal være en overstyring til „natt“,
kreves en bryterfunksjon.
• Ukeplan for dag-/nattdrift
Et brytersignal kreves for å overstyre en tidsplan
• Ukeplan for defrosting
Et brytersignal kreves for å overstyre en tidsplan
• Ukeplan for lys
Et brytersignal kreves for å overstyre en tidsplan
• Injeksjon PÅ-funksjon (lukker fordamperkontrollerens ekspansjonsventiler i tilfelle driftsproblemer med kompressorene)Funksjonen
kan aktiveres via datakommunikasjon,
eller den kan koples utenom systemstyringen
• Begrensning av topplast
Denne funksjonen krever et signal fra en forbruksmåling.
Opptil ti releer kan koples til.
Datakommunikasjon
Styremodulen har klemmer for LON-datakommunikasjon.
Kravene til installasjonen er beskrevet i et separat dokument.
Dette signalet må koples til to klemmer.
Signaler kan mottas fra følgende kilder:
• Temperatursignal fra Pt 1000 ohm
temperatursensor
• Kontaktsignal der inngangen er
henholdsvis kortsluttet eller „åpnet“
• Spenningssignal fra 0 til 10 V
• Signal fra trykktransmitter AKS 32
eller AKS 32R
Forsyningsspenningen fra modulens
klemmekort der det finnes både en
5 V forsyning og en 12 V forsyning.
Trykktransmitterens trykkområde må
stilles inn under programmeringen.
PÅ/AV-spenningsinnganger „DI“
Dette signalet må koples til to klemmer.
• Signalet må ha to nivåer, enten 0 V
eller „spenning“ på inngangen.
Det finnes to ulike utvidermoduler
for denne signaltypen:
- lavspenningssignaler, f.eks. 24 V
- høyspenningssignaler, f.eks. 230 V
Funksjonen må angis ved programmering:
• Aktiv når inngangen er uten spenning
• Aktiv når inngangen påsettes spenning.
PÅ/AV-utgangssignaler „DO“
Det finnes to typer, som følger:
• Reléutganger
Alle reléutganger har omkoplingsreleer
slik at den ønskede funksjonen kan oppnås når styreenheten er uten spenning.
• Solid state-utganger
Reservert for AKV-ventiler, men utgangen
kan kople et eksternt relé inn eller ut,
som ved reléutgang.
Utgangen finnes kun på styremodulen.
Funksjonen må angis ved programmering:
• Aktiv når utgangen er aktivert
• Aktiv når utgangen ikke er aktivert
Analogt utgangssignal „AO“
Dette signalet skal brukes hvis et
styresignal skal sendes til en ekstern
enhet, f.eks. en frekvensomformer.
Signalområdet må defineres ved
programmering: 0-5 V, 1-5 V,
0-10 V eller 2-10 V.
Pulsteller-innganger
Dette signalet må brukes hvis forbruksmåling skal utføres.
Begrensninger
Siden systemet er svært fleksibelt med tanke på antall
tilkoplede enheter, må du kontrollere om utvalget
samsvarer med de få begrensningene som finnes.
Styreenhetens kompleksitet avgjøres av programvaren,
prosessorens størrelse og minnestørrelsen. Dette gir
styreenheten et bestemt antall tilkoplinger som data kan
lastes ned fra, og andre der kopling til releer kan utføres.
Det må være maksimalt 200 regulatorer på
datakommunikasjonen.
Maksimalt 120 enheter for EKC-type der det kan
være maksimalt 15 ulike typer programvareversjoner.
• Summen av tilkoplingene kan ikke overstige 80.
• Antall utvidermoduler må begrenses slik at den totale effekten
ikke overstiger 32 VA (inkludert styreenheten).
• Maksimalt fem trykktransmittere kan koples til én styremodul.
• Maksimalt fem trykktransmittere kan koples til én utvidermodul.
2. Kontroller at styreenhetens funksjoner dekker
det ønskede bruksområdet
3. Vurder hvilke tilkoplinger som skal utføres
4. Bruk planleggingstabellen. / Noter antall tilkoplinger. /
legg sammen
5. Er det tilstrekkelig mange tilkoplinger på styremodulen?
– Hvis ikke, kan det oppnås ved å endre et
PÅ/AV-inngangssignal fra spenningssignal til
kontaktsignal, eller er en utvidermodul nødvendig?
6. Fastslå hvilke utvidermoduler som skal brukes
7. Kontroller at begrensningene er fulgt
8. Beregn modulenes totale lengde
9. Modulene koples sammen
10. Tilkoplingsstedene opprettes
11. Lag et koplingsskjema eller et flytdiagram
12. Størrelse på forsyningsspenning/strømforsyning
Styring av datakommunikasjon på kuldesystemetx
Styring av datakommunikasjon for ekstern drift x
Videresend alarmer og innsamlede data x
Lokal datakommunikasjon
LON RS485 sammen med
- Styringer type EKC
- Styringer type AK
- Frekvensomformer type AKD
MODBUS sammen med tilsvarende styreenheter
som har MODBUS-kommunikasjon
TCP/IP sammen med annen AK-SM x
TCP/IP til AK-PI 200 og videre til styreenheter
med DANBUSS
Maks. antall styreenheter (adresser) i et nettverk
Ekstern datakommunikasjon
Via modem og telefonnettx
Via TCP/IP og Internettx
200, men maks.
120 EKC inkl. SLV
Brukerregistrering
Brukergrensesnitt med passord
og godkjenningsnivåer
Historikkhendelsex
Drift
x
x
x
Via PC og programvaretype AK-STx
Klokke
Klokkefunksjon med reservebatterix
Tilbakestiller klokkene i styreenheten
etter et strømbrudd
Sikkerhet
Kommunikasjonsstyringx
Vakthundfunksjon med justerbar intervalltidx
Datakommunikasjon med „jeg lever“-informasjonx
Høyt sikkerhetsnivå mot uønsket brukertilgangx
x
x
Alarmhåndtering
LOGGING av alarmerx
Ruting av alarmer til systemprogramvarex
Et relé kan defineres som et alarmreléx
Systemkontroller
Ukeplan med butikkens åpningstiderx
Ukeplaner med tidspunkter spesifisert
i henhold til åpningstider
På/av-styring5
Ukeplaner for bruk sammen med dag-/
nattdrift og start av defrosting
Overstyr ukeplaner med en bryterfunksjon10
Bytt mellom dagdrift og nattdrift
Defrost start
Koordinert defrost (felles start etter defrosting)x
Injeksjon PÅ-funksjon (lukker fordamperkontrolle-
rens ekspansjonsventiler
i tilfelle driftsproblemer med kompressorene)
Her er litt mer informasjon om neon av funksjonene
som må bruke en inngang eller en utgang.
Modemtilkopling
Det anbefales at spenningen til modemet forsynes via et relé,
slik at systemstyringen kan starte modemet på en kontrollert måte.
„Injeksjon på“-overstyringsfunksjonen
Denne funksjonen lukker ekspansjonsventilene på fordamperkontrollene når alle kompressorene har stoppet.
Funksjonen kan finne sted via datakommunikasjon, eller
den kan koples via en reléutgang på kompressorstyringen.
Boolske funksjoner
En funksjon i systemenheten gjør det mulig å sette opp noen logiske funksjoner. Funksjonene kan ha både innganger og utganger. Funksjonen er beskrevet i et separat dokument.
Se litteraturark nummer RC8CA.
Dette oppsettet av boolske funksjoner skal kun utføres
av kvalifisert personell.
Gå til kapittel 5 hvis du vil vite mer om funksjonene.
Her er en oversikt over de mulige tilkoplingene. Tekstene kan leses
i kontekst med tabellen på neste side.
Analoge innganger
Temperatursensorer
Opptil 3 sensorer for duggpunktmåling og 4 sensorer for boolsk
logikk kan koples til.
Trykktransmitter
En trykktransmitter type AKS 32 eller AKS 32R kan levere signaler
til maksimalt fem styreenheter.
Spenningssignal
• 0-10 V
Brukes når signal mottas fra en annen styreenhet.
F.eks. signal fra en duggpunktsensor. (En duggpunktsensor
leverer to signaler – et temperatursensorsignal og et
spenningssignal)
På/av-innganger
Kontaktfunksjon (på en analog inngang)
eller
Spenningssignal (på en utvidermodul)
• Svitsjes for å overstyre en ukeplan
• Svitsjes for å overstyre lysstyring
• Signal for å registrere tariffnivåer
På/av-utganger
Reléutganger
• Spenningsforsyning til modem
• Vakthundfunksjon
• Injeksjon på-funksjon (signal til fordamperstyring.
Ett for hver innsugingsgruppe)
• Alarmrelé
• Lysstyring
• Lastutkopling
Solid state-utganger
Solid state-utgangene på styremodulen kan brukes til
de samme funksjonene som er nevnt under „reléutganger“.
(Utgangen vil alltid være „AV“ ved strømbrudd til styreenheten).
Pulstellerinngang (på en utvidermodul)
• F.eks. for energiregistrering
Eksempel
• AK-SM 720 er med datakommunikasjon for EKC-styreenheter
• Modemtilkopling for alarmruting (for systemprogramvare AKM)
• Modemtilkopling for ekstern drift (for Service Tool)
• Alarmutgang
• Kontakt for tilbakestilling av alarmer
• Energimåling, som mottar pulssignaler fra en ekstern enhet.
Data fra dette eksempelet er brukt på neste side.
Resultatet er at følgende moduler må brukes:
Tabellen hjelper deg å fastslå om det er nok innganger
og utganger på systemstyringen.
Hvis det ikke er nok av dem, må den utvides med én eller
flere av de nevnte utvidermodulene.
Noter tilkoplingene du trenger, og legg dem sammen
Analoge innganger
Temperatursignal fra duggpunktsensor (maks. 3)
Spenningssignal fra duggpunktsensor (maks. 3)
Spenningssignal fra en lyssensor (maks. 2)
Analogt inngangssignal
Eksempel
På/av-spenningssignal
Eksempel
På/av-spenningssignal
Eksempel
Pulsmodul
Eksempel
På/av-utgangssignal
Eksempel
7
Begrensninger
På/av-inngangerKontakt24 V230 V
Kontakt for overstyring av ukeplan for dag-/nattdrift
Kontakt for overstyring av ukeplan for lys
Pulssignal fra måler for strøm, gass, vann osv.1
På/av-signal om tariffendring
Pulstrykk for stopp av alarm1
På/av-utganger
Spenningsforsyning for modem (tilbakestill funksjon)1
Alarmrelé1
Lyssoner (opptil 8 releer)
5. Lastutkoplingsgrense (opptil 10 releer)
6. Sum av tilkoplinger112 Sum = maks. 80
Antall tilkoplinger på en systemstyring11 11 00000088
Eventuelle manglende tilkoplinger0--10
De manglende tilkoplingene som skal forsynes av én eller flere utvidermoduler:Sum av effekt
AK-XM 101A (8 analoge innganger)___ stk. á 2 VA = __
AK-XM 102A (8 digitale lavspenningsinnganger)___ stk. á 2 VA = __
AK-XM 102B (8 digitale høyspenningsinnganger)___ stk. á 2 VA = __
AK-XM 107A (8 pulsinnganger)1___ stk. á 2 VA = __
AK-XM 204A / B (8 reléutganger)___ stk. á 5 VA = __
AK-XM 205A / B (8 analoge innganger + 8 reléutganger)___ stk. á 5 VA = __
Trykktransmittere:
Maks. 5 hver/modul
Boolsk logikk:
Det er begrensninger i antall
funksjoner. Se det
separate dokumentet RC8CA.
1 stk. á 8 VA = 8
Sum =
Sum = maks. 32 VA
Eksempel:
Ingen av de
3 begrensningene
er overskredet => OK
Hvis du bruker mange utvidermoduler, vokser styreenhetens
lengde tilsvarende. Rekken av moduler er en komplett enhet
som ikke kan brytes.
Modulens dimensjon er 72 mm.
Moduler i 100-serien består av én modul
Moduler i 200-serien består av to moduler
Styreenheten består av tre moduler
Lengden på en samlet enhet = n x 72 + 8
eller sagt på en annen måte:
Modul Type Antall ved Lengde
Styremodul 1 x 224 = 224 mm
Utvidermodul 200-serien _ x 144 = ___ mm
Utvidermodul 100-serien _ x 72 = ___ mm
Total lengde = ___ mm
9. Sammenkopling av moduler
Eksempel forts.:
Styremodul + Pulsmodul = 224 mm + 72 mm = 296 mm.
Begynn med styremodulen, og monter deretter de valgte
utvidermodulene. Rekkefølgen spiller ingen rolle.
Du må imidlertid ikke endre rekkefølgen, dvs. omorganisere
modulene, etter at du har utført oppsettet der du forteller
styreenheten hvilke tilkoplinger som finnes på hvilke moduler
og på hvilke klemmer.
Modulene er koplet til hverandre, og holdes sammen med en
tilkopling som samtidig sender forsyningsspenning og intern
datakommunikasjon til den neste modulen.
Montering og erning må alltid utføres når det ikke er spenning.
Den beskyttende hetten som er montert på styreenhetens
pluggtilkopling må flyttes til den siste ledige pluggtilkoplingen,
slik at pluggen er beskyttet mot kortslutning og smuss.
Når reguleringen har startet, vil styreenheten hele tiden
kontrollere om det er forbindelse med de tilkoplede modulene.
Denne statusen kan etterfølges av lysdioden.
Når de to festehakene for DIN-skinnemontering er i åpen stilling,
kan modulen skyves på plass på DIN-skinnen – uansett hvor
i raden modulen er plassert.
Fjerning utføres på samme måte med de to festehakene
i åpen stilling.
Tegninger av de enkelte modulene
kan bestilles fra Danfoss.
Format = dwg og dxf.
Deretter kan du skrive inn modulnummeret
i sirkelen og tegne de enkelte tilkoplingene.
Eksempel forts.:
Modemtilkoplingen utføres med
denne pluggen, men pluggen
brukes også av AK-ST 500.
Modempluggen kan
altså posisjoneres først
når alle innstillingene
i systemstyringen er fullført.
Forsyningsspenning koples kun til styremodulen. Forsyning
til de andre modulene sendes via pluggen mellom modulene.
Forsyningen må være 24 V +/-20 %. Det skal brukes én
strømforsyning til hver styreenhet. Transformatoren må
være i klasse II. 24 V skal ikke deles av andre styreenheter
eller enheter. De analoge inngangene og utgangene
er ikke galvanisk isolert fra forsyningen.
+ og – 24 V-inngangen skal ikke jordes.
Eksempel forts.:
Styremodul 8 VA
Pulstellermodul 2 VA
------
Strømforsyningens størrelse 10 VA
Strømforsyningens størrelse
Strømforbruket øker med antall moduler som brukes:
Modul Type Antall á Effekt
Styreenhet 1 x 8 = 8 VA
Utvidermodul 200-serien _ x 5 = __ VA
Utvidermodulen 100-serien _ x 2 = __ VA
Totalt ___ VA
Fjern beskyttelseshetten fra tilkoplingspluggen på høyre
side av basismodulen.
Sett hetten på tilkoplingspluggen til høyre for I/O-modulen
som skal monteres lengst til høyre på AK-enheten.
Vi bruker det forrige eksempelet som grunnlag,
dvs. følgende moduler:
• AK-SM 720 styreenhet
• AK-XM 107A pulstellermodul
I eksempelet skal én utvidermodul monteres på basismodulen.
Alle de påfølgende innstillingene fastsettes av modulposisjonene.
Her 1 og 2.
2. Montere I/O-modulen og basismodulen
Basismodulen må ikke være tilkoplet spenning.
Når de to festehakene for DIN-skinnemontering er i åpen stilling,
kan modulen skyves på plass på DIN-skinnen – uansett hvor i raden
modulen er plassert.
Demontering utføres også med de to festehakene i åpen stilling.
Hvilke funksjoner som skal koples til og hvor, avgjøres
under planleggingen.
Her er tabellene for eksempelet:
1. Kople til innganger og utganger
SignalModulPunkt
Pulstrykk for stopp
av alarmreleet
Forsyningsspenning
til modem
Alarmrelé for høyt
prioriterte alarmer
1 (AI 1)1–2
1
16 (DO 5)39–41
17 (DO6)42–44
Klemme
Signaltype/
Aktiv ved
-
PÅ
AV
Viktig
Hold signalkablene atskilt fra kabler med høyspenning.
SignalModulPunktKlemmeAktiv ved
Pulssignal
21 (CI 1)1–2
- - -
2. Kople til LON- og MODBUS-kommunikasjonsnettverk
Kontroller at datakommunikasjonen er terminert i begge ender
3. Kople til forsyningsspenning
Spenningen er 24 V, og forsyningen må ikke brukes av noen
andre styreenheter eller enheter.
De to klemmene skal ikke jordes.
4. Følg lysdiodene
Når forsyningsspenningen er tilkoplet, utfører systemstyringen
en selvsjekk. Styreenheten er klar etter litt under ett minutt,
når lysdioden „Status“ begynner å blinke langsomt.
5. Hvis et nettverk er tilgjengelig
Still inn adressen og aktiver service-PIN. Se neste avsnitt
6. Systemstyringen er nå klar for konfigurering.
Installasjonen av datakommunikasjon må samsvare
med kravene som er beskrevet i dokumentet RC8AC.
Intern kommunikasjon mellom modulene:
Blinker raskt = feil
Konstant på = feil
Blinker langsomt = OK
Blinker raskt = svar fra gateway innen
n Power
n Comm
n DO1 n Status
n DO2 n Alarm
n DO3 n Service Tool
n DO4 n LON
n DO5 n MODBUS
n DO6 n LAN
n DO7
n DO8 n service-PIN
Status på utgang 1-8
10 minutter etter nettverksinstallasjon
Konstant PÅ = feil
Konstant AV = feil
Blinker = Aktiv alarm/ikke kansellert
Konstant PÅ = Aktiv alarm/kansellert
Vi beskriver oppsettet ved hjelp av et eksempel som
består av en systemstyring og en rekke styreenheter.
Eksempelet er det samme som i delen „Design“,
dvs. systemstyringen og én utvidermodul.
Styreenheter:
• Styreenhetene er av type AK- og EKC
• De er tilkoplet et LON-nettverk
• De sender alarmer til systemstyringen
Vi bruker det forrige eksempelet som grunnlag.
Eksempelet er vist på motstående side.
Modem:
• Modemet er av en type som står på listen over godkjente
modemer
• Det koples til systemstyringen (det kan ikke koples til før
oppsettet er fullført, fordi den samme pluggen brukes)
Drift:
• Oppsettet utføres på anlegget med en PC og programvaren
AK-ST
• Etter oppsettet kan drift også utføres via modemet og AK-ST
Alarmer:
• Alarmdestinasjonen er systemprogramvare av type AKM
på det eksterne modemet
Alarmruting:
• Til systemprogramvare av type AKM på det eksterne modemet
Styringer:
• Det settes opp en tabell med butikkens åpningstider
• Loggene blir samlet inn i systemstyringen
• Loggene lastes ned fra systemstyringen med AKM
• Dag-/nattidsrom for kjøleapparater styres av systemstyringen
• Defrost start utføres av systemstyringen
• Forbruksmåling (pulssignal mottas fra en ekstern enhet)
• Bryter for overstyring av dag-/nattplan
• Bryter (pulstrykk) for tilbakestilling av alarm
I eksempelet brukes det samme modemet av både systemprogramvaren av type AKM og av serviceverktøyet
av type AK-ST.
Dette kan bare oppnås når det er mulig å svitsje mellom
de to driftsgrensesnittene,
dvs. at det bare opprettes én enkelt destinasjon.
Hvis det ikke er mulig å svitsje, må det opprettes to destinasjoner,
én for hvert modem.
I dette eksempelet må systemstyringen ha adresse 1.
Drei den høyre adressebryteren slik at pilen peker på 1.
Pilen på de to andre bryterne må peke på 0.
2. Trykk på Service Pin
Systemstyringen blir master for en rekke styreenheter i et nettverk.
Nettverkets nummer kan stilles inn mellom 1 og 10. I et nettverk
må det alltid være et nummer 1, fordi nummer 1 vises som master
og koordinerer kommunikasjonen hvis det er flere systemstyringer
i det samme nettverket.
Hold inne service pin til LED-indikatoren for Service Pin tennes.
3. Vent på svar
4. Foreta en ny innlogging via Service Tool
Hvis bryteren innstilling endres, finner endringen sted først
etter at service pin-knappen er aktivert.
Når LED-indikatoren „Status“ begynner å blinke raskere enn normalt,
er nettverksnummeret installert. Dioden blinker hvert halve sekund,
og går tilbake til langsom blinking etter ca. 10 minutter.
Hvis Service Tool var koplet til systemstyringen mens du installerte
den i nettverket, må du foreta en ny innlogging på systemstyringen
via Service Tool.
En PC med programmet „Service Tool“ er koplet til systemstyringen.
Styreenheten må slås på først, og LED-indikatoren „Status“
må blinke før Service Tool-programmet startes.
Start Service Tool-programmet
Logg inn med brukernavnet SUPV
AK Service Tool er omtalt i begynnelsen av håndboken.
For tilkopling: se AK-ST.
Første gang Service Tool koples til en ny versjon av en styreenhet, vil det
ta lengre tid å starte opp Service Tool fordi programmet henter informasjon fra styreenheten.
Fremdriften kan følges via stolpen nederst i skjermbildet.
Velg navnet SUPV og tast inn tilgangskoden.
SUPV-tilgangskoden er 123 når styreenheten leveres.
Hvis du er logget inn på styreenheten, vises alltid en oversikt over den.
Når du er logget inn på systemstyringen, vises alltid en oversikt over
de tilkoplede styreenhetene.
I dette tilfellet er oversikten tom. Det skyldes at systemstyringen
og styreenhetene ikke er satt opp ennå.
Det røde alarmsymbolet nederst til høyre viser at det finnes en aktiv
alarm i systemstyringen. I dette tilfellet skyldes alarmen at klokkeslett
ikke er innstilt ennå.
Adressen vises som 11:001.
Det betyr at master-nettverket er 11 og at dette nettverket er 1
(master-nettverket vil alltid være 11, og dette kan ikke endres).
Oversikten viser også tilkoplede styreenheter med de tilhørende
adressene. Denne illustrasjonen er kun ment for illustrasjonsformål,
slik at du kan se at nettverksnummeret er 1.
Trykk på den oransje oppsettknappen med en skiftenøkkel
nederst i skjermbildet.
2. Velg Authorization (Autorisasjon)
Når styreenheten leveres, er den satt opp med standard autorisasjon
for ulike brukergrensesnitt. Denne innstillingen må endres slik at den
passer til anlegget. Du kan endre dette nå eller senere.
Denne knappen brukes hver gang du vil åpne dette skjermbildet.
Ikke alle funksjonene vises på venstre side ennå. Det kommer flere
etter hvert som oppsettet utføres.
Trykk på linjen Authorization (Autorisasjon) for å åpne skjermbildet
for brukeroppsett.
3. Endre innstillingen for brukeren „SUPV“
4. Velg brukernavn og tilgangskode
Marker linjen med brukernavnet SUPV.
Trykk på knappen Change (Endre)
Her kan du velge supervisor for det spesifikke systemet samt
en tilhørende tilgangskode for denne personen.
I tidligere versjoner av Service Tool AK-ST 500 var det mulig
å velge språk i denne menyen.
En oppdatert versjon av Service Tool ble lansert våren 2009.
Hvis styreenheten drives med den nye versjonen, foretas språkvalg
automatisk i forbindelse med konfigurering av Service Tool.
Styreenheten bruker det samme språket som er valgt i Service Tool,
men bare hvis styreenheten inneholder dette språket. Hvis språket
ikke finnes i styreenheten, vises innstillinger og avlesninger på engelsk.
5. Logg inn på nytt med det nye brukernavnet og den nye
tilgangskoden
Du må logge inn på styreenheten på nytt med det nye brukernavnet
og den relevante tilgangskoden for å aktivere de nye innstillingene.
Du åpner innloggingsskjermbildet ved å trykke på hengelåsen øverst
til venstre i skjermbildet.
2. Velg Setup time and date (Angi klokkeslett og dato)
3. Stille inn klokkeslett
Trykk på det blå feltet med en innstilling.
Nå vises en hjelpeinnstilling. Trykk på knappen „PC“ og deretter „OK“
for å overføre PC-ens klokkeslett til systemstyringen.
Systemstyringens klokkeslett sendes automatisk på nytt til de enkelte
styreenhetene i nettverket.
Klokkefunksjonen beskyttes av et batteri ved strømbrudd. Batteriet
har en levetid på flere år. Batteriet kontrolleres kontinuerlig, og
en alarm utløses når det må skiftes. Klokken må stilles på nytt når
batteriet er skiftet.
De nødvendige innstillingene er samlet i denne menyen,
slik at en enkel alarmruting kan opprettes. Alle innstillinger
overføres til andre skjermbilder.
- Stedsnavn
- Motta alarmer fra styreenheten i nettverket
- Språket som alarmene skal mottas på
- Velg alarmene som skal sendes på nytt til en ekstern mottaker
Trykk OK for å få tilgang til innstillingene for den eksterne mottakeren.
- Gi destinasjonen et navn
- Forbindelsen som opprettes via et modem
- Skriv inn telefonnummeret
- Skriv inn tilgangskoden
- Definer at alarmer skal sendes (neste linje litt lenger nede
i skjermbildet)
- Definer alarmprioriteringene som skal sendes (neste linje
litt lenger nede i skjermbildet).
InnstillingLogg Valg av alarmreléNettverk AKM-
IngenHøyde Lav – Høy
HøydeXXXX1
MiddelsXXX2
LavXXX3
Kun loggX
Deaktivert
- Skriv inn navnet (det er allerede utfylt hvis du oppga det
under „Quick setup“).
- Navnet på systemstyringen vil også være det samme hvis du
anga det under „Quick setup“. Du kan overskrive navnet hvis
det skal endres. (Dette er navnet som vises i den generelle
visningen av anlegget).
- De to linjene med „Administrator access“ (Administratortilgang) kan gi en bruker tilgang til å overstyre den normale
sikkerhetskontrollen.
Med innstillingen = „Yes“ (Ja) og passordet = „0“ kan Danfoss
få tilgang og bistå i en servicesituasjon.
- Angi strømnettets frekvens
- De to innstillingene „Network scan“ (Nettverksskanning)
og „Delete offline controller“ (Slett frakoplet styreenhet)
er ment for servicesituasjoner.
Skannefunksjonen er den samme som i oversiktsskjermbildet
(den kan aktiveres senere i oppsettet).
Når skannefunksjonen har registrert en styreenhet
i nettverket, beholdes den i oversiktsskjermbildet.
Den kan bare ernes fra oversiktsskjermbildet ved å aktivere
funksjonen „Delete controller, there is no longer contact to“
(Slett styreenhet det ikke lenger er kontakt med).
- Angi at releet skal forbli aktivert til alarmen nullstilles
- Angi maks. aktiveringstid for alarmreleet.
„High Alarm relay“ (Høyt alarmrelé) er det eneste som kan
stilles til å spore alarmstatusen, dvs. at det alltid utløses
når en alarm lyder. Nullstilling er ikke mulig.
3. Her er en oversikt over anleggene som kan koples til.
Alle kontakter må ha en forhåndsinnstilt destinasjon. Både de som
kan kalles opp og de som kan kalle opp systemstyringen.
Dette gjelder kontakter via både modem og TCP/IP.
I dette eksempelet er det bare én destinasjon. Den kommer
fra innstillingen under „Quick setup“.
Teksten „Destination 1“ vil være endret hvis du endret teksten
under „Quick setup“.
4. Her er destinasjonsdataene
Angi data for nettverket.
Navnet må være 100 % identisk med mottakerens innstilling.
(Det brukes til ID-sjekk.)
Husk at innstillingen „Yes“ (Ja) må være valgt hvis systemstyringen
skal motta alarmer fra de tilkoplede enhetene.
Hvis det skal gjøres endringer i oppsettet, må „Send alarms“
(Send alarmer) være satt til „Disable“ (Deaktiver) før endringene
kan gjøres. Husk å velge „Enable“ (Aktiver) igjen.
Bruk „New“ (Ny) under punkt 3 hvis det skal kommuniseres
med flere nettverk.
En alarmrute er satt opp tidligere – det ble gjort under „Quick setup“.
Hvis det er behov for flere ruter, må de følgende menyene brukes.
Korriger navnet og innstillingene for automatisk oppsett av rute.
(Bare systemstyringen som har adresse 1 kan rute alarmer.)
Du får tilgang til å opprette nye ruter via knappen „New“ (Ny). Hvis du
vil gjøre endringer i en eksisterende rute, må du velge den og fortsette
med „Change“ (Endre).
De følgende skjermbildene viser de mulige innstillingene.
4. Angi data for alarmruten
Trykk på knappen + for å gå til neste side
Fyll ut/kontroller dataene for ruten
Prioriteringsalternativer
Alle
Kun høy
Kun middels
Middels og høy
Lav og middels
Deaktivert
Det er flere påfølgende sider.
Den svarte stolpen i dette feltet viser hvilken av sidene som vises.
Du kan navigere mellom sidene med knappene + og -.
3. Kontroller kommandoene for initiering av modemet.
4. Hvis systemstyringen er en del av et IP-nettverk,
må IP-innstillinger også angis.
Linjen etter „Modem Setup“ er „IP setup“ (IP-oppsett)
Trykk på linjen.
5. Kontroller innstillingene for IP-oppsettet
Det er vanligvis ikke nødvendig å endre kommandoene.
Velg „Dynamic“ (Dynamisk) hvis adressen tildeles automatisk fra
en ruter eller en DHCP-server.
Hvis adressen er statisk, må den fås fra den lokale IT-avdelingen.
Hvis systemet skal kalles opp fra AKM eller fra Service Tool,
må en „statisk adresse“ brukes.
Hvis du velger „Static“ (Statisk), vises en linje der du må angi
en adresse for IP gateway (IP gateway-adressen).
(Systemstyringen bruker portnummer 1041.)
2. Velg Protocol Interface setup (Oppsett av protokollgrensesnitt)
I dette eksempelet har vi ikke AKC-styreenheter, og derfor bruker
vi ikke funksjonen. Dette er bare inkludert for informasjonsformål.
Denne funksjonen brukes bare hvis systemstyringen må utveksle
data med styreenheter av AKC-type, som er styreenheter med
DANBUSS datakommunikasjon.
Styreenhetene er tilgjengelige via protokollgrensesnitt av typen
AK-PI 200.
Installasjon og oppsett er beskrevet i håndboken for AK-PI 200.
Litteraturark nummer RS8EX.
Finnes det andre innganger og utganger?
– Noen som må brukes av systemstyreenhetene?
Her må vi avbryte oppsettsekvensen for å få systemstyringen
til å vise funksjonene i systemstyreenhetene som krever innganger
og utganger.
Dette gjøres fra side 71 og utover i punkt 1 til 56.
Symbolet „!“ vises for innstillinger som krever en inngang
eller en utgang.
Hvis du vil bruke funksjonen som vises, må du aktivere den.
Du må bare aktivere denne innstillingen – du må ikke implementere resten av innstillingene for styreenheten. Disse skal bare stilles
inn hvis det er kontakt med styreenhetene via datakommunikasjon. (Hvis det er kontakt, kan systemstyringen selv gjenkjenne
funksjonen til de ulike styreenhetene.)
Gå tilbake hit når du har fullført punkt 1–56. Deretter fortsetter
vi oppsettprosessen.
Gå til innstillingene som er beskrevet i punkt 1–56:
1. Gå til oversikten
Trykk på den blå oversiktsknappen nederst til venstre
i skjermbildet
2. Gå videre til anleggsoperasjoner
3. Når du har gått gjennom systemstyreenhetene, kan du fortsette
til neste side og delen „Konfigurering av innganger og utganger“.
De neste skjermbildene avhenger av de tidligere definisjonene.
Skjermbildet viser hvilke tilkoplinger som kreves av innstillingene
som ble valgt tidligere.
LastUtgangModulPunkt Aktiv ved
Nullstilling av modemDO5116 PÅ
Alarmrelé for høyt
prioriterte alarmer
Angi modulnummeret og punktnummeret for hver tilkopling.
I tillegg velger vi for hver tilkopling hvorvidt lasten skal være aktiv
når utgangen er i pos. PÅ eller AV.
Se bort fra de avbildede „boolsk logikk“-funksjonene. De vises bare
for informasjonsformål. Dette gjelder også de boolske funksjonene
som vises på neste side.
DO6117 AV
4. Konfigurering av andre innganger og utganger
Funksjon
Stopp av alarm (pulstrykk) AI111
En kontaktfunksjon med pulstrykk er tilkoplet. Funksjonen stopper
alarmreleet.
I dette eksempelet er ingen ytterligere funksjoner valgt, men hvis
det hadde vært spørsmål om overstyring av en dag/natt-tidsplan
eller en defrost-tidsplan med en bryterfunksjon, ville inngangen
blitt definert her.
Pulsteller-inngang
Denne funksjonen er ikke definert for øyeblikket, så det er ikke satt av
plass til modulnummer eller punktnummer. „Controls“ (Styreenheter)
defineres senere.
Du kan enten hoppe forover og definere styreenheten (side 84) eller
fortsette og deretter gå tilbake hit for å stille inn modulnummer
og punktnummer.
Svært mange funksjoner har en alarm tilkoplet.
Valget av funksjoner og innstillinger har koplet til alle relevante gjeldende alarmer. De vises med tekst i de tre bildene.
Alle alarmer som kan utløses, kan angis for en gitt prioriteringsrekkefølge:
• „High“ (Høy) er den viktigste
• „Log only“ (Kun logg) har laveste prioritering
• „Disconnected“ (Frakoplet) gir ingen handling
Sammenhengen mellom innstilling og handling kan ses i tabellen.
3. Angi prioriteringer
Innstilling
HøydeXXXX1
MiddelsXXX2
LavXXX3
Kun loggX
Frakoplet
LoggValg av alarmreléNettverk AKM-
IngenHøydeLav – Høy
dest.
I dette eksempelet velger vi innstillingene som vises i dette skjermbildet
2. Velg Lock/Unlock configuration (Lås/lås opp konfigurasjon)
3. Låskonfigurasjon
Systemstyringen sammenligner nå de valgte funksjonene
og definerer innganger og utganger. Resultatet kan ses
i den neste delen, der oppsettet blir kontrollert.
Trykk i feltet ved Configuration lock (Konfigurasjonslås).
Velg Locked (Låst).
Trykk OK.
Styreenhetens oppsett er nå låst. Husk å låse opp konfigurasjonen
først hvis du vil gjøre endringer i styreenhetens oppsett senere.
3. Kontroller konfigureringen av de digitale utgangene
Trykk på knappen + for å gå til neste side
4. Kontroller konfigureringen av andre innganger og utganger
I dette tilfellet er oppsettet av utgangen til modemet tilbakestilt til 0-0
for modul- og punktnummer.
Dette kan skyldes følgende:
Det er valgt en kombinasjon av modulnummer og punktnummer
som ikke finnes eller som skaper en konflikt.
F.eks. at det valgte punktnummeret på modulen er satt opp for
noe annet.
Feilen korrigeres ved å sette opp utgangen for modemetpå riktig
måte. I dette tilfellet til modul 1, punkt 16.
Husk at oppsettet må låses opp før du kan endre modul- og
punktnummer.
(Hvis ett av feltene blir røde, betyr det at en funksjon som tidligere
krevde en tilkopling er valgt bort igjen. Ved å stille inn modul- og
punktnummer i pos. 0 blir også tilkoplingen valgt bort.)
De viste „boolsk logikk“-funksjonene er ikke i bruk.
1. Gå til oversikten
Trykk på den blå oversiktsknappen nederst til venstre
i skjermbildet.
2. Skanne nettverket
Trykk på knappen „Scan“ (Skann)
3. Vent på skanningen
4. Vis resultatet
Trykk på Oppdater-knappen
Alle styreenhetene i LON-nettverket og MOD-bus-nettverket
vises i oversikten.
Svitsj/ruter
Alle styreenheter på datakommunikasjonen må ha en adresse angitt
før dette punktet utføres.
Det kan ikke være to styreenheter med samme adresse. Hvis det
er tilfelle, blir bare én av dem registrert.
Det kan være opptil 200 adresser på LON- og MOD-tilkoplingen.
Det kan imidlertid være maks. 100 på MOD bus-tilkoplingen.
Trykk på knappen + for å gå til neste
side, der IP-nettverket vises.
Både LON-nettverket, MOD-bus-nettverket og IP-nettverket skannes nå.
Systemstyringen skanner nettverket, og når den finner en styreenhet
sender den en bekreftelse til den aktuelle styreenheten – visningen
av styreenheten blinker med den registrerte adressen. Etter om lag
fem minutter går skjermbildet tilbake til normalt.
Hvis du vil endre navnet på styreenheten til noe mer brukervennlig,
velger du styreenheten og trykker deretter „Change“ (Endre).
Alle de registrerte styreenhetene kan ses i de to skjermbildene.
Det siste skjermbildet
i sekvensen inneholder
data til systemstyringen.
Trykk på den blå oversiktsknappen nederst til venstre
i skjermbildet.
2. Velge styreenhet
Trykk på ett av styreenhetssymbolene i kolonnen til venstre.
Nå er det tilgang til alle tilkoplede styreenheter.
Hvis de ikke er satt opp individuelt allerede, kan det gjøres via
datakommunikasjon fra systemstyringen, eller modemet kan
koples inn og oppsettet kan utføres via modemkommunikasjonen.
Hvis dette symbolet vises, faller styreenheten ut av nettverket.
Kontroller datakommunikasjonen.
Her er noen eksempler
på informasjon som kan
vises hvis tilkoplingen
til styreenheten ikke
kan opprettes.
3. Velg innstillingene!
Når du har valgt
innstillingene
i styreenheten,
fortsetter du til den
neste styreenheten
eller går tilbake til
systemstyringen
via oversikten.
Fra modemtilkopling
1. Modemet koples inn som vist på side 86 (90). Innstillingene
Det må opprettes en tidsplan som angir butikkens åpningstider. Tidsplanen brukes senere i forbindelse med dag-/nattdrift av kjøleapplikasjoner.
(Overgangen mellom dag/natt kan angis relativt i forhold til denne
tidsplanen. En senere endring av åpningstidene krever bare en
justering i denne tidsplanen.)
Her vises sluttresultatet når tidsplanen er angitt.
Trykk på knappen + for å gå til neste side
5. Spesielle dager
Trykk på en ukedag og angi tidspunkter for dagperioden.
Fortsett med de andre ukedagene
I dette skjermbildet angir vi dager i løpet av året da butikkens
åpningstider avviker fra det normale.
Hvis det er spesielle dager der butikken er åpen utenom den
tidligere angitte tidsplanen, kan de også angis her. Deretter
må også åpningstidene defineres.
Hvis disse dagene gjentas hvert år, kan de merkes for dette formålet.
Det underliggende bildet av tidspunktinnstillingen ser slik ut:
Tidsrommet er angitt som „fra (og med) én dato“ – „til (og med)
en annen dato“.
Hvis tidsrommet omfatter hele stenge dager, må innstillingene
for „åpning“ og „lukking“ angis til samme tidspunkt. Verdien spiller
ingen rolle.
Loggskjermbildet viser nå én linje for hver av de definerte loggene.
Definisjonen utføres via knappen „New“ (Ny), eller du kan velge
en eksisterende logg og deretter trykke „Change“ (Endre).
Visningen av de målte dataene plasseres etter hvert loggikon.
Logg-uttrekk kan utføres så snart klokken er stilt.
Oppsett av funksjonene:
- Gi loggen et navn
- Velg adressen som dataene skal lastes ned fra.
- Fortsett ved å definere loggtypen og hvor ofte datainnsamling
skal utføres.
Det anbefales at en matsikkerhetslogg varer minst 15 minutter.
En servicelogg kan være kortere enn 15 minutter.
Det avhenger av hva som logges.
- Tidsrommet er tiden der målingen skal være tilgjengelig
i systemstyringen. Etter dette tidsrommet blir den overskrevet.
Trykk på knappen + for å gå til neste side
4. Velg målinger
Trykk på knappen + for å gå til neste side,
der målingene velges.
Skjermbildet viser nå én linje for hver av de generelle operasjonene.
Bak hvert ikon er det et antall skjermbilder med de ulike innstillingene.
Vi skal gå gjennom alle disse innstillingene.
3. Velge tidsplaner
4. Opprette en tidsplan
Trykk på „New“ (Ny).
Tidsplaner
Tidsplaner som er satt opp via denne operasjonen kan brukes som
dag/natt-signal. Signalet sendes via datakommunikasjon til de valgte
styreenhetene.
(Vi har tidligere satt opp en tidsplan for butikkens åpningstider.
Tidsplanens funksjon i denne delen kan ses som en ekstra tidsplan
eller en tidsplan for en annen styreenhet. Hvis tidsplanen for
butikkens åpningstider er tilstrekkelig, kan denne tidsplanen utelates.)
(Sluttresultatet viser her når tidsplanen er satt opp.)
Vi velger „Relative“ (Relativ) fordi tidsplanen skal være relativ i forhold
til tidsplanen for butikkens åpningstider.
Vi setter tidsplanens tidspunkter til 30 minutter før åpningstiden
og 40 minutter etter åpningstiden.
! Hvis du aktiverer denne funksjonen, blir en linje automatisk
— !
opprettet og reservert i I/O-konfigurasjonen. Linjen inneholder
navnet til funksjonen. I denne linjen må du angi et modellnummer
og et punktnummer. Se også side 60 og utover.
Det er ingen innstillinger ved „Relative“ (Relativ).
Systemstyringen kombinerer åpningstidene med de angitte
tidspunktene fra det forrige skjermbildet.
Skjermbildet viser start- og stopptidene direkte.
8. Andre lukkedager
9. Gjenta punkt 3 til 8 hvis det finnes flere tidsplaner.
Det er ingen innstillinger ved „Relative“ (Relativ).
Dette følger tidsplanen for butikkens åpningstider.
10. Gå tilbake til oversiktsskjermbildet
Trykk på knappen for anleggskontroll.
11. Velg På/av-styring
12. Sett opp en ny På/av-gruppe
Trykk på „New“ (Ny).
På / Av
Gruppene som settes opp via denne styringen kan samle inn signaler
fra én På/av-funksjon i en hvilken som helst styreenhet i nettverket.
Dette signalet blir deretter videresendt til en annen På/av-funksjon
i nettverket.
Maksimalt 5 grupper kan settes opp.
13. Definer hvor avlesningen skal samles inn.
Trykk på „New“ (Ny).
Gi gruppen et navn
Funksjonen kan stoppes eller startes.
Når funksjonen er startet, følger den referansesignalet,
men kun i „AUTO“-posisjon.
Hvis mottakerfunksjonen må styres tvunget, må innstillingen
settes til „Manual On“ (Manuelt På) eller „Manual Off“ (Manuelt Av).
Signalet kan inverteres.
Velg ønsket referanseparameter
Bare en På/av-funksjon kan velges som referanse.
Når OK-knappen trykkes, kan funksjonsreferansen ses nederst
i skjermbildet.
Bare én referanse kan velges per gruppe
15. Trykk på „New“ (Ny) og velg deretter parameteren
16. Hvis du vil sette opp flere grupper av På/av-styringer,
gjentar du punkt 12–15.
17. Tilbake til oversikten.
Trykk på Anleggsoperasjoner.
18. Velg dag/natt-styring
Når OK-knappen er trykt, kan funksjonsmottakeren ses i det forrige
skjermbildet.
En mottaker kan bare motta overstyringssignaler fra én gruppe.
Den skal ikke velges for andre grupper. Hvis det skjer, blir det
siste oppsettet erstattet.
OBS!
Valg av mottaker skal kun utføres av kvalifisert personell.
Bare På/av-funksjoner kan velges for mottakere.
Det er mulig å velge andre funksjoner, men det kan føre
til katastrofale innstillingsfeil.
Dag / Natt
Grupper som opprettes via denne operasjonen får dag/natt-signal
samtidig. Aktivering av signalet skjer enten fra en tidsplan og/eller
fra en bryter.
(Sluttresultatet viser her når gruppen er satt opp.)
! Hvis du aktiverer denne funksjonen, blir en linje automatisk
opprettet og reservert i I/O-konfigurasjonen. Linjen inneholder
navnet til funksjonen. I denne linjen må du angi et modellnummer
og et punktnummer. Se også side 60 og utover.
20. Trykk på „Select“ (Velg)
21. Styreenhetene som hører til gruppen er markert her.
Her kan du se styreenhetene som mottar dag/natt-signalet.
Bildet til venstre viser sluttresultatet. De tre styreenhetene
i det neste skjermbildet er valgt tidligere.
Styreenheter kan bare velges hvis funksjonen er stoppet
i det forrige skjermbildet.
Bare styreenheter med dag/natt-funksjon vises i skjermbildet.
En styreenhet skal kun inkluderes i én enkelt dag/natt-gruppe.
Avslutt med „OK“.
22. Hvis det skal opprettes flere dag/natt-styreenheter,
må punkt 19 til 21 gjentas.
Grupper som opprettes via denne operasjonen mottar et signal slik
at væskeinjeksjonen stoppes. Aktivering av signalet finner sted via
en kompressorstyreenhet.
(Her vises sluttresultatet når gruppen er satt opp.)
25. Sett opp en ny Injeksjon på-gruppe
Trykk på „New“ (Ny).
Trykk på knappen + for å gå til neste side
26. Her kan du se hvilke styreenheter som mottar
Injeksjon på-signalet.
Gi gruppen et navn
Velg hvilken kompressorstyreenhet som skal levere signalet.
Kompressorstyreenheten kan ha flere innsugingskretser.
Velg den som er relevant.
Bildet til venstre viser sluttresultatet.
Styreenhetene velges via knappen „Select“ (Velg).
Velg bare styreenheter som hører til den valgte innsugingsgruppen.
27. Hvis det skal settes opp flere grupper med Injeksjon
på-styreenheter, må punkt 25 til 26 gjentas.
30. Sett opp en ny defrostgruppe
Trykk på „New“ (Ny).
Grupper som opprettes via denne operasjonen starter defrosting
samtidig. Start etter en defrosting kan finne sted individuelt, eller
det kan være en koordinering slik at alle enhetene starter samtidig.
(Her vises sluttresultatet når gruppen er satt opp.)
Gi gruppen et navn.
— !
Trykk på knappen + for å gå til neste side
Ikke aktiver gruppen før hele gruppen er definert (styreenhetene
kan velges først når funksjonen har stoppet).
(Manuell start er en overstyring. I daglig drift kan den brukes til
å starte en ekstra defrostingsprosess.)
Velg om det skal være koordinert defrosting. Det vil si at alle venter
til defrostingen er stoppet, slik at alle starter samtidig.
! Hvis du aktiverer denne funksjonen, blir en linje automatisk opprettet
og reservert i I/O-konfigurasjonen. Linjen inneholder navnet til funksjonen. I denne linjen må du angi et modellnummer og et punktnummer. Se også side 60 og utover.
Her kan du se hvilke styreenheter som er samlet i gruppen.
Bildet til venstre viser sluttresultatet.
(Styreenhetene velges via knappen „Select“ (Velg).)
Hvis du har valgt en styreenhet som ikke støtter funksjonen,
utløses en alarm hver gang defrostingen starter.
Trykk på en ukedag og angi tidspunkter for start av de ulike defrostingene.
Hvis det er flere dager med identiske defrostingsprosesser,
kan du bruke kopier-funksjonen.
Sluttresultatet med to defrostingsprosesser per dag kan ses
i dette skjermbildet.
En gruppe som er opprettet via denne styreenheten bruker funksjonen
„Adaptive defrost“ (Adaptiv defrosting).
Styreenhetene i gruppen mottar signaler for gjeldende kondenseringstemperatur fra kondensatorstyreenheten.
Bare styreenheter med denne funksjonen kan velges for gruppen.
Her vises sluttresultatet når gruppen er satt opp.
35. Sett opp en ny gruppe
Trykk på „New“ (Ny).
Opptil ti soner kan settes opp.
Gi gruppen et navn.
Ikke aktiver gruppen før hele gruppen er definert (styreenhetene
kan velges først når funksjonen har stoppet).
Spesifiser den gjeldende adressen og delen for kompressor/kondensator-styreenheten som hører til styreenhetene.
En styreenhet skal kun inkluderes i én enkelt defrostingsgruppe.
36. Gjenta punkt 35 hvis flere grupper skal settes opp.
Skjermbildet til venstre viser sluttresultatet.
Styreenhetene velges via knappen „Select“ (Velg).
P0 optimer
37. Tilbake til oversikten.
Trykk på Anleggsoperasjoner.
38. Velg styreenheten „P0 optimize“ (P0 optimer)
39. Sett opp en ny optimeringsgruppe
Trykk på „New“ (Ny).
— !
Grupper som opprettes via denne styreenheten følger temperaturen i
de valgte kjøleenhetene, og sender et signal til kompressorstyreenheten
slik at innsugingstrykket kan blir korrigert.
Her vises sluttresultatet når gruppen er satt opp.
Gi gruppen et navn.
Ikke aktiver gruppen før hele gruppen er definert (styreenhetene
kan velges først når funksjonen har stoppet).
Tillat korrigering av innsugingstrykket.
Hvis PO-optimeringen må koples fra i tidsrom der kontroll pågår,
må du aktivere funksjonen „Override via DI“ (Overstyring via DI).
! Hvis du aktiverer denne funksjonen, blir en linje automatisk
opprettet og reservert i I/O-konfigurasjonen. Linjen inneholder
navnet til funksjonen. I denne linjen må du angi et modellnummer
og et punktnummer. Se også side 60 og utover.
Velg kompressorstyreenheten som regulerer innsugingstrykket
Hvis det er en kompressorstyring med flere deler, må også den
aktuelle delen velges.
Her kan du se hvilke styreenheter som er samlet i gruppen.
Bildet til venstre viser sluttresultatet.
Styreenhetene velges via knappen „Select“ (Velg).
Velg bare styreenheter som hører til den valgte innsugingsgruppen.
De fleste innstillinger er reguleringsparametere. Unngå endringer
– de skal overlates til spesielt kvalifisert personell.
41. Gjenta punkt 39 hvis flere grupper skal settes opp.
Unngå å gjøre endringer – kun kvalifisert personell kan implementere endringer.
Nederst i skjermbildet er det en alarmfunksjon som kan utløse en alarm
hvis optimeringsfunksjonen korrigerer (reduserer) innsugingstrykket
mot 90 % av kompressorstyreenhetens P0-minimumsinnstilling.
En gruppe som er opprettet via denne styreenheten slår lyset som
er koplet til det definerte releet på og av.
43. Velg styreenheten „Lyssone“
44. Sette opp en ny lysgruppe
Trykk på „New“ (Ny).
Her vises sluttresultatet når gruppen er satt opp.
Opptil åtte soner kan settes opp.
Gi gruppen et navn.
Ikke aktiver gruppen før hele gruppen er definert (styreenhetene
kan velges først når funksjonen har stoppet).
Velg om nødvendig en lyssensor.
— !
— !
— !
45. Gjenta punkt 44 hvis flere grupper skal settes opp.
Definer om det skal koples til brytere for å overstyre lyset.
Det kan enten være en bryter eller pulstrykk. Hvis pulstrykk brukes,
kan en timerfunksjon også brukes slik at lyset slås av automatisk
når tidsrommet er utløpt.
! Hvis du aktiverer denne funksjonen, blir en linje automatisk
opprettet og reservert i I/O-konfigurasjonen. Linjen inneholder
navnet til funksjonen. I denne linjen må du angi et modellnummer
og et punktnummer. Se også side 60 og utover.
Lysnivå og tilhørende funksjoner brukes bare hvis en lyssensor brukes.
En gruppe som er opprettet via denne styreenheten bruker funksjonen
„Adaptive rail heat“ (Adaptiv skinnevarme).
Styreenhetene i gruppen mottar signaler for gjeldende duggpunkt
fra en duggpunktsensor. Duggpunktsensoren må være koplet
til systemstyringen.
Bare styreenheter med denne funksjonen kan velges for gruppen.
Her vises sluttresultatet når gruppen er satt opp.
Opptil tre soner kan settes opp, hver med sin egen duggpunktsensor.
(En duggpunktsensor leverer et temperatursignal og et spenningssignal.)
48. Sett opp en ny gruppe
Trykk på „New“ (Ny).
Trykk på knappen + for å gå til neste side
— !
! Hvis du aktiverer denne funksjonen, blir to linjer automatisk opprettet
og reservert i I/O-konfigurasjonen. Linjene inneholder navnet
til funksjonen. I disse linjene må du angi et modellnummer
og et punktnummer. Se også side 60 og utover.
Gi gruppen et navn.
Ikke aktiver gruppen før hele gruppen er definert (styreenhetene
kan velges først når funksjonen har stoppet).
Angi hvilken av de tre duggpunktsensorene som skal sende et signal
til denne gruppen.
Skjermbildet til venstre viser sluttresultatet.
Styreenhetene velges via knappen „Select“ (Velg).
49. Gjenta punkt 48 hvis flere grupper skal settes opp.
Denne funksjonen krever et signal fra en pulsteller.
Forbruket kan deretter overvåkes i skjermbildene som vises.
Opptil åtte målinger kan settes opp.
! Hvis du aktiverer denne funksjonen, blir en linje automatisk opprettet
og reservert i I/O-konfigurasjonen. Linjen inneholder navnet
til funksjonen. I denne linjen må du angi et modellnummer
og et punktnummer. Se også side 60 og utover.
52. Sett opp en ny gruppe
Trykk på „New“ (Ny).
53. Gjenta punkt 52 hvis flere grupper skal settes opp.
54. Felles funksjoner
Fellesfunksjoner er tilgjengelige fra det første
skjermbildet, der du trykker på knappen +
Gi funksjonen et navn.
Ikke aktiver funksjonen før hele funksjonen er definert
(innstillingene kan bare defineres mens funksjonen er stoppet).
Spesifiser måleenhet. KWh for måling av strøm, m3 for måling av gass.
Definer også:
- Hvor mange pulser som skal mottas for hver måleenhet.
- Eventuell nødvendig skalering.
- Eventuell tilbakestilling (eller annen startverdi) for displayet.
Målingen kan overvåkes i de fem feltene. De viser totalforbruk, gjeldende last og gjennomsnittlig last i et tidsrom.
Her må du definere fellesdata for tariffunksjonene.
Synkroniseringsmetoden er tidsbasert hvis ingen innsignaler
er tilkoplet et tariffsignal.
• Normal: Et nytt tidsrom startes når synkroniseringsinngangen slås på.
• Spesiell: Som normal, men et nytt tidsrom startes også når tariffinnsignalet endres.
Lastperioden er det forventede tidsrommet mellom
to synkroniseringssignaler.
Denne funksjonen kan bare brukes sammen med den tidligere
nevnte funksjonen „Forbruksmåling“.
Hvis forbruket stiger til en toppverdi, kan noe av lasten koples
ut slik at forbruket ikke overstiger en definert verdi.
! Hvis du aktiverer denne funksjonen, blir en linje automatisk opprettet og reservert i I/O-konfigurasjonen. Linjen inneholder navnet
til funksjonen. I denne linjen må du angi et modellnummer og et
punktnummer. Se også side 60 og utover.
Ikke aktiver funksjonen før hele funksjonen er definert
(innstillingene kan bare defineres mens funksjonen er stoppet).
Gi funksjonen et navn.
Velg forbruksmåleren som skal sende signalet. En forbruksmåler
må være definert før du kan velge den.
— !
Trykk på knappen + for å gå til neste side
Angi maksverdier for de enkelte tariffene.
I linjen „Current load %“ (Gjeldende last-%) kan du se gjeldende
forbruk som en prosentandel av maksimalt tillatt forbruk.
Start shedding (Start utkopling): Her justerer du prosentverdien
av tariffen der utkoplingen skal starte. Det høyeste sonenummeret
koples ut først.
Start restoring (Start gjenoppretting): Her kan du justere prosentverdien av tariffen der eventuelle utkoplinger skal
koples inn igjen.
Definer en verdi på linjen „Alarm limit“ (Alarmgrense). Hvis denne
verdien overskrides, sendes en alarm.
„Neutral time“ (Nøytral tid) er tidsrommet etter en ny synkronisering
der laster ikke koples ut uavhengig av forbruk.
Forsinkelse mellom innkopling og utkopling av de enkelte sonene.
Antall soner som kan koples ut.
Soner i drift
I det neste skjermbildet kan tidsrom for minimum-på og minimum-av
angis for sonene.
Vi låste oppsettet tidligere i prosessen.
Kontroller at det fortsatt er låst.
1. Gå til menyen Configuration (Konfigurering)
2. Velg Lock configuration (Lås konfigurasjon)
3. Start systemstyringen
Oppsettlåsen påvirker bare endringer i tilkoplinger og definisjoner
i de fire menyene under I/O-oppsett og IP-oppsett.
Alle andre innstillinger kan velges fritt.
Hvis innstillingen = „Yes“ (Ja) gis bare tilgang hvis navnene med
ID-en er 100 % identiske.
Hvis „No“ (Nei) er valgt, blir ID-en ignorert.
Innstillingen kan brukes i oppstartssituasjoner der ID-er ennå ikke
er på plass, eller i servicesituasjoner der Danfoss trenger tilgang.
Hvis du angir „Password“ (Passord) = 0, blir passordfunksjonen ignorert.
Avslutning
1. Avslutt Service Tool-programmet.
2. Kople til modemet
Pluggen fra Service Tool-programmet ernes fra styreenheten,
og modempluggen settes inn i stedet.
AK-SM er en systemstyring som koordinerer datakommunikasjonen
til og fra kjøleregulatorer av type AK- og EKC.
Systemstyringen mottar alarmer og innsamlede data,
som deretter videresendes til definerte mottakere.
Systemstyringen har styrefunksjoner som videresendes til de
enkelte styreenhetene via datakommunikasjon – funksjoner
som derfor ikke trenger ledningstilkopling.
Funksjoner
I tillegg til datakommunikasjonen kan systemstyringen styre
andre funksjoner mellom styreenhetene – funksjoner som derfor
ikke trenger ledningstilkopling.
Funksjonene er som følger:
• Alarmkoordinering
• Alarmruting
• Koordinering av klokkefunksjon for alle styreenheter
• Ukeplan for ulike funksjoner
• Styring av defrostingstider
• Master-styrefunksjoner:
- Koordinert defrosting
- Injeksjon på-funksjon
- På/av-styring
- Dag/natt-styring
- Adaptiv defrosting
- Adaptiv skinnevarme
• Brukertilgang med passord og godkjenningsnivå
• Kommunikasjonsstyring
• Sikkerhet med:
- Vakthund-funksjon
- „Jeg lever“-meldinger
• Sentrale funksjoner:
- Lysstyring
- Forbruksmåler
- Lastutkopling
Eksempler på strukturen i et system
Tilkopling via modem
Tilkopling via TCP/IP
I større nettverk er flere systemstyringer koplet til hverandre
via TCP/IP-forbindelsen.
Styreenheter med DANBUSS-datakommunikasjon kan koples til
via en TCP/IP-forbindelse. Det samme gjelder trådløse enheter
Denne funksjonen kontrollerer kommunikasjonen mellom enhetene som er tilkoplet datakommunikasjon. Det kontrolleres også
kontinuerlig om alle enhetene fortsatt er til stede.
Enheter som faller ut blir oppdaget innen to minutter
(kortvarige utfall blir ikke alltid oppdaget).
Hvis en enhet faller ut, f.eks. på grunn av et strømbrudd, vil funksjonen oppdage det og sende en alarm etter f.eks. ti minutter.
En ny enhet i nettverket blir ikke registrert før skannefunksjonen
aktiveres i systemstyringen.
Hvis mer enn én systemstyring er tilkoplet et nettverk,
vil kontrollfunksjonen i systemstyringen med adresse
1 kontrollere kommunikasjonen med de andre systemstyringene.
Adresser
Én eller flere systemstyringer
En systemstyring i et system må ha adressenummer 1.
Alle de tilkoplede gruppene av styreenheter får da nettverksnummer 1.
11:001
11:002
Hvis det er flere systemstyringer som er koplet sammen,
får de andre systemstyringene tildelt adresse 2, 3 osv.
Det maksimale antallet er ti.
Adressen angis på fronten på systemstyringen, men overføres
bare til programvaren hvis knappen „Service PIN“ er aktivert.
Adressen kan deretter ses i oversiktsskjermbildet for systemstyringen som „11:001“.
Nettverket her er nummer 1, som angitt av det siste sifferet.
Alle styreenheter som er koplet til dette nettverket får tildelt
nettverksnummer 1, f.eks.
001: xxx
001:yyy
der xxx og yyy er adressene til de respektive styreenhetene.
Hvis det er flere systemstyringer tilkoplet det samme nettverket,
vil adressene til de andre se slik ut:
11:002
11:003
Tallet 11 vil alltid være 11, og kan ikke endres.
Systemstyringen med adresse 1 er master-enheten for det totale
antallet systemstyringer og styreenheter. Alle funksjoner og kontroller defineres i master-enheten.
Totalt 200 adresser kan koples til.
Andre enheter i TCP/IP-nettverket
Siden de ti første adressene er reservert for andre systemstyringer,
kan de påfølgende ha adresse 11 til 999.
999 er imidlertid permanent reservert for en trådløs enhet.
Eksempler:
11:011 kan for eksempel være en AK-PI 200
11:012 kan for eksempel være en AK-PI 200
11:999 vil være en trådløs enhet.
Hvis systemstyringen skal ha tilkopling fra systemet,
kan det oppnås via:
• Modem og fast nettverk
• Modem og mobilnettverk
• TCP/IP-nett
Modem
Modemet som brukes, må være testet av Danfoss.
Kontakt Danfoss for å få en liste over godkjente leverandører.
.
Modemet koples til kontakten på fronten (den samme kontakten
som brukes av Service Tool).
To kabler brukes, en 080Z0261 og en standard nullmodemkabel.
Begge kablene følger med når du bestiller et modem av type
AKA 231 fra Danfoss.
Initialiseringskommandostrengen kan endres. Dette er imidlertid
nødvendig i svært få tilfeller.
E0, V0, S0=0, S0=0, &D0, &D1 og &D3 skal ikke forekomme
i kommandostrengen.
Se mer informasjon om disse kommandoene i håndboken
for modemet.
En rekke modemkoder kan tastes inn sammen med
et telefonnummer.
Disse modemkodene knyttes til et spesifikt telefonnummer,
og sendes til modemet sammen med telefonnummeret.
De følgende kodene kan tastes inn og knyttes til et
telefonnummer i rutertabellen:
P: Pulsoppringning: Brukes i gamle telefonsentraler og private
sentralsystemer.
T: Toneoppringning. Brukes i nyere telefonsentraler.
W: Vent på summetone
, : 2 sekunders pause
%n: Endrer oppringningshastigheten for denne spesifikke
oppringningen
* : Spesialtegn for privat sentralsystem
# : Spesialtegn for privat sentralsystem
Se mer informasjon om disse kommandoene og kodene
i håndboken for modemet.
Ring tilbake-funksjon
Funksjonen kan brukes til service og overføring av loggdata
via telefonnettverket.
Tilbakering-funksjonen velges fra den eksterne
systemprogramvaren, f.eks. AKM-programmet, og er viktig for
alle systemer som det blir samlet inn service- eller loggdata fra.
Funksjonen sørger for at systemstyringen returnerer oppringningen
til AKM-programmet, og betaler dermed for overføringstiden.
Forsyningsspenningen til modemet må koples til via en reléutgang. Dette gjør det mulig for systemstyringen å tilbakestille
modemet. Modemet blir også slått på og startet på en kontrollert
måte når systemstyringen slås på.
Det er mulig å angi kommandoer for å styre det tilkoplede
modemet. Disse kommandoene har form av en initialiseringsstreng
som sendes til modemet når det slås på.
En systemstyring inneholder følgende AT-kommandostreng
fra fabrikken:
AT Z < CR > AT E1 SO = 2 &D2 V1
Kommandoen har følgende betydning:
AT Varselsekvens
Z Nullstill modemet til oppstartsstatus
E1 Ekko på
V1 Utvidede resultatkoder (f.eks..„CONNECT 1200“ i stedet for „4“).
&D2 HW-modus for „lagt på“ via DTR
S0=2 Autosvar PÅ, svar etter 2 ring
Prosedyre
AKM-programmet ringer opp systemstyringen og starter ring
tilbake-funksjonen.
15 sekunder senere oppretter systemstyringen telefonforbindelse
med AKM-programmet. Hvis det ikke opprettes forbindelse
på første forsøk, gjøres ytterligere to forsøk med intervaller
på 5 minutter.
Når hoved-gateway har opprettet telefonforbindelsen,
tar AKM-programmet over.
En automatisk loggoverføring utføres på følgende måte:
Basert på de individuelle loggdefinisjonene, vet AKM-programmet
hvor ofte det må samle inn data fra et system. AKM-programmet
starter prosedyren, og innsamlingen starter når forbindelsen
er opprettet.
Hvis systemstyringen ikke klarer å opprette telefonforbindelse,
ringer AKM-programmet på nytt, og innsamlingen startes
deretter umiddelbart.
Modem og mobilnettverk
Her brukes et GSM-modem.
Danfoss anbefaler Cinterion MC52iT / MC55iT.
Funksjonene er som for et modem for faste nettverk.
Alarmer kan sendes til en destinasjon via SMS.
(Systemstyring versjon 1.6x eller nyere).
(Destinasjons-ID og tilgangskode kanselleres.)
TCP/IP
Utgående kommunikasjon kan også utføres fra TCP/IP-utgangen.
En hub, svitsj eller ruter kan koples til etter behov. Hvis en hub eller svitsj brukes, må systemstyringen tildeles en fast IP-adresse.
Systemstyring nummer 1 skal alltid ha en fast IP-adresse.
Denne må fås fra den lokale IT-avdelingen.
(Danfoss AK styreenheter bruker port 1041.)
Følgende kan ha dynamisk IP-adresse:
- Systemstyring nummer 2 og oppover
- Protokollgrensesnitt AK-PI
- Trådløs AK-WR
Danfoss anbefaler sterkt å begrense kommunikasjonstilgangen
til systemstyringen så mye som mulig. Dette inkluderer å tillate
kun TCP-kommunikasjon gjennom port 1041.
UDP-kommunikasjon er bare nødvendig for inter-kommunikasjon
til AK-PI200 samt ytterligere systemstyringer og styreenheter.
Danfoss anbefaler å blokkere UDP-porttilgang på den tilkoplede
nettverksruteren til SM720
Når systemstyringen settes opp, er det en innstilling som muliggjør alarmer fra alle de tilkoplede styreenhetene.
Alle mottatte alarmer blir registrert i en alarmliste,
der de lagres for videre behandling.
Hvis systemstyringen skal motta alarmer for alarmlisten og ytterligere behandling, må denne funksjonen deaktiveres.
Det første systemstyringen gjør når den mottar en alarm fra
en styreenhet, er å sende en bekreftelse (transportkvittering)
til styreenheten som utløste alarmen. Styreenheten vet nå
at alarmen er mottatt og registrert. Hvis denne kvitteringen
ikke mottas, vil styreenheten gjenta alarmmeldingen fem
minutter senere.
Det andre som skjer er at alarmens tidsstempel og ID-koder
(nettverks-ID og buss-ID) må angis, hvis aktuelt.
Det tredje er at alarmen videresendes til de definerte
alarmmottakerne.
Alarmer fra EKC-styreenheter registreres også av AKA 245,
men hvis dataforbindelsen mellom EKC-styreenhetene og
gateway blir avbrutt, vil bare en eventuell aktiv alarm være
til stede når forbindelsen gjenopprettes. Ingen av alarmen
som oppsto i tidsrommet uten datakommunikasjon blir
med andre ord registrert.
Alarmstatus
Hvis det oppstår en feil, vises en alarm med statusen „aktiv“.
Når feilen er utbedret, vises en ny alarm med statusen „inaktiv“.
Alarmlisten
Alarmlisten kan inneholde de 200 siste alarmene. Når listen
er full og en ny alarm mottas, blir den eldste alarmen slettet.
Med tanke på visning er alarmene inndelt i „aktive“ og
„inaktive“ alarmer.
En alarm har statusen „aktiv“ til den blir „inaktiv“ og den
„inaktive“ er bekreftet.
Alarmprioritering
De ulike alarmene som genereres av én enkelt styreenhet eller
av systemstyringen, kan tildeles en prioritering. Prioriteringen
brukes til å definere hvordan hver enkelt alarm håndteres.
Prioriteringene er:
• Høy
• Middels
• Lav
• Logg
• Deaktivert
• Høy, middels og lav blir videresendt til ulike alarmmottakere.
• Høy brukes vanligvis til alarmer som krever umiddelbar handling.
• Loggen registreres kun i alarmlisten som en inaktiv alarm.
• Kansellert, aktiveres ingen steder.
I systemprogramvare av type AKM vil alarmstatus
og alarmprioritering ha følgende forhold:
Hvis det er aktive alarmer i systemstyringen, blinker „Alarm“.
Hvis alarmene blir videresendt, blinker „Alarm“ fra alarmen blir
registrert til den er videresendt til primær eller sekundær alarmmottaker og leveringsbekreftelse er mottatt.
Alarmreleer
Prioriteringene høy, middels og lav kan tildeles et alarmrelé,
som aktiveres når en alarm med den aktuelle prioriteringen utløses.
Det kan defineres et tidsrom for aktiver-funksjonen,
slik at releet aktiveres bare i et forhåndsinnstilt tidsrom.
Releet kan også settes til deaktivert når det ikke er noen
aktive alarmer med den aktuelle prioriteringen.
Alarmruting videresender alarmen til en spesifisert mottaker,
men systemstyringen beholder en kopi av alarmen for egen bruk.
Litt senere, når mottakeren har mottatt alarmen, returnerer mottakeren en mottaksbekreftelse.
Handlingen ligger deretter hos mottakeren.
Alarmmottakere
Først må faste data defineres for alle som skal kommunisere
med systemstyringen. Det kan være én eller flere alarmmottakere,
eller andre som må ha tilgang til å foreta oppkall til systemet.
Først deretter kan de ulike alarmrutene defineres.
(Med andre ord: først når vi kjenner noen adresser,
kan vi bestemme hva vi vil sende og når.)
Et navn og en tilgangskode defineres for hver enkelt mottaker.
• Navn og tilgangskode er mottakerens tilgangskontroll,
hvis denne personen foretar oppkall til systemet med
Danfoss-programvare type AK-ST, AKM eller EM.
• Kommunikasjonstype velges for hver enkelt mottaker,
samt tilhørende informasjon som er gyldig for denne typen.
• En mottaker kan ikke brukes før mottakeren er aktivert.
• Hvis mottakeren deaktiveres, sendes en melding til mottakeren
om at deaktivering har funnet sted.
Hva som kan sendes
Flere ulike alarmruter kan defineres. En alarmrute kan defineres
for å håndtere én enkelt alarmprioritering eller en kombinasjon
av flere prioriteringer. De tilgjengelige alternativene er alle,
høy, middels, lav, høy til middels og lav til middels. Velg kombinasjoner som er egnet for den enkelte applikasjonen.
Når antall rutere er definert og ruterne har fått navn,
kan en rute tildeles en mottaker.
Alarmrute full
Alarmrutesystemet kan håndtere opptil 50 alarmer samtidig.
Alarmer kan utløses så raskt at distribusjonen av de forrige ikke
er fullført når en ny alarm utløses. Rutingsystemet kan derfor
sende flere alarmer i ett oppkall. Hvis det ikke kan opprettes
forbindelse med en alarmmottaker, kan alarmutsendingen ikke
fullføres. En gjentatt overføringsprosess blir iverksatt. Hvis det
utløses flere alarmer til samme alarmmottaker, kan alarmruten
bli full. Systemstyringen utsteder da en „Alarmrute full-alarm“.
Når dette skjer, blir fremtidige alarmer registrert, men ikke sendt.
Når feilen er utbedret, må alarmlisten gjennomgås manuelt
for å se om det finnes alarmer som er utløst og sendt, og
som krever justering av systemet. Alarmene som er aktive for
systemet når forbindelsen er OK, blir sendt til alarmmottakeren.
Gjenta alarm
Hvis en alarmmelding ikke kan leveres innen 5 minutter,
blir den sendt på nytt hvert 5. minutt til den kan leveres. Diagrammet nedenfor viser prosessen for gjentatt levering.
Start
Pause i minutter / Mottaker / Repetisjonsmønster
0 /
5 /
5 /
5 /
5 /
5 /
5 /
5 /
5 /
5 /
5 /
5 /
Pri /
3
0 /
Copy
3
Pri /
3
5 /
Copy
3
Sec
/ 3
5 /
Copy
3
Pri /
3
5 /
Copy
3
Sec
/ 3
5 /
Copy
3
Pri /
3
5 /
Copy
3
Pri /
3
5 /
Copy
3
Sed
/ 3
5 /
Copy
3
Pri /
3
5 /
Copy
3
Sec
/ 3
5 /
Copy
3
Pri /
3
5 /
Copy
3
Sec
/ 3
5 /
Copy
3
osv.
osv.
maks
1
time
Mottakertyper
Primærdestinasjon
En alarmmottaker som skal motta alarmen fordi denne
personen er ansvarlig for å utbedre feilen. Systemstyringen
vil alltid sende på nytt til en primærmottaker hvis denne
personen
av en eller annen årsak ikke har bekreftet mottak. Sending
på nytt stopper hvis det er definert en sekundær mottaker
som bekrefter alarmen.
Sekundær destinasjon
En alarmmottaker som skal brukes hvis den primære alarmmottakeren ikke bekrefter alarmen. Den sekundære mottakeren er også ansvarlig for å utbedre feilen eller for å sikre
at den primære alarmmottakeren er informert om alarmen.
Alarmen sendes på nytt til den sekundære alarmmottakeren
til den primære eller den sekundære alarmmottakeren har
bekreftet alarmen.
Kopidestinasjon
En mottaker som ikke er ansvarlig for å utbedre feilen.
Mottakeren blir varslet om problemer. Hvis kopimottakeren
ikke bekrefter en alarm, blir den sendt på nytt i opptil
én time, og deretter blir ingen alarmer sendt på nytt.
Systemstyringen inneholder funksjoner som henter data fra valgte
styreenheter til datakommunikasjonsprosessen. Deretter behandler den informasjonen og avslutter med å definere
verdier i andre valgte styreenheter i nettverket. De enkelte styreenhetene utfører deretter den spesifiserte funksjonen.
Følgende funksjoner kan settes opp:
Tidsplaner
En tidsplan definerer en serie på/av-tidspunkter (signaler),
som kan brukes av andre funksjoner.
En tidsplan er basert på en ukeklokke, der det også kan angis
spesielle dager som avviker fra tidsplanens normale ukelayout,
f.eks. helligdager og andre faste fridager.
Disse spesielle dagene defineres på årlig basis, enten som dager
som gjentas hvert år eller som dager der datoen kun er gyldig
for det aktuelle året.
Tidsplan med faste tidspunkter
Ønskede på- og av-tidspunkter angis her.
Tidsplan med relative tidspunkter
Her stilles tidspunktene inn i forhold til en annen tidsplan, dvs.
at på-tidspunktet for eksempel er 15 minutter før tidspunktene
i en annen tidsplan og av-tidspunktet for eksempel er 30 minutter
etter tidspunktene i en annen tidsplan. Den andre tidsplanen
vil typisk være tidsplanen for butikkens åpningstider.
Tidsplan med butikkens åpningstider
Det kan opprettes en tidsplan som representerer butikkens
åpningstider. Den inneholder også dagene i løpet av et
år der butikken er stengt.
En kombinasjon av denne tidsplanen og en relativ tidsplan
betyr at bare én tidsplan må justeres hvis åpningstidene
endres fra det faste mønsteret.
På/av-funksjon
Denne funksjonen overvåker et valgt På/av-signal på en valgt
styreenhet. Når signalet registreres til På, vil systemstyringen
overstyre valgte funksjoner på andre styreenheter til På.
Alle de definerte funksjonene følger signalet.
Signalet kan inverteres. Det betyr at når På er registrert,
blir de valgte funksjonene tvunget til Av.
AK-SM 720
Dag/natt-funksjon
Funksjonen sender et signal om nattdrift til de ulike kjølestedene.
Funksjonen brukes for eksempel på apparater som er beskyttet
av et nattdeksel om natten. Funksjonen vil her overstyre
termostatreferansen.
Alle de definerte styreenhetene følger signalet.
Resultatet av en relativ tidsplan og en med butikkens åpningstider
fra 09:00 til 18:00 er vist nedenfor:
Signalet genereres av en tidsplan eller fra en bryterfunksjon
som er koplet til systemstyringen.
Begge typer tidsplan kan overstyres med en bryterfunksjon.
Hvis bryteren aktiveres når tidsplanen er av (natt), skaper
den en på-status (dag).
Hvis bryteren aktiveres når tidsplanen er på (dag), har den
ingen funksjon.
Denne funksjonen brukes til å lukke ekspansjonsventilene på alle
fordamperkontroller når alle de tilknyttede kompressorene er
stoppet av den automatiske sikkerhetsfunksjonen. Dette hindrer
at det er væske i fordamperen som blir overført til kompressoren
når den startes på nytt.
Eksempel: Når kompressoren stopper, sender
kompressorstyringen et signal via datakommunikasjon.
Systemstyringen videresender deretter signalet til de
definerte styreenhetene, som deretter lukker ventilen.
Signaler kan mottas fra kompressorstyreenheter av følgende typer:
- AK-PC
- EKC
Signaler kan sendes til styreenheter av følgende typer:
- AK-CC
- EKC.
Defrost-grupper
Denne funksjonen sender signalet for defrost-start til en gruppe
styreenheter.
Adaptiv defrosting
Denne funksjonen er en optimering av defrost-tiden i de enkelte
fordamperkontrollene.
For at fordamperkontrollen skal kunne optimere denne
funksjonen, må den gjenkjenne kondenseringstemperaturen Tc.
Systemstyringen leser av kondenseringstemperaturen
i kondensatorkontrollen, og sender verdien til alle
fordamperkontroller i gruppen.
Opptil ti grupper av fordamperkontroller kan defineres.
En fordamperkontroll kan bare være medlem av én gruppe.
Det kan være opptil 30 fordamperkontroller i en gruppe.
Signalet fra kondensatorkontrollen kan brukes av flere grupper.
Mulig problem
Hvis signalet med kondenseringstemperaturverdien for en
fordamperkontroll ikke er tilgjengelig, vil fordamperkontrollen
svitsje til feilkompenseringsstatus, som tar hensyn til det
fraværende signalet.
P0-optimering
Denne funksjonen tilpasser kjølesystemets innsugingstrykk
slik at innsugingstrykket ikke blir lavere enn at det høyest
belastede kjøleapparatet kan opprettholde ønsket temperatur.
Start av defrost-prosessen kan komme fra en ukeplan eller
fra en bryterfunksjon som er koplet til systemstyringen.
Når defrosting er startet, er det opp til de enkelte styreenhetene
å fastslå hvordan de utføres. Noen er basert på tidspunkt,
andre er basert på temperatur.
Kjøling startes når styreenheten gir tillatelse til det.
Hvis kjøling skal starte samtidig for hele gruppen av styreenheter,
må funksjonen „Coordinated defrost“ (Koordinert defrosting)
velges. Når defrost-prosessen er avsluttet av den enkelte
styreenheten, svitsjer styreenheten til hold. Hele gruppen
blir ikke frigjort for kjøling før den siste styreenheten har
avsluttet defrost-prosessen.
Av sikkerhetsårsaker må det angis et tidsrom i de enkelte
styreenhetene. Det er en maksimal tillatt holdetid ved venting
på startsignal for kjøling. Hvis dette tidsrommet utløper, startes
kjøling på nytt uavhengig av signalene fra datakommunikasjonen.
- finner apparatet som krever mest kjøling ved det gjeldende
innsugingstrykket, og overvåker temperaturen
- sender et signal til kompressorkontrollen om at
innsugingstrykket kan tilpasses
- finner innsugingstrykket der temperaturen opprettholdes
nøyaktig
Prosessen gjentas kontinuerlig.
Et apparat starter ikke når en defrost-prosess nettopp er fullført.
Data mottas fra styreenheten først etter 30 minutter.
Tidsrommet kan konfigureres.
Brukerveiledning | Nettverksstyring AK-SM 720
Lysstyring
Denne funksjonen brukes til å styre belysningen i en rekke
soner i en butikk. Funksjonen styres basert på en tidsplan.
Når det er behov for lys, registrerer en lysmåler om det
er tilstrekkelig dagslys eller om elektrisk lys må slås på.
Brukeren kan overstyre den automatiske lysstatusen
med en bryterfunksjon.
Systemstyringen kan håndtere opptil to lyssensorer, som må
være av typen 080Z2172.
Systemstyringen kan håndtere opptil åtte soner.
Behovet for lys angis i én eller flere tidsplaner. Den samme
tidsplanen kan brukes til flere soner.
Du velger relevant lyssensor samt på- og av-lysnivåer for hver
sone. Minimumstider angis også, slik at lyset ikke slås av ved
kortvarige endringer i lysnivået.
Alle soner kan utstyres med overstyringsbrytere som deaktiverer
den automatiske funksjonen.
Det er også mulig å definere en bryter som gjelder alle soner.
Den kan for eksempel motta signaler fra annet utstyr, f.eks.
brann- eller alarmsystemer.
Eksempel
Adaptiv skinnevarme
Adaptiv skinneramme brukes til energieffektiv regulering
av skinnevarmen i kjøleapparater.
Fordamperkontroller med denne funksjonen må motta
et signal med den gjeldende duggpunktverdien.
En duggpunktsensor koples til systemstyringen, som deretter
sender verdien til ulike styreenheter via datakommunikasjon.
Opptil tre grupper av fordamperkontroller kan defineres. Hver
gruppe må ha en egen duggpunktsensor. Duggpunktsensoren
må være plassert i det samme rommet som kjøleapparatene
som skal motta signalet.
En fordamperkontroll kan bare være medlem av én gruppe.
Det kan være opptil 30 fordamperkontroller i en gruppe.
Duggpunktsensoren må være av typen 080Z2171.
Mulig problem
Hvis signalet med duggpunktverdien for en fordamperkontroll
ikke er tilgjengelig, vil fordamperkontrollen svitsje til feilkompenseringsstatus, som tar hensyn til det fraværende signalet.
En butikk er inndelt i fire soner: tre salgsområder
og ett lagerområde.
• De tre salgsområdene bruker samme tidsplan.
• I lagerområdet er det behov for lys to timer før og én time etter
åpningstid.
• Det opprettes to relative tidsplaner med referanse til butikkens
åpningstider.
• Lyssensoren plasseres utenfor bygningen, og måler det generelle
dagslyset.
• Lysnivåene for sonene stilles inn slik at lyset slås av når det
er tilstrekkelig dagslys i sonen.
De individuelle sonene har ulike verdier avhengig av hvor
mye dagslys som kommer inn.
• En overstyringsbryter er satt opp i lagerområdet, slik at det
er mulig å slå på lyset utenfor den planlagte tidsplanen,
f.eks. ved varelevering om natten. En forsinkelsesfunksjon
betyr at lyset slås av én time etter at overstyringen er aktivert.
• Signaler mottas fra alarmsystemer og brannalarmer, slik at alt
lys blir slått på hvis det mottas et signal.
Forbruksmåling
Denne funksjonen registrerer forbruket av strøm, vann, gass osv.
Disse målingene blir lagret i systemstyringen, og kan hentes
senere for presentasjon, analyse og oppgjør.
En utvidermodul av typen XM107A må brukes. Modulen er
en pulstellermodul som måler pulser i henhold til DIN 43 864.
Konvertering fra f.eks. strøm til pulser finner sted i en energiteller.
Tariff 3
Tariff 2
Tariff 1
Energitellere kan deles inn i flere grupper, f.eks. én hovedmåler
og flere tilleggsmålere.
Hovedmåleren måler alt forbruk i installasjonen. Noen
hovedmålere er utstyrt med tariff- og synkroniseringsbrytere.
• Tariffbryterne endrer posisjon avhengig av tariffendringer.
• Synkroniseringsbryteren endres med regelmessige intervaller
(typisk hvert 15. minutt), og indikerer at en ny måleperiode
er startet.
Disse bryterne kan være koplet til systemstyringen, som overvåker
bryterne og lagrer tariffinformasjon og forbruksdata for alle de
tilkoplede energimålerne når en ny måleperiode starter.
Tilleggsmålere måler et element av forbruket. Det kan for
eksempel være interessant å vite fryseavdelingens energiforbruk.
Måleintervallene og synkroniserings- og tariffinndata for forbruket
stilles inn felles for alle energimålerne.
Hvis disse inndataene ikke brukes, definerer systemstyringen
sin egen måleperiode.
Systemstyringen støtter opptil åtte energimålere.
Konverteringsforhold, enhet og pulser per enhet må angis
på grunnlag av den gjeldende konfigurasjonen.
Konverteringsforholdene for strøm- og spenningsmålene
multipliseres. Konverteringsforholdet defineres som
et primær-/sekundærsignal.
Hver måling kan gis et navn for å gjøre det lettere å gå gjennom
dataene senere. Enheten kan også gis et valgfritt navn.
Hver enkelt energiteller kan startes og stoppes. Det er også
mulig å tilbakestille den gjeldende telleren til 0 eller en annen
verdi. F.eks. når en energiteller skiftes. Tidspunktet for denne
innstillingen blir lagret.
Lastutkopling
Denne funksjonen gjør det mulig å unngå høye belastningstopper.
Energiprisene kan faktureres på ulike måter, f.eks.
• forbrukstopp
• forbrukstopp i et tidsrom
• ulike verdier på ulike tidspunkter i løpet av dagen
Denne funksjonen setter et tak på forbruket i et tidsrom,
og utjevner forbruket.
I begynnelsen av en periode vil alt forbruk være innkoplet i et
justerbart tidsrom, slik at funksjonen har et beregningsgrunnlag
før styringen startes.
For å oppnå stabil kontroll må starten av utkopling og innkopling
være definerbar som en prosentandel av maksimalt forbruk.
Utkopling finner sted i prioritert rekkefølge, slik at forbruket
som er mest egnet for utkopling må koples til utgangen med
lavest prioritering.
Relé 1 har høyeste prioritering, og er det siste som koples ut.
Relé nummer 2 har nest høyeste prioritering osv. Det høyeste
tallet koples ut først.
Når gjeninnkopling finner sted, blir det sist utkoplede releet
innkoplet først.
Utkopling av forbruk er beskyttet av en justerbar minimumstimer,
som sikrer at releet ikke endres oftere enn forbruket tillater.
Den gjeldende grensen, gjeldende forbruksberegning
og reléstatus kan leses av via Service Tool.
• Funksjonen navngis
• Energimålingen som reguleringen gjelder, spesifiseres.
• Det kan være ulike tariffer.
Signaler kan mottas fra to innganger med ulike tariffer.
Tre grenser kan defineres på grunnlag av signalene.
De ulike grensene aktiveres som følger:
Forbruket overvåkes i en måleperiode. Hvis forbruket stiger over
en grense, blir forbruket gradvis utkoplet ved hjelp av releer.
Når forbruket har falt under grensen igjen, finner gjeninnkopling
sted. Utkopling kan utføres i ti trinn.
Som nevnt må det gjeldende forbruket registreres under
forbruksmåling.
Synkroniseringstid f.eks. hvert 15. minutt
Tariff
f.eks. 90 %
f.eks. 80 %
For hver tariff må det defineres en grense, som systemstyringen
kopler ut på grunnlag av.
Begrensninger
Det er viktig å overholde de følgende begrensningene,
ellers vil datakommunikasjonen bli overbelastet.
Datainnsamling utføres i systemstyringen som de enkelte
styreenhetene er koplet til.
For definisjon, start, stopp og presentasjon av en datainnsamling
(logger) er det nødvendig å ha en bryter for et driftsgrensesnitt.
I resten av tiden håndterer systemstyringen datainnsamlingen selv.
Data kan dermed samles inn for et system som ikke er direkte
tilkoplet en PC. Innsamlede data kan deretter lastes ned til en
PC i intervaller, slik at de kan presenteres. Nedlasting kan for
eksempel skje via en telefonforbindelse.
To ulike typer logger kan opprettes i systemstyringen:
1) Matsikkerhetslogger („autoritetslogger“) og
2) Servicelogger.
Forskjellen mellom dem er hovedsakelig intervallene for logging
av data, og dermed tidsrommet som minnet har kapasitet til.
Begrensninger:
- Det er mulig å opprette maksimalt 200 logger i en systemstyring.
- Hver logg representerer én styreenhet
- Hver logg kan inneholde maksimalt ti parametere
- Intervallet for matsikkerhetslogger er mellom 15 minutter
og 24 timer
- Intervallet for servicelogger er mellom 1 minutt og 4 timer
- Hvis det opprettes for mange servicelogger, blir
datakommunikasjonen overbelastet, og det blir
„hull“ i loggdataene.
Når en logg starter, finner ikke datainnsamling nødvendigvis
sted umiddelbart, fordi alle dataavlesninger finner sted på
justerte tidspunkter i henhold til loggintervallet.
Det betyr for eksempel at i en logg med et intervall på
15 minutter, blir data avlest på tidspunkter som er multipler
av disse 15 minuttene, dvs. ved 0, 15, 30 og 45 minutter over
hver hele time. På samme måte vil en logg med et intervall
på 2 timer bli avlest på hele timer, dvs. 0:00, 2:00, 4:00, 6:00 osv.
til 22:00. Hvis intervallet er 6 timer, vil tidspunktene være 0:00,
6:00, 12:00, 18:00. Disse faste loggtidspunktene kan ikke endres.
Hvis en logg er stoppet i en periode og deretter startes igjen,
vil det ikke være data for den aktuelle perioden.
Systemstyringen foretar kontinuerlig kontroller av
alle loggoppsett ved hjelp av en enkel totalberegning.
Hvis det forekommer feil, blir den aktuelle loggen slettet.
Det utløses deretter en alarm med detaljer om loggnummeret.
Ved oppsett av logger vil systemstyringen vise hvor mye
av kapasiteten som reserveres. Hvis antallet nærmer seg
maksimal kapasitet, må enten intervallet forlenges eller
loggperioden forkortes.
Loggfunksjonen kan kontinuerlig samle inn og lagre data
fra styreenhetene som er koplet til nettverket der den
aktuelle systemstyringen er master.
Definisjon, start, stopp og presentasjon av en datainnsamling
(logger) må utføres fra programvare av typen AK-ST.
Datainnsamlinger kan også hentes og presenteres
i programvare av type AKM.
Alle logger i systemstyringen er „rullerende“, dvs. at data blir
overskrevet hvis de ikke lastes ned innen det forhåndsinnstilte
tidsrommet (utløpstiden).
Loggoppsettet blir slettet og alle innsamlede data går
tapt hvis systemadressen eller systemstyringen endres,
eller hvis forsyningsspenningen ernes og batteriet
er defekt eller ernet.
Hvis logger (én enkelt eller alle) blir slettet uten at de loggede
dataene er lastet ned, går dataene tapt. Det gis ingen alarm
ved slik sletting.
Når en logg blir opprettet, settes det av plass til dataene. Nøyaktig
hvor mye plass som reserveres, avhenger av ulike parametere.
Mengden plass som blir reservert, kan ses når nye logger opprettes.
Eksempel:
Bare matsikkerhetslogger blir samlet inn.
Hvis seks parametere fra 20 styreenheter med intervall på én time
blir logget, og tidsrommet er satt til 540 timer, gir det 9 % bruk av
lagringskapasiteten.
(Etter de 540 timene (22,5 døgn) blir de eldste dataene overskrevet
av nye data.)
Eksemplene nedenfor viser tre systemstørrelser med ulike
loggdefinisjoner:
Oppsett og drift utføres med programvare av typen AK-ST.
Tilgang gis via riktig passord.
Fjerndrift
Etter oppsett kan driften utføres eksternt – via enten et modem
eller et IP-nettverk. Driften utføres også med programvare
av typen AK-ST.
Tilgang gis via riktig passord.
Sikkerhet
Under oppsett av systemstyringen må det angis en destinasjon
og et passord:
De samme innstillingene defineres for det eksterne systemet.
Når det foretas et oppkall, blir navnet kryssjekket og kontakt
opprettes kun hvis navnet er 100 % identisk.
Etter at kontakt er opprettet, kreves også riktig passord for
å identifisere brukeren.
Systemprogramvare type AKM
Systemstyringen kan ikke betjenes fra AKM, men AKM kan
motta alarmer og logger. Se de relevante delene.
Innstillinger i systemstyringenInnstillinger i Service Tool
System manager har en innebygd klokkefunksjon, som brukes til:
- Tidsstempling av alarmer.
- Synkronisering av klokker i alle tilkoplede styreenheter.
- Endring mellom sommer- og vintertid.
- Tidsplanfunksjoner, f.eks. for dag/natt-styringer.
- Loggfunksjon. Logger kan bare samles inn når klokken er startet.
Systemstyringen som er tildelt adresse 1 for et nettverk,
gis primær klokkefunksjon.
Denne systemstyringen synkroniserer klokkene i alle styreenhetene
i nettverket. Hvis andre systemstyringer også er tilkoplet via
IP-nettverket, blir også klokkene i dem synkronisert fra adresse 1.
Klokkene synkroniseres etter hver oppstart av systemstyringen,
og deretter minst én gang hver 24. time. Hvis en styreenhet har
vært uten strømforsyning i mer enn to minutter, blir klokken
synkronisert når styreenheten registreres i nettverket igjen.
Klokkemodulen monteres i systemstyringen på fabrikken.
Bare klokken bruker reservebatteri. De andre funksjonene
er uavhengige av reservebatteriet.
En alarmmelding utløses når batteriet må skiftes.
Klokkefunksjonen må stilles inn etter utskifting av batteriet.
Danfoss tar sikkerheten og integriteten i våre applikasjoner
alvorlig, og investerer kontinuerlig i lansering av produkter
og tjenester med klassens beste egenskaper og teknologier.
Danfoss-produktene er konstruert for å vare i mange år, og
etter hvert som teknologien og sikkerhetsrisikoene utvikler seg,
er det viktig å sørge for at beste praksis følges, slik at du har
kjernesikkerhet på et visst nivå som støtter virksomhetens
behov uansett hvor gammelt produktet er.
Les de anbefalte beste praksisene for å sikre styresystemet
ved tilkopling til digitale nettverk i delen med viktig
informasjon nedenfor.
Den nåværende generasjonen av front-end kuldestyringer fra
Danfoss er innebygde enheter, som er designet for installasjon
bak sikre nettverk og brannmurer. På grunn av den lange
Installasjonshensyn
levetiden til mange Danfoss-produkter innen dette feltet,
er det viktig at grunnleggende sikkerhetstiltak iverksettes
for å sikre driften.
Vurder de viktige anbefalingene nedenfor for å sikre at
applikasjonen har et minimumsnivå av nettverkssikkerhet
og integritet.
• Sørg for at systemstyringen din IKKE er koplet til et åpent
eller offentlig nettverk
• Danfoss anbefaler sterkt å endre standard brukernavn
og passord for produktene
• Brukernavn og passord må ikke deles eller publiseres
• Rådfør deg med gjeldende bransjestandarder (dvs.
ISO/IEC 27002:2013) for ytterligere referanse og veiledning
til informasjonssikkerhetstandarder og sikkerhetspraksis.
Skade, feil installasjon eller uegnede forhold på stedet kan
føre til funksjonsfeil i styresystemet, og kan til slutt føre til
at et anlegg bryter sammen.
Produktene våre er utstyrt med alle mulige sikkerhetstiltak
for å forebygge dette. Feil installasjon kan imidlertid likevel
føre til problemer. Elektroniske styreenheter er ikke noen
erstatning for vanlig, god teknisk praksis.
Danfoss tar intet ansvar for skade på varer eller
anleggskomponenter som følge av de ovennevnte feilene.
Det er installatørens ansvar å kontrollere installasjonen
grundig og å montere nødvendige sikkerhetsinnretninger.
Det henvises spesielt til nødvendigheten av signaler
til styreenheten når kompressoren stopper, samt
behovet for væskemottakere foran kompressorene.
Den lokale Danfoss-representanten hjelper deg gjerne med råd.