Selco Genesis 282-352 TLE, Genesis 282-352 Instruction Manual

Genesis
282-352
Genesis
282-352 TLE
ISTRUZIONI PER L’USO INSTRUCTION MANUAL BETRIEBSANWEISUNG MANUEL D’INSTRUCTIONS INSTRUCCIONES DE USO MANUAL DE INSTRUÇÕES
GEBRUIKSAANWIJZING BRUKSANVISNING BRUGERVEJLEDNING BRUKSANVISNING KÄYTTÖOHJEET
ITALIANO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3
ENGLISH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
DEUTSCH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23
FRANÇAIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33
ESPAÑOL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43
PORTUGUÊS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53
NEDERLANDS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63
SVENSKA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73
DANSK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83
NORSK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .93
SUOMI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .103
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .113
Targa dati, Nominal data, Leistungschilder, Plaque donées, Placa de características, Placa de dados, Technische gegevens, Märkplåt, Dataskilt, Identifikasjonsplate,
Arvokilpi, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
Schema, Diagram, Schaltplan, Schéma, Esquema, Diagrama, Schema, kopplingssche-
ma, Oversigt, Skjema, Kytkentäkaavio, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .124-125
Lista ricambi, Spare parts list, Ersatzteilverzeichnis, Liste de pièces détachées, Lista de repuestos, Lista de peças de reposição, Reserveonderdelenlijst, Reservdelslista, Liste med reservedele, Liste over reservedeler, Varaosaluettelo,
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .126-129
ITALIANO
MANUALE USO E MANUTENZIONE
Questo manuale è parte integrante della unità o macchina e deve accompagnarla in ogni suo spostamento o rivendita. È cura dell’utilizzatore mantenerlo integro ed in buone condizioni. La SELCO s.r.l. si riserva il diritto di apportare modifiche in qual­siasi momento e senza alcun preavviso. I diritti di traduzione, di riproduzione e di adattamento, totale o parziale e con qualsiasi mezzo (compresi le copie fotostatiche, i film ed i microfilm) sono riservati e vietati senza l’autorizzazione scritta della SELCO s.r.l.
Edizione ‘01
DICHIARAZIONE DI CONFORMITA’ CE
La ditta
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
dichiara che l'apparecchio tipo
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
è conforme alle direttive: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
e che sono state applicate le norme: EN 50199
EN 60974-1
Ogni intervento o modifica non autorizzati dalla SELCO s.r.l. faranno decadere la validità di questa dichiarazione.
Onara di Tombolo (PADOVA) Rappresentante legale
..................................
Lino Frasson
INDICE
3
1.0 SICUREZZA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
1.1 Protezione personale e di terzi . . . . . . . . . .4
1.2 Prevenzione incendio/scoppio . . . . . . . . . .4
1.3 Protezione da fumi e gas . . . . . . . . . . . . . .4
1.4 Posizionamento generatore . . . . . . . . . . . . .4
1.5 Installazione apparecchiatura . . . . . . . . . . .4
2.0 COMPATIBILITA’ ELETTROMAGNETICA (EMC)5
2.1 Installazione, uso e valutazione dell’area . . .5
2.2 Metodi di riduzione delle emissioni . . . . . . .5
3.0 ANALISI DI RISCHIO . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
4.0 PRESENTAZIONE DELLA SALDATRICE . . . . . .6
4.1 Pannello comandi frontale FP126 . . . . . . . .6
4.2 Pannello comandi frontale FP127 . . . . . . . .7
4.3 Pannello comandi posteriore . . . . . . . . . . .7
4.4 Identificazione . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
4.5 Caratteristiche tecniche . . . . . . . . . . . . . . .8
5.0 TRASPORTO-SCARICO . . . . . . . . . . . . . . . . .8
6.0 INSTALLAZIONE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
6.1 Allacciamento elettrico alla rete . . . . . . . . .8
6.2 Collegamento attrezzature . . . . . . . . . . . . .8
7.0 PROBLEMI - CAUSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
7.1 Possibili difetti di saldatura in MMA . . . . .10
7.2 Possibili difetti di saldatura in TIG . . . . . . .10
7.3 Possibili incovenienti elettrici . . . . . . . . . . .10
8.0 MANUTENZIONE ORDINARIA . . . . . . . . . . .10
9.0 INFORMAZIONI GENERALI
SULLE SALDATURE . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
9.1 Saldatura con elettrodo rivestito (MMA) . .11
9.2 Saldatura TIG (arco continuo) . . . . . . . . .11
SIMBOLOGIA
Pericoli imminenti che causano gravi lesioni e comportamenti rischiosi che potrebbero causa­re gravi lesioni.
Comportamenti che potrebbero causare lesioni non gravi o danni alle cose.
Le note precedute da questo simbolo sono di carattere tecnico e facilitano le operazioni.
4
1.0 SICUREZZA
Prima di iniziare qualsiasi operazione siate sicuri di aver ben letto e compreso questo manuale. Non apportate modifiche e non eseguite manutenzioni non descritte. Per ogni dubbio o problema circa l’ utilizzo della mac­china, anche se qui non descritto, consultare personale qualifi­cato . Il produttore non si fa carico di danni a persone o cose, occor­si per incuria nella lettura o nella messa in pratica di quanto scritto in questo manuale.
1.1 Protezione personale e di terzi
Il processo di saldatura è fonte nociva di radiazioni, rumore, calore ed esalazioni gassose. I portatori di apparecchiature elet­troniche vitali (pace-maker) dovrebbero consultare il medico prima di avvicinarsi alle operazioni di saldatura ad arco o di taglio al plasma.
Protezione personale:
- Non utilizzare lenti a contatto!!!
- Provvedere ad un’attrezzatura di pronto soccorso.
- Non sottovalutare scottature o ferite.
- Indossare indumenti di protezione per proteggere la pelle dai raggi dell’arco e dalle scintille o dal metallo incandescente, ed un casco oppure un berretto da saldatore.
- Utilizzare maschere con protezioni laterali per il viso e filtro di protezione idoneo (almeno NR10 o maggiore) per gli occhi.
- Utilizzare cuffie antirumore se il processo di saldatura diviene fonte di rumorosità pericolosa. Indossare sempre occhiali di sicurezza con schermi laterali specialmente nell’operazione manuale o meccanica di rimo­zione delle scorie di saldatura. Interrompere immediatamente le operazioni di saldatura se si avverte la sensazione di scossa elettrica.
Protezione di terzi:
- Sistemare una parete divisoria ignifuga per proteggere la zona di saldatura da raggi, scintille e scorie incandescenti.
- Avvertire le eventuali terze persone di non fissare con lo sguardo la saldatura e di proteggersi dai raggi dell’arco o del metallo incandescente.
- Se il livello di rumorosità supera i limiti di legge, delimitare la zona di lavoro ed accertarsi che le persone che vi accedono siano protette con cuffie o auricolari.
1.2 Prevenzione incendio/scoppio
Il processo di saldatura può essere causa di incendio e/o scop­pio.
- Le bombole di gas compresso sono pericolose; consultare il fornitore prima di manipolarle. Sistemarle al riparo da:
- esposizione diretta a raggi solari;
- fiamme;
- sbalzi di temperatura;
- temperature molto rigide. Vincolarle con mezzi idonei a pareti od altro per evitarne la caduta.
- Sgomberare dalla zona di lavoro e circostante i materiali o gli oggetti infiammabili o combustibili.
- Predisporre nelle vicinanze della zona di lavoro un’ attrezza­tura o un dispositivo antincendio.
- Non eseguire operazioni di saldatura o taglio su recipienti o tubi chiusi.
- Nel caso si siano aperti, svuotati e puliti accuratamente i reci­pienti o tubi in questione, l’operazione di saldatura dovrà essere fatta comunque con molta cautela.
- Non saldare in atmosfera contenente polveri, gas o vapori esplosivi.
- Non eseguire saldature sopra o in prossimità di recipienti in pressione.
- Non utilizzare tale apparecchiatura per scongelare tubi.
1.3 Protezione da fumi e gas
Fumi, gas e polveri prodotti dal processo di saldatura possono risultare dannosi alla salute.
- Non usare ossigeno per la ventilazione.
- Prevedere una ventilazione adeguata, naturale o forzata, nella zona di lavoro.
- Nel caso di saldature in ambienti angusti è consigliata la sor­veglianza dell’operatore da parte di un collega situato ester­namente.
- Posizionare le bombole di gas in spazi aperti o con un buon ricircolo d’aria.
- Non eseguire operazioni di saldatura nei pressi di luoghi di sgrassaggio o verniciatura.
1.4 Posizionamento generatore
Osservare le seguenti norme:
- Facile accesso ai comandi ed ai collegamenti.
- Non posizionare l’attrezzatura in ambienti angusti.
- Non posizionare mai il generatore su di un piano con
inclinazione maggiore di 10° dal piano orizzontale.
1.5 Installazione apparecchiatura
- Rispettare le disposizioni locali sulle norme di sicurezza nel­l’installazione ed eseguere la manutenzione dell’ apparec­chiatura secondo le disposizioni del costruttore.
- L’eventuale manutenzione deve essere eseguita esclusiva­mente da personale qualificato.
- E’ vietata la connessione (in serie o parallelo) dei generatori.
- Disinserire la linea di alimentazione dall’impianto prima di intervenire all’interno del generatore.
- Eseguire la manutenzione periodica dell’impianto.
- Accertarsi che rete di alimentazione e messa a terra siano suf­ficienti e adeguate.
- Il cavo di massa va collegato il più vicino possibile alla zona da saldare.
- Rispettare le precauzioni relative al grado di protezione del generatore.
- Prima di saldare controllare lo stato dei cavi elettrici e della torcia, se danneggiati non effettuare la saldatura prima della eventuale riparazione o sostituzione.
- Non salire o appoggiarsi al materiale da saldare.
- Si raccomanda che l’operatore non tocchi contemporanea-
mente due torce o due pinze portaelettrodo.
ATTENZIONE
3.0 ANALISI DI RISCHIO
5
2.0 COMPATIBILITA’ ELETTROMAGNETICA (EMC)
Questo apparecchio è costruito in conformità alle indicazioni contenute nella norma armonizzata EN50199 a cui si rimanda l’utilizzatore di questa apparecchiatura.
- Installare ed utilizzare l’impianto seguendo le indicazioni di questo manuale.
- Questo apparecchio deve essere usato solo a scopo pro­fessionale in un ambiente industriale. Si deve considerare che vi possono essere potenziali difficoltà nell’assicurare la compatibilità elettromagnetica in un ambiente diverso da quello industriale.
2.1 Installazione, uso e valutazione dell’area
- L’utilizzatore è responsabile dell’installazione e dell’uso del­l’apparecchio secondo le indicazioni del costruttore. Qualora vengano rilevati dei disturbi elettromagnetici, spetta all’utiliz­zatore dell’apparecchio risolvere la situazione avvalendosi dell’assistenza tecnica del costruttore.
- In tutti i casi i disturbi elettromagnetici devono essere ridotti fino al punto in cui non costituiscono più un fastidio.
- Prima di installare questo apparecchio, l’utilizzatore deve valutare i potenziali problemi elettromagnetici che si potreb­bero verificare nell’area circostante e in particolare la salute delle persone circostanti, per esempio: utilizzatori di pace­maker e di apparecchi acustici.
2.2 Metodi di riduzione delle emissioni
ALIMENTAZIONE DI RETE
- La saldatrice deve essere collegata all’ alimentazione di rete secondo le istruzioni del costruttore.
In caso di interferenza potrebbe essere necessario prendere ulteriori precauzioni quali il filtraggio dell’alimentazione di rete. Si deve inoltre considerare la possibilità di schermare il cavo d’alimentazione.
MANUTENZIONE DELLA SALDATRICE
La saldatrice deve essere sottoposta ad una manutenzione ordi­naria secondo le indicazioni del costruttore. Tutti gli sportelli di accesso e servizio e i coperchi devono esse­re chiusi e ben fissati quando l’apparecchio è in funzione. La saldatrice non deve essere sottoposta ad alcun tipo di modi­fica.
CAVI DI SALDATURA E TAGLIO
I cavi di saldatura devono essere tenuti più corti possibile e devono essere posizionati vicini e scorrere su o vicino il livello del suolo.
COLLEGAMENTO EQUIPOTENZIALE
Il collegamento a massa di tutti i componenti metallici nell’ impianto di saldatura e nelle sue vicinanze deve essere preso in considerazione. Tuttavia, i componenti metallici collegati al pezzo in lavorazio­ne andranno ad aumentare il rischio per l’operatore di subire uno choc toccando questi componenti metallici e l’elettrodo contemporaneamente. L’operatore deve perciò essere isolato da tutti questi com­ponenti metallici collegati a massa. Rispettare le normative nazionali riguardanti il collegamento equipotenziale.
MESSA A TERRA DEL PEZZO IN LAVORAZIONE
Dove il pezzo in lavorazione non è collegato a terra, per motivi di sicurezza elettrica o a causa della dimensione e posizione, un collegamento a massa tra il pezzo e la terra potrebbe ridurre le emissioni. Bisogna prestare attenzione affinché la messa a terra del pezzo in lavorazione non aumenti il rischio di infortunio degli utilizza­tori o danneggi altri apparecchi elettrici. Rispettare le normative nazionali riguardanti la messa a terra.
SCHERMATURA
La schermatura selettiva di altri cavi e apparecchi presenti nell’ area circostante può alleviare i problemi di interferenza. La schermatura dell’intero impianto di saldatura può essere presa in considerazione per applicazioni speciali.
ATTENZIONE
Pericoli presentati dalla macchina
Pericolo di errore di installazione.
Pericoli di natura elettrica. Pericoli legati ai disturbi elettromagnetici generati dalla sal­datrice e indotti sulla saldatrice.
Soluzioni adottate per prevenirli
I pericoli sono stati rimossi predisponendo un manuale di istruzioni per l'uso. Applicazione della norma EN 60974-1. Applicazione della norma EN 50199.
4.0 PRESENTAZIONE DELLA SALDATRICE
Questi generatori ad inverter a corrente costante sono in grado di eseguire in modo eccellente i procedimenti di saldatura:
- MMA (vedi 9.1);
- TIG (con riduzione della corrente in corto circuito, vedi 9.2) Nelle saldatrici ad inverter la corrente di uscita è insensibile alle variazioni della tensione di alimentazione e della lunghezza del­l'arco ed è perfettamente livellata fornendo la migliore qualità nella saldatura. Sul generatore sono previsti:
- una presa positivo (+) e una presa negativo (-),
- un pannello frontale,
- un pannello comandi posteriore. I modelli Genesis 282-352 TLE presentano in più :
- una presa per il collegamento dei fili del pulsante torcia
- una presa per l’attacco gas della torcia
4.1 Pannello comandi frontale FP126 (Fig. 1) per Genesis 282-352 TLE
Fig.1
* L1 : Spia presenza tensione led verde.
Si illumina con l'interruttore di accensione sul pannello posteriore (Fig. 3) "I1" in posizione "I". E' indice di impianto acceso e in tensione.
* L2: Spia dispositivo di protezione led giallo.
Indica l'avvenuto intervento del dispositivo di protezione termica o del dispositivo elettronico di protezione da sotto­tensione e sovratensione (interviene quando la tensione di rete è fuori dai limiti definiti al capitolo 6.1 e può diventare pericolosa per i componenti elettronici interni). Con "L2" acceso il generatore rimane collegato alla rete ma non fornisce potenza in uscita e su "D" appare una sigla di allarme. "L2" rimane acceso fino a quando le temperature interne o la tensione non sono rientrate nella normalità (in tal caso è necessario lasciare acceso il generatore per sfruttare il ventilatore in funzione e diminuire il tempo di inattività). Per resettare l’allarme premere uno qualsiasi dei tasti. In caso l’allarme non sia rientrato il display dopo il reset iniziale ripre­senterà l’errore.
* L3: Spia potenza in uscita.
Indica la presenza di tensione in uscita; è sempre acceso in saldatura MMA, mentre in TIG segue il ciclo di saldatura.
* C: Connettore.
E’ la presa utilizzata da tutti i comandi a distanza per la sal­datura MMA e TIG. Esso viene attivato tramite selezione sulla tastiera; nel caso sia atti­vato e nessun dispositivo sia inserito, la corrente si manterrà 6A.
* D: Display alfanumerico a cristalli liquidi.
Visualizza i parametri di saldatura impostati.
* T1: Tasto selezione tipo di saldatura.
Saldatura TIG e saldatura MMA .
* T2: Tasto selezione controllo della corrente di saldatura.
Controllo da tastiera o da comando a distanza .
* T3: Tasto selezione e modifica dei parametri di saldatura.
Nel procedimento MMA consente di commutare tra due diverse modalità di impostazione parametri (automatica, con la selezione del tipo di elettrodo e relativo diametro; o manuale).
* T4: Tasto misure.
Permette di visualizzare la misura della corrente e della ten­sione di saldatura.
* T5: Tasti UP/DOWN.
Tasti per l'incremento ed il decremento dei dati visualizzati sul display. Nella saldatura di tipo MMA permettono l'incremen­to o il decremento del diametro dell'elettrodo selezionato, nonchè la selezione del tipo di elettrodo preimpostato.
* Accensione della macchina.
All’ accensione della macchina, il display visualizza informa­zioni relative al modello ed alla versione software installata.
Trascorsi alcuni secondi la macchina è operativa nelle stesse condizioni in cui si trovava al momento dell’ultimo spegni­mento.
In qualsiasi momento è possibile:
- premere il tasto T1 per attivare il procedimento di salda­tura desiderato.
- premere il tasto T2 per impostare la corrente di saldatura tramite tastiera oppure comando a distanza.
* Impostazione dei parametri per la saldatura MMA.
É possibile effettuare l’impostazione della saldatura MMA in due modi distinti:
1) impostazione del tipo e diametro di elettrodo con calcolo
automatico dei parametri di saldatura.
2) Impostazione manuale della corrente di saldatura, HOT-
START, ed ARC-FORCE. Per passare da una modalità di inserimento all’altra mantene-
re premuto il tasto “SET” per circa 4 secondi.
* Impostazione manuale.
Premere il tasto SET per selezionare, in successione, i para­metri di saldatura.
Premere i tasti T5 per incrementare o decrementare il para­metro selezionato.
* Impostazione automatica.
Premere il tasto SET per passare dalla selezione dei diametri alla selezione del tipo di elettrodo.
Premere i tasti T5 per visualizzare la voce desiderata all’inter­no del campo prescelto, individuato dalle parentesi quadre.
6
* Impostazione dei parametri per la saldatura TIG.
Premere il tasto SET per selezionare, in successione, i para­metri di saldatura.
Premere i tasti T5 per incrementare o decrementare il para­metro selezionato.
* Attivazione misure.
In qualunque istante, durante la saldatura, è possibile preme­re il tasto T4 per visualizzare gli attuali valori misurati di cor­rente e tensione di saldatura.
4.2 Pannello comandi frontale FP127 (Fig. 2) per Genesis 282-352
Fig. 2
* L1: vedi 4.1. * L2: vedi 4.1. * L3: vedi 4.1. * E1: Encoder.
Varia la corrente di saldatura se con T1 si è selezionato il fun­zionamento in interno.
* C: vedi 4.1. * T1: vedi 4.1. * T2: Tasto selezione procedimento MMA-TIG.
Se è acceso il LED allora il funzionamento selezionato è I'ELETTRODO (MMA): sono così abilitate le funzioni di HOT-START, ANTI-STICK e ARC-FORCE . Se è acceso il LED invece si è in funzionamento TIC DC: sono disabilitate le funzioni di HOT-START, ARC-FORCE ed ANTI-STICK e si abilita l'innesco dell'arco LIFT-ARC.
* P1 : Potenziometro di impostazione dell' ARC-FORCE.
E' abilitato solo in saldatura MMA . Come indicato dalla scala graduata, regola il valore della corrente di ARC-FORCE (cioè la percentuale della corrente di saldatura che si somma a que­sta quando la goccia fusa che si stacca dall'elettrodo corto-cir­cuita il bagno di fusione con l'elettrodo stesso) dallo 0% al 100% della corrente di saldatura. In ogni caso, anche con HOT-START ed ARC-FORCE la mas­sima corrente fornibile dalla saldatrice non supera mai la mas­sima corrente nominale della stessa.
* T3: Tasto misure.
Se è acceso il LED "V" viene visualizzata l’ultima misura di tensione eseguita nell’ultima saldatura. Se entro 5 sec. non si inizia a saldare avviene la commutazione automatica in A visualizzando la corrente impostata. Viceversa se si inizia a saldare entro tale intervallo, viene visualizzata la tensione durante tutto il processo di saldatura, terminato il quale la misura rimane visualizzata per ulteriori 5 secondi. Se è acceso il LED "A" sul display viene visualizzata la corren­te impostata o quella di saldatura se il processo è in atto. Tale visualizzazione viene mantenuta per i 5 secondi successivi al termine di quest’ultimo.
4.3 Pannello comandi posteriore (Fig. 3)
* I1 : Interruttore di accensione.
Comanda l'accensione elettrica della saldatrice. Ha due posizioni "O" spento; "I" acceso.
* Con I1 nella posizione "I" acceso , la saldatrice è operativa
e presenta tensione tra le prese positivo (+) e negativo (-).
* La saldatrice collegata alla rete anche se con I1 nella posi-
zione "O", presenta parti in tensione al suo interno. Attenersi scrupolosamente alle avvertenze presentate da questo manuale.
* 1 : Cavo di alimentazione. * 3 : Attacco gas.
Presente solo sui modelli Genesis 282-352 TLE.
Fig.3
7
ATTENZIONE
8
4.4 Identificazione
La targa dati conforme alle normative internazionali EN 60974-1 e EN 50199, é posta sul cofano e riporta le seguenti informazioni: * (a) Nome e indirizzo del costruttore * (b) Marchio * (c) Designazione del modello * (N°) Numero di matricola * ( ) La saldatrice è composta da un convertitore di
frequenza seguito da trasformatore e rettificatore che dalla
tensione di ingresso fornisce corrente continua. * (EN 60974-1/EN 50199) Norme applicate. * ( ---- ) Corrente continua. * (x) Fattore d’utilizzo espresso in percentuale di lavoro utile su
di un ciclo di 10 minuti ad una temperatura ambiente di 40°C. * (I2) Corrente di saldatura nominale. * (U2) Tensione convenzionale a carico. * (U0) Tensione a vuoto nominale. * ( ) Saldatura TIG. * ( ) Saldatura MMA. * ( ) 3 Fasi in ingresso. * (IP 23C) Grado di protezione dell'involucro in conformità alla
EN 60529:
IP2XX Involucro protetto contro l'accesso a parti pericolose
con un dito e contro corpi solidi estranei di diametro
maggiore/uguale a 12.5 mm. IPX3X Involucro protetto contro pioggia a 60° sulla verticale. IPXXC Involucro protetto contro il contatto di un calibro di
prova di 2.5 mm di Ø lungo 100 mm con le parti atti-
ve pericolose. * (U1) Tensione d'alimentazione nominale. * (50/60 Hz) Frequenza nominale di alimentazione. * (I1max) Corrente massima d’alimentazione.
(I1eff) Corrente efficace d’alimentazione.
* ( ) Generatore utilizzabile in ambienti con rischio accre-
sciuto di scossa elettrica.
* ( ) Conforme alle vigenti normative europee.
4.5 Caratteristiche tecniche
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Dati a 40°C di temperatura ambiente
5.0 TRASPORTO - SCARICO
Non sottovalutare il peso dell'impianto, vedere 4.4.
Non far transitare o sostare il carico sospeso sopra a persone o cose.
Non lasciare cadere o appoggiare con forza l'im­pianto o la singola unità.
Una volta tolto l'imballo, il generatore è fornito di una cinghia allungabile che ne permette la movi­mentazione sia a mano che a spalla.
6.0 INSTALLAZIONE
Scegliere l'ambiente adeguato seguendo le indica­zioni delle sezioni “1.0 SICUREZZA” e “2.0 COM­PATIBILITA’ ELETTROMAGNETICA (EMC)”.
Non posizionare mai il generatore e l'impianto su di un piano con inclinazione maggiore di 10° dal piano orizzontale.Proteggere l'impianto contro la pioggia battente e contro il sole.
6.1 Allacciamento elettrico alla rete
L'impianto è dotato di un unico allacciamento elettrico con cavo di 4m posto nella parte posteriore del generatore. Tabella dimensionamento del cavi e dei fusibili in ingresso al generatore:
Tensione nominale 400 V ± 15% Range di tensione 340 - 460 V Fusibili ritardati 16 A 500 V Cavo alimentazione 4x6 mm2
* L'impianto elettrico deve essere realizzato da personale
tecnico in possesso di requisiti tecnico-professionali spe­cifici e in conformità alle leggi dello stato in cui si effettua l'installazione.
* Il cavo rete della saldatrice è fornito di un filo giallo/verde,
che deve essere collegato SEMPRE al conduttore di prote­zione a terra. Questo filo giallo/verde non deve MAI es­sere usato insieme ad altro filo per prelievi di tensione.
* Controllare l'esistenza della "messa a terra" nell'impianto
utilizzato ed il buono stato della presa di corrente.
* Montare solo spine omologate secondo le normative di
sicurezza.
6.2 Collegamento attrezzature
Attenersi alle norme di sicurezza riportate nella sezione “1.0 SICUREZZA”.
Collegare accuratamente le attrezzature per evi­tare perdite di potenza.
Tensione di alimentazione (50/60Hz) Potenza massima assorbita Corrente massima assorbita Corrente assorbita (x=100%) Rendimento (x=100%) Fattore di potenza Cosϕ Corrente di saldatura (x=50%) (x=60%) (x=100%) Gamma di regolazione Tensione a vuoto Grado di protezione Classe di isolamento Norme di costruzione Dimensioni (lxpxh) Peso
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99
/ 350 A 280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
ATTENZIONE
9
GENESIS 282-352
Collegamento per saldatura MMA (Fig. 4)
Il collegamento in figura dà come risultato una sal­datura con polarità inversa. Per ottenere una salda­tura con polarità diretta, invertire il collegamento.
Fig.4
Collegamento per saldatura TIG (Fig. 5)
- Collegare separatamente il connettore del tubo del gas della torcia alla distribuzione del gas stesso.
La regolazione del flusso del gas di protezione si attua agendo su un rubinetto generalmente posto sulla torcia.
Fig.5
GENESIS 282-352 TLE
Collegamento per saldatura MMA (Fig. 6)
Il collegamento in figura dà come risultato una sal­datura con polarità inversa. Per ottenere una salda­tura con polarità diretta, invertire il collegamento.
Fig.6
Collegamento per saldatura TIG (Fig. 7)
- Collegare il connettore del tubo del gas della torcia al raccor­do gas sul generatore.
- Collegare il connettore del pulsante torcia al connettore 4 poli corrispondente.
- Collegare il connettore del tubo gas proveniente dalla distri­buzione gas all’attacco gas 3 del pannello posteriore della sal­datrice.
Fig.7
10
7.0 PROBLEMI-CAUSE
7.1 Possibili difetti di saldatura in MMA
7.2 Possibili difetti di saldatura in TIG
7.3 Possibili inconvenienti elettrici
Per ogni dubbio e/o problema non esitare a consultare il più vicino centro di assistenza tecnica .
8.0 MANUTENZIONE ORDINARIA
Evitare che si accumuli polvere metallica in prossimità e sulle alette di areazione.
Togliere l'alimentazione all'impianto prima di ogni intervento!
Controlli periodici al generatore: * Effettuare la pulizia interna utilizzando aria com-
pressa a bassa pressione e pennelli a setola mor­bida.
* Controllare le connessioni elettriche e tutti i cavi
di collegamento.
Per la manutenzione e l'uso dei riduttori di pres­sione consultare i manuali specifici.
Per la manutenzione o la sostituzione dei compo­nenti delle torce TIG, della pinza portaelettrodo e/o del cavi massa:
* Togliere l'alimentazione all'impianto prima di ogni inter-
vento.
* Controllare la temperatura dei componenti ed accertarsi
che non siano surriscaldati. * Utilizzare sempre guanti a normativa. * Utilizzare chiavi ed attrezzi adeguati.
Problema
Spruzzi eccessivi
Crateri
Inclusioni
Insufficiente penetrazione
Incollature
Soffiature e porosità
Cricche
Causa
1) Arco lungo.
2) Corrente elevata.
1) Allontanamento rapido dell'elettrodo in staccata.
1) Cattiva pulizia o distribu­zione delle passate.
2) Movimento difettoso del­l'elettrodo.
1) Velocità di avanzamento elevata.
2) Corrente di saldatura troppo bassa.
3) Cianfrino stretto.
4) Mancata scalpellatura al vertice.
1) Arco troppo corto
2) Corrente troppo bassa
1) Umidità nell'elettrodo
2) Arco lungo
1) Correnti troppo elevate
2) Materiali sporchi
3) Idrogeno in saldatura (presente sul rivestimento dell'elettrodo)
Problema
Ossidazioni
Inclusioni di tungsteno
Porosità
Cricche
Causa
1) Gas insufficiente.
2) Mancata protezione a rovescio.
1) Affilatura scorretta dell' elettrodo.
2) Elettrodo troppo piccolo.
3) Difetto operativo(contatto della punta con il pezzo).
1) Sporcizia sui lembi.
2) Sporcizia sul materiale d'apporto.
3) Velocità di avanzamento elevata.
4) Intensità di corrente troppo bassa.
1) Materiale d'apporto inadeguato.
2) Apporto termico elevato.
3) Materiali sporchi.
Difetto
Mancata accensione della macchina. (Led verde spento)
Erogazione di potenza non corretta. (LED verde acceso)
Assenza di corrente in usci­ta. (Led verde acceso)
Causa
1) Tensione non presente sulla presa di alimentazione.
2) Spina o cavo di alimenta­zione difettoso.
3) Fusibile interno bruciato.
1) Selettore MMA/TIG in posizione scorretta.
2) Parametri di setup errati.
1) Apparecchio surriscalto (Led giallo acceso). Attendere raffreddamento con saldatrice accesa.
2) Tensione di alimentazione fuori range led giallo acceso.
11
9.0 INFORMAZIONI GENERALI SULLE SALDATURE
9.1 Saldatura con elettrodo rivestito (MMA)
Preparazione dei lembi
Per ottenere buone saldature è sempre consigliabile operare su parti pulite, libere da ossido, ruggine o altri agenti contaminanti.
Scelta dell'elettrodo
Il diametro dell'elettrodo da impiegare dipende dallo spessore del materiale, dalla posizione, dal tipo di giunto e dal tipo di cianfrino. Elettrodi di grosso diametro richiedono correnti elevate con conseguente elevato apporto termico nella saldatura.
Scelta della corrente di saldatura
Il range della corrente di saldatura relativa al tipo di elettrodo impiegato viene specificato dal costruttore sul contenitore stes­so degli elettrodi.
Accensione e mantenimento dell'arco
L'arco elettrico si stabilisce sfregando la punta dell' elettrodo sul pezzo da saldare collegato al cavo massa e, una volta scoccato l'arco, ritraendo rapidamente la bacchetta fino alla distanza di normale saldatura. Per migliorare l'accensione dell'arco è utile, in generale, un incremento iniziale di corrente rispetto alla corrente base di sal­datura (Hot Start). Una volta instauratosi l'arco elettrico inizia la fusione della parte centrale dell'elettrodo che si deposita sotto forma di gocce sul pezzo da saldare. Il rivestimento esterno dell'elettrodo fornisce, consumandosi, il gas protettivo per la saldatura che risulta così di buona qualità. Per evitare che le gocce di materiale fuso, cortocircuitando l'e­lettrodo col bagno di saldatura, a causa di un accidentale avvi­cinamento tra i due, provochino lo spegnimento dell'arco è molto utile un momentaneo aumento della corrente di saldatu­ra fino al termine del cortocircuito (Arc Force). Nel caso in cui l'elettrodo rimanga incollato al pezzo da saldare è utile ridurre al minimo la corrente di cortocircuito (antisticking).
Esecuzione della saldatura
L'angolo di inclinazione dell'elettrodo varia a seconda del numero delle passate, il movimento dell'elettrodo viene eseguito normal­mente con oscillazioni e fermate ai lati del cordone in modo da evitare un accumulo eccessivo di materiale d'apporto al centro.
Fig.8
Asportazione della scoria
La saldatura mediante elettrodi rivestiti impone l'asportazione della scoria successivamente ad ogni passata. L'asportazione viene effettuata mediante un piccolo martello o attraverso la spazzolatura nel caso di scoria friabile.
9.2 Saldatura TIG (arco continuo)
Introduzione
Il procedimento di saldatura TIG (Tungsten lnert Gas) basa i suoi principi su di un arco elettrico che scocca tra un elettrodo infu­sibile (tungsteno puro o legato, avente temperatura di fusione a circa 3370°C) ed il pezzo; una atmosfera di gas inerte (argon) provvede alla protezione del bagno. Per evitare pericolose inclusioni di tungsteno nel giunto l'elet­trodo non deve mai venire a contatto con il pezzo da saldare, per questo motivo si crea tramite un generatore H.F. una scintil­la che permette l'innesco a distanza dell'arco elettrico. Esiste anche un altro tipo di partenza, con inclusioni di tungste­no ridotte: la partenza in lift, che non prevede alta frequenza ma una situazione iniziale di corto circuito a bassa corrente tra l'elettrodo e il pezzo; nel momento in cui si solleva l'elettrodo si instaura l'arco e la corrente aumenta fino al valore di saldatura impostato. La normale partenza a striscio (scratch start) non assicura invece alta qualità nel giunto ad inizio cordone.
Polarità di saldatura D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
E' la polarità più usata (polarità diretta), consente una limitata usura dell'elettrodo (1) in quanto il 70% del calore si concentra sull'anodo (pezzo). Si ottengono bagni stretti e profondi con elevate velocità di avanzamento e, conseguentemente, basso apporto termico. Con questa polarità si saldano la maggior parte dei materiali ad esclusione dell'alluminio (e sue leghe) e del magnesio.
Fig.9
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
La polarità è inversa e consente la saldatura di leghe ricoperte da uno strato di ossido refrattario con temperatura di fusione superiore a quella del metallo. Non si possono usare elevate correnti in quanto provochereb­bero una elevata usura dell' elettrodo.
Fig.10
Tipo di rivestimento
Rutilo Acido Basico
Proprietà
Facilità d'impiego Alta velocità fusione Caratt. meccaniche
Impiego
Tutte le posizioni Piano Tutte le posizioni
12
Saldature TIG degli acciai
Il procedimento TIG risulta molto efficace nella saldatura degli acciai sia al carbonio che legati, per la prima passata sui tubi e nelle saldature che debbono presentare ottimo aspetto estetico. E' richiesta la polarità diretta (D.C.S.P.).
Preparazione dei lembi
Il procedimento richiede una attenta pulizia dei lembi e una loro accurata preparazione.
Scelta e preparazione dell' elettrodo
Si consiglia l'uso di elettrodi di tungsteno toriato (2% di torio­colorazione rossa) con i seguenti diametri:
L'elettrodo va appuntito come indicato in figura.
Fig.11
Materiale d'apporto
Le bacchette d'apporto devono possedere proprietà meccani­che paragonabili a quelle del materiale base. E' sconsigliato l'uso di strisce ricavate dal materiale base, in quanto possono contenere impurità dovute alla lavorazione, tali da compromettere le saldature.
Gas di protezione
Praticamente viene usato sempre argon puro (99.99%).
Saldatura TIG del rame
Essendo il TIG un procedimento ad alta concentrazione termi­ca, risulta particolarmente indicato nella saldatura di materiali ad elevata conducibilità termica come il rame. Per la saldatura TIG del rame seguire le stesse indicazioni della saldatura TIG degli acciai o testi specifici.
Ø elettrodo (mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
gamma di corrente (A)
6÷80
70÷150 150÷250 250÷400
(°)
30
60÷90
90÷120
gamma di corrente (A)
0÷30
30÷120 120÷250
Corrente di
saldatura (A)
6-80
70-150 150-250 250-400
Ø elettrodo
(mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Ugello gas
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
7/8/9 11/12.5/14
Flusso Argon
(l/min)
5-6 6-8
7-10
10-15
ENGLISH
USE AND MAINTENANCE MANUAL
This manual is an integral part of the unit or machine and must accompany it when it changes location or is resold. The user must assume responsibility for maintaining this manual intact and legible at all times. SELCO s.r.l. reserves the right to modify this manual at any time without notice. All rights of translation and total or partial reproduction by any means whatsoever (including photocopy, film, and microfilm) are reser­ved and reproduction is prohibited without the express written consent of SELCO s.r.l.
Edition ‘01
CONFORMITY CERTIFICATE CE
Company
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
hereby declares that the apparatus type
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
to which this declaration pertains conforme to the : 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
and that the regulations have been duly applied : EN 50199
EN 60974-1
Any operation or modification that has not been previously authorized by SELCO s.r.l. shall invalidate this certificate.
Onara di Tombolo (PADOVA) Selco's legal representative
..................................
Lino Frasson
CONTENTS
13
1.0 SAFETY . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14
1.1 Operator and other persons’ protection . . .14
1.2 Fire/explosion prevention . . . . . . . . . . . . .14
1.3 Protection against fumes and gases . . . . . .14
1.4 Positioning the power source . . . . . . . . . .14
1.5 lnstalling the apparatus . . . . . . . . . . . . . . .14
2.0 ELECTROMAGNETIC COMPATIBILITY (EMC) 15
2.1 Installation, use and area examination . . . .15
2.2 Emission reduction methods . . . . . . . . . . .15
3.0 RISK ANALYSIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
4.0 MACHINE DESCRIPTION . . . . . . . . . . . . . . .16
4.1 Front control panel FP126 . . . . . . . . . . .16
4.2 Front control panel FP127 . . . . . . . . . . .17
4.3 Rear control panel . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
4.4 ldentification . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
4.5 Technical characteristics . . . . . . . . . . . . . .18
5.0 TRANSPORT - UNLOADING . . . . . . . . . . . .18
6.0 INSTALLATION . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
6.1 Electric connection to the supply mains . . .18
6.2 Connecting the equipment components . .18
7.0 PROBLEMS - CAUSES . . . . . . . . . . . . . . . . .20
7.1 Possible faults in the MMA welding . . . . . .20
7.2 Possible faults in the TIG welding . . . . . . .20
7.3 Possible electrical failures . . . . . . . . . . . .20
8.0 ROUTINE MAINTENANCE . . . . . . . . . . . . . .20
9.0 GENERAL INFORMATION ON THE
DIFFERENT WELDING PROCESSES . . . . . . . . . .21
9.1 Coated electrode welding (MMA) . . . . . .21
9.2 TIG welding (continuos arc) . . . . . . . . . .21
SYMBOLS
lmminent danger of serious bodily harm and dangerous behaviours that may lead to serious bodily harm.
lmportant advice to be followed in order to avoid minor injuries or damage to property.
The notes preceded by this symbol are mainly technical and facilitate operations.
14
1.0 SAFETY
Prior to performing any operation on the machine, make sure that you have thoroughly read and understood the contents of this manual. Do not perform modifications or maintenance operations which are not prescribed. For any doubt or problem regarding the use of the machine, even if not described herein, consult qualified personnel. The productor cannot be held responsible for damage to per­sons or property caused by the operator's failure to read or apply the contents of this manual.
1.1 Operator and other persons' protection
The welding process is a noxious source of radiations, noise, heat and gas emissions. The persons fitted with vital electronic devices (pacemakers) should consult a doctor before attending any arc welding or plasma arc cutting operation.
Personal protection:
- Do not wear contact lenses!!!
- Keep a first aid kit ready for use.
- Do not underestimate any burning or injury.
- Wear protective clothing to protect your skin from the arc rays, sparks or incandescent metal, and a helmet or a welding cap.
- Wear masks with side face guards and suitable protection fil­ter (at least NR10 or above) for the eyes.
- Use headphones if dangerous noise levels are reached during the welding. Always wear safety goggles with side guards, especially during the manual or mechanical removal of welding slags. lf you feel an electric shock, interrupt the welding ope­rations immediately.
Other persons' protection:
- Position a fire-retardant partition to protect the surroun­ding area from rays, sparks and incandescent slags.
- Advise any person in the vicinity not to stare at the arc or at the incandescent metal and to get an adequate protection.
- lf the noise level exceeds the limits prescribed by the law, delimit the work area and make sure that anyone getting near it is protected with headphones or earphones.
1.2 Fire/explosion prevention
The welding process may cause fires and/or explosions.
- Compressed gas cylinders are dangerous; consult the supplier before handling them. Protect them from:
- direct exposure to sun rays;
- flames;
- sudden changes in temperature;
- very low temperatures. Compressed gas cylinders must be fixed to the walls or to other supports, in order to prevent them from falling.
- Clear the work area and the surrounding area from any infiammable or combustible materials or objects.
- Position a fire-fighting device or material near the work area.
-
- Do not perform welding or cutting operations on closed containers or pipes.
- lf said containers or pipes have been opened, emptied and carefully cleaned, the welding operation must in any case be performed with great care.
- Do not weld in places where explosive powders, gases or vapours are present.
- Do not perform welding operations on or near containers under pressure.
- Don’t use this machine to defrost pipes.
1.3 Protection against fumes and gases
Fumes, gases and powders produced during the welding pro­cess can be noxious for your health.
- Do not use oxygen for the ventition.
- Provide for proper ventilation, either natural or forced, in the work area.
- In case of welding in extremely small places the work of the operator carrying out the weld should be supervised by a col­league standing outside.
- Position gas cylinders outdoors or in places with good ventila­tion.
- Do not perform welding operations near degreasing or painting stations.
1.4 Positioning the power source
Keep to the following rules:
- Easy access to the equipment controls and connections must be provided.
- Do not position the equipment in reduced spaces.
- Do not place the generator on surfaces with inclination exceeding 10° with respect to the horizontal plane.
1.5 lnstalling the apparatus
- Comply with the local safety regulations for the installation and carry out the maintenance service of the machine accor­ding to the constructor's directions.
- Any maintenance operation must be performed by qua­lified personnel only.
- The connection (series or parallel) of the generators is prohi­bited.
- Before operating inside the generator, disconnect the power supply.
- Carry out the routine maintenance on the equipment.
- Make sure that the supply mains and the earthing are suffi­cient and adequate.
- The earth cable must be connected as near the area to be welded as possible.
- Take the precautions relevant to the protection degree of the power source.
- Before welding, check the condition of the electric cables and of the torch, and if they are damaged repair or change them.
- Neither get on the material to be welded, nor lean against it.
- The operator must not touch two torches or two electrode
holders at the same time.
WARNING
3.0 RISK ANALYSIS
15
2.0 ELECTROMAGNETIC COMPATIBILITY (EMC)
This device is built in compliance with the indications contained in the harmonized standard EN50199, to which the operator must refer for the use of this apparatus.
- lnstall and use the apparatus keeping to the instructions given in this manual.
- This device must be used for professional applications only, in industrial environments It is important to remem­ber that it may be difficult to ensure the electromagnetic compatibility in other environments.
2.1 Installation, use and area examination
- The user is responsible for the installation and use of the equipment according to the manufacturer's instructions. lf any electromagnetic disturbance is noticed, the user must soave the problem, if necessary with the manufacturer's tech­nical assistance.
- In any case electromagnetic disturbances must be reduced until they are not a nuisance any longer.
- Before installing this apparatus, the user must evaluate the potential electromagnetic problems that may arise in the surrounding area, considering in particular the health con­ditions of the persons in the vicinity, for example of per­sons fitted with pacemakers or hearing aids.
2.2 Emission reduction methods
MAINS POWER SUPPLY
- The welding power source must be connected to the supply mains according to the manufacturer's instructions.
In case of interference, it may be necessary to take further pre­cautions like the filtering of the mains power supply. lt is also necessary to consider the possibility to shield the power supply cable.
WELDING POWER SOURCE MAINTENANCE
The welding power source needs routine maintenance accor­ding to the manufacturer's instructions. When the equipment is working, all the access and operating doors and covers must be closed and fixed. The welding power source must not be modified in any way.
WELDING AND CUTTING CABLES
The welding cables must be kept as short as possible, positioned near one another and laid at or approximately at ground level.
EQUIPOTENTIAL CONNECTION
The earth connection of all the metal componente in the wel­ding installation and near it must be taken in consideration. However, the metal componente connected to the work-piece will increase the risk of electric shock for the operator, if he tou­ches said metal componente and the electrode at the same time. Therefore, the operator must be insulated from all the earthed metal componente. The equipotential connection must be made according to the national regulations.
EARTHING THE WORKPIECE
When the workpiece is not earthed for electrical safety reasons or due to its size and position, the earthing of the workpiece may reduce the emissione. It is important to remember that the earthing of the workpiece should neither increase the risk of accidents for the operators, nor damage other electric equip­ment. The earthing must be made according to the national regula­tions.
SHIELDING
The selective shielding of other cables and equipment present in the surrounding area may reduce the problems due to inter­ference. The shielding of the entire welding installation can be taken in consideration for special applications.
WARNING
Risks posed by the machine
Risk of wrong installation.
Electrical risks. Risks connected with electromagnetic disturbances produced by the welding power source and induced on the welding power source.
Solutions adopted to pervent them
A manual with the instructions for use has been pro­duced for this purpose. Application of the EN 60974-1 Standard. Application of the EN 50199 Standard.
4.0 MACHINE DESCRIPTION
These constant current inverter power sources are able to per­form the following types of welding with excellent results:
- MMA (see 9.1);
- TIG (with reduction in the current on short-circuiting, see 9.2); In inverter welders, the output current is unaffected by va­riations in the supply voltage and the length of the arc, and is perfectly levelled, giving the best welding quality. The generator is equipped with:
- positive (+) and negative (-) socket;,
- front panel,
- rear control panel The Genesis models 282-352 TLE also feature:
- a socket for connection of the torch button wires
- a socket for the torch gas fitting
4.1 Front control panel FP126 (Fig. 1) for Genesis 282-352 TLE
Fig.1
* L1 : Voltage warning light green led.
Comes on with the start switch (Fig.3) "I1" in position "I" and indicates that the plant is on and there is voltage.
* L2 : Safety device warning light yellow led.
lndicates that the safety devices like thermal cut out, mains overvoltage and undervoltage are activated (it turns on when the mains voltage is out of the limits indicated in ch. 6.1 and can jeopardize the electronic components). With "L2" on, the power source remains connected to the mains but does not deliver power at the output and an alarm message will appear on "D". "L2" remains on until the fault has been removed and in any case until the inner temperatures or the tension are not within the normal values (in this case it is necessary to leave the power source on to exploit the operating ventilator and redu­ce the time when it is not active). Press any key to reset the alarm. If the alarm has not been elimi­nated the display after the initial reset will show the error again.
* L3: pilot light indicating power at output.
Indicates the presence of output voltage, it is always lit in MMA welding while in TIG welding it is sensitive to the wel­ding cycles.
* C: Connector.
This is the socket used by all the remote controls for MMA and TIG welding. It is activated through selection on the keyboard; in the case that no appliance is activated, the current will be maintained 6A.
* D: liquid crystal alphanumerical display.
It displays the set welding parameters.
* T1: Key selects the type of welding.
TIG welding and MMA welding .
* T2: Key selects the welding current control.
Control from keyboard or remote control .
* T3: Key allows you to select and change the welding para-
meters.
In the MMA process it allows you to switch between two dif­ferent parameter setup modes (automatic, to select the type of electrode and diameter, or manual).
* T4: Measurement key.
Allows you to view the metered welding current and voltage.
* T5: UP/DOWN keys.
keys for increasing and decreasing the data shown on the di­splay. In MMA welding they allow the diameter of the selec­ted electrode to increase or decrease, as well as selecting the preset type of electrode.
* Switching on the machine.
When the machine is switched on, the display shows infor­mation about the model and the software version installed.
After a few seconds, the machine is operating in the same conditions as it was when it was last switched off.
At any time, you can:
- press key T1 to enable the required welding process.
- press key T2 to select welding current setting via keyboard or remote control.
* Setting the MMA welding parameters.
MMA welding can be set in two different ways:
1) Setting of the electrode type and diameter with automatic
calculation of welding parameter
2) Manual setting of welding current, HOT-START and ARC-
FORCE. To change from one enabling mode to the other press the
"SET" key for about 4 seconds.
* Manual setting.
Press the SET key to select the welding parameters successi­vely.
Press keys T5 to increase to decrease the selected parameter.
* Automatic setting.
Press the SET key to change the selection mode from diame­ters to type of electrode.
Press keys T5 to display the required item in the preselected field, marked by square brackets.
16
* Setting the TIG welding parameters.
Press the SET key to select the welding parameters successi­vely.
Press keys T5 to increase to decrease the selected parameter.
* Measurement activation.
At any time during welding, key T4 can be pressed to display the present values metered for current and voltage.
4.2 Front control panel FP127 (Fig. 2) for Genesis 282-352
Fig.2
* L1: see 4.1. * L2: see 4.1. * L3: see 4.1. * E1: Encoder.
It varies the welding current when T1 is set on the INSIDE mode.
* C: see 4.1. * T1: see 4.1. * T2: MMA-TIG process selection key.
LED is on, then the function selected is ELECTRODE (MMA): in this way, HOT-START, ANTI-STICK and ARC­FORCE. LED is on, then the function selected is TIG DC: HOT­START, ARC-FORCE, and ANTI-STICK functions are discon­nected at the arc starting LIFT-ARC.
* P1: Potentiometer for setting of the ARC-FORCE.
Available only for MMA welding . As shown by the scale it adjusts the ARC-FORCE current value (i.e. the additive wel­ding current needed to overcome the short circuit caused by the welding bead) from 0% to 100% of the welding current . In any case, both with HOT-START and ARC-FORCE the maximum current which can be supplied by the welding machine can never overpass the maximum nominal current of the machine.
* T3: Measurement key.
If the led "V" comes on, the last voltage measurement perfor­med in the last welding operation will be displayed. If you do not begin welding within 5 sec., the system will automatically switch to A displaying the current set. Vice versa if you begin welding within the above time, the voltage will be displayed during the entire welding operation after which the measure­ment will remain displayed for a further 5 seconds. If led "A" comes on, the current set will be shown on the dis­play or the welding current if the operation is in progress. The display is maintained for 5 seconds after the end of the wel­ding operation.
4.3 Rear control panel (Fig. 3)
* I1: Off/On switch
Turns on the electric power to the welder. It has two positions, "O" off, and "I" on.
* With the I1 switch in the "I" on position, the welder is
operational, and gives a voltage between the positive (+) and negative (-) clamps.
* The welder is connected to the mains supply even if the I1
switch is in the "O" position, and therefore there are elec­trically live parts inside it. Carefully follow the instruc­tions given in this manual.
* 1 : Supply cable * 3 : Gas fitting.
Present only on Genesis 282-352 TLE models.
Fig.3
17
WARNING
18
4.4 ldentification
The data plate stamped on the metal structure complies with the EN 60974-1and EN 50199 international standards and con­tains the following information:
* (a) Manufacturer's name and address * (b) Trademark * (c) Model * (N°) Serial number * ( ) The welding power source comprises a fre-
quency converter followedby an transformer and rectifier that transforms input voltage into direct current.
* (EN 60974-1/EN 50199) Standards applied. * ( ---- ) Direct current. * (x) Utilisation factor expressed as a percentage of useful work
over a cycle of 10 minutes at an ambient temperature of 40°C.
* (I2) Rated weld current. * (U2) Conventional load voltage. * (Uo) Rated no-load voltage. * ( ) TIG welding. * ( ) MMA welding. * ( ) 3 input phases.
* (IP 23C) Casing protection degree in compliance with the EN
60529 Standard: IP2XX Casing protected against access to dangerous compo-
nents with fingers and against the introduction of foreign matters with diameter 12.5 mm.
IPX3X Casing protected against rain failing at 60°on the
vertical line.
IPXXC Casing protected against contact of a test gauge Ø
2.5 mm length 100 mm with live dangerous parts. * (U1) Rated power supply voltage. * (50/60 Hz) Power supply rated frequency. * (I1max) Maximum supply current.
(I1eff) Effective supply current.
* ( ) Generator suitable for installation in places whe-
re major risks of electric shocks are present.
* ( ) In compliance with the European regulations in force.
4.5 Technical characteristics
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Above data are referred to environment al 40°C
5.0 TRANSPORT - UNLOADING
Never underestimate the weight of the equipment, see 4.4.
Never make the cargo pass or leave it suspended over people or things.
Neither let the equipment or the single unit fall, nor put it down with force.
Once it has been removed from the packing, the power source is supplied with an extendible belt which can be used to move it in the hand or on the shoulder.
6.0 INSTALLATION
Choose an adequate installation area by following the criteria provided in Section "1.0 SAFETY" and “2.0 ELECTROMAGNETIC COMPATIBILITY (EMC)”.
Do not position the power source and the equip­ment on surfaces with inclination exceeding 10° with respect to the horizontal plane. Protect the installation from heavy rain and sun.
6.1 Electric connection to the supply mains
The equipment is provided with a single electric connection with a 4m cable positioned in the rear part of the power source. Size table of the power source input cables and fuses:
Rated voltage 400 V ± 15% Voltage range 340 - 460 V Delayed fuses 16 A 500 V Power supply cable 4x6 mm2
* The electrical system must be made by skilled technicians
with the specific professional and technical qualifications and in compliance with the regulations in force in the country where the equipment is installed.
* The welding power source supply cable is provided with a
yellow/green wire that must ALWAYS be earthed. This yel­low/green wire must NEVER be used with other voltage conductors.
* Verity the existence of the earthing in the used plant and
the good condition of the socket/s
* lnstall only plugs that are homologated according to
the safety regulations.
6.2 Connecting the equipment components
Keep to the safety regulations contalned in section “1.0 SAFETY”.
Connect the componente carefully, in order to avoid power losses.
Power supply voltage (50/60Hz) Max. absorbed power Max. absorbed current Absorbed current (x=100%) Efficiency (x=100%) Power factor Cosϕ Welding current (x=50%) (x=60%) (x=100%) Adjustment range Open-circuit voltage (limited) Protection rating Insulation class Contruction standards Dimensions (lxpxh) Weight
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99
/ 350 A 280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
WARNING
GENESIS 282-352 Connection for MMA welding (Fig. 4)
The connection shown in the figure produces rever­se polarity welding. To obtain straight polarity wel­ding, invert the connection.
Fig.4
Connection for TIG welding (Fig. 5)
- Separately connect the torch gas pipe connector to the gas distribution.
The protection gas flow is adjusted using the tap normally located on the torch.
Fig.5
GENESIS 282-352 TLE Connection for MMA welding (Fig. 6)
The connection shown in the figure produces reverse polarity welding. To obtain straight polarity welding, invert the connection.
Fig.6
Connection for TIG welding (Fig. 7)
- Connect the torch gas pipe connector to the gas fitting on the power source.
- Connect the torch button connector to the corresponding 4­pole connector.
- Connect the connector of the gas pipe coming from the gas distribution to gas fitting 3 on the welder rear panel.
Fig.7
19
20
7.0 PROBLEMS - CAUSES
7.1 Possible faults in the MMA welding
7.2 Possible faults in the TIG welding
7.3 Possible electrical failures
If you have any doubts or problems, do not hesitate to con­sult your nearest technical service centre.
8.0 ROUTINE MAINTENANCE
Prevent metal powder from accumulating near the aeration fins and over them.
Disconnect the power supply before every opera­tion!
Carry out the following periodic controls on the power source: * Clean the power source inside by means of low-
pressure compressed air and soft bristel brushes.
* Check the electric connections and all the connec-
tion cables.
For the use and maintenance of the pressure reducers, consult the specific manuals.
For the maintenance or replacement of torch componente TIG, electrode holder and/or earth cables:
* Disconnect the power supply before every operation. * Check the temperature of the componente and make
sure that they are not overheated.
* Always use gloves in compliance with the safety stan-
dards.
* Use suitable spanners and tools.
Fault
Excessive spatter
Craters
Inclusions
Insufficient penetration
Sticking
Blow-hole and porosity
Cracks
Cause
1) Long arc
2) High current
1) Fast movement of the electrode away from piece.
1) Poor cleanliness or distri­bution of the passes
2) Defective movement of the electrode
1) High progression speed
2) Welding current too low
3) Narrow chamfering
4) Deseaming failure on top
1) Arc too short
2) Current too low
1) Humidity in electrode
2) Long arc
1) Current too high
2) Dirty materials
3) Hydrogen in weld (present on electrode coating)
Fault
Oxidations
Tungsten inclusions
Porosity
Hot cracks
Cause
1) lnsufficient gas.
2) No protection on the re­verse.
1) lncorrect electrode shar­pening.
2) Electrode too small.
3) Operating failure (contact of the tip with the work­piece).
1) Dirt on the edges.
2) Dirt on the filler material.
3) High advancement speed.
4) Current intensity too low.
1) Unsuitable filler material.
2) High heat supply.
3) Dirty materials.
Fault
Machine fails to come on (Green LED off)
Power output incorrect (Green LED on)
Absence of output current (Green LED on)
Cause
1) No current in the power socket.
2) Faulty supply plug or cable.
3) Internal fuse blown.
1) MMA/TIG selector switch in incorrect position.
2) Incorrect set-up parameters.
1) Equipment overheated (yellow LED on). With welder on, wait for it to cool.
2) Power supply voltage out of range - yellow led on.
21
9.0 GENERAL INFORMATION ON THE DIFFERENT WELDING PROCESSES
9.1 Coated electrode welding (MMA)
Preparing the edges
To obtain good welding joints it is advisable to work on clean parts, free from oxidations, rust or other contaminating agents.
Choosing the electrode
The diameter of the electrode to be used depends on the thick­ness of the material, the position, the type of joint and the type of preparation of the piece to be welded. Electrodes with considerable diameter obviously require very high currents with consequent high heat supply during the wel­ding.
Choosing the welding current
The range of welding current in relation to the type of electrode used is specified by the manufacturer on the electrode container.
Striking and maintaining the arc
The electric arc is produced by rubbing the electrode point on the workpiece connected to the earth cable and, once the arc has been striken, by rapidly withdrawing the rod to the normal welding distance. Generally, to improve the striking of the arc an initial current increase with respect to the base welding current is very useful (Hot Start). Once the arc has been striken, the central part of the electrode starts melting and is deposited on to the workpiece in the form of drops. The external coating of the electrode is consumed and this sup­plies the protective gas for the welding, the good quality of which is thus ensured. To prevent the molten material drops from extinguishing the arc by short-circuiting the electrode with the weld pool because of their accidental proximity to each other, a temporary increase of the welding current until the end of the short-circuit is very use­ful (Arc Force). If the electrode sticks to the piece to be welded, it is useful to minimise the short circuit current (antisticking).
Carrying out the welding
The electrode inclination angle varies depending on the number of runs; the electrode movement is normally carried out with oscillations and stops at the sides of the bead, in such a way as to avoid an excessive accumulation of filler material at the centre.
Fig.8
Removing the slag
The welding through coated electrodes requires the removal of the slag after each run. The slag is removed by means of a small hammer or is brushed away if friable.
9.2 TIG welding (continuos arc)
lntroduction
The TIG (Tungsten lnert Gas) welding process is based on the presence of an electric arc striken between a non-consumable electrode (pure or alloyed tungsten with an approximate mel­ting temperature of 3370°C) and the work-piece; an inert gas (argon) atmosphere protects the weld pool. To avoid dangerous inclusions of tungsten in the joint, the elec­trode must never get in contact with the workpiece; for this rea­son the spark is started through an H.F. power source, thus ensu­ring the remote striking of the electric arc. Another type of start is also possible, with reduced tungsten inclusions: the lift start, which does not require high frequency, but only an initial short-circuit at low current between the elec­trode and the workpiece; when the electrode is lifted, the arc will be started and the current will increase until reaching the set welding value. The usual scratch start, on the other hand, does not guarantee the high quality of the joint at the beginning of the bead.
Welding polarity D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
This is the most used polarity and ensures limited wear of the electrode (1), since 70% of the heat concentrates on the anode (piece). Narrow and deep weld pools are obtained, with high advance­ment speeds and low heat supply. Most materials, exception made for aluminium (and its alloys) and magnesium, are welded with this polarity.
Fig.9
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
The reverse polarity is used for welding alloys covered with a layer of refractory oxide with higher melting temperature in comparison with metals. High currents cannot be used, since they would cause an exces­sive wear of the electrode.
Fig.10
Type of coating
Rutile Acid Basic
Property
Ease of use High melting speed Mechanical charact.
Use
All positions Flat All positions
22
Steel TIG welding
The TIG procedure is very effective for welding both carbon and alloyed steel, for first runs on pipes and for welding where good appearance is important. Straight polarity is required (D.C.S.P.).
Preparing the edges
An accurate cleaning and preparation of the edges are required.
Choosing and preparing the electrode
The use of thorium-tungsten electrodes (2% thorium-red colour) with the diameters indicated below is recommended:
The electrode must be pointed as indicated in Fig.11.
Fig.11
Filler material
The filler rods must have mechanical characteristics com­parable to those of the base material. Do not use straps obtained from the base material, since they may contain working impurities that can negatively affect the quality of the welding.
Protective gas
Practically, pure argon (99.99%) is always used.
Copper TIG welding
Since the TIG welding is a process characterized by high heat concentration, it is particularly suitable for welding materials with high thermal conductivity, like copper. For TIG welding of copper, follow the same directions as for TIG welding of steel or specific instructions.
Ø electrode (mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Current range (A)
6÷80
70÷150 150÷250 250÷400
(°)
30
60÷90
90÷120
current range (A)
0÷30
30÷120
120÷250
Welding
current (A)
6-80
70-150 150-250 250-400
Ø Electrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Gas nozzle
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
7/8/9 11/12.5/14
Argon flow
(l/min)
5-6 6-8
7-10
10-15
DEUTSCH
GEBRAUCHS-UND WARTUNGSANLEITUNG
Dieses Anleitungsheft ist ein integrierender Bestandteil der Einheit bzw. der Maschine und muß daher bei einer Verlagerung oder beim Wiederverkauf derselben immer mitgeliefert werden. Der Benutzer wird dafür sorgen, das Anleitungsheft intakt und in gutem Zustand aufzubewahren. Die Firma SELCO s.r.l. behält sich das Recht vor, jederzeit und ohne Vorankündigung Änderungen vorzunehmen. Vorbehalten und ohne schriftliche Genehmigung seitens der Firma SELCO s.r.l. verboten sind Übersetzungs-, Nachdruck- und Bearbeitungsrechte, ob ganzheitlich oder auszugsweise und mit welchen Mitteln (einschließlich Fotokopien, Filme und Mikrofilme) sie auch durchgeführt werden.
Ausgabe ‘01
KONFORMITÄTSERKLÄRUNG CE
Die Firma
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
erklärt, daß das Gerät Typ
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
den folgenden Richtlinien entspricht: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
und daß folgende die Normen angewendet wurden: EN 50199
EN 60974-1
Jede von der Firma SELCO s.r.l. nicht genehmigte Änderung hebt die Gültigkeit dieser Erklärung auf.
Onara di Tombolo (PADOVA) Rechtlicher Vertreter von Selco
..................................
Lino Frasson
INHALTSVERZEICHNIS
23
1.0 SICHERHEIT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24
1.1 Persönlicher Schutz und Schutz Dritter . . .24
1.2 Brand-/Explosionsverhütung . . . . . . . . . . .24
1.3 Rauch- und Gasschutz . . . . . . . . . . . . . . .24
1.4 Generator aufstellen . . . . . . . . . . . . . . . . .24
1.5 Gerät installieren . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24
2.0 ELEKTROMAGNETISCHE VERTRÄGLICHKEIT
(EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
2.1 lnstallation, Gebrauch und Bewertung
des Bereichs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
2.2 Systeme zur Reduzierung der Emissionen . .25
3.0 GEFAHRENANALYSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
4.0 VORSTELLUNG DER MASCHINE . . . . . . . . .26
4.1 Vorderes Schaltfeld FP126 . . . . . . . . . . . .26
4.2 Vorderes Schaltfeld FP127 . . . . . . . . . . . .27
4.3 Hinteres Schaltfeld . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
4.4 ldentifizierung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
4.5 Technische Eigenschaften . . . . . . . . . . . . .28
5.0 TRANSPORT - ABLADEN . . . . . . . . . . . . . . .28
6.0 INSTALLATION . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
6.1 Elektrischer anschluss an das netz . . . . . . .28
6.2
Anschlüsse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
7.0 STÖRUNGEN - URSACHEN . . . . . . . . . . . . .30
7.1 Mögliche Fehler Bei MMA -Schweissung . .30
7.2 Mögliche Fehler Bei WIG-Schweissung . . .30
7.3 Mögliche Elektrische Störungen . . . . . . . . .30
8.0 ORDENTLICHE WARTUNG . . . . . . . . . . . . .30
9.0 ALLGEMEINE INFORMATIONEN
ZU DEN SCHWEISSUNGEN . . . . . . . . . . . . .31
9.1 Schweißen mit Mantelelektroden (MMA) .31
9.2 WIG-schweißen
(kontinuierlicher lichtbogen) . . . . . . . . . .31
SYMBOLE
Drohende Gefahren, die schwere Verletzungen verursachen, und gefährliche Verhaltensweisen, die schwere Verletzungen verursachen könnten.
Verhaltensweisen, die leichte Verletzungen oder Sachschäden verursachen könnten.
Die mit diesem Symbol gekennzeichneten An­merkungen sind technischer Art und erleichtern die Arbeitsschritte.
24
1.0 SICHERHEIT
Vor Arbeitsbeginn sollten Sie das Anleitungsheft sorgfältig durch­lesen und sich vergewissern, ob Sie alles richtig verstanden haben. Nehmen Sie keine Änderungen vor und führen keine hier nicht beschriebenen Instandhaltungsarbeiten durch. In Zweifelsfällen oder wenn bei der Anwendung der Maschine Probleme auftreten sollten, die hier nicht beschrieben sind, wenden Sie sich an das Fachpersonal. Die Firma der Hersteller haftet nicht für Personen- oder Sachschäden, die auf unaufmerksames Lesen bzw. auf Nachlässigkeit bei der Durchführung der in diesem Anleitungsheft beschriebenen Anweisungen zurückzuführen sind.
1.1 Persönlicher Schutz und Schutz Dritter
Das Schweißverfahren ist eine schädliche Quelle von Strahlungen, Lärm, Wärme und gasförmigen Ausdünstungen. Träger von lebenswichtigen elektronischen Geräten (Pacemaker) sollten einen Arzt aufsuchen, bevor sie sich dem Arbeitsbereich­Bogenschweißung oder Plasmaschneiden-nähern.
Persönlicher Schutz:
- Keine Kontaktlinsen verwenden!!!
- Einen Verbandkasten griffbereit halten.
- Verbrennungen oder Verletzungen nicht unterschätzen.
- Schutzkleidung anziehen, um die Haut vor Bogenstrahlen und Funken bzw. vor glühend heißem Metall zu schützen, und einen Schutzhelm oder eine Schweißerschutzhaube ver­wenden
- Schutzschilder mit seitlichem Schutz für das Gesicht und geeignetem Schutzfilter (mindestens NR10 oder mehr) für die Augen verwenden.
- Ohrenschützer verwenden, wenn das Schweißverfahren zu einer gefährlichen Lärmquelle wird. Bei der manuellen oder mechanischen Beseitigung der Schweißschlacken immer Schutzbrillen mit Seitenschutz aufsetzen. Die Schweißoperationen sofort abbrechen, wenn das Gefühl eines elektrischen Schlags wahrgenommen wird.
Schutz Dritter
- Eine feuerhemmende Trennwand aufstellen, um den Schweißbereich vor Strahlen, Funken und glühenden Schlacken zu schützen.
- Die ggf. anwesenden dritten Personen darauf hinweisen, die Bogenstrahlen bzw. das glühende Metall nicht zu fixieren und sich davor zu schützen.
- Wenn der Geräuschpegel die gesetzlich festgelegten Grenzen überschreitet, den Arbeitsbereich abgrenzen und prüfen, ob die Personen, die diesen Bereich betreten, Hauben oder Ohrenschützer tragen.
1.2 Brand-/Explosionsverhütung
Das Schweißverfahren kann Brand und/oder Explosion verursa­chen.
- Die Druckgasflaschen sind gefährlich; vor Anwendung den Lieferanten zu Rate ziehen. Die Gasdruckflaschen so aufstellen, daß sie vor:
- direkter Einwirkung der Sonnenstrahlen;
- Flammen;
- Temperaturschwankungen;
- sehr niedrigen Temperaturen geschützt sind. Die Gasdruckflaschen mit geeigneten Vorrichtungen an Wänden o.ä. befestigen, damit sie nicht fallen können.
- Die entzündbaren bzw. brennbaren Stoffe oder Gegenstände aus dem Arbeitsbereich sowie aus dem umliegentile den Bereich entfernen.
- In der Nähe des Arbeitsbereichs eine Feuerlöschvorrich­tung aufstellen.
- Keine Schweiß- oder Schneidoperationen an geschlosse­nen Behältern oder Rohren durchführen.
- Auch nachdem die genannten Behälter oder Rohre geöf­fnet, entleert und sorgfältig gereinigt wurden, ist die Scheißoperation mit größter Sorgfalt durchzuführen.
- Nicht in Räumen schweißen, die explosive Staubteile, Gase oder Dämpfe enthalten.
- Keine Schweißungen über oder in der Nähe von Druck­behältern ausführen.
- Bedienen sie nicht solches Gerät, um die Röhre zu entfrosten.
1.3 Rauch- und Gasschutz
Rauch, Gas und Staub, die durch das Schweißverfahren entste­hen, können gesundheitsschädlich sein.
- Wichtiger Hinweis: keinen Sauerstoff für die Lüftung ver-
wenden.
- lm Arbeitsbereich eine angemessene natürliche Lüftung bzw. Zwangsbelüftung vorsehen.
- Wenn Schweißungen in engen Räumen durchgeführt wer­den, sollte der Schweißer von einem außerhalb dieses Raums stehenden Kollegen beaufsichtigt werden.
- Die Gasflaschen im Freien oder in gut belüfteten Räumen auf­stellen.
- Keine Schweißoperationen in der Nähe von Entfettungs­und Lackierungsstellen durchführen.
1.4 Generator aufstellen
Folgende Vorschriften beachten:
- Leicht zugängliche Schaltungen und Anschlüsse.
- Das Gerät nicht in engen Räumen aufstellen.
- Den Generator nie auf eine Ebene mit einer Neigung von mehr als 10° gegenüber der horizontalen Ebene aufstellen.
1.5 Gerät installieren
- Die lokalen Bestimmungen bezüglich der Sicherheitsvor­schriften bei der lnstallation beachten und Wartung des Gerätes gemäß Anweisungen des Herstellers ausführen.
- Die ggf. notwendige Wartung ist ausschließlich von qualifi­ziertem Personal auszuführen.
- Die Schaltung (Reihen- oder Parallelschaltung) der Ge­neratoren ist verboten.
- Vor jedem Eingriff im lnnern des Generators die Zuführleitung von der Anlage trennen.
- Die Anlage regelmäßig warten.
- Prüfen, ob das Versorgungsnetz und die Erdung ausrei­chend und angemessen sind.
- Das Massekabel muß so nah wie möglich blim zu sch­weißenden Bereich angeschlossen werden.
- Die dem Schutzgrad des Generators entsprechenden Vorsichtsmaßnahmen beachten.
- Vor dem Schweißen den Zustand der elektrischen Kabel und der Schweissbrenner prüfen; sollten diese beschädigt sein, nicht schweißen, bevor diese nicht repariert bzw. ersetzt werden.
- Nicht auf das zu schweißende Material steigen oder sich darauf stützen.
- Der Schweißer muß darauf achten, zwei Schweissbrenner
oder zwei Schweißzangen nicht gleichzeitig zu berühren.
WARNUNG
3.0 GEFAHRENANALYSE
25
2.0 ELEKTROMAGNETISCHE VERTRÄGLICHKEIT (EMC)
Dieses Gerät ist gemäß den in der abgestimmten Norm EN50199 enthaltenen Anweisungen gebaut. Der Benutzer die­ses Geräts wird auf die genannte Norm verwiesen.
- Bei der lnstallation und beim Gebrauch der Anlage die in diesem Heft enthaltenen Anleitungen beachten.
- Dieses Gerät ist nur für Gewerbezwecke in einer indu­striellen Umgebung anzuwenden. Man sollte berücksich­tigen, daß es bei der Sicherstellung der elektro-magneti­schen Verträglichkeit in einem sich von der industriellen Umgebung unterscheidenden Bereich potentielle Schwierigkeiten geben kann.
2.1 lnstallation, Gebrauch und Bewertung des
Bereichs
- Der Benutzer ist für die lnstallation und den Gebrauch des Geräts gemäß den Anleitungen des Herstellers verantwortlich. Wenn elektromagnetische Störungen festgestellt werden, muß der Benutzer des Geräts dafür sorgen, das Problem zusammen mit dem Kundendienst des Herstellers zu lösen.
- In allen Fällen müssen die elektromagnetischen Störungen soweit reduziert werden, bis sie keine Belästigung mehr dar­stellen.
- Bevor das Gerät installiert wird, muß der Benutzer die po­tentiellen elektromagnetischen Probleme, die sich im um­liegenden Bereich ergeben können, und insbesondere die Gesundheit der sich in diesem Bereich aufhaltenden perso­nen - Träger von Pacemakers und Hörgeräten-prüfen.
2.2 Systeme zur Reduzierung der Emissionen
NETZVERSORGUNG
- Die Schweißmaschine ist gemäß den Anweisungen des Herstellers an die Netzversorgung anzuschließen.
lm Falle einer lnterferenz könnten weitere Vorsichtsmaßnahmen
- beispielsweise Filtrierung der Netzversorgung - notwendig sein.
Desweiteren muß das Versorgungskabel ggf. abgeschirmt wer­den.
WARTUNG DER SCHWEISSMASCHINE
Die Schweißmaschine muß gemäß den Anweisungen des Herstellers einer ordentlichen Wartung unterzogen werden. Alle Zugangs- und Wartungstüren sowie die Abdeckungen müs­sen geschlossen und gut befestigt sein, wenn das Gerät in Betrieb ist. An der Schweißmaschine dürfen keinerlei Änderungen vor­genommen werden.
SCHWEISS- UND SCHNEIDKABEL
Die Schweißkabel müssen so kurz wie möglich sein, nebenei­nander liegen und am bzw. in der Nähe des Bodens verlanfen.
ÄQUIPOTENTIALANSCHLUSS
Der Erdanschluß aller Metallteile in der Schweißanlage und in der Nähe derselben muß berücksichtigt werden. Die mit dem zu bearbeitenden Stück verbundenen Metallteile stellen jedoch für den Benutzer eine größere Gefahr dar, denn er könnte einen Schock erleiden, wenn er die Metallteile und die Elektrode gleichzeitig berührt. Der Benutzer muß daher vor diesen geerdeten Metallteilen geschützt sein. Die Vorschriften berüglich äquipotentialan­schluss beachten.
ERDUNG DES ZU BEARBEITENDEN STÜCKS
Wenn das zu bearbeitende Stück aus Gründen der elektrischen Sicherheit oder aufgrund seiner Größe und Stellung nicht geer­det ist, könnte ein Erdanschluß zwischen Stück und Erde die Emissionen reduzieren.
ABSCHIRMUNG
Durch die selektive Abschirmung anderer im umliegenden Bereich vorhandenen Kabel und Geräte können die lnter­ferenzprobleme reduziert werden. Die Abschirmung der gesam­ten Schweißanlage kann im Falle von Spezialanwendungen berücksichtigt werden.
WARNUNG
Durch die Maschine entstehende Gefahren
Gefahr durch lnstallationsfehler.
Gefahren elektrischer Natur. Gefahren infolge von elektromagnetischen Störungen, die durch die Schweißmaschine verursacht und auf der Schweißmaschine induziert werden.
Angewendete Vorbeugungsmaßnahmen
Diese Gefahren wurden durch die Erstellung einer Ge­brauchsanleitung beseitigt. Anwendung der Norm EN 60974-1 Anwendung der Norm EN 50199
4.0 VORSTELLUNG DER MASCHINE
Diese Dauerstrom-Invertergeneratoren sind imstande, folgende Schweißverfahren auf hervorragende Weise auszuführen:
- MMA (siehe 9.1);
- WIG ( mit Herabsetzung des Stroms bei Kurzschluß, siehe
9.2); Bei Schweißmaschinen mit Inverter ist der Ausgangsstrom gege­nüber den Speisespannungsschwankungen und der Lichtbo­genlänge unempfindlich und perfekt nivelliert, was mit der besten Schweißqualität gleichzusetzen ist. Am Generator sind vorgesehen:
- ein Plus- (+) und ein Minusanschluß (-),
- ein vorderes Schaltfeld,
- ein hinteres Schaltfeld. Weiters besitzen die Modelle Genesis 282-352 TLE folgendes :
- einen Anschluss für die Drähte der Brennertaste
- einen Anschluss für das Gas des Brenners
4.1 Vorderes Schaltfeld FP126 (Abb. 1) für Genesis 282-352 TLE
Abb.1
* L1: Kontrolleuchte Spannung vorhanden grüne LED.
Die LED geht durch den Anlaßschalter auf dem hinteren Schaltfeld (Abb. 3) "I1" auf Position "I" an. Die Anlage ist somit eingeschaltet und steht unter Spannung.
* L2: Kontrolleuchte Schutzschalter gelbe LED.
Zeigt die erfolgte Einschaltung der Schutzschalter - Ther­moschutzschalter, Netzüberspannungs- und Netzunter­spannungsschutz - an (schaltet sich ein, wenn die Netz­spannung außer dem in kap. 6.1 angegebenen Bereich ist und die elektronischen komponente gefährden kann.) Wenn "L2" leuchtet, bleibt der Generator an das Stromnetz angeschlossen, er liefert aber keine ausgehende Leistung und an "D" wird ein Alarmcode gezeigt. "L2" bleibt solange eingeschaltet, bis die Störung beseitigt ist und jedenfalls bis die lnnentemperaturen oder die spannung wieder den normalen Wert erreichen (in diesem Fall muß der Generator eingeschaltet bleiben, damit der Lüfter in Betrieb bleibt und Kürzere Ausfallszeiten gegeben sind). Zur Rückstellung des Alarms eine beliebige Taste drücken. Sollte der Alarm nicht rückgestellt worden sein, wird der Display die Störung nach dem anfänglichen Reset wieder anzeigen.
* L3: Warnlampe für ausgehende Leistung.
Zeigt das Vorhandensein von Ausgangsspannung an und leuchtet beim MMA-Schweißen immer auf, während es beim WIG- Schweißen auf den Schweißablauf reagiert.
* C: Verbinder.
Steckdose für alle Fernbedienungen beim MMA- und WIG­Schweißen. Dieser wird durch Wahl mittels Tastatur aktiviert; wird er aktiviert und keine Vor-richtung ist eingeschlossen, wird der Strom beibehalten 6A.
* D: alphanumerisches Flüssigkristalldisplay.
Visualisiert die eingestellten Schweißparameter.
* T1:Taste wählt die gewünschte Schweißart.
WIG Schweissung und MMA Schweissung .
* T2: Taste wählt die Schweißstromkontrolle.
Kontrolle über Tastatur oder Fernsteuerung .
* T3: Taste ermöglicht es, die Schweißparameter zu wählen
und zu ändern.
Beim MMA-Verfahren ermöglicht sie die Umschaltung zwi­schen zwei verschiedenen Parametereinstellmodalitäten (au­tomatisch mit Wahl der Elektrodenart und des entsprechen­den Durchmessers; oder manuell).
* T4: Taste für Messungen.
Erlaubt die Anzeige des Schweißstrom- und -spannung­smaßes.
* T5: UP/DOWN-Tasten.
Tasten zur Erhöhung und Verringerung der am Display gezeig­ten Werte. Beim MMA-Schweißen ermöglichen sie das Steigern oder Senken des Durchmessers der gewählten Elektrode sowie die Wahl der voreingestellten Elektrodenart.
* Einschaften der Maschine.
Beim Einschalten der Maschine visualisiert das Display Informationen hinsichtlich des Modells und der installierten Software-Version.
Nach einigen Sekunden ist die Maschine wie beim letzten Ausschalten betriebsbereit.
Es ist jederzeit möglich:
- die Taste T1 zu drücken, um das gewünschte Schweißver­fahren zu aktivieren
- die Taste T2 zu drücken, um den Schweißstrom durch die Tastatur oder per Fernsteuerung einzustellen
* Einstellen der Parameter für das MMA-Schweißen.
Das MMA-Schweißen kann auf zwei Arten eingestellt wer­den:
1) der Typ und der Durchmesser der Elektrode werden durch
eine automatische Berechnung der Schweißparameter einge­stellt.
2) der Schweißstrom, HOT-START und ARC-FORCE werden
manuell eingestellt. Um von einer Eingabemodalität auf die andere überzugehen,
die "SET"-Taste für ca. 4 Sekunden gedrückt halten.
* Manuellen Einstellen.
Die SET-Taste drücken, um der Reihe nach die Schweißparameter zu wählen.
Die Tasten T5 drücken, um den gewählten Parameter zu stei­gern oder senken.
26
* Automatisches Einstellen.
Die SET-Taste drücken, um von der Wahl der Durchmesser auf die Wahl der Elektrodenart überzugehen.
Die Tasten T5 drücken, um im gewählten Feld den gewünsch­ten Schriftzug (den zwischen zwei eckigen Klammern) zu visualisieren.
* Einstellen der Parameter für das WIG-Schweißen.
Die SET-Taste drücken, um der Reihe nach die Schweißpa­rameter zu wählen.
Die Tasten T5 drücken, um den gewählten Parameter zu stei­gern oder zu senken.
* Aktivierung der Messungen.
Während des Schweißens ist es jederzeit möglich, die Taste T4 zu drücken, um die laufenden gemessenen e Schweißstrom- und - spannungswerte zu visualisieren.
4.2 Vorderes Schaltfeld FP127 (Abb. 2) für Genesis 282-352
Abb. 2
* L1: siehe 4.1. * L2: siehe 4.1. * L3: siehe 4.1. * E1: ENCODERS.
Variiert den SchweissStrom, falls der Betrieb intern mit T1 gewählt wurde.
* C: siehe 4.1. * T1: siehe 4.1. * T2: Taste zur Wahl des Verfahrens WIG-ELEKTRODE.
Wenn die LED eingeschaltet ist, dann ist die gewähl­te Betriebsweise die ELEKTRODE (MMA): somit sind die Funktionen HOT-START, ANTI-STICK und ARC-FORCE akti­viert . Wenn die LED eingeschaltet ist, befindet man sich dagegen in der Betriebsweise TIC DC: die Funktionen HOT­START, ARC-FORCE und ANTI-STICK sind deaktiviert und die Zündung des Bogens wird eingeleitet LIFT-ARC.
* P1 : Potentiometer zum Einstellen von Arc-Force.
Verfügbar nur beim MMA-Schweißen. Wie durch die Skala angegeben, stellt der Potentiometer den Stromwert vom ARC­FORCE ein (d.h. er stellt den Schweißstrom zur Beseitigung des durch den Schweißtropfen verursachten Kurzschlusses ein) von 0% bis 100% des Schweißstromes.
Auch in HOT-START und ARC-FORCE überschreitet der von der Schweissmaschine lieferbare Strom nie ihren Nennhöchststrom.
* T3: Taste für Messungen.
Wenn die LED "V" eingeschaltet ist, wird die beim letzten Schweissen zuletzt durchgeführte Spannungsmessung gezeigt. Wird innerhalb von 5 Sek. nicht mit dem Schweissen begon­nen, so erfolgt automatisch die Umschaltung auf A mit Anzeige des eingegebenen Stroms. Wenn dagegen das Schweissen in diesem Zeitraum begonnen wird, so wird die Spannung während des ganzen Schweissprozesses gezeigt; das Maß wird nach dem Prozess noch 5 Sekunden lang gezeigt. Wenn die LED "A" eingeschaltet ist, wird der eingegebene Strom oder der Schweisstrom am Display gezeigt, falls der Schweissprozess im Gange ist. Diese Anzeige bleibt nach dem Prozess noch 5 Sekunden lang bestehen.
4.3 Hinteres Schaltfeld (Abb. 3)
* I1 : Anlaßschalter.
Steuert die elektrische Zündung der Schweißmaschine . Er verfügt über zwei Positionen: "O" AUS; "I" EIN.
* Mit I1 auf Position "I" EIN ist die Schweißmaschine opera-
tiv und verfügt über Spannung zwischen dem Plus- (+) und Minusanschluß (-).
* An das Netz angeschlossene Schweißmaschine, auch
wenn der Schalter I1 auf Position "O" ist, sind einige Teile in ihrem Inneren unter Spannung. Die in dieser Anleitung aufgeführten Hinweise strengstens einhalten.
* 1 : Speisekabel.
* 3 : Gasanschluss.
Nur an den Modellen Genesis 282-352 TLE vorhanden.
Abb.3
27
WARNUNG
28
4.4 ldentifizierung
Das den internationalen Vorschriften EN 60974-1 und EN 50199 entsprechende Datenschild, befindet sich im unteren Teil des Gehäuses und enthält folgende lnformationen: * (a) Name und Anschrift des Herstellers * (b) Marke * (c) Bezeichnung des Modells * (N°) Seriennummer * ( ) Die Schweißmaschine besteht aus einem
Frequenzumformer, gefolgt von einem Swandler und Gleichrichter, der von der Eingangsdrehspannung
Gleichstrom liefert. * (EN 60974-1/EN 50199) Angewendete Vorschrift. * ( ---- ) Gleichstrom. * (x) Auslastungsfaktor, in Prozenten an Nutzarbeit in einem 10
Minuten langen Zyklus bei 40°C Umgebungstemperatur
ausgedrückt. * (I2) Nennschweißstrom. * (U2) Konventionelle Spannung bei Belastung. * (Uo) Leerlaufnennspannung. * ( ) WIG-Schweißen * ( ) MMA-Schweißen * ( ) 3 Phasen am Eingang * (IP 23C) Schutzklasse des Gehäuses gemäß EN 60529:
IP2XX Gehäuse gegen den Zugang zu gefährlichen Teilen mit
einem Finger oder gegen feste Fremdkörper mit einem Durchmesser von bzw. mehr als 12.5 mm geschützt.
IPX3X Gehäuse gegen Regen bei einer Neigung von 60° ge-
genüber der Vertikalen geschützt.
IPXXC Gegen den Kontakt einer Testlehre mit Ø 2.5 mm,
Länge 100 mm geschütztes Gehäuse mit den gefährli-
chen aktiven Teilen. * (U1) Nennanschlußspannung. * (50/60 Hz) Nennanschlußfrequenz. * (I1max) Maximaler Versorgungsstrom.
(I1eff) Effektiver Versorgungsstrom.
* ( ) Generator in Räumen mit erhöhter Schlaggefahr
einsetzbar.
* ( ) Entspricht den geltenden europäischen Normen.
4.5 Technische Eigenschaften
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Die Augaben beziehen sich auf 40°C Umgebung
5.0 TRANSPORT - ABLADEN
Das Gewicht der Anlage nicht unterschätzen, siehe
4.4.
Die angehobene Last nicht über Personen oder Sachen bewegen oder hängen lassen.
Die Anlage oder die einzelne Einheit nicht fallen lassen oder mit Gewalt auflegen.
Nach der Entfernung der Verpackung ist der Generator mit einem dehnbaren Riemen versehen, der eine Beförderung sowohl mit der Hand als auch auf der Schulter ermöglicht.
6.0 INSTALLATION
Den für die lnstallation geeigneten Standort wäh­len; dabei die Anweisungen in Abschnitt "1.0 SICHERHEIT" und "2.0 ELEKTROMAGNETISCHE VERTRÄGLICHKEIT (EMC)" beachten.
Den Generator und die Anlage nie auf eine Fläche mit einer Neigung von mehr als 10° gegenüber der horizontalen Ebene aufstellen. Die Anlage vor hef­tigem Regen und Sonne schützen.
6.1 Elektrischer anschluss an das netz
Die Anlage ist an der hinteren Generatorseite mit einem einzi­gen elektrischen 4m langen Anschlußkabel. Tabelle der Kabel und Sicherungen am Generatoreingang:
Nennspannung 400 V ± 15% Spannungsbereich 340 - 460 V Träge Sicherungen 16 A 500 V Anschlußkabel 4x6 mm2
* Der elektrische Anschluß muß gemäß den am lnstallation-
sort geltenden Gesetzen von qualifizierten Technikern, die eine spezifische Ausbildung nachweisen können, ausge­führt werden.
* Das Netzkabel der Schweißmaschine wird mit einem
gelb/roten Leiter geliefert, der IMMER an den Erdungsschutzleiter angeschlossen werden muß. Dieser gelb/rote Leiter darf NIE zusammen mit anderen Leitern für Spannungsentnahmen verwendet werden.
* Prüfen, ob die verwendete Anlage "geerdet" ist und ob
die Steckdose/n in gutem Zustand sind.
* Nur Stecker montieren, die den Unfallverhütungsvor-
schriften entsprechen.
6.2 Anschlüsse
Die in Abschnitt 1.0 SICHERHEIT beschriebenen Unfallverhütungsvorschriften beachten.
Die Anschlüsse sorgfältig ausführen, um Leistungsverluste zu vermeiden.
Speisespannung (50/60Hz) Entnommene Höchstleistung Max. Stromaufnahme Stromaufnahme (x=100%) Leistung (x=100%) Leistungsfaktor Cosϕ Schweißstrom (x=50%) (x=60%) (x=100%) Einstellbereich Leerlaufspannung (Begrenzt) Schutzgrad lsolationsklasse Baunormen Abmessungen (BxTxH) Gewicht
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99
/ 350 A 280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
WARNUNG
29
GENESIS 282-352
Anschluß für MMA-Schweißen (Abb. 4)
Der Anschluss in der Abbildung ergibt eine Schweißung mit Umpolung. Um eine Schweißung mit Direktpolung zu erhalten, muss der Anschluss umgekehrt werden.
Abb.4
Anschluß für WIG-Schweißen (Abb. 5)
- Den Verbinder des Brennergasschlauchs getrennt an die Gaszufuhr anschließen.
Den Schutzgasstrom reguliert man durch Einwirken auf einen Hahn, der sich im allgemeinen auf der Schweissbrenner befindet .
Abb.5
GENESIS 282-352 TLE
Anschluß für MMA-Schweißen (Abb. 6)
Der Anschluss in der Abbildung ergibt eine Schweißung mit Umpolung. Um eine Schweißung mit Direktpolung zu erhalten, muss der Anschluss umgekehrt werden.
Abb.6
Anschluß für WIG-Schweißen (Abb. 7)
- Den Verbinder des Brennergasschlauchs an den Gasanschluss am Generator anschließen.
- Den Verbinder der Brennertaste an den jeweiligen 4-poligen Verbinder anschließen.
- Den Verbinder des Gasschlauchs vom Gasverteilernetz am Gasanschluss 3 an der Hinterplatte der Schweißmaschine anschließen.
Abb.7
30
7.0 STÖRUNGEN - URSACHEN
7.1 Mögliche Fehler Bei MMA -Schweissung
7.2 Mögliche Fehler Bei WIG-Schweissung
7.3 Mögliche Elektrische Störungen
Ohne zu zögern, ist bei jeglichem Zweifel bzw. Problem der nächstliegende technische Kundendienst zu verständigen.
8.0 ORDENTLICHE WARTUNG
Vermeiden, daß Metallstaub in die Nähe oder auf die Kü-hlrip­pen kommt.
Vor jedem Wartungseingriff die Stromzuführung von der Anlage trennen.
Den Generator regelmäßig prüfen: * Den Generator innen mit Druckluft mit niede­rem
Druck und mit weichen Pinseln reinigen.
* Elektrische Verbindungen und Anschlußkabel
prüfen.
Für die lnstandhaltung und den Gebrauch der Druckreduzierer die entsprechenden Anleitungen zu Hilfe nehmen.
Für die lnstandhaltung oder Ersetzung der Schweissbrenner WIG, der Schweißzange und/oder der Erdungskabel:
* Vor jedem Wartungseingriff die Stromzuführung tren-
nen.
* Die Temperatur der Teile kontrollieren und prüfen, ob sie
nicht überhitzt sind. * lmmer Schutzhandschuhe anziehen. * Geeignete Schlüssel und Vorrichtungen verwenden.
Störung
Übermäßige Spritzer
Krater
Einschlüsse
Ungenügendes Durchdringen
Verklebungen
Blasen- und Porenbildung
Risse
Ursache
1)Zu langer Lichtbogen.
2)Zu hoher Strom.
1)Zu schnelles Entfernen der Elektrode beim Abnehmen.
1)Schlechte Reinigung oder Verteilung der Durchgänge.
2)Falsche Elektrodenbewe­gung.
1)Zu hohe Vorschubgesch­windigkeit.
2)Zu niedriger Schweißstrom.
3)Stemmeissel zu streng.
4)Kein Aufmeisseln an der Spitze.
1)Zu kurzer Lichtbogen.
2)Zu niedriger Strom.
1) Feuchtigkeit in der Elektrode.
2)Zu langer Lichtbogen.
1)Zu hohe Ströme.
2)Schmutzige Materialien.
3)Wasserstoff beim Schwei­ßen(auf der Elektrodenum­mantelung).
Problem
Oxydationen
Wolfram-Einschlüsse
Porosität
Wärmerisse
Ursache
1)Nicht ausreichend Gas.
2)Kein rückseitiger Schutz.
1)Elektrode nicht richtig ge­schliffen.
2)Elektrode zu klein.
3)Operativer Fehler (Kontakt zwischen Spitze und Stück).
1)Schmutz an den Schweiß­kanten.
2)Schmutz im Zusatzwerk­stoff.
3)Vorschubgeschwindigkeit zu hoch.
4)Stromintensität zu gering.
1)Zusatzwerkstoff nicht geei­gnet.
2)Zu hohe Wärmezuführung.
3)Material verschmutzt.
Störung
Ausbleibende Maschinene­inschaltung (grüne LED leuchtet nicht)
Leistungsabgabe nicht rich­tig Position (grüne LED leuchtet) Kein Strom am Ausgang (grüne LED leuchtet)
Ursache
1)Keine Spannung am Stromversorgungsanschluß.
2)Stecker oder Speisekabel fehlerhaft.
3)Interne Sicherung durch­gebrannt.
1)Umschalter MMA/WIG in unrichtiger Stellung .
2)Falsche Setup-Parameter.
1)Gerät heißgelaufen (gelbe LED leuchtet). Abkühlung bei eingeschalteter Schweiß­maschine abwarten.
2)Versorgungsspannung ausser Range - gelbe LED ein.
31
9.0 ALLGEMEINE INFORMATIONEN ZU DEN SCHWEISSUNGEN
9.1 Schweißen mit Mantelelektroden (MMA)
Vorbereitung der Schweißkanten
Um gute Schweißergebnisse zu erhalten, ist es in jedem Fall rat­sam, auf sauberen Teilen zu arbeiten, die von Oxydeinschlägen, Rost und anderen Schmutzpartikeln befreit wurden.
Wahl der Elektrode
Der Durchmesser der Schweißelektrode hängt von der Werkstoffdicke, der Position, dem Nahttyp und von der Vorbereitung des Werkstücks ab. Elektroden mit großem Durchmesser erfordern natürlich weit mehr Stromzufuhr mit folgerichtiger, hoher Wärmezufuhr beim Schweißvorgang.
Wahl des Schweißstromes
Der dem Typ der verwendeten Elektrode entsprechende Schweißstrom-Bereich wird von den Elektrodenherstellern auf der Verpackung der Elektroden selbst angegeben.
Zündung und Aufrechterhaltung des Lichtbogens
Der elektrische Lichtbogen wird durch Reibung der Elektrodenspitze am geerdeten Schweißstück und durch rasches Zurückziehen des Stabes bis zum normalen Schweißabstand nach erfolgter Zündung des Lichtbogens hergestellt. In letzterem Fall wird die Befreiung durch einen seitlichen Ruck herbeigeführt. Um die Bogenzündung zu verbessern, ist es im allgemeinen von Vorteil, den Strom anfänglich gegenüber dem Grundschweißstrom zu erhöhen (Hot start). Nach Herstellung des Lichtbogens beginnt die Schmelzung des Mittelstückes der Elektrode, die sich tropfenförmig auf dem Schweißstück abla­gert. Der äußere Mantel der Elektrode liefert durch seinen Verbrauch das Schutzgas für die Schweißung, die somit eine gute Qualität erreicht. Um zu vermeiden, daß die Tropfen des geschmolzenen Materials, infolge unbeabsichtigten Annäherns der Elektrode an das Schweißbad, einen Kurzschluß hervorrufen und dadurch das Erlöschen des Lichtbogens verursachen, ist es nützlich, den Schweißstrom kurzzeitig, bis zur Beendigung des Kurzschlusses, zu erhöhen (Arc Force). Falls die Elektrode am Werkstück kleben bleibt, ist es nützlich, den Kurzschlussstrom auf das Geringste zu reduzieren (Antisticking).
Ausführung der Schweißung
Der Neigewinkel der Elektrode ist je nach der Anzahl der Durchgänge verschieden, die Bewegung der Elektrode wird nor­malerweise mit Schwingungen und Anhalten an den Seiten der Schweißnaht durchgeführt, wodurch eine übermäßige Ansammlung von Schweißgut in der Mitte vermieden werden soll.
Abb.8
Entfernung des Abfalls
Das Schweißen mittels Mantelelektroden muß notwendigerwei­se von der Entfernung der Abfälle nach jedem Durchgang begleitet werden. Die Entfernung der Abfälle erfolgt mittels eines kleinen Hammers oder - bei zerbröckelndem Abfall - durch Bürsten.
9.2 WIG-schweißen (kontinuierlicher lichtbogen)
Einführung
Das WIG-Schweißen (Wolfram-Inert-Gas-Schweißen) findet sein Prinzip in einem elektrischen Lichtbogen, der zwischen einer nichtschmelzenden Elektrode (reines oder legiertes Wolfram mit einer Schmelztemperatur von ungefähr 3370°C) und dem Werkstück gezündet wird. Eine lnertgas-Atmosphäre (Argon) schützt das Bad. Um gefährliche Wolframeinschlüsse in der Schweißnaht zu vermeiden, darf die Elektrode nicht mit dem zu schweißenden Stück in Berührung kommen. Aus die­sem Grund wird mittels eines H.F.-Generators ein Funken erzeugt, der die Fernzündung des elektrischen Lichtbogens ermöglicht. Es gibt auch eine weitere Startmöglichkeit mit herabgesetzten Wolframeinschlüssen: der Lift-Start, der keine hohe Frequenz vorsieht, sondern nur eine anfängliche Kurzschlußphase bei Niederstrom zwischen Elektrode und Werkstück; im Augenblick der Anhebung der Elektrode entsteht der Lichtbogen und die Stromzufuhr erhöht sich bis zur Erreichung des eingestellten Schweißwertes. Der normale Gleitstart (scratch start) sichert hingegen keine hohe Qualität des Schweißnahtbeginns.
Schweißpolung D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Es handelt sich hierbei um die am meisten gebrauchte Polung (direkte Polung); sie versichert eine beschränkte Abnützung der Elektrode (1), da sich 70% der Wärme auf der Anode (Werkstück) ansammelt. Man erhält ein tiefes und schmales Bad durch hohe Vorschubgeschwindigkeit und daraus resultie­render geringer Wärmezufuhr.
Abb.9
D.C.R.P (Direct Current Reverse Polarity)
Mit der umgekehrten Polung kann man Legierungen mit einer hitzebeständigen Oxyd-Beschichtung, deren wesentliche Eigenschaft eine höhere Schmelztemperatur als jene des Metalls ist. Trotzdem dürfen nicht zu hohe Spannungen verwendet wer­den, da diese eine rasche Abnützung der Elektrode verursachen würden.
Abb.10
Art der Ummantelung
mit Rutil
sauer
basisch
Eigenschaften
Einfachheit in der Verwendung hohe Schmelzgesch­windigkeit mechanische Eigenschaften
Verwendung
alle Positionen
ebenflächig
alle Positionen
32
WIG-Schweißen von Stahlmaterial
Das WIG-Verfahren ist für das Schweißen sowohl von unlegier­tem als auch von Kohlenstoffstahl, für den ersten Schweißgang von Rohren und für Schweißungen, die ein sehr gutes Aussehen haben müssen, besonders nützlich. Direktpolung erforderlich (D.C.S.P.).
Aufbereitung der Schweißkanten
Das verfahren benötigt eine sorgfältige Reinigung und eine vor­bereitung der Schweisskanten.
Wahl und Aufbereitung der Elektrode
Es empfiehlt sich die Verwendung von thorierten Wolfram­Elektroden (2% Thorium rote Färbung) mit folgenden Dur­chmessern:
Die Elektrode wird wie in Abb. 11 gezeigt angespitzt.
Abb.11
Schweißgut
Die mechanischen Eigenschaften der Schweißstäbe müssen in etwa jenen des Grundmaterials entsprechen; Aus dem Grundmaterial erhaltene Streifen dürfen nicht verwendet werden, da die von der Verarbeitung herrührenden Unreinheiten die Schweißung wesentlich beeinträchtigen könnten.
Schutzgas
In der Praxis wird fast ausschließlich (99.99 %) reines Argon ver­wendet.
WIG-Schweissen Von Kupfer
Da es sich beim WIG-Schweißen um ein Verfahren mit einer hohen Wärmekonzentration handelt, eignet es sich besonders für das Schweißen von Material mit hoher Wärmeleitfähigkeit, wie z. B. Kupfer. Für das WIG-Schweißen von Kupfer die gleichen Anweisungen wie für das WIG-Schweißen von Stahl bzw. spezielle Anweisungen befolgen.
Ø Elektrode (mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Strombereich (A)
6÷80
70÷150 150÷250 250÷400
(°)
30
60÷90
90÷120
Strombereich (A)
0÷30
30÷120 120÷250
Schweißstrom
(A)
6-80
70-150 150-250 250-400
Ø Elektrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Gasdüse
Anz. Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
7/8/9 11/12.5/14
Argonstrom
(l/min)
5-6 6-8
7-10
10-15
FRANÇAIS
MANUEL POUR L’UTILISATION ET LA MAINTENANCE
Ce manuel fait partie intégrante de l'unité ou de la machine et doit l'accompagner lors de chacun de ses déplacements ou en cas de revente. L'utilisateur a la charge de le maintenir intègre et en bon état. SELCO s.r.l. se réserve le droit d'apporter des modifications à tout moment et sans aucun préavis. Les droits de traduction, de reproduction et d'adaptation, totale ou partielle et par n'importe quel moyen (y compris les photostats, les films et les microfilms) sont réservés et interdits sans l'autorisation écrite de SELCO s.r.l.
Edition ‘01
DECLARATION DE CONFORMITE CE
L'entreprise
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
déclare que l'appareil type
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
est conforme aux directives: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
et que les normes ci-contre ont été appliquées: EN 50199
EN 60974-1
Toute intervention ou modification non autorisée par SELCO s.r.l. annulera la validité de cette déclaration.
Onara di Tombolo (PADOVA) Représentant légal Selco
..................................
Lino Frasson
INDEX GENERAL
33
1.0 SECURITE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
1.1 Protection personnelle
et des autres personnes . . . . . . . . . . . . . .34
1.2 Prévention contre le risque d'incendia
et d'explosion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
1.3 Protection contre les fumées et les gaz . . .34
1.4 Positionnement du générateur . . . . . . . . . .34
1.5 lnstallation de l'appareil . . . . . . . . . . . . . .34
2.0 COMPATIBILITE ELECTROMAGNETIQUE (EMC)
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
2.1 lnstallation, utilisation
et évaluation de la zone . . . . . . . . . . . . . .35
2.2 Méthodes de réduction des émissions . . . .35
3.0 ANALYSE DE RISQUE . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
4.0 PRESENTATION DE LA MACHINE . . . . . . . .36
4.1 Tableau des commandes avant FP 126 . . .36
4.2 Tableau des commandes avant FP 127 . . .37
4.3 Tableau de commande arrière . . . . . . . . .37
4.4 ldentification . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
4.5 Caractéristiques techniques . . . . . . . . . . .38
5.0 TRANSPORT - DECHARGEMENT . . . . . . . . .38
6.0 INSTALLATION . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
6.1 Branchement electrique au secteur . . . . . .38
6.2 Raccordement des outillages . . . . . . . . . .38
7.0 DEFAUTS ET CAUSES . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
7.1 Possibles defauts de soudure en MMA . . .40
7.2 Possibles defauts de soudure en TIG . . . . .40
7.3 Possibles problemes electriques . . . . . . . .40
8.0 MAINTENANCE ORDINAIRE . . . . . . . . . . . .40
9.0 INFORMATIONS GÉNÉRALES
CONCERNANT LES SOUDURES . . . . . . . . .41
9.1 Soudage par électrode enrobée (MMA) . . .41
9.2 Soudage TIG (arc en soudure continue) . . .41
SYMBOLOGIE
Dangers imminents qui causent de graves lé­sions et comportements risqués qui pourraient causer de graves lésions.
Comportements qui pourraient causer des lé­sions sans gravité ou des dommages aux choses.
Les notes précédées par ce symbole sont de ca­ractère technique et facilitent les opérations.
34
1.0 SECURITE
Avant de commencer toute opération, assurez-vous d'avoir bien lu et bien compris ce manuel. N'apportez pas de modifications et n'effectuez pas d'opérations de maintenance si elles ne sont pas indiquées dans ce manuel. En cas de doute ou de problème quant à l'utilisation de la machine, même s'il n'est pas décrit ici, consultez du personnel qualifié. Le producteur n'est pas responsable des dommages causés aux personnes ou aux choses par une lecture inattentive ou une mise en pratique incorrecte des prescriptions de ce manuel.
1.1 Protection personnelle et des autres personnes
Le procédé de soudage constitue une source nocive de radia­tions, de bruit, de chaleur et d'émanations gazeuses. Les per­sonnes qui portent des appareils électroniques vitaux (pacema­ker) devraient consulter leur médecin avant de procéder aux opérations de soudage à l'arc ou de découpage au plasma.
Protection personnelle:
- Ne pas utiliser de lentilies de contact!!!
- Avoir à disposition une trousse de secours.
- Ne pas sousestimer les brûlures ou les blessures.
- Porter des vêtements de protection afin de protéger la peau contre les rayons de l'arc et les étincelles ou contre le métal incandescent, et un casque ou une casquette de soudeur.
- Utiliser un masque avec des protections latérales pour le visage et un filtre de protection adéquat (au moins NR10 ou supérieur) pour les yeux.
- Utiliser un casque contre le bruit si le procédé de soudage atteint un niveau de bruit dangereux.
Toujours porter des lunettes de sécurité avec des coques laté-
rales, particulièrement pour enlever, manuellement ou méca­niquement, les déchets de soudure. Interrompre immédiatement les opérations de soudage en cas de sensation de décharge électrique.
Protection des autres personnes:
- Installer une cloison de séparation ignifuge afin de pro­teger la zone de soudage des rayons, étincelles et déchets incandescents.
- Rappeler éventuellement aux autres personnes de ne pas fixer les rayons de l'arc et de ne s'approcher ni des rayons ni du métal incandescent.
- Si le niveau de bruit dépasse les limites prescrites par la loi, délimiter la zone de travail et s'assurer que les personnes qui y accèdent portent un casque ou des bouchons de protection.
1.2 Prévention contre le risque d'incendia
et d'explosion
Le procédé de soudage peut causer des incendies et/ou des explosions.
- Les bouteilles de gaz comprimé sont dangereuses; consulter le fournisseur avant de les manipuler. Elles doivent être protégées contre:
- l'exposition directe aux rayons solaires;
- les flammes;
- les écarts de température;
- les température trop basses. Les bloquer contre le mur ou un support avec des moyens adéquats pour éviter toute possibilité de chute.
- Débarrasser la zone de travail et ses abords de tous les matériaux et objets inflammables ou combustibles.
- Installer à proximité de la zone de travail un équipement ou un dispositif anti-incendie.
- Ne pas effectuer d'opérations de soudage ou de décou­page sur des récipients ou des tubes fermés.
- Si ces récipients ou ces tubes ont été ouverts, vidés et soi­gneusement nettoyés, l'opération de soudage devra dans tous les cas être effectuée avec beaucoup de précautions.
- Ne pas souder dans une atmosphère contenant des poussiè­res, des gaz ou des vapeurs explosifs.
- Ne pas effectuer de soudures sur ou à proximité de réci­pients en pression.
- Ne pas utilizer cet appareil pour décongeler de tubes.
1.3 Protection contre les fumées et les gaz
Les fumées, les gaz et les poussières produits par le procédé de soudage peuvent être nocifs pour la santé.
- Ne pas utiliser d'oxygene pour la ventilation.
- Prévoir une ventilation adéquate, naturelle ou forcée, dans la zone de travail.
- Si les soudures sont exécutées dans des locaux de petites dimensions, il est conseillé de faire surveiller l'opérateur par un collègue situé à l'extérieur.
- Placer les bouteilles de gaz dans des endroits ouverts ou dans un local bien aéré.
- Ne pas effectuer d'opérations de soudage à proximité d'ate­liers de dégraissage ou de peinture.
1.4 Positionnement du générateur
Observer les normes suivantes:
- Accès facile aux commandes et aux connexions.
- Ne pas positionner l'appareil dans des locaux de petites dimensions.
- Ne jamais positionner le générateur sur un plan dont l'incli­naison serait supérieure de 10° au plan horizontal.
1.5 lnstallation de l'appareil
- Respecter les dispositions locales des normes de sécurité lors de l'installation et exécuter les travaux d'entretien du poste selons les dispositions du constructeur.
- Toute opération éventuelle de maintenance doit exclusive­ment être effectuée par du personnel qualifié.
- Il est interdit de connecter, en série ou en parallèle, des générateurs.
- Désactiver la ligne d'alimentation de l'installation avant d'in­tervenir à l'intérieur du générateur.
- Effectuer la maintenance périodique de l'installation.
- S'assurer que le secteur et la mise à la terre sont suffisants et adéquats.
- Le câble de masse doit être branché le plus près possible de la zone à souder.
- Respecter les précautions relatives au degré de protection du générateur.
- Avant de souder, contrôler l'état des câbles électriques et de la torche; en cas de dommages, ne pas effectuer la soudure avant d'avoir réparé ou remplacé les parties défectueuses.
- Ne pas monter ou s'appuyer sur le matériel à souder.
- Il est recommandé à l'opérateur de ne pas toucher en
même temps deux torches ou deux pinces porte-électrode.
AVERTISSEMENT
3.0 ANALYSE DE RISQUE
35
2.0 COMPATIBILITE ELECTROMAGNETIQUE (EMC)
Cet appareil est construit conformément aux indications conte­nues dans la norme harmonisée EN50199 à laquelle l'utilisateur de cet appareil peut se référer.
- lnstaller et utiliser l'installation conformément aux indica­tions de ce manuel.
- Cet appareil ne doit être utilisé que dans un but profes­sionnel, dans un local industriel. Il faut savoir qu'il peut être difficile d'assurer la compatibilité électromagnétique dans un local non industriel.
2.1 lnstallation, utilisation et évaluation de la zone
- L'utilisateur est responsable de l'installation et de l'utilisation de l'appareil conformément aux indications du constructeur. Si des perturbations électromagnétiques sont relevées, c'est l'utilisateur de l'appareil qui doit se charger de résoudre la situation en demandant conseil au service aprèsvente du con­structeur.
- Dans tous les cas, les perturbations électromagnétiques doi­vent être réduites de manière à ne plus représenter une gêne.
- Avant d'installer cet appareil, l'utilisateur devra évaluer les problèmes électromagnétiques potentiels qui pourraient se vérifier aux abords de la zone de travail et en particulier pour la santé des personnes situées à proximité (personnes portant un pacemaker ou un appareil acoustique).
2.2 Méthodes de réduction des émissions
ALIMENTATION DE SECTEUR
- La soudeuse doit être branchée au secteur conformément aux instructions du constructeur.
En cas d'interférence, il pourrait être nécessaire de prendre des précautions supplémentaires, telles que le filtrage de l'alimenta­tion de secteur. Il faut également envisager la possibilité de blinder le câble d'ali­mentation.
MAINTENANCE DE LA SOUDEUSE
La soudeuse doit être soumise à une maintenance ordinaire conformément aux instructions du constructeur. Toutes les portes d'accès et de service et les couvercles doivent être fermés et bien fixes quand l'appareil est en marche. La soudeuse ne doit être soumise à aucune modification.
CABLES DE SOUDAGE ET DE DECOUPAGE
Les câbles de soudage doivent rester les plus courts possible, être positionnés à proximité et se dérouler au niveau ou près du niveau du sol.
BRANCHEMENT EQUIPOTENTIEL
Le branchement à la masse de tous les composants métalliques dans l'installation de soudage et à proximité doit être envisagé. Toutefois les composants métalliques reliés à la pièce usinée aug­menteront le risque pour l'opérateur de subir une décharge en touchant en même temps ces composants métalliques et l'élec­trode. L'opérateur doit donc être isolé de tous ces composants métal­liques reliés à la masse. Respecter les normes nationales con­cernant la branchement equipotentiel.
MISE A LA TERRE DE LA PIECE USINEE
Quand la pièce usinée n'est pas branchée à la terre, pour des motifs de sécurité électrique ou à cause de la dimension et de la position, un branchement à la masse entre la pièce et la terre pourrait réduire les émissions. Il faut veiller à ce que la mise à la terre de la pièce usinée n'augmente pas le risque d'accident pour les utilisateurs ou de dommages sur d'autres appareils électriques. Respecter les normes nationales concernant la mise à la terre.
BLINDAGE
Le blindage sélectif d'autres câbles et appareils présents à proxi­mité de la zone peut réduire les problèmes d'interférence. Le blindage de toute l'installation de soudage peut être envisagé pour des applications spéciales.
AVERTISSEMENT
Dangers potentiels
Danger du à une erreur d'installation
Dangers de nature électrique. Dangers lies aux perturbations électromagnétiques générées et subies par la soudeuse.
Solution adoptées pour le éviter
Les dangers ont été éliminés en rédigeant un manuel d'in­structions pour l'utilisation. Application de la norme EN 60974-1. Application de la norme EN 50199.
4.0 PRESENTATION DE LA MACHINE
Ces générateurs à onduleur à courant constant sont en mesure d'exécuter parfaitement les procédés de soudure:
- MMA (voir 9.1);
- TIG (avec diminution du courant en cas de court-circuit, voir 9.2); Dans les soudeuses à onduleur, le courant de sortie est insensi­ble aux variations de la tension d'alimentation et à celles de la longueur de l'arc. Il est parfaitement régulier, ce qui donne la meilleure qualité au niveau soudure. On trouve sur le générateur:
- une prise positive (+) et une prise négative (-)
- un tableau à l'avant
- un tableau des commandes à l'arrière. Les modèles Genesis 282-352 TLE disposent en plus:
- d'une prise pour le branchement des fils du bouton torche
- d'une prise pour le raccord gaz de la torche
4.1 Tableau des commandes avant FP126 (Sch. 1) pour Genesis 282-352 TLE
Schéma 1
* L1: Voyant de présence de tension d.e.l. verte.
Il s'allume quand le disjoncteur d'allumage "I1" est en po­sition "I" sur le tableau arrière (Schéma 3). Il indique que l'in- stallation est allumée et sous tension.
* L2: Voyant des dispositifs de protection d.e.l. jaune.
Signale l'intervention de dispositifs de protection tels que relais thermique, surtension et soustension de secteur (il s'al­lume lors que la tension de réseau est en dehors des limites indiquées au chap. 6.1 et peut risquer les composantes élec­troniques). Quand le voyant "L2" est allumé, le générateur reste branché au réseau mais ne fournit pas de courant à la sortie et un sigle d'alarme apparaît sur "D". "L2" reste allumé tant que le problè­me n'a pas été résolu et dans tous les cas tant que les tempé­ratures internes ou la tension ne sont pas redescendues dans les limites normales (dans ce cas, il faut laisser le générateur allumé pour laisser le ventilateur en marche et diminuer le temps d'inactivité). Appuyer sur un bouton quelconque pour remettre l'alarme a zéro. L'écran affiche à nouveau l'erreur après la remise à zéro initiale si la cause de l'alarme n'a pas été éliminée.
* L3: Voyant courant à la sortie.
Indique la présence de tension a la sortie, il est toujours allu­mé pendant la soudure MMA, alors qu'en TIG il reagit suivant le cycle de soudure.
* C: Connecteur.
C'est la prise utilisée par toutes les commandes à distance pqur la soudure MMA et TIG. Il est actionne par sélection sur clavier; en cas d'enclenchement et si aucun dispositif n'est branché, le courant reste 6A.
* D: Afficheur alphanumérique à cristaux liquides.
Il affiche les paramètres de soudure introduits.
* T1: Touche sélectionne le type de soudure.
Soudure TIG et soudure MMA .
* T2: Touche sélectionne le contrôle du courant de soudure.
Contrôle à partir du clavier ou de l'unité de comman­de à distance .
* T3: Touche sélection et modification des paramètres de
soudure.
Dans le procédé MMA elle permet la commutation entre les deux modes de mise au point paramètres (en automatique par la sélection du type d'électrode et du diamètre corre­spondant, ou bien en manuel).
* T4: Touche mesures.
Permet la visualisation de la mesure du courant et de la ten­sion de soudure.
* T5: Touches UP/DOWN.
Touches pour augmenter ou diminuer les données affichées sur l'écran. Dans la soudure du type MMA elles augmentent ou diminuent le diamètre de l'électrode sélectionnée et le choix du type d'électrode déjà mis au point.
* Allumage de la machine.
A l'allumage de la machine, l'afficheur visualise les informa­tions concernant le modèle et la version logiciel installée.
Après quelques secondes, la machine est en fonction dans les mêmes conditions où elles se trouvait au moment du dernier arrêt.
Il est toujours possible de:
- presser la touche T1 pour commencer le procédé de sou­dure choisi
- presser la touche T2 pour mettre au point le courant de soudure par clavier ou commande à distance.
* Mise au point des parametres pour la soudure MMA.
Deux modes pour la mise au point de la soudure MMA sont possibles:
1) Mise au point du type et diamètre d'électrode avec calcul
automatique des paramètres de soudure.
2) Mise au point manuelle du courant de soudure, démarra-
ge à chaud et force d'arc. Pour passer d'un mode de mise au point à l'autre, presser la
touche "SET" pour environ 4 secondes.
* Mise au point manuelle.
Presser la touche SET pour sélectionner successivement les paramètres de soudure.
Presser les touches T5 pour augmenter ou diminuer le para­mètre sélectionné.
* Mise au point automatique
Presser la touche SET pour passer de la sélection des diamè­tres à la sélection du type d'électrode.
Presser les touches T5 pour visualiser l'élément voulu dans le champ choisi, identifié par les crochets.
36
* Mise au point des parametres pour la soudure TIG.
Presser la touche SET pour sélectionner successivement les paramètres de soudure.
Presser les touches T5 pour augmenter ou diminuer le para­mètre sélectionné.
* Activation mesures.
Pendant la soudure il est toujours possible de presser la tou­che T4 pour afficher les valeurs actuelles de courant et de ten­sion de soudure mesurées.
4.2 Tableau des commandes avant FP127 (Sch. 2) pour Genesis 282-352
Schéma 2
* L1: voir 4.1. * L2: voir 4.1. * L3: voir 4.1. * E1: Encoder.
Si par la touche T1 on a sélectionné le fonctionnement en intérieur, le courant de soudure varie.
* C: voir 4.1. * T1: voir 4.1. * T2: Touche sélection de la procédure MMA-TIG.
Si le LED est allumé, alors le fonctionnement selection­né est l' ELECTRODE (MMA): les fonctions HOT-START, ANTI­STICK et ARC-FORCE. Si le LED est allumé, le fontionnernent est TIG DC : les fonctions HOT-START, ARC-FORCE et ANTI-STICK sont desactivees, alors que l'amorçage de l'arc s’active LIFT-ARC.
* P1: potentiomètre d'introduction de l'ARC-FORCE.
A' disposition seulement pendant le procédé MMA. Comme indiqué par l' échelle, il règle la valeur du courant d' ARC-FORCE (c'est-à-dire le pour cent en plus de courant necessair pour vaincre le court-circuit causé par la goutte de soudage) de 0% à 100% du courant de soudage. En tous cas, tant avec HOT START et ARC-FORCE, le courant maximum qui peut ètre fourni par le poste ne peut jamais dépasser le courant maximal nominal du mème.
* T3: Touche mesures.
Si le voyant "V" est allumé, la dernière mesure de tension effectuée lors de la dernière soudure est affichée. Il y a com­mutation automatique en A et affichage du courant saisi si on ne commence pas à souder dans les 5 secondes qui suivent. La tension durant l'ensemble du processus de soudure est par contre affichée si on commence à souder durant cet interval­le et la mesure reste encore affichée pendant 5 secondes à la fin du processus. Si le voyant "A" est allumé, le courant saisi ou celui de soudu­re si le processus est en cours est affiché sur l'écran et continue à l'être encore pendant 5 secondes à la fin du processus.
4.3 Tableau de commande arrière (Schéma 3)
* I1: Interrupteur d'allumage
Il commande l'allumage électrique de la soudeuse et a deux positions "O" éteint, "I" allumé.
* Avec I1 en position "I" allumé, la soudeuse est en service
et la tension est présente entre la prise positive (+) et la prise négative (-).
* La soudeuse est branchée sur le réseau même si I1 est en
position "O", et certaines de ses pièces à l'intérieur sont sous tension. Respecter scrupuleusement les avertisse­ments contenus dans la présente notice.
* 1 : Câble d'alimentation. * 3 : Raccord gaz.
N'est disponible que sur les modèles Genesis 282-352 TLE.
Schéma 3
37
AVERTISSEMENT
38
4.4 Identification
La plaquette des données conforme aux normes internationales EN 60974-1 et EN 50199, est placée sur le capot et comporte les informations suivantes:
* (a) Nom et adresse du constructeur * (b) Marque * (c) Nom du modèle * (N°) Numéro d'immatriculation * ( ) La soudeuse est composée d'un convertisseur
de fréquence suivi par un transformateur et un rectificateur qui fournit, à partir de la tension d'entrée, du courant continu.
* (EN 60974-1/EN 50199) Normes appliquées. * ( ---- ) Courant continu. * (x) Facteur d'utilisation exprimé en pourcentage de travail
utile sur un cycle de 10 minutes à une température ambian­te de 40°C.
* (I2) Courant de soudage nominal. * (U2) Tension conventionnelle à charge. * (Uo) Tension à vide nominale. * ( ) Soudage TIG. * ( ) Soudage MMA. * ( ) 3 phases en entrée.
* (IP23C) Degré de protection de la carcasse, conformément à
EN 60529: IP2XX carcasse protégée contre l'accès à des parties dange-
gereuses avec un doigt et contre les corps étrangers
solides de diamètre supérieur ou égal à 12.5 mm. IP3XX carcasse protégée contre la pluie à 60° sur la verticale. IPXXC Boîtier protégé contre le contact d'un calibre d'essai
de 2.5 mm de Ø longueur 100 mm avec les parties
actives dangereuses.
* (U1) Tension d'alimentation nominale. * (50/60 Hz) Fréquence d'alimentation nominale. * (I1max) Courant maximum d'alimentation.
(I1eff) Courant efficace d'alimentation.
* ( ) Générateur pouvant être utilisé dans des locaux com-
portant un risque plus important de décharge électrique.
* ( ) Générateur pouvant être utilisé dans des locaux com-
portant un risque plus important de décharge électrique.
4.5 Caractéristiques techniques
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Ces données sont considérées dans un milieu à 40°C
5.0 TRANSPORT - DECHARGEMENT
Ne pas sousestimer le poids de l'installation voir 4.4.
Ne pas faire transiter ou stationner la charge su­spendue audessus de personnes ou de choses.
Ne pas laisser tomber ou poser de manière brus­que l'installation ou l'unité.
Enlever l'emballage. Le générateur est équipé d'une courroie allongeable qui permet de le dépla­cer en bandoulière ou à la main.
6.0 INSTALLATION
Choisir un emplacement adéquat en suivant les indications du chapitre "1.0 SECURITE" et “2.0 COMPATIBILITE ELECTROMAGNETIQUE (EMC)“.
Ne jamais positionner le générateur et l'installa­tion sur un plan ayant une inclinaison supérieure­de 10° au plan horizontal. Protéger l'installation contre la pluie battante et contre le soleil.
6.1 Branchement electrique au secteur
L'installation est équipée d'un seul branchement électrique avec un câble de 4m placé à l'arrière du générateur. Tableau des caractéristiques des câbles et des fusibles à l'entrée du générateur:
Tension nominale 400 V ± 15% Plage de tension 340 - 460 V Fusibles retardés 16 A 500 V Câble d'alimentation 4x6 mm2
* L'installation électrique doit être réalisée par du personnel
technique ayant une formation technico-professionnelle spécifique, et conformément aux lois du pays dans lequel est effectuée cette opération.
* Le câble d'alimentation électrique au secteur de la sou-
deuse est muni d'un fil jaune/vert qui doit TOUJOURS être branché au conducteur de mise à la terre. Ce fil jaune/vert ne doit JAMAIS être utilisé avec un autre fil pour des prélèvements de tension.
* S'assurer que la mise à la terre est bien presente dans
l'installation utilisée et contrôler la ou les prises de courant.
* Monter exclusivement des fiches homologuées conformes
aux normes de sécurité.
6.2 Raccordement des outillages
Se conformer aux normes de sécurité reportées dans le chapitre "1.0 SECURITE".
Raccorder les outillages avec soin afin d'éviter toute perte de puissance.
Tension d'alimentation (50/60Hz) Puissance maximum absorbée Courant maximum absorbé Courant absorbé (x=100%) Rendement (x=100%) Facteur de puissance Cos
ϕ
Courant de soudage (x=50%) (x=60%) (x=100%) Gamme de réglage Tension à vide Degré de protection Classe d'isolation Normes de construction Dimensions (lxpxh) Poid
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99
/ 350 A 280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
AVERTISSEMENT
39
GENESIS 282-352
Raccordement pour le soudage MMA (Sch. 4)
Le branchement sur la figure donne comme résul­tat une soudure avec une polarité inverse. Inverser le branchement pour obtenir une soudure avec une polarité directe.
Schéma 4
Raccordement pour le soudage TIG (Sch. 5)
- Brancher séparément le connecteur du tube du gaz de la tor­che au réseau de distribution du gaz.
On règle l'écoulement du gaz de protection à l'aide d'un robinet généralement positionné sur la torche .
Schéma 5
GENESIS 282-352 TLE
Raccordement pour le soudage MMA (Sch. 6)
Le branchement sur la figure donne comme résul­tat une soudure avec une polarité inverse. Inverser le branchement pour obtenir une soudure avec une polarité directe.
Schéma 6
Raccordement pour le soudage TIG (Sch. 7)
- Relier le connecteur du tuyau du gaz de la torche au raccord correspondant sur le générateur.
- Brancher le connecteur du bouton torche au connecteur 4 pôles correspondant.
- Relier le connecteur du tuyau du gaz provenant de la distri­bution du gaz au raccord 3 correspondant sur le panneau arrière de la soudeuse.
Schéma 7
40
7.0 DEFAUTS ET CAUSES
7.1 Possibles defauts de soudure en MMA
7.2 Possibles defauts de soudure en TIG
7.3 Possibles problemes electriques
En cas de doute et/ou de problème, n'hésitez pas à consulter le dépanneur agréé le plus proche.
8.0 MAINTENANCE ORDINAIRE
Eviter l'accumulation de poussière métallique à proximité et sur les ailettes d'aération.
Couper l'alimentation électrique de l'installation avant toute intervention!
Contrôles périodiques sur le générateur: * Effectuer le nettoyage interne avec de l'air com-
primé à basse pression et des pinceaux souples.
* Contrôler les connexions électriques et tous les
câbles de branchement.
Pour la maintenance et l'utilisation des réduc­teurs de pression, consulter les manuels spécifi­ques.
Pour la maintenance ou le remplacement des composants des torches TIG, de la pince porte­électrode et/ou des câbles de masse:
* Couper l'alimentation électrique de l'installation avant
toute intervention.
* Contrôler la température des composants et s'assurer
qu'ils ne sont pas trop chauds.
* Toujours porter des gants conformes aux prescriptions
des normes.
* Utiliser des clefs et des outils adéquats.
Défauts
Projections excessives
Cratères
Inclusions
Pénétration insuffisante
Collages
Soufflures et porosité
Criques
Causes
1) Arc long.
2) Courant fort.
1) Eloignement rapide de l'électrode désolidarisée.
1) Nettoyage mal fait ou mau­vaise répartition des passes.
2) Mouvement défectueux de l'électrode.
1) Grande vitesse d'avance­ment.
2) Courant de soudage trop faible.
3) Matoir étroit.
4) Pas d'ébarbage à la pointe.
1) Arc trop court.
2) Courant trop faible.
1) Présence d'humidité dans l'électrode.
2) Arc long.
1) Courants trop forts.
2) Matériaux sales.
3) Présence d'hydrogène au moment du soudage (sur l'enrobage de l'électrode).
Défauts
Oxydations
lnclusions de tungstène
Porosité
Criques à chaud
Causes
1) Gaz insuffisant
2) Manque de protection à l'envers
1) Affûtage incorrect de l'électrode
2) Electrode trop petite
3) Défaut d'opération (contact de la pointe avec la pièce)
1) Saleté sur les bords
2) Saleté sur le matériau d'apport
3) Vitesse d'avance élevée
4) lntensité de courant trop basse
1) Matériau d'apport inadé­quat
2) Apport thermique élevé
3) Matériaux sales
Défauts
La machine ne s'allume pas (voyant vert éteint).
Distribution de courant incorrecte (voyant vert allumé).
Pas de courant à la sortie (voyant vert allumé).
Causes
1) Pas de tension sur la prise d'alimentation.
2) Fiche ou câble d'alimen­tation défectueux.
3) Fusible interne grillé.
1) Commutateur MMA/TIG en position incorrecte ou défectueuse.
2) Paramètres de réglage erro­nés.
1) Appareil surchauffé (voyant jaune allumé). Attendre refroidissement avec soudeuse allumée.
2) Tension d'alimentation en dehors des limites voyant jaune allumé.
41
9.0 INFORMATIONS GÉNÉRALES CONCERNANT LES SOUDURES
9.1 Soudage par électrode enrobée (MMA)
Préparation des bords
Pour obtenir une bonne soudure, il est toujours conseillé de tra­vailler sur des parties propres, sans oxyde, rouille ou autre agent contaminant.
Choix de l'électrode
Le diamètre de l'électrode à utiliser dépend de l'épaisseur du matériau, de la position, du type de joint et du type de prépa­ration de la pièce à souder. Les électrodes de grand diamètre ont besoin de courants très élevés impliquant un apport thermique durant le soudage élevé également.
Choix du courant de soudage
La gamme du courant de soudage relativeau type d'électrode utilisé est spécifiée sur le boîtier des électrodes.
Amorçage et maintien de l'arc
On amorce l'arc électrique en frottant la pointe de l'électrode sur la pièce à souder branchée sur le câble de masse, et une fois que l'arc a jailli, en retirant la baguette rapidement jusqu'à la dis­tance de soudage normale. En général une augmentation initiale du courant par rapport au courant de base de soudure (Hot-Start) est utile pour améliorer l'amorçage de l'arc. Après l'amorçage de l'arc la fusion de la partie centrale de l'é­lectrode commence; celle-ci se dépose sur la pièce à souder sous forme de gouttes. L'usure de l'enduit extérieur de l'élec­trode fournit le gaz de protection pour la soudure, dont a qua­lité sera ainsi satisfaisante. Pour éviter que les gouttes de matériau fondu éteignent l'arc en court-circuitant l'électrode avec le bain de soudure, à cause d'un rapprochement accidentel entre les deux éléments, une augmentation momentanée du courant de soudure jusqu'à la fin du court-circuit est très utile (Arc-Force). Réduire le courant de court-circuit au minimum (antisticking) si l'électrode reste collée à la pièce à souder.
Exécution de la soudure
L'angle d'inclinaison de l'électrode varie en fonction du nombre de passes, le mouvement de l'électrode est normalement exécuté avec oscillations et arrêts sur les bords du cordon de façon à éviter une accumulation excessive de matériau de remplissage au centre.
Schéma 8
Prélèvement des déchets
Le soudage par électrodes enrobées implique obligatoirement le prélèvement des déchets après chaque passe. Le prélèvement a lieu au moyen d'un petit marteau ou par bala­yage en cas de déchets friables.
9.2 Soudage TIG (arc en soudure continue)
lntroduction
Les principes de la procédure de soudage TIG (Tungsten Inert Gas) consistent en un arc électrique qui jaillit entre une électro­de infusible (tungstène pur ou alliage, température de fusion à environ 3370°C) et la pièce. Une atmosphère de gaz inerte (argon) protège le bain. Afin d'éviter des inclusions de tungstène dangereuses dans la soudure, l'électrode ne doit jamais toucher la pièce à souder, et c'est pour cela qu'on génère une étincelle à l'aide d'un générateur HF, ce qui permet d'amorcer l'arc élec­trique à distance. Il existe un autre type de départ, avec des inclusions de tungstè­ne en faible quantité: le 'départ en lift qui ne prévoit pas une haute fréquence mais seulement une condition initiale de court­circuit à bas courant entre l'électrode et la pièce; au moment de montée de l'électrode l'arc se produira et le courante augmente­ra jusqu'à atteindre la valeur de soudage programmée. Au contraire, l'amorçage par frottement normal n'assure pas la haute qualité dans la soudure au début du cordon.
Polarite de soudure D.C.S.P (Direct Current Straight Polarity)
Il s'agit de la polarité la plus utilisée (polarité directe ou norma­le), permettant une usure limitée de l' électrode (1) du fait que 70% de la chaleur se concentre sur l'anode (pièce). On obtient des bains étroits et profonds avec de grandes vites­ses d'avance et donc un apport thermique peu élevé. On soude, avec cette polarité, la plus grande partie des maté­riaux sauf l'aluminium (et ses alliages) et le magnésium.
Schéma 9
D.C.R.P (Direct Current Reverse Polarity)
La polarité est inverse et cela permet de souder des alliages recouverts par une couche d'oxyde réfractaire avec une tempé­rature de fusion supérieure à celle du métal. On ne peut cependant pas employer des courants élevés car ils seraient la cause d'une usure importante de l'électrode.
Schéma 10
Type d'enrobage
Rutile Acide Basique
Propriétés
Facilité d'emploi Haute vitesse fusion Caract. mécaniques
Utilisation
Toutes le position Plat Toutes le position
42
Soudage TIG des aciers
Le procédé TIG est très efficace pour souder de l'acier au car­bone ou des alliages, pour le premier passage sur les tubes et pour les soudures qui doivent avoir un aspect esthétique parfait. La polarité directe (D.C.S.P.) est nécessaire dans ce cas.
Préparation des bords
Le procédé impose un nettoyage parfait des bords et une pré­paration soignée.
Choix et préparation de l'électrode
Il est conseillé d'utiliser des électrodes de tungstène au thorium (2% de thorium-coloration rouge) avec les diamètres suivants:
L'électrode doit être taillée en pointe, comme indiqué sur le schéma.
Schéma 11
Matériau d'apport
Les baguettes d'apport doivent avoir des propriétés mécaniques identiques à celles du matériau de base. Il est déconseillé d'utiliser des bandes provenant du matériau de base car elles peuvent contenir des impurités dues à la manipu­lation et compromettre le soudage.
Gaz de protection
On utilise presque toujours l'Argon pur (99,99%).
Soudage TIG du cuivre
Le TIG étant un procédé à forte concentration thermique, il est particulièrement indiqué pour le soudage de matériaux à haute conduction thermique come le cuivre. Pour la soudure TIG du cuivre, suivre les mêmes indications que pour la soudure TIG de l'acier ou les textes spécifiques.
Ø électrode (mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
gamme de courant (A)
6÷80
70÷150 150÷250 250÷400
(°)
30
60÷90
90÷120
gamme de courant (A)
0÷30
30÷120 120÷250
Courant de
soudage (A)
6-80
70-150 150-250 250-400
Ø électrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Injecteur gas
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
7/8/9 11/12.5/14
Débit argon
(l/min)
5-6 6-8
7-10
10-15
ESPAÑOL
MANUAL USO Y MANTENIMIENTO
El presente manual forma parte de la unidad o máquina y tiene que acompañarla cada vez que se desplace o revenda. El usuario tiene que conservar el manual completo y en buenas condiciones. SELCO s.r.I. se reserva el derecho de efectuar modificaciones en cualquier momento y sin aviso previo. Reservados todos los derechos de traducción, reproducción y adaptación total o parcial con cualquier medio (incluidas las copias fotoestáticas, películas y microfilms), sin la autorización escrita por parte de SELCO s.r.I.
Edición ‘01
DECLARACIÓN DE CONFORMIDAD CE
La firma
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
declara que el aparato tipo
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
es conforme a las directivas: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
que se han aplicado las normas: EN 50199
EN 60974-1
Toda reparación, o modificación, no autorizada por SELCO s.r.l. hará decaer la validez de esta declaración.
Onara di Tombolo (PADOVA) Representante legal de Selco
..................................
Lino Frasson
ÍNDICE GENERAL
43
1.0 SEGURIDAD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44
1.1 Protección personal y de terceros . . . . . . .44
1.2 Prevención contra incendios/explosiones . .44
1.3 Protección contra los humos y gases . . . . .44
1.4 Colocación del generador . . . . . . . . . . . . .44
1.5 Instalación del equipo . . . . . . . . . . . . . . .44
2.0 COMPATIBILIDAD ELECTROMAGNÉTICA
(EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
2.1 Instalación, uso y evaluación del área . . . .45
2.2 Métodos de reducción de las emisiones . . .45
3.0 ANÁLISIS DE RIESGO . . . . . . . . . . . . . . . . .45
4.0 PRESENTACIÓN DE LA MÁQUINA . . . . . . . .46
4.1 Tablero de mandos delantero FP 126 . . . .46
4.2 Tablero de mandos delantero FP 127 . . . .47
4.3 Panel de comandos traseros . . . . . . . . . . .47
4.4 Identificación . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
4.5 Características técnicas . . . . . . . . . . . . . . .48
5.0 TRANSPORTE - DESCARGA . . . . . . . . . . . . .48
6.0 INSTALACIÓN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
6.1 Conexión eléctrica a la red . . . . . . . . . . . .48
6.2 Conexión de los equipamientos . . . . . . . .48
7.0 PROBLEMAS - CAUSAS . . . . . . . . . . . . . . . .50
7.1 Posibles defectos de soldadura en MMA . .50
7.2 Posibles defectos de soldadura en TIG . . . .50
7.3 Posibles incovenientes eléctricos . . . . . . .50
8.0 MANTENIMIENTO ORDINARIO . . . . . . . . .50
9.0 INFORMACIONES GENERALES SOBRE
LAS SOLDADURAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51
9.1 Soldaduras con eléctrodo
recubierto (MMA) . . . . . . . . . . . . . . . . .51
9.2 Soldadura TIG (arco continuo) . . . . . . . .51
SÍMBOLOS
Peligros inminentes que causan lesiones graves y comportamientos peligrosos que podrían cau­sar lesiones graves.
Comportamientos que podrían causar lesiones no graves, o daños a las cosas.
Las notas antecedidas por este símbolo son de carácter técnico y facilitan las operaciones.
44
1.0 SEGURIDAD
Antes de comenzar cualquier tipo de operación, tiene que haber comprendido el contenido del presente manual. No efectúe modificaciones ni mantenimientos no descriptos. En caso de dudas, o problemas relativos al uso de la máquina, aunque si no están aquí indicados, consulte a un especialista. El fabrigador no es responsable por daños a personas o cosas causados por una lectura, o una puesta en práctica negligente de cuanto escrito en este manual.
1.1 Protección personal y de terceros
El proceso de soldadura es una fuente nociva de radiaciones, ruido, calor y exhalaciones gaseosas. Las personas con aparatos electrónicos vitales (marcapasos) deberían consultar al médico antes de acercarse al área en donde se están efectuando solda­duras por arco, o corte por plasma.
Protección personal:
- iiiNo use lentes de contacto!!!
- Tenga a disposición un equipo de primeros auxilios.
- No subestime quemaduras o heridas.
- Póngase prendas de protección para proteger la piel de los rayos del arco y de las chispas, o del metal incandescente, y un casco o un gorro de soldador.
- Use máscaras con protecciones laterales para la cara y filtro de protección adecuado para los ojos (al menos NR10 o mayor).
- Use auriculares si el proceso de soldadura es muy ruidoso. Siempre póngase gafas de seguridad con aletas laterales, especialmente cuando tenga que quitar manual o mecánica­mente las escorias de soldadura. Interrumpa inmediatamente la soldadura si advierte la sensa­ción de descargas eléctricas.
Protección de terceros:
- Coloque una pared divisoria ignífuga para proteger la zona de soldadura de los rayos, chispas y escorias incandescentes.
- Advierta a las demás personas que se protejan de los rayos del arco, o del metal incandescente y que no los miren.
- Si el nivel de ruido supera los límites indicados por la ley, deli­mite la zona de trabajo y cerciórese de que las personas que entren en la misma estén protegidas con auriculares.
1.2 Prevención contra incendios/explosiones
El proceso de soldadura puede originar incendios y/o explosiones.
- Las botellas de gas comprimido son peligrosas; antes de manipularlas consulte al proveedor. Presérvelas de:
- la exposición directa a los rayos del sol;
- llamas;
- saltos de temperatura;
- temperaturas muy rígidas. Átelas de manera adecuada a la pared o demás, para que no se caigan.
- Retire de la zona de trabajo y de aquélla circunstante los materiales, o los objetos inflamables o combustibles.
- Coloque en la cercanía de la zona de trabajo un equipo o dis­positivo antiincendio.
- No suelde ni corte recipientes o tubos cerrados.
- En el caso de que los tubos o recipientes en cuestión estén abiertos, vacíelos y límpielos cuidadosamente; de todas mane­ras, la soldadura se tiene que efectuar consumo cuidado.
- No suelde en lugares donde haya polvos, gas, o vapores explosivos.
- No suelde encima o cerca de recipientes bajo presión.
- No utilizar dicho aparato par descongelar tubos.
1.3 Protección contra los humos y gases
Los humos, gases y polvos producidos por la soldadura pueden ser perjudiciales para la salud.
- No use oxígeno para la ventilación.
- Planee una ventilación adecuada, natural o forzada, en la zona de trabajo.
- En el caso de soldaduras en lugares angostos, se aconseja que una persona controle al operador desde afuera.
- Coloque las botellas de gas en espacios abiertos, o con una buena circulación de aire.
- No suelde en lugares en donde se efectúen desengrases o donde se pinte.
1.4 Colocación del generador
Observe las siguientes normas:
- El acceso a los mandos y conexiones tiene que ser fácil.
- No coloque el equipo en lugares estrechos.
- Nunca coloque el generador en un plano con una incli­nación que supere en 10° el plano horizontal.
1.5 Instalación del equipo
- Respete las disposiciones locales sobre las normas de se­guridad durante la instalación e efectuar el mantenimiento del equipo según las disposiciones del constructor.
- El mantenimiento tiene que ser efectuado exclusivamente por personal cualificado.
- La conexión de los generadores en serie o paralelo está pro­hibida.
- Antes de trabajar en el interior del generador, desconecte la línea de alimentación del equipo.
- Efectúe el mantenimiento periódico del equipo.
- Cerciórese de que la red de alimentación y puesta a tierra sean suficientes y adecuadas.
- El cable de masa debe ser conectado lo más cerca posible del punto a soldar.
- Respete las precauciones relativas al grado de protección del generador.
- Antes de soldar, controle el estado de los cables eléctricos y de la antorcha; si estuvieran dañados repárelos, o sustitúyalos.
- No se suba ni se apoye contra el material a soldar.
- Se recomienda que el operador no toque simultáneamen-
te dos antorchas, o dos pinzas portaelectrodos.
ADVERTENCIA
3.0 ANÁLISIS DE RIESGO
45
2.0 COMPATIBILIDAD ELECTROMAGNÉTICA (EMC)
Este equipo está fabricado de conformidad con las indicaciones contenidas en la norma armonizada EN50199 a la cual tiene que referirse el usuario del mismo.
- Instale y use el equipo siguiendo las indicaciones del pre­sente manual.
- Este equipo tiene que ser utilizado sólo para fines profe­sionales en un local industrial. Considérese que pueden existir dificultades potenciales para asegurar la compatibi­lidad electro-magnética en un local que no sea industrial.
2.1 Instalación, uso y evaluación del área
- El usuario es responsable de la instalación y uso del equipo de acuerdo con las indicaciones del fabricante. Si se detectasen perturbaciones electromagnéticas, el usuario del equipo tendrá que resolver la situación sirviéndose de la asistencia técnica del fabricante.
- Las perturbaciones electromagnéticas tienen que ser siempre reducidas hasta el punto en que no den más fastidio.
- Antes de instalar este equipo, el usuario tiene que evaluar los potenciales problemas electro-magnéticos que prodrían pro­ducirse en la zona circunstante y, en particular, la salud de las personas expuestas, por ejemplo:personas con marcapasos y aparatos acústicos.
2.2 Métodos de reducción de las emisiones
ALIMENTACIÓN DE RED
- La soldadora tiene que estar conectada a la alimentación de la red de acuerdo con las instrucciones del fabricante.
En caso de interferencia, podría ser necesario tomar ulteriores precauciones como por ejemplo colocarle filtros a la alimenta­ción de la red. Además, considere la posibilidad de blindar el cable de alimen­tación.
MANTENIMIENTO DE LA SOLDADORA
Efectúe a la soldadora un mantenimiento ordinario de acuerdo con las indicaciones del fabricante. Cuando el aparato esté funcionando, todas las puertas de acce­so y de servicio y las tapas tienen que estar cerradas y fijadas perfectamente. No modifique la soldadora por ninguna razón.
CABLES DE SOLDADURA Y CORTE
Los cables de soldadura tienen que ser lo más cortos posible, estar colocados cercanos entre sí y pasar por encima, o cerca del nivel del piso.
CONEXIÓN EQUIPOTENCIAL
Tenga en consideración que todos los componentes metálicos de la instalación de soldadura y aquéllos que se encuentran cerca tienen que estar conectados a tierra. Sin embargo, el riesgo de descarga eléctrica aumentará si el operador toca simultáneamente los componentes metálicos conectados a la pieza en elaboración y el eléctrodo. Por tal motivo, el operador tiene que estar aislado de dichos compo­nentes metálicos conectados a la masa. Respete las normativas nacionales referidas a la conexión equipotencial.
PUESTA A TIERRA DE LA PIEZA EN ELABORACIÓN
Cuando la pieza en elaboración no está conectada a tierra por motivos de seguridad eléctrica, o a causa de la dimensión y posición, una conexión a tierra entre la pieza y la tierra podría reducir las emisiones. Es necesario tener cuidado en que la puesta a tierra de la pieza en elaboración no aumente el riesgo de accidente de los ope­radores, o dañe otros aparatos eléctricos. Respete las normativas nacionales referidas a la puesta a tierra.
BLINDAJE
El blindaje selectivo de otros cables y aparatos presentes en la zona circunstante pueden reducir los problemas de interferen­cia. El blindaje de todo el equipo de soldadura puede tomarse en consideración para aplicaciones especiales.
ADVERTENCIA
Peligros presentados por la máquina
Peligro de instalación incorrecta.
Peligros de tipo eléctrico. Peligros asociados a perturbaciones electromagnéticas generadas por la soldadora e inducidos sobre la soldadora.
Soluciones adoptadas para prevenirlos
Los peligros se han eliminado con un manual de in­strucciones para el uso. Aplicación de la norma EN 60974-1. Aplicación de la norma EN 50199.
4.0 PRESENTACIÓN DE LA MÁQUINA
Estos generadores tipo inverter por corriente constante pueden efectuar perfectamente los procedimientos de soldadura:
- MMA (véase 9.1);
- TIG (con riducciòn de la corriente en corto circuito, véase 9.2) En las soldadoras a inverter, la corriente de salida es insensible a las variaciones de la tensión de alimentación y de la longitud del arco, y es perfectamente nivelada, suministrando la mejor calidad en la soldadura. El generador cuenta con:
- una toma positiva (+) y una negativa (-),
- un tablero delantero,
- un cuadro de mandos trasero. Los modelos Genesis 282-352 TLE además cuentan con:
- una toma para la conexión de los hilos del botón de la pistola
- una toma para la conexión del gas de la pistola.
4.1 Tablero de mandos delantero FP126 (Fig. 1) para Genesis 282-352 TLE
Fig.1
* L1 : Luz testigo presencia de tensión led verde.
Se enciende con el interruptor "I1" en posición "I" en el cua­dro de mandos trasero (Fig.3). Indica que el equipo está encendido y bajo tensión.
* L2 : Luz testigo de los dispositivos de protección led amarillo.
Indica que están habilitados los dispositivos de protección tér­mica o de protección sobretensión/subtensión (se habilita cuando la tensión no es conforme a los limites indicados al cap. 6.1 y puede ser peligrosa para los componentes eloctró­nicos). Con "L2" encendido, el generador queda conectado a la red pero no suministra potencia en salida y en "D" aparece una sigla de alarma. "L2" permanece encendida hasta que no se elimina la anomalía y, de todas maneras, hasta que las tem­peraturas interiores o la tención no vuelven a la normalidad (en dicho caso es necesario dejar encendido el generador para aprovechar el ventilador que está funcionando y dismi­nuir el tiempo de inactividad). Para reajustar la alarma, pulse cualquiera tecla. Si la alarma no hubiera cesado, el display volverá a presentar el error después del reajuste inicial.
* L3: indicador luminoso potencia en salida.
Indica que hay tensión en la salida, está siempre encendido en soldadura MMA, mientras que en TIG sigue el ciclo de sol­dadura.
* C: Conector.
El enchufe utilizado por todos los mandos remotos para la sol­dadura MMA y TIG. Se acciona por medio de la selección en el teclado; en el caso de que casualmente sea accionado y ningún dispositivo sea conectado, la corriente se mantendrá 6A.
* D: Display alfanumérico de cristal líquido.
Visualiza los parámetros de soldadura programados.
* T1: Tecla selecciona el tipo de soldadura.
Soldadura TIG y soldadura MMA .
* T2: Tecla selecciona el control de la corriente de soldadura .
Control desde teclado o desde mando a distancia .
* T3: Tecla selección y modificación de los parámetros de
soldadura.
En el procedimiento MMA consiente la conmutación entre dos diferentes modalidades de programación parámetros (automática con la selección del tipo de electrodo y corre­spondiente diámetro; o manual).
* T4: Tecla medidas.
Consiente visualizar la medida de la corriente y de la tensión de soldadura.
* T5: Teclas UP/DOWN.
Teclas para aumentar y disminuir los datos visualizados en el display. En la soldadura de tipo MMA consienten incrementar o disminuir el diámetro del electrodo seleccionado, así como seleccionar el tipo de electrodo preprogramado.
* Encendido de la máquina.
Cuando se enciende la máquina, el display visualiza informa­ciones sobre el modelo y la versión software instalada.
Después de algunos segundos la máquina está operativa en las mismas condiciones en que se hallaba en el momento del último apagamiento.
En cualquier momento es posible:
- presionar la tecla T1 para activar el procedimiento de sol­dadura deseado.
- presionar la tecla T2 para programar la corriente de solda­dura por teclado o mando a distancia.
* Programación de los parámetros para la soldadura MMA.
La programación de la soldadura MMA se puede efectuar de modos diferentes:
1) Programación del tipo y diámetro de electrodo con cálcu-
lo automático de los parámetros de soldadura.
2) Programación manual de la corriente de soldadura, HOT-
START y ARC-FORCE. Para pasar de una modalidad de introducción a otra,mante-
ner presionada la tecla "SET' por aprox. 4 segundos.
* Programación manual.
Presionar la tecla SET para seleccionar, en sucesión, los pará­metros de soldadura.
Presionar las teclas T5 para incrementar o disminuir el pará­metro seleccionado.
46
* Programación automática.
Presionar la tecla SET para pasar de la selección de los diá­metros a la selección del tipo de electrodo.
Presionar las teclas T5 para visualizar la voz deseada en el campo escogido, individuado por los corchetes.
* Programación de los parametros para la soldadura TIG.
Presionar la tecla SET para seleccionar, en sucesión, los pará­metros de soldadura.
Presionar las teclas T5 para incrementar o disminuir paráme­tro seleccionado.
* Activación medidas.
En cualquier instante, durante la soldadura, es posible presio­nar la tecla T4 para visualizar los actuales valores de corrien­te y tensión de soldadura medidos.
4.2 Tablero de mandos delantero FP127 (Fig. 2) para Genesis 282-352
Fig.2
* L1: véase 4.1. * L2: véase 4.1. * L3: véase 4.1. * E1: Encoder.
Modifica la corriente de soldadura si con T1 ha sido seleccio­nado el funcionamiento de tipo interior.
* C: véase 4.1. * T1: véase 4.1. * T2: Tecla selección del proceso MMA-TIG.
Si está encendido el LED el funcionamiento seleccio­nado es ELECTRODO (MMA): así están activas las funciones HOT-START, ANTI-STICK y ARC-FORCE. En cambio, si está encendido el LED el funcionamiento es TIC DC: están desactivas las funciones HOT-START, ARC­FORCE y ANTI-STICK y se introduce el cebado del arco LIFT­ARC.
* P1 : Potenciòmetro de regulaciòn de l'ARC-FORCE.
Habilitado solo en soldadura MMA. Como indica la escala, regula el incremento % de la corriente necesario para resol­ver el corto circuito entre electrodo y baño de soldadura (0%­100%) . De todas maneras, también con HOT-START y ARC-FORCE la corriente máxima que la soldadora puede suministrar no supera nunca su corriente máxima nominal.
* T3: Tecla medidas.
Si está encendido el LED "V" se visualiza la última medición de tensión realizada en la última soldadura. Si no se comien­za a soldar en 5 seg. se produce la conmutación automática hacia A visualizando la corriente configurada. Por el contra­rio, si comienza a soldar dentro de dicho intervalo, se visuali­za la tensión durante el proceso de soldadura; cuando éste termina la medición queda visualizada por otros 5 segundos. Si el LED "A" está encendido, en el display se visualiza la cor­riente configurada, o la de soldadura si se estuviera soldando. Dicha visualización se mantiene por los 5 segundos sucesivos al final de la soldadura.
4.3 Panel de comandos traseros (Fig. 3)
* I1 : Interuptores para encender la maquina.
Comanda el encendido electrico de la soldadora. Tiene dos posiciones "O" apagado; "I" encendido.
* Con I1 en la posiciòn "I" encendido, la soldadora es ope-
rativa y presenta tensiòn entre los enchufes positivo (+) y negativo (-).
* La soldadora conectada a la red aunque si con I1 el la
posiciòn "O", presenta partes en tensiònen su interior. Atenerse escrupolosamente a las advertencias presenta­das en este manual.
* 1 : Cable de alimentaciòn. * 3 : Conexión gas.
Presente sólo en modelos Genesis 282-352 TLE.
Fig.3
47
ADVERTENCIA
48
4.4 Identificación
La placa de características de conformidad con las normativas internacionales EN 60974-1 y EN 50199, estan puestas en el cofre en ella se encuentran las siguientes informaciones:
* (a) Nombre y dirección del fabricante * (b) Marca * (c) Designación del modelo * (N°) Número de matrícula * ( ) La soldadora está compuesta de un con-
vertidor de secuencia, transformador y un rectificador, que
suministra corriente continua de la tensión de entrada. * (EN 60974-1/EN 50199) Normas aplicadas. * ( ---- ) Corriente continua. * (x) Factor de utilización expresado en porcentaje de trabajo
útil sobre un ciclo de 10 minutos a una temperatura ambien-
te de 40°C. * (I2) Corriente de soldadura nominal. * (U2) Tensión convencional máquina cargada. * (Uo) Tensión nominal en vacío. * ( ) Soldadura TIG. * ( ) Soldadura MMA. * ( ) 3 fases de entrada. * (IP 23C) Grado de protección de la envoltura de conformidad
con la EN 60529:
IP2XX Envoltura protegida contra la entrada de los dedos ha-
sta las piezas peligrosas y contra la entrada de cuerpos sólidos extraños de di metro mayor/igual a 12.5 mm.
IPX3X Envoltura protegida contra la lluvia a 60° sobre la
vertical.
IPXXC Envoltura protegida contra el contacto de un calibre
de prueba de 2.5 mm de diámetro, 100 mm de largo,
con las piezas activas peligrosos. * (U1) Tensión de alimentación nominal. * (50/60 Hz) Frecuencia nominal de alimentación. * (I1max) Corriente máxima de alimentación.
(I1eff) Corriente eficaz de alimentación.
* ( ) Generador que se puede usar en locales con riesgo
elevado de descargas eléctricas.
* ( ) Conforme con las normativas europeas vigentes.
4.5 Características técnicas
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Los datos corresponden a una temperatura ambiente de 40°C.
5.0 TRANSPORTE - DESCARGA
No subestime el peso del equipo, véase 4.4.
No haga transitar ni detenga la carga suspendida arriba de personas o cosas.
No deje caer ni apoye con fuerza el equipo, o la uni­dad.
Una vez quitado el embalaje, el generador està dota­do de una cintura alargable que permite el manejo sea a mano que en el hombro.
6.0 INSTALACIÓN
Elija el local adecuado, siguiendo las indicaciones de la sección "1.0 SEGURIDAD" y "2.0 COMPATI­BILIDAD ELECTROMAGNÉTICA (EMC)".
Nunca coloque el generador y el equipo sobre un plano que tenga una inclinación mayor de 10° con respecto al plano horizontal. Proteja el equipo de los aguaceros y del sol.
6.1 Conexión eléctrica a la red
El equipo está equipado con una única conexión eléctrica, con un cable de 4 m, colocado en la parte trasera del generador. Tabla de las medidas de los cables y de los fusibles en la entra­da del generador:
Tensión nominal 400 V ± 15% Rango de tensión 340 - 460 V Fusibles retardados 16 A 500 V Cable de alimentación 4x6 mm2
* La instalación eléctrica tiene que ser efectuada por perso-
nal técnico con requisitos técnico profesionales específi­cos y de conformidad con las leyes del país en el cual se efectúa la instalación.
* El cable de red de la soldadora tiene un hilo
amarillo/verde que SIEMPRE tiene que estar conectado al conductor de protección de tierra. NUNCA use el hilo amarillo/verde junto con otro hilo para tomar la corriente.
* Controle que en la instalación se encuentre la "puesta a
tierra" y que las tomas de corriente estén en buenas con­diciones.
* Instale sólo enchufes homologados de acuerdo con las
normativas de seguridad.
6.2 Conexión de los equipamientos
Aténgase a las normas de seguridad indicadas en la sección "1.0 SEGURIDAD".
Conecte cuidadosamente los equipamientos para evitar pérdidas de potencia.
Tensión de alimentación (50/60Hz) Potencia máxima absorbida Corriente máxima absorbida Corriente absorbida (x=100%) Rendimiento (x=100%) Factor de potencia Cos
ϕ
Corriente de soldadura (x=50%) (x=60%) (x=100%) Gama de pistola Tensión en vacío Grado de protección Clase de aislamiento Normas de fabricación Dimensiones (lxpxh) Peso
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99
/ 350 A 280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
ADVERTENCIA
49
GENESIS 282-352
Conexión para la soldadura MMA (Fig. 4)
La conexión que muestra la figura da como resulta­do una soldadura con polaridad invertida. Para obtener una soldadura con polaridad directa, invierta la conexión.
Fig.4
Conexión para la soldadura TIG (Fig. 5)
- Conecte por separado el conector del tubo de gas de la antor­cha a la distribución del gas.
La regulaciòn del flujo del gas de protecciòn se actua procediendo sobre una llave generalmente puesta sobre la antorcha.
Fig.5
GENESIS 282-352 TLE
Conexión para la soldadura MMA (Fig. 6)
La conexión que muestra la figura da como resulta­do una soldadura con polaridad invertida. Para obtener una soldadura con polaridad directa, invierta la conexión.
Fig.6
Conexión para la soldadura TIG (Fig. 7)
- Conecte el conector del tubo de gas de la antorcha a la unión de gas del generador.
- Conecte el conector del botón de la antorcha al conector de 4 contactos correspondiente.
- Conecte el conector del tubo de gas que llega de la distribución de gas a la unión de gas 3 del panel trasero de la soldadora.
Fig.7
50
7.0 PROBLEMAS - CAUSAS
7.1 Posibles defectos de soldadura en MMA
7.2 Posibles defectos de soldadura en TIG
7.3 Posibles incovenientes eléctricos
Para cualquier duda y/o problema llmar el centro de asisten­cia tecnica nás cercano.
8.0 MANTENIMIENTO ORDINARIO
Trate de que no se forme polvo metálico en proximidad y sobre las aletas de ventilación.
¡Antes de cada operación, corte la alimen-tación al equipo!
Controles periódicos al generador: *Limpie el interior con aire comprimido a baja pre-
sión y con pinceles de cerdas suaves.
*Controle las conexiones eléctricas y todos los ca-
bles de conexión.
Para el mantenimiento y el uso de los reductores de presión, consulte los manuales específicos.
Para el mantenimiento o la sustitución de los componentes de las antorchas TIG, de la pinza portaeléctrodo y/o de las cables de la masa:
* Corte la alimentación al equipo antes de cada operación. * Controle la temperatura de los componentes y com-
pruebe que no estén sobrecalentados. * Siempre use guantes conformes a las normativas. * Use llaves y herramientas adecuadas.
Defecto
Salpicadura excesiva
Crateres
Inclusiones
Insuficiente penetraciòn
Encoladura
Burbuja en la soldadura y porosidad Rotura
Causa
1) Arco largo.
2) Corriente alta.
1) Alejamiento rapido del eléctrodo en la separada.
1) Mala limpieza o distribu­ciòn de las pasadas.
2) Movimiento defectuoso del eléctrodo.
1) Velocidad de avanzamiento elevada.
2) Corriente de soldadura muy baja.
3) Cincel para recalcar estrecho.
4) Falta de cinceladura en la raiz de la soldadura.
1) Arco muy corto.
2) Corriente muy baja.
1) Humedad en el eléctrodo.
2) Arco largo.
1) Corrinte muy elevada.
2) Material sucio.
3) Hidrogeno en la soldadura (presente en el revesti­miento del eléctrodo).
Defecto
Oxidaciones
Inclusiones de volframio
Porosidades
Rotura
Causa
1) Gas insuficiente.
2) Falta de protección en el reverso de la soldadura.
1) El eléctrodo está afilado incorrectamente.
2) El eléctrodo es demasiado pequeño.
3) Defecto operativo (contacto de la punta con la pieza).
1) Suciedad en los bordes.
2) Suciedad en el material de aportación.
3) Velocidad de avance elevada.
4) Intensidad de corriente muy baja.
1) Material de aportación inadecuado.
2) Cordón térmico de solda­dura elevado.
3) Materiales sucios.
Defecto
No se puede encender la maquina. (Led verde apagado)
Suministro de potencia no correcta. (LED verde encendido)
Ausencia de corriente en salida. (Led verde encendido)
Causa
1) Tensión ausente en el enchufe de alimentación.
2) Enchufe o cable de alimentación defectuoso.
3) Fusible interno quemado.
1) Selector MMA/TIG en posición no correcta o defectuosa.
2) Parámetros de ajuste equivocados.
1) Aparato sobre calentado (Led amarillo encendido). Esperar el enfriamiento con soldadora encendida.
2) Tensión de alimentación
fuera del rango, led amarillo encendido.
51
9.0 INFORMACIONES GENERALES SOBRE LAS SOLDADURAS
9.1 Soldaduras con eléctrodo recubierto (MMA)
Preparación de los bordes
Para obtener buenas soldaduras es siempre aconsejable trabajar sobre piezas limpias, no oxidadas, sin herrumbre ni otros agen­tes contaminadores.
Elección del eléctrodo
El diámetro del electrodo que se ha de emplear depende del espesor del material, de la posición, del tipo de acoplamiento y del tipo de preparación de la pieza por soldar. Los eléctrodos de mayor díametro requieren corrientes muy elevadas y en consecuencia la aportación térmica en la solda­dura será también elevada.
Elección de la corriente de soldadura
La gama de la corriente de soldadura relativa al tipo de eléctro­do utilizado está especificada por el fabricante en el mismo con­tenedor de los eléctrodos.
Encendido y mantenimiento del arco
El arco eléctrico se produce al frotar la punta del eléctrodo sobre la pieza a soldar conectada a tierra, quitando rápidamen­te la varilla hasta la distancia de encendido del arco. Para mejorar el encendido del arco es útil, en general, un incre­mento inicial de corriente respecto a la corriente base de sol­dadura (Hot Start). Una vez que se ha producido el arco eléc­trico, empieza la fusión de la parte central del eléctrodo que se deposita como gotas en la pieza a soldar. El revestimiento exter­no del eléctrodo suministra, consumándose, el gas protectivo para la soldadura que resulta así de buena calidad. Para evitar que las gotas de material fundido, cortocircuitando el eléctrodo con el baño de soldadura, por un accidental acercamiento en­tre los dos, causen el apagamiento del arco, es muy útil un momentáneo aumento de la corriente de soldadura hasta el tér­mino del cortocircuito (Arc Force). Si el electrodo quedara pegado a la pieza por saldar es útil redu­cir al mínimo la corriente de cortocircuito (antisticking).
Ejecución de la soldadura
El ángulo de inclinación del eléctrodo cambia según el número de las pasadas; el movimiento del eléctrodo se realiza normal­mente con oscilaciones y paradas a los lados del cordón para evi­tar la excesiva acumulación del material adjunción en el centro.
Fig.8
Remoción de la escoria
La soldadura mediante eléctrodos recubiertos obliga a la remo­ción de la escoria tras cada pasada. La remoción se efectua mediante un pequeño martillo o mediante cepilladura en caso de escoria friable.
9.2 Soldadura TIG (arco continuo)
Introducción
Los principios del procedimiento de soldadura TIG (Tungsten Inert Gas) estriban sobre un arco eléctrico que se forma entre un eléctrodo infusible (volframio puro o en aleaciones, con una temperatura de fusión de aproximadamente 3370°C) y la pieza; una atmósfera de gas inerte asegura la protección del baño. El eléctrodo jamás tiene que entrar en contacto con la pieza a soldar, por ello se crea, mediante un generador H.F., una chispa que permite el arranque a distancia del arco eléctrico. Existe también otro tipo de salida, con inclusiones de volframio reducidas: la salida en lift que no necesita de alta frecuencia, sino sólo de una situación inicial de cortocircuito en baja cor­riente entre el eléctrodo y la pieza; en el momento en que se levantará el eléctrodo, se instaurará el arco, y la corriente au­mentará hasta el valor de soldadura introducido. El normal arranque a arrastro (scratch start) no da seguridad de una alta calidad en la unión al inicio del cordón.
Polaridad de soldadura D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Es la polaridad más utilizada (polaridad directa), permite un reducido desgaste del eléctrodo (1) puesto que el 70% del calor se concentra sobre el ánodo (es decir, sobre la pieza). Se obtienen banos estrechos y hondos con elevada velocidad de avance y, en consecuencia, con baja aportación térmica. Con esta polaridad se suele soldar la mayoría de los materiales, excepto el aluminio (y sus aleaciones) y el magnesio.
Fig.9
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
La polaridad invertida permite la soldadura de aleaciones recu­biertas por una capa de óxido refractario con temperatura de fusión superior a la del metal. No se pueden utilizar corrientes elevadas, puesto que éstas producirían un elevado desgaste del eléctrodo.
Fig.10
Tipo de revestimiento
Rútilo Acido Básico
Propridades
Facilidad de utilizo Alta velocidad Caract. mecánicas
Uso
Todas la posiciones Plano Todas la posiciones
52
Soldaduras TIG de los aceros
El procedimiento TIG es muy eficaz en la soldadura de aceros, tanto al carbono como aleaciones, para la primera pasada sobre tubos y en las soldaduras que deben presentar un aspecto esté­tico excelente. Se requiere la polaridad directa (D.C.S.P.).
Preparación de los bordes
El procedimiento requiere una cuidadosa limpieza de los bor­des y también una cuidadosa preparación de los mismos.
Elección y preparación del eléctrodo
Aconsejamos utilizar eléctrodos de volframio al torio (2% de torio - coloración rojo) con los diámetros siguientes:
El eléctrodo ha de ser aguzado como indicado en la figura.
Fig.11
Material de aportación
Las barras de aportación deben tener unas propiedades mecá­nicas similares a las del material de base. Es desaconsejaba el uso de tiras sacadas del material de base, puesto que pueden contener, debido a la elaboración, impure­zas capaces de perjudicar las soldaduras mismas.
Gas de protección
Practicamente se utiliza siempre el argón puro (99.99%).
Soldadura TIG del cobre
Puesto que es un procedimiento de elevada concentración tér­mica, el TIG es especialmente indicado en la soldadura de materiales con elevada conductibilidad térmica, como es el cobre. Para la soldadura TIG del cobre siga las mismas indicaciones que para la soldadura TIG de los aceros o textos específicos.
Ø eléctrodo (mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Gama de corriente (A)
6÷80
70÷150 150÷250 250÷400
(°)
30
60÷90
90÷120
Gama de corriente (A)
0÷30
30÷120 120÷250
Corriente de soldadura (A)
6-80
70-150 150-250 250-400
Ø eléctrodo
(mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Surtidor gas
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
7/8/9 11/12.5/14
Flujo argon
(l/min)
5-6 6-8
7-10
10-15
PORTUGUÊS
MANUAL DE UTILIZAÇÃO E MANUTENÇÃO
O presente manual faz parte integrante da unidade ou da máquina e deve acompanhála sempre que a mesma for deslocada ou revendida. O operador é responsável pela manutenção deste manual, que deve permanecer sempre intacto e legível. A SELCO s.r.l tem o direito de modificar o conteúdo deste manual em qualquer altura, sem aviso prévio. São reservados todos os direitos de tradução, reprodução e adaptação parcial ou total, seja por que meio for (incluindo fotocópia, filme e microfilme) e é proibida a reprodução sem autorização prévia, por escrito, da SELCO s.r.l.
Edição ‘01
DECLARAÇÃO DE CONFORMIDADE CE
A empresa
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
declara que o aparelho tipo
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
è conforme às directivas: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
e que foram aplicadas as normas: EN 50199
EN 60974-1
Cada intervençao ou modificação não autorizada pela SELCO s.r.l. anulará a validez desta declaração.
Onara di Tombolo (PADOVA) Representante Legal da Selco
..................................
Lino Frasson
ÍNDICE GERAL
53
1.0 SEGURANÇA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54
1.1 Protecção do operador e de terceiras pessoas .54
1.2 Prevenção contra incêndios/explosões . . . .54
1.3 Protecção contra fumos e gases . . . . . . . . .54
1.4 Colocação do gerador . . . . . . . . . . . . . . .54
1.5 Instalação da unidade . . . . . . . . . . . . . . . .54
2.0 COMPATIBILIDADE ELECTROMAGNÉTICA
(EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
2.1 Instalação, utilização e estudo da área . . . .55
2.2 Métodos de redução das emissões . . . . . .55
3.0 ANÁLISE DOS RISCOS . . . . . . . . . . . . . . . . .55
4.0 APRESENTAÇÃO DA MÁQUINA . . . . . . . . . .56
4.1 Painel de comandos frontal FP 126 . . . . .56
4.2 Painel de comandos frontal FP 127 . . . . .57
4.3 Painel de comandos traseiro . . . . . . . . . . .57
4.4 Identificação . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
4.5 Características técnicas . . . . . . . . . . . . . . .58
5.0 TRANSPORTE - DESCARGA . . . . . . . . . . . . .58
6.0 INSTALAÇÃO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
6.1 Conexão eléctrica á rede
de fornecimento eléctrico . . . . . . . . . . . .58
6.2 Ligação dos equipamentos . . . . . . . . . . . .58
7.0 PROBLEMAS - CAUSAS . . . . . . . . . . . . . . .60
7.1 Possivéis defeitos em soldadura MMA . . . .60
7.2 Possivéis defeitos em soldadura TIG . . . . .60
7.3 Possivéis falhas eléctricas . . . . . . . . . . . . . .60
8.0 MANUTENÇÃO DE ROTINA . . . . . . . . . . . . .60
9.0 INFORMAÇÕES GERAIS SOBRE OS DIVERSOS PROCESSOS DE SOLDADURA .61
9.1 Soldadura com eléctrodo revestido (MMA) .61
9.2 soldadura TIG (arco contínuo) . . . . . . . . .61
SIMBOLOS
Perigo iminente de lesões corporais graves e de comportamentos perigosos que podem provo­car lesões corporais graves.
Informação importante a seguir de modo a evi­tar lesões menos graves ou danos em bens.
Todas as notas precedidas deste símbolo são sobretudo de carácter técnico e facilitam as ope­rações.
54
1.0 SEGURANÇA
Antes de iniciar qualquer tipo de operação na máquina, é necessário ler cuidadosamente e compreender o conteúdo deste manual. Não efectuar modificações ou operações de manutenção que não estejam previstas. Em caso de alguma dúvida ou problema relacionados com a uti­lização da máquina, que não estejam referidos neste manual, consultar um técnico qualificado. Do fabricante não se responsabiliza por danos causados em pessoas ou bens resultantes de leitura ou aplicação deficientes do conteúdo deste manual.
1.1 Protecção do operador e de terceiras pessoas
O processo de soldadura é uma fonte nociva de radiações, ruído, calor e exalação de gases. As pessoas que possuam apa­relhos electrónicos vitais (pace-makers), deverão consultar o seu médico assistente antes de se aproximarem da área onde se estejam a efectuar operações de soldadura a arco ou de corte por arco de plasma.
Protecção Pessoal:
- Não utilizar lentes de contacto!!!
- Manter perto de si um estojo de primeiros socorros, pronto a utilizar.
- Não subestimar qualquer queimadura ou ferida.
- Proteger a pele dos raios do arco, das faíscas ou do metal incandescente, usando vestuário de protecção e um capace­te ou um capacete de soldador.
- Usar máscaras com protectores laterais da face e filtros de protecção adequados para os olhos (pelo menos NR10 ou superior).
- Usar auriculares se, durante o processo de soldadura, forem atingidos níveis de ruído perigosos. Usar sempre óculos de segurança, com protecções laterais, especialmente durante a remoção manual ou mecânica das escórias da soldadura. Se sentir um choque eléctrico, interrompa de imediato as operações de soldadura.
Protecção de terceiros:
- Colocar uma parede divisória retardadora de fogo para pro­teger a área de soldadura de raios, faíscas e escórias incande­scentes.
- Avisar todas as pessoas que estejam por perto para não olha­rem o arco ou o metal incandescente e para usarem protec­ção adequada.
- Se o nível de ruído exceder os limites previstos pela lei, deli­mitar a área de trabalho e certificarse de que todas as pessoas que se aproximam da zona estão protegidas com auriculares.
1.2 Prevenção contra incêndios/explosões
O processo de soldadura pode provocar incêndios e/ou explosões.
- As botijas de gás comprimido são perigosas; consultar o seu fornecedor antes de as manusear. Devem por isso estar protegidas contra:
- exposição directa aos raios do sol;
- chamas:
- mudanças bruscas de temperatura;
- temperaturas muito baixas. As botijas de gás comprimido deverão ser fixas à parede ou a outros suportes adequados, para evitar que caiam.
- Retirar da área de trabalho e das áreas vizinhas todos os mate­riais ou objectos inflamáveis ou combustíveis.
- Colocar nas proximidades da área de trabalho um equipa­mento ou um dispositivo anti-incêndio.
- Não efectuar operações de soldadura ou de corte em con­tentores fechados ou tubos.
- Se os ditos contentores ou tubos tiverem sido abertos, esva­ziados e cuidadosamente limpos, a operação de soldadura deverá de qualquer modo ser efectuada com o máximo de cuidado.
- Não efectuar operações de soldadura em locais onde haja pós, gases ou vapores explosivos,
- Não efectuar operações de soldadura sobre ou perto de con­tentores sob pressão.
- Não utilizar o aparelho para descongelar tubos.
1.3 Protecção contra fumos e gases
Os fumos, gases e pós produzidos durante o processo de solda­dura podem ser nocivos para a sua saúde.
- Não utilizar oxigénio para a ventilação.
- Providenciar uma ventilação correcta na zona de trabalho, quer natural quer artificial.
- No caso da operação de soldadura se efectuar numa área extremamente pequena, o operador deverá ser vigiado por um colega, que se deve manter no exterior durante todo o processo.
- Colocar as botijas de gás em espaços abertos ou em locais com boa ventilação.
- Não efectuar operações de soldadura perto de zonas de desengorduramento ou de pintura.
1.4 Colocação do gerador
Observar as seguintes regras:
- Fácil acesso aos comandos do equipamento e às ligações do mesmo.
- Não colocar o equipamento em lugares pequenos.
- Não colocar o gerador em superfícies com uma inclinação superior a 10°, relativamente ao plano horizontal.
1.5 Instalação da unidade
- Durante a instalação deverá respeitar os regulamentos locais sobre as normas de segurança e efectuar a manutenção da máquina em conformidade com as directrizes do fabricante.
- As operações de manutenção deverão ser exclusivamente efectuadas por pessoal especializado.
- É proibida a ligação dos geradores em série ou em paralelo.
- Antes de trabalhar no interior do gerador, desligar o forneci­mento de energia eléctrica.
- Efectuar a manutenção periódica do equipamento.
- Certificar-se de que a rede de alimentação e a ligação à terra são suficientes e adequadas.
- O cabo de terra deverá ser ligado tão próximo quanto possí­vel do ponto de soldadura.
- Respeitar as precauções relativas ao nível de protecção da fonte de energia.
- Antes de iniciar a soldadura, verificar o estado dos cabos eléc­tricos e da tocha, e se estiverem danificados proceder à sua reparação ou substituição.
- Não deve subir ou apoiar-se no material a soldar.
- O operador não deve tocar simultaneamente em duas
tochas ou em dois porta-eléctrodos.
ATENÇÃO
3.0 ANÁLISE DOS RISCOS
55
2.0 COMPATIBILIDADE ELECTROMAGNÉTICA (EMC)
Esta unidade foi fabricada em conformidade com as indicações contidas nas normas padrão EN50199, às quais o operador tem que se reportar para a poder utilizar.
- Instalar e utilizar esta unidade de acordo com as indica­ções deste manual.
- Esta unidade deverá ser apenas utilizada com fins profis­sionais, numa instalação industrial. È importante ter em consideração que poderá ser difícil assegurar a compatibi­lidade electromagnética em locais não industriais.
2.1 Instalação, utilização e estudo da área
- O utilizador é responsável pela instalação e utilização do equipamento de acordo com as instruções do fabricante. Caso se detectem perturbações electromagnéticas, o opera­dor do equipamento terá que resolver o problema, se neces­sário com a assistência técnica do fabricante.
- As perturbações electromagnéticas têm sempre que ser redu­zidas até deixarem de constituir um problema.
- Antes de instalar este equipamento, o operador deverá ava­liar os problemas electromagnéticos potenciais que poderão ocorrer nas zonas circundantes e, particularmente, os relati­vos às condições de saúde das pessoas expostas, por exem­plo, das pessoas que possuam "pace-makers" ou aparelhos auditivos.
2.2 Métodos de redução das emissões
REDE DE ALIMENTAÇÃO DE ENERGIA
- A fonte de energia de soldadura deve ser ligada à rede de acordo com as instruções do fabricante.
Em caso de interferência, poderá ser necessário tomar precau­ções adicionais tais como a colocação de filtros na rede de ali­mentação. É também necessário considerar a possibilidade de blindar o cabo de alimentação.
MANUTENÇÃO DA FONTE DE ENERGIA DE SOLDADURA
A fonte de energia de soldadura necessita de uma manutenção de rotina, em conformidade com as instruções do fabricante. Quando o equipamento está em funcionamento, todas as por­tas de acesso e de serviço deverão estar fechadas e fixadas. Não modificar, em nenhuma circunstância, a fonte de energia de soldadura.
CABOS DE SOLDADURA E CORTE
Os cabos de soldadura deverão ser mantidos tão curtos quanto possível, colocados juntos entre si e mantidos ao nível do chão.
CONEXÃO EQUIPOTENCIAL
Deve-se ter em consideração que todos os componentes metá­licos da instalação de soldadura e dos que se encontram nas suas proximidades devem ser ligados á terra. Contudo, os componentes metálicos ligados à peça de trabal­ho aumentam o risco do operador apanhar um choque eléctri­co, caso toque ao mesmo tempo nos referidos componentes metálicos e nos eléctrodos. Assim, o operador deve estar isolado de todos os componentes metálicos ligados à terra. A conexão equipotencial deverá ser feita de acordo com as nor­mas nacionais.
LIGAÇÃO DA PEÇA DE TRABALHO Á TERRA
Quando a peça de trabalho não está ligada à terra, por razões de segurança eléctrica ou devido às suas dimensões e posição, uma ligação de terra entre a peça e a terra poderá reduzir as emissões. É necessário ter em consideração que a ligação de terra da peça de trabalho não aumenta o risco de acidente para o operador nem danifica outros equipamentos eléctricos. A ligação de terra deverá ser feita de acordo com as normas nacionais.
BLINDAGEM
A blindagem selectiva de outros cabos e equipamentos presen­tes na zona circundante, pode reduzir os problemas provocados por interferência. A blindagem de toda a instalação de soldadu­ra pode ser considerada em aplicações especiais.
ATENÇÃO
Riscos apresentados pela máquina
Risco de instalação incorrecta
Riscos eléctricos. Riscos relacionados com perturbações electromagnéticas pro­duzidas pela fonte de energia de soldadura e induzidas na fonte de energia da soldadura.
Soluções adoptadas para os evitar
Os riscos foram eliminados através da elaboração de um manual de instruções para a utilização da máquina. Aplicação das normas EN 60974-1. Aplicação das normas EN 50199.
4.0 APRESENTAÇÃO DA MÁQUINA
Estes geradores de inverter com corrente constante são capazes de executar de modo excelente os procedimentos de soldadura:
- MMA (consultar ponto 9.1);
- TIG (com redução na corrente em curto circuito, consultar ponto 9.2);
Em máquinas de soldar inversoras, a corrente de saída não é afectada por variações na tensão de alimentação e no compri­mento do arco, e é perfeitamente nivelada, obtendo-se assim a melhor qualidade de soldadura. O gerador está equipado com:
- tomada positiva (+) e negativa (-);
- painel dianteiro,
- painel de comando traseiro.
Os modelos Genesis 282-352 TLE têm a mais :
- uma tomada para a ligação dos fios do botão da tocha
- uma tomada para a conexão do gás da tocha
4.1 Painel de comandos frontal FP126 (Fig. 1)
para Genesis 282-352 TLE
Fig.1
* L1 : Luz de aviso de tensão, LED (díodo) verde
Acende-se com o interruptor "I1" na posição "I" no painel de comandos traseiro (Fig. 3). Indica que o equipamento está ligado e que existe tensão.
* L2: Indicador luminoso dispositivo de protecção led amarelo.
Indica que se activou o dispositivo de protecção térmica ou o dispositivo electrónico de protecção contra a subtensão e sobretensão (activa-se quando a tensão de rede está fora dos limites definidos no capítulo 6.1 podendo-se tornar perigosa para os componentes electrónicos internos). Com "L2" aceso o gerador fica ligado à rede mas não fornece potência em saída e em "D" aparece uma sigla de alarme. "L2" fica aceso até a quando as temperaturas internas ou a tensão não tiverem voltado para os valores normais (nesse caso é necessário deixar aceso o gerador para desfrutar do ventila­dor em funcionamento e diminuir o tempo de inactividade). Para repor o alarme pressionar qualquer uma das teclas. Caso o alarme não tenha cessado, o visor após o reset inicial volta­rá a mostrar o erro.
* L3: : Indicador luminoso potência em saída.
Indica a presença de tensão em saída, está sempre aceso em soldadura MMA, enquanto que em TIG segue o ciclo de sol­dadura.
* C: Conector.
É a tomada utilizada por todos os comandos a distância para a soldadura MMA e TIG. Esse é activado através de selecção no teclado; caso esteja activado e nenhum dispositivo esteja ligado, a corrente man­ter-se-á a 6A.
* D: Visor alfanumérico de cristais líquidos.
Visualiza os parâmetros de soldadura definidos.
* T1: Tecla de selecção do tipo de soldadura.
Soldadura TIG e soldadura MMA .
* T2: Tecla de selecção para o controlo da corrente de sol-
dadura.
Controlo do teclado ou do comando a distância .
* T3: Tecla de selecção e modificação dos parâmetros de
soldadura.
No procedimento MMA consente de comutar entre duas diver­sas modalidades de definição dos parâmetros (automática, com a selecção do tipo de eléctrodo e relativo diâmetro; ou manual).
* T4: Tecla medições.
Consente de visualizar a medição da corrente e da tensão de soldadura.
* T5: Teclas UP/DOWN.
Teclas para o incremento e a diminuição dos dados mostra­dos no visor. Na soldadura de tipo MMA consentem de incre­mentar ou diminuir o diâmetro do eléctrodo seleccionado, assim como seleccionar o tipo de eléctrodo predefinido.
* Acendimento da máquina.
Ao acendimento da máquina, o visor mostra informações relativas ao modelo e à versão software instalada.
Passados alguns segundos a máquina é operativa nas mesmas condições em que se encontrava quando se efectuou o últi­mo desligamento.
Em qualquer momento é possível:
- pressionar a tecla T1 para activar o procedimento de sol­dadura desejado.
- pressionar a tecla T2 para definir a corrente de soldadura através de teclado ou de comando à distância.
* Definição dos parâmetros para a soldadura MMA.
É possível efectuar a definição da soldadura MMA em dois modos diferentes:
1) definição do tipo e diâmetro de eléctrodo com cálculo
automático dos parâmetros de soldadura.
2) Definição manual da corrente de soldadura, HOT- START,
e ARC-FORCE. Para passar da uma modalidade de ligação para a outra manter pressionada a tecla "SET" por aproximadamente 4 segundos.
* Definição manual.
Pressionar a tecla SET para seleccionar, em sucessão, os parâ­metros de soldadura.
Pressionar as teclas T5 para incrementar ou diminuir o parâ­metro seleccionado.
* Definição automática.
Pressionar a tecla SET para passar da selecção dos diâmetros à selecção do tipo de eléctrodo.
Pressionar as teclas T5 para ver o item pretendido dentro do campo escolhido do campo, que se encontra entre parênte­ses quadrados.
56
* Definição dos parâmetros para a soldadura TIG.
Pressionar a tecla SET para seleccionar, em sucessão, os parâ­metros de soldadura.
Pressionar as teclas T5 para incrementar ou diminuir o parâ­metro seleccionado.
* Activação das medições.
A qualquer momento, durante a soldadura, é possível pres­sionar a tecla T4 para ver os valores actuais medidos de cor­rente e tensão de soldadura.
4.2 Painel de comandos frontal FP127 (Fig. 2) para Genesis 282-352
Fig. 2
* L1: ver 4.1. * L2: ver 4.1. * L3: ver 4.1. * E1: Encoder.
Varia a corrente de soldadura se com T1 se estiver seleccio­nado o funcionamento com controlo do painel.
* C: ver 4.1. * T1: ver 4.1. * T2: Tecla de selecção procedimento MMA-TIG.
Se está aceso o LED significa que o funcionamento selec­cionado é o ELÉCTRODO (MMA): deste modo, estão activa­das as funções de HOT-START, ANTI-STICK e ARC-FORCE . Se pelo contrário está aceso o LED o funcionamento é o TIC DC: estão desactivadas as funções de HOT-START, ARC­FORCE e ANTI-STICK e activa-se a ignição do arco LIFT-ARC.
* P1 : Potenciómetro de definição da Arc-Force.
Está activado só em soldadura MMA . Como indicado pela esca­la graduada, regula o valor da corrente de ARC-FORCE (isto é a percentagem da corrente de soldadura que se adiciona a esta quando a gota fundida que se destaca do eléctrodo curto-cir­cuita o banho de fusão com o próprio eléctrodo) compreendi­do entre 0% e 100% do valor da corrente de soldadura. Em todo o caso, também com HOT-START e ARC-FORCE a corrente máxima que pode ser fornecida pela máquina de sal­dar nunca é superior à corrente nominal máxima da mesma.
* T3: Tecla medições.
Se está aceso o LED "V" é visualizada a última medição de tensão executada na última soldadura. Se dentro de 5 seg. não se inicia a saldar ocorre a comutação automática em A visualizando a corrente definida. Ao contrário, se inicia-se a saldar dentro de tal intervalo, é visualizada a tensão durante todo o processo de soldadura, finalizado o qual a medição permanece visualizada por mais 5 segundos. Se está aceso o LED "A" no visor é visualizada a corrente defi­nida ou a de soldadura se o processo está em curso. Tale visualização é mantida pelos 5 segundos sucessivos ao final do referido processo.
4.3 Painel de comandos traseiro (Fig. 3)
* I1 : Interruptor para ligar e desligar a máquina.
Liga a energia eléctrica à soldadura. Tem duas posições, "O" desligada e "I" ligada.
* Com o interruptor I1 na posição "I", a máquina de solda-
dura está operacional e possui tensão entre as tomadas positiva (+) e negativa (-).
* A máquina de soldadura está ligada à rede de alimentação
mesmo se o interruptor I1 estiver na posição "O" e, por conseguinte, há peças com corrente eléctrica no seu inte­rior. Seguir cuidadosamente as instruções indicadas neste manual.
* 1 : Cabo de alimentação. * 3 :Ligação do gás.
Presente só nos modelos Genesis 282-352 TLE.
Fig.3
57
ATENÇÃO
58
4.4 Identificação
A placa de dados conforme às regulamentações internacionais EN 60974-1 e EN 50199, encontra-se na capota e contém as seguintes informações.
* (a) Nome e morada do fabricante * (b) Marca * (c) Modelo * (N°) Número de Série * ( ) O gerador para soldadura possui um con-
versor de sequência, um transformador e rectificador que transforma a tensão de entrada em corrente contínua.
* (EN 60974-1/EN 50199) Normas aplicadas * ( ---- ) Corrente contínua * (x) Factor de utilização expresso em percentagem de trabalho
útil en un ciclo de 10 minutos a uma temperatura ambiente­de 40°C .
* (I2) Corrente de soldadura nominal * (U2) Tensão de carga convencional * (Uo) Potência nominal sem carga * ( ) Soldadura TIG. * ( ) Soldadura MMA. * ( ) 3 Fases de entrada.
* (IP 23C) Grau de protecção da caixa, em conformidade com
a norma EN 60529. IP2XX Caixa protegida contra a possível entrada de dedos até
às peças perigosas e contra a introdução de corpos sóli-
dos estranhos, com diâmetro maior ou igual a 12.5 mm. IPX3X Caixa à prova de chuva que caia a 60° na vertical. IPXXC Invóucro protegido contra o contacto de um calibre
de ensaio de 2.5 mm de ø comprido 100 mm com as
partes activas peligosas.
* (U1) Tensão de alimentação nominal * (50/60 Hz) Frequência nominal de alimentação * (I1max) Corrente máxima de alimentação
(I1eff) Corrente efficaz de alimentação
* ( ) Gerador que pode ser instalado em locais com elevado
risco de descargas e choques eléctricos.
* ( ) Em conformidade com as normativas europeias em vigor.
4.5 Características técnicas
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Estes dados correspondem a uma temperatura ambiente de 40º C.
5.0 TRANSPORTE - DESCARGA
Nunca subestimar o peso do equipamento. Consultar o ponto 4.4.
Nunca deslocar, ou deixar, a carga suspensa sobre pessoas ou bens.
Não deixar cair o equipamento ou a unidade, nem os pousar com força no chão.
Uma vez retirado da embalagem, o gerador é for­necido com uma cinta extensível que permite que a sua deslocação seja feita à mão ou ao ombro.
6.0 INSTALAÇÃO
Escolher uma zona adequada para a instalação, de acordo com os critérios referidos na Secção "1.0 SEGURANÇA" e "2.0 COMPATIBILIDADE ELEC­TRO-MAGNÉTICA (EMC)".
Não colocar o gerador nem o equipamento em superfícies com uma inclinação superior a 10°, relativamente ao plano horizontal. Proteger a instalação da chuva e do sol.
6.1 Conexão eléctrica á rede de fornecimento eléctrico
O equipamento é fornecido com uma única conexão eléctrica, com um cabo de 4 m, colocado na parte traseira do gerador. Tabela das dimensões dos cabos e dos fusíveis de entrada do gerador:
Tensão nominal 400 V ± 15% Limites de tensão 340 - 460 V Fusíveis retardados 16 A 500 V Cabo de alimentação 4x6 mm2
* A instalação eléctrica tem que ser efectuada por pessoal
técnico especializado, com requisitos técnicos e profissio­nais específicos, e em conformidade com as leis do país no qual se efectua a instalação.
* O cabo de rede de soldadura fornecido possui um fio ama-
relo/verde que deverá ser SEMPRE ligado à massa. NUNCA utilizar este fio amarelo/verde com outros condu­tores de corrente.
* Certificar-se que o local de instalação possui ligação de
terra e que as tomadas de corrente se encontram em per­feitas condições.
* Instalar apenas fichas homologadas de acordo com as nor-
mas de segurança.
6.2 Ligação dos equipamentos
Seguir escrupulosamente as normas de segurança referidas no ponto "1.0 SEGURANÇA".
Ligar cuidadosamente os diversos componentes de forma a evitar perdas de potência.
Tensão de alimentação de energia (50/60Hz) Potência Máxima absorvida Corrente Máxima absorvida Corrente absorvida (x=100%) Rendimiento (x=100%) Factor de Potência Cosϕ Corrente de soldadura (x=50%) (x=60%) (x=100%) Limites de regulação Tensão de circuito aberto
(limitada)
Grau de protecção Classe de isolamento Normas de fabrico Dimensões (c x l x a) Peso
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99
/ 350 A 280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
ATENÇÃO
59
GENESIS 282-352
Ligação para a soldadura MMA (Fig. 4)
A ligação ilustrada na figura dá como resultado uma soldadura com polaridade inversa. Para obter una soldadura com polaridade directa, inverta a ligação.
Fig.4
Ligação para a soldadura TIG (Fig. 5)
- Ligue separadamente o conector do tubo de gás da torcha à distribuição do próprio gás.
A regulação do fluxo de gás de protecção é feita através de uma rosca, normalmente localizada no próprio tocha.
Fig.5
GENESIS 282-352 TLE
Ligação para a soldadura MMA (Fig. 6)
A ligação ilustrada na figura dá como resultado uma soldadura com polaridade inversa. Para obter una soldadura com polaridade directa, inverta a ligação.
Fig.6
Ligação para a soldadura TIG (Fig. 7)
- Ligar o conector do tubo do gás da tocha ao conector gás no gerador.
- Ligar o conector do botão da tocha ao conector 4 pólos cor­respondente.
- Ligar o conector do tubo gás proveniente da distribuição gás à conexão gás 3 do painel posterior da máquina de saldar.
Fig.7
60
7.0 PROBLEMAS - CAUSAS
7.1 Possivéis defeitos em soldadura MMA
7.2 Possivéis defeitos em soldadura TIG
7.3 Possivéis falhas eléctricas
Se tiver quaisquer dúvidas ou problemas, não hesite em con­sultar o centro de assistência técnica da mais perto de si.
8.0 MANUTENÇÃO DE ROTINA
Evitar a acumulação de pó de metal perto das aletas de venti­lação e sobre as mesmas.
Antes da qualquer operação de manutenção desli­gar a corrente eléctrica do equipamento !
Efectuar periodicamente os seguintes operações: * Limpar o interior do gerador com ar comprimi-
do de baixa pressão e com escovas de cerdas suaves.
* Verificar as ligações eléctricas e todos os cabos
de conexão.
Para a utilização e manutenção dos redutores de pressão, consultar os manuais específicos.
Para a manutenção ou substituição de compo­nentes do Tocha TIG, do porta-eléctrodos e / ou dos cabos de terra:
* Desligar o fornecimento de energia eléctrica do equipa-
mento antes de qualquer operação.
* Verificar a temperatura dos componentes e certificar-se
de que não estão sobre-aquecidos.
* Usar sempre luvas em conformidade com as normas de
segurança.
* Utilizar chaves de parafusos e ferramentas adequadas.
Defeito
Excesso de salpicos
Crateras
Inclusões
Penetração insuficiente
Colagem
Bolhas e porosidade
Rachas
Causa
1) Arco comprido.
2) Corrente elevada.
1) Movimento rápido do eléctrodo fora da peça.
1) Deficiente limpeza ou distribuição dos passos.
2) Movimento incorrecto do eléctrodo.
1) Velocidade de avanço elevada.
2) Corrente de soldadura muito baixa.
3) Chanfradura estreita.
4) Falha na chanfradura na raiz da soldadura.
1) Arco demasiado curto.
2) Corrente muito baixa.
1) Humidade no eléctrodo.
2) Arco comprido.
1) Corrente muito alta.
2) Materiais sujos.
3) Hidrogénio na soldadura (presente no revestimento do eléctrodo).
Defeito
Oxidações
Inclusões de tungsténio
Porosidade
Rachas
Causa
1) Gás insuficiente.
2) Falta de protecção no reverso da soldadura.
1) Eléctrodo incorrectamente afiado.
2) Eléctrodo muito pequeno.
3) Defeito de funcionamento (contacto da ponta com a peça de trabalho).
1) Sujidade nas extremidades.
2) Sujidade no material de soldagem.
3) Velocidade de avanço elevada.
4) Intensidade de corrente muito baixa.
1) Material de soldagem inadequado.
2) Fornecimento de calor elevado.
3) Materiais sujos.
Defeito
Não se consegue ligar a má­quina ("LED" verde apagado)
Fornecimento de energia incorrecto ("LED" verde aceso) Ausência de corrente de saída ("LED" verde aceso)
Causa
1)Não há corrente na tomada de alimentação.
2)Tomada ou cabo de alimentação defeituosos.
3)Fusível interno queimado.
1) Selector MMA/TIG em
posição incorrecta.
2) Parâmetros de setup errados.
1)Equipamento sobre­aquecido. ("LED" amarelo aceso). Com a máquina de solda­dura ligada, espere que arrefeça.
2) Tensão de alimentação
fora do intervalo led ama­relo aceso.
61
9.0 INFORMAÇÕES GERAIS SOBRE OS DIVERSOS PROCESSOS DE SOLDADURA
9.1 Soldadura com eléctrodo revestido (MMA)
Preparação dos bordos
Para obter boas soldaduras é sempre recomendável trabalhar peças limpas, não oxidadas, sem ferrugem nem outros agentes contaminadores.
Escolha do eléctrodo
O diâmetro do eléctrodo a usar depende da espessura do mate­rial, da posição, do tipo de junção e do tipo de chanfro. Eléctrodos com maior diâmetro exigem, como é lógico, corren­tes muito elevadas, com um consequente fornecimento de calor muito intenso durante a soldadura.
Escolha da corrente de soldadura
Os valores da corrente de soldadura, relativamente ao tipo de eléctrodo utilizado, são referidos pelo fabricante na embalagem do eléctrodo.
Acender e manter o arco
O arco eléctrico é produzido por fricção da ponta do eléctrodo na peça de trabalho ligada ao cabo de terra e, logo que o arco estiver aceso, afastando rapidamente a vareta para a distância normal de soldadura. Normalmente, para melhorar o acendimento do arco tornase muito útil um aumento da corrente inicial relativamente à cor­rente base de soldadura (Hot Start). Uma vez o arco aceso, iniciase a fusão da parte central do eléc­trodo que se deposita em forma de gotas na peça a soldar. O revestimento externo do eléctrodo é consumido, fornecendo o gás protector para a soldadura e assegurando assim que a mesma será de boa qualidade. Para evitar que as gotas de material fundido apaguem o arco, por curto circuito entre o eléctrodo e o banho de solda devido a uma aproximação acidental entre ambos, tornase muito útil um aumento temporário da corrente de soldadura até ao fim do curto circuito (Arc Force). No caso em que o eléctrodo permaneça colado na peça a soldar é útil reduzir ao mínimo a corrente de curto-circuito (antisticking).
Execução da soldadura
O ângulo de inclinação do eléctrodo varia consoante o número de passagens; o movimento do eléctrodo é normalmente efec­tuado com oscilações e paragens nos lados do rebordo, de modo a evitar uma acumulação excessiva de material de enchi­mento no centro.
Fig.8
Remoção da escória
A soldadura mediante eléctrodos revestidos obriga à remoção da escória após cada passagem. A escória é removida através de um pequeno martelo ou então, se friável, é escovada para fora.
9.2 Soldadura TIG (arco contínuo)
Introdução
O processo de soldadura TIG (Tungsten Inert Gas - Tungsténio em Gás Inerte) baseia-se na presença de um arco eléctrico aceso entre um eléctrodo não consumível (tungsténio puro ou em liga com uma temperatura de fusão de cerca de 3370° C) e a peça de trabalho; uma atmosfera de gás inerte (árgon) asse­gura a protecção do banho de solda. O eléctrodo nunca deve entrar em contacto com a peça de tra­balho de modo a evitarem-se inclusões perigosas de tungsténio na junta; por esse motivo, um gerador H.F. cria uma faísca que permite que o arco eléctrico seja aceso à distância. Existe ainda outro tipo de arranque com inclusões de tungsté­nio reduzidas: o arranque em lift (sustentação) que não requer alta frequência mas apenas um curto circuito inicial, a baixa corrente, entre o eléctrodo e a peça a soldar; o arco inicia-se quando o eléctrodo é suspenso e a corrente aumenta até atin­gir o valor de soldadura estabelecido previamente. Por outro lado, o arranque normal por raspagem (scratch start) não garante uma alta qualidade da junta no início do rebordo.
Polaridade de soldadura D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity - Polaridade Directa de Corrente Contínua)
Esta é a polaridade mais utilizada e assegura um desgaste limi­tado do eléctrodo (1), uma vez que 70 % do calor se concen­tram no ânodo (ou seja, na peça). Com altas velocidades de avanço e baixo fornecimento de calor obtêm-se banhos de solda estreitos e fundos. A maioria dos materiais são soldados com esta polaridade, excepção feita ao alumínio (e às suas ligas) e ao magnésio.
Fig.9
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity - Polaridade Inversa de Corrente Contínua)
A polaridade inversa é utilizada na soldadura de ligas cobertas com uma camada de óxido refractário, com uma temperatura de fusão superior à dos metais. Não se podem utilizar correntes elevadas, uma vez que estas provocariam um desgaste excessivo do eléctrodo.
Fig.10
Tipo de revestimento
Rutilo Ácido
Básico
Propriedades
Facil. de utilização Alta velocid. de fusão Caract. Mecânicas
Utilização
Todas as posições Plano
Todas as posições
62
Soldadura TIG de aço
O procedimento TIG é muito eficaz na soldadura dos aços quer esses sejam de carbono ou ligados, para a primeira passagem sobre os tubos e nas soldaduras que devam apresentar um ópti­mo aspecto estético. É necessária polaridade directa (D.C.S.P.).
Preparação dos bordos
Torna-se necessário efectuar uma limpeza cuidadosa bem como uma correcta preparação dos bordos.
Escolha e preparação do eléctrodo
Recomenda-se o uso de eléctrodos de tungsténio-tório (2 % de tório de cor vermelha), com os diâmetros abaixo referidos:
O eléctrodo deverá ser afiado conforme indicado na Figura.
Fig.11
Material de enchimento
As barras de enchimento deverão ter características mecânicas semelhantes às do material base. Não utilizar tiras retiradas do material base, uma vez que estas podem conter impurezas resultantes da manipulação, que poderão afectar negativamente a qualidade da soldadura.
Gás de protecção
É praticamente sempre utilizado o árgon puro (99,99 %).
Soldadura TIG de cobre
Uma vez que a soldadura TIG é um processo que se caracteri­za por uma elevada concentração de calor, é especialmente indicada para materiais de soldadura com condutividade térmi­ca elevada, tais como o cobre. Para a soldadura TIG do cobre siga as mesmas indicações da sol­dadura TIG dos aços ou consulte textos específicos.
Ø do eléctrodo (mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
limites de corrente (A)
6÷80
70÷150 150÷250 250÷400
(°)
30
60÷90
90÷120
limites de corrente (A)
0÷30
30÷120 120÷250
Corrente de
soldadura (A)
6-80
70-150 150-250 250-400
Ø do eléctrodo
(mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Bocal de gás
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
7/8/9 11/12.5/14
Fluxo de árgon
(l/min)
5-6 6-8
7-10
10-15
NEDERLANDS
HANDLEIDING VOOR GEBRUIK EN ONDERHOUD
Dit handboek maakt integraal deel uit van de eenheid of van de machine en dient deze steeds te vergezellen op al haar verplaatsin­gen of bij herverkoop ervan. De gebruiker dient er voor te zorgen dat deze volledig en in goede staat blijft. SELCO s.r.l. eigent zich het recht toe op elk ogenblik wijzigingen aan te brengen en dit zonder voorafgaandelijk enige verwittiging. De rechten op vertaling, op gehele of gedeeltelijke reproductie en aanpassingen om het even op welke wijze ( inbegrepen fotokopie, film en microfilm) zijn voorbehouden aan SELCO s.r.l. en verboden zonder schriftelijke toestemming.
Editie ‘01
GELIJKVORMIGHEIDS VERKLARING CE
De firma
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
verklaart dat het apparaat type
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
conform is met de normen: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
en dat de volgende normen werden toegepast: EN 50199
EN 60974-1
Elke ingreep of modificatie niet toegelaten door SELCO s.r.l. heeft de ongeldigheid van deze verklaring tot gevolg.
Onara di Tombolo (PADOVA) Wettelijke vertegenwoordiger Selco
..................................
Lino Frasson
INHOUDSTABEL
63
1.0 VEILIGHEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .64
1.1 Bescherming van operator
en andere personen . . . . . . . . . . . . . . . . .64
1.2 Voorzorgen tegen brand en explosie . . . . .64
1.3 Voorzorgen tegen rook en gassen . . . . . . .64
1.4 Plaatsen van de generator . . . . . . . . . . . . .64
1.5 Installeren van het toestel . . . . . . . . . . . . .64
2.0 ELEKTROMAGNETISCHE COMPATIBILITEIT
(EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .65
2.1 Installatie, gebruik en evaluatie van de zone .65
2.2 Methoden om de straling te beperken . . . .65
3.0 RISICO ANALYSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .65
4.0 VOORSTELLEN VAN DE MACHINE . . . . . . . .66
4.1 Bediehingspaneel voorzijole FP 126 . . . . .66
4.2 Bediehingspaneel voorzijole FP 127 . . . . .67
4.3 Achterpaneel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .67
4.4 Identificatie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .68
4.5 Technische karakteristieken . . . . . . . . . . . .68
5.0 VERVOER - AFLADEN . . . . . . . . . . . . . . . . . .68
6.0 INSTALLATIE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .68
6.1 Netaansluiting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .68
6.2 Verbinden van toebehoren . . . . . . . . . . . .68
7.0 STORINGEN EN OORZAKEN . . . . . . . . . . . .70
7.1 Mogelijke storingen bij MMA lassen . . . . .70
7.2 Mogelijke storingen bij TIG lassen . . . . . . .70
7.3 Mogelijke elektrische storingen . . . . . . . . .70
8.0 ONDERHOUD . . . . . . . . . . . . . . . . . . .70
9.0 ALGEMENE INFORMATIE
OVER LASTECHNIEKEN . . . . . . . . . . . . . . . .71
9.1 Lassen met beklede elektrodes (MMA) . . .71
9.2 TIG lassen (met ononderbroken vlamboog) 71
SYMBOLEN
Ernstig gevaar op zware verwondingen en waar­bij onvoorzichtig gedrag zwaar letsel kan veroor­zaken.
Belangrijke aanwijzingen die moeten opgevolgd worden om lichte persoonlijke letsels en beschadigingen aan voorwerpen te vermijden.
De opmerkingen die na dit symbool komen zijn van technische aard en ergemakkelijken de bewerkingen.
64
1.0 VEILIGHEID
Vooraleer met om het even welke bewerking te beginnen dient men deze handleiding grondig gelezen te hebben en er zeker van te zijn dat men alles begrepen heeft. Breng geen verande­ringen aan en voer geen onderhoudswerkszaamheden uit die niet vermeld zijn in deze handleiding. In geval van twijfel of bij problemen met het gebruik van het apparaat, zelfs indien deze niet vermeld zijn in deze handlei­ding, raadpleeg bevoegd personeel. De Fabrikant is niet verantwoordelijk voor beschadigingen aan personen of voorwerpen ten gevolge van een fout van de ope­rator wegens gebrekkige kennis van deze handleiding en het niet nauwkeurig opvolgen van de erin vermelde voorschriften.
1.1 Bescherming van operator en andere personen
Lassen vormt een bron van schadelijke stralingen, geluid, warm­te en gasontwikkeling. Personen die elektronische apparatuur dragen die van vitaal belang zijn (pacemaker) dienen eerst hun dokter te raadplegen vooraleer over te gaan tot bewerkingen zoals booglassen en plasma snijden.
Persoonlijke bescherming:
- Draag geen contactlenzen!!!
- Zorg dat een tas "eerste hulp bij ongevallen" ter beschikking staat.
- Onderschat brandwonden en andere kwetsuren niet.
- Draag veiligheidskledij om de huid te beschermen tegen stra­ling en vonken afkomstig van de vlamboog en tegen gloeien­de metaaldeeltjes, en een lashelm of een lasscherm.
- Draag een gezichtsmasker met zijdelingse bescherming en geschikt filter voor de ogen (minstens NR10 of hoger).
- Draag oorbeschermers wanneer het lasprocédé een schade­lijk geluidsniveau bereikt. Draag een veiligheidsbril met zijde­lingse bescherming zeker bij het verwijderen, manueel of mechanisch, van de slakken. Onderbreek onmiddellijk het lassen bij de minste gewaar­wording van elektrische ontlading.
Bescherming van andere personen
- Plaats een vuurwerende afsluiting rond de laszone als bescherming tegen straling, vonken en gloeiende metaal­deeltjes.
- Verwittig indien nodig andere personen niet in de vlamboog of in het gloeiend metaal te staren en ver genoeg verwijderd te blijven.
- Als het geluidsniveau de wettelijk toegelaten grenswaarden overschrijdt dan dient de werkzone afgebakend te worden en moet elke persoon die in de nabijheid komt een oorbescher­ming dragen.
1.2 Voorzorgen tegen brand en explosie
Lassen kan brand en/of explosie veroorzaken.
- Flessen met gas onder druk zijn gevaarlijk. Raadpleeg de leve­rancier vooraleer deze te manipuleren.
Ze dienen beschermd te worden tegen:
- directe bestraling door de zon;
- vlammen;
- temperatuursschommelingen;
- te lage temperaturen. Bevestig ze aan een muur of aan een steun op een degelijke wijze zodat ze niet kunnen omvallen.
- Verwijder alle brandbare voorwerpen en ontvlambare pro­ducten uit de arbeidszone en de omgeving ervan.
- Installeer in de nabijheid van de werkzone een brandblusap­paraat.
- Voer geen las- of snijwerk uit in gesloten containers of buizen.
- Indien deze containers of buizen open zijn, leeg en zorgvul­dig gereinigd dan nog dient het lassen met de nodige voor­zichtigheid uitgevoerd te worden.
- Niet lassen in een atmosfeer die explosieve stofdeeltjes, gas­sen of dampen bevat.
- Niet lassen op of in de nabijheid van flessen of containers onder druk.
- Gebruik deze apparatuur niet om leidingen te ontdooien.
1.3 Voorzorgen tegen rook en gassen
De rook, de gassen en de stofdeeltjes die vrijkomen tijdens het lassen kunnen schadelijk zijn voor de gezondheid.
- Gebruik geen zuurstof voor ventilatie!
- Voorzie een afdoende natuurlijke of geforceerde ventilatie in de arbeidszone.
- Bij het uitvoeren van lassen in een kleine ruimte is het aan te bevelen dat iemand de operator van buitenaf in het oog houdt.
- Plaats gasflessen in een open ruimte of in een goed verlucht lokaal.
- Niet lassen in de nabijheid van installaties voor ontvetten of werkplaatsen voor schilderen.
1.4 Plaatsen van de generator
Hoe hierbij rekening met volgende richtlijnen:
- Zorg voor een gemakkelijke toegang tot de regelingen en de aansluitingen.
- Het apparaat niet opstellen in te kleine lokalen.
- Het apparaat nooit op een schuin vlak plaatsen met een hel­ling groter dan 10° t.o.v. de horizontale.
1.5 Installeren van het toestel
- Hou rekening met de plaatselijke normen inzake veiligheid bij de installatie en onderhoud het lasapparaat volgens de door de constructeur verstrekte voorschriften.
- Alle onderhoudswerken dienen uitsluitend door gekwalifi­ceerd personeel uitgevoerd te worden.
- Het is verboden generatoren in serie of in parallel te schakelen.
- Schakel de netvoeding uit vooraleer elke ingreep in het toe­stel.
- Voer de periodieke onderhoudsbeurten op de installatie uit.
- Verzeker u ervan dat netaansluiting en aardverbinding vol­doende doorsnede hebben en correct zijn uitgevoerd.
- De aardgeleider moet zo dicht mogelijk bij de laszone wor­den aangesloten.
- Respecteer de voorschriften in verband met de veiligheid­sgraad van de generator.
- Voor het lassen, controleer de staat van de elektrische kabels en van de lastoorts. Bij beschadiging niet met lassen beginnen vooraleer de defecte onderdelen hersteld zijn of vervangen.
- Niet op het te lassen materiaal klimmen of erop steunen.
- Het wordt de operator aangeraden om nooit twee lastoort-
sen of lastangen samen aan te raken.
WAARSCHUWING
65
2.0 ELEKTROMAGNETISCHE COMPATIBILITEIT (EMC)
Het apparaat is gebouwd overeenkomstig de aanwijzingen ver­vat in de geharmoniseerde norm EN50199 naar dewelke de operator zich dient te schikken.
- Installeer en gebruik het apparaat volgens de aanduidin­gen in deze handleiding.
- Dit apparaat dient enkel gebruikt te worden voor profes­sionele toepassingen in een industriële omgeving. Men dient te begrijpen dat het moeilijk is om elektromagneti­sche compatibiliteit te verzekeren in een niet industriële omgeving.
2.1 Installatie, gebruik en evaluatie van de zone
- De gebruiker is verantwoordelijk voor de installatie en het gebruik van het apparaat in overeenstemming met de aanwij­zingen van de constructeur. Wanneer elektromagnetische storingen vastgesteld worden is het de gebruiker die moet zorgen voor de oplossing van het probleem indien nodig met raadgevingen van de technische dienst van de constructeur.
- In ieder geval moeten de elektromagnetische storingen zoda­nig gereduceerd worden dat ze geen hinder vormen voor de omgeving.
- Voor de installatie van het apparaat moet de gebruiker de potentiële problemen evalueren van gebeurlijke elektro­magnetische storingen die zouden kunnen optreden in de omgeving van de arbeidszone en in het bijzonder met betrek­king tot de gezondheid van personen (dragers van een pace­maker of een hoorapparaat).
2.2 Methoden om de straling te beperken
NETAANSLUITING
- Het lasapparaat moet aan het net verbonden worden vol­gens de voorschriften van de constructeur.
In geval er zich interferenties voordoen kan het nodig zijn bij­komende maatregelen te nemen zoals het filteren van de net­voeding. Men moet er rekening mee houden dat het wel eens nodig zou kunnen zijn om de netverbindingskabel af te schermen.
ONDERHOUD VAN HET LASAPPARAAT
Het apparaat moet onderhouden worden overeenkomstig de voorschriften van de constructeur. Alle deuren en deksels moe­ten gesloten zijn als het apparaat in werking is. Aan het lastoestel mogen geen wijzigingen aangebracht worden.
KABELS VOOR LASSEN EN SNIJDEN
Laskabels moeten zo kort mogelijk zijn, zo dicht mogelijk bij elkander blijven en op de vloer liggen of zo dicht mogelijk erbij.
EQUIPOTENTIAAL VERBINDING
Men moet een massaverbinding van alle metalen onderdelen van de lasinstallatie en van de omgeving in overweging nemen. Nochtans vormen de metalen onderdelen in verbinding met het werkstuk een verhoogd risico voor de operator op een elektri­sche schok wanneer hij gelijktijdig deze metalen onderdelen en de elektrode aanraakt. De operator moet dus geïsoleerd zijn van al deze componenten die aan de massa verbonden zijn. Houdt u de nationale voorschriften inzake equipotentiaal verbindingen.
HET WERKSTUK MET DE AARDE VERBINDEN
Wanneer het werkstuk niet met de aarde verbonden is om reden van elektrische veiligheid of wegens de afmetingen en de positie kan het met de aarde verbinden van het werkstuk de straling verminderen. Wel moet men er op letten dat door het werkstuk te aarden dit geen aanleiding mag geven tot verhoogd risico op ongevallen voor de operator nog tot beschadiging van andere elektrische apparaten. Respecteer de nationale voorsch­riften inzake het met de aarde verbinden.
AFSCHERMING
Het selectief afschermen van andere kabels en toestellen in de omgeving van de arbeidszone kan de interferenties verminde­ren. Voor speciale toepassingen kan overwogen worden om de ganse lasinrichting af te schermen.
WAARSCHUWING
3.0 RISICO ANALYSE
Risico's veroorzaakt door de machine
Risico's door foutieve installatie.
Risico's van elektrische aard. Risico's die een gevolg zijn van elektromagnetische storingen opgewekt door de lasgenerator.
Oplossingen
Deze risico's worden door het opvolgen van de instructies uit de handleiding geëlimineerd. Toepassen van de norm EN 60974-1. Toepassen van de norm EN 50199.
4.0 VOORSTELLEN VAN DE MACHINE
Deze inverter generatoren met constante stroom zijn in staat op voortreffelijke wijze de volgende lasprocedures uit te voeren:
- MMA (zie 9.1);
- TIG (met stroombegrenzing in geval van kortsluiting, zie 9.2). Bij lastoestellen met inverter is de uitgangsstroom onafhankelijk van variaties in de voedingsspanning en van de lengte van de boog. Hij blijft constant wat de beste kwaliteit voor de las moge­lijk maakt. Op de generator bevinden zich:
- een positieve (+) en een negatieve (-) klem;
- een voorpaneel;
- een regelpaneel achteraan. De modellen Genesis 282-352 TLE zijn bovendien voorzien van:
- een contactpunt voor de aansluiting van de draden van de toortsknop
- een gasafnamepunt voor de gasaansluiting van de toorts
4.1 Bedieningspaneel voorzijde FP126 (Sch. 1)
bij Genesis 282-352 TLE
Schema 1
* L1: Verklikkerlamp voor de netspanning groene led.
Gaat aan als de startschakelaar "I1" op het achterpaneel (sche­ma 3) in de stand "I" staat. Deze lamp geeft aan dat de instal- latie is ingeschakeld en onder spanning staat.
* L2: Verklikkerlamp beveiligingsinrichting gele led.
Geeft aan dat de thermische beveiligingsinrichting heeft inge­grepen of de elektronische beveiliging tegen te hoge en te lage spanning (grijpt in wanneer de netspanning buiten de in hoofdstuk 6.1 gedefinieerde limieten komt en gevaarlijk kan worden voor de interne elektronische componenten). Met "L2" aan blijft de generator aangesloten op het net maar levert geen uitgangsvermogen en op "D" verschijnt er een alarmsignaal. "L2" blijft branden totdat de interne temperaturen of de spanning weer binnen de normale waarden terugkeren (dan moet de generator aan gelaten worden om de werkende ventilator te benutten en moet de rusttijd verkort worden). Druk op een willekeurige toets om het alarm te resetten. Als het alarm niet opgeheven is, verschijnt, na de eerste reset, de fout weer op het display.
* L3: Verklikkerlamp uitgangsspanning.
Geeft aan dat er spanning in de uitgang aanwezig is, brandt altijd bij MMA lassen, terwijl hij bij TIG lassen de lascyclus volgt.
* C: Connector.
Dit is het contactpunt dat gebruikt wordt door alle bedienin­gen op afstand voor het MMA en TIG lassen. Wordt geactiveerd door middel van de keuze op het toetsen­bord; Als hij geactiveerd is en er geen enkele inrichting inge­schakeld is, dan blijft de stroom 6A.
* D: Alfanumeriek vloeibaarkristaldisplay.
Visualiseert de ingestelde lasparameters.
* T1: Toets voor de keuze van het type lasprocédé.
TIG lassen en MMA lassen .
* T2: Toets voor de controle van de lasstroom.
Controle vanaf het toetsenbord of vanaf afstandsbe­diening .
* T3: Toets voor de keuze en de wijziging van de lasparameters.
Bij het MMA lasprocédé kan hiermee tussen de twee ver­schillende wijzen van instelling van de parameters gewisseld worden (automatisch, met keuze van het type elektrode en bijbehorende diameter; of handmatig).
* T4: Metingentoets.
Hiermee kan de meting van de stroom en van de lasspanning gevisualiseerd worden.
* T5: UP/DOWN toets.
Toetsen voor de toename en de afname van de gegevens die op het display gevisualiseerd worden. Bij het MMA lassen kunnen hiermee de diameter van de geselecteerde elektrode vergroot en verkleint worden en kan het vooringestelde type elektrode gekozen worden.
* Aanzetten van de machine.
Bij het aanzetten van de machine wordt er op het display informatie gevisualiseerd met betrekking tot het model en de geïnstalleerde softwareversie.
Na enkele seconden werkt de machine in dezelfde staat als waarin hij zich bevond toen hij de laatste keer werd uitgezet.
Op ieder willekeurig moment is het mogelijk:
- de toets T1 in te drukken om het gewenste lasprocédé te activeren.
- de toets T2 in te drukken om de lasstroom in te stellen door middel van het toetsenbord of de afstandsbediening.
* Instelling van de parameters voor het MMA lassen.
De instelling van het MMA lassen kan op twee verschillende wijzen worden uitgevoerd:
1) instelling van het type en de diameter van de elektrode met
automatische berekening van de lasparameters.
2) Handmatige instelling van de lasstroom, Hot- start, en Arc-
force. Om van een wijze van invoer op een andere over te gaan, de
toets "SET" gedurende ongeveer 4 seconden lang ingedrukt houden.
* Handmatige instelling.
Druk op de toets SET om achtereenvolgens de lasparameters te selecteren.
Druk op de toetsen T5 om de geselecteerde parameter te ver­hogen of te verlagen.
* Automatische instelling.
Druk op de toets SET om van de keuze van de diameters over te gaan op die van het type elektrode.
Druk op de toetsen T5 om de gewenste optie binnen het verko­zen veld te visualiseren, aangegeven door de vierkante haakjes.
66
* Instelling van de parameters voor het TIG lassen.
Druk op de toets SET om achtereenvolgens de lasparameters te selecteren.
Druk op de toetsen T5 om de geselecteerde parameter te ver­hogen of te verlagen.
* Activering van de metingen.
Op ieder willekeurig moment kan, tijdens het lassen, de toets T4 worden ingedrukt om de op dat moment gemeten stroom en lasspanning te visualiseren.
4.2 Bedieningspaneel voorzijde FP127 (Sch. 2) bij Genesis 282-352
Schema 2
* L1: zie 4.1. * L2: zie 4.1. * L3: zie 4.1. * E1: Codeerorgaan.
Varieert de lasstroom als met T1 de vanaf het paneel bestuur­de werking geselecteerd is.
* C: zie 4.1. * T1: zie 4.1. * T2: Toets voor de keuze MMA-TIG lasprocédé.
Indien de LED brandt, is de geselecteerde werking de ELEKTRODE (MMA): zo zijn de functies HOT-START, ANTI­STICK en ARC-FORCE geactiveerd. Indien de LED brandt, werkt het apparaat in TIC DC: dan zijn de functies HOT-START, ARC-FORCE en ANTI-STICK gedeactiveerd en wordt de ontsteking van de boog LIFT-ARC geactiveerd.
* P1 : Potentiometer voor de instelling van de ARC-FORCE.
Is alleen bij het MMA lassen geactiveerd. Zoals aangeduid door de schaalverdeling, regelt deze de waarde van de ARC­FORCE stroom (d.w.z. het percentage van de lasstroom dat hierbij opgeteld wordt wanneer de gesmolten druppel die van de elektrode loslaat het smeltbad kortsluit met de elek­trode zelf) van 0% tot 100% van de lasstroom. In ieder geval overschrijdt de door het lasapparaat maximaal leverbare stroom, ook met HOT-START en ARC-FORCE, nooit de maximale nominale stroom ervan.
* T3: Metingentoets.
Als de LED "V" brandt, wordt de laatst uitgevoerde meting van de spanning bij de laatste lasbewerking gevisualiseerd. Als er binnen 5 seconden niet met lassen begonnen wordt, vindt de automatische omzetting in A plaats, waarbij de ingestelde stroom weergegeven wordt. Als er daarentegen binnen deze tijd met het lassen aangevangen wordt, dan wordt de span­ning tijdens de hele lasbewerking weergegeven en blijft deze meting nog 5 seconden gevisualiseerd nadat de lasbewerking beëindigd is. Als de LED "A" brandt, dan wordt op het display de ingestel­de stroom weergegeven of, als de lasbewerking gaande is, de lasstroom. Deze weergave wordt behouden gedurende de 5 seconden na de beëindiging ervan.
4.3 Achterpaneel (Schema 3)
* I1 : Startschakelaar
Schakelt de netspanning aan. Deze schakelaar heeft twee standen "O" uit, "I" in.
* Met "I1" in stand "I" is het lasapparaat operationeel. Er is
spanning tussen de positieve (+) en de negatieve (-) uit­gangsklemmen.
* Het lastoestel blijft op het net aangesloten zelfs als schake-
laar "I1" in de stand "O" staat zodat bepaalde onderdelen binnenin onder spanning staan. Volg nauwkeurig de instructies uit de handleiding.
* 1 : Voedingskabel. * 3 : Gasaansluiting.
Alleen op de modellen Genesis 282-352 TLE.
Schema 3
67
WAARSCHUWING
68
4.4 Identificatie
De gegevensplaat conform de internationale normen EN 60974-1 en EN 50199, is op de kap geplaatst en bevat de vol­gende informatie:
* (a) Naam en adres van de constructeur * (b) Merk * (c) Model * (N°) Serienummer * ( ) De lasgenerator bestaat uit een frequen-
tieomvormer gevolgd door een transformator en een gelijk­richter die de ingangsspanning omzet naar gelijkspanning.
* (EN 60974-1/EN 50199) Konstruktie norm. * ( ---- ) Gelijkstroom. * (x) Inschakelduur is uitgedrukt procentueel tov de 10 min
werktijd in een omgeving van max 40°.
* (I2) Nominale waarde voor de lasstroom. * (U2) Conventionele spanning bij belasting. * (Uo) Nominale waarde onbelaste spanning. * ( ) TIG lasprocédé. * ( ) MMA lasprocédé. * ( ) Eenfasige ingang.
* (IP 23C) Bescherming van de behuizing conform met de
norm EN 60529: IP2XX Kast beveiligt tegen het aanraken met de vingers van
gevaarlijke componenten en tegen het inbrengen van vreemde voorwerpen met een diameter boven de
12.5 mm.
IPX3X Kast beschermt tegen regen die invalt onder een hoek
van 60° t.o.v. een vertikale.
IPXXC Kast beschermt tegen het inbrengen van vreemde
voorwerpen met een dia Ø 2.5 mm en lengte 100mm zodat onder spanning staande componenten niet
kunnen aangeraakt worden. * (U1) Nominale netspanning. * (50/60 Hz) Frequentie van de netspanning. * (I1max) Maximum opgenomen stroom
(I1eff) Werkelijk opgenomen stroom
* ( ) Generator die mag gebruikt worden in lokalen met een
verhoogd risico op elektrische ontladingen.
* ( ) Conform aan de van toepassing zijnde Europese normen.
4.5 Technische karakteristieken
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Gegevens geldig bij een omgevingstemperatuur van 40°C
5.0 VERVOER - AFLADEN
Het gewicht van het apparaat niet onderschatten Zie 4.4.
De last nooit laten bewegen of laten hangen boven personen of voorwerpen.
Het apparaat nooit laten vallen of bruusk neer­zetten.
De verpakking verwijderen. De generator is voor­zien van een instelbare draagriem zodat hij aan de schouder of in de hand kan gedragen worden.
6.0 INSTALLATIE
Kies een geschikte plaats waarbij men rekening houdt met de richtlijnen vermeld in hoofdstuk "1.0. VEILIGHEID" en "2.0 ELEKTROMAGNETI­SCHE COMPATIBILITEIT (EMC)".
Plaats het apparaat nooit op een vlak met een hel­ling die groter is dan 10° t.o.v. een horizontale. Bescherm de installatie tegen slagregen en tegen de zon.
6.1 Netaansluiting
De installatie is voorzien van één netverbinding met een kabel van 4 m die zich bevindt aan de achterzijde van de generator. Tabel met karakteristieken van de voedingskabel en van de zekeringen aan de ingang van de generator.
Nominale spanning 400 V ± 15% Grenswaarden voor de spanning 340 - 460 V Trage zekeringen 16 A 520 V Voedingskabel 4x6 mm2
* De elektrische installatie dient uitgevoerd te worden door
technisch personeel dat een specifieke opleiding hiervoor heeft gekregen en volgens de voorschriften die gelden in het land waar de installatie gebeurt.
* De voedingskabel naar het net heeft een geel/groene gelei-
der die ALTIJD met de aardgeleider moet verbonden wor­den. Deze geel/groene geleider mag NOOIT met andere spanningsvoerende geleiders verbonden worden.
* Controleer of er een degelijke aarding van de installatie is
uitgevoerd en of de stopcontacten in goede staat zijn.
* Monteer uitsluitend gehomologeerde stekkers die beant-
woorden aan de veiligheidsnormen.
6.2 Verbinden van toebehoren
Houdt u aan de voorschriften voor veiligheid ver­meld in hoofdstuk "1.0. VEILIGHEID".
Verbindt de toebehoren (gereedschappen) zorg­vuldig dit om verliezen aan energie te vermijden.
Netspanning (50/60Hz) Maximum opgenomen vermogen Maximum opgenomen stroom Opgenomen stroom (x=100%) Rendement (x=100%) Vermogen factor Cosϕ Lasstroom (x=50%) (x=60%) (x=100%) Regelbereik Nullastspanning Graad van beveiliging Klasse voor de isolatie Constructienormen Afmetingen (bxdxh) Gewicht
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99
/ 350 A 280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
WAARSCHUWING
69
GENESIS 282-352
Toebehoren voor MMA lassen (Schema 4)
De verbinding in de figuur geeft als resultaat het lassen met omgekeerde polariteit. Voor het lassen met directe polariteit, de verbinding omdraaien.
Schema 4
Toebehoren voor TIG lassen (Schema 5)
- Verbind de connector van de gasslang van de brander apart met de gasvoorziening.
De toevoer van het beschermgas wordt ingesteld met een regelkraan die zich meestal op de lastang bevindt.
Schema 5
GENESIS 282-352 TLE
Toebehoren voor MMA lassen (Schema 6)
De verbinding in de figuur geeft als resultaat het lassen met omgekeerde polariteit. Voor het lassen met directe polariteit, de verbinding omdraaien.
Schema 6
Toebehoren voor TIG lassen (Schema 7)
- Verbind de connector van de gasslang van de toorts met de gasaansluiting op de generator.
- Verbindt de connector van de toortsknop met de bijbehoren­de 4-polige connector.
- Verbind de connector van de gasslang afkomstig van gasvoor­ziening met de gasaansluiting 3 aan de achterkant van het lasapparaat.
Schema 7
70
7.0 STORINGEN EN OORZAKEN
7.1 Mogelijke storingen bij MMA lassen
7.2 Mogelijke storingen bij TIG lassen
7.3 Mogelijke elektrische storingen
In geval van twijfel of bij problemen, aarzel niet de dichtst bijzijnde technische dienst te raadplegen.
8.0 ONDERHOUD
Vermijdt accumulatie van metaaldeeltjes in de omgeving en op de koelgleuven van het apparaat.
Onderbreek de netspanning naar de installatie voor elke tussenkomst.
De volgende periodieke controles van de genera­tor moeten uitgevoerd worden: * Reinig het toestel binnenin met perslucht onder
lage druk en een soepele borstel.
* Controleer de elektrische aansluitingen en alle
verbindingskabels.
Voor onderhoud en gebruik van ontspanners raadpleeg hiervoor de bijhorende handleidingen.
Voor onderhoud of vervangen van onderdelen aan de TIG tang, aan de elektrodehouder en /of aan de massakabels:
* Onderbreek eerst de netspanning naar de installatie. * Controleer de temperatuur van de onderdelen en ver-
zeker u ervan dat deze niet te hoog is.
* Draag steeds handschoenen die voldoen aan de veili-
gheidsvoorschriften.
* Gebruik de geschikte sleutels en gereedschappen.
Storingen
Overdreven spatten
Kratervorming
Insluitingen
Onvoldoende penetratie
Plakken
Blazen en holtes (poreusachtig) Barsten
Oorzaken
1) Boog te lang.
2) Te hoge stroom.
1) Te vlug verwijderen van de elektrode.
1) Onvoldoende zuiver gemaakt of slechte lasvo­oruitgang.
2) Verkeerde beweging van de elektrode.
1) Lasvooruitgang te snel.
2) Lasstroom te klein.
3) Afschuining te smal.
4) Geen afranding aan de spits.
1) Boog te kort.
2) Stroom te klein.
1) Vochtige elektrode.
2) Boog te lang.
1) Stroom te hoog.
2) Onzuivere materialen.
3) Waterstof aanwezig bij het lassen (op de mantel van de elektrode).
Storingen
Oxidatie
Insluiten van tungsteen
Holtes (poreusachtig)
Barsten
Oorzaken
1) Onvoldoende gastoevoer.
2) Geen bescherming achterkant.
1) Niet correcte slijpen elektrode.
2) Te kleine elektrode.
3) Foutieve handeling (contact tussen elektrode en werkstuk).
1) Kanten niet zuiver.
2) Onzuiverheden in het toevoegmateriaal.
3) Vooruitgang las te snel.
4) Lasstroom te laag.
1) Niet geschikt toevoeg­materiaal.
2) Toegevoegde warmte te hoog.
3) Onzuivere materialen.
Storingen
Het apparaat kan niet worden ingeschakeld (groene LED "uit")
Niet correcte uitgangsstroom (groene LED "aan")
Geen uitgangsstroom (groene LED "aan")
Oorzaken
1) Geen spanning op de netstekker.
2) Voedingskabel of netstekker defect.
3) Zekering defect (intern).
1) MMA/TIG keuzeschakelaar in onjuiste stand.
2) Set-up parameters onjuist.
1) Oververhitting van het toestel (gele LED "aan"). Wachten tot het apparaat is afgekoeld. terwijl het toe­stel ingeschakeld blijft.
2) Voedingsspanning buiten bereik gele led aan.
71
9.0 ALGEMENE INFORMATIE OVER LASTECH­NIEKEN
9.1 Lassen met beklede elektrodes (MMA)
Voorbereiden van de lasnaden
Om een goede las te bekomen dient men steeds te werken op zuivere onderdelen, zonder oxidatie, roest of enig andere veron­treiniging.
Keuze van de elektrode
De diameter van de te gebruiken elektrode hangt af van de dikte van het materiaal, van de positie, van het type naad en van het type voorbereiding van het te lassen voorwerp. Elektrodes met grote diameter vereisen zeer hoge lasstromen wat vanzelfsprekend grote warmtetoevoer gedurende het lassen tot gevolg heeft.
Keuze van de lasstroom
Het bereik voor de lasstroom voor een bepaald type van elek­trode staat vermeld op de verpakking.
Starten en aanhouden van de boog
Men start de boog door met de punt van de elektrode het werk­stuk, dat met de massakabel verbonden is, aan te tikken. Eens de boog ontstaan is trekt men de elektrode snel terug op nor­male lasafstand. Meestal zal een verhogen van de lasstroom t.o.v. de basis waar­de (Hot Start) het starten van de boog vergemakkelijken. Eens de boog gevormd is zal het middelste deel van de elektro­de beginnen smelten en onder vorm van druppels zich afzetten op het werkstuk. Het buitenste van de elektrode, de bekleding, wordt ontbonden en het gas dat vrijkomt dient als bescherming voor de las. Om te vermijden dat de druppels gesmolten materiaal de boog uitdoven door kortsluiting van de elektrode met de gesmolten massa wanneer deze te dicht bijeen komen zal een tijdelijke verhoging van de lasstroom, zolang de kortsluiting duurt, zeer nuttig zijn (Arc Force). Als de elektrode aan het te lassen voorwerp plakt kunt u het beste de kortsluitstroom zoveel mogelijk beperken (antisticking).
Uitvoeren van de las
De hellingshoek van de elektrode varieert volgens het aantal doorgangen. De elektrode beweegt oscillerend en stopt aan de rand van de lasnaad om overtollig ophopen van materiaal in het midden te voorkomen.
Schema 8
Verwijderen van de slakken
Het lassen met beklede elektrodes houdt in dat men na elke lasdoorgang de slakken moet verwijderen. Het verwijderen van de slakken gebeurt met een kleine hamer of met een borstel als de slakken brokkelig zijn.
9.2 TIG lassen (met ononderbroken vlamboog)
Inleiding
Het principe van het TIG (Tungsten Inert Gas) lasprocédé is gebaseerd op een elektrische boog die gevormd wordt tussen een niet verbruikbare elektrode (zuiver tungsteen of een lege­ring met een smelttemperatuur van ongeveer 3370°C) en het werkstuk. Een inert gas (argon) beschermt het smeltbad tegen oxideren. Om opname van deeltjes tungsteen in de las te voorkomen dient men iedere aanraking tussen elektrode en werkstuk te ver­mijden. Daarom wordt de boog gestart met een HF generator, wat toelaat een boog te vormen vanop een zekere afstand. Er bestaat ook een andere methode van starten waarbij toch kleine hoeveelheden tungsteen in de las worden opgenomen, de "lift start". Hier is geen HF nodig maar aanvankelijk een kort­sluiting tussen elektrode en werkstuk maar met verlaagde kort­sluitstroom. Op het ogenblik dat de elektrode van het werkstuk verwijderd ontstaat de boog en de lasstroom verhoogt tot de geprogrammeerde waarde. De gebruikelijke start waarbij de elektrode even gewreven wordt over het werkstuk verzekert geen goede laskwaliteit bij het begin van de lasnaad.
Polariteit van de las D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Dit is de meest gebruikte polariteit (normale polariteit). Deze laat een minimum verbruik toe van de elektrode (1) omdat 70% van de warmte geconcentreerd wordt op de anode (werkstuk). Hiermede kunnen smalle en diepe lassen, met grote lassnelhe­den en met lage warmtetoevoer bekomen worden. Met deze polariteit kunnen de meeste materialen gelast worden met uit­zondering van aluminium (en zijn legeringen) en magnesium.
Schema 9
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
Deze polariteit wordt gebruikt bij het lassen van legeringen die bedekt zijn met een laag oxide waarvan het smeltpunt hoger ligt dan dit van het metaal. Hoge lasstromen zijn echter niet mogelijk omdat ze aanleiding geven tot overdreven sleet van de elektrode.
Schema 10
Type van coating
Rutile
Acid Basisch
Eigenschappen
Gemakkelijk in gebruik Vlugge smelting Mechanische eigenschappen
Gebruik
In alle posities
Vlak In alle posities
72
TIG lassen van staal
De TIG procedure blijkt erg doeltreffend bij het lassen van zowel koolstofstaal als gelegeerd staal, voor de eerste passage over pijpen en bij lassen die een optimaal esthetisch aspect moeten hebben. Hiervoor is de directe polariteit vereist (D.C.S.P.).
Voorbereiden van de lasnaden
Het is noodzakelijk de lasnaden zorgvuldig voor te bereiden en te reinigen.
Keuze en voorbereiden van de elektrode
Het gebruik van thorium-tungsteen elektrodes (2% thorium rode kleur) wordt aanbevolen. De diameters zijn in de hierna­volgende tabel te vinden.
De elektrode moet gepunt worden zoals aangeven is in schema.
Schema 11
Toevoegmateriaal
De lasstaven moeten dezelfde mechanische eigenschappen hebben als het basismateriaal Het gebruik van stroken die afkomstig zijn van het basismate­riaal is af te raden gezien deze allerlei onzuiverheden kunnen bevatten die te wijten zijn aan het bewerken en dus niet bevor­derend zijn voor de laskwaliteit.
Beschermgas
Men gebruikt bijna altijd zuiver argon (99,99%).
TIG lassen van koper
TIG lassen is een procédé met grote warmteconcentratie en hierdoor zeer geschikt voor het lassen van materialen met hoge warmtegeleiding zoals koper. Voor het TIG lassen van koper dezelfde aanwijzingen volgen als voor het TIG lassen van staal of specifieke instructies.
Ø elektrode (mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
stroomgamma (A)
6÷80
70÷150 150÷250 250÷400
(°)
30
60÷90
90÷120
stroomgamma (A)
0÷30
30÷120 120÷250
Stroom
(A)
6-80
70-150 150-250 250-400
Ø elektrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Gasmondstuk
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
7/8/9 11/12.5/14
Debiet argon
(l/min)
5-6 6-8
7-10
10-15
SVENSKA
ANVISNINGAR FÖR DRIFT OCH UNDERHÅLL
Denna instruktionsbok är en integrerad del av enheten eller maskinen och ska medfölja den när den förflyttas eller säljs. Användaren ansvarar för att den hålls fullständig och i gott skick. SELCO s.r.l. förbehåller sig rätten att modifiera produkten när som helst utan föregående meddelande. SELCO s.r.l. förbehåller sig rättigheterna till och förbjuder översättning, reproduktion och anpassning, helt eller delvis, oavsett metod (inklusive fotostatkopior, film och mikrofilm) utan skriftligt tillstånd.
Version '01
FÖRSÄKRAN OM ÖVERENSSTÄMMELSE
Företaget
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
försäkrar att apparaten
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
överensstämmer med direktiven: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
och att följande bestämmelser har tillämpats: EN 50199
EN 60974-1
Ingrepp eller modifieringar utan tillstånd av SELCO s.r.l. medför att denna försäkran inte längre är giltig.
Onara di Tombolo (PADOVA) Firmatecknare
..................................
Lino Frasson
INNEHÅLLSFÖRTECKNING
73
1.0 SÄKERHET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
1.1 Personligt skydd och skydd för tredje man .74
1.2 Skydd mot bränder/explosioner . . . . . . . . .74
1.3 Skydd mot rök och gas . . . . . . . . . . . . . . .74
1.4 Generatorns placering . . . . . . . . . . . . . . .74
1.5 Installation av utrustningen . . . . . . . . . . . .74
2.0 ELEKTROMAGNETISK KOMPATIBILITET . . .75
2.1 Installation, drift och
omgivningsbedömning . . . . . . . . . . . . . . .75
2.2 Metoder för att minska emissionerna . . . . .75
3.0 RISKANALYS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .75
4.0 BESKRIVNING AV SVETSAGGREGATET . . . .76
4.1 Främre kontrollpanel FP 126 . . . . . . . . . . .76
4.2 Främre kontrollpanel FP 127 . . . . . . . . . . .77
4.3 Bakre kontrollpanel . . . . . . . . . . . . . . . . .77
4.4 Identifiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78
4.5 Tekniska data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78
5.0 TRANSPORT - AVLASTNING . . . . . . . . . . . .78
6.0 INSTALLATION . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78
6.1 Anslutning till elnätet . . . . . . . . . . . . . . . .78
6.2 Anslutning av utrustning . . . . . . . . . . . . . .78
7.0 PROBLEM - ORSAKER . . . . . . . . . . . . . . . . .80
7.1 Tänkbara fel vid MMA-svetsning . . . . . . . .80
7.2 Tänkbara fel vid TIG-svetsning . . . . . . . . .80
7.3 Tänkbara elektriska störningar . . . . . . . . .80
8.0 LÖPANDE UNDERHÅLL . . . . . . . . . . . . . . . .80
9.0 ALLMÄN INFORMATION OM
SVETSNINGEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .81
9.1 Svetsning med belagd elektrod
(MMA-svetsning) . . . . . . . . . . . . . . . . . .81
9.2 TIG-svetsning (kontinuerlig båge) . . . . . . .81
SYMBOLER
Överhängande fara som orsakar allvarlig skada och riskbeteende som kan orsaka allvarlig skada.
Beteende som kan orsaka lättare personskador eller sakskador.
Tekniska anmärkningar som underlättar arbetet.
74
1.0 SÄKERHET
Läs den här instruktionsboken ordentligt och se till att du har förstått anvisningarna innan du börjar arbeta med maskinen. Modifiera inte maskinen och utför inget underhåll som inte anges här. Kontakta utbildad personal eller tillverkaren, som all­tid står till förfogande med hjälp, vid eventuella tveksamheter eller problem när det gäller användningen av maskinen. Tillverkaren påtar sig inget ansvar för person- eller sakskador som uppkommer till följd av att denna instruktionsbok inte har lästs uppmärksamt eller att instruktionerna i den inte har följts.
1.1 Personligt skydd och skydd för tredje man
Svetsning ger upphov till skadlig strålning, buller, värme- och gasutveckling. Bärare av livsuppehållande elektronisk apparatur (pace-maker) bör konsultera läkare innan de närmar sig platser där bågsvetsning eller plasmaskärning utförs.
Personlig skyddsutrustning:
- Använd inte kontaktlinser!!!
- Ha första hjälpen-utrustning tillgänglig.
- Banalisera inte brännskador eller sår.
- Använd skyddskläder samt svetshjälm för att skydda huden mot strålning, gnistor och mot het metall.
- Använd masker med sidoskydd för ansiktet och lämpligt skyddsfilter (minst NR10) för ögonen.
- Använd hörselskydd om svetsningen ger upphov till skadligt buller. Använd alltid skyddsglasögon med sidoskydd, särskilt vid manuell eller mekanisk borttagning av svetsslaggen. Avbryt omedelbart svetsningen om du får en elektrisk stöt.
Skydd för tredje man:
- Sätt upp en brandhärdig skiljevägg för att skydda svetsområ­det från strålar, gnistor och het slagg.
- Varna eventuella utomstående för att de inte ska stirra in i strålarna och uppmana dem att skydda sig emot strålning och het metall.
- Avgränsa arbetsområdet om bullernivån överskrider lagens gränser och tillse att de personer som kommer in i området har hörselskydd.
1.2 Skydd mot bränder/explosioner
Svetsningen kan ge upphov till bränder och/eller explosioner.
- Behållarna med komprimerad gas är farliga. Konsultera leverantören innan du modifierar dem. Förvara dem skyddade mot:
- direkt solljus
- lågor
- kraftiga temperaturförändringar
- mycket låga temperaturer Fäst dem vid väggar eller annat på lämpligt sätt för att hindra att de faller.
- Avlägsna eldfarligt och brännbart material och föremål från arbetsområdet och dess omgivningar.
- Anordna med brandsläckningsutrustning eller ett brandskyddsystem i närheten av arbetsområdet.
- Svetsa eller skär inte i stängda behållare eller rör.
- Även om behållarna eller tuberna i fråga har öppnats, tömts och rengjorts noggrant ska svetsningen utföras mycket försiktigt.
- Svetsa inte i atmosfär som innehåller damm, gas eller explosi­va ångor.
- Svetsa inte på eller i närheten av tryckutsatta behållare.
- Använd inte maskinen till att avfrosta rör.
1.3 Skydd mot rök och gas
Rök, gas och damm som uppstår under svetsningen kan vara skadligt för hälsan.
- Använd inte syre för ventilationen.
- Tillse att arbetsområdet har en tillräckligt god naturlig eller for­cerad ventilation.
- Vid svetsning i trånga utrymmen rekommenderar vi att opera­tören övervakas av en kollega som befinner sig utanför utrym­met i fråga.
- Placera gasbehållarna i öppna utrymmen eller i utrymmen med god luftcirkulation.
- Svetsa inte i närheten av platser där avfettning eller lackering pågår.
1.4 Generatorns placering
Tillämpa följande kriterier:
- Kommandon och kopplingar ska vara lättillgängliga.
- Placera inte utrustningen i trånga utrymmen.
- Placera aldrig generatorn på ett plan som lutar mer än 10° i relation till horisontalplanet.
1.5 Installation av utrustningen
- Följ lokala säkerhetsbestämmelser vid installationen och genomför underhållet av utrustningen i enlighet med tillver­karens anvisningar.
- Eventuellt underhåll får endast utföras av utbildad personal.
- Det är förbjudet att serie- eller parallellkoppla generatorerna.
- Slå av strömförsörjningen till anläggningen innan du gör ingrepp inuti generatorn.
- Utför löpande underhåll av anläggningen.
- Tillse att elnätet och jordningen är tillräckliga och lämpliga.
- Jordledningen ska anslutas så nära svetsområdet som möjligt.
- Iaktta försiktighetsåtgärderna beträffande generatorns skyddsgrad.
- Kontrollera el-ledningarna och skärbrännaren innan du svet­sar. Svetsa inte om de är skadade, utan vänta tills de är repa­rerade eller utbytta.
- Stå inte på eller luta dig emot det material som ska svetsas.
- Vi rekommenderar att operatören inte samtidigt vidrör två skärbrännare eller två elektrodhållare.
VARNING
3.0 RISKANALYS
75
2.0 ELEKTROMAGNETISK KOMPATIBILITET
Denna apparat är konstruerad i överensstämmelse med anvi­sningarna i den harmoniserade standarden EN50199, vilken användaren hänvisas till.
- Installera och använd anläggningen enligt anvisningarna i denna instruktionsbok.
- Denna apparat får endast användas för professionellt bruk i industrimiljö. Tänk på att det kan vara svårt att säkerställa elektroma­gnetisk kompatibilitet i andra miljöer än industrimiljöer.
2.1 Installation, drift och omgivningsbedömning
- Användaren ansvarar för att apparaten installeras och används i enlighet med tillverkarens anvisningar. Vid eventuella elektromagnetiska störningar ska användaren lösa problemet med hjälp av tillverkarens tekniska service.
- De elektromagnetiska störningarna måste alltid minskas så mycket att de inte medför besvär.
- Innan han installerar apparaten ska användaren bedöma vilka eventuella elektromagnetiska problem som kan uppstå i det omgivande området och särskilt hälsotillståndet hos persona­len i området, till exempel de som använder pace-makers eller hörapparater.
2.2 Metoder för att minska emissionerna
STRÖMFÖRSÖRJNING
- Svetsaggregatet ska anslutas till elnätet enligt tillverkarens instruktioner.
Vid störningar kan man behöva vidta ytterligare försiktighetsåt­gärder, såsom filtrering av nätströmmen. Man bör också överväga möjligheten att skärma strömförsörj­ningskabeln.
UNDERHÅLL AV SVETSAGGREGATET
Svetsaggregatet ska genomgå löpande underhåll i enlighet med tillverkarens instruktioner. Alla luckor och kåpor ska vara stängda och ordentligt fastsatta när apparaten är i drift. Svetsaggregatet får inte modifieras på något sätt.
SVETS- OCH SKÄRLEDNINGARNA
Svetsledningarna ska hållas så korta som möjligt och ska place­ras nära varandra och löpa på eller i närheten av golvnivån.
EKVIPOTENTIALFÖRBINDNING
Man bör överväga att jorda alla metalldelar i svetsanläggningen och i dess närhet. De metalldelar som är förbundna med det arbetsstycke som bearbetas ökar dock risken för att operatören får en stöt när han vidrör dessa metalldelar samtidigt med elektroden. Operatören måste därför isoleras från alla dessa jordade metall­delar. Följ nationella bestämmelser om ekvipotentialförbindning.
JORDNING AV ARBETSSTYCKET
Om arbetsstycket av elsäkerhetsskäl eller beroende på dess stor­lek eller placering inte är jordat kan en jordledning mellan arbetsstycket och jorden minska emissionerna. Man måste se till att jordningen av arbetsstycket inte ökar risken att användarna skadas eller skadar andra elektriska apparater. Följ nationella bestämmelser om jordning.
SKÄRMNING
Selektiv skärmning av andra kablar och apparater i omgivnin­garna kan minska störningsproblemen. För speciella applikatio­ner kan man överväga att skärma hela svetsanläggningen.
VARNING
Risker med maskinen
Risker till följd av felaktig installation.
Risker av elektrisk natur. Risk för elektromagnetiska störningar som genereras av svet­saggregatet och induceras på det.
Åtgärder för att förebygga fara
Riskerna har avlägsnats genom att en instruktionsbok har tagits fram. Tillämpning av standarden EN 60974-1. Tillämpning av standarden EN 50199.
4.0 BESKRIVNING AV SVETSAGGREGATET
Tack vare generatorer med växelriktare med konstant ström kan svetsning av följande typer utföras på ett förstklassigt sätt:
- MMA-svetsning (se 9.1)
- TIG-svetsning (med reducering av kortslutningsströmmen, se 9.2) I svetsaggregaten med växelriktare påverkas inte utgångsström­men av variationer i matarspänningen eller bågens längd utan är helt jämn, vilket resulterar i bästa svetsningskvalitet. Generatorn är försedd med:
- en positiv utgång (+) och en negativ (-)
- en främre kontrollpanel
- en bakre kontrollpanel Modellerna Genesis 282-352 TLE har dessutom:
- ett uttag för anslutning av ledningarna till brännarknappen
- ett uttag för gasledningen till brännaren
4.1 Främre kontrollpanel FP126 (Fig. 1) på Genesis 282-352 TLE
Fig.1
* L1: Grön kontrollampa för nätspänning.
Tänds när strömbrytaren "I1" på den bakre panelen (Fig. 3) sätts i position "I". Anger att aggregatet är påslaget och under spänning.
* L2: Gul kontrollampa för skyddsanordningarna.
Anger att överhettningsskyddet eller det elektroniska över­och underspänningsskyddet har slagit till (detta inträffar när nätspänningen över- eller underskrider gränserna i kapitel 6.1 och därmed riskerar att skada elektroniska komponenter inuti svetsaggregatet). När "L2" är tänd är generatorn inkopplad på nätet men pro­ducerar ingen uteffekt och på "D" visas en larmbeteckning. "L2" lyser till dess att den invändiga temperaturen och spän­ningen har återgått till det normala. Låt generatorn vara pås­lagen så att fläkten går och avbrottstiden minskas. Tryck på en av knapparna för att återställa larmet. Om larmet inte har upphört visas det på displayen igen efter återställningen.
* L3: Kontrollampa för uteffekt.
Anger att driftsspänning föreligger. Vid MMA-svetsning är lam­pan alltid tänd, vid TIG-svetsning följer den svetsningscykeln.
* C: Kontaktdon.
Det uttag som används för all fjärrkontroll av MMA- och TIG­svetsning. Kontaktdonet kopplas in från tangentbordet. Om det är inkopplat utan att någon svetsanordning är ansluten bibehålls strömmen på 6A.
* D: Alfanumerisk display med flytande kristaller.
Visar inställda svetsningsparametrar.
* T1: Knapp för val av svetsningsmetod.
TIG-svetsning eller MMA-svetsning .
* T2: Knapp för val av metod att styra svetsströmmen.
Styrning från tangentbordet eller med fjärrkontroll .
* T3: Knapp för att välja och modifiera svetsningsparame-
trarna.
Vid MMA-svetsning används denna knapp för att växla mellan två olika sätt att ställa in parametrarna (automatiskt, beroende på typ av elektrod och dess diameter, eller manuellt).
* T4: Mätningsknapp.
För visning av mätningar av svetsströmmen och arbetsspän­ningen.
* T5: UP/DOWN-tangenter.
Används för att öka eller minska värdena på displayen. Vid MMA-svetsning kan du öka eller minska diameter på vald elektrod samt välja typ av förinställd elektrod.
* Start av maskinen.
När maskinen sätts igång visar displayen information om modell och installerad programvaruversion.
Efter några sekunder är maskinen redo att tas i bruk med samma inställningar som vid den senaste avstängningen.
När som helst kan du:
- trycka på knappen T1 för att aktivera önskad svetsningsme­tod.
- trycka på knappen T2 för att ställa in svetsströmmen från tangentbordet eller med fjärrkontroll.
* Inställning av parametrar för MMA-svetsning.
Inställningarna för MMA-svetsning kan göras på två olika sätt:
1) Inställning av elektrodens typ och diameter med automa-
tisk beräkning av svetsningsparametrarna.
2) Manuell inställning av svetsström, Hot-start och Arc-force.
Håll knappen "SET" intryckt i cirka 4 sekunder för att växla mellan inställningsmetoderna.
* Manuell inställning.
Tryck på knappen SET för att välja svetsningsparametrarna i tur och ordning.
Tryck på tangenterna T5 för att öka eller minska vald parameter.
* Automatisk inställning.
Tryck på knappen SET för att övergå från val av diametrar till val av elektrodtyp.
Trycka på tangenterna T5 för att visa önskat alternativ i det valda fältet, vilket visas inom hakparenteser.
76
* Inställning av parametrar för TIG-svetsning.
Tryck på knappen SET för att välja svetsningsparametrarna i tur och ordning.
Tryck på tangenterna T5 för att öka eller minska vald parameter.
* Visning av mätvärden.
När som helst under svetsningen kan du trycka på knappen T4 för att visa aktuella uppmätta värden på svetsström och arbetsspänning.
4.2 Främre kontrollpanel FP127 (Fig. 2) på Genesis 282-352
Fig. 2
* L1: se 4.1. * L2: se 4.1. * L3: se 4.1. * E1: Dataomvandlare.
Varierar svetsströmmen om du har valt drift med styrning från kontrollpanelen med T1.
* C: se 4.1. * T1: se 4.1. * T2: Knapp för val av MMA- eller TIG-svetsning.
Om kontrollampan lyser har ELEKTRODSVETSNING (MMA) valts: således är funktionerna HOT-START, ANTI­STICK och ARC-FORCE inkopplade. Om kontrollampan lyser har TIC DC-svetsning valts: funktionerna HOT-START, ANTI-STICK och ARC-FORCE är inte tillgängliga och tändning av bågen med LIFT-ARC är inkopplad.
* P1 : Potentiometer för inställning av Arc-Force.
Endast tillgänglig vid MMA-svetsning. Som framgår av den graderade skalan reglerar denna ARC-FORCE-strömmen (det vill säga den andel av svetsströmmen som läggs till denna när en droppe smält material lösgör sig från elektroden och orsa­kar kortslutning mellan smältbadet och elektroden) mellan 0 och 100% av svetsströmmen. Även när HOT-START och ARC-FORCE används är den maxi­mala strömstyrka svetsaggregatet kan avge aldrig högre än dess märkström.
* T3: Mätningsknapp.
Om kontrollampan "V" lyser visas den senaste spänningsmät­ningen under den senaste svetsningscykeln. Om du inte påbörjar svetsningen inom 5 sekunder övergår visningen automatiskt till läge A, det vill säga inställd ström. Om du tvär­tom börjar svetsa inom denna period visas spänningen under hela svetsningsprocessen. Efter svetsningen fortsätter visnin­gen i ytterligare 5 sekunder. Om kontrollampan "A" lyser visas inställd ström eller svets- strömmen (om processen pågår) på displayen. Denna visning bibehålls i 5 sekunder efter det att svetsningen har avslutats.
4.3 Bakre kontrollpanel (Fig. 3)
* I1: Huvudströmbrytare.
För påsättning och avstängning av svetsaggregatet. Har två lägen: "O" avstängd och "I" påslagen.
* När I1 står i position "I", påslagen, är svetsaggregatet ope-
rativt och det finns spänning mellan det positiva (+) och det negativa uttaget (-).
* När svetsaggregatet är anslutet till elnätet är vissa av dess
invändiga delar spänningsförande även när I1 står i position "O". Följ anvisningarna i denna instruktionsbok noggrant.
* 1 : Strömförsörjningskabel. * 3 : Anslutning för gasledning.
Endast på modellerna Genesis 282-352 TLE.
Fig.3
77
VARNING
78
4.4 Identifiering
Märkplåten överensstämmer med de internationella standarderna EN 60974-1 och EN 50199 och sitter på chassit. Den innehåller följande information:
* (a) Tillverkarens namn och adress * (b) Märke * (c) Modellbeteckning * (N°) Tillverkningsnummer * ( ) Svetsaggregatet består av en frekvensom-
vandlare, en transformator och en likriktare som omvandlar inspänningen till likström.
* (EN 60974-1/EN 50199) Tillämpade standarder. * ( ---- ) Likström. * (x) Utnyttjningsfaktor uttryckt som procentuell andel arbetseffekt
under en cykel på 10 minuter vid omgivningstemperatur 40°C.
* (I2) Nominell svetsström. * (U2) Konventionell belastningsspänning. * (Uo) Nominell tomgångsspänning. * ( ) TIG-svetsning. * ( ) MMA-svetsning. * ( ) 3 Ingångsfas.
* (IP 23C) Höljets skyddsgrad i enlighet med EN 60529:
IP2XX Höljet skyddar mot beröring av farliga delar med fin-
grar eller fasta främmande föremål med en diameter
på 12.5 mm eller mer. IPX3X Höljet skyddar mot regn i 60° vinkel mot vertikalled. IPXXC Höljet skyddar från kontakt med farliga delar med en
100 mm lång provsticka med 2.5 mm diameter
* (U1) Nominell matarspänning. * (50/60 Hz) Nominell matarfrekvens. * (I1max) Maximal inspänning.
(I1eff) Effektiv inspänning.
* ( ) Generatorn kan användas i omgivningar med förhöjd
risk för elektriska urladdningar.
* ( ) Överensstämmer med gällande EU-regler.
4.5 Tekniska data
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Uppgifterna gäller vid omgivningstemperatur 40°C
5.0 TRANSPORT - AVLASTNING
Underskatta inte aggregatets vikt, se 4.4.
Förflytta eller stoppa inte lasten ovanför männi­skor eller föremål.
Låt inte aggregatet eller en enskild enhet falla eller ställas ned med en kraftig stöt.
När emballaget är borttaget kan generatorn bäras antingen i handen eller över axeln med hjälp av en förlängningsbar rem.
6.0 INSTALLATION
Välj ett lämpligt utrymme med hänsyn till anvisnin­garna i avsnitten "1.0 SÄKERHET" och "2.0 ELEK­TROMAGNETISK KOMPATIBILITET".
Placera aldrig generatorn och aggregatet på ett plan som lutar mer än 10° i relation till horisontalplanet. Skydda aggregatet mot regn och direkt solljus.
6.1 Anslutning till elnätet
Aggregatet har en enda 4 m lång strömförsörjningskabel som utgår ifrån generatorns baksida. Tabell över kabelstorlekar och säkring vid generatoringången:
Nominell spänning 400 V ± 15% Spänningsintervall 340 - 460 V Tröga säkringar 16 A 500 V Strömförsörjningskabel 4x6 mm2
* Elsystemet ska utformas av teknisk personal som besitter
särskilda yrkeskunskaper och arbetar i enlighet med lag­stiftningen i det land där installationen görs.
* Svetsaggregatets nätkabel har en gul-grön ledning som
ALLTID ska anslutas till jordledningen. Denna gul-gröna ledning får ALDRIG användas tillsammans med en annan ledning för att leda ström.
* Kontrollera att elsystemet är jordat och att eluttaget är i
gott skick.
* Montera endast godkända kontakter i enlighet med säker-
hetsbestämmelserna.
6.2 Anslutning av utrustning
Följ säkerhetsföreskrifterna i avsnitt "1.0 SÄKERHET".
Koppla in utrustningen på ett korrekt sätt så att effektförluster undviks.
Matarspänning (50/60Hz) Maximal upptagen spänning Maximal strömförbrukning Strömförbrukning (x=100%) Effektivitet (x=100%) Effektfaktor Cosϕ Svetsström (x=50%) (x=60%) (x=100%) Inställningsintervall Tomgångsström Skyddsgrad Isoleringsklass Konstruktionsbestämmelser Mått (lxbxh) Vikt
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99
/ 350 A 280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
VARNING
79
GENESIS 282-352
Anslutning för MMA-svetsning (Fig. 4)
En inkoppling som den i figuren resulterar i svet­sning med omvänd polaritet. Kasta om kopplingar­na för svetsning med normal polaritet.
Fig.4
Anslutning för TIG-svetsning (Fig. 5)
- Anslut brännarens gasrör till gasdistributionsnätet.
Skyddsgasflödet ställs in med en kran som i regel sitter på brännaren.
Fig.5
GENESIS 282-352 TLE
Anslutning för MMA-svetsning (Fig. 6)
En inkoppling som den i figuren resulterar i svet­sning med omvänd polaritet. Kasta om kopplingar­na för svetsning med normal polaritet.
Fig.6
Anslutning för TIG-svetsning (Fig. 7)
- Anslut gasslangen till brännaren till gasuttaget på generatorn.
- Anslut brännarknappens kontaktdon till motsvarande 4-poliga kontaktdon.
- Anslut kontaktdonet på den gasslang som kommer från gasnä­tet till gasuttag 3 på svetsaggregatets bakre kontrollpanel.
Fig.7
80
7.0 PROBLEM - ORSAKER
7.1 Tänkbara fel vid MMA-svetsning
7.2 Tänkbara fel vid TIG-svetsning
7.3 Tänkbara elektriska störningar
Kontakta närmaste serviceverkstad vid tveksamheter och/eller problem.
8.0 LÖPANDE UNDERHÅLL
Undvik att metallpulver ansamlas i närheten av och på ventila­tionsslitsarna.
Stäng av strömförsörjningen till aggregatet före alla ingrepp!
Periodiska kontroller av generatorn: * Rengör generatorn invändigt med tryckluft med
lågt tryck och pensel med mjuk borst.
* Kontrollera de elektriska anslutningarna och alla
kabelkopplingar.
Se särskilda instruktionsböcker för underhåll och drift av tryckregulatorerna.
Underhåll eller utbyte av komponenter i TIG­brännarna, elektrodhållaren och/eller jordlednin­gen:
* Stäng av strömförsörjningen till aggregatet före alla
ingrepp.
* Kontrollera komponenternas temperatur och att de inte är
överhettade.
* Använd alltid handskar som uppfyller kraven i regler och
bestämmelser.
* Använd lämpliga nycklar och verktyg.
Problem
Onormalt mycket stänk
Kraterbildning
Inneslutningar
Otillräcklig inträngning
Ingen sammansmältning
Blåsor och porositet
Sprickor
Orsak
1) För lång båge.
2) För hög strömstyrka.
1) Snabbt borttagande av elektroden.
1) Bristfällig rengöring eller för­delning av svetssträngarna.
2) Felaktig elektrodrörelse.
1) För hög frammatningshasti­ghet.
2) För svag svetsström.
3) För smal diktning.
4) Ingen mejsling vid toppen.
1) För kort båge.
2) För svag ström.
1) Fukt i elektroden.
2) För lång båge.
1) För hög strömstyrka.
2) Smutsigt material.
3) Väte i svetsfogen (på elek­trodbeläggningen).
Problem
Oxidering
Volframinneslutningar
Porositet
Sprickor
Orsak
1) Otillräckligt med gas.
2) Inget skydd på baksidan.
1) Felaktig elektrodslipning.
2) För liten elektrod.
3) Operativt fel (kontakt mel-
lan spetsen och arbetsstyc­ket).
1) Smuts på kanterna.
2) Smuts på svetsmaterialet.
3) För hög frammatningshasti-
ghet.
4) För låg strömstyrka.
1) Olämpligt svetsmaterial.
2) För hög värmeutveckling.
3) Smutsigt material.
Fel
Maskinen startar inte. (Den gröna kontrollampan lyser inte)
Felaktig uteffekt. (Den gröna kontrollampan lyser)
Ingen utspänning. (Den gröna kontrollampan lyser)
Orsak
1) Ingen spänning i strömför­sörjningsuttaget.
2) Fel på stickpropp eller matarkabel.
3) Den inre säkringen har gått.
1) Väljaren MMA/TIG står i fel position.
2) Fel parameterinställning.
1) Aggregatet är överhettat (Den gula kontrollampan lyser). Avvakta avkylning med svetsaggregatet påslaget.
2) Matarspänningen ligger utanför tillåtet intervall och den gula kontrollampan lyser.
81
9.0 ALLMÄN INFORMATION OM SVETSNINGEN
9.1 Svetsning med belagd elektrod (MMA-svet­sning)
Förberedelse av kanterna
För bästa resultat bör man alltid arbeta med rena delar, utan oxi­dering, rost eller andra förorenande ämnen.
Val av elektrod
Vilken diameter elektroden ska ha beror på materialets tjocklek, typ av fog och typ av diktjärn. Elektroder med stor diameter fordrar hög strömstyrka vilket medför hög värmeutveckling under svetsningen.
Val av svetsström
Svetsströmsintervallen för den använda elektrodtypen framgår av elektrodförpackningen.
Att tända och bibehålla bågen
Den elektriska bågen skapas genom att man gnider elektrod­spetsen mot det arbetsstycke som ska svetsas, vilket ska vara anslutet till jordledningen. När bågen har uppstått drar man snabbt tillbaka elektroden till normalt svetsningsavstånd. För att förbättra tändningen är det i allmänhet lämpligt att öka strömstyrkan inledningsvis jämfört med den vanliga svetsström­men (Hot Start). När den elektriska bågen har bildats börjar elektrodens mitter­sta del smälta och lägger sig som droppar på arbetsstycket. När elektrodens yttre beläggning förbrukas bildas skyddande gas som ger svetsningen hög kvalitet. För att undvika att dropparna av smält material kortsluter elek­troden med smältbadet om dessa av misstag kommer i kontakt med varandra och därmed släcker bågen kan man med fördel använda en tillfällig ökning av svetsströmmen till dess att kort­slutningen har upphört (Arc Force). Om elektroden fastnar i arbetsstycket bör man minska kortslut­ningsströmmen så mycket som möjligt (anti-sticking).
Svetsning
Elektrodens lutningsvinkel beror på antalet svetssträngar. Elektroden förs vanligen i en svängande rörelse med stopp vid ändarna av svetsstället för att undvika att för mycket svetsmaterial ansamlas i mitten.
Fig.8
Slaggborttagning
Vid svetsning med belagda elektroder tas slaggen bort efter varje svetssträng. Borttagningen utförs med en liten hammare eller genom att bor­sta av lös slagg.
9.2 TIG-svetsning (kontinuerlig båge)
Inledning
Principen bakom TIG-svetsning (Tungsten lnert Gas) är att en elektrisk båge bildas mellan en icke avsmältande elektrod (av ren volfram eller volframlegering med en smälttemperatur på cirka 3370°C) och arbetsstycket. En skyddsgas (argon) skyddar smältbadet. För att undvika farliga volframinneslutningar i fogen får elektro­den aldrig komma i kontakt med arbetsstycket. Därför genere­ras en gnista som tänder den elektriska bågen på avstånd med hjälp av en HF-generator. Det finns också en annan tändningsmetod som ger mindre vol­framinneslutningar: s.k. lift-tändning. I stället för hög frekvens startar man med kortslutning med svag strömstyrka mellan elek­troden och arbetsstycket. När elektroden sedan lyfts upp bildas bågen och strömstyrkan ökar upp till inställt värde. Normal gnidstart (scratch start) ger dock inte hög fogkvalitet i början av svetssträngen.
Svetsningspolaritet D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Detta är den vanligaste metoden (normal polaritet). Den orsakar ett begränsat slitage på elektroden (1) eftersom 70% av värmen koncentreras på anoden (arbetsstycket). Smältbadet blir smalt och djupt med hög frammatningshastighet och därmed låg värmeutveckling. Med detta slags polaritet svet­sar man merparten material med undantag av aluminium (och legeringar därav) samt magnesium.
Fig.9
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
Med omvänd polaritet kan man svetsa legeringar täckta med ett eldfast oxidskikt med högre smälttemperatur än metallen. Man kan inte använda hög strömstyrka eftersom detta skulle leda till högt slitage på elektroden.
Fig.10
Typ av beläggning
Rutil Sur
Basisk
Egenskaper
Lätthanterlighet Hög sammansmält­ningshastighet Mekaniska egenska­per
Användning
Alla positioner Plan
Alla positioner
82
TIG-svetsning av stål
TIG-metoden är mycket effektiv vid svetsning av både kolstål och legeringar, för den första svetssträngen på rör och för svet­sningar där utmärkta estetiska egenskaper fordras. Direkt polaritet (D.C.S.P.) används.
Förberedelse av kanterna
Denna metod fordrar en noggrann rengöring och förberedelse av kanterna.
Val och förberedelse av elektrod
Vi rekommenderar att toriumöverdragna volframelektroder (2% torium - röd) med följande diametrar används:
Elektroden formas som i figuren.
Fig.11
Svetsmaterial
Svetsstavarna ska ha liknande mekaniska egenskaper som basmaterialet. Vi rekommenderar inte användning av remsor tagna från basmaterialet, eftersom de kan innehålla orenheter orsakade av bearbetningen som kan inverka negativt på svetsningen.
Skyddsgas
Ren argon (99,99%) används praktiskt taget alltid.
TIG-svetsning av koppar
Eftersom TIG-svetsning är en metod med hög värmekoncentra­tion är den särskilt lämplig vid svetsning av material med hög värmeledningsförmåga, som t. ex. koppar. Följ anvisningarna för TIG-svetsning av stål ovan eller särskilda instruktioner för TIG-svetsning av koppar.
elektrodens Ø (mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
strömstyrkeintervall (A)
6÷80
70÷150 150÷250 250÷400
(°)
30
60÷90
90÷120
strömstyrkeintervall (A)
0÷30
30÷120 120÷250
Svetsström
(A)
6-80
70-150 150-250 250-400
elektrodens Ø
(mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Gasmunstycke
nr. Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
7/8/9 11/12.5/14
Argonflöde
(l/min)
5-6 6-8
7-10
10-15
DANSK
BRUGER- OG VEDLIGEHOLDELSESVEJLEDNING
Denne vejledning er en integrerende del af enheden eller maskinen, og skal følge den ved flytning eller videresalg. Det er brugerens ansvar at holde vejledningen i hel og læsbar tilstand. SELCO s.r.l. forbeholder sig ret til at foretage ændringer når som helst uden forudgående varsel. Rettighederne til oversættelse, genoptrykning og redigering, enten hel eller delvis, med ethvert middel (inklusiv fotokopier, film og mikrofilm), tilhører SELCO s.r.l. og er forbudt uden skriftlig tilladelse fra dette firma.
Udgave '01
EF-OVERENSSTEMMELSESERKLÆRING
Firmaet
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
erklærer at apparatet af typen
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
er i overensstemmelse med følgende direktiver: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
og at følgende standarder er bragt i anvendelse: EN 50199
EN 60974-1
Ethvert indgreb eller ændring, der ikke er autoriseret af SELCO s.r.l. vil medføre at denne erklæring ikke længere vil være gyldig.
Onara di Tombolo (PADOVA) Befuldmægtiget repræsentant
..................................
Lino Frasson
INDHOLDSFORTEGNELSE
83
1.0 SIKKERHED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84
1.1 Personlig beskyttelse
og beskyttelse af andre . . . . . . . . . . . . . . .84
1.2 Forebyggelse af brand/eksplosion . . . . . . . .84
1.3 Beskyttelse mod røg og gas . . . . . . . . . . . .84
1.4 Placering af strømkilden . . . . . . . . . . . . . .84
1.5 Installering af apparatet . . . . . . . . . . . . . . .84
2.0 ELEKTROMAGNETISK
KOMPATIBILITET (EMC) . . . . . . . . . . . . . . . .85
2.1 Installering, brug og vurdering af området .85
2.2 Metoder til reducering af udsendelser . . . .85
3.0 RISIKOANALYSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
4.0 PRÆSENTATION AF SVEJSEMASKINEN . . . .86
4.1 Betjeningspanel foran FP 126 . . . . . . . . . .86
4.2 Betjeningspanel foran FP 127 . . . . . . . . . .87
4.3 Betjeningspanel bagpå . . . . . . . . . . . . . . .87
4.4 Identifikation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
4.5 Tekniske karakteristika . . . . . . . . . . . . . . .88
5.0 TRANSPORT - AFLÆSNING . . . . . . . . . . . . .88
6.0 INSTALLERING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
6.1 Elektrisk tilslutning til elnettet . . . . . . . . . .88
6.2 Tilslutning af udstyr . . . . . . . . . . . . . . . . .88
7.0 PROBLEMER-ÅRSAGER . . . . . . . . . . . . . . . .90
7.1 Mulige svejsefejl ved MMA . . . . . . . . . . .90
7.2 Mulige svejsefejl ved TIG . . . . . . . . . . . . .90
7.3 Mulige elektriske fejl . . . . . . . . . . . . . . . . .90
8.0 ALMINDELIG VEDLIGEHOLDELSE . . . . . . . .90
9.0 GENERELLE OPLYSNINGER OM
SVEJSNINGERNE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .91
9.1 Svejsning med beklædt elektrode (MMA) .91
9.2 TIG-svejsning (kontinuerlig lysbue) . . . . . .91
SYMBOLER
Umiddelbar fare der medfører alvorlige legem­sbeskadigelser, samt farlige handlemåder der kan forårsage alvorlige læsioner.
Handlemåder der kan medføre mindre alvorlige legemsbeskadigelser eller beskadigelse af ting.
De bemærkninger, der har dette symbol foran, har teknisk karakter og gør indgrebene lettere at udføre.
84
1.0 SIKKERHED
Inden der udføres nogen form for indgreb, skal man have læst og forstået denne vejledning. Der må ikke udføres ændringer på maskinen eller vedligehol­delse, der ikke er beskrevet i vejledningen. I tvivlstilfælde eller ved opståede problemer omkring brug af maskinen, også sel­vom de ikke er beskrevet i vejledningen, skal man rette hen­vendelse til kvalificerede teknikere. Fabrikanten påtager sig intet ansvar for legemsbeskadigelser eller beskadigelse af ting, opstået på grund af manglende læsning eller udførelse af indholdet i denne vejledning.
1.1 Personlig beskyttelse og beskyttelse af andre
Svejseprocesser er kilde til skadelig stråling, støj, varme og gasudsendelse. Bærere af vitale elektroniske apparater (pace­maker) bør konsultere en læge, inden de kommer i nærheden af lysbuesvejsninger og plasmaskæring.
Personlig beskyttelse:
- Bær aldrig kontaktlinser!!!
- Sørg for at der er førstehjælpsudstyr til stede.
- Undervurder aldrig forbrændinger og sår.
- Bær beskyttelsestøj til beskyttelse af huden mod lysbuestråler­ne og gnister eller glødende metal, samt en hjelm eller svej­sekasket.
- Anvend masker med sideskærme for ansigtet og egnet beskyt­telsesfilter (mindst NR10 eller højere) for øjnene.
- Brug høreværn, hvis svejseprocessen er en farlig støjkilde. Bær altid sikkerhedsbriller med sideskærme, specielt ved manuel eller mekanisk fjernelse af svejserester.
Afbryd øjeblikkeligt svejsearbejdet, hvis man fornemmer elek-
triske stød.
Beskyttelse af andre:
- Anbring en brandsikker beskyttelsesvæg for at beskytte svej­seområdet mod stråler, gnister og glødende svejserester.
- Advar eventuelt tilstedeværende personer, om ikke at se på lysbuestrålerne og det glødende metal, samt at tage beskyt­tende forholdsregler.
- Hvis støjniveauet overskrider grænserne fastlagt af lovgivnin­gen, skal man afgrænse arbejdsområdet og sørge for, at de personer der har adgang, er beskyttet med høreværn.
1.2 Forebyggelse af brand/eksplosion
Svejseprocessen kan være årsag til brand og/eller eksplosion.
- Flaskerne med komprimeret gas er farlige; søg oplysninger hos leverandøren inden de håndteres. Flaskerne skal afskærmes mod:
- direkte udsættelse for solstråler;
- flammer;
- temperaturudsving;
- meget lave temperaturer. Fastgør flaskerne, fx til væggen, med passende midler for at undgå omvæltning.
- Fjern antændelige eller brændbare materialer eller genstande fra arbejdsområdet og den omkringliggende plads.
- Sørg for at der er brandslukningsudstyr til rådighed i nærhe­den af arbejdsområdet.
- Udfør aldrig svejsning eller skæring på lukkede beholdere eller rør.
- Hvis sådanne beholdere eller rør er åbnet, tømt og rengjort, skal svejsningen alligevel udføres med stor påpasselighed.
- Udfør aldrig svejsearbejde i atmosfære med støv eller eksplo­sionsfarlige gasser eller dampe.
- Udfør aldrig svejsning oven over, eller i nærheden af behol­dere under tryk.
- Anvend ikke apparatet til optøning af rør.
1.3 Beskyttelse mod røg og gas
Røg, gas og støv fra svejsearbejdet kan medføre sundhedsfare.
- Anvend aldrig ilt til udluftning.
- Sørg for at der findes passende udluftning i arbejdsområdet, der enten kan være naturlig eller forceret.
- Ved svejsning i snævre omgivelser anbefales det, at der er en kollega til stede udenfor området til overvågning af den medarbejder, der udfører selve svejsningen.
- Placer gasflaskerne i åbne områder med korrekt luftcirkula­tion.
- Udfør aldrig svejsning i nærheden af områder, hvor der fore­tages affedtning eller maling.
1.4 Placering af strømkilden
Overhold nedenstående forholdsregler:
- Der skal være umiddelbar adgang til betjeningsorganerne og tilslutningspunkterne.
- Placér aldrig udstyret i snævre områder.
- Placér aldrig strømkilden på en flade med hældning på over 10º i forhold til det vandrette plan.
1.5 Installering af apparatet
- Overhold den lokale lovgivning vedrørende sikkerhed under installering, og udfør vedligeholdelse af apparatet i overens­stemmelse med fabrikantens anvisninger.
- Den eventuelle vedligeholdelse må udelukkende udføres af kvalificeret personale.
- Der er forbudt at forbinde strømkilderne (i serie eller paral­lelt).
- Afbryd forsyningsledningen til anlægget, inden der foretages indgreb i strømkilden.
- Udfør regelmæssig vedligeholdelse af anlægget.
- Sørg for at forsyningsnettet og jordforbindelsen er tilstrækkeli­ge og egnede.
- Stelkablet skal forbindes så tæt som muligt ved svejsestedet.
- Overhold forholdsreglerne for strømkildens beskyttelsesgrad.
- Inden svejsning skal man kontrollere tilstanden af de elektri­ske kabler og brænderen; hvis der påvises beskadigelser, må man ikke udføre svejsning før de er repareret eller udskiftet.
- Kravl aldrig op på svejsematerialet, og læn aldrig op ad det.
- Operatøren må aldrig røre samtidigt ved to svejsebrænde-
re eller to elektrodeholdertænger.
ADVARSEL
3.0 RISIKOANALYSE
85
2.0 ELEKTROMAGNETISK KOMPATIBILITET (EMC)
Dette apparat er bygget i overensstemmelse med reglerne i den harmoniserede standard EN50199, som brugeren af dette appa­rat bør læse.
- Anlægget skal installeres og bruges i overensstemmelse med angivelserne i denne vejledning.
- Dette apparat må udelukkende anvendes til professionelle formål i industrielle omgivelser. Man skal tage højde for, at der kan være eventuelle van­skeligheder med at sikre den elektromagnetiske kompati­bilitet i omgivelser, der ikke er industrielle.
2.1 Installering, brug og vurdering af området
- Brugeren er ansvarlig for installering og brug af apparatet i overensstemmelse med fabrikantens angivelser. Hvis der opstår elektromagnetiske forstyrrelser, er det bruge­rens opgave at løse problemet med hjælp fra fabrikantens tek­niske servicetjeneste.
- Hvis der opstår elektromagnetiske forstyrrelser, skal disse reduceres i en sådan grad, at de ikke længere har nogen indflydelse.
- Inden dette apparat installeres, skal brugeren vurdere de eventuelle elektromagnetiske problemer, der kan opstå i det omkringværende område, specielt hvad angår de tilstedevæ­rende personers sundhedstilstand, fx: brugere af pacemakere og høreapparater.
2.2 Metoder til reducering af udsendelser
NETFORSYNING
- Svejsemaskinen skal være tilsluttet til en netforsyning i overensstemmelse med fabrikantens angivelser.
Ved interferens kan der opstå behov for yderligere forholdsre­gler, såsom filtrering af netforsyningen. Desuden skal man tage højde for muligheden for afskærmning af forsyningskablet.
VEDLIGEHOLDELSE AF SVEJSEMASKINEN
Svejsemaskinen skal vedligeholdelse regelmæssigt i overens­stemmelse med fabrikantens angivelser. Alle adgangslåger, åbninger og dæksler skal være lukket og kor­rekt fastgjort, når apparatet er i funktion. Svejsemaskinen må ikke ændres på nogen måde.
SVEJSE- OG SKÆREKABLER
Svejsekablerne skal være så korte og så tæt ved som muligt, samt glide på eller i nærheden af gulvoverfladen.
POTENTIALUDLIGNING
Der skal tages højde for stelforbindelse af alle metalkomponen­ter på svejseanlægget og i den umiddelbare nærhed. Dog vil metalkomponenter tilsluttet arbejdsemnet øge risikoen for elektrisk stød for operatøren, når disse metalkomponenter røres samtidigt med elektroden. Derfor skal operatøren være isoleret fra alle metalkomponenter med stelforbindelse. Overhold den nationale lovgivning vedrørende potentialudli­gning.
JORDFORBINDELSE AF ARBEJDSEMNET
Hvis arbejdsemnet ikke er jordforbundet, af hensyn til den elek­triske sikkerhed eller p.g.a. dimensionerne og placeringen, kan en stelforbindelse mellem emnet og jorden reducere udsendel­serne. Vær opmærksom på at jordforbindelsen af arbejdsemnet ikke må øge risikoen for arbejdsulykker for brugerne, eller beskadige andre elektriske apparater. Overhold den nationale lovgivning vedrørende jordforbindelse.
AFSKÆRMNING
Afskærmning af udvalgte kabler og apparater i det omkringvæ­rende område kan løse interferensproblemer. Muligheden for afskærmning af hele svejseanlægget kan vurderes ved specielle arbejdssituationer.
ADVARSEL
Farer på maskinen
Fare for installeringsfejl.
Farer af elektrisk type. Farer forbundet med elektromagnetiske forstyrrelser dannet af svejsemaskinen og induceret på svejsemaskinen.
Løsninger til forebyggelse af ovennævnte farer
Farerne er elimineret ved udarbejdelse af en brugervejled­ning. Anvendelse af standarden EN 60974-1. Anvendelse af standarden EN 50199.
4.0 PRÆSENTATION AF SVEJSEMASKINEN
Strømkilderne med jævnstrømsinverter er i stand til at udføre følgende svejseprocedurer optimalt:
- MMA (se 9.1);
- TIG (med strømreducering ved kortslutning, se 9.2) Ved svejsemaskiner med inverter påvirkes udgangsstrømmen ikke af ændringer i forsyningsspændingen og lysbuelængden, og er også fuldstændigt jævn, således at der opnås optimal svejsek­valitet. På strømkilden findes der følgende:
- et positivt stik (+) og et negativt stik (-),
- et frontpanel,
- et betjeningspanel bagpå. Modellerne Genesis 282-352 TLE er desuden udstyret med føl­gende:
- et stik til tilslutning af ledningerne i brænderens knap
- et stik til tilslutning af brænderens gasforbindelse
4.1 Betjeningspanel foran FP126 (Fig. 1) til Genesis 282-352 TLE
Fig.1
* L1 : Kontrollampe for tilstedeværelse af spænding, grøn
lysdiode.
Tændes når tændingskontakten på det bagerste panel (Fig. 3) "I1"er i position "I". Denne lampe tilkendegiver at anlægget er tændt og i spænding.
* L2: Kontrollampe for beskyttelsesanordning, gul lysdiode.
Tilkendegiver indgreb af den termiske beskyttelsesanordning, eller af den elektroniske beskyttelsesanordning mod under­og overspænding (griber ind når netspændingen er udenfor de grænser, der er defineret i kapitel 6.1, og kan være farlig for de interne elektroniske komponenter). Når "L2" er tændt vil strømkilden stadig være tilsluttet til net­tet, men vil ikke forsyne udgangseffekt, og på "D" vises en alarmkode. "L2" vil blive ved med at være tændt, indtil de interne temperaturer eller spændingen er blevet normale (i dette tilfælde vil det være nødvendigt at lade strømkilden være tændt for at kunne benytte ventilatoren og begrænse tid­srummet, hvor maskinen ikke kan anvendes). Tryk på en hvilken som helst af tasterne for at tilbagestille alar­men. Hvis alarmen ikke er udbedret, viser displayet fejlen igen efter den indledende tilbagestilling.
* L3: Kontrollampe for udgangseffekt.
Tilkendegiver tilstedeværelse af udgangsspænding, og er altid tændt ved MMA-svejsning, hvorimod den ved TIG følger svej­secyklussen.
* C: Konnektor.
Stikket anvendt af alle fjernbetjeninger ved MMA- og TIG­svejsning. Det aktiveres ved valg på tastaturet; hvis det er aktiveret, og der ikke er nogen anordning tilsluttet, holdes strømmen på 6A.
* D: Alfanumerisk display med flydende krystal.
Viser de indstillede svejseparametre.
* T1: Tast til valg af svejsetypen.
TIG-svejsning og MMA-svejsning .
* T2: Tast til valg af kontrol af svejsestrømmen.
Kontrol fra tastatur eller med fjernbetjening .
* T3: Tast til valg og ændring af svejseparametrene. På
MMA-funktionen giver denne tast mulighed for at skifte mel­lem to forskellige måder til indstilling af parametrene (auto­matisk, med valg af elektrodetypen og tilhørende diameter; eller manuel).
* T4: Tast for måling.
Giver mulighed for at vise målingen af strømmen og svejse­spændingen.
* T5: UP/DOWN taster.
Taster til øgning og sænkning af dataene vist på displayet. Ved svejsning af MMA-typen, giver tasterne mulighed for at øge eller sænke den valgte elektrodes diameter, samt at vælge den forindstillede elektrodetype.
* Tænding af maskinen.
Ved tænding af maskinen viser displayet oplysninger om modellen og den installerede software-version.
Når der er gået et par sekunder, er maskinen operativ med samme indstillingsforhold, som den befandt sig under ved sid­ste slukning.
Det vil når som helst være muligt at udføre følgende:
- trykke på tasten T1 for at aktivere den ønskede svejseme­tode.
- trykke på tasten T2 for at indstille svejsestrømmen ved hjælp af tastaturet eller med fjernbetjening.
* Indstilling af parametrene for MMA-svejsning.
Indstillingen af MMA-svejsning kan udføres på to forskellige måder:
1) Indstilling af elektrodens type og diameter med automatisk
udregning af svejseparametrene.
2) Manuel indstilling af svejsestrømmen, HOT-START og ARC-
FORCE. Hold tasten "SET" trykket i cirka 4 sekunder for at skifte fra
den ene tilslutningsmåde til den anden.
* Manuel indstilling.
Tryk på tasten SET for at vælge svejseparametrene i sekvens.
Tryk på F5 for at øge eller sænke den valgte parameter.
86
* Automatisk indstilling.
Tryk på tasten SET for at skifte fra valg af diametre til valg af elektrodetypen.
Tryk på tasterne T5 for at vise det ønskede emne i det for­valgte felt, der angives af firkantede parenteser.
* Indstilling af parametrene for TIG-svejsning.
Tryk på tasten SET for at vælge svejseparametrene i sekvens.
Tryk på tasterne F5 for at øge eller sænke den valgte parameter.
* Aktivering af målinger.
Det vil når som helst - ved tryk på tasten T4 under svejsnin­gen - være muligt at vise de aktuelle, målte værdier for svej­se-strømmen og -spændingen.
4.2 Betjeningspanel foran FP127 (Fig. 2) til Genesis 282-352
Fig. 2
* L1: læs 4.1. * L2: læs 4.1. * L3: læs 4.1. * E1: Encoder.
Ændrer svejsestrømmen, hvis man har valgt funktion med bet­jening fra panelet med T1.
* C: læs 4.1. * T1: læs 4.1. * T2: Tast til valg af MMA/TIG-metoden.
Hvis lysdioden er tændt, er den valgte funktion med ELEKTRODE (MMA): funktionerne for HOT-START, ANTI­STICK og ARC-FORCE vil således være tilsluttet. Hvis lysdioden er tændt, er den valgte funktion deri­mod TIC DC: funktionerne for HOT-START, ARC-FORCE og ANTI-STICK er afbrudt, og buetilslutningen LIFT-ARC er aktiv.
* P1 : Potentiometer til indstilling af ARC-FORCE.
Denne funktion er kun tilsluttet på MMA-svejsning. Som vist på den trininddelte skala, indstiller den strømværdien for ARC-FORCE (d.v.s. den procentdel af svejsestrømmen der lægges sammen med denne, når den smeltede dråbe, der kommer fra elektroden, kortslutter svejsebadet med selve elektroden) fra 0% til 100% af svejsestrømmen. Under alle omstændigheder overskrider den maksimale strøm, som svejsemaskinen kan yde, aldrig maskinens maksi­male nominelle strøm, heller ikke med HOT-START eller ARC-FORCE.
* T3: Tast for måling.
Hvis lysdioden "V" er tændt, vises den sidste spændingsmå­ling, udført ved sidste svejsning. Hvis man ikke påbegynder svejsningen indenfor 5 sekunder, kommuteres der automatisk til A, og den indstillede strøm vises. Vice versa, hvis man begynder at svejse indenfor dette interval, vises spændingen under hele svejseprocessen, hvorefter målingen vises i yderli­gere 5 sekunder. Hvis lysdioden "A" er tændt, vises den indstillede strøm på displayet, eller der vises svejsestrømmen, hvis der er en pro­ces i gang. Denne visning opretholdes i 5 sekunder efter afs­lutningen af denne proces.
4.3 Betjeningspanel bagpå (Fig. 3)
* I1 : Tændingskontakt.
Styrer den elektriske tænding af svejsemaskinen. Den kan stilles i to positioner: "O" slukket; "I" tændt.
* Når I1 er stillet på "I" tændt, er svejsemaskinen operativ,
og har spænding mellem det positive (+) og det negative (-) udtag.
* Når svejsemaskinen er tilsluttet til nettet vil der være
interne komponenter i spænding, også selvom I1 er stillet på "O". Overhold omhyggeligt de advarsler, der er anført i den foreliggende vejledning.
* 1 : Forsyningskabel. * 3 : Gastilslutning.
Kun til stede på modellerne Genesis 282-352 TLE.
Fig.3
87
ADVARSEL
88
4.4 Identifikation
Dataskiltet - der er i overensstemmelse med de internationale stan­darder EN 60974-1 og EN 50199 - er anbragt på dækkepladen og anfører nedenstående oplysninger:
* (a) Navn og adresse på fabrikanten * (b) Mærket * (c) Modellens brugsbetegnelse * (N°) Serienummer * ( ) Svejsemaskinen består af en frekvensom-
former, samt en transformer og ensretter, der forsyner jævn­strøm fra indgangsspændingen.
* (EN 60974-1/EN 50199) Anvendte standarder. * ( ---- ) Jævnstrøm. * (x) Intermittens udtrykt i procentdelen af den reelle arbejdstid
i en cyklus på 10 minutter ved en omgivelsestemperatur på 40ºC.
* (I2) Nominel svejsestrøm. * (U2) Konventionel spænding ved belastning. * (Uo) Nominel spænding uden belastning. * ( ) TIG-svejsning. * ( ) MMA-svejsning. * ( ) 3 Fase i indgang.
* (IP 23C) Beskyttelsesgraden for maskintildækningen er i ove-
rensstemmelse med EN 60529: IP2XX Maskintildækningen er beskyttet mod adgang til farlige
komponenter med en finger, samt mod faste fremmedlegemer med en diameter der er større eller lig med 12.5 mm.
IPX3X Maskintildækningen er beskyttet mod regn ved 60º på
den lodrette linje.
IPXXC Maskintildækningen er beskyttet mod, at et prøvered-
skab på 2.5 mm og 100 mm lang kan komme i berø-
ring med de aktive farlige dele. * (U1) Nominel forsyningsspænding. * (50/60 Hz) Nominel forsyningsfrekvens. * (I1max) Max forsyningsspænding.
(I1eff) Aktiv forsyningsspænding.
* ( ) Strømkilden kan anvendes i omgivelser med forhøjet
risiko for elektrisk stød.
* ( ) I overensstemmelse med de gældende EU-regler.
4.5 Tekniske karakteristika
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Data ved omgivelsestemperatur på 40ºC
5.0 TRANSPORT - AFLÆSNING
Undervurder aldrig anlæggets vægt, se 4.4.
Lad aldrig læsset glide hen over - eller hænge stil­le over - mennesker eller ting.
Lad aldrig anlægget eller de enkelte enheder falde eller støtte mod jordoverfladen med stor kraft.
Når emballagen er fjernet kan strømkildens rem, der kan forlænges, bruges til transport både med hænderne og på skulderen.
6.0 INSTALLERING
Vælg et egnet arbejdslokale i overensstemmelse med oplysningerne i afsnittet "1.0 SIKKERHED" og "2.0 ELEKTROMAGNETISK KOMPATIBILITET (EMC)".
Placér aldrig strømkilden eller anlægget på en flade med hældning på over 10º i forhold til det vandret­te plan. Beskyt anlægget mod direkte regn og sol­stråler.
6.1 Elektrisk tilslutning til elnettet
Anlægget er udstyret med et enkelt elektrisk tilslutningskabel på 4 m på bagsiden af strømkilden. Tabel over dimensionerne på kabler og sikringer ved strømkil­dens indgang:
Nominel spænding 400 V ± 15% Spændingsområde 340 - 460 V Forsinkede sikringer 16 A 500 V Forsyningskabel 4x6 mm2
* Elanlægget skal være udført af teknikere, der er opfylder de
specifikke tekniske-professionelle krav, samt i overens­stemmelse med den nationale lovgivning i det land, hvor installeringen finder sted.
* Svejsemaskinens netkabel er udstyret med en gul/grøn led-
ning, der ALTID skal tilsluttes til den beskyttende jordle­der. Denne gul/grønne ledning må ALDRIG anvendes sam­men med en anden ledning til spændingsafledning.
* Kontrollér at der findes en "jordforbindelse" på det
anvendte anlæg, samt at stikkontakten er i korrekt stand.
* Montér udelukkende typegodkendte stik i overensstem-
melse med sikkerhedsreglerne.
6.2 Tilslutning af udstyr
Overhold sikkerhedsreglerne i afsnittet "1.0 SIK­KERHED".
Tilslut udstyret omhyggeligt for at undgå effekttab.
Forsyningsspænding (50/60Hz) Max optagen effekt Max optagen strøm Optagen strøm (x=100%) Ydeevne (x=100%) Effektfaktor Cosϕ Svejsestrøm (x=50%)
(x=60%)
(x=100%) Indstillingsområde Spænding uden belastning Beskyttelsesgrad Isoleringsklasse Bygningsstandarder Dimensioner (lxdxh) Vægt
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99 / 350 A
280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
ADVARSEL
89
GENESIS 282-352
Tilslutning til MMA-svejsning (Fig. 4)
Tilslutningen vist på illustrationen giver svejsning med omvendt polaritet. Hvis man ønsker svejsning med direkte polaritet skal tilslutningen byttes om.
Fig.4
Tilslutning til TIG-svejsning (Fig. 5)
- Tilslut forbindelsesstykket på brænderens gasslange adskilt til selve gasforsyningen.
Beskyttelsesgassen reguleres ved hjælp af en hane, der normalt findes på brænderen.
Fig.5
GENESIS 282-352 TLE
Tilslutning til MMA-svejsning (Fig. 6)
Tilslutningen vist på illustrationen giver svejsning med omvendt polaritet. Hvis man ønsker svejsning med direkte polaritet skal tilslutningen byttes om.
Fig.6
Tilslutning til TIG-svejsning (Fig. 7)
- Tilslut forbindelsesstykket på brænderens gasslange til gas­samlingen på generatoren.
- Tilslut brænderknappens konnektor til den tilsvarende kon­nektor med 4 poler.
- Tilslut gasslangens konnektor, der kommer fra gasforsyningen, til gastilslutning 3 på svejsemaskinens bagerste panel.
Fig.7
90
7.0 PROBLEMER-ÅRSAGER
7.1 Mulige svejsefejl ved MMA
7.2 Mulige svejsefejl ved TIG
7.3 Mulige elektriske fejl
Ret henvendelse til det nærmeste servicecenter ved enhver tvivl og/eller problem.
8.0 ALMINDELIG VEDLIGEHOLDELSE
Undgå ophobning af metalstøv i nærheden af eller direkte på udluftningsvingerne.
Afbryd strømforsyningen til anlægget inden enh­ver form for indgreb!
Regelmæssig kontrol af strømkilden: * Rengør strømkilden indvendigt ved hjælp af
trykluft med lavt tryk og bløde pensler.
* Kontrollér de elektriske tilslutninger og alle
forbindelseskablerne.
Læs de specifikke vejledninger for oplysninger om brug og vedligeholdelse af trykreduceringsenheder­ne.
Ved vedligeholdelse eller udskiftning af kompo­nenter i TIG-brænderne, i elektrodeholdertangen og/eller stelkablerne skal nedenstående frem­gangsmåde overholdes:
* Afbryd strømforsyningen til anlægget inden enhver form
for indgreb.
* Kontrollér temperaturen på komponenterne og sørg for, at
de ikke er overopvarmet. * Anvend altid handsker, der opfylder sikkerhedsreglerne. * Anvend egnede nøgler og værktøj.
Problem
For meget sprøjt
Fordybninger
Fremmedlegemer
Utilstrækkelig indtrængning
Tilklæbning
Blærer og porøsitet
Revner
Årsag
1) Lang lysbue.
2) For høj strøm.
1) Hurtig fjernelse af elektro­den ved slipning.
1) Dårlig rengøring eller for­deling af afsættelserne.
2) Forkert bevægelse af elek­troden.
1) Høj fremføringshastighed.
2) For lav svejsestrøm.
3) Smal svejsefuge.
4) Manglende mejsling i toppen.
1) For kort lysbue.
2) For lav strøm.
1) Fugtighed i elektroden.
2) Lang lysbue.
1) For høje strømme.
2) Snavsede materialer.
3) Hydrogen ved svejsning (til stede på elektrodens beklædning).
Problem
Oxydering
Tilføjelse af tungsten
Porøsitet
Revner
Årsag
1) Utilstrækkelig gas.
2) Manglende beskyttelse på
bagsiden.
1) Forkert slibning af elektro-
den.
2) For lille elektrode.
3) Arbejdsfejl (berøring mel-
lem spidsen og arbejdsem­net).
1) Snavs på kanterne.
2) Snavs på svejsetråden.
3) Høj fremføringshastighed.
4) For lav strømintensitet.
1) Uegnet svejsetråd.
2) Høj termisk dannelse.
3) Snavsede materialer.
Fejl
Maskinen er ikke tændt. (Grøn lysdiode slukket)
Forkert effektudsendelse. (Grøn lysdiode tændt)
Manglende strøm ved udgan­gen. (Grøn lysdiode tændt)
Årsag
1) Der er ingen spænding i forsyningsstikket.
2) Fejlbehæftet stik eller forsyningskabel.
3) Intern sikring brændt.
1) MMA/TIG-vælger i forkert position.
2) Forkerte setup-parametre.
1) Overopvarmet apparat (Gul lysdiode tændt). Afvent afkøling med svej­semaskinen tændt.
2) Forsyningsspændingen er udenfor området; gul lysdiode tændt.
91
9.0 GENERELLE OPLYSNINGER OM SVEJSNINGERNE
9.1 Svejsning med beklædt elektrode (MMA)
Forberedelse af kanterne
For at opnå gode resultater anbefales det at arbejde på rene dele uden oxydering, rust eller andre forurenende stoffer.
Valg af elektroden
Diameteren på den elektrode, der skal anvendes, afhænger af materialets tykkelse, af positionen, af sammeføjningstypen og af svejsefugen. Elektroder med stor diameter kræver høj strøm med deraf føl­gende højt termisk dannelse under svejsningen.
Valg af svejsestrømmen
Svejsestrømsområdet for den anvendte elektrodetype vil være specificeret på elektrodeemballagen af fabrikanten.
Tænding og opretholdelse af lysbuen
Den elektriske lysbue tændes ved gnidning af elektrodespidsen på svejseemnet forbundet til stelkablet og - når lysbuen er tændt
- ved hurtigt at trække stangen tilbage til den normale svejseaf­stand. Det vil normalt være nyttigt at have en højere indledende strøm i forhold til basis-svejsestrømmen (Hot Start) for at lette tændin­gen af lysbuen. Når den elektriske lysbue er dannet påbegyndes smeltningen af den midterste del af elektroden, der aflægges i dråbeform på svejseemnet. Elektrodens eksterne beklædning leverer under brugen beskyt­telsesgas til svejsningen, der således vil være af god kvalitet. For at undgå, at dråber af smeltet materiale ved kortslutning af elektroden med svejsebadet medfører slukning af lysbuen p.g.a. en utilsigtet tilnærmelse af de to enheder, vil det være hensigt­smæssigt at øge svejsestrømmen forbigående, indtil kortslutnin­gen er afsluttet (Arc Force). Hvis elektroden hænger fast i svejseemnet vil det være hensigt­smæssigt at sænke kortslutningsstrømmen til minimum (antistic­king).
Udførelse af svejsningen
Elektrodens hældningsvinkel varierer afhængigt af antallet af afsættelser; elektrodebevægelsen udføres normalt med svin­gninger og stop i siden af sømmen, således at man undgår for stor afsættelse af svejsemateriale i midten.
Fig.8
Fjernelse af slagger
Svejsning med beklædte elektroder kræver fjernelse af slagger efter hver afsættelse. Slaggerne kan fjernes ved hjælp af en lille hammer eller ved børstning, hvis det drejer sig om skøre slagger.
9.2 TIG-svejsning (kontinuerlig lysbue)
Indledning
TIG-svejsemetoden (Tungsten lnert Gas) er baseret på princippet med en elektrisk lysbue, der tændes mellem en ikke smeltbar elektrode (ren eller legeret tungsten med smeltetemperatur på cirka 3370°C) og svejseemnet; en atmosfære af inert gas (argon) sørger for beskyttelse af badet. For at undgå farlig tilføjelse af tungsten i samlingen, må elektro­den aldrig komme i berøring med svejseemnet, og af denne årsag dannes der en gnist ved hjælp af en H.F.-generator, der til­lader tænding af den elektriske lysbue på afstand. Der findes også en starttype med reduceret tungstentilføjelse: start med lift, der ikke har høj frekvens, men en indledende til­stand med kortslutning ved lav strøm mellem elektroden og emnet; i det øjeblik, hvor elektroden løftes, skabes lysbuen og strømmen øges indtil den når den indstillede svejseværdi. Den normale strygestart (Scratch start) sikrer derimod ikke høj kvalitet i samlingen i begyndelsen af sømmen.
Svejsepolaritet D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Den mest anvendte polaritet (direkte polaritet), der giver begrænset slid på elektroden (1), fordi 70% af varmen koncen­treres på anoden (emnet). Der fås smalle og dybe bade ved høje fremføringshastigheder, og således lav termisk indflydelse. Størstedelen af materialer svejses med denne polaritet, undtagen aluminium (og alumi­niumslegeringer) og magnesium.
Fig.9
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
Omvendt polaritet tillader svejsning af legeringer beklædt med et varmebestandigt oxydlag med en smeltetemperatur, der er større end ved metal. Der kan ikke anvendes høj strøm, fordi det vil medføre stort slid på elektroden.
Fig.10
Beklædningstype
Rutil Sur Basisk
Egenskaber
Let at anvende Høj smeltehastighed Mekaniske karakte­ristika
Brug
Alle positioner Flade Alle positioner
92
TIG-svejsning af stål
Tig-proceduren er meget effektiv ved svejsning af stål - både kul­stål og legeringer - og ved første afsættelse på rør, samt ved svej­sning, der kræver et optimalt udseende. Der kræves direkte polaritet (D.C.S.P.).
Forberedelse af kanterne
Proceduren kræver omhyggelig rengøring og forberedelse af kanterne.
Valg og forberedelse af elektroden
Der anbefales brug af torium-tungstenselektroder (2% torium­rødfarvet) med følgende diametre:
Elektroden skal tilspidses som vist på illustrationen.
Fig.11
Svejsestang
Svejsestængerne skal have mekaniske karakteristika, der svarer til basismaterialets. Det anbefales at undgå brug af strimler fra basismaterialet, fordi de kan indeholde urenheder forårsaget af forarbejdningen, der kan få negativ indflydelse på svejsningen.
Beskyttelsesgas
Der anvendes i praksis altid ren argon (99.99%).
TIG-svejsning af kobber
Fordi TIG er en procedure med stor varmekoncentration, vil den være specielt egnet til svejsning af materialer med stor ter­misk ledeevne, såsom kobber. Ved TIG-svejsning af kobber skal man følge samme fremgang­småde som ved TIG-svejsning af stål, eller specifikke vejledninger.
Ø elektrode (mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Strømområde (A)
6÷80
70÷150 150÷250 250÷400
(°)
30
60÷90
90÷120
Strømområde (A)
0÷30
30÷120 120÷250
Svejsestrøm
(A)
6-80
70-150 150-250 250-400
Ø elektrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
3.2
Gasdyse
nr. Ø (mm)
4/5 6/8.0
4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
7/8/9 11/12.5/14
Argon
strømning
(l/min)
5-6 6-8
7-10
10-15
NORSK
INSTRUKSJONSHÅNDBOK FOR BRUK OG VEDLIKEHOLD
Denne håndboken er en grunnleggende del av enheten eller maskinen og må følge med hver gang maskinen flyttes eller videreselges. Det er brukerens ansvar å se til at håndboken ikke ødelegges eller forsvinner. SELCO s.r.l. forbeholder seg retten til å foreta foran­dringer når som helst og uten forvarsel. Rettighetene for oversettelser, reproduksjon, tilpasning, hel eller delvis og med ethvert middel (deri innbefattet fotokopier, film og mikrofilm) er reserverte og forbudt uten skriftlig tillatelse av SELCO s.r.l.
Utgave '01
SAMSVARSERKLÆRING
Produsenten
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
Erklærer at den nye maskinen
GENESIS 282/GENESIS 352 GENESIS 282 TLE/GENESIS 352 TLE
er i samsvar med direktivene: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
og at følgende lovforskrifter er benyttet: EN 50199
EN 60974-1
Ethvert inngrep eller forandring som ikke er autorisert av SELCO s.r.l. gjør at denne erklæringen ikke lenger vil være gyldig. Vi setter CE-merke på maskinen.
Onara di Tombolo (PADOVA) Administrerende direktør
..................................
Lino Frasson
INNHOLDSFORTEGNELSE
93
1.0 SIKKERHET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94
1.1 Personlig beskyttelse
og beskyttelse av tredje man . . . . . . . . . . .94
1.2 For å forebygge brann/eksplosjoner . . . . . .94
1.3 Beskyttelse mot røyk og gass . . . . . . . . . . .94
1.4 Plassering av generatorn . . . . . . . . . . . . . .94
1.5 Installasjon av maskinen . . . . . . . . . . . . . .94
2.0 ELEKTROMAGNETISK KOMPATIBILITET
(EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95
2.1 Installasjon, bruk og vurdering av området .95
2.2 Metoder for å minke støy . . . . . . . . . . . . .95
3.0 RISIKOANALYSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95
4.0 PRESENTASJON AV SVEISEMASKINEN . . . . .96
4.1 Kontrollpanel foran FP 126 . . . . . . . . . . . .96
4.2 Kontrollpanel foran FP 127 . . . . . . . . . . . .97
4.3 Bakre styringspanel . . . . . . . . . . . . . . . . .97
4.4 Identifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98
4.5 Tekniske egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . .98
5.0 TRANSPORT - AVLASTING . . . . . . . . . . . . . .98
6.0 INSTALLASJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98
6.1 Elektrisk tilkobling til el-nettet . . . . . . . . . .98
6.2 Tilkobling av utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . .98
7.0 PROBLEM - ÅRSAKER . . . . . . . . . . . . . . . . .100
7.1 Mulige MMA-sveisedefekter . . . . . . . . . .100
7.2 Mulige TIG-sveisedefekter . . . . . . . . . . . .100
7.3 Mulige elektriske problemer . . . . . . . . . .100
8.0 ORDINÆRT VEDLIKEHOLD . . . . . . . . . . . .100
9.0 GENERELL INFORMASJON
OM SVEISING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .101
9.1 Sveising med bekledt elektrode (MMA) .101
9.2 TIG-sveising (kontinuerlig bue) . . . . . . .101
SYMBOLENES FORKLARING
Store farer som forårsaker alvorlige skader på personer og farlig oppførsel som kan føre til alvorlige skader.
Oppførsel som kan føre til skader på personer eller på gjenstander.
Merknadene som forutgås av dette symbolet er av teknisk natur og gjør det lettere å utføre inn­grepene.
94
1.0 SIKKERHET
Før du begynner operasjonene, må du forsikre deg om at ha lest og forstått denne håndboka ordentlig. Utfør ikke modifieringer eller vedlikeholdsarbeid som ikke er beskrevet. Hvis du er i tvil eller det oppstår problemer angåen­de bruk av maskinen, også hvis de ikke er beskrevet her, skal du henvende deg til kyndige teknikere. Produsenten er ikke ansvarlig for skader på personer eller ting som oppstår på grunn av mangelfull lesing eller manglende utfø­relse avinstruksjonene i denne håndboka.
1.1 Personlig beskyttelse og beskyttelse av tred­je man
Sveiseprosedyren kan danne farlig strålning, støy, varme og gass. Alle personer som har livsviktige elektroniske apparater (pace­maker) må henvende seg til legen før de nærmer seg til soner hvor sveiseoperasjoner eller plasmakutting blir utført.
Personlig beskyttelse:
- Bruk aldri kontaktlinser!!!
- Forsikre deg om at det finnes et første hjelpen-kit i nærheten.
- Ikke undervurder forbrenninger eller sår.
- Ha på deg beskyttelsesklær for å beskytte huden fra strålene, gnistene eller glødende metall og en hjelm eller en sveiseh­jelm.
- Bruk masker med sidebeskyttelser for ansiktet og lempelig beskyttelsesfilter (minst NR10 eller mere) for øyene dine.
- Bruk hørebeskyttelse mot støy hvis sveiseprosedyren er kilde til farlige forstyrrelser. Bruk alltid sikkerhetsbriller med sideskjermer spesielt under manuel eller mekanisk operasjon for fjerning av sveisefrag­mentene. Avbryt sveiseoperasjonene umiddelbart hvis du får en elektrisk støt.
Beskyttelse av tredje man:
- Installer en brannsikker skillevegg for å beskyttelse sveiseso­nen mot stråler, gnistregn og glødende deler.
- Gjør alle personer oppmerksomme på at de ikke må fiksere uten beskytte seg mot strålene og den glødende metallen.
- Hvis støynivået overstiger de tillatte grensene, må du avgren­se arbeidssonen og forsikre deg om at personene som befin­ner seg i sonen er utstyrt med beskyttelseslurer eller høre­beskyttelse.
1.2 For å forebygge brann/eksplosjoner
Sveiseprosedyren kan forårsake brann og/eller eksplosjoner.
- Gassbeholdene er under trykk og kan være farlige: henvend deg til leverantøren før du manipulerer beholdene. Beskytt gassbeholdene som følger:
- mot direkt kontakt med solstrålene;
- flammer;
- store temperaturforandringer;
- meget lave eller høye temperaturnivåer. Fest beholdene på lempelig måte mot veggen eller andre overflater for å forhindre at de faller ned.
- Fjern alle brannfarlige eller lettantennlige materialer eller for­mål fra arbeidssonen.
- Plasser et anlegg eller maskin for å slekke brenner i nærheten av maskinen.
- Utfør ikke sveiseoperasjoner eller kutteoperasjoner på steng­te beholder eller rør.
- Hvis de er åpne, må de tømmes og bli ordentlig rengjort og siden må sveiseoperasjonen bli utført med stor forsiktighet.
- Sveis ikke hvis det er støv, gass eller eksplosive anger i luften.
- Utfør ikke sveising på eller i nærheten av beholdene under trykk.
- Ikke bruk denne typen apparat for å tine opp rørene.
1.3 Beskyttelse mot røyk og gass
Røyk, gass og damm som dannes under sveiseprosedyren kan være farlige for helsen.
- Bruk aldri oksygen for ventilasjon av maskinen.
- Forsikre deg om at ventilasjonen er fullgod, naturlig eller luft­kondisjonering, i arbeidssonen.
- Hvis du må sveise i trange rom, anbefaler vi deg at en person kontrollerer operatøren utenfra.
- Plasser gassbeholdene utendørs eller i rom med fullgod luft­sirkulasjon.
- Utfør ikke sveiseoperasjoner i nærheten av plasser hvor avfet­ting eller lakkering blir utført.
1.4 Plassering av generatorn
Følg disse reglene:
- Lett adgang til kontrollene og kontaktene.
- Plasser ikke utstyret i trange rom.
- Plasser aldri generatorn på et plan med en skråning som over­stiger 10° fra horisontal posisjon.
1.5 Installasjon av maskinen
- Følg lokale regler og sikkerhetsnormer for installasjonen og utfør vedlikeholdet av maskinen i overensstemmelse med fabrikantens indikasjoner.
- Eventuelt vedlikeholdsarbeid må kun utføres av kvalifisert personal.
- Det er forbudt å kople (seriale eller parallelt) av generatorene.
- Kople fra nettkabeln fra anlegget før du åpner generatorn for å utføre arbeid innvendig.
- Utfør regelmessig vedlikehold av anlegget.
- Forsikre deg om at strømforsyningsnettet og jordeledningen er tilstrekkelig og fullgode.
- Jordeledningen skal koples inn så nære sveiseområdet som mulig.
- Følg forholdsreglene gjeldende generatorns beskyttelsesgrad.
- Før du begynner sveisingsoperasjonen, må du kontrollere elkablenes tilstand og sveisebrennerens tilstand. Hvis de er skadde må du ikke utføre sveisingsoperasjonen før du repa­rert eller skift ut de skadde delene.
- Sett deg ikke og len deg ikke mot materialene som skal sveises.
- Vi rekommenderer deg å forsikre deg om at operatøren
ikke samtidlig berør to sveisebrenner eller to elektrodhol­dertenger.
ADVARSEL
3.0 RISIKOANALYSE
95
2.0 ELEKTROMAGNETISK KOMPATIBILITET (EMC)
Denne maskinen er konstruert i overensstemmelse med de indikasjoner som er angitt i normen EN50199 som brukeren av maskinen må konsultere.
- Installer og bruk anlegget i overensstemmelse med indi­kasjonene i denne håndboka.
- Dette apparatet må brukes kun i profesjonelle applikasjo­ner i industrimiljøer. Du må ta i betraktning at det kan være vanskelig å garan­tere elektromagnetisk kompatibilitet i miljøer som skiller seg fra industrimiljøer.
2.1 Installasjon, bruk og vurdering av området
- Brukeren er ansvarlig for installasjon og bruk av apparatet i overensstemmelse med fabrikantens indikasjoner. Hvis elektromagnetiske forstyrrelser oppstår, er det brukeren som må komme med løsninger på problemet ved hjelp av til­verkerens tekniske assistans.
- I hvert fall må de elektromagnetiske forstyrrelsene bli redusert slik at de ikke utgør et problem lenger.
- Før du installerer dette apparatet, må du ta i betraktning muli­ge elektromagnetiske problemer som kan oppstå i området og som kan være farlige for personene som er området, f.eks. personer som bruker pace-maker eller høreapparater.
2.2 Metoder for å minke støy
STRØMFORSYNING FRA ELNETTET
- Sveisemaskinen må koples til nettet i overensstemmelse med fabrikantens instruksjoner.
I fall av forstyrrelser, kan det være nødvendig å utføre andre ope­rasjoner, som f.eks. filtrering av Strømforsyningen fra elnettet. Du må også kontrollere muligheten å skjerme nettkabeln.
VEDLIKEHOLD AV SVEISEMASKINEN
Sveisemaskinen må vedlikeholdes regelmessig i overensstem­melse med fabrikantens indikasjoner. Alle adgangsdørene og vedlikeholdsdørene og lokk må være stengt og sitte godt fast når apparatet er igang. Du må aldri modifiere sveisemaskinen.
KABLER FOR SKJERMING OG KUTTING
Sveisekablene må være så korte som mulig å de skal plasseres helt nære og løpe langs eller nære gulvnivået.
KOPLING AV FLERE MASKINER MED SAMME EFFEKT
Jordeledning av alle metallkomponenter i sveiseanlegget og dens miljø må komme i betraktning. Men de metallkomponentene som er koplet til delen som skal bearbeides, kan øke risikoen for elektrisk støt hvis operatøren rører samtidlig ved disse metallkomponentene og elektroden. Av denne grunn må operatøren være isolert fra alle disse metall­komponentene med jordeledning. Følj nasjonelle normer gjeldende kopling av maskiner med samme effekt.
JORDELEDNING AV DELEN SOM SKAL BEARBEIDES
Hvis delen som skal bearbeides ikke har jordeledning, på grunn av elektrisk sikkerhet eller på grunn av dens dimensjoner og plassering, kan du bruke en jordeledning mellom selve delen og jordekontakten for å minke forstyrrelsene. Vær meget nøye med å kontrollere at jordeledningen av delen som skal bearbeides ikke øker risikoen for ulykker for brukene eller risikoen for skader på de andre elektriske apparatene. Følg gjeldende nasjonelle normer gjeldende jordeledning.
SKJERMING
Skjerming av andre kabler og apparater i nærheten kan gi pro­blemer med forstyrrelser. Skjerming av hele sveiseanlegget kan være nødvendig for spesielle applikasjoner.
ADVARSEL
Farer forbundet med maskinen
Fare for feil installasjon.
Støtfare - fare av elektrisk natur. Farer tilknyttet elektromagnetiske forstyrrelser på sveisema­skinen og foranlediget av selve sveisemaskinen.
Løsninger brukt for å forhindre at disse farene skal oppstå
Farene er fjernet ved at det er skrevet en instruksjonshånd­bok. Bruk av lovforskriften EN 60974-1. Bruk av lovforskriften EN 50199.
4.0 PRESENTASJON AV SVEISEMASKINEN
Disse generatorene med statisk frekvensvender med konstant strøm er i stand til å utføre følgende sveiseinngrep på en aldeles utmerket måte:
- MMA [Metal Manual Arc Welding] (se 9.1);
- TIG [Tungsten lnert Gas] (med reduksjon av strømmen ved kortslutning, se 9.2)
I sveisemaskinene med statisk frekvensvender påvirkes ikke utgangsstrømmen/sveisestrømmen av variasjonene i spenningen og lysbuelengden og den er uten krusninger og gir dermed beste sveisekvalitet. På generatoren finnes det:
- en positiv kontakt (+) og en negativ kontakt (-).
- et frontpanel.
- et bakre styringspanel.
Modellene Genesis 282-352 TLE er dessuten utstyrt med føl­gende deler:
- uttak for kopling av kablene på sveisebrennerens trykknap
- uttak for sveisebrennerens gassfeste
4.1 Kontrollpanel foran FP126 (Figur 1)
for Genesis 282-352 TLE
Figur 1
* L1 : Varsellys - grønn lysemitterende diode for å signalise-
re tilkobling til strøm.
Lyset tennes med bryteren på det bakre panelet (Figur 3) "I1" i posisjon "I" og viser at anlegget er slått på og at det mottar strøm.
* L2: Gul indikator for beskyttelsesanlegget.
Indikerer aktivering av varmebeskyttelsesanlegget eller det elektroniske anlegget for beskyttelse mot overspenning (blir aktivert når nettspenningen er utenfor de grenseverdier som er oppstillt i kapittel 6.1 og kan være farlig for de innvendige elektroniske komponentene). Da "L2" lyser, forblir generatorn koplet til nettet men forsyner ikke enheten med utgangseffekt og på "D" blir en alarm vist. "L2" lyser til den innvendige temperaturen eller spenningen blir normal igjen (i dette fallet må du la generatorn være på for å benytte ventilatorn som er igang og redusere perioden av inaktivitet). For å stille alarmen tilbake på null, skal du trykke på hvilken trykknap som helst. Hvis alarmen ikke forsvinner fra skjermen etter nullstillingen i begynnelsen hvil feilet ikke forsvinner.
* L3: Indikator for utgangseffekt.
Indikerer nærvær av utgangsspenning och lyser alltid under MMA-sveisingsprosedyren, mens i TIG-prosedyren følger den sveisesyklusen.
* C: Kontakt.
Uttak som blir brukt av alle fjernkontroller for MMA- og TIG­sveising. Den blir aktivert ved hjelp av val på tastaturet; hvis den er aktivert og ingen anlegg er koplet, forblir strømmen på 6A.
* D: Alfanumerisk display med flytende kristaller.
Viser de innstillte sveiseparametrene.
* T1: Trykknap for valg av sveisetype.
TIG-sveising og MMA-sveising .
* T2: Trykknap for valg av kontroll av sveisestrømmen.
Kontroll fra tastatur eller fra fjernkontroll .
* T3: Trykknap for valg eller endring av sveiseparametrene.
I MMA-prosedyren kan du veksle mellom to ulike modus for innstillingsparametrer (automatisk, med valg av elektrodtype og relativ diameter; eller manuell).
* T4: Trykknaper for mål.
For å vise målet av strømverdiet og sveisespenningsverdiet.
* T5: Trykknap UP/DOWN.
Trykknapper for å øke eller senke den informasjon som er vist på skjermen. Under sveising av typen MMA, blir den brukt for å øke eller minke diametern på den elektrod som du valgt og for valg av typen av den forinnstillte elektroden.
* Starte maskinen.
Da du starter maskinen, viser displayen informasjon som gjel­der modellen og den softwareversjon som blitt installert.
Etter noen sekunder, er apparatet operativ i samme tilstand som den var før du slog den av siste gangen.
Når som helst kan du:
- trykke på trykknap T1 for å aktivere ønsket sveiseprosedyr.
- trykk på trykknap T2 for å stille in sveisestrømmen ved hjelp av tastaturet eller fjernkontrollen.
* Parametrenes innstilling for MMA-sveising.
Det er mulig å utføre innstilling av MMA-sveising på to ulike måter:
1) innstilling av type og diameter av elektroden med automa­tisk telling av sveiseparametrene.
2) Manuell innstilling av sveisestrømmen, Hot Start og Arc Force.
For å øvergå fra en innstillingsmodus til en annet, skal du holde trykknap "SET" inntrykkt i omtrent 4 sekunder.
* Manuell innstilling.
Trykk på SET-knappen for å velge sveiseparametrene i rekke­følge.
Trykk på knappene T5 for å øke eller senke den parameter du valgt.
* Automatisk innstilling.
Trykk på trykknap SET for å gå fra valg av diametern for valg av elektrodtypen.
Trykk på knapp T5 for å vise ønsket verdi i det felt du valgt og som står mellom parentes.
96
* Innstilling av parametrene for TIG-sveising.
Trykk på SET-knappen for å velge sveiseparametrene i rekke­følge.
Trykk på trykknap T5 for å øke eller senke den parameter du valgt.
* Aktivering av mål.
Når som helst under sveisingsprosedyren kan du trykke på trykknap T4 for å vise de oppmålte strømverdiene og sveise­spenningsverdiet.
4.2 Kontrollpanel foran FP127 (Figur 2) for Genesis 282-352
Fig. 2
* L1: se 4.1. * L2: se 4.1. * L3: se 4.1. * E1: Kodenhet.
Varierer sveisestrømmen hvis du valgt funksjon innvendit med T1.
* C: se 4.1. * T1: se 4.1. * T2: Trykknap for valg av prosedyr MMA-TIG.
Hvis indikatorn lyser, er valgt funksjon ELEKTRODEN (MMA): da er funksjonene HOT-START, ANTI-STICK og ARC­FORCE mulige å utføre. Hvis indikatorn lyser, er TIC DC igang: da er funksjo­nene HOT-START, ARC-FORCE og ANTI-STICK ikke brukba­re og bueoperasjonen LIFT-ARC blir aktivert.
* P1 : Potensmåler for innstilling av ARC-FORCE.
Aktivert bare for MMA-sveising. Som er indikert i den grader­te skalen, regulerer den strømverdiet for ARC-FORCE (dvs prosent av sveisestrømmen som blir tillagt når dråpen som blir fjernt fra elektroden forstiller fusjonsbadet i kort) fra 0% til 100% av sveisestrømmen. Hur som helst, også med HOT-START og ARC-FORC kan den maksimale strømmen som blir forsynt av sveiserbrenneren ikke overstige maksimalt nominellt verdi.
* T3: Målknap.
Hvis "V"-indikatorn lyser, blir spenningsmålet utført under den seneste sveiseoperasjonen. Hvis du ikke begynner sveising­sprosedyren innen 5 sekunder, skjer den automatiske vekslin­gen i A og innstillt strømverdi blir vist. På samme måte, hvis du begynner sveiseprosedyren i denne intervallen, blir spen­ningen vist under hele sveiseprosedyren og målet blir vist i yterligere 5 sekunder. Hvis indikator "A" lyser på skjermen, blir innstillt strømverdit indikert eller sveiseverdiet hvis prosedyren er igang. Denne visning forblir uforandret i 5 sekunder etter operasjonen blir slutført.
4.3 Bakre styringspanel (Figur 3)
* I1 : Bryter.
Styrer den elektriske påslåingen av sveisemaskinen. Den har to posisjoner "O" slått av; "I" slått på.
* Med I1 i posisjonen "I" på, er sveisemaskinen operativ og
det finnes spenning mellom de to kontaktene positiv (+) og negativ (-).
* Når sveisemaskinen er tilkoblet el-nettet, selv med I1 i
posisjonen "O" av, finnes det deler som står i spenning inne i maskinen. Man må forholde seg nøyaktig slik som advarslene i denne håndboken foreskriver.
* 1 : Strømførende kabel. * 3 : Gassfeste.
Finnes bare på modellene av typen Genesis 282-352 TLE.
Figur 3
97
ADVARSEL
98
4.4 Identifikasjon
Skilten med teknisk informasjon, som befinner seg på motor­panseret, tilsvarer de internasjonelle normene EN 60974-1 og EN 50199, og inneholder følgende informasjoner:
* (a) Produsentens navn og adresse * (b) Merke * (c) Modellens betegnelse * (N°) Serienummer * ( ) Sveisemaskinen består av en frekvensom-
former fulgt av en transformator og likeretter som av inn­gangsstrømmen gir kontinuerlig strøm.
* (EN 60974-1/EN 50199) Forskrifter som benyttes. * ( ---- ) Kontinuerlig strøm. * (x) Bruksfaktor uttrykt i prosent gjeldende brukbart arbeid av
en 10 minutters syklus ved en romtemperatur på 40°C.
* (I2) Nominell sveisestrøm. * (U2) Konvensjonell ladespenning. * (Uo) Nominell tomgangsspenning. * ( ) TIG-sveising. * ( ) MMA-sveising. * ( ) 3 Inngangsfase.
* (IP 23C) Bekledningens beskyttelsesgrad i samsvar med EN
60529: IP2XX Bekledning som er beskyttet mot tilgang til farlige deler
med fingrene og mot faste fremmedlegemer som har en diameter større/lik 12.5 mm.
IPX3X Bekledning som er beskyttet mot regn ved 60° på ver-
tikalen.
IPXXC Bekledning som er beskyttet mot kontakt av et prøve-
kaliber på 2.5 mm diameter Ø lengde 100 mm med
aktive farlige deler. * (U1) Nominell spenning. * (50/60 Hz) Nominell strømfrekvens. * (I1max) Maksimal strømtilførsel.
(I1eff) Effektiv strømtilførsel.
* ( ) Generatoren kan benyttes på områder der det er stor
fare for elektrisk støt.
* ( ) I samsvar med europeiske gjeldende lovforskrifter.
4.5 Tekniske egenskaper
G 282 G 352
G 282 TLE G 352 TLE
Data ved 40°C romtemperatur
5.0 TRANSPORT - AVLASTING
Ikke undervurder anleggets vekt, se punkt 4.4.
Ikke la lasten beveges eller henges over personer eller ting.
Ikke la anlegget eller hver enkelt del falle eller plas­seres hardhendt.
Når innpakningen er tatt av har generatoren en rem som er regulerbar i lengden som gjør det mulig å flytte på den, både for hånd og ved å bære den på skulderen.
6.0 INSTALLASJON
Velg et passende miljø i henhold til anvisningene i punktene "1.0 SIKKERHET" og "2.0 ELEKTROMA­GNETISK FORENLIGHET (EMF)".
Plasser aldri generatoren og anlegget på en flate som skråner/heller mer enn 10° sett fra horisontal flate. Beskytt anlegget mot regn og sol.
6.1 Elektrisk tilkobling til el-nettet
Anlegget er utstyrt med en eneste el-tilkobling med en 4 m lang kabel som befinner seg på generatorens bakre del. Tabell over kablenes skalering og sikringene i inngang ved gene­ratoren:
Nominell spenning 400 V ± 15% Spenningsverdiområde 340 - 460 V Forsinkede sikringer 16 A 500 V Strømførende kabel 4x6 mm2
* El-anlegget må settes opp av teknisk kyndig personale, hvis
tekniske arbeidskunnskaper er spesifikke og i samsvar med lovgivningen i det landet der installasjonen utføres.
* Sveisemaskinens strømførende kabel er utstyrt med en
gul/grønn ledning, som ALLTID må tilkobles jordingen. Denne gul/grønne ledningen må ALDRI benyttes sammen med en annen ledning for strømuttak.
* Sjekk at anlegget er jordet og at stikkontakten er i god
stand.
* Bruk bare typegodkjente støpsler i samsvar med sikkerhet-
sforskriftene.
6.2 Tilkobling av utstyr
Man må holde seg til sikkerhetsforskriftene i punkt "1.0 SIKKERHET".
Koble utstyret nøyaktig til for å unngå tap i spenning.
Spenning (50/60Hz) Maksimal absorbert effekt Maksimal absorbert strøm Absorbert strøm (x=100%) Yteevne (x=100%) Effektfaktor Cosϕ Sveisestrøm (x=50%) (x=60%) (x=100%) Reguleringsgamma Tomgangsspenning Beskyttelsesgrad Isolasjonsklasse Byggeforskrifter Størrelse (l x d x h) Vekt
400 V ±15% 400 V ±15%
(x=60%) (x=50%)
10.6 KVA 14.7 KVA (x=60%) (x=50%)
15.4 A 21.3 A
11.3 A 13.1 A
0.87 0.88
0.94 0.94
0.99 0.99
/ 350 A 280 A 320 A 220 A 250 A
6 A/280 A 6 A/350 A
81V
IP 23C
H
EN 60194-7; EN 50199
215x561x406 mm
23.8 kg
ADVARSEL
99
GENESIS 282-352
Tilkobling for MMA-sveising (Figur 4)
Tilkoblingen utført som i illustrasjonen gir som resul­tat sveising med omvendt polaritet. For å kunne svei­se med direkte polaritet må man koble om.
Figur 4
Tilkobling for TIG-sveising (Figur 5)
- Koble fakkelens gasslanges rør separat til selve gassens forde­ling.
Reguleringen av flyten beskyttelsesgassen skjer ved å dreie på en kran som normalt finnes på fakkelen.
Figur 5
GENESIS 282-352 TLE
Tilkobling for MMA-sveising (Figur 6)
Tilkoblingen utført som i illustrasjonen gir som resultat sveising med omvendt polaritet. For å kunne sveise med direkte polaritet må man koble om.
Figur 6
Tilkobling for TIG-sveising (Figur 7)
- Kople kontakten på gasslangen tilhørende sveisebrenneren til gasslangen på generatorn.
- Kople kontakten på sveisebrennerens trykknap til tilsvarende kontakten med 4 poler.
- Kople gasslangens kontakt fra gassdistribusjonen til gassfeste 3 på bakpanelet på sveisebrenneren.
Figur 7
100
7.0 PROBLEM - ÅRSAKER
7.1 Mulige MMA-sveisedefekter
7.2 Mulige TIG-sveisedefekter
7.3 Mulige elektriske problemer
Ikke nøl med å ta kontakt med nærmeste tekniske assistan­sesenter hvis du skulle være i tvil eller det skulle oppstå pro­blemer.
8.0 ORDINÆRT VEDLIKEHOLD
Unngå at det hoper seg opp metallstøv nær eller på selve lufte­ribbene.
Kutt strømtilførselen til anlegget før ethvert inn­grep!
Periodiske inngrep på generatoren: * Rengjør innvendig med lav trykkluft og pensler
med myk bust.
* Kontroller de elektriske koplingene og alle
koplingskablene.
For vedlikeholdet og bruk av trykkreduksjonsven­tilene se de spesifikke håndbøkene.
For vedlikehold eller utskifting av TIG-fakkelens komponenter, av elektrodeholderens tang og/eller jordingskablene:
* Kutt strømtilførselen til anlegget før ethvert inngrep. * Kontroller komponentenes temperatur og pass på at de
ikke overopphetes. * Bruk alltid vernehansker i samsvar med forskriftene. * Bruk passende nøkler og utstyr.
Problem
For store spruter
Kratere
Inklusjoner
Utilstrekkelig gjennomtrenging
Sammenliminger
Luftbobler og porøsiteter
Brister
Årsak
1) Lang bue.
2) Høy strøm.
1) Sakte fjerning av elektro­den når den kobles fra/løsrives.
1) Dårlig rengjøring eller for­deling av sveisestrengene.
2) Defekt bevegelse av elek­troden.
1) For høy fremføringshasti­ghet.
2) Altfor lav sveisestrøm.
3) Trang brodd.
4) Manglende meisling på toppen.
1) Altfor kort bue.
2) Altfor lav strøm.
1) Fuktighet i elektroden.
2) Lang bue.
1) Altfor høy strøm.
2) Skitne materialer.
3) Hydrogen under sveising (tilstede på elektrodens bekledning).
Problem
Oksidering
Inkluderinger av wolfram
Porøsitet
Brister
Årsak
1) Utilstrekkelig gass.
2) Manglende beskyttelse på baksiden.
1) Feil sliping av elektroden.
2) Altfor liten elektrode.
3) Operativ defekt (Spissen står i kontakt med delen).
1) Skitt på randene.
2) Skitt på tilførselsmaterialet.
3) Høy fremføringshastighet.
4) Altfor lav strømintensitet.
1) Utilpassende tilførselsma­teriale.
2) Høy termisk tilførsel.
3) Skitne materialer.
Defekt
Maskinen slås ikke på (Grønn lysemitterende diode er sluk­ket).
Ikke korrekt potensfordeling (Grønn lysemitterende diode er tent). Manglende strøm ved utgang (Grønn lysemitterende diode er tent).
Årsak
1) Ikke spenning tilstede på stikkontakten.
2) Støpselet eller strømkabe­len er gått i stykker.
3) Intern sikring er gått.
1) Velger MMA/TIG i gal posisjon.
2) Gale innstillingsparametrer.
1) Apparatet er overopphetet (Gul lysemitterende diode er tent). Vent til det kjøles ned ­med sveisemaskinen på.
2) Strømforsyningsspenning utenfor grenseverdiene med lysende gul indikator.
Loading...