Selco Genesis 245 TLH Instruction Manual

Genesis
245 TLH
ISTRUZIONI PER L’USO INSTRUCTION MANUAL BETRIEBSANWEISUNG MANUEL D’INSTRUCTIONS INSTRUCCIONES DE USO MANUAL DE INSTRUÇÕES
GEBRUIKSAANWIJZING BRUKSANVISNING BRUGERVEJLEDNING BRUKSANVISNING KÄYTTÖOHJEET
Cod. 91.08.068 Data 12/03/07 Rev. A
ITALIANO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3
ENGLISH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
DEUTSCH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23
FRANÇAIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33
ESPAÑOL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43
PORTUGUÊS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53
NEDERLANDS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63
SVENSKA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73
DANSK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83
NORSK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .93
SUOMI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .103
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .113
Targa dati, Nominal data, Leistungschilder, Plaque donées, Placa de características, Placa de dados, Technische gegevens,
Märkplåt, Dataskilt, Identifikasjonsplate, Arvokilpi, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
Significato targa dati del generatore, Meaning of power source rating plate, Bedeutung der Angaben auf dem Leistungsschild des Generators, Signification de la plaque des données du générateur, Significado de la etiqueta de los datos del generador, Significado da placa de dados do gerador, Betekenis gegevensplaatje van de generator, Generatorns märkplåt, Betydning af dataskiltet for strømkilden, Beskrivelse av generatorns informasjonsskilt, Generaattorin kilven sisältö,
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .123
Schema, Diagram, Schaltplan, Schéma, Esquema, Diagrama, Schema, kopplingsschema, Oversigt, Skjema, Kytkentäkaavio,
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .124
Connettori, Connectors, Verbinderer, Connecteurs, Conectors, Conectores, Connectoren, Kontaktdon, Konnektorer,
Skjøtemunstykken, Liittimet, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .125
Lista ricambi, Spare parts list, Ersatzteilverzeichnis, Liste de pièces détachées, Lista de repuestos, Lista de peças de reposição, Reserveonderdelenlijst, Reservdelslista, Liste med reservedele, Liste over reservedeler, Varaosaluettelo,
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .126-127
Legenda simboli, Key to symbols, Legende der Symbole, Legende des Symboles, Leyenda de los símbolos, Legenda dos símbolos, Legenda symbolen, Teckenförklaring , Symbolforklaring, Symbolbeskrivelse, Luettelo symboleista,
. . . . .128
ITALIANO
MANUALE USO E MANUTENZIONE
Questo manuale è parte integrante della unità o macchina e deve accompagnarla in ogni suo spostamento o rivendita. È cura dell’utilizzatore mantenerlo integro ed in buone condizioni. La SELCO s.r.l. si riserva il diritto di apportare modifiche in qual­siasi momento e senza alcun preavviso. I diritti di traduzione, di riproduzione e di adattamento, totale o parziale e con qualsiasi mezzo (compresi le copie fotostatiche, i film ed i microfilm) sono riservati e vietati senza l’autorizzazione scritta della SELCO s.r.l.
Quanto esposto è di vitale importanza e pertanto necessario affinchè le garanzie possano operare. Nel caso l’operatore non si attenesse a quanto descritto, il costruttore declina ogni responsabilità.
Edizione ‘04
DICHIARAZIONE DI CONFORMITA’ CE
La ditta
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
dichiara che l'apparecchio tipo
GENESIS 245 TLH
è conforme alle direttive: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
e che sono state applicate le norme: EN 60974-10
EN 60974-1
Ogni intervento o modifica non autorizzati dalla SELCO s.r.l. faranno decadere la validità di questa dichiarazione.
Onara di Tombolo (PADOVA) Rappresentante legale
Lino Frasson
SIMBOLOGIA
Pericoli imminenti che causano gravi lesioni e comportamenti rischiosi che potrebbero causare gravi lesioni.
Comportamenti che potrebbero causare lesioni non gravi o danni alle cose.
Le note precedute da questo simbolo sono di carattere tecnico e facilitano le operazioni.
3
4
INDICE
1 AVVERTENZE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
1.1 Protezione personale e di terzi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
1.1.1 Protezione personale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
1.1.2 Protezione di terzi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
1.2 Protezione da fumi e gas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
1.3 Prevenzione incendio/scoppio . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
1.4 Compatibilità elettromagnetica (EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
1.4.1 Installazione, uso e valutazione dell’area . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
1.4.2 Metodi di riduzione delle emissioni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
1.5 Grado di protezione IP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
1.6 Analisi di rischio . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
2 INSTALLAZIONE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
2.1 Modalità di sollevamento, trasporto e scarico . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
2.2 Posizionamento generatore . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
2.3 Posizionamento bombole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
2.4 Installazione apparecchiatura . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
2.5 Allacciamento . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
2.5.1 Allacciamento elettrico alla rete . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
2.5.2 Messa a terra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
2.5.3 Possibili inconvenienti elettrici . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
2.6 Messa in servizio . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
2.6.1 Messa in opera . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
2.6.2 Possibili difetti di saldatura in MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
2.6.3 Possibili difetti di saldatura in TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
2.7 Accessori/Comandi remoti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
2.7.1 Comando a distanza e potenziometro RC16 per saldatura MMA e TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
2.7.2 Comando a distanza a pedale RC12 per saldatura TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
2.8 Manutenzione della saldatrice . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
3 PRESENTAZIONE DELLA SALDATRICE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
3.1 Generalità . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
3.2 Pannello comandi frontale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
3.2.1 Set up . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
3.2.2 Codifica allarmi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
3.3 Pannello posteriore . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
3.4 Pannello prese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
4 CENNI TEORICI SULLA SALDATURA MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
4.1 Saldatura con elettrodo rivestito . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
5 SALDATURA TIG (ARCO CONTINUO) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
5.1 Introduzione . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
5.1.1 Saldatura TIG degli acciai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
5.1.2 Saldatura TIG del rame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
6 CARATTERISTICHE TECNICHE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
5
1 AVVERTENZE
Prima di iniziare qualsiasi operazione siate sicuri di aver ben letto e compreso questo manuale. Non apportate modifiche e non eseguite manutenzioni
non descritte. Per ogni dubbio o problema circa l’utiliz­zo della macchina, anche se qui non descritto, consultare persona­le qualificato. Il produttore non si fa carico di danni a persone o cose, occor­si per incuria nella lettura o nella messa in pratica di quanto scritto in questo manuale.
1.1 Protezione personale e di terzi
Il processo di saldatura è fonte nociva di radiazioni, rumore, calore ed esalazioni gassose. I portatori di apparecchiature elet­troniche vitali (pace-maker) devono consultare il medico prima di avvicinarsi alle operazioni di saldatura ad arco o di taglio al plasma. In caso di evento dannoso, in assenza di quanto sopra, il costruttore non risponderà dei danni patiti.
1.1.1 Protezione personale
- Non utilizzare lenti a contatto!!!
- Provvedere ad un’attrezzatura di pronto soccorso.
- Non sottovalutare scottature o ferite.
- Indossare indumenti di protezione per proteggere la pelle dai
raggi dell’arco e dalle scintille o dal metallo incandescente, ed un casco oppure un berretto da saldatore.
- Utilizzare maschere con protezioni laterali per il viso e filtro di
protezione idoneo (almeno NR10 o maggiore) per gli occhi.
- Utilizzare cuffie antirumore se il processo di saldatura diviene
fonte di rumorosità pericolosa. Indossare sempre occhiali di sicurezza con schermi laterali specialmente nell’operazione manuale o meccanica di rimo­zione delle scorie di saldatura. Interrompere immediatamente le operazioni di saldatura se si avverte la sensazione di scossa elettrica.
1.1.2 Protezione di terzi
- Sistemare una parete divisoria ignifuga per proteggere la zona
di saldatura da raggi, scintille e scorie incandescenti.
- Avvertire le eventuali terze persone di non fissare con lo
sguardo la saldatura e di proteggersi dai raggi dell’arco o del metallo incandescente.
- Se il livello di rumorosità supera i limiti di legge, delimitare la
zona di lavoro ed accertarsi che le persone che vi accedono siano protette con cuffie o auricolari.
1.2 Protezione da fumi e gas
Fumi, gas e polveri prodotti dal processo di saldatura possono risultare dannosi alla salute.
- Non usare ossigeno per la ventilazione.
- Prevedere una ventilazione adeguata, naturale o forzata, nella
zona di lavoro.
- Nel caso di saldature in ambienti angusti è consigliata la sor-
veglianza dell’operatore da parte di un collega situato ester­namente.
- Posizionare le bombole di gas in spazi aperti o con un buon
ricircolo d’aria.
- Non eseguire operazioni di saldatura nei pressi di luoghi di
sgrassaggio o verniciatura.
1.3 Prevenzione incendio/scoppio
Il processo di saldatura può essere causa di incendio e/o scoppio.
- Sgomberare dalla zona di lavoro e circostante i materiali o gli
oggetti infiammabili o combustibili.
- Predisporre nelle vicinanze della zona di lavoro un’ attrezza-
tura o un dispositivo antincendio.
- Non eseguire operazioni di saldatura o taglio su recipienti o
tubi chiusi.
- Nel caso si siano aperti, svuotati e puliti accuratamente i reci­pienti o tubi in questione, l’operazione di saldatura dovrà essere fatta comunque con molta cautela.
- Non saldare in atmosfera contenente polveri, gas o vapori esplosivi.
- Non eseguire saldature sopra o in prossimità di recipienti in pressione.
- Non utilizzare tale apparecchiatura per scongelare tubi.
1.4 Compatibilità elettromagnetica (EMC)
Questo apparecchio è costruito in conformità alle indicazioni contenute nella norma armonizzata EN60974-10 a cui si riman­da l’utilizzatore di questa apparecchiatura.
- Installare ed utilizzare l’impianto seguendo le indicazioni di questo manuale.
- Questo apparecchio deve essere usato solo a scopo profes­sionale in un ambiente industriale. Si deve considerare che vi possono essere potenziali difficoltà nell’assicurare la compati­bilità elettromagnetica in un ambiente diverso da quello indu­striale.
1.4.1 Installazione, uso e valutazione dell’area
- L’utilizzatore deve essere un esperto del settore ed in quanto tale è responsabile dell’installazione e dell’uso dell’apparec­chio secondo le indicazioni del costruttore. Qualora vengano rilevati dei disturbi elettromagnetici, spetta all’utilizzatore del­l’apparecchio risolvere la situazione avvalendosi dell’assisten­za tecnica del costruttore.
- In tutti i casi i disturbi elettromagnetici devono essere ridotti fino al punto in cui non costituiscono più un fastidio.
- Prima di installare questo apparecchio, l’utilizzatore deve valutare i potenziali problemi elettromagnetici che si potreb­bero verificare nell’area circostante e in particolare la salute delle persone circostanti, per esempio: utilizzatori di pace­maker e di apparecchi acustici.
1.4.2 Metodi di riduzione delle emissioni
ALIMENTAZIONE DI RETE
- La saldatrice deve essere collegata all’ alimentazione di rete secondo le istruzioni del costruttore.
In caso di interferenza potrebbe essere necessario prendere ulteriori precauzioni quali il filtraggio dell’alimentazione di rete. Si deve inoltre considerare la possibilità di schermare il cavo d’alimentazione.
CAVI DI SALDATURA E TAGLIO
I cavi di saldatura devono essere tenuti più corti possibile e devono essere posizionati vicini e scorrere su o vicino il livello del suolo.
COLLEGAMENTO EQUIPOTENZIALE
Il collegamento a massa di tutti i componenti metallici nell’ im­pianto di saldatura e nelle sue vicinanze deve essere preso in considerazione. Tuttavia, i componenti metallici collegati al pezzo in lavorazio­ne andranno ad aumentare il rischio per l’operatore di subire uno choc toccando questi componenti metallici e l’elettrodo contemporaneamente. L’operatore deve perciò essere isolato da tutti questi com­ponenti metallici collegati a massa. Rispettare le normative nazionali riguardanti il collegamento equipotenziale.
MESSA A TERRA DEL PEZZO IN LAVORAZIONE
Dove il pezzo in lavorazione non è collegato a terra, per motivi di sicurezza elettrica o a causa della dimensione e posizione, un collegamento a massa tra il pezzo e la terra potrebbe ridurre le emissioni. Bisogna prestare attenzione affinché la messa a terra del pezzo in lavorazione non aumenti il rischio di infortunio degli utilizza­tori o danneggi altri apparecchi elettrici. Rispettare le normative nazionali riguardanti la messa a terra.
SCHERMATURA
La schermatura selettiva di altri cavi e apparecchi presenti nell’ area circostante può alleviare i problemi di interferenza. La schermatura dell’intero impianto di saldatura può essere presa in considerazione per applicazioni speciali.
1.5 Grado di protezione IP
Grado di protezione dell’involucro in conformità alla EN 60529:
IP23C
- Involucro protetto contro l'accesso a parti pericolose con un dito e contro corpi solidi estranei di diametro maggiore/ ugua­le a 12,5 mm.
- Involucro protetto contro pioggia a 60° sulla verticale.
- Involucro protetto contro il contatto di un calibro di prova ( Ø 2,5 mm) lungo 100 mm con le parti attive pericolose.
1.6 Analisi di rischio
2 INSTALLAZIONE
2.1 Modalità di sollevamento, trasporto e scarico
Non sottovalutare il peso dell'impianto, vedi caratteristiche tecniche.
Non far transitare o sostare il carico sospeso sopra a persone o cose.
Non lasciare cadere o appoggiare con forza l'im­pianto o la singola unità.
E’ vietato utilizzare la maniglia ai fini del solleva­mento.
Il generatore è fornito di una cinghia allungabile che ne perme­te la movimentazione sia a mano che a spalla.
Non attemperando puntualmente ed inderogabilmente a quan­to sopra descritto, il produttore declina ogni responsabilità.
2.2 Posizionamento generatore
Osservare le seguenti norme:
- Facile accesso ai comandi ed ai collegamenti.
- Non posizionare l’attrezzatura in ambienti angusti.
- Non posizionare mai il generatore su di un piano con inclinazione maggiore di 10° dal piano orizzontale.
2.3 Posizionamento bombole
- Le bombole di gas compresso sono pericolose; consultare il
fornitore prima di manipolarle.
Sistemarle al riparo da:
- esposizione diretta a raggi solari;
- fiamme;
- sbalzi di temperatura;
- temperature molto rigide. Vincolarle con mezzi idonei a pareti od altro per evitarne la caduta.
2.4 Installazione apparecchiatura
- Rispettare le disposizioni locali sulle norme di sicurezza nel-
l’installazione ed eseguire la manutenzione dell’ apparecchia­tura secondo le disposizioni del costruttore.
- L’eventuale manutenzione deve essere eseguita esclusiva-
mente da personale qualificato.
- E’ vietata la connessione (in serie o parallelo) dei generatori.
- Disinserire la linea di alimentazione dall’impianto prima di
intervenire all’interno del generatore.
- Eseguire la manutenzione periodica dell’impianto.
- Accertarsi che rete di alimentazione e messa a terra siano suf-
ficienti e adeguate.
- Il cavo di massa va collegato il più vicino possibile alla zona
da saldare.
- Prima di saldare controllare lo stato dei cavi elettrici e della
torcia, se danneggiati non effettuare la saldatura prima della eventuale riparazione o sostituzione.
- Non salire o appoggiarsi al materiale da saldare.
- Si raccomanda che l’operatore non tocchi contemporanea-
mente due torce o due pinze portaelettrodo.
- Proteggere l’impianto contro la pioggia battente e contro il
sole.
2.5 Allacciamento
2.5.1 Allacciamento elettrico alla rete
L'impianto è dotato di un unico allacciamento elettrico con cavo di 5m posto nella parte posteriore del generatore. Tabella dimensionamento del cavi e dei fusibili in ingresso al generatore:
Tensione nominale 400 V ± 15% Range di tensione 340 - 460 V Fusibili ritardati 10 A Cavo alimentazione 4x4 mm2
2.5.2 Messa a terra
Per la protezione degli utenti, l’impianto deve essere corretta­mente collegato a terra. Il cavo di alimentazione è provvisto di un conduttore (giallo - verde) per la messa a terra, che deve essere collegato ad una spina dotata di contatto a terra.
6
Pericoli presentati
dalla macchina
Pericolo di errore di installazio­ne.
Pericoli di natura elettrica.
Pericoli legati ai disturbi elettro­magnetici generati dalla salda­trice e indotti sulla saldatrice.
Soluzioni adottate
per prevenirli
I pericoli sono stati rimossi predisponendo un manuale di istruzioni per l'uso. Applicazione delle norme
EN 60974-1.
Applicazione della norma
EN 60974-10.
7
ATTENZIONE
* L'impianto elettrico deve essere realizzato da personale
tecnico in possesso di requisiti tecnico-professionali spe­cifici e in conformità alle leggi dello stato in cui si effettua l'installazione.
* Il cavo rete della saldatrice è fornito di un filo giallo/verde,
che deve essere collegato SEMPRE al conduttore di prote­zione a terra. Questo filo giallo/verde non deve MAI es­sere usato insieme ad altro filo per prelievi di tensione.
* Controllare l'esistenza della "messa a terra" nell'impianto
utilizzato ed il buono stato della presa di corrente.
* Montare solo spine omologate secondo le normative di
sicurezza.
2.5.3 Possibili inconvenienti elettrici
Per ogni dubbio e/o problema non esitare a consultare il più vicino centro di assistenza tecnica.
2.6 Messa in servizio
2.6.1 Messa in opera
Per la messa in opera dell’impianto si osservino le seguenti indi­cazioni: a) Collocare il generatore in un luogo asciutto, pulito e con ven-
tilazione appropriata.
b) Regolare il flusso gas da 5 a 10 It/min.
Collegamento per saldatura MMA (Fig.1)
Il collegamento in figura dà come risultato una sal­datura con polarità inversa. Per ottenere una salda­tura con polarità diretta, invertire il collegamento.
Fig.1
Collegamento per saldatura TIG (Fig.2)
- Collegare il tubo gas proveniente dalla bombola al raccordo gas posteriore.
Fig.2
Nel caso si verifichi qualche inconveniente durante le fasi sopra descritte controllare i led di visualizzazione ed even­tualmente consultare il capitolo “Possibili inconvenienti”.
2.6.2 Possibili difetti di saldatura in MMA
Difetto
Mancata accensione della macchina (Led verde spento)
Erogazione di potenza non corretta. (Led verde acceso)
Assenza di corrente in uscita. (Led verde acceso) (Led giallo acceso)
Causa
- Tensione non presente sulla presa di alimenta­zione.
- Spina o cavo di alimenta­zione difettoso.
- Fusibile interno bruciato.
- Commutatore MMA/TIG in posizione scorretta o difettoso.
- Potenziometro regolazione di corrente difettoso.
- Apparecchio surriscaldato. Attendere raffreddamento con saldatrice accesa.
- Tensione rete fuori range.
Problema
Spruzzi eccessivi
Crateri
Inclusioni
Insufficiente penetrazione
Incollature
Soffiature e porosità
Cricche
Causa
- Arco lungo.
- Corrente elevata.
- Allontanamento rapido dell'elettrodo in staccata.
- Cattiva pulizia o distribu­zione delle passate.
- Movimento difettoso del­l'elettrodo.
- Velocità di avanzamento elevata.
- Corrente di saldatura troppo bassa.
- Cianfrino stretto.
- Mancata scalpellatura al vertice.
- Arco troppo corto.
- Corrente troppo bassa.
- Umidità nell'elettrodo.
- Arco lungo.
- Correnti troppo elevate.
- Materiali sporchi.
- Idrogeno in saldatura (presente sul rivestimento dell'elettrodo).
2.6.3 Possibili difetti di saldatura in TIG
2.7 Accessori/ Comandi remoti
2.7.1 Comando a distanza e potenziometro RC16 per sal­datura MMA e TIG.
Questo dispositivo permette di variare a distanza la quantità di corrente necessa­ria, senza interrompere il processo di sal­datura o abbandonare la zona di lavoro. Sono disponibili cavi di collegamento di 5,10 e 20 m.
2.7.2 Comando a distanza a pedale RC12 per saldatura TIG.
Una volta commutato il generatore sulla modalità "CONTROLLO ESTERNO", la corrente di uscita viene variata da un valore minimo ad uno massimo (imposta­bili da setup) variando l’angolo tra il
piano d’appoggio del piede e la base del pedale. Un microinterruttore fornisce, alla minima pressione, il segnale d’inizio saldatura.
2.8 Manutenzione della saldatrice
La saldatrice deve essere sottoposta ad una manutenzione ordi­naria secondo le indicazioni del costruttore. Tutti gli sportelli di accesso e servizio e i coperchi devono esse­re chiusi e ben fissati quando l’apparecchio è in funzione. La saldatrice non deve essere sottoposta ad alcun tipo di modifica. Evitare che si accumuli polvere metallica in prossimità e sulle alette di areazione.
Togliere l'alimentazione all'impianto prima di ogni intervento!
Controlli periodici al generatore: * Effettuare la pulizia interna utilizzando aria com-
pressa a bassa pressione e pennelli a setola mor­bida.
* Controllare le connessioni elettriche e tutti i cavi
di collegamento.
Per la manutenzione e l'uso dei riduttori di pres­sione consultare i manuali specifici.
Per la manutenzione o la sostituzione dei compo­nenti delle torce TIG/MIG, della pinza portaelet­trodo e/o del cavo massa:
* Controllare la temperatura dei componenti ed accertarsi
che non siano surriscaldati. * Utilizzare sempre guanti a normativa. * Utilizzare chiavi ed attrezzi adeguati.
In mancanza di detta manutenzione, decadranno tutte le garanzie e comunque il costruttore viene sollevato da qual­siasi responsabilità.
3 PRESENTAZIONE DELLA SALDATRICE
3.1 Generalità
I generatori Genesis 245 TLH sono in grado di eseguire in modo eccellente i procedimenti di saldatura:
- MMA;
- TIG con innesco dell'arco a distanza con alta frequenza (TIG
HF-START) e controllo dell'erogazione del gas con il pulsante
torcia;
- TIG con partenza a contatto con riduzione della corrente di
corto circuito (TIG LIFT-START) e controllo dell'erogazione del
gas con il pulsante torcia. Nelle saldatrici ad inverter la corrente di uscita è insensibile alle variazioni della tensione di alimentazione e della lunghezza del­l'arco ed è perfettamente livellata fornendo la migliore qualità nella saldatura. Sul generatore sono previsti:
- una presa positivo (+), una presa negativo (-) e una presa cen-
tralizzata per la connessione della torcia TIG
- un pannello comandi frontale con presa per comandi a
distanza
- comando a distanza a potenziometro RC16 per saldatura MMA e TIG
- comando a distanza a pedale RC12 per saldatura TIG
- un pannello comandi posteriore con presa gas. I Genesis 245 TLH possono essere forniti con gruppo di raffred­damento WU15 per il raffreddamento a liquido della torcia TIG.
3.2 Pannello comandi frontale
Fig.3
L1: si illumina non appena il generatore viene alimen­tato. L2: indica l’eventuale intervento dei dispositivi di pro­tezione quali la protezione termica. L3: si illumina quando è presente tensione in uscita alla saldatrice.
D1: display 7 segmenti.
Permette di visualizzare le generalità della saldatrice in fase di partenza, le impostazioni e le letture di corrente e di tensione in saldatura, la codifica degli allarmi.
8
Problema
Ossidazioni
Inclusioni di tungsteno
Porosità
Cricche
Causa
- Gas insufficiente.
- Mancata protezione a rovescio.
- Affilatura scorretta dell' elettrodo.
- Elettrodo troppo piccolo.
- Difetto operativo (contatto della punta con il pezzo).
- Sporcizia sui lembi.
- Sporcizia sul materiale d'apporto.
- Velocità di avanzamento elevata.
- Intensità di corrente troppo bassa.
- Materiale d'apporto inadeguato.
- Apporto termico elevato.
- Materiali sporchi.
E1: encoder.
Permette la regolazione del parametro selezionato sul grafico G1. Il valore viene visualizzato sul display D1.
S1: tasto sistema di regolazione corrente.
Seleziona il sistema di regolazione della corrente di saldatura:
da pannello frontale "in interno"
da comando a distanza "in esterno" (in questo caso agendo su “E1” è possibile impostare il valore massimo di corrente selezionabile tramite il comando a distanza).
S2: tasto selezione tipo di corrente per saldatura TIG.
Corrente COSTANTE con o senza RAMPE
Corrente PULSATA con o senza RAMPE
Corrente MEDIA FREQUENZA con o senza RAMPE
L’accensione del led a lato del simbolo conferma la selezione.
S3: tasto selezione modo di controllo in TIG.
Saldatura 2 Tempi (2T)
Saldatura 4 Tempi (4T)
Saldatura 2 livelli (BILEVEL)
L’accensione del led a lato del simbolo conferma la selezione. In 2 Tempi la pressione del pulsante fa fluire il gas e innesca l’ar- co; al rilascio del pulsante la corrente va a zero nel tempo di rampa di discesa; una volta spento l'arco il gas fluisce per il tempo di post-gas. In 4 Tempi la prima pressione del pulsante fa fluire il gas effet- tuando un pre-gas manuale; al rilascio si ha l’innesco dell'arco. La successiva pressione e rilascio definitivo del pulsante fa ini­ziare la rampa di discesa della corrente e il tempo di post-gas. In BILEVEL il saldatore può saldare con 2 diverse correnti impo­state in precedenza con "S5". Alla prima pressione del pulsante torcia si ha il pre-gas, l'innesco dell'arco e la saldatura con corrente iniziale. Al primo rilascio si ha la rampa di salita alla corrente "I1". Se il saldatore preme e rilascia velocemente il pulsante si passa ad "I2"; premendo e rilasciando velocemente il pulsante si ritorna ad "I1" e così via. Premendo per un tempo più lungo ha inizio la rampa di disce­sa della corrente che porta alla corrente finale. Rilasciando il pulsante ho lo spegnimento dell'arco mentre il gas continua a fluire per il tempo di post-gas.
S4: tasto selezione procedimento di saldatura.
Permette la selezione del procedimento di saldatura. L’accensione del led a lato del simbolo conferma la selezione. Procedimenti:
MMA (elettrodo)
TIG partenza LIFT-ARC
TIG partenza ad ALTA FREQUENZA
S5: tasto set up/ parametri.
Permette l’accesso a set up e la selezione dei parametri di sal­datura sul grafico G1.
G1: parametri di saldatura.
Il grafico riportato sul pannello permette la selezione e la rego­lazione dei parametri di saldatura. L’accensione del led conferma la selezione.
Tu Rampa di salita: permette di impostare un passaggio gra-
duale tra la corrente iniziale e la corrente di saldatura. Parametro impostato in secondi (s). Minimo off, Max 10s, Default off
I Corrente di saldatura: permette la regolazione della corren-
te di saldatura. Parametro impostato in Ampere (A). Minimo 6A, Max 240A, Default 100A
Ib Corrente di base: permette la regolazione della corrente di
base in pulsato e fast pulse. Parametro impostato in Ampere (A). Minimo 6A, Max 240A, Default 6A
Tp Tempo di picco: permette la regolazione del tempo di man-
tenimento della corrente a livello alto in pulsato. Parametro impostato in secondi (s). Minimo 0.02s, Max 2s, Default 0.24s
Tb Tempo di base: permette la regolazione del tempo di man-
tenimento della corrente a livello basso in pulsato. Parametro impostato in secondi (s). Minimo 0.02s, Max 2s, Default 0.24s
Quando si è in funzionamento MEDIA FREQUEN­ZA i led Tp e Tb si accendono contemporanea­mente e sul display “D1” appare il valore della fre­quenza delle pulsazioni.
Tp/Tb Frequenza: permette la regolazione della frequenza di
pulsazione in fast pulse. Parametro impostato in Hertz (Hz). Minimo 20Hz, Max 500Hz, Default 100Hz
Td Rampa di discesa: permette di impostare un passaggio gra-
duale tra la corrente di saldatura e la corrente finale. Parametro impostato in secondi (s). Minimo off, Max 10s, Default off
If Corrente finale: permette la regolazione della corrente finale.
Parametro impostato in Ampere (A). Minimo 6A, Max 240A, Default 8A
Pg Post gas: permette la regolazione del flusso di gas a fine sal-
datura. Parametro impostato in secondi (s). Minimo off, Max 25s, Default 5s
I2 Corrente di bilevel: permette la regolazione della corrente
secondaria nella modalità di saldatura bilevel. Parametro impostato in Ampere (A). Minimo 6A, Max 240A, Default 50A
J1: connettore militare a 7 poli.
Per l’allacciamento dei comandi a distanza RC16 e RC12.
9
10
3.2.1 Set up
Permette l’impostazione e la regolazione di una serie di para­metri aggiuntivi per una migliore e più precisa gestione dell’im­pianto di saldatura. Ingresso a set up: avviene premendo per 3 sec. il tasto S5 (lo zero centrale su display 7 segmenti conferma l’avvenuto ingresso). Selezione e regolazione del parametro desiderato: avviene ruotando l’encoder fino a visualizzare il codice numerico relati­vo al parametro desiderato. La pressione del tasto S5, a questo punto, permette la visualizzazione del valore impostato per il parametro selezionato e la sua regolazione. Uscita da set up: per uscire dalla sezione “regolazione” pre­mere nuovamente il tasto S5. Per uscire dal set up portarsi sul parametro “O” (salva ed esci) e premere il tasto S5.
Elenco parametri a set up
0 Salva ed esci: permette di salvare le modifiche e di uscire
dal set up.
2 Pre gas: permette di impostare e regolare il flusso di gas
prima dell’innesco dell’arco. Consente il caricamento del gas in torcia e la preparazione dell’ambiente per la saldatura. Minimo off, Max 25s, Default 0.01s
3 Hot start: permette la regolazione del valore di Hot start in
MMA. Consente una partenza più o meno “calda” nelle fasi d’innesco dell’arco facilitando di fatto le operazioni di start. Parametro impostato in percentuale (%) sulla corrente di sal­datura. Minimo off, Max 100%, Default 80%
4 Arc force: permette la regolazione del valore dell’Arc force
in MMA. Consente una risposta dinamica più o meno ener­getica in saldatura facilitando di fatto le operazioni del sal­datore. Parametro impostato in percentuale (%) sulla corrente di sal­datura. Minimo off, Max 100%, Default 30%
6 Minimo EXT: permette la regolazione del valore minimo uti-
lizzabile con comando esterno. Parametro impostato in Ampere (A). Minimo 6A, Max 240A, Default 6A
7 Max EXT: permette la regolazione del valore massimo utiliz-
zabile con comando esterno. Parametro impostato in Ampere (A). Minimo 6A, Max 240A, Default 240A
9 Reset: permette di reimpostare tutti i parametri ai valori di
default.
14 Ib mode: permette l’impostazione della corrente di base in
Ampere (A) o in percentuale (%) della corrente di saldatura.
23 Puntatura: permette di abilitare il processo “puntatura” e di
stabilire il tempo di saldatura. Minimo off, Max 25, Default off
3.2.2 Codifica allarmi
10 Sovratemperatura, Sovralimentazione, Sottoalimentazione. 20, 21, 25, 26 Memoria guasta. 24 Comando esterno non calibrato.
3.3 Pannello posteriore
Fig.4
I1: interruttore di accensione.
Comanda l'accensione elettrica della saldatrice. Ha due posizioni "O" spento; "I" acceso.
1: cavo di alimentazione.
2: attacco gas.
3.4 Pannello prese
Fig.5
A1: attacco torcia.
Permette la connessione della torcia TIG.
P1: presa negativa di potenza.
Permette la connessione del cavo di massa in elettrodo o della torcia in TIG.
P2: presa positiva di potenza.
Permette la connessione della torcia elettrodo in MMA o del cavo di massa in TIG.
11
4 CENNI TEORICI SULLA SALDATURA MMA
4.1 Saldatura con elettrodo rivestito
Preparazione dei lembi
Per ottenere buone saldature è sempre consigliabile operare su parti pulite, libere da ossido, ruggine o altri agenti contaminanti.
Scelta dell'elettrodo
Il diametro dell'elettrodo da impiegare dipende dallo spessore del materiale, dalla posizione, dal tipo di giunto e dal tipo di cianfrino. Elettrodi di grosso diametro richiedono correnti elevate con conseguente elevato apporto termico nella saldatura.
Tipo di rivestimento Proprietà Impiego
Rutilo Facilità d'impiego Tutte le posizioni Acido Alta velocità fusione Piano Basico Caratt. meccaniche Tutte le posizioni
Scelta della corrente di saldatura
Il range della corrente di saldatura relativa al tipo di elettrodo impiegato viene specificato dal costruttore sul contenitore stes­so degli elettrodi.
Accensione e mantenimento dell'arco
L'arco elettrico si stabilisce sfregando la punta dell' elettrodo sul pezzo da saldare collegato al cavo massa e, una volta scoccato l'arco, ritraendo rapidamente la bacchetta fino alla distanza di normale saldatura. Per migliorare l'accensione dell'arco è utile, in generale, un incremento iniziale di corrente rispetto alla corrente base di sal­datura (Hot Start). Una volta instauratosi l'arco elettrico inizia la fusione della parte centrale dell'elettrodo che si deposita sotto forma di gocce sul pezzo da saldare. Il rivestimento esterno dell'elettrodo fornisce, consumandosi, il gas protettivo per la saldatura che risulta così di buona qualità. Per evitare che le gocce di materiale fuso, cortocircuitando l'e­lettrodo col bagno di saldatura, a causa di un accidentale avvi­cinamento tra i due, provochino lo spegnimento dell'arco è molto utile un momentaneo aumento della corrente di saldatu­ra fino al termine del cortocircuito (Arc Force). Nel caso in cui l'elettrodo rimanga incollato al pezzo da saldare è utile ridurre al minimo la corrente di cortocircuito (antisti­cking).
Esecuzione della saldatura
L'angolo di inclinazione dell'elettrodo varia a seconda del numero delle passate, il movimento dell'elettrodo viene eseguito normal­mente con oscillazioni e fermate ai lati del cordone in modo da evitare un accumulo eccessivo di materiale d'apporto al centro.
Asportazione della scoria
La saldatura mediante elettrodi rivestiti impone l'asportazione della scoria successivamente ad ogni passata. L'asportazione viene effettuata mediante un piccolo martello o attraverso la spazzolatura nel caso di scoria friabile.
5 SALDATURA TIG (ARCO CONTINUO)
5.1 Introduzione
Il procedimento di saldatura TIG (Tungsten lnert Gas) basa i suoi principi su di un arco elettrico che scocca tra un elettrodo infu­sibile (tungsteno puro o legato, avente temperatura di fusione a circa 3370°C) ed il pezzo; una atmosfera di gas inerte (Argon) provvede alla protezione del bagno. Per evitare pericolose inclusioni di tungsteno nel giunto l'elet­trodo non deve mai venire a contatto con il pezzo da saldare, per questo motivo si crea tramite un generatore H.F. una scari­ca che permette l'innesco a distanza dell'arco elettrico. Esiste anche un altro tipo di partenza, con inclusioni di tungste­no ridotte: la partenza in lift, che non prevede alta frequenza ma una situazione iniziale di corto circuito a bassa corrente tra l'elettrodo e il pezzo; nel momento in cui si solleva l'elettrodo si instaura l'arco e la corrente aumenta fino al valore di saldatura impostato. Per migliorare la qualità della parte finale del cordone di salda­tura è utile poter controllare con precisione la discesa della cor­rente di saldatura ed è necessario che il gas fluisca nel bagno di saldatura per alcuni secondi dopo l'estinzione dell'arco. In molte condizioni operative è utile poter disporre di 2 corren­ti di saldatura preimpostate e di poter passare facilmente da una all'altra (BILEVEL).
Polarità di saldatura D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
E' la polarità più usata (polarità diretta), consente una limitata usura dell'elettrodo (1) in quanto il 70% del calore si concentra sull'anodo (pezzo). Si ottengono bagni stretti e profondi con elevate velocità di avanzamento e, conseguentemente, basso apporto termico. Con questa polarità si saldano la maggior parte dei materiali ad esclusione dell'alluminio (e sue leghe) e del magnesio.
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
La polarità è inversa e consente la saldatura di leghe ricoperte da uno strato di ossido refrattario con temperatura di fusione superiore a quella del metallo. Non si possono usare elevate correnti in quanto provochereb­bero una elevata usura dell' elettrodo.
12
D.C.S.P.-Pulsed (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
L'adozione di una corrente continua pulsata permette un miglior controllo del bagno di saldatura in particolari condizioni operative. Il bagno di saldatura viene formato dagli impulsi di picco (Ip), mentre la corrente di base (Ib) mantiene l'arco acceso; questo facilita la saldatura di piccoli spessori con minori deformazioni, migliore fattore di forma e conseguente minor pericolo di cric­che a caldo e di inclusioni gassose. Con l'aumentare della frequenza (media frequenza) si ottiene un arco più stretto, più concentrato e più stabile ed una ulte­riore maggiore qualità della saldatura di spessori sottili.
5.1.1 Saldature TIG degli acciai
Il procedimento TIG risulta molto efficace nella saldatura degli acciai sia al carbonio che legati, per la prima passata sui tubi e nelle saldature che debbono presentare ottimo aspetto estetico. E' richiesta la polarità diretta (D.C.S.P.).
Preparazione dei lembi
Il procedimento richiede un’attenta pulizia dei lembi e una loro accurata preparazione.
Scelta e preparazione dell' elettrodo
Si consiglia l'uso di elettrodi di tungsteno toriato (2% di torio­colorazione rossa) o in alternativa elettrodi ceriati o lantaniati con i seguenti diametri:
Ø elettrodo (mm) gamma di corrente (A)
1.0 15÷75
1.6 60÷150
2.4 130÷240
L'elettrodo va appuntito come indicato in figura.
(°) gamma di corrente (A)
30 0÷30
60÷90 30÷120
90÷120 120÷250
Materiale d'apporto
Le bacchette d'apporto devono possedere proprietà meccani­che paragonabili a quelle del materiale base. E' sconsigliato l'uso di strisce ricavate dal materiale base, in quanto possono contenere impurità dovute alla lavorazione, tali da compromettere le saldature.
Gas di protezione
Praticamente viene usato sempre argon puro (99.99%).
5.1.2 Saldatura TIG del rame
Essendo il TIG un procedimento ad alta concentrazione termi­ca, risulta particolarmente indicato nella saldatura di materiali ad elevata conducibilità termica come il rame. Per la saldatura TIG del rame seguire le stesse indicazioni della saldatura TIG degli acciai o testi specifici.
6 CARATTERISTICHE TECNICHE
G 245 TLH
Tensione di alimentazione 3x400 V (50/60 Hz) +10% -10% Potenza massima assorbita in TIG (x=40%) 5.6 KW Corrente massima assorbita in TIG (x=40%) 11.60 A Potenza massima assorbita in MMA (x=40%) 7.97 KW Corrente massima assorbita in MMA (x=40%) 15.70 A Corrente assorbita (x=100%) 10.10 A Rendimento (x=40%) 0.90 Fattore di potenza (x=40%) 0.76 Cosϕ (x=40%) 0.99 Corrente di saldatura (x=40%) 240 A
(x=60%) 185 A
(x=100%) 160 A Gamma di regolazione 6-240 A Tensione a vuoto 73.8 V Grado di protezione IP23C Classe di isolamento H Norme di costruzione EN60974-1/EN60974-10 Dimensioni (lxpxh) 179x430x345 mm Peso 17.2 Kg
Dati a 40°C di temperatura ambiente
Corrente di
saldatura (A)
6-70
60-140
120-240
Ø elettrodo
(mm)
1.0
1.6
2.4
Ugello gas
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
Flusso Argon
(l/min)
5-6 6-7 7-8
ENGLISH
USE AND MAINTENANCE MANUAL
This manual is an integral part of the unit or machine and must accompany it when it changes location or is resold. The user must assume responsibility for maintaining this manual intact and legible at all times. SELCO s.r.l. reserves the right to modify this manual at any time without notice. All rights of translation and total or partial reproduction by any means whatsoever (including photocopy, film, and microfilm) are reserved and reproduction is prohibited without the express written consent of SELCO s.r.l.
The directions provided are of vital importance and therefore necessary for operation of the warranties. The manufacturer accepts no liability in the event of the operator not following these directions.
'04 edition
CONFORMITY CERTIFICATE CE
Company
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
hereby declares that the apparatus type
GENESIS 245 TLH
to which this declaration pertains conforme to the : 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
and that the regulations have been duly applied : EN 60974-10
EN 60974-1
Any operation or modification that has not been previously authorized by SELCO s.r.l. shall invalidate this certificate.
Onara di Tombolo (PADOVA) Selco's legal representative
Lino Frasson
SYMBOLS
Imminent danger of serious bodily harm and dangerous behaviours that may lead to serious bodily harm.
Important advice to be followed in order to avoid minor injuries or damage to property.
The notes preceded by this symbol are mainly technical and facilitate operations.
13
14
INDEX
1 WARNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
1.1 Operator and other persons’ protection . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
1.1.1 Personal protection . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
1.1.2 Other persons’ protection . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
1.2 Protection against fumes and gases . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
1.3 Fire/explosion prevention . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
1.4 Electromagnetic compatibility (EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
1.4.1 Installation, use and area examination . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
1.4.2 Emission reduction methods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
1.5 IP Protection rating . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
1.6 Risk analysis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
2 INSTALLATION . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.1 Lifting, transport and unloading procedures . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.2 Positioning the power source . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.3 Positioning of bottles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.4 Installing the apparatus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.5 Connection . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.5.1Electric connection to the supply mains . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.5.2 Earthing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.5.3 Possible electrical failures . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
2.6 Commissioning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
2.6.1 Start-up . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
2.6.2 Possible faults in the MMA welding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
2.6.3 Possible faults in the TIG welding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
2.7 Accessory / Remote controls . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
2.7.1 RC16 potentiometer remote control for MMA and TIG welding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
2.7.2 RC12 pedal remote control for TIG welding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
2.8 Welding power source maintenance . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
3 MACHINE DESCRIPTION . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
3.1 Generalities . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
3.2 Front control panel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
3.2.1 Set up . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
3.2.2 Alarm codes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
3.3 Rear panel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
3.4 Sockets panel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
4 MMA WELDING THEORY . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21
4.1Coated electrode welding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21
5 TIG WELDING (CONTINUOS ARC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21
5.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21
5.1.1 Steel TIG welding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
5.1.2 Copper TIG welding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
6 TECHNICAL SPECIFICATIONS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
15
1 WARNING
Prior to performing any operation on the machine, make sure that you have thoroughly read and under­stood the contents of this manual. Do not perform
modifications or maintenance operations which are not prescribed. For any doubt or problem regarding the use of the machine, even if not described herein, consult qualified personnel. The productor cannot be held responsible for damage to per­sons or property caused by the operator's failure to read or apply the contents of this manual.
1.1 Operator and other persons' protection
The welding process is a noxious source of radiations, noise, heat and gas emissions. Persons fitted with pacemakers must consult their doctor before undertaking arc welding or plasma cut operations. If the above prescription is not observed, the manufacturer accepts no liability for any damages sustained in the event of an accident.
1.1.1 Personal protection
- Do not wear contact lenses!!!
- Keep a first aid kit ready for use.
- Do not underestimate any burning or injury.
- Wear protective clothing to protect your skin from the arc rays,
sparks or incandescent metal, and a helmet or a welding cap.
- Wear masks with side face guards and suitable protection fil-
ter (at least NR10 or above) for the eyes.
- Use headphones if dangerous noise levels are reached during
the welding. Always wear safety goggles with side guards, especially during the manual or mechanical removal of welding slags. lf you feel an electric shock, interrupt the welding ope­rations immediately.
1.1.2 Other persons' protection
- Position a fire-retardant partition to protect the surroun-
ding area from rays, sparks and incandescent slags.
- Advise any person in the vicinity not to stare at the arc or at
the incandescent metal and to get an adequate protection.
- lf the noise level exceeds the limits prescribed by the law,
delimit the work area and make sure that anyone getting near it is protected with headphones or earphones.
1.2 Protection against fumes and gases
Fumes, gases and powders produced during the welding process can be noxious for your health.
- Do not use oxygen for the ventition.
- Provide for proper ventilation, either natural or forced, in the
work area.
- In case of welding in extremely small places the work of the ope-
rator carrying out the weld should be supervised by a colleague standing outside.
- Position gas cylinders outdoors or in places with good ventilation.
- Do not perform welding operations near degreasing or painting
stations.
1.3 Fire/explosion prevention
The welding process may cause fires and/or explosions.
- Clear the work area and the surrounding area from any infiam-
mable or combustible materials or objects.
- Position a fire-fighting device or material near the work area.
- Do not perform welding or cutting operations on closed
containers or pipes.
- lf said containers or pipes have been opened, emptied and
carefully cleaned, the welding operation must in any case be performed with great care.
- Do not weld in places where explosive powders, gases or vapours are present.
- Do not perform welding operations on or near containers under pressure.
- Don’t use this machine to defrost pipes.
1.4 Electromagnetic compatibility (EMC)
This device is built in compliance with the indications contained in the harmonized standard EN60974-10, to which the opera­tor must refer for the use of this apparatus.
- lnstall and use the apparatus keeping to the instructions given in this manual.
- This device must be used for professional applications only, in industrial environments It is important to remember that it may be difficult to ensure the electromagnetic compatibility in other environments.
1.4.1 Installation, use and area examination
- The user must be an expert in the sector and as such is responsible for installation and use of the equipment accor­ding to the manufacturer's instructions. lf any electromagnetic disturbance is noticed, the user must soave the problem, if necessary with the manufacturer's tech­nical assistance.
- In any case electromagnetic disturbances must be reduced until they are not a nuisance any longer.
- Before installing this apparatus, the user must evaluate the potential electromagnetic problems that may arise in the surrounding area, considering in particular the health con­ditions of the persons in the vicinity, for example of per­sons fitted with pacemakers or hearing aids.
1.4.2 Emission reduction methods
MAINS POWER SUPPLY
- The welding power source must be connected to the sup­ply mains according to the manufacturer's instructions.
In case of interference, it may be necessary to take further pre­cautions like the filtering of the mains power supply. lt is also necessary to consider the possibility to shield the power supply cable.
WELDING AND CUTTING CABLES
The welding cables must be kept as short as possible, positioned near one another and laid at or approximately at ground level.
EQUIPOTENTIAL CONNECTION
The earth connection of all the metal component in the wel­ding installation and near it must be taken in consideration. However, the metal component connected to the work-piece will increase the risk of electric shock for the operator, if he touches said metal component and the electrode at the same time. Therefore, the operator must be insulated from all the earthed metal component. The equipotential connection must be made according to the national regulations.
EARTHING THE WORKPIECE
When the workpiece is not earthed for electrical safety reasons or due to its size and position, the earthing of the workpiece may reduce the emissione. It is important to remember that the earthing of the workpiece should neither increase the risk of accidents for the operators, nor damage other electric equip­ment. The earthing must be made according to the national regula­tions.
16
SHIELDING
The selective shielding of other cables and equipment present in the surrounding area may reduce the problems due to inter­ference. The shielding of the entire welding installation can be taken in consideration for special applications.
1.5 IP Protection rating
Casing protection rating in compliance with EN 60529
:
IP23C
- Casing protected against access to dangerous parts with fin­gers and against solid foreign bodies with diameter greater than/equal to 12.5 mm
- Casing protected against rain failing at 60°on the vertical line.
- Casing protected against contact of a test gauge (Ø 2.5 mm) length 100 mm with live dangerous parts.
1.6 Risk analysis
2 INSTALLATION
2.1 Lifting, transport and unloading procedures
Do not underestimate the weight of the equip­ment: see technical specifications.
Do not move or position the suspended load above persons or things.
Do not drop or exert undue pressure on the sy­stem or individual unit.
The use of the handle for purposes of lifting is prohibited.
The power source is supplied with an extendible belt which can be used to move it in the hand or on the shoulder.
The manufacturer accepts no liability if the above prescrip­tion is not duly observed and complied with at all times.
2.2 Positioning the power source
Keep to the following rules:
- Easy access to the equipment controls and connections must be provided.
- Do not position the equipment in reduced spaces.
- Do not place the generator on surfaces with inclination exceeding 10° with respect to the horizontal plane.
2.3 Positioning of bottles
- Compressed gas cylinders are dangerous; consult the supplier before handling them. Protect them from:
- direct exposure to sun rays;
- flames;
- sudden changes in temperature;
- very low temperatures. Compressed gas cylinders must be fixed to the walls or to other supports, in order to prevent them from falling.
2.4 Installing the apparatus
- Comply with the local safety regulations for the installation and carry out the maintenance service of the machine according to the constructor's directions.
- Any maintenance operation must be performed by qualified personnel only.
- The connection (series or parallel) of the generators is prohi­bited.
- Before operating inside the generator, disconnect the power supply.
- Carry out the routine maintenance on the equipment.
- Make sure that the supply mains and the earthing are suffi­cient and adequate.
- The earth cable must be connected as near the area to be welded as possible.
- Before welding, check the condition of the electric cables and of the torch, and if they are damaged repair or change them.
- Neither get on the material to be welded, nor lean against it.
- The operator must not touch two torches or two electrode holders at the same time.
- Protect the system against driving rain and the sun.
2.5 Connection
2.5.1 Electric connection to the supply mains
The equipment is provided with a single electric connection with a 5m cable positioned in the rear part of the power source. Size table of the power source input cables and fuses:
Rated voltage 400 V ± 15% Voltage range 340 - 460 V Delayed fuses 10 A Power supply cable 4x4 mm2
2.5.2
Earthing
In order to protect users, the system must be correctly earthed. The power supply voltage is provided with an earth lead (yellow
- green), which must be connected to a plug provided with
earth contact.
Risks posed by the machine
Risk of wrong installation.
Electrical risks.
Risks connected with electro­magnetic disturbances pro­duced by the welding power source and induced on the welding power source.
Solutions adopted
to pervent them
A manual with the instruc­tions for use has been pro­duced for this purpose. Application of the EN 60974-1 Standard. Application of the EN 60974-10 Standard.
17
WARNING
* The electrical system must be made by skilled technicians
with the specific professional and technical qualifications and in compliance with the regulations in force in the country where the equipment is installed.
* The welding power source supply cable is provided with a
yellow/green wire that must ALWAYS be earthed. This yel­low/green wire must NEVER be used with other voltage conductors.
* Verity the existence of the earthing in the used plant and
the good condition of the socket/s
* lnstall only plugs that are homologated according to
the safety regulations.
2.5.3 Possible electrical failures
For any doubts and/or problems do not hesitate to contact your nearest customer service centre.
2.6 Commissioning
2.6.1 Start-up
For commissioning of the system, follow the instructions below: a) Position the power source in a dry, clean and suitably venti-
lated place.
b) Adjust the gas flow from 5 to 10 l/min.
Connection for MMA welding (Fig.1)
The connection shown in the figure produces reverse polarity welding. To obtain straight polarity welding, invert the connection.
Fig.1
Connection for TIG welding (Fig.2)
- Connect the gas pipe from the cylinder to the rear gas con­nection.
Fig.2
If a problem occurs during the above phases, check the dis­play leds and if necessary consult the chapter "Possible pro­blems".
2.6.2 Possible faults in the MMA welding
Fault
Machine fails to come on (Green LED off)
Power output incorrect (Green LED on)
Absence of output current (Green LED on) (Yellow LED on)
Cause
- No current in the power socket.
- Faulty supply plug or cable.
- Internal fuse blown.
- MMA/TIG selector switch in incorrect position or faulty.
- Faulty current control potentiometer.
- Equipment overheated. With welder on, wait for it to cool.
- Mains power voltage out of range.
Fault
Excessive spatter
Craters
Inclusions
Insufficient penetration
Sticking
Blow-hole and porosity
Cracks
Cause
- Long arc.
- High current.
- Fast movement of the electrode away from piece.
- Poor cleanliness or distri­bution of the passes.
- Defective movement of the electrode.
- High progression speed.
- Welding current too low.
- Narrow chamfering.
- Deseaming failure on top.
- Arc too short.
- Current too low.
- Humidity in electrode.
- Long arc.
- Current too high.
- Dirty materials.
- Hydrogen in weld (present on electrode coating).
2.6.3 Possible faults in the TIG welding
2.7 Accessory / Remote controls
2.7.1 RC16 potentiometer remote control for MMA and TIG welding.
This device allows you to vary, by remote control, the amount of current necessary without interrupting the welding process or abandoning the work area. 5, 10 and 20 m connection cables are available.
2.7.2 RC12 pedal remote control for TIG welding.
Once the power source has been swit­ched to the EXTERNAL CONTROL mode, the output current is varied from a minimum to a maximum value (can be entered from SETUP) by varying the
angle between the pedal surface (where the foot rests) and base. A microswitch provides the weld start signal at minimum pressure.
2.8 Welding power source maintenance
The welding power source needs routine maintenance accor­ding to the manufacturer's instructions. When the equipment is working, all the access and operating doors and covers must be closed and fixed. The welding power source must not be modified in any way. Prevent metal powder from accumulating near the aeration fins and over them.
Disconnect the power supply before every operation!
Carry out the following periodic controls on the power source: * Clean the power source inside by means of low-
pressure compressed air and soft bristel brushes.
* Check the electric connections and all the connec-
tion cables.
For the use and maintenance of the pressure reducers, consult the specific manuals.
For the maintenance or replacement of torch component TIG/MIG, electrode holder and/or earth cables:
* Check the temperature of the component and make
sure that they are not overheated.
* Always use gloves in compliance with the safety stan-
dards.
* Use suitable spanners and tools.
Failure to perform said maintenance will invalidate all war­ranties and exempt the manufacturer from all liability.
3 MACHINE DESCRIPTION
3.1 Generalities
The Genesis 245 TLH power sources offer excellent performan­ce in the following welding procedures:
- MMA;
- TIG with remote arc striking with high frequency (TIG HF­START) and gas delivery control via torch button;
- TIG with contact start with reduction of short circuit current (TIG LIFT-START) and gas delivery control via torch button.
In inverter welders the output current is insensitive to variations in the power supply voltage and length of the arc and is per­fectly levelled, providing best weld quality. The power source features the following devices:
- a positive socket (+), a negative socket (-) and a central so­cket for connection of the TIG torch
- a front control panel with socket for remote controls
- RC16 potentiometer remote control for MMA and TIG welding
- RC12 pedal remote control for TIG welding
- a rear control panel with gas socket.
The Genesis 245 TLH can be supplied with WU15 cooling unit for liquid cooling of the TIG torch.
3.2 Front control panel
Fig.3
L1: comes on as soon as the power source is powered.
L2: indicates cut-in of any protection devices such as
the thermal protection. L3: comes on when voltage is present at the welder out-
put.
D1, 7-segment display: permits display of general welder informa­tion during start-up, the settings and current and voltage readings during welding, and alarm codes.
18
Fault
Oxidations
Tungsten inclusions
Porosity
Hot cracks
Cause
- lnsufficient gas.
- No protection on the re­verse.
- lncorrect electrode shar­pening.
- Electrode too small.
- Operating failure (contact of the tip with the work­piece).
- Dirt on the edges.
- Dirt on the filler material.
- High advancement speed.
- Current intensity too low.
- Unsuitable filler material.
- High heat supply.
- Dirty materials.
19
E1: encoder.
Permits adjustment of the parameter selected on the graph G1. The value is shown on the display D1.
S1: current regulation system key.
Selects the welding current regulation system:
from front panel in “internal” mode
from remote control in “external” mode (in this case via E1 it is possible to enter the maximum current value that can be selected via the remote control).
S2: key for selecting type of TIG welding current.
CONSTANT current with or without SLOPES
PULSED current with or without SLOPES
MEDIUM FREQUENCY current with or without SLOPES
Switch-on of the led at the side of the symbol confirms the selection.
S3: key for selecting control mode in TIG.
2-stroke welding (2T)
4-stroke welding (4T)
2-level welding (BILEVEL)
Switch-on of the led at the side of the symbol confirms the selection. In 2-stroke, when the button is pressed the gas flows and the arc is struck; when the button is released, the current goes to zero in the slope-down time; once the arc is off, the gas flows for the post-gas time. In 4-stroke, the first time the button is pressed the gas flows for the manual pre-gas time; when the button is released, the arc is struck. If the button is pressed again and definitively released, the current slope-down and post-gas time begin. In BILEVEL the welder can weld with 2 different currents pre­viously set via S5. The first time the torch button is pressed, the pre-gas time is run, the arc is struck and welding is performed with the initial current. The first time it is released, slope-up to current “I1” occurs. If the welder presses and quickly releases the button, the machi­ne will go to “I2”; by pressing and quickly releasing the button it returns to “I1” and so on. If the button is pressed for longer, the current slope-down begins which leads to the final current. When the button is released the arc goes out while the gas con­tinues to flow for the post-gas time.
S4: welding procedure selection key.
Permits selection of the welding procedure. Switch-on of the led at the side of the symbol confirms the selection. Procedures:
MMA (electrode)
TIG LIFT-ARC start
TIG HIGH FREQUENCY start
S5: set-up / parameters key.
Gives access to set-up and selection of the welding parameters on the graph G1.
G1: welding parameters.
The graph shown on the panel permits selection and adjustment of the welding parameters. Switch-on of the led confirms the selection.
Tu Slope-up: allows you to set a gradual passage between the
initial current and the welding current. Parameter set in seconds (s). Minimum off, Max 10s, Default off
I Welding current: permits adjustment of the welding current.
Parameter set in Amps (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 100A
Ib Base current: permits adjustment of the base current in pul-
sed and fast pulse modes. Parameter set in Amps (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 6A
Tp Peak time: permits adjustment of the time the current is
maintained at high level in pulsed mode. Parameter set in seconds (s). Minimum 0.02s, Max 2s, Default 0.24s
Tb Base time: permits adjustment of the time the current is
maintained at low level in pulsed mode. Parameter set in seconds (s). Minimum 0.02s, Max 2s, Default 0.24s
When in MEDIUM FREQUENCY operation, the leds Tp and Tb come on simultaneously and the pulse frequency value appears on the display D1.
Tp/Tb Frequency: permits adjustment of the pulse frequency in
fast pulse mode. Parameter set in Hertz (Hz). Minimum 20Hz, Max 500Hz, Default 100Hz
Td Slope-down: allows you to set a gradual passage between
the welding current and the final current. Parameter set in seconds (s). Minimum off, Max 10s, Default off
If Final current: permits adjustment of the final current.
Parameter set in Amps (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 8A
Pg Post gas: permits adjustment of the gas flow at the end of
welding. Parameter set in seconds (s). Minimum off, Max 25s, Default 5s
I2 Bilevel current: permits adjustment of the secondary cur-
rent in the bilevel welding mode. Parameter set in Amps (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 50A
J1: 7-pole military standard connector.
For connection of the remote controls RC16 and RC12.
20
3.2.1 Set up
Permits setting and adjustment of a series of additional parameters for improved and more accurate control of the welding system. Entry to set-up: press the key S5 for 3 sec. (the central zero on the 7-segment display confirms entry). Selection and adjustment of the required parameter: rotate the encoder until you display the numerical code for the requi­red parameter. By pressing key S5 at this point, you can display the value set for the parameter selected and adjust it. Quitting set-up: to quit the "adjustment" section, press the key S5 again. To quit the set-up, go to parameter "O" (save and quit) and press key S5.
List of set up parameters
0 Save and quit: allows you to save the changes and quit the
set up.
2 Pre-gas: allows you to set and adjust the gas flow prior to
sparking of the arc. Permits filling of the torch with gas and preparation of the environment for welding. Minimum off, Max 25 sec., Default 0.01 sec.
3 Hot start: allows adjustment of the hot start value in MMA.
Permits adjustable hot start in the arc striking phases, facili­tating the start operations. Parameter set as a percentage (%) of the welding current. Minimum off, Max 100%, Default 80%
4 Arc force: allows adjustment of the Arc force value in MMA.
Permits adjustable energetic dynamic response in welding, facilitating the welder's operations. Parameter set as a percentage (%) of the welding current. Minimum off, Max 100%, Default 30%
6 Minimum EXT: permits adjustment of the minimum value
that can be used with external command. Parameter set in amps (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 6A
7 Max EXT: permits adjustment of the maximum value that
can be used with external command. Parameter set in amps (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 240A
9 Reset: allows you to reset all the parameters to the default
values.
14 Ib mode: permits setting of the base current in amps (A) or
as a percentage (%) of the welding current.
23 Spot welding: allows you to enable the "spot welding" pro-
cess and establish the welding time. Minimum off, Max 25, Default off
3.2.2 Alarm codes
10 Over-temperature, Over-power, Under-power. 20, 21, 25, 26 Memory faulty. 24 External command not calibrated.
3.3 Rear panel
Fig.4
I1: Off/On switch.
Turns on the electric power to the welder. It has two positions, "O" off, and "I" on.
1: power supply cable
2: gas fitting
3.4 Sockets panel
Fig.5
A1 torch fitting: permits connection of the TIG torch.
P1: negative power socket.
For connection of earth cable in electrode welding or torch in TIG.
P2: positive power socket.
For connection of electrode torch in MMA or earth cable in TIG.
21
4 MMA WELDING THEORY
4.1 Coated electrode welding
Preparing the edges
To obtain good welding joints it is advisable to work on clean parts, free from oxidations, rust or other contaminating agents.
Choosing the electrode
The diameter of the electrode to be used depends on the thick­ness of the material, the position, the type of joint and the type of preparation of the piece to be welded. Electrodes with considerable diameter obviously require very high currents with consequent high heat supply during the wel­ding.
Type of coating Property Use
Rutile Ease of use All positions Acid High melting speed Flat Basic
Mechanical charact.
All positions
Choosing the welding current
The range of welding current in relation to the type of electro­de used is specified by the manufacturer on the electrode con­tainer.
Striking and maintaining the arc
The electric arc is produced by rubbing the electrode point on the workpiece connected to the earth cable and, once the arc has been striken, by rapidly withdrawing the rod to the normal welding distance. Generally, to improve the striking of the arc an initial current increase with respect to the base welding current is very useful (Hot Start). Once the arc has been striken, the central part of the electrode starts melting and is deposited on to the workpiece in the form of drops. The external coating of the electrode is consumed and this sup­plies the protective gas for the welding, the good quality of which is thus ensured. To prevent the molten material drops from extinguishing the arc by short-circuiting the electrode with the weld pool because of their accidental proximity to each other, a temporary increase of the welding current until the end of the short-circuit is very use­ful (Arc Force). If the electrode sticks to the piece to be welded, it is useful to minimise the short circuit current (antisticking).
Carrying out the welding
The electrode inclination angle varies depending on the number of runs; the electrode movement is normally carried out with oscillations and stops at the sides of the bead, in such a way as to avoid an excessive accumulation of filler material at the centre.
Removing the slag
The welding through coated electrodes requires the removal of the slag after each run. The slag is removed by means of a small hammer or is brushed away if friable.
5 TIG WELDING (CONTINUOS ARC)
5.1 Introduction
The TIG (Tungsten lnert Gas) welding process is based on the pre­sence of an electric arc striken between a non-consumable elec­trode (pure or alloyed tungsten with an approximate melting tem­perature of 3370°C) and the work-piece; an inert gas (argon) atmosphere protects the weld pool. To avoid dangerous inclusions of tungsten in the joint, the elec­trode must never get in contact with the workpiece; for this rea­son the spark is started through an H.F. power source, thus ensu­ring the remote striking of the electric arc. Another type of start is also possible, with reduced tungsten inclu­sions: the lift start, which does not require high frequency, but only an initial short-circuit at low current between the electrode and the workpiece; when the electrode is lifted, the arc will be started and the current will increase until reaching the set welding value. To improve quality of the end of the welding bead it is important to control carefully the slope down of the current and it is neces­sary that the gas goes on flowing in the welding pool some seconds after the arc blowout. Under many operational conditions, it is useful to be able to use two preset welding currents and to be able to move easily from one to the other (BILEVEL).
Welding polarity D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
This is the most used polarity and ensures limited wear of the electrode (1), since 70% of the heat concentrates on the anode (piece). Narrow and deep weld pools are obtained, with high advance­ment speeds and low heat supply. Most materials, exception made for aluminium (and its alloys) and magnesium, are welded with this polarity.
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
The reverse polarity is used for welding alloys covered with a layer of refractory oxide with higher melting temperature in comparison with metals. High currents cannot be used, since they would cause an exces­sive wear of the electrode.
22
D.C.S.P.-Pulsed (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
The use of pulsed direct current allows the welding bath to be better controlled in particular operating conditions. The welding bath is formed by the peak pulses (Ip), while the base current (Ib) keeps the arc ignited. This method helps to weld thinner sheets with fewer deforma­tions, a better form factor and consequently a lower danger of hot cracks and gas penetration. Increasing the frequency (MF) the arc gets thinner, more con­centrate, more stable and the quality of welding on thin sheets is further increased.
5.1.1 Steel TIG welding
The TIG procedure is very effective for welding both carbon and alloyed steel, for first runs on pipes and for welding where good appearance is important. Straight polarity is required (D.C.S.P.).
Preparing the edges
An accurate cleaning and preparation of the edges are required.
Choosing and preparing the electrode
You are advised to use thorium tungsten electrodes (2% tho­rium-red colouring) or alternatively cerium or lanthanum elec­trodes with the following diameters:
Ø electrode (mm) current range (A)
1.0 15÷75
1.6 60÷150
2.4 130÷240
The electrode must be pointed as shown in the figure.
(°) current range (A)
30 0÷30
60÷90 30÷120
90÷120 120÷250
Filler material
The filler rods must have mechanical characteristics com­parable to those of the base material. Do not use straps obtained from the base material, since they may contain working impurities that can negatively affect the quality of the welding.
Protective gas
Practically, pure argon (99.99%) is always used.
5.1.2 Copper TIG welding
Since the TIG welding is a process characterized by high heat concentration, it is particularly suitable for welding materials with high thermal conductivity, like copper. For TIG welding of copper, follow the same directions as for TIG welding of steel or specific instructions.
6 TECHNICAL SPECIFICATIONS
G 245 TLH
Power supply voltage) 3x400 V (50/60 Hz) +10% -10% Max. absorbed power in TIG (x=40%) 5.6 KW Max. absorbed current in TIG (x=40%) 11.60 A Max. absorbed power in MMA (x=40%) 7.97 KW Max. absorbed current in MMA (x=40%) 15.70 A Absorbed current (x=100%) 10.10 A Efficiency (x=40%) 0.90 Power factor (x=40%) 0.76 Cosϕ (x=40%) 0.99 Welding current (x=40%) 240 A
(x=60%) 185 A
(x=100%) 160 A Adjustment range 6-240 A Open-circuit voltage (limited) 73.8 V Protection rating IP23C lnsulation class H Construction standards EN60974-1/EN60974-10 Dimensions (lxdxh) 179x430x345 mm Weight 17.2 Kg
Data at 40°C ambient temperature
Welding
current (A)
6-70
60-140
120-240
Ø Electrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
Gas nozzle
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0
4/5/6 6.5/8.0/9.5
6/7 9.5/11.0
Argon flow
(l/min)
5-6 6-7 7-8
DEUTSCH
GEBRAUCHS-UND WARTUNGSANLEITUNG
Dieses Anleitungsheft ist ein integrierender Bestandteil der Einheit bzw. der Maschine und muß daher bei einer Verlagerung oder beim Wiederverkauf derselben immer mitgeliefert werden. Der Benutzer wird dafür sorgen, das Anleitungsheft intakt und in gutem Zustand aufzubewahren. Die Firma SELCO s.r.l. behält sich das Recht vor, jederzeit und ohne Vorankündigung Änderungen vorzunehmen. Vorbehalten und ohne schriftliche Genehmigung seitens der Firma SELCO s.r.l. verboten sind Übersetzungs-, Nachdruck- und Bearbeitungsrechte, ob ganzheitlich oder auszugsweise und mit welchen Mitteln (einschließlich Fotokopien, Filme und Mikrofilme) sie auch durchgeführt werden.
Das Dargestellte ist sehr wichtig und daher notwendig, damit die Garantien operativ sein können. Sollte sich der Operateur nicht an das Beschriebene halten, lehnt der Hersteller jegliche Haftung ab.
Ausgabe ‘04
KONFORMITÄTSERKLÄRUNG CE
Die Firma
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
erklärt, daß das Gerät Typ
GENESIS 245 TLH
den folgenden Richtlinien entspricht: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
daß folgende die Normen angewendet wurden: EN 60974-10
EN 60974-1
Jede von der Firma SELCO s.r.l. nicht genehmigte Änderung hebt die Gültigkeit dieser Erklärung auf.
Onara di Tombolo (PADOVA) Rechtlicher Vertreter von Selco
Lino Frasson
SYMBOLE
Drohende Gefahren, die schwere Verletzungen verursachen, und gefährliche Verhaltensweisen, die schwere Verletzungen verursachen könnten.
Verhaltensweisen, die leichte Verletzungen oder Sachschäden verursachen könnten.
Die mit diesem Symbol gekennzeichneten Anmerkungen sind technischer Art und erleichtern die Arbeitsschritte.
23
24
INDEX
1 WARNUNG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
1.1 Persönlicher Schutz und Schutz Dritter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
1.1.1 Persönlicher Schutz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
1.1.2 Schutz Dritter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
1.2 Rauch- und Gasschutz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
1.3 Brand-/Explosionsverhütung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
1.4 Elektromagnetische Verträglichkeit (EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
1.4.1 lnstallation, Gebrauch und Bewertung des Bereichs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
1.4.2 Systeme zur Reduzierung der Emissionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
1.5 Schutzart IP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
1.6 Gefahrenanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
2 INSTALLATION . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
2.1 Heben, Transport und Abladen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
2.2 Generator aufstellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
2.3 Aufstellen der Flaschen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
2.4 Gerät installieren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
2.5 Anschluss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
2.5.1 Elektrischer anschluss an das netz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
2.5.2 Erdung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
2.5.3 Mögliche elektrische Störungen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
2.6 Inbetriebsetzung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
2.6.1 Inbetriebsetzung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
2.6.2 Mögliche Fehler Bei MMA-Schweissung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
2.6.3 Mögliche Fehler Bei WIG-Schweissung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
2.7 Zubehörsatz / Fernsteuerungen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
2.7.1 Fernsteuerung und Potentiometer RC16 für MMA- und WIG-Schweißung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
2.7.2 Pedalfernsteuerung RC12 für WIG-Schweißung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
2.8 Wartung der Schweissmaschine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
3 PRÄSENTIERUNG DER SCHWEIßMASCHINE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
3.1 Allgemeines . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
3.2 Schaltfeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
3.2.1 Setup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
3.2.2 Alarmcodes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
3.3 Hinteres Schaltfeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
3.4 Tafel mit Steckerbuchsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
4 THEORETISCHE HINWEISE ZUM MMA SCHWEIßEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
4.1 Schweißen mit Mantelelektroden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
5 WIG-SCHWEIßEN (KONTINUIERLICHER LICHTBOGEN) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
5.1 Einführung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
5.1.1 WIG-Schweißen von Stahlmaterial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
5.1.2 Wig-Schweissen von Kupfer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
6 TECHNISCHE MERKMALE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
25
1 WARNUNG
Vor Arbeitsbeginn sollten Sie das Anleitungsheft sorg­fältig durchlesen und sich vergewissern, ob Sie alles richtig verstanden haben. Nehmen Sie keine Ände-
rungen vor und führen keine hier nicht beschriebe­nen Instandhaltungsarbeiten durch. In Zweifelsfällen oder wenn bei der Anwendung der Maschine Probleme auftreten sollten, die hier nicht beschrieben sind, wenden Sie sich an das Fachpersonal. Die Firma der Hersteller haftet nicht für Personen- oder Sachschäden, die auf unaufmerksames Lesen bzw. auf Nachlässigkeit bei der Durchführung der in diesem Anleitungsheft beschriebenen Anweisungen zurückzuführen sind.
1.1 Persönlicher Schutz und Schutz Dritter
Das Schweißverfahren ist eine schädliche Quelle von Strahlungen, Lärm, Wärme und gasförmigen Ausdünstungen. Die Träger lebenswichtiger elektronischer Apparaturen (Pacemaker) müssen die Genehmigung des Arztes einholen, bevor sie sich Verfahren wie Bogenschweißen oder Plasmaschneiden nähern. Der Hersteller wird im Schadensfalle bei Nichteinhaltung des Obigen keine Haftung übernehmen.
1.1.1 Persönlicher Schutz
- Keine Kontaktlinsen verwenden!!!
- Einen Verbandkasten griffbereit halten.
- Verbrennungen oder Verletzungen nicht unterschätzen.
- Schutzkleidung anziehen, um die Haut vor Bogenstrahlen
und Funken bzw. vor glühend heißem Metall zu schützen, und einen Schutzhelm oder eine Schweißerschutzhaube ver­wenden
- Schutzschilder mit seitlichem Schutz für das Gesicht und
geeignetem Schutzfilter (mindestens NR10 oder mehr) für die Augen verwenden.
- Ohrenschützer verwenden, wenn das Schweißverfahren zu
einer gefährlichen Lärmquelle wird. Bei der manuellen oder mechanischen Beseitigung der Schweißschlacken immer Schutzbrillen mit Seitenschutz aufsetzen. Die Schweißoperationen sofort abbrechen, wenn das Gefühl eines elektrischen Schlags wahrgenommen wird.
1.1.2 Schutz Dritter
- Eine feuerhemmende Trennwand aufstellen, um den
Schweißbereich vor Strahlen, Funken und glühenden Schlacken zu schützen.
- Die ggf. anwesenden dritten Personen darauf hinweisen, die
Bogenstrahlen bzw. das glühende Metall nicht zu fixieren und sich davor zu schützen.
- Wenn der Geräuschpegel die gesetzlich festgelegten Grenzen
überschreitet, den Arbeitsbereich abgrenzen und prüfen, ob die Personen, die diesen Bereich betreten, Hauben oder Ohrenschützer tragen.
1.2 Rauch- und Gasschutz
Rauch, Gas und Staub, die durch das Schweißverfahren entste­hen, können gesundheitsschädlich sein.
- Wichtiger Hinweis: keinen Sauerstoff für die Lüftung verwenden.
- lm Arbeitsbereich eine angemessene natürliche Lüftung bzw.
Zwangsbelüftung vorsehen.
- Wenn Schweißungen in engen Räumen durchgeführt wer-
den, sollte der Schweißer von einem außerhalb dieses Raums stehenden Kollegen beaufsichtigt werden.
- Die Gasflaschen im Freien oder in gut belüfteten Räumen auf-
stellen.
- Keine Schweißoperationen in der Nähe von Entfettungs und
Lackierungsstellen durchführen.
1.3 Brand-/Explosionsverhütung
Das Schweißverfahren kann Brand und/oder Explosion verursa­chen.
- Die entzündbaren bzw. brennbaren Stoffe oder Gegenstände aus dem Arbeitsbereich sowie aus dem umliegentile den Bereich entfernen.
- In der Nähe des Arbeitsbereichs eine Feuerlöschvorrichtung aufstellen.
- Keine Schweißoder Schneidoperationen an geschlossenen Behältern oder Rohren durchführen.
- Auch nachdem die genannten Behälter oder Rohre geöffnet, entleert und sorgfältig gereinigt wurden, ist die Scheißoperation mit größter Sorgfalt durchzuführen.
- Nicht in Räumen schweißen, die explosive Staubteile, Gase oder Dämpfe enthalten.
- Keine Schweißungen über oder in der Nähe von Druckbehältern ausführen.
- Bedienen sie nicht solches Gerät, um die Röhre zu entfrosten.
1.4 Elektromagnetische Verträglichkeit (EMC)
Dieses Gerät ist gemäß den in der abgestimmten Norm EN60974-10 enthaltenen Anweisungen gebaut. Der Benutzer dieses Geräts wird auf die genannte Norm verwiesen.
- Bei der lnstallation und beim Gebrauch der Anlage die in die­sem Heft enthaltenen Anleitungen beachten.
- Dieses Gerät ist nur für Gewerbezwecke in einer industriellen Umgebung anzuwenden. Man sollte berücksichtigen, daß es bei der Sicherstellung der elektro-magnetischen Verträglichkeit in einem sich von der industriellen Umgebung unterscheiden­den Bereich potentielle Schwierigkeiten geben kann.
1.4.1 lnstallation, Gebrauch und Bewertung des Bereichs
- Der Benutzer muss erfahren auf dem Gebiet sein und ist als solcher für die Installation und den Gebrauch des Geräts gemäß der Herstelleranweisungen verantwortlich. Wenn elektromagnetische Störungen festgestellt werden, muß der Benutzer des Geräts dafür sorgen, das Problem zusammen mit dem Kundendienst des Herstellers zu lösen.
- In allen Fällen müssen die elektromagnetischen Störungen soweit reduziert werden, bis sie keine Belästigung mehr dar­stellen.
- Bevor das Gerät installiert wird, muß der Benutzer die po­tentiellen elektromagnetischen Probleme, die sich im um­liegenden Bereich ergeben können, und insbesondere die Gesundheit der sich in diesem Bereich aufhaltenden perso­nen - Träger von Pacemakers und Hörgeräten-prüfen.
1.4.2 Systeme zur Reduzierung der Emissionen
NETZVERSORGUNG
- Die Schweißmaschine ist gemäß den Anweisungen des Herstellers an die Netzversorgung anzuschließen.
lm Falle einer lnterferenz könnten weitere Vorsichtsmaßnahmen ­beispielsweise Filtrierung der Netzversorgung - notwendig sein. Desweiteren muß das Versorgungskabel ggf. abgeschirmt werden.
SCHWEISS- UND SCHNEIDKABEL
Die Schweißkabel müssen so kurz wie möglich sein, nebenei­nander liegen und am bzw. in der Nähe des Bodens verlanfen.
ÄQUIPOTENTIALANSCHLUSS
Der Erdanschluß aller Metallteile in der Schweißanlage und in der Nähe derselben muß berücksichtigt werden. Die mit dem zu bearbeitenden Stück verbundenen Metallteile stellen jedoch für den Benutzer eine größere Gefahr dar, denn er könnte einen Schock erleiden, wenn er die Metallteile und die Elektrode gleichzeitig berührt. Der Benutzer muß daher vor diesen geerdeten Metallteilen geschützt sein. Die Vorschriften berüglich äquipotentialan­schluss beachten.
26
ERDUNG DES ZU BEARBEITENDEN STÜCKS
Wenn das zu bearbeitende Stück aus Gründen der elektrischen Sicherheit oder aufgrund seiner Größe und Stellung nicht geer­det ist, könnte ein Erdanschluß zwischen Stück und Erde die Emissionen reduzieren.
ABSCHIRMUNG
Durch die selektive Abschirmung anderer im umliegenden Bereich vorhandenen Kabel und Geräte können die lnter­ferenzprobleme reduziert werden. Die Abschirmung der gesam­ten Schweißanlage kann im Falle von Spezialanwendungen berücksichtigt werden.
1.5 Schutzart IP
Schutzart des Gehäuses in Konformität mit EN 60529:
IP23C
- Gehäuse mit Schutz vor Zutritt zu gefährlichen Teilen mit einem Finger und vor Fremdkörpern mit einem Durchmesser von/über 12,5 mm.
- Gehäuse gegen Regen bei einer Neigung von 60° gegenüber der Vertikalen geschützt.
- Gegen den Kontakt einer Testlehre (Ø 2.5 mm), Länge 100 mm geschütztes Gehäuse mit den gefährlichen aktiven Teilen.
1.6 Gefahrenanalyse
2 INSTALLATION
2.1 Heben, Transport und Abladen
Das Gewicht der Anlage nicht unterschätzen, siehe Technische Merkmale.
Personen oder Gegenstände nicht unter der
Hängelast durchgehen oder verweilen lassen.
Die Anlage bzw. das einzelne Gerät nicht fallen lassen oder zu heftig ablegen.
Es ist verboten, den Griff zum Heben zu benutzen.
Der Generator ist mit einem verlängerbaren Gurt versehen, der als Schultergurt oder zur Beförderung von Hand benutzt wer­den kann.
Wenn das oben Beschriebene nicht pünktlich und unbedingt beachtet wird, so wird der Hersteller jegliche Haftung ablehnen.
2.2 Generator aufstellen
Folgende Vorschriften beachten:
- Leicht zugängliche Schaltungen und Anschlüsse.
- Das Gerät nicht in engen Räumen aufstellen.
- Den Generator nie auf eine Ebene mit einer Neigung von mehr als 10° gegenüber der horizontalen Ebene aufstellen.
2.3 Aufstellen der Flaschen
- Die Druckgasflaschen sind gefährlich; vor Anwendung den Lieferanten zu Rate ziehen. Die Gasdruckflaschen so aufstellen, daß sie vor:
- direkter Einwirkung der Sonnenstrahlen;
- Flammen;
- Temperaturschwankungen;
- sehr niedrigen Temperaturen geschützt sind. Die Gasdruckflaschen mit geeigneten Vorrichtungen an Wänden o.ä. befestigen, damit sie nicht fallen können.
2.4 Gerät installieren
- Die lokalen Bestimmungen bezüglich der Sicherheitsvorschriften bei der lnstallation beachten und Wartung des Gerätes gemäß Anweisungen des Herstellers ausführen.
- Die ggf. notwendige Wartung ist ausschließlich von qualifizier­tem Personal auszuführen.
- Die Schaltung (Reihenoder Parallelschaltung) der Generatoren ist verboten.
- Vor jedem Eingriff im lnnern des Generators die Zuführleitung von der Anlage trennen.
- Die Anlage regelmäßig warten.
- Prüfen, ob das Versorgungsnetz und die Erdung ausreichend und angemessen sind.
- Das Massekabel muß so nah wie möglich blim zu schweißen­den Bereich angeschlossen werden.
- Vor dem Schweißen den Zustand der elektrischen Kabel und der Schweissbrenner prüfen; sollten diese beschädigt sein, nicht schweißen, bevor diese nicht repariert bzw. ersetzt werden.
- Nicht auf das zu schweißende Material steigen oder sich darauf stützen.
- Der Schweißer muß darauf achten, zwei Schweissbrenner oder zwei Schweißzangen nicht gleichzeitig zu berühren.
- Die Anlage vor Regen und Sonne schützen.
2.5 Anschluss
2.5.1 Elektrischer anschluss an das netz
Die Anlage ist an der hinteren Generatorseite mit einem einzi­gen elektrischen 5m langen Anschlußkabel. Tabelle der Kabel und Sicherungen am Generatoreingang:
Nennspannung 400 V ± 15% Spannungsbereich 340 - 460 V Träge Sicherungen 10 A Anschlußkabel 4x4 mm2
2.5.2 Erdung
Zum Schutz der Benutzer muss die Anlage korrekt geerdet wer­den. Das Versorgungskabel ist mit einem gelb-grünen Erdleiter versehen, der mit einem Stecker mit Erdkontakt verbunden werden muss.
Durch die Maschine
entstehende Gefahren
Gefahr durch lnstallationsfehler.
Gefahren elektrischer Natur.
Gefahren infolge von elektro­magnetischen Störungen, die durch die Schweißmaschine verursacht und auf der Schweißmaschine induziert werden.
Angewendete
Vorbeugungsmaßnahmen
Diese Gefahren wurden durch die Erstellung einer Gebrauchsanleitung beseitigt. Anwendung der Norm
EN 60974-1.
Anwendung der Norm
EN 60974-10.
27
WARNUNG
* Der elektrische Anschluß muß gemäß den am lnstallationsort
geltenden Gesetzen von qualifizierten Technikern, die eine spe­zifische Ausbildung nachweisen können, ausgeführt werden.
* Das Netzkabel der Schweißmaschine wird mit einem
gelb/roten Leiter geliefert, der IMMER an den Erdungsschutzleiter angeschlossen werden muß. Dieser gelb/rote Leiter darf NIE zusammen mit anderen Leitern für Spannungsentnahmen verwendet werden.
* Prüfen, ob die verwendete Anlage "geerdet" ist und ob die
Steckdose/n in gutem Zustand sind.
* Nur Stecker montieren, die den Unfallverhütungsvor-
schriften entsprechen.
2.5.3 Mögliche elektrische Störungen
Wenden Sie sich für jeden Zweifel und/oder jedes Problem an die naheste Technische Kundendienststelle.
2.6 Inbetriebsetzung
2.6.1 Inbetriebsetzung
Für die Inbetriebsetzung der Anlage sind folgende Anweisungen zu befolgen: a) Den Generator an einem trockenen und sauberen Ort mit
geeigneter Belüftung aufstellen.
b) Den Gasfluss von 5 bis 10 l/min regulieren.
Anschluß für MMA-Schweißen (Abb.1)
Der Anschluss in der Abbildung ergibt eine Schweißung mit Umpolung. Um eine Schweißung mit Direktpolung zu erhalten, muss der Anschluss umgekehrt werden.
Abb.1
Anschluß für WIG-Schweißen (Abb.2)
- Den Gasschlauch, der von der Gasflasche kommt, am hinte­ren Gasanschluss anschließen.
Abb.2
Falls Störungen während der oben beschriebenen Phasen auftreten, die Anzeige-LEDs kontrollieren und sich eventuell auf das Kapitel "Mögliche Störungen" beziehen.
2.6.2 Mögliche Fehler Bei MMA-Schweissung
Störung
Ausbleibende Maschinene­inschaltung (grüne LED leuchtet nicht)
Leistungsabgabe nicht rich­tig Position (grüne LED leuchtet)
Kein Strom am Ausgang (grüne LED leuchtet) (gelbe LED leuchtet)
Ursache
- Keine Spannung am Stromversorgungsanschluß.
- Stecker oder Speisekabel fehlerhaft.
- Interne Sicherung durch­gebrannt.
- Umschalter MMA/WIG in unrichtiger stellung oder fehlerhaft.
- Potentiometer zur Strom­regelung mangelhaft.
- Gerät heißgelaufen . Abkühlung bei eingeschal­teter Schweißmaschine abwarten.
- Netzspannung außer Be­reich.
Störung
Übermäßige Spritzer
Krater
Einschlüsse
Ungenügendes Durchdringen
Verklebungen
Blasen- und Porenbildung
Risse
Ursache
- Zu langer Lichtbogen.
- Zu hoher Strom.
- Zu schnelles Entfernen der Elektrode beim Abnehmen.
- Schlechte Reinigung oder Verteilung der Durchgänge.
- Falsche Elektrodenbewe­gung.
- Zu hohe Vorschubgesch­windigkeit.
- Zu niedriger Schweißstrom.
- Stemmeissel zu streng.
- Kein Aufmeisseln an der Spitze.
- Zu kurzer Lichtbogen.
- Zu niedriger Strom.
- Feuchtigkeit in der Elektrode.
- Zu langer Lichtbogen.
- Zu hohe Ströme.
- Schmutzige Materialien.
- Wasserstoff beim Schwei­ßen(auf der Elektrodenum­mantelung).
2.6.3 Mögliche Fehler Bei WIG-Schweissung
2.7 Zubehörsatz / Fernsteuerungen
2.7.1 Fernsteuerung und Potentiometer RC16 für MMA­und WIG-Schweißung
Mit dieser Vorrichtung kann die notwen­dige Strommenge von der Ferne aus variiert werden, ohne dass der Schweißprozess unterbrochen wird und ohne Verlassen des Arbeitsbereichs. Zur Verfügung stehen 5,10 und 20 m lange Anschlusskabel.
2.7.2 Pedalfernsteuerung RC12 für WIG-Schweißung
Nachdem der Generator auf den Modus "EXTERNE STEUERUNG" umgeschaltet worden ist, wird der Ausgangsstrom von einem Mindestwert auf einen Höchstwert (über SETUP einstellbar)
variiert, indem der Winkel zwischen Stützfläche des Fußes und Basis des Pedals geändert wird. Ein Mikroschalter liefert beim geringsten Druck das Signal für den Schweißbeginn.
2.8 Wartung der Schweissmaschine
Die Schweißmaschine muß gemäß den Anweisungen des Herstellers einer ordentlichen Wartung unterzogen werden. Alle Zugangs- und Wartungstüren sowie die Abdeckungen müs­sen geschlossen und gut befestigt sein, wenn das Gerät in Betrieb ist. An der Schweißmaschine dürfen keinerlei Änderungen vor­genommen werden. Vermeiden, daß Metallstaub in die Nähe oder auf die Kühlrippen kommt.
Vor jedem Wartungseingriff die Stromzuführung von der Anlage trennen.
Den Generator regelmäßig prüfen: * Den Generator innen mit Druckluft mit niederem
Druck und mit weichen Pinseln reinigen.
* Elektrische Verbindungen und Anschlußkabel
prüfen.
Für die lnstandhaltung und den Gebrauch der Druckreduzierer die entsprechenden Anleitungen zu Hilfe nehmen.
Für die lnstandhaltung oder Ersetzung der Schweissbrenner WIG/MIG, der Schweißzange und/oder der Erdungskabel:
* Die Temperatur der Teile kontrollieren und prüfen, ob sie
nicht überhitzt sind. * lmmer Schutzhandschuhe anziehen. * Geeignete Schlüssel und Vorrichtungen verwenden.
Falls die genannte Wartung fehlt, wird jegliche Garantie nich­tig und der Hersteller wird von jeglicher Haftung befreit.
3 PRÄSENTIERUNG DER SCHWEIßMASCHINE
3.1 Allgemeines
Die Generatoren Genesis 245 TLH sind imstande, folgende Schweißverfahren auf hervorragende Weise auszuführen:
- MMA-Schweißungen;
- WIG-Schweißungen mit -Hochfrequenz-Fernzündung des
Schweißbogens (WIG HF-START) und Kontrolle der Gasabgabe
mit der Brennertaste;
- WIG-Schweißungen mit Kontaktstart, Reduzierung des
Kurzschlussstroms (WIG LIFT-START) und Kontrolle der
Gasabgabe mit der Brennertaste. Bei den Inverterschweißmaschinen reagiert der Ausgangsstrom nicht auf die Schwankungen der Versorgungsspannung und der Bogenlänge und liefert, da er einwandfrei nivelliert ist, die beste Schweißqualität. Am Generator sind vorgesehen:
- eine positive Steckerbuchse (+), eine negative Steckerbuchse (-)
und eine zentrale Steckerbuchse für den Anschluss des WIG-
Brenners
- ein vorderes Schaltfeld mit Steckerbuchse für Fernsteuerungen
- Potentiometer-Fernsteuerung RC16 für MMA- und WIG­Schweißen
- eine Pedalfernsteuerung RC12 für WIG-Schweißen
- ein hinteres Paneel mit Gasanschluss. Die Genesis 245 TLH können mit Kühlaggregat WU15 für die Flüssigkeitskühlung des WIG-Brenners ausgestattet werden.
3.2 Schaltfeld
Abb.3
L1: leuchtet auf, sobald der Generator gespeist wird.
L2: gibt das eventuelle Ansprechen der
Schutzvorrichtungen an, wie zum Beispiel die Auslösung des Wärmeschutzes.
L3: leuchtet auf, wenn Ausgangsspannung an der
Schweißmaschine vorhanden ist.
28
Problem
Oxydationen
Wolfram-Einschlüsse
Porosität
Wärmerisse
Ursache
- Nicht ausreichend Gas.
- Kein rückseitiger Schutz.
- Elektrode nicht richtig ge­schliffen.
- Elektrode zu klein.
- Operativer Fehler (Kontakt zwischen Spitze und Stück).
- Schmutz an den Schweiß­kanten.
- Schmutz im Zusatzwerk­stoff.
- Vorschubgeschwindigkeit zu hoch.
- Stromintensität zu gering.
- Zusatzwerkstoff nicht geei­gnet.
- Zu hohe Wärmezuführung.
- Material verschmutzt.
29
7-teiliges Display D1: für die Ansicht der allgemeinen Daten der Schweißmaschine beim Start, der Einstellungen und der Strom- und Spannungswerte beim Schweißen, sowie der Alarmcodes.
E1: Encoder.
Für die Einstellung des an der Grafik G1 gewählten Parameters. Der Wert wird an Display D1 angezeigt.
S1: taste des Stromregelsystems.
Zur Auswahl des Schweißstrom-Regelsystems:
von vorderem Schaltfeld "auf intern"
von der Fernsteuerung "auf extern" (in diesem Falle kann durch Betätigung von “E1” der maximal auswählbare Stromwert über die Fernsteuerung eingestellt werden).
S2: auswähltaste des Stromtyps für WIG-Schweißung.
GLEICHBLEIBENDER Strom mit oder ohne RAMPEN
PULSIERTER STROM mit oder ohne RAMPEN
MITTELFREQUENZSTROM mit oder ohne RAMPEN
Das Aufleuchten der LED neben dem Symbol bestätigt die Auswahl.
S3: auswähltaste des WIG-Schweißmodus.
2-taktiges Schweißen (2T)
4-taktiges Schweißen (4T)
2-stufiges Schweißen (BILEVEL)
Das Aufleuchten der LED neben dem Symbol bestätigt die Auswahl. In 2-taktig fließt durch den Druck auf die Taste das Gas und der Bogen wird gezündet; beim Loslassen der Taste geht der Strom in der Abstiegsrampenzeit auf Null; nachdem der Bogen erlo­schen ist, fließt das Gas noch in der Nachgaszeit. In 4-taktig fließt durch einen ersten Druck auf die Taste das Gas innerhalb einer manuellen Vorgaszeit; beim Loslassen erfolgt die Bogenzündung. Durch den nächsten Druck und das end­gültige Loslassen der Taste beginnt die Stromabstiegsrampe und die Nachgaszeit. In BILEVEL kann der Schweißer mit 2 verschiedenen Stromwerten schweißen, die vorher in "S5" eingestellt werden. Beim ersten Druck auf die Brennertaste erfolgt die Vorgaszeit, die Bogenzündung und das Schweißen mit Anfangsstrom. Beim ersten Loslassen erfolgt die Anstiegsrampe zum Strom "I1". Wenn der Schweißer die Taste drückt und schnell wieder los­lässt, geht man auf "I2" über; durch Drücken und schnelles Loslassen kehrt man auf "I1" zurück usw. Infolge von längerem Druck beginnt die Stromabstiegsrampe, die zum Endstrom führt. Durch Loslassen der Taste erfolgt das Erlöschen des Bogens, wogegen das Gas die Nachgaszeit über weiterfließen wird.
S4: auswähltaste des Schweißverfahrens.
Dient zur Auswahl des Schweißverfahrens. Das Aufleuchten der LED neben dem Symbol bestätigt die Auswahl. Verfahren:
MMA (Elektrode)
WIG LIFT-ARC-Start
WIG HOCHFREQUENZ-Start
S5: Taste Setup / Parameter.
Für den Zugriff auf das Setup und die Auswahl der Schweißparameter an der Grafik G1.
G1: Schweißparameter.
Die auf dem Pult angegebene Grafik ermöglicht die Auswahl und Einstellung der Schweißparameter. Das Aufleuchten der LED bestätigt die Auswahl.
Tu Anstiegsrampe: für die Eingabe eines stufenweisen Über-
gangs von Anfangsstrom auf Schweißstrom. Parametereingabe in Sekunden (s). Min. off, max. 10s, Standard off
I Schweißstrom: für die Einstellung des Schweißstroms.
Parametereingabe in Ampere (A). Min. 6A, max. 240A, Standard 100A
Ib Basisstrom: für die Einstellung des Basisstroms in pulsiert
und fast pulse. Parametereingabe in Ampere (A). Min. 6A, max. 240A, Standard 6A
Tp Spitzenstromzeit: für die Einstellung der Zeit, in welcher
der Strom in pulsiert auf einem hohen Wert gehalten wird. Parametereingabe in Sekunden (s). Min. 0.02s, max. 2s, Standard 0.24s
Tb Basiszeit: für die Einstellung der Zeit, in welcher der Strom
in pulsiert auf einem niedrigen Wert gehalten wird. Parametereingabe in Sekunden (s). Min. 0.02s, max. 2s, Standard 0.24s
Im Modus MITTELFREQUENZ leuchten die LEDs Tp und Tb gleichzeitig auf und am Display “D1” erscheint der Wert der Pulsfrequenz.
Tp/Tb Frequenz: für die Einstellung der Pulsationsfrequenz in
fast pulse. Parametereingabe in Hertz (Hz). Min. 20Hz, max. 500Hz, Standard 100Hz
Td Abstiegsrampe: für die Eingabe eines stufenweisen Über-
gangs von Schweißstrom auf Endstrom. Parametereingabe in Sekunden (s). Min. off, max. 10s, Standard off
If Endstrom: für die Einstellung des Endstroms.
Parametereingabe in Ampere (A). Min. 6A, max. 240A, Standard 8A
Pg Nachgas: für die Einstellung des Gasflusses bei
Schweißende. Parametereingabe in Sekunden (s). Min. off, max. 25s, Standard 5s
I2 Bilevel-Strom: für die Einstellung des Sekundärstroms in
der Schweißmodalität Bilevel. Parametereingabe in Ampere (A). Min. 6A, max. 240A, Standard 50A
J1: 7-poliger Verbinder.
Für den Anschluss der Fernsteuerungen RC16 und RC12.
30
3.2.1 Setup
Für die Eingabe und Einstellung einer Reihe Zusatzparameter für einen besseren und präziseren Betrieb der Schweißanlage. Zugriff auf Setup: erfolgt, indem 3 Sekunden auf Taste S5 gedrückt wird (die Null in der Mitte am 7-teiligen Display bestä­tigt den erfolgten Zugriff).
Auswahl und Einstellung des gewünschten Parameters:
erfolgt durch Drehen des Encoders bis zur Anzeige des Nummerncodes des gewünschten Parameters. Der Druck auf Taste S5 ermöglicht nun die Ansicht des im gewählten Parameter eingegebenen Wertes und seine Einstellung. Ausgang aus Setup: für den Ausgang aus der Sektion "Einstellung", erneut auf Taste S5 drücken. für den Ausgang aus dem Setup, auf Parameter "O" (speichern und beenden) gehen und erneut auf Taste S5 drücken.
Liste der Setup-Parameter
0 Speichern und beenden: für das Speichern der Änderungen
und den Ausgang aus dem Setup.
2 Vorgas: für die Einstellung und Regelung des Gasflusses vor der
Bogenzündung. für das Laden des Gases in den Brenner und die Vorbereitung der Umgebung auf das Schweißen. Min. off, max. 25 Sek., Default 0.01 Sek.
3 Hot Start: für die Einstellung des Hot-Start-Wertes in MMA.
Ermöglicht einen mehr oder weniger "heißen" Start bei den Zündphasen des Bogens und erleichtert die Startvorgänge. Parametereingabe in Prozenten (%) des Schweißstroms. Min. off, max. 100%, Standard 80%
4 Arc Force: für die Einstellung des Arc-Force-Wertes in
MMA. Ermöglicht ein mehr oder weniger energisches dyna­misches Ansprechen bei der Schweißung und erleichtert die Schweißvorgänge. Parametereingabe in Prozenten (%) des Schweißstroms. Min. off, max. 100%, Standard 30%
6 EXT. Minimum: für die Einstellung des mit externer
Steuervorrichtung benutzbaren Mindestwertes. Parametereingabe in Ampere (A). Min. 6A, max. 240A, Standard 6A
7 EXT. Max.: für die Einstellung des mit externer
Steuervorrichtung benutzbaren Höchstwertes. Parametereingabe in Ampere (A). Min. 6A, max. 240A, Standard 240A
9 Reset: für die Rücksetzung aller Parameter auf die
Defaultwerte.
14 Ib mode: für die Eingabe des Basisstroms in Ampere (A) oder
in Prozenten (%) des Schweißstroms.
23 Punktschweißen: für die Aktivierung des Prozesses
„Punktschweißen" und die Festlegung der Schweißzeit. Min. off, max. 25., Default off.
3.2.2 Alarmcodes
10 Überhitzung, Überspannung, Unterspannung. 20, 21, 25, 26 Speicher defekt. 24 Externe Steuervorrichtung nicht kalibriert.
3.3 Hinteres Schaltfeld
Abb.4
I1 : Anlaßschalter.
Steuert die elektrische Zündung der Schweißmaschine. Er verfügt über zwei Positionen: "O" AUS; "I" EIN.
1: Versorgungskabel.
2: Gasanschluss.
3.4 Tafel mit Steckerbuchsen
Abb.5
A1 Brenneranschluss: für den Anschluss des WIG Brenners.
P1: negative Leistungssteckerbuchse.
Für den Anschluss des Massekabels an der Elektrode oder dem Brenner in WIG.
P2: positive Leistungssteckerbuchse.
Für den Anschluss des Elektrodenbrenners in MMA oder des Massekabels in WIG.
4 THEORETISCHE HINWEISE ZUM MMA SCHWEIßEN
4.1 Schweißen mit Mantelelektroden
Vorbereitung der Schweißkanten
Um gute Schweißergebnisse zu erhalten, ist es in jedem Fall rat­sam, auf sauberen Teilen zu arbeiten, die von Oxydeinschlägen, Rost und anderen Schmutzpartikeln befreit wurden.
Wahl der Elektrode
Der Durchmesser der Schweißelektrode hängt von der Werkstoffdicke, der Position, dem Nahttyp und von der Vorbereitung des Werkstücks ab. Elektroden mit großem Durchmesser erfordern natürlich weit mehr Stromzufuhr mit folgerichtiger, hoher Wärmezufuhr beim Schweißvorgang.
Art der Ummantelung Eigenschaften Verwendung
mit Rutil Einfachheit in der alle Positionen
Verwendung
sauer hohe Schmelzgesch- ebenflächig
windigkeit
basisch mechanische alle Positionen
Eigenschaften
Wahl des Schweißstromes
Der dem Typ der verwendeten Elektrode entsprechende Schweißstrom-Bereich wird von den Elektrodenherstellern auf der Verpackung der Elektroden selbst angegeben.
Zündung und Aufrechterhaltung des Lichtbogens
Der elektrische Lichtbogen wird durch Reibung der Elektrodenspitze am geerdeten Schweißstück und durch rasches Zurückziehen des Stabes bis zum normalen Schweißabstand nach erfolgter Zündung des Lichtbogens hergestellt. In letzterem Fall wird die Befreiung durch einen seitlichen Ruck herbeigeführt. Um die Bogenzündung zu verbessern, ist es im allgemeinen von Vorteil, den Strom anfänglich gegenüber dem Grundschweißstrom zu erhöhen (Hot start). Nach Herstellung des Lichtbogens beginnt die Schmelzung des Mittelstückes der Elektrode, die sich tropfenförmig auf dem Schweißstück abla­gert. Der äußere Mantel der Elektrode liefert durch seinen Verbrauch das Schutzgas für die Schweißung, die somit eine gute Qualität erreicht. Um zu vermeiden, daß die Tropfen des geschmolzenen Materials, infolge unbeabsichtigten Annäherns der Elektrode an das Schweißbad, einen Kurzschluß hervorrufen und dadurch das Erlöschen des Lichtbogens verursachen, ist es nützlich, den Schweißstrom kurzzeitig, bis zur Beendigung des Kurzschlusses, zu erhöhen (Arc Force). Falls die Elektrode am Werkstück kleben bleibt, ist es nützlich, den Kurzschlussstrom auf das Geringste zu reduzieren (Antisticking).
Ausführung der Schweißung
Der Neigewinkel der Elektrode ist je nach der Anzahl der Durchgänge verschieden, die Bewegung der Elektrode wird nor­malerweise mit Schwingungen und Anhalten an den Seiten der Schweißnaht durchgeführt, wodurch eine übermäßige Ansammlung von Schweißgut in der Mitte vermieden werden soll.
Entfernung des Abfalls
Das Schweißen mittels Mantelelektroden muß notwendigerwei­se von der Entfernung der Abfälle nach jedem Durchgang begleitet werden. Die Entfernung der Abfälle erfolgt mittels eines kleinen Hammers oder - bei zerbröckelndem Abfall - durch Bürsten.
5 WIG-SCHWEIßEN (KONTINUIERLICHER LICHTBOGEN)
5.1 Einführung
Das WIG-Schweißen (Wolfram-Inert-Gas-Schweißen) findet sein Prinzip in einem elektrischen Lichtbogen, der zwischen einer nichtschmelzenden Elektrode (reines oder legiertes Wolfram mit einer Schmelztemperatur von ungefähr 3370°C) und dem Werkstück gezündet wird. Eine lnertgas-Atmosphäre (Argon) schützt das Bad. Um gefährliche Wolframeinschlüsse in der Schweißnaht zu vermeiden, darf die Elektrode nicht mit dem zu schweißenden Stück in Berührung kommen. Aus die­sem Grund wird mittels eines H.F.-Generators eine Entladung erzeugt, der die Fernzündung des elektrischen Lichtbogens ermöglicht. Es gibt auch eine weitere Startmöglichkeit mit herabgesetzten Wolframeinschlüssen: der Lift-Start, der keine hohe Frequenz vorsieht, sondern nur eine anfängliche Kurzschlußphase bei Niederstrom zwischen Elektrode und Werkstück; im Augenblick der Anhebung der Elektrode entsteht der Lichtbogen und die Stromzufuhr erhöht sich bis zur Erreichung des eingestellten Schweißwertes. Um die Qualität des Schweißnahtendes zu verbessern, ist es äußerst vorteilhaft, das Absinken des Schweißstroms genau kon­trollieren zu können und es ist notwendig, daß das Gas auch nach dem Ausgehen des Bogens für einige Sekunden in das Schweißbad strömt. In vielen Arbeit-sbedingungen ist es von Vorteil, über 2 vorein­gestellte Schweißströme zu verfügen, mit der Möglichkeit, von einem auf den anderen übergehen zu können (BILEVEL).
Schweißpolung D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Es handelt sich hierbei um die am meisten gebrauchte Polung (direkte Polung); sie versichert eine beschränkte Abnützung der Elektrode (1), da sich 70% der Wärme auf der Anode (Werkstück) ansammelt. Man erhält ein tiefes und schmales Bad durch hohe Vorschubgeschwindigkeit und daraus resultie­render geringer Wärmezufuhr.
D.C.R.P (Direct Current Reverse Polarity)
Mit der umgekehrten Polung kann man Legierungen mit einer hitzebeständigen Oxyd-Beschichtung, deren wesentliche Eigenschaft eine höhere Schmelztemperatur als jene des Metalls ist. Trotzdem dürfen nicht zu hohe Spannungen verwendet wer­den, da diese eine rasche Abnützung der Elektrode verursachen würden.
31
32
D.C.S.P.-Pulsed (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
Die Anwendung eines kontinuierlichen Pulsstroms erlaubt in besonderen Betriebssituationen eine bessere Kontrolle des Schweißbads. Das Schweißbad wird von den Spitzenimpulsen (Ip) gebildet, wäh­rend der Basisstrom (Ib) den Bogen gezündet hält; das erleichtert das Schweißen geringer Stärken mit geringeren Verformungen, einen besseren Formfaktor und somit eine geringere Gefahr, daß Wärmerisse und gasförmige Einschlüsse auftreten. Durch Steigern der Frequenz (Mittelfrequenz) erzielt man einen schmäleren, konzentrierteren und stabileren Bogen, was einer weiteren Verbesserung der Schweißqualität bei dünnen Stärken gleichkommt.
5.1.1 WIG-Schweißen von Stahlmaterial
Das WIG-Verfahren ist für das Schweißen sowohl von unlegier­tem als auch von Kohlenstoffstahl, für den ersten Schweißgang von Rohren und für Schweißungen, die ein sehr gutes Aussehen haben müssen, besonders nützlich. Direktpolung erforderlich (D.C.S.P.).
Aufbereitung der Schweißkanten
Das verfahren benötigt eine sorgfältige Reinigung und eine vor­bereitung der Schweisskanten.
Wahl und Aufbereitung der Elektrode
Der Gebrauch von Thoriumwolframelektroden (2% Thorium ­rote Farbe) oder anstelle dessen von Zerium- oder Lanthanwolframelektroden mit folgenden Durchmessern wird empfohlen:
Ø Elektrode (mm) Strombereich (A)
1.0 15÷75
1.6 60÷150
2.4 130÷240 Die Elektrode muss wie auf der Abbildung gezeigt zugespitzt werden.
(°) Strombereich (A)
30 0÷30
60÷90 30÷120
90÷120 120÷250
Schweißgut
Die mechanischen Eigenschaften der Schweißstäbe müssen in etwa jenen des Grundmaterials entsprechen; Aus dem Grundmaterial erhaltene Streifen dürfen nicht verwendet werden, da die von der Verarbeitung herrührenden Unreinheiten die Schweißung wesentlich beeinträchtigen könnten.
Schutzgas
In der Praxis wird fast ausschließlich (99.99 %) reines Argon ver­wendet.
5.1.2 WIG-Schweissen von Kupfer
Da es sich beim WIG-Schweißen um ein Verfahren mit einer hohen Wärmekonzentration handelt, eignet es sich besonders für das Schweißen von Material mit hoher Wärmeleitfähigkeit, wie z. B. Kupfer. Für das WIG-Schweißen von Kupfer die gleichen Anweisungen wie für das WIG-Schweißen von Stahl bzw. spezielle Anweisungen befolgen.
6 TECHNISCHE MERKMALE
G 245 TLH
Versorgungsspannung 50/60 Hz 3x400 V
+10% -10% Höchstleistungsaufnahme in WIG (x=40%) 5.6 KW Max. Stromaufnahme in WIG (x=40%) 11.60 A Höchstleistungsaufnahme in MMA (x=40%) 7.97 KW Max. Stromaufnahme in MMA (x=40%) 15.70 A Stromaufnahme (x=100%) 10.10 A Leistung (x=40%) 0.90 Leistungsfaktor (x=40%) 0.76 Cosϕ (x=40%) 0.99 Schweißstrom (x=40%) 240 A
(x=60%) 185 A
(x=100%) 160 A Arbeitsbereich 6-240 A Leerlaufspannung 73.8 V Schutzart IP23C lsolationsklasse H Konstruktionsnormen EN60974-1/EN60974-10 Abmessungen (lxdxh) 179x430x345 mm Gewicht 17.2 Kg
Daten bei 40° Umgebungstemperatur
Schweißstrom
(A)
6-70
60-140
120-240
Ø Elektrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
Gasdüse
Anz. Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
Argonstrom
(l/min)
5-6 6-7 7-8
FRANÇAIS
MANUEL POUR L’UTILISATION ET LA MAINTENANCE
Ce manuel fait partie intégrante de l'unité ou de la machine et doit l'accompagner lors de chacun de ses déplacements ou en cas de revente. L'utilisateur a la charge de le maintenir intègre et en bon état. SELCO s.r.l. se réserve le droit d'apporter des modifications à tout moment et sans aucun préavis. Les droits de traduction, de reproduction et d'adaptation, totale ou partielle et par n'importe quel moyen (y compris les photostats, les films et les microfilms) sont réservés et interdits sans l'autorisation écrite de SELCO s.r.l.
Ce qui est reporté ci-dessous est très important et donc nécessaire afin que la garantie puisse être valable. Le fabricant décli­ne toute responsabilité si l'opérateur ne respecte pas les indications.
Edition ‘04
DECLARATION DE CONFORMITE CE
Company
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
déclare que l'appareil type
GENESIS 245 TLH
est conforme aux directives: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
et que les normes ci-contre ont été appliquées: EN 60974-10
EN 60974-1
Toute intervention ou modification non autorisée par SELCO s.r.l. annulera la validité de cette déclaration.
Onara di Tombolo (PADOVA) Représentant légal Selco
Lino Frasson
SYMBOLOGIE
Dangers imminents qui causent de graves lésions et comportements risqués qui pourraient causer de graves lésions.
Comportements qui pourraient causer des lésions sans gravité ou des dommages aux choses.
Les notes précédées par ce symbole sont de caractère technique et facilitent les opérations.
33
34
INDEX GENERAL
1 AVERTISSEMENT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
1.1 Protection personnelle et des autres personnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
1.1.1 Protection personnelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
1.1.2 Protection des autres personnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
1.2 Protection contre les fumées et les gaz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
1.3 Prévention contre le risque d'incendia et d'explosion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
1.4 Compatibilite electromagnetique (EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
1.4.1 lnstallation, utilisation et évaluation de la zone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
1.4.2 Méthodes de réduction des émissions . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
1.5 Degré de protection IP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
1.6 Analyse de risque . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
2 INSTALLATION . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
2.1 Mode de soulèvement, de transport et de déchargement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
2.2 Positionnement du générateur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
2.3 Emplacement des bouteilles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
2.4 lnstallation de l'appareil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
2.5 Branchement et raccordement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
2.5.1 Branchement electrique au secteur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
2.5.2 Mise à la terre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
2.5.3 Possibles problemes électrique . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37
2.6 Mise en service . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37
2.6.1 Mise en service . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37
2.6.2 Possibles défauts de soudure en MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37
2.6.3 Possibles défauts de soudure en TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
2.7 Accessoires / Commandes à distance . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
2.7.1 Commande à distance et potentiomètre RC16 pour soudure MMA et TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
2.7.2 Commande à distance à pédale RC12 pour soudure TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
2.8 Maintenance de la soudeuse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
3 PRÉSENTATION DE LA MACHINE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
3.1 Généralités . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
3.2 Panneau de commande frontal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
3.2.1 Menu Set up . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
3.2.2 Code alarmes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
3.3 Panneau arrière . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
3.4 Panneau prises . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
4 INFORMATIONS GÉNÉRALES SUR LA SOUDAGE MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
4.1 Soudage par électrode enrobée . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
5 SOUDAGE TIG (ARC EN SOUDURE CONTINUE) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
5.1 lntroduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
5.1.1 Soudage TIG des aciers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42
5.1.2 Soudage TIG du cuivre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42
6 CARACTÉRISTIQUES TECHNIQUES . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42
35
1 AVERTISSEMENT
Avant de commencer toute opération, assurez-vous d'a­voir bien lu et bien compris ce manuel. N'apportez pas de modifications et n'effectuez pas d'opérations de main-
tenance si elles ne sont pas indiquées dans ce manuel. En cas de doute ou de problème quant à l'utilisation de la machi­ne, même s'il n'est pas décrit ici, consultez du personnel qualifié. Le producteur n'est pas responsable des dommages causés aux personnes ou aux choses par une lecture inattentive ou une mise en pratique incorrecte des prescriptions de ce manuel.
1.1 Protection personnelle et des autres personnes
Le procédé de soudage constitue une source nocive de radia­tions, de bruit, de chaleur et d'émanations gazeuses. Les person­nes qui portent un stimulateur cardiaque (pacemaker) ou un appareil électronique doivent consulter le médecin avant d'effec­tuer des opérations de soudure à l'arc ou de coupe au plasma. En cas de problèmes, le constructeur ne répond pas des dommages si ces conseils n'ont pas été suivis.
1.1.1 Protection personnelle
- Ne pas utiliser de lentilies de contact!!!
- Avoir à disposition une trousse de secours.
- Ne pas sousestimer les brûlures ou les blessures.
- Porter des vêtements de protection afin de protéger la peau
con-tre les rayons de l'arc et les étincelles ou contre le métal incandescent, et un casque ou une casquette de soudeur.
- Utiliser un masque avec des protections latérales pour le visa-
ge et un filtre de protection adéquat (au moins NR10 ou supé­rieur) pour les yeux.
- Utiliser un casque contre le bruit si le procédé de soudage
atteint un niveau de bruit dangereux. Toujours porter des lunettes de sécurité avec des coques laté­rales, particulièrement pour enlever, manuellement ou méca­niquement, les déchets de soudure. Interrompre immédiatement les opérations de soudage en cas de sensation de décharge électrique.
1.1.2 Protection des autres personnes
- Installer une cloison de séparation ignifuge afin de proteger la
zone de soudage des rayons, étincelles et déchets incandescents.
- Rappeler éventuellement aux autres personnes de ne pas fixer
les rayons de l'arc et de ne s'approcher ni des rayons ni du métal incandescent.
- Si le niveau de bruit dépasse les limites prescrites par la loi, déli-
miter la zone de travail et s'assurer que les personnes qui y accèdent portent un casque ou des bouchons de protection.
1.2 Protection contre les fumées et les gaz
Les fumées, les gaz et les poussières produits par le procédé de soudage peuvent être nocifs pour la santé.
- Ne pas utiliser d'oxygene pour la ventilation.
- Prévoir une ventilation adéquate, naturelle ou forcée, dans la
zone de travail.
- Si les soudures sont exécutées dans des locaux de petites
dimensions, il est conseillé de faire surveiller l'opérateur par un collègue situé à l'extérieur.
- Placer les bouteilles de gaz dans des endroits ouverts ou dans
un local bien aéré.
- Ne pas effectuer d'opérations de soudage à proximité d'ateliers
de dégraissage ou de peinture.
1.3 Prévention contre le risque d'incendia et d'explosion
Le procédé de soudage peut causer des incendies et/ou des explosions.
- Débarrasser la zone de travail et ses abords de tous les matériaux et objets inflammables ou combustibles.
- Installer à proximité de la zone de travail un équipement ou un dispositif anti-incendie.
- Ne pas effectuer d'opérations de soudage ou de découpage sur des récipients ou des tubes fermés.
- Si ces récipients ou ces tubes ont été ouverts, vidés et soigneuse­ment nettoyés, l'opération de soudage devra dans tous les cas être effectuée avec beaucoup de précautions.
- Ne pas souder dans une atmosphère contenant des poussières, des gaz ou des vapeurs explosifs.
- Ne pas effectuer de soudures sur ou à proximité de récipients en pression.
- Ne pas utilizer cet appareil pour décongeler de tubes.
1.4 Compatibilite electromagnetique (EMC)
Cet appareil est construit conformément aux indications conte­nues dans la norme harmonisée EN60974-10 à laquelle l'utilisa­teur de cet appareil peut se référer.
- lnstaller et utiliser l'installation conformément aux indications de ce manuel.
- Cet appareil ne doit être utilisé que dans un but profession­nel, dans un local industriel. Il faut savoir qu'il peut être dif­ficile d'assurer la compatibilité électromagnétique dans un local non industriel.
1.4.1 lnstallation, utilisation et évaluation de la zone
- L'utilisateur, qui doit être un expert du secteur, est responsable en tant que tel de l'installation et de l'utilisation de l'appareil selon les indications du constructeur. Si des perturbations électromagnétiques sont relevées, c'est l'uti­lisateur de l'appareil qui doit se charger de résoudre la situation en demandant conseil au service aprèsvente du constructeur.
- Dans tous les cas, les perturbations électromagnétiques doivent être réduites de manière à ne plus représenter une gêne.
- Avant d'installer cet appareil, l'utilisateur devra évaluer les pro­blèmes électromagnétiques potentiels qui pourraient se vérifier aux abords de la zone de travail et en particulier pour la santé des personnes situées à proximité (personnes portant un pace­maker ou un appareil acoustique).
1.4.2 Méthodes de réduction des émissions
ALIMENTATION DE SECTEUR
- La soudeuse doit être branchée au secteur conformément aux instructions du constructeur.
En cas d'interférence, il pourrait être nécessaire de prendre des précautions supplémentaires, telles que le filtrage de l'alimenta­tion de secteur. Il faut également envisager la possibilité de blinder le câble d'ali­mentation.
CABLES DE SOUDAGE ET DE DECOUPAGE
Les câbles de soudage doivent rester les plus courts possible, être positionnés à proximité et se dérouler au niveau ou près du niveau du sol.
BRANCHEMENT EQUIPOTENTIEL
Le branchement à la masse de tous les composants métalliques dans l'installation de soudage et à proximité doit être envisagé. Toutefois les composants métalliques reliés à la pièce usinée augmenteront le risque pour l'opérateur de subir une décharge en touchant en même temps ces composants métalliques et l'é­lectrode. L'opérateur doit donc être isolé de tous ces composants métal­liques reliés à la masse. Respecter les normes nationales con­cernant la branchement equipotentiel.
36
MISE A LA TERRE DE LA PIECE USINEE
Quand la pièce usinée n'est pas branchée à la terre, pour des motifs de sécurité électrique ou à cause de la dimension et de la position, un branchement à la masse entre la pièce et la terre pourrait réduire les émissions. Il faut veiller à ce que la mise à la terre de la pièce usinée n'aug­mente pas le risque d'accident pour les utilisateurs ou de dom­mages sur d'autres appareils électriques. Respecter les normes nationales concernant la mise à la terre.
BLINDAGE
Le blindage sélectif d'autres câbles et appareils présents à proxi­mité de la zone peut réduire les problèmes d'interférence. Le blindage de toute l'installation de soudage peut être envisagé pour des applications spéciales.
1.5 Degré de protection IP
Degré de protection du boîtier conformément à la norme EN 60529:
IP23C
- Boîtier de protection contre l'accès aux parties dangereuses avec un doigt et contre les corps solides étrangers ayant un diamètre supérieur/ égal à 12.5 mm.
- Carcasse protégée contre la pluie à 60° sur la verticale.
- Boîtier protégé contre le contact d'un calibre d'essai (Ø 2.5 mm ) longueur 100 mm avec les parties actives dangereuses.
1.6 Analyse de risque
2 INSTALLATION
2.1 Mode de soulèvement, de transport et de
déchargement
Ne pas sous-évaluer le poids de l'installation, voir caractéristiques techniques.
Ne pas faire passer ou arrêter la charge suspen­due au-dessus des personnes ou des choses.
Ne pas laisser tomber l'installation ou l'unité ni les poser brusquement.
Il est interdit d'utiliser la poignée pour soulever l'appareil.
Le générateur est équipé d'une courroie allongeable qui permet de le déplacer en bandoulière ou à la main.
Le constructeur décline toute responsabilité si les indications reportées plus haut ne sont pas strictement respectées.
2.2 Positionnement du générateur
Observer les normes suivantes:
- Accès facile aux commandes et aux connexions.
- Ne pas positionner l'appareil dans des locaux de petites dimensions.
- Ne jamais positionner le générateur sur un plan dont l'incli­naison serait supérieure de 10° au plan horizontal.
2.3 Emplacement des bouteilles
- Les bouteilles de gaz comprimé sont dangereuses; consulter le fournisseur avant de les manipuler.
Elles doivent être protégées contre:
- l'exposition directe aux rayons solaires;
- les flammes;
- les écarts de température;
- les température trop basses. Les bloquer contre le mur ou un support avec des moyens adéquats pour éviter toute possibilité de chute.
2.4 lnstallation de l'appareil
- Respecter les dispositions locales des normes de sécurité lors de l'installation et exécuter les travaux d'entretien du poste selons les dispositions du constructeur.
- Toute opération éventuelle de maintenance doit exclusivement être effectuée par du personnel qualifié.
- Il est interdit de connecter, en série ou en parallèle, des géné­rateurs.
- Désactiver la ligne d'alimentation de l'installation avant d'inter­venir à l'intérieur du générateur.
- Effectuer la maintenance périodique de l'installation.
- S'assurer que le secteur et la mise à la terre sont suffisants et adéquats.
- Le câble de masse doit être branché le plus près possible de la zone à souder.
- Avant de souder, contrôler l'état des câbles électriques et de la torche; en cas de dommages, ne pas effectuer la soudure avant d'avoir réparé ou remplacé les parties défectueuses.
- Ne pas monter ou s'appuyer sur le matériel à souder.
- Il est recommandé à l'opérateur de ne pas toucher en même temps deux torches ou deux pinces porte-électrode.
- Mettre l'installation à l'abri de la pluie battante et ne pas l'ex­poser aux rayons du soleil.
2.5 Branchement et raccordement
2.5.1 Branchement electrique au secteur
L'installation est équipée d'un seul branchement électrique avec un câble de 5m placé à l'arrière du générateur. Tableau des caractéristiques des câbles et des fusibles à l'entrée du générateur:
Tension nominale 400 V ± 15% Plage de tension 340 - 460 V Fusibles retardés 10 A Câble d'alimentation 4x4 mm2
2.5.2 Mise à la terre
L'installation doit être branchée correctement à la terre pour garantir la sécurité des utilisateurs. Le conducteur (jaune - vert) pour la mise à la terre du câble d'alimentation doit être branché à une fiche munie d'un contact de terre.
Dangers potentiels
Danger du à une erreur d'installation
Dangers de nature électrique.
Dangers lies aux perturbations électromagnétiques générées et subies par la soudeuse.
Solution adoptées pour le
éviter
Les dangers ont été éliminés en rédigeant un manuel d'in­structions pour l'utilisation. Application de la norme
EN 60974-1.
Application de la norme
EN 60974-10.
37
AVERTISSEMENT
* L'installation électrique doit être réalisée par du personnel
technique ayant une formation technico-professionnelle spécifique, et conformément aux lois du pays dans lequel est effectuée cette opération.
* Le câble d'alimentation électrique au secteur de la sou-
deuse est muni d'un fil jaune/vert qui doit TOUJOURS être branché au conducteur de mise à la terre. Ce fil jaune/vert ne doit JAMAIS être utilisé avec un autre fil pour des prélèvements de tension.
* S'assurer que la mise à la terre est bien presente dans l'in-
stallation utilisée et contrôler la ou les prises de courant.
* Monter exclusivement des fiches homologuées conformes
aux normes de sécurité.
2.5.3 Possibles problemes électrique
En cas de doute et/ou de problème, n'hésitez pas à consulter le dépanneur agréé le plus proche.
2.6 Mise en service
2.6.1 Mise en service
Se conformer aux indications suivantes pour mettre l'installation en service: a) Placer le générateur dans un endroit sec, propre et suffisam-
ment aéré.
b) Régler le flux du gaz de 5 à 10 l/min.
Raccordement pour le soudage MMA (Sch.1)
Le branchement sur la figure donne comme résultat une soudure avec une polarité inverse. Inverser le branchement pour obtenir une soudure avec une polarité directe.
Schéma 1
Raccordement pour le soudage TIG (Sch.2)
- Relier le tuyau du gaz provenant de la bouteille au raccord arrière du gaz.
Schéma 2
Contrôler les diodes de visualisation et consulter éventuelle­ment le chapitre "Anomalies possibles" en cas d'inconvé­nients durant les phases décrites plus haut.
2.6.2 Possibles défauts de soudure en MMA
Défauts
La machine ne s'allume pas (voyant vert éteint)
Distribution de courant incorrecte (voyant vert allumé)
Pas de courant à la sortie (voyant vert allumé) (voyant jaune allumé)
Causes
- Pas de tension sur la prise d'alimentation.
- Fiche ou câble d'alimen­tation défectueux.
- Fusible interne grillé.
- Commutateur MMA/TIG en position incorrecte ou défectueuse.
- Potentiomètre réglage du courant défectueux.
- Appareil surchauffé. Attendre refroidissement avec soudeuse allumée.
- Tension de réseau hors gamme.
Défauts
Projections excessives
Cratères
Inclusions
Pénétration insuffisante
Collages
Soufflures et porosité
Criques
Causes
- Arc long.
- Courant fort.
- Eloignement rapide de l'électrode désolidarisée.
- Nettoyage mal fait ou mau­vaise répartition des passes.
- Mouvement défectueux de l'électrode.
- Grande vitesse d'avance­ment.
- Courant de soudage trop faible.
- Matoir étroit.
- Pas d'ébarbage à la pointe.
- Arc trop court.
- Courant trop faible.
- Présence d'humidité dans l'électrode.
- Arc long.
- Courants trop forts.
- Matériaux sales.
- Présence d'hydrogène au moment du soudage (sur l'enrobage de l'électrode).
2.6.3 Possibles défauts de soudure en TIG
2.7 Accessoires / Commandes à distance
2.7.1 Commande à distance et potentiomètre RC16 pour soudure MMA et TIG
Ce dispositif permet de modifier la quan­tité de courant nécessaire à distance, sans interrompre le processus de soudure ou abandonner la zone de travail. Des câbles de branchement de 5.10 et 20 m sont disponibles.
2.7.2 Commande à distance à pédale RC12 pour soudure TIG
Après avoir mis le générateur sur le mode “CONTROLE EXTERNE”, faire passer le courant de sortie de la valeur minimum à la valeur maximum (à saisir à partir du menu réglage) en modifiant l’angle entre
le plan d’appui du pied et la base de la pédale. Un microcontact fournit le signal de début de soudure dès que l’opérateur appuie sur la pédale.
2.8 Maintenance de la soudeuse
La soudeuse doit être soumise à une maintenance ordinaire conformément aux instructions du constructeur. Toutes les portes d'accès et de service et les couvercles doivent être fermés et bien fixes quand l'appareil est en marche. La soudeuse ne doit être soumise à aucune modification. Eviter l'accumulation de poussière métallique à proximité et sur les ailettes d'aération.
Couper l'alimentation électrique de l'installation avant toute intervention!
Contrôles périodiques sur le générateur: * Effectuer le nettoyage interne avec de l'air com-
primé à basse pression et des pinceaux souples.
* Contrôler les connexions électriques et tous les
câbles de branchement.
Pour la maintenance et l'utilisation des réducteurs de pression, consulter les manuels spécifiques.
Pour la maintenance ou le remplacement des composants des torches TIG/MIG, de la pince porte-électrode et/ou des câbles de masse:
* Contrôler la température des composants et s'assurer qu'ils
ne sont pas trop chauds.
* Toujours porter des gants conformes aux prescriptions des
normes.
* Utiliser des clefs et des outils adéquats.
Il y a déchéance de la garantie et le constructeur décline toute responsabilité si cet entretien n'est pas effectué.
3 PRÉSENTATION DE LA MACHINE
3.1 Généralités
Les générateurs Genesis 245 TLH sont en mesure d’effectuer les procédés de soudure suivants de façon optimale:
- MMA;
- TIG avec amorçage de l’arc à distance en haute fréquence (TIG HF-START) et contrôle du débit du gaz avec le bouton torche;
- TIG avec démarrage au contact, réduction du courant de court-circuit (TIG LIFT-START) et contrôle du débit du gaz avec le bouton torche.
En ce qui concerne les soudeuses à onduleur, le courant de soudure est insensible aux variations de la tension d'alimenta­tion ainsi qu’à la longueur de l’arc. Il est parfaitement nivelé et permet d’avoir une soudure de très bonne qualité. Les éléments ci-dessous sont prévus sur le générateur:
- une prise positive (+), une prise négative (-) et une prise cen­tralisée pour la connexion de la torche TIG
- un panneau de commande frontal avec une prise pour les commandes à distance
- une commande à distance à potentiomètre RC16 pour la soudure MMA et TIG
- une commande à distance à pédale RC12 pour la soudure TIG
- un panneau de commande arrière avec prise gaz. Les générateurs Genesis 245 TLH peuvent être fournis avec un groupe de refroidissement WU 15 pour le refroidissement par du liquide de la torche TIG.
3.2 Panneau de commande frontal
Sch.3
L1: s'allume dès que le générateur est alimenté.
L2: indique l'intervention éventuelle des dispositifs de
protection tels que la protection thermique. L3: s'allume quand il y a du courant à la sortie de la sou-
deuse.
38
Défauts
Oxydations
lnclusions de tungstène
Porosité
Criques à chaud
Causes
- Gaz insuffisant.
- Manque de protection à l'envers.
- Affûtage incorrect de l'électrode.
- Electrode trop petite.
- Défaut d'opération (contact de la pointe avec la pièce).
- Saleté sur les bords.
- Saleté sur le matériau d'apport.
- Vitesse d'avance élevée.
- lntensité de courant trop basse.
- Matériau d'apport inadé­quat.
- Apport thermique élevé.
- Matériaux sales.
39
Écran à 7 segments D1: il permet d'afficher les généralités de la soudeuse ainsi que les réglages au démarrage. Il permet égale­ment de lire le courant et la tension lors de la soudure ainsi que le code des alarmes.
E1: encodeur.
Il permet de régler le paramètre sélectionné sur le graphique G1. La valeur apparaît sur l'afficheur D1.
S1: touche système de réglage du courant.
Pour sélectionner le système de réglage du courant de soudure:
avec le panneau frontal “à l’intérieur”
avec la commande à distance “à l’extérieur” (il est alors possible de saisir la valeur maximum de courant pouvant être sélectionnée à l’aide de la com­mande à distance en agissant sur “E1”).
S2: touche de sélection du type de courant pour la soudure TIG.
Courant CONSTANT avec ou sans RAMPES
Courant PULSE avec ou sans RAMPES
Courant en FREQUENCE MOYENNE avec ou sans RAMPES
La diode qui s’allume à côté du symbole confirme la sélection.
S3: touche de sélection du mode de contrôle en TIG.
Soudure 2 temps (2T)
Soudure 4 temps (4T)
Soudure 2 niveaux (BILEVEL)
La diode qui s’allume à côté du symbole confirme la sélection. 2 Temps: l’opérateur doit appuyer sur cette touche pour faire circuler le gaz et amorcer l’arc; le courant retourne à zéro durant le temps de rampe de descente quand il la relâche; le gaz circule pendant le temps de post-gaz lorsque l’arc est éteint. 4 Temps: le gaz circule et il y a un pré-gaz manuel quand l’o­pérateur appuie sur cette touche pour la première fois, tandis que l’arc s’amorce quand il la relâche. L’opérateur obtient le début de la rampe de descente du courant et le temps de post­gaz quand il appuie une seconde fois sur cette touche et qu’il la relâche définitivement. BILEVEL: l’opérateur peut souder avec 2 courants différents sai­sis précédemment avec “S5”. Il y a pré-gaz, amorçage de l’arc et soudure avec le courant ini­tial quand il appuie sur le bouton torche pour la première fois. L’opérateur obtient la rampe de montée avec le courant “I1” dès qu’il relâche ce bouton. Il passe à “I2” s’il appuie une seconde fois sur ce bouton et le relâche, tandis qu’il retourne à “I1” s’il appuie et relâche de nouveau rapidement le bouton et ainsi de suite. La rampe de descente du courant commence et mène au courant final en appuyant plus longtemps sur le bouton. L’arc s’éteint mais le gaz continue à circuler pendant le temps de post-gaz en relâchant le bouton.
S4: touche de sélection du procédé de soudure.
Elle permet de sélectionner le procédé de soudure. La diode qui s’allume à côté du symbole confirme la sélection. Procédés:
MMA (électrode)
TIG démarrage LIFT-ARC
TIG démarrage en HAUTE FREQUENCE
S5: touche set up/ paramètres.
Elle permet d'accéder au menu set up et de sélectionner les paramètres de soudure sur le graphique G1.
G1: paramètres de soudure.
Le graphique reporté sur le panneau permet de sélectionner et de régler les paramètres de soudure. Le voyant qui s'allume confirme la sélection.
Tu Rampe de montée : elle permet de passer graduellement du
courant initial au courant de soudure. Paramètre réglé en secondes (s). Minimum off, Max. 10 s, Par défaut off
I Courant de soudure : il permet de régler le courant de soudure.
Paramètre réglé en Ampères (A). Minimum 6A, Max. 240A, Par défaut 100A
Ib Courant de base : il permet de régler le courant de base en
pulsé et fast pulse. Paramètre réglé en Ampères (A). Minimum 6A, Max. 240A, Par défaut 6A
Tp Temps de pointe : il permet de régler le temps de maintien
du courant au niveau haut en pulsé. Paramètre réglé en secondes (s). Minimum 0.02 s, Max. 2 s, Par défaut 0.24 s
Tb Temps de base : il permet de régler le temps de maintien du
courant au niveau bas en pulsé. Paramètre réglé en secondes (s). Minimum 0.02 s, Max. 2 s, Par défaut 0.24 s
Les diodes Tp et Tb s’allument en même temps et la valeur de la fréquence des pulsations apparaît sur l’afficheur “D1” quand la soudeuse fonctionne en FREQUENCE MOYENNE.
Tp/Tb Fréquence : elle permet de régler la fréquence de pul-
sation en fast pulse. Paramètre réglé en Hertz (Hz). Minimum 20 Hz, Max. 500 Hz, Par défaut 100 Hz
Td Rampe de descente : elle permet de passer graduellement
du courant de soudure au courant final. Paramètre réglé en secondes (s). Minimum off, Max. 10 s, Par défaut off
If Courant final : il permet de régler le courant final.
Paramètre réglé en Ampères (A). Minimum 6A, Max. 240A, Par défaut 8A
Pg Post gaz : il permet de régler l'arrivée du gaz en fin de
soudage. Paramètre réglé en secondes (s). Minimum off, Max. 25 s, Par défaut 5 s
I2 Courant de bilevel : il permet de régler le courant secon-
daire dans le mode de soudure bilevel. Paramètre réglé en Ampères (A). Minimum 6A, Max. 240A, Par défaut 50A
J1: connecteur à 7 broches.
Pour le branchement des commandes à distance RC16 et RC12.
40
3.2.1 Menu Set up
Il permet de configurer et de régler une série de paramètres supplémentaires pour une gestion meilleure et plus précise du système de soudage. Entrée dans le menu set up : il faut pour cela appuyer sur la touche S5 pendant 3 s (le zéro au centre de l'afficheur à 7 seg­ments confirme que l'entrée a eu lieu correctement). Sélection et réglage du paramètre désiré : tourner l'encodeur pour afficher le code numérique relatif au paramètre désiré. Le fait d'appuyer sur la touche S5 permet alors d'afficher la valeur saisie pour le paramètre sélectionné et de la régler. Sortie du menu set up : appuyer de nouveau sur la touche S5 pour quitter la section "réglage". Se placer sur le paramètre "O" (mémoriser et quitter) et appuyer sur la touche S5 pour quitter le menu set up.
Liste des paramètres du menu set up
0 Mémoriser et quitter : cette touche permet de mémoriser
les modifications et de quitter le menu set up.
2 Pré gaz : cette touche permet de sélectionner et de régler
l'arrivée du gaz avant l'amorçage de l'arc. Elle permet de charger le gaz dans la torche et de préparer le milieu à la soudure. Minimum off, Max. 25 s, Par défaut 0.01 s.
3 Hot start : il permet de régler la valeur de hot start en MMA
afin d'avoir un démarrage plus ou moins "chaud" durant les phases d'amorçage de l'arc, ce qui facilite en fait les opéra­tions de démarrage. Paramètre réglé en pourcentage (%) sur le courant de soudure. Minimum off, Max. 100%, Par défaut 80%
4 Arc force : il permet de régler la valeur de l'Arc force en
MMA afin d'avoir une réponse dynamique plus ou moins énergétique durant le soudage, ce qui facilite en fait le tra­vail du soudeur. Paramètre réglé en pourcentage (%) sur le courant de soudure. Minimum off, Max. 100%, Par défaut 30%
6 Minimum EXT : il permet de régler la valeur minimale uti-
lisable avec la commande externe. Paramètre réglé en Ampères (A). Minimum 6A, Max. 240A, Par défaut 6A
7 Max EXT : il permet de régler la valeur maximale utilisable
avec la commande externe. Paramètre réglé en Ampères (A). Minimum 6A, Max. 240A, Par défaut 240A
9 Reset : cette touche permet de reporter tous les paramètres
à la valeur par défaut.
14 Ib mode : il permet de régler le courant de base en Ampères
(A) ou en pourcentage (%) du courant de soudure.
23 Par points : cette touche permet d'activer le processus "par
points" et d'établir le temps de soudure. Minimum off, Max. 25, Par défaut off
3.2.2 Code alarmes
10 Surchauffe, Suralimentation, Sous-alimentation. 20, 21, 25, 26 Mémoire défectueuse. 24 Commande externe pas calibrée.
3.3 Panneau arrière
Sch.4
I1: Interrupteur d'allumage.
Il commande l'allumage électrique de la soudeuse et a deux positions "O" éteint, "I" allumé.
1: câble d'alimentation
2: raccord gaz
3.4 Panneau prises
Sch.5
A1 raccord torche: il permet la connexion de la torche TIG.
P1: prise négative de puissance.
Elle permet la connexion du câble de masse en élec­trode ou de la torche en TIG.
P2: prise positive de puissance.
Elle permet la connexion de la torche électrique en MMA ou du câble de masse en TIG.
41
4 INFORMATIONS GÉNÉRALES SUR LA SOUDAGE MMA
4.1 Soudage par électrode enrobée
Préparation des bords
Pour obtenir une bonne soudure, il est toujours conseillé de tra­vailler sur des parties propres, sans oxyde, rouille ou autre agent contaminant.
Choix de l'électrode
Le diamètre de l'électrode à utiliser dépend de l'épaisseur du matériau, de la position, du type de joint et du type de prépa­ration de la pièce à souder. Les électrodes de grand diamètre ont besoin de courants très élevés impliquant un apport thermique durant le soudage élevé également.
Type d'enrobage Propriétés Utilisation
Rutile Facilité d'emploi Toutes le position Acide Haute vitesse fusion Plat Basique Caract. mécaniques Toutes le position
Choix du courant de soudage
La gamme du courant de soudage relativeau type d'électrode utilisé est spécifiée sur le boîtier des électrodes.
Amorçage et maintien de l'arc
On amorce l'arc électrique en frottant la pointe de l'électrode sur la pièce à souder branchée sur le câble de masse, et une fois que l'arc a jailli, en retirant la baguette rapidement jusqu'à la di­stance de soudage normale. En général une augmentation initiale du courant par rapport au courant de base de soudure (Hot-Start) est utile pour améliorer l'amorçage de l'arc. Après l'amorçage de l'arc la fusion de la partie centrale de l'é­lectrode commence; celle-ci se dépose sur la pièce à souder sous forme de gouttes. L'usure de l'enduit extérieur de l'élec­trode fournit le gaz de protection pour la soudure, dont a qua­lité sera ainsi satisfaisante. Pour éviter que les gouttes de matériau fondu éteignent l'arc en court-circuitant l'électrode avec le bain de soudure, à cause d'un rapprochement accidentel entre les deux éléments, une augmentation momentanée du courant de soudure jusqu'à la fin du court-circuit est très utile (Arc-Force). Réduire le courant de court-circuit au minimum (antisticking) si l'électrode reste collée à la pièce à souder.
Exécution de la soudure
L'angle d'inclinaison de l'électrode varie en fonction du nombre de passes, le mouvement de l'électrode est normalement exé­cuté avec oscillations et arrêts sur les bords du cordon de façon à éviter une accumulation excessive de matériau de remplissa­ge au centre.
Prélèvement des déchets
Le soudage par électrodes enrobées implique obligatoirement le prélèvement des déchets après chaque passe. Le prélèvement a lieu au moyen d'un petit marteau ou par bala­yage en cas de déchets friables.
5 SOUDAGE TIG (ARC EN SOUDURE CONTINUE)
5.1 lntroduction
Les principes de la procédure de soudage TIG (Tungsten Inert Gas) consistent en un arc électrique qui jaillit entre une électrode infusible (tungstène pur ou alliage, température de fusion à envi­ron 3370°C) et la pièce. Une atmosphère de gaz inerte (argon) protège le bain. Afin d'éviter des inclusions de tungstène dange­reuses dans la soudure, l'électrode ne doit jamais toucher la pièce à souder, et c'est pour cela qu'on génère une décharge à l'aide d'un générateur HF, ce qui permet d'amorcer l'arc électrique à distance. Il existe un autre type de départ, avec des inclusions de tungstè­ne en faible quantité: le 'départ en lift qui ne prévoit pas une haute fréquence mais seulement une condition initiale de court­circuit à bas courant entre l'électrode et la pièce; au moment de montée de l'électrode l'arc se produira et le courante augmente­ra jusqu'à atteindre la valeur de soudage programmée. Pour améliorer la qualité de la partie finale du cordon de soudu­re, il est utile de pouvoir vérifier avec précision la diminution du courant de soudage et il faut que le gaz s'ècoule dans le bain de soudure après l'extinction de l'arc pendant quelques secondes. Dans de nombreuses conditions opérationnelles, il est utile de disposer de 2 courants de soudage préprogrammés et de pouvoir passer facilement de l'un à l'autre (BILEVEL).
Polarite de soudure D.C.S.P (Direct Current Straight Polarity)
Il s'agit de la polarité la plus utilisée (polarité directe ou norma­le), permettant une usure limitée de l' électrode (1) du fait que 70% de la chaleur se concentre sur l'anode (pièce). On obtient des bains étroits et profonds avec de grandes vites­ses d'avance et donc un apport thermique peu élevé. On soude, avec cette polarité, la plus grande partie des maté­riaux sauf l'aluminium (et ses alliages) et le magnésium.
D.C.R.P (Direct Current Reverse Polarity)
La polarité est inverse et cela permet de souder des alliages recouverts par une couche d'oxyde réfractaire avec une tempé­rature de fusion supérieure à celle du métal. On ne peut cependant pas employer des courants élevés car ils seraient la cause d'une usure importante de l'électrode.
42
D.C.S.P.-Pulsed (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
L'adoption d'un courant continu pulsé permet de mieux contrôler le bain de soudure, en des conditions d'exploitation spéciales. Le bain de soudure se forme suite aux impulsions de crête (Ip), tandis que le courant de base (Ib) maintient l'arc allumé. Cette facilite le soudage des faibles épaisseurs en obtenant de resultats de soudure avec moindres déformations, un meilleur facteur de forme et par conséquent un danger de criques à chaud et d'in­clusions gazeuses réduit. Quand on augmente la fréquence (moyenne fréquence), on obtient un arc plus étroit, plus concentré et plus stable, et par la suite une plus grande qualité de la soudure des épaisseurs faibles.
5.1.1 Soudage TIG des aciers
Le procédé TIG est très efficace pour souder de l'acier au car­bone ou des alliages, pour le premier passage sur les tubes et pour les soudures qui doivent avoir un aspect esthétique parfait. La polarité directe (D.C.S.P.) est nécessaire dans ce cas.
Préparation des bords
Le procédé impose un nettoyage parfait des bords et une pré­paration soignée.
Choix et préparation de l'électrode
Il est conseillé d'utiliser des électrodes en tungstène au thorium (2% de thorium couleur rouge) ou bien des électrodes au cérium ou au lanthane avec les diamètres suivants:
Ø électrode (mm) gamme de courant (A)
1.0 15÷75
1.6 60÷150
2.4 130÷240
L’électrode doit être appointée comme indiqué sur la figure.
(°) gamme de courant (A)
30 0÷30
60÷90 30÷120
90÷120 120÷250
Matériau d'apport
Les baguettes d'apport doivent avoir des propriétés mécaniques identiques à celles du matériau de base. Il est déconseillé d'utiliser des bandes provenant du matériau de base car elles peuvent contenir des impurités dues à la manipu­lation et compromettre le soudage.
Gaz de protection
On utilise presque toujours l'Argon pur (99,99%).
5.1.2 Soudage TIG du cuivre
Le TIG étant un procédé à forte concentration thermique, il est particulièrement indiqué pour le soudage de matériaux à haute conduction thermique come le cuivre. Pour la soudure TIG du cuivre, suivre les mêmes indications que pour la soudure TIG de l'acier ou les textes spécifiques.
6 CARACTÉRISTIQUES TECHNIQUES
G 245 TLH
Tension d'alimentation (50/60 Hz) 3x400 V
+10% -10% Puissance maximum absorbée en TIG (x=40%) 5.6 KW Courant maximum absorbé en TIG (x=40%) 11.60 A Puissance maximum absorbée en MMA (x=40%) 7.97 KW Courant maximum absorbé en MMA (x=40%) 15.70 A Courant absorbé (x=100%) 10.10 A Rendement (x=40%) 0.90 Facteur de puissance (x=40%) 0.76 Cosϕ (x=40%) 0.99 Courant de soudure (x=40%) 240 A
(x=60%) 185 A
(x=100%) 160 A Gamme de réglage 6-240 A Tension à vide 73.8 V Degré de protection IP23C Classe d'isolation H Normes de construction EN60974-1/EN60974-10 Dimensions (lxdxh) 179x430x345 mm Poid 17.2 Kg
Données avec une température ambiante de 40°C
Courant de
soudage (A)
6-70
60-140
120-240
Ø électrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
Injecteur gas
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
Débit argon
(l/min)
5-6 6-7 7-8
ESPAÑOL
MANUAL DE INSTRUCCIONES, USO Y MANTENIMIENTO
El presente manual forma parte de la unidad o máquina y tiene que acompañarla cada vez que se desplace o revenda. El usuario tiene que conservar el manual completo y en buenas condiciones. SELCO s.r.I. se reserva el derecho de efectuar modificaciones en cualquier momento y sin aviso previo. Reservados todos los derechos de traducción, reproducción y adaptación total o parcial con cualquier medio (incluidas las copias foto-estáticas, películas y microfilms), sin la autorización escrita por parte de SELCO s.r.I.
Lo expuesto tiene una importancia fundamental y por tanto es necesario para que puedan funcionar las garantías. Si el ope­rador no se atiende a lo descrito, el constructor declina cualquier tipo de responsabilidad.
Edición ‘04
DECLARACIÓN DE CONFORMIDAD CE
La ditta
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
declara que el aparato tipo
GENESIS 245 TLH
es conforme a las directivas: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
que se han aplicado las normas: EN 60974-10
EN 60974-1
Toda reparación, o modificación, no autorizada por SELCO s.r.l. hará decaer la validez de esta declaración.
Onara di Tombolo (PADOVA) Representante legal de Selco
Lino Frasson
SÍMBOLOS
Peligros inminentes que causan lesiones graves y comportamientos peligrosos que podrían causar lesiones graves.
Comportamientos que podrían causar lesiones no graves, o daños a las cosas.
Las notas antecedidas por este símbolo son de carácter técnico y facilitan las operaciones.
43
44
INDICE
1 ADVERTENCIA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
1.1 Protección personal y de terceros . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
1.1.1 Protección personal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
1.1.2 Protección de terceros . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
1.2 Protección contra los humos y gases . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
1.3 Prevención contra incendios/explosiónes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
1.4 Compatibilidad electromagnética (EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
1.4.1 Instalación, uso y evaluación del área . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
1.4.2 Métodos de reducción de las emisiones . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
1.5 Grado de protección IP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
1.6 Análisis de riesgo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2 INSTALACIÓN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2.1 Modo de levantamiento, transporte y descarga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2.2 Colocación del generador . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2.3 Colocación de los cilindros . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2.4 Instalación del equipo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2.5 Conexión . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2.5.1 Conexión eléctrica a la red . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2.5.2 Puesta a tierra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2.5.3 Posibles inconvenientes eléctricos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47
2.6 Puesta en servicio . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47
2.6.1 Puesta en funcionamiento . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47
2.6.2 Posibles defectos de soldadura en MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47
2.6.3 Posibles defectos de soldadura en TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
2.7 Accesorios / Mandos remotos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
2.7.1 Mando a distancia y potenciómetro RC16 para soldadura MMA y TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
2.7.2 Pedal de mando a distancia RC12 para soldadura TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
2.8 Mantenimiento de la soldadora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
3 PRESENTACIÓN DE LA SOLDADORA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
3.1 Generalidades . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
3.2 Panel de mandos frontal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
3.2.1 Set up . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
3.2.2 Codificación de las alarmas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
3.3 Panel trasero . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
3.4 Panel de las tomas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
4 NOCIONES TEÓRICAS SOBRE LA SOLDADURA MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51
4.1 Soldaduras con eléctrodo recubierto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51
5 SOLDADURA TIG (ARCO CONTINUO) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51
5.1 Introducción . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51
5.1.1 Soldaduras Tig de los aceros . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52
5.1.2 Soldadura tig del cobre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52
6 CARACTERÍSTICAS TÉCNICAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52
45
1 ADVERTENCIA
Antes de comenzar cualquier tipo de operación, tiene que haber comprendido el contenido del presente manual. No efectúe modificaciones ni mantenimientos no descrip-
tos. En caso de dudas, o problemas relativos al uso de la máquina, aun­que si no están aquí indicados, consulte a un especialista. El fabrigador no es responsable por daños a personas o cosas causa­dos por una lectura, o una puesta en práctica negligente de cuanto escrito en este manual.
1.1 Protección personal y de terceros
El proceso de soldadura es una fuente nociva de radiaciones, ruido, calor y exhalaciones gaseosas. Las personas con aparatos electrónicos vitales (marcapasos) deberían consultar al médico antes de acercarse al área en donde se están efectuando solda­duras por arco, o corte por plasma.
1.1.1 Protección personal
- iiiNo use lentes de contacto!!!
- Tenga a disposición un equipo de primeros auxilios.
- No subestime quemaduras o heridas.
- Póngase prendas de protección para proteger la piel de los rayos
del arco y de las chispas, o del metal incandescente, y un casco o un gorro de soldador.
- Use máscaras con protecciones laterales para la cara y filtro de
protección adecuado para los ojos (al menos NR10 o mayor).
- Use auriculares si el proceso de soldadura es muy ruidoso.
Siempre póngase gafas de seguridad con aletas laterales, espe­cialmente cuando tenga que quitar manual o mecánicamente las escorias de soldadura. Interrumpa inmediatamente la soldadura si advierte la sensación de descargas eléctricas.
1.1.2 Protección de terceros
- Coloque una pared divisoria ignífuga para proteger la zona de
soldadura de los rayos, chispas y escorias incandescentes.
- Advierta a las demás personas que se protejan de los rayos del
arco, o del metal incandescente y que no los miren.
- Si el nivel de ruido supera los límites indicados por la ley, deli-
mite la zona de trabajo y cerciórese de que las personas que entren en la misma estén protegidas con auriculares.
1.2 Protección contra los humos y gases
Los humos, gases y polvos producidos por la soldadura pueden ser perjudiciales para la salud.
- No use oxígeno para la ventilación.
- Planee una ventilación adecuada, natural o forzada, en la
zona de trabajo.
- En el caso de soldaduras en lugares angostos, se aconseja que
una persona controle al operador desde afuera.
- Coloque las botellas de gas en espacios abiertos, o con una
buena circulación de aire.
- No suelde en lugares en donde se efectúen desengrases o
donde se pinte.
1.3 Prevención contra incendios/explosiónes
El proceso de soldadura puede originar incendios y/o explosiones.
- Retire de la zona de trabajo y de aquélla circunstante los mate-
riales, o los objetos inflamables o combustibles.
- Coloque en la cercanía de la zona de trabajo un equipo o dis-
positivo antiincendio.
- No suelde ni corte recipientes o tubos cerrados.
- En el caso de que los tubos o recipientes en cuestión estén
abiertos, vacíelos y límpielos cuidadosamente; de todas mane­ras, la soldadura se tiene que efectuar consumo cuidado.
- No suelde en lugares donde haya polvos, gas, o vapores explo-
sivos.
- No suelde encima o cerca de recipientes bajo presión.
- No utilizar dicho aparato par descongelar tubos.
1.4 Compatibilidad electromagnética (EMC)
Este equipo está fabricado de conformidad con las indicaciones contenidas en la norma armonizada EN60974-10 a la cual tiene que referirse el usuario del mismo.
- Instale y use el equipo siguiendo las indicaciones del presen­te manual.
- Este equipo tiene que ser utilizado sólo para fines profesiona­les en un local industrial. Considérese que pueden existir difi­cultades potenciales para asegurar la compatibilidad electro­magnética en un local que no sea industrial.
1.4.1 Instalación, uso y evaluación del área
- El usuario debe ser un experto del sector y como tal es re­sponsable de la instalación y del uso del aparato según las indicaciones del fabricante. Si se detectasen perturbaciones electromagnéticas, el usuario del equipo tendrá que resolver la situación sirviéndose de la asistencia técnica del fabricante.
- Las perturbaciones electromagnéticas tienen que ser siempre reducidas hasta el punto en que no den más fastidio.
- Antes de instalar este equipo, el usuario tiene que evaluar los potenciales problemas electro-magnéticos que podrían pro­ducirse en la zona circunstante y, en particular, la salud de las personas expuestas, por ejemplo: personas con pace-maker y aparatos acústicos.
1.4.2 Métodos de reducción de las emisiones
ALIMENTACIÓN DE RED
- La soldadora tiene que estar conectada a la alimentación de la red de acuerdo con las instrucciones del fabricante.
En caso de interferencia, podría ser necesario tomar ulteriores precauciones como por ejemplo colocarle filtros a la alimenta­ción de la red. Además, considere la posibilidad de blindar el cable de alimen­tación.
CABLES DE SOLDADURA Y CORTE
Los cables de soldadura tienen que ser lo más cortos posible, estar colocados cercanos entre sí y pasar por encima, o cerca del nivel del piso.
CONEXIÓN EQUIPOTENCIAL
Tenga en consideración que todos los componentes metálicos de la instalación de soldadura y aquéllos que se encuentran cerca tienen que estar conectados a tierra. Sin embargo, el riesgo de descarga eléctrica aumentará si el operador toca simultáneamente los componentes metálicos conectados a la pieza en elaboración y el eléctrodo. Por tal motivo, el operador tiene que estar aislado de dichos compo­nentes metálicos conectados a la masa. Respete las normativas nacionales referidas a la conexión equi­potencial.
PUESTA A TIERRA DE LA PIEZA EN ELABORACIÓN
Cuando la pieza en elaboración no está conectada a tierra por motivos de seguridad eléctrica, o a causa de la dimensión y posición, una conexión a tierra entre la pieza y la tierra podría reducir las emisiones. Es necesario tener cuidado en que la puesta a tierra de la pieza en elaboración no aumente el riesgo de accidente de los ope­radores, o dañe otros aparatos eléctricos. Respete las normativas nacionales referidas a la puesta a tierra.
46
BLINDAJE
El blindaje selectivo de otros cables y aparatos presentes en la zona circunstante pueden reducir los problemas de interferen­cia. El blindaje de todo el equipo de soldadura puede tomarse en consideración para aplicaciones especiales.
1.5 Grado de protección IP
Grado de protección de la envoltura en conformidad con EN 60529:
IP23C
- Envoltura protegida contra el acceso a partes peligrosas con un dedo y contra cuerpos sólidos extraños de diámetro mayor/igual a 12.5 mm.
- Envoltura protegida contra la lluvia a 60° sobre la vertical.
- Envoltura protegida contra el contacto de un calibre de prue­ba (Ø 2.5 mm), 100 mm de largo, con las piezas activas peli­grosos.
1.6 Análisis de riesgo
2 INSTALACIÓN
2.1 Modo de levantamiento, transporte y descarga
No subestime el peso del equipo, vease caracterí­sticas técnicas.
No haga transitar ni detenga la carga suspendida arriba de personas o cosas.
No deje caer ni apoye con fuerza el equipo, o la unidad.
Está prohibido utilizar la manilla para levantar el equipo.
El generador està dotado de una cintura alargable que permite el manejo sea a mano que en el hombro.
El fabricante rehusa toda responsabilidad si no se observa lo antes indicado de manera puntual e inderogable.
2.2 Colocación del generador
Observe las siguientes normas:
- El acceso a los mandos y conexiones tiene que ser fácil.
- No coloque el equipo en lugares estrechos.
- Nunca coloque el generador en un plano con una inclinación que supere en 10° el plano horizontal.
2.3 Colocación de los cilindros
- Las botellas de gas comprimido son peligrosas; antes de mani­pularlas consulte al proveedor. Presérvelas de:
- la exposición directa a los rayos del sol;
- llamas;
- saltos de temperatura;
- temperaturas muy rígidas. Átelas de manera adecuada a la pared o demás, para que no se caigan.
2.4 Instalación del equipo
- Respete las disposiciones locales sobre las normas de seguri­dad durante la instalación e efectuar el mantenimiento del equipo según las disposiciones del constructor.
- El mantenimiento tiene que ser efectuado exclusivamente por personal cualificado.
- La conexión de los generadores en serie o paralelo está pro­hibida.
- Antes de trabajar en el interior del generador, desconecte la línea de alimentación del equipo.
- Efectúe el mantenimiento periódico del equipo.
- Cerciórese de que la red de alimentación y puesta a tierra sean suficientes y adecuadas.
- El cable de masa debe ser conectado lo más cerca posible del punto a soldar.
- Antes de soldar, controle el estado de los cables eléctricos y de la antorcha; si estuvieran dañados repárelos, o sustitúyalos.
- No se suba ni se apoye contra el material a soldar.
- Se recomienda que el operador no toque simultáneamente dos antorchas, o dos pinzas portaelectrodos.
- Proteja la instalación de la lluvia y del sol.
2.5 Conexión
2.5.1 Conexión eléctrica a la red
El equipo está equipado con una única conexión eléctrica, con un cable de 5 m, colocado en la parte trasera del generador. Tabla de las medidas de los cables y de los fusibles en la entra­da del generador:
Tensión nominal 400 V ± 15% Rango de tensión 340 - 460 V Fusibles retardados 10 A Cable de alimentación 4x4 mm2
2.5.2 Puesta a tierra
Para la protección de los usuarios, la instalación debe estar cor­rectamente conectada a tierra. El cable de alimentación cuenta con un conductor (amarillo - verde) para la puesta a tierra, que debe ser conectado a una clavija con contacto de tierra.
Peligros presentados por la
máquina
Peligro de instalación incorrecta.
Peligros de tipo eléctrico.
Peligros asociados a perturba­ciones electromagnéticas gene­radas por la soldadora e indu­cidos sobre la soldadora.
Soluciones adoptadas para
prevenirlos
Los peligros se han eliminado con un manual de instruccio­nes para el uso. Aplicación de la norma
EN 60974-1.
Aplicación de la norma
EN 60974-10.
47
ADVERTENCIA
* La instalación eléctrica tiene que ser efectuada por perso-
nal técnico con requisitos técnico profesionales específicos y de conformidad con las leyes del país en el cual se efec­túa la instalación.
* El cable de red de la soldadora tiene un hilo amarillo/verde
que SIEMPRE tiene que estar conectado al conductor de protección de tierra. NUNCA use el hilo amarillo/verde junto con otro hilo para tomar la corriente.
* Controle que en la instalación se encuentre la "puesta a tierra"
y que las tomas de corriente estén en buenas condiciones.
* Instale sólo enchufes homologados de acuerdo con las
normativas de seguridad.
2.5.3 Posibles inconvenientes eléctricos
Si tuviera dudas o problemas no dude en consultar al centro de asistencia técnica más cercano.
2.6 Puesta en servicio
2.6.1 Puesta en funcionamiento
Para la colocación de la instalación se deben observar las siguientes indicaciones: a) Colocar el generador en un lugar seco, limpio y con ventila-
ción apropiada.
b) Regular el flujo gas de 5 a 10 It/min.
Conexión para la soldadura MMA (Fig.1)
La conexión que muestra la figura da como resul­tado una soldadura con polaridad invertida. Para obtener una soldadura con polaridad directa, invierta la conexión.
Fig.1
Conexión para la soldadura TIG (Fig.2)
- Conecte el tubo de gas que proviene de la botella al racor de gas trasero.
Fig.2
En el caso que se detecte algún inconveniente durante las fases descritas arriba, controlar los led de visualización y eventualmente consultar el capítulo "Posibles inconvenientes".
2.6.2 Posibles defectos de soldadura en MMA
Defecto
No se puede encender la maquina. (Led verde apagado)
Suministro de potencia no correcta. (LED verde encendido)
Ausencia de corriente en salida. (Led verde encendido) (Led amarillo encendido)
Causa
- Tensión ausente en el enchufe de alimentación.
- Enchufe o cable de alimentación defectuoso.
- Fusible interno quemado.
- Conmutador MMA/TIG en posición no correcta o defectuosa.
- Potenciómetro regulación de corriente defectuoso.
- Aparato sobre calentado. Esperar el enfriamiento con soldadora encendida.
- Tensión de red fuera de los límites.
Defecto
Salpicadura excesiva
Crateres
Inclusiones
Insuficiente penetraciòn
Encoladura
Burbuja en la soldadura y porosidad Rotura
Causa
- Arco largo.
- Corriente alta.
- Alejamiento rapido del eléctrodo en la separada.
- Mala limpieza o distribu­ciòn de las pasadas.
- Movimiento defectuoso del eléctrodo.
- Velocidad de avanzamiento elevada.
- Corriente de soldadura muy baja.
- Cincel para recalcar estrecho.
- Falta de cinceladura en la raiz de la soldadura.
- Arco muy corto.
- Corriente muy baja.
- Humedad en el eléctrodo.
- Arco largo.
- Corrinte muy elevada.
- Material sucio.
- Hidrogeno en la soldadura (presente en el revesti­miento del eléctrodo).
2.6.3 Posibles defectos de soldadura en TIG
2.7 Accesorios / Mandos remotos
2.7.1 Mando a distancia y potenciómetro RC16 para solda­dura MMA y TIG.
Este dispositivo permite modificar a dis­tancia la cantidad de corriente necesaria, sin tener que interrumpir el proceso de soldadura o abandonar la zona de trabajo. Hay disponibles cables de conexión de 5,10 y 20 m.
2.7.2 Pedal de mando a distancia RC12 para soldadura TIG.
Una vez conmutado el generador en el modo "CONTROL EXTERIOR", la cor­riente de salida se varía desde un valor mínimo a un valor máximo (configurables desde SETUP) modificando el ángulo
entre el plano de apoyo del pie y la base del pedal. Un microinterruptor suministra la señal de comienzo de soldadura al presionar mínimamente el pedal.
2.8 Mantenimiento de la soldadora
Efectúe a la soldadora un mantenimiento ordinario de acuerdo con las indicaciones del fabricante. Cuando el aparato esté funcionando, todas las puertas de acce­so y de servicio y las tapas tienen que estar cerradas y fijadas perfectamente. No modifique la soldadora por ninguna razón. Trate de que no se forme polvo metálico en proximidad y sobre las aletas de ventilación.
¡Antes de cada operación, corte la alimentación al equipo!
Controles periódicos al generador: *Limpie el interior con aire comprimido a baja pre-
sión y con pinceles de cerdas suaves.
*Controle las conexiones eléctricas y todos los ca-
bles de conexión.
Para el mantenimiento y el uso de los reductores de presión, consulte los manuales específicos.
Para el mantenimiento o la sustitución de los componentes de las antorchas TIG/MIG, de la pinza portaeléctrodo y/o de las cables de la masa:
* Controle la temperatura de los componentes y com-
pruebe que no estén sobrecalentados. * Siempre use guantes conformes a las normativas. * Use llaves y herramientas adecuadas.
La carencia de este mantenimiento, provocará la caducidad de todas las garantías y el fabricante se considerará exento de toda responsabilidad.
3 PRESENTACIÓN DE LA SOLDADORA
3.1 Generalidades
Los generadores Genesis 245 TLH pueden ejecutar de manera perfecta los procedimientos de soldadura:
- MMA;
- TIG con cebado del arco a distancia con alta frecuencia (TIG
HF-START) y control de la salida de gas con el botón de la
antorcha;
- TIG con cebado por contacto con reducción de la corriente
de cortocircuito (TIG LIFT-START) y control de la salida de gas
con el botón de la antorcha. En las soldadoras por inverter, la corriente de salida es insensi­ble a las variaciones de la tensión de alimentación y de la lon­gitud del arco y está perfectamente nivelada, ofreciendo la mejor calidad en la soldadura. En el generador hay disponibles:
- una toma positiva (+), una toma negativa (-) y una toma cen-
tralizada para la conexión de la antorcha TIG
- un cuadro de mandos frontal con toma para mandos a dis-
tancia
- mando a distancia con potenciómetro RC16 para soldadu­ra MMA y TIG
- pedal de mando a distancia RC12 para soldadura TIG
- un cuadro de mandos trasero con toma para gas. Los Genesis 245 TLH se pueden equipar con grupo de refrigera­ción WU15 para la refrigeración con líquido de la antorcha TIG.
3.2 Panel de mandos frontal
Fig.3
L1: se ilumina cuando el generador es alimentado.
L2: indica la eventual intervención de los aparatos de
protección como la protección térmica. L3: se ilumina cuando hay tensión en la salida de la sol­dadora.
48
Defecto
Oxidaciones
Inclusiones de volframio
Porosidades
Rotura
Causa
- Gas insuficiente.
- Falta de protección en el reverso de la soldadura.
- El eléctrodo está afilado incorrectamente.
- El eléctrodo es demasiado pequeño.
- Defecto operativo (contacto de la punta con la pieza).
- Suciedad en los bordes.
- Suciedad en el material de aportación.
- Velocidad de avance elevada.
- Intensidad de corriente muy baja.
- Material de aportación inadecuado.
- Cordón térmico de solda­dura elevado.
- Materiales sucios.
49
Display 7 segmentos D1: permite visualizar las generalidades de la soldadora en fase de arranque, la programación y las lec­turas de corriente y de tensión durante la soldadura, la codifi­cación de las alarmas.
E1: encóder.
Permite la regulación del parámetro seleccionado en el gráfico G1. El valor se visualiza en el display D1.
S1: botón sistema de regulación corriente.
Selecciona el sistema de regulación de la corriente de soldadura:
desde cuadro frontal "en interior"
desde mando a distancia "en exterior" (en dicho caso con “E1” es posible configurar el valor máximo de corriente seleccionable por medio del mando a distancia).
S2: botón selección tipo de corriente para soldadura TIG.
Corriente CONSTANTE con o sin TIEMPO DE INCRE­MENTO/DECREMENTO DE LA CORRIENTE Corriente PULSATORIA con o sin TIEMPO DE INCRE­MENTO/ DECREMENTO DE LA CORRIENTE Corriente MEDIA FRECUENCIA con o sin TIEMPO DE INCREMENTO/ DECREMENTO DE LA CORRIENTE
El encendido del led junto al símbolo confirma la selección.
S3: botón selección modo de control en TIG.
Soldadura 2 Tiempos (2T)
Soldadura 4 Tiempos (4T)
Soldadura 2 niveles (BILEVEL)
El encendido del led junto al símbolo confirma la selección. En 2 Tiempos al oprimir el botón sale el gas y se ceba el arco; al soltar el botón la corriente baja a cero en el tiempo de decre­mento; una vez que se apaga el arco, el gas sale durante el tiem­po de posgas. En 4 Tiempos al oprimir el botón por primera vez sale gas efec- tuando un pregas manual; al soltarlo se ceba el arco. Al oprimir de nuevo y soltar definitivamente el botón se hace comenzar el tiempo de decremento de la corriente y el tiempo de posgas. En BILEVEL el soldador puede soldar con 2 corrientes diferen­tes configuradas de antemano con "S5". Al oprimir por primera vez el botón de la antorcha se obtiene el pregas, cebado del arco y la soldadura con corriente inicial. Al soltarlo por primera vez se obtiene el tiempo de incremento de la corriente "I1". Si el soldador oprime y suelta rápidamente el botón se pasa a "I2"; si oprime y suelta rápidamente el botón se retorna a "I1" y así sucesivamente. Al oprimir el botón durante más tiempo comienza el tiempo de decremento de la corriente que lleva a la corriente final. Soltando el botón se apaga el arco, mientras que el gas sigue saliendo durante el tiempo de posgas.
S4: botón de selección del procedimiento de soldadura.
Permite seleccionar el procedimiento de soldadura. El encendido del led junto al símbolo confirma la selección. Procedimientos:
MMA (electrodo)
TIG cebado LIFT-ARC
TIG cebado a ALTA FRECUENCIA
S5: tecla configuración/parámetros.
Permite el acceso a la configuración y a la selección de los pará­metros de soldadura en el gráfico G1.
G1: parámetros de soldadura.
El gráfico aplicado en el panel permite seleccionar y regular los parámetros de soldadura. El encendido del led confirma la selección.
Tu Rampa de subida: permite configurar un paso gradual entre
la corriente inicial y la corriente de soldadura. Parámetro configurado en segundos (s). Mínimo: off, Máx.: 10s, Por defecto: off
I Corriente de soldadura: permite regular la corriente de sol-
dadura. Parámetro configurado en Amperios (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Por defecto 100A
Ib Corriente de base: permite regular la corriente de base en
modo pulsado y "fast pulse". Parámetro configurado en Amperios (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Por defecto 6A
Tp Tiempo corriente de pico: permite regular el tiempo de man-
tenimiento de la corriente a nivel alto en modo pulsado. Parámetro configurado en segundos (s). Mínimo 0.02s, Máx 2s, Por defecto 0.24s
Tb Tiempo corriente de base: permite regular el tiempo de man-
tenimiento de la corriente a nivel bajo en modo pulsado. Parámetro configurado en segundos (s). Mínimo 0.02s, Máx 2s, Por defecto 0.24s
Cuando está en funcionamiento MEDIA FRECUEN­CIA, los leds Tp y Tb se encienden contemporá­neamente y en el display “D1” aparece el valor de la frecuencia de las pulsaciones.
Tp/Tb Frecuencia: permite regular la frecuencia de pulsación
en modo "fast pulse". Parámetro configurado en Hertz (Hz). Mínimo 20Hz, Máx 500Hz, Por defecto 100Hz
Td Rampa bajada: permite configurar un paso gradual entre
la corriente de soldadura y la corriente final. Parámetro configurado en segundos (s). Mínimo off, Máx 10s, Por defecto off
If Corriente final: permite regular la corriente final.
Parámetro configurado en Amperios (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Por defecto 8A
Pg Post-gas: permite regular el flujo de gas al final de la solda-
dura. Parámetro configurado en segundos (s). Mínimo off, Máx 25s, Por defecto 5s
I2 Corriente bilevel (dos niveles): permite regular la corrien-
te secundaria en el modo de soldadura bilevel. Parámetro configurado en Amperios (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Por defecto 50A
J1: conector militar de 7 contactos.
Para la conexión de los mandos a distancia RC16 y RC12.
50
3.2.1 Set up
Permite configurar y ajustar una serie de parámetros adicionales para una gestión mejor y más precisa de la instalación de soldadura. Entrada en el "set up": se entra pulsando durante 3 s la tecla S5 (el cero central en el display de 7 segmentos confirma la entrada). Selección y reglaje del parámetro deseado: el parámetro se selecciona girando el encoder hasta visualizar el código numérico relativo al parámetro deseado. Entonces, al pulsar la tecla S5, se visualiza el valor configurado para el parámetro seleccionado y su regulación. Salida desde set up: para salir de la sección "regulación" pulse nuevamente la tecla S5. Para salir del "set up" colóquese encima del parámetro "O" (guar­dar y salir) y pulse la tecla S5.
Lista de los parámetros la configuración
0 Guardar y salir: Permite guardar las modificaciones y salir
de la configuración.
2 Pre gas: Permite configurar y regular el flujo de gas antes
del cebado del arco. Permite la carga del gas en la antorcha y la preparación del ambiente para la soldadura. Mínimo off, Máx 25 seg., Default 0.01 seg.
3 Hot start: permite regular el valor de hot start en MMA.
Permite un arranque más o menos "caliente" durante el cebado del arco, favoreciendo las operaciones de comien­zo de la soldadura. Parámetro configurado en porcentaje (%) sobre la corrien­te de soldadura. Mínimo off, Máx 100%, Por defecto 80%
4 Arc force: permite regular el valor del Arc force en MMA.
Permite una respuesta dinámica, más o menos energética, durante la soldadura facilitando el trabajo del soldador. Parámetro configurado en porcentaje (%) sobre la corrien­te de soldadura. Mínimo off, Máx 100%, Por defecto 30%
6 Mínimo EXT: permite regular el valor mínimo utilizable con
un mando exterior. Parámetro configurado en Amperios (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Por defecto 6A
7 Máx EXT: permite regular el valor máximo utilizable con un
mando exterior. Parámetro configurado en Amperios (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Por defecto 240A
9 Reset: Permite reconfigurar todos lo parámetros a los valo-
res predefinidos.
14 Ib mode: permite configurar la corriente de base en Amperios
(A) o en porcentaje (%) de la corriente de soldadura.
23 Punteado: Permite habilitar el proceso "punteado" y esta-
blecer el tiempo de soldadura Mínimo off, Máx 25, Default off
3.2.2 Codificación de las alarmas
10 Sobretemperatura, Sobrealimentación, Subalimentación. 20, 21, 25, 26 Memoria averiada. 24 Mando exterior no ajustado.
3.3 Panel trasero
Fig.4
I1 : Interuptores para encender la maquina.
Comanda el encendido electrico de la soldadora. Tiene dos posiciones "O" apagado; "I" encendido.
1: cable de alimentación
2: conexión de gas
3.4 Panel de las tomas
Fig.5
A1 Conexión de la antorcha: Permite la conexión de la antorcha TIG.
P1: toma negativa de potencia.
Permite la conexión del cable de masa en electrodo o de la antorcha en TIG.
P2: toma positiva de potencia.
Permite la conexión de la antorcha electrodo en MMA o del cable de masa en TIG.
51
4 NOCIONES TEÓRICAS SOBRE LA SOLDADURA MMA
4.1 Soldaduras con eléctrodo recubierto
Preparación de los bordes
Para obtener buenas soldaduras es siempre aconsejable trabajar sobre piezas limpias, no oxidadas, sin herrumbre ni otros agen­tes contaminadores.
Elección del eléctrodo
El diámetro del electrodo que se ha de emplear depende del espesor del material, de la posición, del tipo de acoplamiento y del tipo de preparación de la pieza por soldar. Los eléctrodos de mayor díametro requieren corrientes muy elevadas y en consecuencia la aportación térmica en la solda­dura será también elevada.
Tipo de revestimiento Propridades Uso
Rútilo Facilidad de utilizo Todas la posiciones Acido Alta velocidad Plano Básico Caract. mecánicas Todas la posiciones
Elección de la corriente de soldadura
La gama de la corriente de soldadura relativa al tipo de eléctro­do utilizado está especificada por el fabricante en el mismo con­tenedor de los eléctrodos.
Encendido y mantenimiento del arco
El arco eléctrico se produce al frotar la punta del eléctrodo sobre la pieza a soldar conectada a tierra, quitando rápidamen­te la varilla hasta la distancia de encendido del arco. Para mejorar el encendido del arco es útil, en general, un incre­mento inicial de corriente respecto a la corriente base de sol­dadura (Hot Start). Una vez que se ha producido el arco eléc­trico, empieza la fusión de la parte central del eléctrodo que se deposita como gotas en la pieza a soldar. El revestimiento exter­no del eléctrodo suministra, consumándose, el gas protectivo para la soldadura que resulta así de buena calidad. Para evitar que las gotas de material fundido, cortocircuitando el eléctrodo con el baño de soldadura, por un accidental acercamiento en­tre los dos, causen el apagamiento del arco, es muy útil un momentáneo aumento de la corriente de soldadura hasta el tér­mino del cortocircuito (Arc Force). Si el electrodo quedara pegado a la pieza por saldar es útil redu­cir al mínimo la corriente de cortocircuito (antisticking).
Ejecución de la soldadura
El ángulo de inclinación del eléctrodo cambia según el núme­ro de las pasadas; el movimiento del eléctrodo se realiza nor­malmente con oscilaciones y paradas a los lados del cordón para evitar la excesiva acumulación del material adjunción en el centro.
Remoción de la escoria
La soldadura mediante eléctrodos recubiertos obliga a la remo­ción de la escoria tras cada pasada. La remoción se efectua mediante un pequeño martillo o mediante cepilladura en caso de escoria friable.
5 SOLDADURA TIG (ARCO CONTINUO)
5.1 Introducción
Los principios del procedimiento de soldadura TIG (Tungsten Inert Gas) estriban sobre un arco eléctrico que se forma entre un eléctrodo infusible (volframio puro o en aleaciones, con una tem­peratura de fusión de aproximadamente 3370°C) y la pieza; una atmósfera de gas inerte asegura la protección del baño. El eléctrodo jamás tiene que entrar en contacto con la pieza a sol­dar, por ello se crea, mediante un generador H.F., una descarga que permite el arranque a distancia del arco eléctrico. Existe también otro tipo de salida, con inclusiones de volframio reducidas: la salida en lift que no necesita de alta frecuencia, sino sólo de una situación inicial de cortocircuito en baja corriente entre el eléctrodo y la pieza; en el momento en que se levantará el eléctrodo, se instaurará el arco, y la corriente aumentará hasta el valor de soldadura introducido. Para mejorar la calidad de la parte final del cordón de soldadura es útil poder controlar con exactitud el descenso de la corriente de soldadura y es necesario que el gas fluya en el baño de solda­dura durante unos segundos después de la extinción del arco. En muchas condiciones de trabajo es útil poder disponer de 2 corrientes de soldadura programadas previamente y poder pasar fácilmente de una a otra (BILEVEL).
Polaridad de soldadura D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Es la polaridad más utilizada (polaridad directa), permite un reducido desgaste del eléctrodo (1) puesto que el 70% del calor se concentra sobre el ánodo (es decir, sobre la pieza). Se obtienen banos estrechos y hondos con elevada velocidad de avance y, en consecuencia, con baja aportación térmica. Con esta polaridad se suele soldar la mayoría de los materiales, excepto el aluminio (y sus aleaciones) y el magnesio.
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
La polaridad invertida permite la soldadura de aleaciones recu­biertas por una capa de óxido refractario con temperatura de fusión superior a la del metal. No se pueden utilizar corrientes elevadas, puesto que éstas pro­ducirían un elevado desgaste del eléctrodo.
52
D.C.S.P.-Pulsed (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
La adopción de una corriente continua intermitente permite un mejor control del baño de soldadura en determinadas condicio­nes de trabajo. El baño de soldadura se forma por los impulsos de punta (Ip), mien­tras que la corriente de base (Ib) mantiene el arco encendido. Esta solución facilita la soldadura de pequeños espesores con menores deformaciones, un mejor factor de forma y consiguien­te menor peligro de agrietamiento en caliente y de inclusiones gaseosas. Al aumentar la frecuencia (media frecuencia) se obtiene un arco más estrecho, más concentrado y más estable y una ulterior mejo­ra de la calidad de la soldadura de espesores delgados.
5.1.1 Soldaduras Tig de los aceros
El procedimiento TIG es muy eficaz en la soldadura de aceros, tanto al carbono como aleaciones, para la primera pasada sobre tubos y en las soldaduras que deben presentar un aspecto estéti­co excelente. Se requiere la polaridad directa (D.C.S.P.).
Preparación de los bordes
El procedimiento requiere una cuidadosa limpieza de los bor­des y también una cuidadosa preparación de los mismos.
Elección y preparación del eléctrodo
Se aconseja usar electrodos de volframio de torio (2% de torio­color rojo) o, como alternativa, electrodos de cerio o de lanta­no con los siguientes diámetros:
Ø eléctrodo (mm) gama de corriente (A)
1.0 15÷75
1.6 60÷150
2.4 130÷240
El eléctrodo ha de ser aguzado como indicado en la figura.
(°) gama de corriente (A)
30 0÷30
60÷90 30÷120
90÷120 120÷250
Material de aportación
Las barras de aportación deben tener unas propiedades mecá­nicas similares a las del material de base. Es desaconsejaba el uso de tiras sacadas del material de base, puesto que pueden contener, debido a la elaboración, impure­zas capaces de perjudicar las soldaduras mismas.
Gas de protección
Practicamente se utiliza siempre el argón puro (99.99%).
5.1.2 Soldadura TIG del cobre
Puesto que es un procedimiento de elevada concentración tér­mica, el TIG es especialmente indicado en la soldadura de materiales con elevada conductibilidad térmica, como es el cobre. Para la soldadura TIG del cobre siga las mismas indicaciones que para la soldadura TIG de los aceros o textos específicos.
6 CARACTERÍSTICAS TÉCNICAS
G 245 TLH
Tensión de alimentación (50/60 Hz) 3x400 V
+10% -10% Potencia máxima absorbida en TIG (x=40%) 5.6 KW Corriente máxima absorbida en TIG (x=40%) 11.60 A Potencia máxima absorbida en MMA (x=40%) 7.97 KW Corriente máxima absorbida en MMA (x=40%) 15.70 A Corriente absorbida (x=100%) 10.10 A Rendimiento (x=40%) 0.90 Factor de potencia (x=40%) 0.76 Cosϕ (x=40%) 0.99 Corriente de soldadura (x=40%) 240 A
(x=60%) 185 A
(x=100%) 160 A Gama de regulación 6-240 A Tensión en vacío 73.8 V Grado de protección IP23C Clase de aislamiento H Normas de fabricación EN60974-1/EN60974-10 Dimensiones (lxpxh) 179x430x345 mm Peso 17.2 Kg
Datos a 40°C de temperatura ambiente
Corriente de
soldadura (A)
6-70
60-140
120-240
Ø eléctrodo
(mm)
1.0
1.6
2.4
Surtidor gas
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0
4/5/6 6.5/8.0/9.5
6/7 9.5/11.0
Flujo argon
(l/min)
5-6 6-7 7-8
PORTUGUÊS
MANUAL DE UTILIZAÇÃO E MANUTENÇÃO
O presente manual faz parte integrante da unidade ou da máquina e deve acompanhála sempre que a mesma for deslocada ou revendida. O operador é responsável pela manutenção deste manual, que deve permanecer sempre intacto e legível. A SELCO s.r.l tem o direito de modificar o conteúdo deste manual em qualquer altura, sem aviso prévio. São reservados todos os direitos de tradução, reprodução e adaptação parcial ou total, seja por que meio for (incluindo fotocópia, filme e microfilme) e é proibida a reprodução sem autorização prévia, por escrito, da SELCO s.r.l.
O exposto é de importância vital e portanto necessário a fim de que as garantias possam operar. No caso em que o operador não respeitasse o prescrito, o construtor declina toda e qualquer responsabilidade.
Edição ‘04
DECLARAÇÃO DE CONFORMIDADE CE
A empresa
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
declara que o aparelho tipo
GENESIS 245 TLH
è conforme às directivas: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
e que foram aplicadas as normas: EN 60974-10
EN 60974-1
Cada intervençao ou modificação não autorizada pela SELCO s.r.l. anulará a validez desta declaração.
Onara di Tombolo (PADOVA) Representante Legal da Selco
Lino Frasson
SIMBOLOS
Perigo iminente de lesões corporais graves e de comportamentos perigosos que podem provocar lesões corporais graves.
Informação importante a seguir de modo a evitar lesões menos graves ou danos em bens.
Todas as notas precedidas deste símbolo são sobretudo de carácter técnico e facilitam as operações.
53
54
ÍNDICE GERAL
1 ATENÇÃO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
1.1 Protecção do operador e de terceiras pessoas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
1.1.1 Protecção pessoal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
1.1.2 Protecção de terceiros . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
1.2 Protecção contra fumos e gases . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
1.3 Prevenção contra incêndios/explosões . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
1.4 Compatibilidade electromagnética (EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
1.4.1 Instalação, utilização e estudo da área . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
1.4.2 Métodos de redução das emissões . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
1.5 Grau de protecção IP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
1.6 Análise dos riscos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
2 INSTALAÇÃO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
2.1 Modalidade de elevação, transporte e descarga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
2.2 Colocação do gerador . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
2.3 Posicionamento das garrafas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
2.4 Instalação da unidade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
2.5 Ligação . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
2.5.1 Conexão eléctrica á rede de fornecimento eléctrico . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
2.5.2 Ligação à terra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
2.5.3 Possíveis falhas eléctricas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .57
2.6 Colocação em serviço . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .57
2.6.1 Colocação em serviço . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .57
2.6.2 Possíveis defeitos em soldadura MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .57
2.6.3 Possíveis defeitos em soldadura TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
2.7 Acessórios / Comandos remotos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
2.7.1 Comando à distância e potenciómetro RC16 para soldadura MMA e TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
2.7.2 Pedal de comando à distância RC12 para soldadura TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
2.8 Manutenção da fonte de energia de soldadura . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
3 APRESENTAÇÃO DA MÁQUINA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
3.1 Generalidades . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
3.2 Painel comandos frontal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
3.2.1 Set up . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60
3.2.2 Codificação alarmes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60
3.3 Painel posterior . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60
3.4 Painel tomadas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60
4 NOÇÕES TEÓRICAS SOBRE A SOLDADURA MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .61
4.1 Soldadura com eléctrodo revestido . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .61
4.1.1 Métodos de procedimento . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .61
5 SOLDADURA TIG (ARCO CONTÍNUO) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .61
5.1 Introdução . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .61
5.1.1 Soldadura TIG de aço . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62
5.1.2 Soldadura TIG de cobre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62
6 CARACTERÍSTICAS TÉCNICAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62
55
1 ATENÇÃO
Antes de iniciar qualquer tipo de operação na máquina, é necessário ler cuidadosamente e compreender o conteúdo deste manual. Não
efectuar modificações ou operações de manutenção que não estejam previstas. Em caso de alguma dúvida ou problema relacionados com a utilização da máquina, que não estejam referidos neste manual, consultar um técnico qualificado. Do fabricante não se responsabiliza por danos causados em pessoas ou bens resultantes de leitura ou aplicação deficientes do conteúdo deste manual.
1.1 Protecção do operador e de terceiras pessoas
O processo de soldadura é uma fonte nociva de radiações, ruído, calor e exalação de gases. Os portadores de aparelhos electrónicos vitais (marca-passo) devem consultar o médico antes de aproximar-se das operações de soldadura por arco ou de corte de plasma. Caso ocorra um acidente, não respeitando-se o acima referido, o construtor não se responsabiliza pelos danos sofridos.
1.1.1 Protecção pessoal
- Não utilizar lentes de contacto!!!
- Manter perto de si um estojo de primeiros socorros, pronto a
utilizar.
- Não subestimar qualquer queimadura ou ferida.
- Proteger a pele dos raios do arco, das faíscas ou do metal
incandescente, usando vestuário de protecção e um capacete ou um capacete de soldador.
- Usar máscaras com protectores laterais da face e filtros de
protecção adequados para os olhos (pelo menos NR10 ou superior).
- Usar auriculares se, durante o processo de soldadura, forem
atingidos níveis de ruído perigosos. Usar sempre óculos de segurança, com protecções laterais, especialmente durante a remoção manual ou mecânica das escórias da soldadura. Se sentir um choque eléctrico, interrompa de imediato as operações de soldadura.
1.1.2 Protecção de terceiros
- Colocar uma parede divisória retardadora de fogo para
proteger a área de soldadura de raios, faíscas e escórias incandescentes.
- Avisar todas as pessoas que estejam por perto para não
olharem o arco ou o metal incandescente e para usarem protecção adequada.
- Se o nível de ruído exceder os limites previstos pela lei,
delimitar a área de trabalho e certificarse de que todas as pessoas que se aproximam da zona estão protegidas com auriculares.
1.2 Protecção contra fumos e gases
Os fumos, gases e pós produzidos durante o processo de soldadura podem ser nocivos para a sua saúde.
- Não utilizar oxigénio para a ventilação.
- Providenciar uma ventilação correcta na zona de trabalho, quer
natural quer artificial.
- No caso da operação de soldadura se efectuar numa área
extremamente pequena, o operador deverá ser vigiado por um colega, que se deve manter no exterior durante todo o processo.
- Colocar as botijas de gás em espaços abertos ou em locais com
boa ventilação.
- Não efectuar operações de soldadura perto de zonas de
desengorduramento ou de pintura.
1.3 Prevenção contra incêndios/explosões
O processo de soldadura pode provocar incêndios e/ou explosões.
- Retirar da área de trabalho e das áreas vizinhas todos os materiais ou objectos inflamáveis ou combustíveis.
- Colocar nas proximidades da área de trabalho um equipamento ou um dispositivo anti-incêndio.
- Não efectuar operações de soldadura ou de corte em contentores fechados ou tubos.
- Se os ditos contentores ou tubos tiverem sido abertos, esvaziados e cuidadosamente limpos, a operação de soldadura deverá de qualquer modo ser efectuada com o máximo de cuidado.
- Não efectuar operações de soldadura em locais onde haja pós, gases ou vapores explosivos,
- Não efectuar operações de soldadura sobre ou perto de contentores sob pressão.
- Não utilizar o aparelho para descongelar tubos.
1.4 Compatibilidade electromagnética (EMC)
Esta unidade foi fabricada em conformidade com as indicações contidas nas normas padrão EN60974-10, às quais o operador tem que se reportar para a poder utilizar.
- Instalar e utilizar esta unidade de acordo com as indicações deste manual.
- Esta unidade deverá ser apenas utilizada com fins profissionais, numa instalação industrial. È importante ter em consideração que poderá ser difícil assegurar a compatibilidade electromagnética em locais não industriais.
1.4.1 Instalação, utilização e estudo da área
- O utilizador deve ser um experto do sector e como tale é responsável pela instalação e pelo uso do aparelho, segundo as indicações do fabricante. Caso se detectem perturbações electromagnéticas, o operador do equipamento terá que resolver o problema, se necessário com a assistência técnica do fabricante.
- As perturbações electromagnéticas têm sempre que ser reduzidas até deixarem de constituir um problema.
- Antes de instalar este equipamento, o operador deverá avaliar os problemas electromagnéticos potenciais que poderão ocorrer nas zonas circundantes e, particularmente, os relativos às condições de saúde das pessoas expostas, por exemplo, das pessoas que possuam "pace-makers" ou aparelhos auditivos.
1.4.2 Métodos de redução das emissões
REDE DE ALIMENTAÇÃO DE ENERGIA
- A fonte de energia de soldadura deve ser ligada à rede de acordo com as instruções do fabricante.
Em caso de interferência, poderá ser necessário tomar precauções adicionais tais como a colocação de filtros na rede de alimentação. É também necessário considerar a possibilidade de blindar o cabo de alimentação.
CABOS DE SOLDADURA E CORTE
Os cabos de soldadura deverão ser mantidos tão curtos quanto possível, colocados juntos entre si e mantidos ao nível do chão.
CONEXÃO EQUIPOTENCIAL
Deve-se ter em consideração que todos os componentes metálicos da instalação de soldadura e dos que se encontram nas suas proximidades devem ser ligados á terra. Contudo, os componentes metálicos ligados à peça de trabalho aumentam o risco do operador apanhar um choque eléctrico, caso toque ao mesmo tempo nos referidos componentes metálicos e nos eléctrodos. Assim, o operador deve estar isolado de todos os componentes metálicos ligados à terra. A conexão equipotencial deverá ser feita de acordo com as normas nacionais.
56
LIGAÇÃO DA PEÇA DE TRABALHO Á TERRA
Quando a peça de trabalho não está ligada à terra, por razões de segurança eléctrica ou devido às suas dimensões e posição, uma ligação de terra entre a peça e a terra poderá reduzir as emissões. É necessário ter em consideração que a ligação de terra da peça de trabalho não aumenta o risco de acidente para o operador nem danifica outros equipamentos eléctricos. A ligação de terra deverá ser feita de acordo com as normas nacionais.
BLINDAGEM
A blindagem selectiva de outros cabos e equipamentos presentes na zona circundante, pode reduzir os problemas provocados por interferência. A blindagem de toda a instalação de soldadura pode ser considerada em aplicações especiais.
1.5 Grau de protecção IP
Grau de protecção do invólucro em conformidade com a EN 60529:
IP23C
- Invólucro protegido contra o acesso a partes perigosas com um dedo e contra corpos sólidos estranhos com diâmetro superior/ igual a 12,5 mm.
- Caixa à prova de chuva que caia a 60° na vertical.
- Invóucro protegido contra o contacto de um calibre de ensaio (Ø 2.5 mm) comprido 100 mm com as partes activas peligosas.
1.6 Análise dos riscos
2 INSTALAÇÃO
2.1 Modalidade de elevação, transporte e descarga
Nunca subestimar o peso do equipamento, (ver características técnicas).
Nunca deslocar, ou deixar, a carga suspensa sobre pessoas ou bens.
Não deixar cair o equipamento ou a unidade, nem os pousar com força no chão.
É proibido utilizar o manípulo para a elevação.
O gerador é fornecido com uma cinta extensível que permite que a sua deslocação seja feita à mão ou ao ombro.
Não cumprindo-se o acima descrito, cabal e taxativamente, o produtor declina toda e qualquer responsabilidade.
2.2 Colocação do gerador
Observar as seguintes regras:
- Fácil acesso aos comandos do equipamento e às ligações do mesmo.
- Não colocar o equipamento em lugares pequenos.
- Não colocar o gerador em superfícies com uma inclinação superior a 10°, relativamente ao plano horizontal.
2.3 Posicionamento das garrafas
- As botijas de gás comprimido são perigosas; consultar o seu fornecedor antes de as manusear. Devem por isso estar protegidas contra:
- exposição directa aos raios do sol;
- chamas:
- mudanças bruscas de temperatura;
- temperaturas muito baixas. As botijas de gás comprimido deverão ser fixas à parede ou a outros suportes adequados, para evitar que caiam.
2.4 Instalação da unidade
- Durante a instalação deverá respeitar os regulamentos locais sobre as normas de segurança e efectuar a manutenção da máquina em conformidade com as directrizes do fabricante.
- As operações de manutenção deverão ser exclusivamente efectuadas por pessoal especializado.
- É proibida a ligação dos geradores em série ou em paralelo.
- Antes de trabalhar no interior do gerador, desligar o fornecimento de energia eléctrica.
- Efectuar a manutenção periódica do equipamento.
- Certificar-se de que a rede de alimentação e a ligação à terra são suficientes e adequadas.
- O cabo de terra deverá ser ligado tão próximo quanto possível do ponto de soldadura.
- Antes de iniciar a soldadura, verificar o estado dos cabos eléctricos e da tocha, e se estiverem danificados proceder à sua reparação ou substituição.
- Não deve subir ou apoiar-se no material a soldar.
- O operador não deve tocar simultaneamente em duas tochas ou em dois porta-eléctrodos.
- Proteger a instalação da chuva e do sol.
2.5 Ligação
2.5.1 Conexão eléctrica á rede de fornecimento eléctrico
O equipamento é fornecido com uma única conexão eléctrica, com um cabo de 5 m, colocado na parte traseira do gerador. Tabela das dimensões dos cabos e dos fusíveis de entrada do gerador:
Tensão nominal 400 V ± 15% Limites de tensão 340 - 460 V Fusíveis retardados 10 A Cabo de alimentação 4x4 mm2
2.5.2 Ligação à terra
Para a protecção dos utilizadores, o equipamento deve ser correctamente ligado à terra. O cabo de alimentação está equipado de um condutor (amarelo - verde) para a ligação à terra, que deve ser ligado a uma ficha provida de contacto de terra.
Riscos apresentados pela
máquina
Risco de instalação incorrecta.
Riscos eléctricos.
Riscos relacionados com perturbações electromagné­ticas produzidas pela fonte de energia de soldadura e induzidas na fonte de energia da soldadura.
Soluções adoptadas
para os evitar
Os riscos foram eliminados através da elaboração de um manual de instruções para a utilização da máquina. Aplicação das normas
EN 60974-1.
Aplicação das normas
EN 60974-10.
57
ATENÇÃO
* A instalação eléctrica deve ser executada por pessoal técnico
especializado, com os requisitos técnico-professionais específicos e em conformidade com a legislação do País em que se efectua a instalação.
* O cabo de rede da máquina de soldar é provido de um fio
amarelo/verde, que deverá ser SEMPRE ligado ao condutor de protecção a terra. Este fio amarelo/verde NUNCA deve ser utilizado com outros condutores de corrente.
* Certificar-se que o local de instalação possui "ligação de
terra" e que as tomadas de corrente se encontrem em perfeitas condições.
* Instalar somente fichas homologadas em conformidade com
as normas de segurança.
2.5.3 Possíveis falhas eléctricas
Se tiver quaisquer dúvidas e/ou problemas, não hesite em contactar o centro de assistência técnica mais perto de si.
2.6 Colocação em serviço
2.6.1 Colocação em serviço
Para a colocação em serviço do equipamento devem-se respeitar as seguintes indicações: a) Colocar o gerador num lugar seco, limpo e com ventilação
apropriada.
b) Regular o fluxo do gás de 5 a 10 It/min.
Ligação para a soldadura MMA (Fig.1)
A ligação ilustrada na figura dá como resultado uma soldadura com polaridade inversa. Para obter una soldadura com polaridade directa, inverta a ligação.
Fig.1
Ligação para a soldadura TIG (Fig.2)
- Ligar o tubo de gás proveniente da botija ao conector de gás posterior.
Fig.2
Caso se verifique algum problema, durante as fases acima descritas, controlar os leds de visualização e eventualmente consultar o capítulo “Eventuais problemas”.
2.6.2 Possíveis defeitos em soldadura MMA
Defeito
Não se consegue ligar a má­quina ("LED" verde apagado)
Fornecimento de energia incorrecto ("LED" verde aceso)
Ausência de corrente de saída ("LED" verde aceso) ("LED" amarelo aceso)
Causa
- Não há corrente na tomada de alimentação.
- Tomada ou cabo de alimentação defeituosos.
- Fusível interno queimado.
- O interruptor de selecção MMA/TIG está em posição incorrecta ou está defeituoso.
- O potenciómetro de controle de tensão está defeituoso.
- Equipamento sobre­aquecido. Com a máquina de soldadura ligada, espere que arrefeça.
- Tensão de rede fora do intervalo.
Defeito
Excesso de salpicos
Crateras
Inclusões
Penetração insuficiente
Colagem
Bolhas e porosidade
Rachas
Causa
- Arco comprido.
- Corrente elevada.
- Movimento rápido do eléctrodo fora da peça.
- Deficiente limpeza ou distribuição dos passos.
- Movimento incorrecto do eléctrodo.
- Velocidade de avanço elevada.
- Corrente de soldadura muito baixa.
- Chanfradura estreita.
- Falha na chanfradura na raiz da soldadura.
- Arco demasiado curto.
- Corrente muito baixa.
- Humidade no eléctrodo.
- Arco comprido.
- Corrente muito alta.
- Materiais sujos.
- Hidrogénio na soldadura (presente no revestimento do eléctrodo).
2.6.3 Possíveis defeitos em soldadura TIG
2.7 Acessórios / Comandos remotos
2.7.1 Comando à distância e potenciómetro RC16 para sol­dadura MMA e TIG.
Este dispositivo permite de modificar, à distância, a quantidade de corrente necessária, sem interromper o processo de soldadura ou abandonar a zona de trabalho. Estão disponíveis cabos de liga­ção de 5,10 e 20 m.
2.7.2 Pedal de comando à distância RC12 para soldadura TIG.
Uma vez comutado o gerador para a modalidade “CONTROLE EXTERNO”, a corrente de saída é modificada de um valor mínimo para um valor máximo (podem ser ajustados do SETUP), varian-
do-se o ângulo entre o plano de apoio do pé e a base do pedal. Um microinterruptor fornece, à mínima pressão, o sinal de início da soldadura.
2.8 Manutenção da fonte de energia de soldadura
A fonte de energia de soldadura necessita de uma manutenção de rotina, em conformidade com as instruções do fabricante. Quando o equipamento está em funcionamento, todas as por­tas de acesso e de serviço deverão estar fechadas e fixadas. Não modificar, em nenhuma circunstância, a fonte de energia de soldadura. Evitar a acumulação de pó de metal perto das aletas de ventila­ção e sobre as mesmas.
Antes da qualquer operação de manutenção des­ligar a corrente eléctrica do equipamento !
Efectuar periodicamente os seguintes operações: * Limpar o interior do gerador com ar comprimi-
do de baixa pressão e com escovas de cerdas suaves.
* Verificar as ligações eléctricas e todos os cabos
de conexão.
Para a utilização e manutenção dos redutores de pressão, consultar os manuais específicos.
Para a manutenção ou substituição de componen­tes do Tocha TIG/MIG, do porta-eléctrodos e / ou dos cabos de terra:
* Verificar a temperatura dos componentes e certificar-se
de que não estão sobre-aquecidos.
* Usar sempre luvas em conformidade com as normas de
segurança.
* Utilizar chaves de parafusos e ferramentas adequadas.
No caso em que não se executasse a referida manutenção, todas as garantias serão anuladas e, seja como for, o con­strutor isenta-se de toda e qualquer responsabilidade.
3 APRESENTAÇÃO DA MÁQUINA
3.1 Generalidades
Os geradores Genesis 245 TLH, garantem um excelente desem­penho nos seguintes processos de soldadura:
- MMA;
- TIG com formação do arco à distância com alta frequência (TIG­HF-START) e controlo do fornecimento de gás com o botão da tocha;
- TIG com partida por contacto, com redução da corrente de curto-circuito (TIG-LIFT-START) e controlo do fornecimento de gás com o botão da tocha.
Nas máquinas de soldar a inverter, a corrente de saída é insensível às flutuações da tensão de alimentação e ao comprimento do arco e está perfeitamente nivelada, fornecendo a melhor qualidade na soldadura. No gerador são previstos:
- uma tomada positiva (+), uma tomada negativa (-) e uma toma­da centralizada para ligação da tocha TIG
- um painel de comandos frontal, com tomada para comandos à distância
- comando à distância com potenciómetro RC16 para soldadu­ra MMA e TIG
- um pedal de comando à distância RC12 para soldadura TIG
- um painel de comandos posterior com tomada de gás. Os Genesis 245 TLH, podem ser fornecidos com um grupo de refri­geração WU15 para o arrefecimento da tocha TIG por líquido.
3.2 Painel comandos frontal
Fig.3
L1: ilumina-se assim que o gerador é alimentado.
L2: indica a eventual activação dos dispositivos de pro-
tecção, tais como, a protecção térmica. L3: ilumina-se quando é presente tensão de saída na
máquina de soldar.
58
Defeito
Oxidações
Inclusões de tungsténio
Porosidade
Rachas
Causa
- Gás insuficiente.
- Falta de protecção no reverso da soldadura.
- Eléctrodo incorrectamente afiado.
- Eléctrodo muito pequeno.
- Defeito de funcionamento (contacto da ponta com a peça de trabalho).
- Sujidade nas extremidades.
- Sujidade no material de soldagem.
- Velocidade de avanço elevada.
- Intensidade de corrente muito baixa.
- Material de soldagem inadequado.
- Fornecimento de calor elevado.
- Materiais sujos.
59
Display 7 segmentos D1: consente a visualização das caracte­rísticas gerais da máquina de soldar na fase de arranque, as defi­nições e as leituras de corrente e de tensão em soldadura, a codificação dos alarmes.
E1: encoder.
Permite regular o parâmetro seleccionado no gráfico G1. O valor é visualizado sobre o display D1.
S1: tecla do sistema de regulação da corrente.
Selecciona o sistema de regulação da corrente de soldadura:
do painel frontal no modo “interno”
do comando à distância no modo “em externo” (neste caso, utilizando “E1” pode-se definir o valor máximo de corrente que pode ser seleccionada através do comando à distância).
S2: tecla para a selecção do tipo de corrente para soldadura TIG.
Corrente CONSTANTE com ou sem RAMPAS
Corrente PULSADA com ou sem RAMPAS
Corrente de MÉDIA FREQUÊNCIA com ou sem RAMPAS
O acendimento do led que se encontra ao lado do símbolo con­firma a selecção.
S3: tecla para selecção do modo de controlo em TIG.
Soldadura 2 Tempos (2T)
Soldadura 4 Tempos (4T)
Soldadura 2 níveis (BILEVEL)
O acendimento do led que se encontra ao lado do símbolo con­firma a selecção. Em 2 Tempos, quando o botão está apertado o gás flui e o arco está aceso; quando se solta o botão, a corrente ajusta-se a zero no tempo de rampa de descida; uma vez desligado o arco, o gás corre pelo tempo de pós-vazão do gás. Em 4 Tempos, o primeiro aperto do botão faz fluir o gás pelo tempo de uma pré-vazão manual do gás; quando se solta o botão o arco acende-se. Se o botão é apertado de novo e solto definitivamente, inicia a rampa de descida da corrente e o tempo de pós-vazão do gás. Em BILEVEL, o soldador pode soldar com 2 correntes diferentes definidas em precedência com “S5”. Quando se aperta o botão da tocha pela primeira vez, produz­se a pré-vazão do gás, a ignição do arco e a soldadura é exe­cutada com corrente inicial. Soltando-se o botão pela primeira vez, obtém-se a rampa de subida à corrente “I1”. Se o soldador aperta e solta rapida­mente o botão, passa-se para “I2”; apertando e soltando rapi­damente o botão volta-se para “I1” e assim adiante. Se o botão é apertando por um longo período de tempo, inicia a rampa de descida da corrente que conduz à corrente final. Quando se solta o botão, o arco apaga-se enquanto que o gás continua a fluir pelo tempo de pós-vazão do gás.
S4: tecla de selecção do processo de soldadura.
Consente de seleccionar o processo de soldadura. O acendimento do led que se encontra ao lado do símbolo con­firma a selecção. Processos:
MMA (eléctrodo)
TIG arranque LIFT-ARC
TIG arranque com ALTA FREQUÊNCIA
S5: tecla set up/ parâmetros.
Permite o acesso ao set-up e, a selecção dos parâmetros de sol­dadura no gráfico G1.
G1: parâmetros de soldadura.
O gráfico ilustrado no painel permite seleccionar e regular os parâmetros de soldadura. O acendimento do led confirma a selecção.
Tu Rampa de subida: permite definir uma passagem gradual
entre a corrente inicial e a corrente de soldadura. Parâmetro definido em segundos (s). Mínimo off, Máx 10s, Default off
I Corrente de soldadura: permite regular a corrente de sol-
dadura. Parâmetro definido em Ampere (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Default 100A
Ib Corrente de base: permite regular a corrente de base em
pulsado e fast pulse. Parâmetro definido em Ampere (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Default 6A
Tp Tempo de pico: permite regular o tempo de manutenção
da corrente a nível alto em pulsado. Parâmetro definido em segundos (s). Mínimo 0.02s, Máx 2s, Default 0.24s
Tb Tempo de base: permite regular o tempo de manutenção
da corrente a nível baixo em pulsado. Parâmetro definido em segundos (s). Mínimo 0.02s, Máx 2s, Default 0.24s
Quando se está em funcionamento de MÉDIA FREQUÊNCIA, os leds Tp e Tb acendem-se ao mesmo tempo e sobre o visor “D1” aparece o valor da frequência das pulsações.
Tp/Tb Frequência: permite regular a frequência de pulsação
em fast pulse. Parâmetro definido em Hertz (Hz). Mínimo 20Hz, Máx 500Hz, Default 100Hz
Td Rampa de descida: permite definir uma passagem gradual
entre a corrente de soldadura e a corrente final. Parâmetro definido em segundos (s). Mínimo off, Máx 10s, Default off
If Corrente final: permite regular a corrente final.
Parâmetro definido em Ampere (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Default 8A
Pg Pós-vazão do gás: permite regular o fluxo de gás no fim
da soldadura. Parâmetro definido em segundos (s). Mínimo off, Máx 25s, Default 5s
I2: Corrente de bilevel: permite regular a corrente secundá-
ria na modalidade de soldadura bilevel. Parâmetro definido em Ampere (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Default 50A
J1: conector militar de 7 pólos.
Para a ligação dos comandos à distância RC16 e RC12.
60
3.2.1 Set up
Permite definir e regular uma série de parâmetros adicionais para uma melhor e mais exacta gestão da instalação de soldadura. Entrada a set-up: ocorre, premindo por 3 seg. a tecla S5 (o zero central no display 7 segmentos confirma a realização da entrada). Selecção e regulação do parâmetro desejado: ocorre rodando o encoder até visualizar o código numérico relativo ao parâmetro pretendido. A pressão da tecla S5, a este ponto, permite visualizar o valor definido para o parâmetro seleccionado e a sua regulação. Saída do set-up: para sair da secção "regulação" premir nova­mente a tecla S5. Para sair do set up, colocar-se sobre o parâmetro "O" (guardar e sair) e premir a tecla S5.
Lista dos parâmetros no set up
0 Guardar e sair: consente de guardar as modificações e sair do
set up.
2 Pré-vazão do gás: consente de definir e regular o fluxo de gás
antes da inflamação do arco. Consente o carregamento do gás na tocha e a preparação do ambiente para a soldadura. Mínimo off, Máx. 25 seg., Default 0.01 seg.
3 Hot start permite regular o valor de hot start em MMA.
Consente um início mais ou menos "quente" nas fases de ignição do arco facilitando verdadeiramente as operações de start. Parâmetro definido em percentagem (%) sobre a corrente de soldadura. Mínimo 6A, Máx 100%, Default 80%
4 Arc force: permite regular o valor do Arc force em MMA.
Consente uma resposta dinâmica mais ou menos energéti­ca em soldadura facilitando verdadeiramente as operações de soldadura. Parâmetro definido em percentagem (%) sobre a corrente de soldadura. Mínimo 6A, Máx 100%, Default 30%
6 Mínimo EXT: permite regular o valor mínimo utilizável com
comando externo. Parâmetro definido em Ampere (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Default 6A
7 Max EXT: permite regular o valor máximo utilizável com
comando externo. Parâmetro definido em Ampere (A). Mínimo 6A, Máx 240A, Default 240A
9 Reset: consente de redefinir todos os parâmetros aos valores
de default.
14 Ib mode: Permite definir a corrente de base em Ampere (A)
ou em percentagem (%) da corrente de soldadura.
23 Soldadura por pontos: consente de activar o processo "solda-
dura por pontos" e de estabelecer o tempo de soldadura. Mínimo off, Máx. 25, Default off
3.2.2 Codificação alarmes
10 Sobreaquecimento, Sobrealimentação, Subalimentação 20, 21, 25, 26 Memória avariada. 24 Comando externo não calibrado.
3.3 Painel posterior
Fig.4
I1 : Interruptor para ligar e desligar a máquina.
Liga a energia eléctrica à soldadura. Tem duas posições, "O" desligada e "I" ligada.
1: cabo de alimentação
2: conexão do gás
3.4 Painel tomadas
Fig.5
A1 conexão tocha: consente a ligação da tocha TIG.
P1 : tomada negativa de potência.
Consente a conexão do cabo de massa em eléctrodo ou da tocha em TIG.
P2 : tomada positiva de potência.
Consente a conexão da tocha em MMA ou do cabo de massa em TIG.
61
4 NOÇÕES TEÓRICAS SOBRE A SOLDADURA MMA
4.1 Soldadura com eléctrodo revestido
Preparação dos bordos
Para obter boas soldaduras é sempre recomendável trabalhar peças limpas, não oxidadas, sem ferrugem nem outros agentes contaminadores.
Escolha do eléctrodo
O diâmetro do eléctrodo a usar depende da espessura do mate­rial, da posição, do tipo de junção e do tipo de chanfro. Eléctrodos com maior diâmetro exigem, como é lógico, corren­tes muito elevadas, com um consequente fornecimento de calor muito intenso durante a soldadura.
Tipo de revestimento Propriedades Utilização
Rutilo Facil. de utilização Todas as posições Ácido Alta velocid. de fusão Plano Básico Caract. Mecânicas Todas as posições
Escolha da corrente de soldadura
Os valores da corrente de soldadura, relativamente ao tipo de eléctrodo utilizado, são referidos pelo fabricante na embalagem do eléctrodo.
Acender e manter o arco
O arco eléctrico é produzido por fricção da ponta do eléctrodo na peça de trabalho ligada ao cabo de terra e, logo que o arco estiver aceso, afastando rapidamente a vareta para a distância normal de soldadura. Normalmente, para melhorar o acendimento do arco tornase muito útil um aumento da corrente inicial relativamente à cor­rente base de soldadura (Hot Start). Uma vez o arco aceso, iniciase a fusão da parte central do eléc­trodo que se deposita em forma de gotas na peça a soldar. O revestimento externo do eléctrodo é consumido, fornecendo o gás protector para a soldadura e assegurando assim que a mesma será de boa qualidade. Para evitar que as gotas de material fundido apaguem o arco, por curto circuito entre o eléctrodo e o banho de solda devido a uma aproximação acidental entre ambos, tornase muito útil um aumento temporário da corrente de soldadura até ao fim do curto circuito (Arc Force). No caso em que o eléctrodo permaneça colado na peça a soldar é útil reduzir ao mínimo a corrente de curto-circuito (antisticking).
Execução da soldadura
O ângulo de inclinação do eléctrodo varia consoante o número de passagens; o movimento do eléctrodo é normalmente efec­tuado com oscilações e paragens nos lados do rebordo, de modo a evitar uma acumulação excessiva de material de enchi­mento no centro.
Remoção da escória
A soldadura mediante eléctrodos revestidos obriga à remoção da escória após cada passagem. A escória é removida através de um pequeno martelo ou então, se friável, é escovada para fora.
5 SOLDADURA TIG (ARCO CONTÍNUO)
5.1 Introdução
O processo de soldadura TIG (Tungsten Inert Gas - Tungsténio em Gás Inerte) baseia-se na presença de um arco eléctrico aceso entre um eléctrodo não consumível (tungsténio puro ou em liga com uma temperatura de fusão de cerca de 3370° C) e a peça de trabalho; uma atmosfera de gás inerte (árgon) asse­gura a protecção do banho de solda. O eléctrodo nunca deve entrar em contacto com a peça de tra­balho de modo a evitarem-se inclusões perigosas de tungsténio na junta; por esse motivo, um gerador H.F. cria uma descarga que permite que o arco eléctrico seja aceso à distância. Existe ainda outro tipo de arranque com inclusões de tungsté­nio reduzidas: o arranque em lift (sustentação) que não requer alta frequência mas apenas um curto circuito inicial, a baixa corrente, entre o eléctrodo e a peça a soldar; o arco inicia-se quando o eléctrodo é suspenso e a corrente aumenta até atin­gir o valor de soldadura estabelecido previamente. Para melhorar a qualidade da parte final do cordão de soldagem é útil poder controlar com precisão a descida da corrente de soldagem e é necessário que o gás flua no banho de soldagem por alguns segundos depois da finalização do arco. Em muitas condições operativas é útil poder dispor de 2 cor­rentes de soldadura predefinidas e de poder passar facilmente de uma para a outra (BILEVEL).
Polaridade de soldadura D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity - Polaridade Directa de Corrente Contínua)
Esta é a polaridade mais utilizada e assegura um desgaste limi­tado do eléctrodo (1), uma vez que 70 % do calor se concen­tram no ânodo (ou seja, na peça). Com altas velocidades de avanço e baixo fornecimento de calor obtêm-se banhos de solda estreitos e fundos. A maioria dos materiais são soldados com esta polaridade, excepção feita ao alumínio (e às suas ligas) e ao magnésio.
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity - Polaridade Inversa de Corrente Contínua)
A polaridade inversa é utilizada na soldadura de ligas cobertas com uma camada de óxido refractário, com uma temperatura de fusão superior à dos metais. Não se podem utilizar correntes elevadas, uma vez que estas provocariam um desgaste excessivo do eléctrodo.
62
D.C.S.P.-Pulsed (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
A adopção de uma corrente contínua pulsada permite um mel­hor controlo do banho de soldadura em particulares condições operativas. O banho de soldadura é formado pelos impulsos de pico (Ip), enquanto que a corrente de base (Ib) mantém o arco aceso; isto facilita a soldadura de pequenas espessuras com menores defor­mações, melhor factor de forma e consequente menor perigo de formação fendas a quente e de inclusões gasosas. Com o aumento da frequência (média frequência) obtém-se um arco mais estreito, mais concentrado e mais estável e uma ulte­rior maior qualidade de soldadura de espessuras finas.
5.1.1 Soldadura TIG de aço
O procedimento TIG é muito eficaz na soldadura dos aços quer esses sejam de carbono ou ligados, para a primeira passagem sobre os tubos e nas soldaduras que devam apresentar um ópti­mo aspecto estético. É necessária polaridade directa (D.C.S.P.).
Preparação dos bordos
Torna-se necessário efectuar uma limpeza cuidadosa bem como uma correcta preparação dos bordos.
Escolha e preparação do eléctrodo
Aconselhamos o uso de eléctrodos de tungsténio toriado (2% de tório-coloração vermelha) ou em alternativa eléctrodos de cério ou lantânio com os seguintes diâmetros:
Ø eléctrodo (mm) limites de corrente (A)
1.0 15÷75
1.6 60÷150
2.4 130÷240
O eléctrodo deverá ser afiado conforme indicado na Figura.
(°) limites de corrente (A)
30 0÷30
60÷90 30÷120
90÷120 120÷250
Material de enchimento
As barras de enchimento deverão ter características mecânicas semelhantes às do material base. Não utilizar tiras retiradas do material base, uma vez que estas podem conter impurezas resultantes da manipulação, que poderão afectar negativamente a qualidade da soldadura.
Gás de protecção
É praticamente sempre utilizado o árgon puro (99,99 %).
5.1.2 Soldadura TIG de cobre
Uma vez que a soldadura TIG é um processo que se caracteri­za por uma elevada concentração de calor, é especialmente indicada para materiais de soldadura com condutividade térmi­ca elevada, tais como o cobre. Para a soldadura TIG do cobre siga as mesmas indicações da sol­dadura TIG dos aços ou consulte textos específicos.
6 CARACTERÍSTICAS TÉCNICAS
G 245 TLH
Tensão de alimentação de energia 3x400 V (50/60 Hz) +10% -10% Potência máxima absorvida em TIG (x=40%) 5.6 KW Corrente máxima absorvida em TIG (x=40%) 11.60 A Potência máxima absorvida em MMA (x=40%) 7.97 KW Corrente máxima absorvida em MMA (x=40%) 15.70 A Corrente absorvida (x=100%) 10.10 A Rendimento (x=40%) 0.90 Factor de potência (x=40%) 0.76 Cosϕ (x=40%) 0.99 Corrente de soldadura (x=40%) 240 A
(x=60%) 185 A
(x=100%) 160 A Gama de regulação 6-240 A Tensão em vazio 73.8 V Grau de protecção IP23C Classe de isolamento H Normas de construção EN60974-1/EN60974-10 Dimensões (lxpxh) 179x430x345 mm Peso 17.2 Kg
Dados a 40°C de temperatura ambiente
Corrente de
soldadura (A)
6-70
60-140
120-240
Ø do eléctrodo
(mm)
1.0
1.6
2.4
Bocal de gás n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
Fluxo de árgon
(l/min)
5-6 6-7 7-8
NEDERLANDS
HANDLEIDING VOOR GEBRUIK EN ONDERHOUD
Dit handboek maakt integraal deel uit van de eenheid of van de machine en dient deze steeds te vergezellen op al haar verplaatsingen of bij herverkoop ervan. De gebruiker dient er voor te zorgen dat deze volledig en in goede staat blijft. SELCO s.r.l. eigent zich het recht toe op elk ogenblik wijzigingen aan te brengen en dit zonder voorafgaandelijk enige verwittiging. De rechten op vertaling, op gehele of gedeeltelijke reproductie en aanpassingen om het even op welke wijze ( inbegrepen fotokopie, film en microfilm) zijn voorbehouden aan SELCO s.r.l. en verboden zonder schriftelijke toestemming.
Hetgeen beschreven is van levensbelang en dus nodig voor de garantie. Indien de lasser zich niet aan hetgeen beschreven is houdt, kan de fabrikant niet aansprakelijk geacht worden.
Editie ‘04
GELIJKVORMIGHEIDS VERKLARING CE
De firma
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
verklaart dat het apparaat type
GENESIS 245 TLH
conform is met de normen: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
en dat de volgende normen werden toegepast: EN 60974-10
EN 60974-1
Elke ingreep of modificatie niet toegelaten door SELCO s.r.l. heeft de ongeldigheid van deze verklaring tot gevolg.
Onara di Tombolo (PADOVA) Wettelijke vertegenwoordiger Selco
Lino Frasson
SYMBOLEN
Ernstig gevaar op zware verwondingen en waarbij onvoorzichtig gedrag zwaar letsel kan veroorzaken.
Belangrijke aanwijzingen die moeten opgevolgd worden om lichte persoonlijke letsels en beschadigingen aan voorwerpen te vermijden.
De opmerkingen die na dit symbool komen zijn van technische aard en ergemakkelijken de bewerkingen
63
64
INHOUDSTABEL
1 WAARSCHUWING ..................................................................................................................................................65
1.1 Bescherming van operator en andere personen .........................................................................................65
1.1.1 Persoonlijke bescherming........................................................................................................................65
1.1.2 Bescherming van andere personen..........................................................................................................65
1.2 Voorzorgen tegen rook en gassen...............................................................................................................65
1.3 Voorzorgen tegen brand en explosie .........................................................................................................65
1.4 Elektromagnetische compatibiliteit (EMC)...................................................................................................65
1.4.1 Installatie, gebruik en evaluatie van de zone ...........................................................................................65
1.4.2 Methoden om de straling te beperken ....................................................................................................65
1.5 Beveiligingsgraad IP....................................................................................................................................66
1.6 Risico analyse.............................................................................................................................................66
2 INSTALLATIE............................................................................................................................................................66
2.1 Wijze van optillen, transport en lossen.......................................................................................................66
2.2 Plaatsen van de generator ..........................................................................................................................66
2.3 Positionering gasflessen ..............................................................................................................................66
2.4 Installeren van het toestel...........................................................................................................................66
2.5 Aansluiting ................................................................................................................................................66
2.5.1 Netaansluiting.........................................................................................................................................66
2.5.2 Aardverbinding .......................................................................................................................................66
2.5.3 Mogelijke elektrische storingen ...............................................................................................................67
2.6 Inbedrijfstelling ..........................................................................................................................................67
2.6.1 Inwerkingstelling .....................................................................................................................................67
2.6.2 Mogelijke storingen bij MMA lassen........................................................................................................67
2.6.3 Mogelijke storingen bij TIG lassen...........................................................................................................68
2.7 Accessoires / Bedieningen op afstand.........................................................................................................68
2.7.1 Bediening op afstand en potentiometer RC16 voor MMA en TIG lassen .................................................68
2.7.2 Bediening op afstand met pedaal RC12 voor TIG lassen .........................................................................68
2.8 Onderhoud van het lasapparaat.................................................................................................................68
3 PRESENTATIE VAN HET LASAPPARAAT...................................................................................................................68
3.1 Algemene informatie..................................................................................................................................68
3.2 Voorpaneel ................................................................................................................................................68
3.2.1 Set up.....................................................................................................................................................70
3.2.2 Codering alarmen ...................................................................................................................................70
3.3 Paneel achterkant ......................................................................................................................................70
3.4 Paneel met contactpunten ........................................................................................................................70
4 ALGEMENE INFORMATIE OVER HET LASSEN MMA ..............................................................................................71
4.1 Lassen met beklede elektrodes ..................................................................................................................71
5 TIG LASSEN (MET ONONDERBROKEN VLAMBOOG) ...........................................................................................71
5.1 Inleiding.....................................................................................................................................................71
5.1.1 TIG lassen van staal.................................................................................................................................72
5.1.2 TIG lassen van koper...............................................................................................................................72
6 TECHNISCHE KENMERKEN.....................................................................................................................................72
65
1 WAARSCHUWING
Vooraleer met om het even welke bewerking te beginnen dient men deze handleiding grondig gelezen te hebben en er zeker van te zijn dat men
alles begrepen heeft. Breng geen veranderingen aan en voer geen onderhoudswerkszaamheden uit die niet vermeld zijn in deze handleiding. In geval van twijfel of bij problemen met het gebruik van het apparaat, zelfs indien deze niet vermeld zijn in deze handleiding, raadpleeg bevoegd personeel. De Fabrikant is niet verantwoordelijk voor beschadigingen aan personen of voorwerpen ten gevolge van een fout van de operator wegens gebrekkige kennis van deze handleiding en het niet nauwkeurig opvolgen van de erin vermelde voorschriften.
1.1 Bescherming van operator en andere personen
Lassen vormt een bron van schadelijke stralingen, geluid, warmte en gasontwikkeling. De personen die vitale elektrische apparaten (pacemakers) dragen moeten hun arts raadplegen alvorens in de buurt te komen van booglaswerkzaamheden of plasmasnijwerkzaamheden. Als er schade aangericht wordt, zonder hetgeen hierboven beschreven is in acht genomen te hebben, is de fabrikant niet aansprakelijk voor de geleden schade.
1.1.1 Persoonlijke bescherming
- Draag geen contactlenzen!!!
- Zorg dat een tas "eerste hulp bij ongevallen" ter beschikking staat.
- Onderschat brandwonden en andere kwetsuren niet.
- Draag veiligheidskledij om de huid te beschermen tegen straling
en vonken afkomstig van de vlamboog en tegen gloeiende metaaldeeltjes, en een lashelm of een lasscherm.
- Draag een gezichtsmasker met zijdelingse bescherming en
geschikt filter voor de ogen (minstens NR10 of hoger).
- Draag oorbeschermers wanneer het lasprocédé een schadelijk
geluidsniveau bereikt. Draag een veiligheidsbril met zijdelingse bescherming zeker bij het verwijderen, manueel of mechanisch, van de slakken. Onderbreek onmiddellijk het lassen bij de minste gewaarwording van elektrische ontlading.
1.1.2 Bescherming van andere personen
- Plaats een vuurwerende afsluiting rond de laszone als
bescherming tegen straling, vonken en gloeiende metaaldeeltjes.
- Verwittig indien nodig andere personen niet in de vlamboog of
in het gloeiend metaal te staren en ver genoeg verwijderd te blijven.
- Als het geluidsniveau de wettelijk toegelaten grenswaarden
overschrijdt dan dient de werkzone afgebakend te worden en moet elke persoon die in de nabijheid komt een oorbescherming dragen.
1.2 Voorzorgen tegen rook en gassen
De rook, de gassen en de stofdeeltjes die vrijkomen tijdens het lassen kunnen schadelijk zijn voor de gezondheid.
- Gebruik geen zuurstof voor ventilatie!
- Voorzie een afdoende natuurlijke of geforceerde ventilatie in de
arbeidszone.
- Bij het uitvoeren van lassen in een kleine ruimte is het aan te
bevelen dat iemand de operator van buitenaf in het oog houdt.
- Plaats gasflessen in een open ruimte of in een goed verlucht
lokaal.
- Niet lassen in de nabijheid van installaties voor ontvetten of
werkplaatsen voor schilderen.
1.3 Voorzorgen tegen brand en explosie
Lassen kan brand en/of explosie veroorzaken.
- Verwijder alle brandbare voorwerpen en ontvlambare producten uit de arbeidszone en de omgeving ervan.
- Installeer in de nabijheid van de werkzone een brandblusapparaat.
- Voer geen las- of snijwerk uit in gesloten containers of buizen.
- Indien deze containers of buizen open zijn, leeg en zorgvuldig gereinigd dan nog dient het lassen met de nodige voorzichtigheid uitgevoerd te worden.
- Niet lassen in een atmosfeer die explosieve stofdeeltjes, gassen of dampen bevat.
- Niet lassen op of in de nabijheid van flessen of containers onder druk.
- Gebruik deze apparatuur niet om leidingen te ontdooien.
1.4 Elektromagnetische compatibiliteit (EMC)
Het apparaat is gebouwd overeenkomstig de aanwijzingen vervat in de geharmoniseerde norm EN60974-10 naar dewelke de operator zich dient te schikken.
- Installeer en gebruik het apparaat volgens de aanduidingen in deze handleiding.
- Dit apparaat dient enkel gebruikt te worden voor professionele toepassingen in een industriële omgeving. Men dient te begrijpen dat het moeilijk is om elektromagnetische compatibiliteit te verzekeren in een niet industriële omgeving.
1.4.1 Installatie, gebruik en evaluatie van de zone
- De gebruiker moet een expert in deze sector zijn en als zodanig is hij verantwoordelijk voor de installatie en het gebruik van het apparaat volgens de aanwijzingen van de fabrikant. Wanneer elektromagnetische storingen vastgesteld worden is het de gebruiker die moet zorgen voor de oplossing van het probleem indien nodig met raadgevingen van de technische dienst van de constructeur.
- In ieder geval moeten de elektromagnetische storingen zodanig gereduceerd worden dat ze geen hinder vormen voor de omgeving.
- Voor de installatie van het apparaat moet de gebruiker de potentiële problemen evalueren van gebeurlijke elektro­magnetische storingen die zouden kunnen optreden in de omgeving van de arbeidszone en in het bijzonder met betrekking tot de gezondheid van personen (dragers van een pacemaker of een hoorapparaat).
1.4.2 Methoden om de straling te beperken
NETAANSLUITING
- Het lasapparaat moet aan het net verbonden worden volgens de voorschriften van de constructeur.
In geval er zich interferenties voordoen kan het nodig zijn bijkomende maatregelen te nemen zoals het filteren van de netvoeding. Men moet er rekening mee houden dat het wel eens nodig zou kunnen zijn om de netverbindingskabel af te schermen.
KABELS VOOR LASSEN EN SNIJDEN
Laskabels moeten zo kort mogelijk zijn, zo dicht mogelijk bij elkander blijven en op de vloer liggen of zo dicht mogelijk erbij.
EQUIPOTENTIAAL VERBINDING
Men moet een massaverbinding van alle metalen onderdelen van de lasinstallatie en van de omgeving in overweging nemen. Nochtans vormen de metalen onderdelen in verbinding met het werkstuk een verhoogd risico voor de operator op een elektrische schok wanneer hij gelijktijdig deze metalen onderdelen en de elektrode aanraakt. De operator moet dus geïsoleerd zijn van al deze componenten die aan de massa verbonden zijn. Houdt u de nationale voorschriften inzake equipotentiaal verbindingen.
66
HET WERKSTUK MET DE AARDE VERBINDEN
Wanneer het werkstuk niet met de aarde verbonden is om reden van elektrische veiligheid of wegens de afmetingen en de positie kan het met de aarde verbinden van het werkstuk de straling verminderen. Wel moet men er op letten dat door het werkstuk te aarden dit geen aanleiding mag geven tot verhoogd risico op ongevallen voor de operator nog tot beschadiging van andere elektrische apparaten. Respecteer de nationale voorschriften inzake het met de aarde verbinden.
AFSCHERMING
Het selectief afschermen van andere kabels en toestellen in de omgeving van de arbeidszone kan de interferenties verminderen. Voor speciale toepassingen kan overwogen worden om de ganse lasinrichting af te schermen.
1.5 Beveiligingsgraad IP
Beveiligingsgraad van het omhulsel in overeenstemming met EN 60529:
IP23C
- Omhulsel beveiligd tegen de toegang tot gevaarlijke onderde­len van vingers en vreemde voorwerpen met een diameter groter dan of gelijk aan 12,5 mm.
- Kast beschermt tegen regen die invalt onder een hoek van 60° t.o.v. een vertikale.
- Kast beschermt tegen het inbrengen van vreemde voorwerpen met een dia Ø 2.5 mm en lengte 100mm zodat onder span­ning staande componenten niet kunnen aangeraakt worden.
1.6 Risico analyse
2 INSTALLATIE
2.1 Wijze van optillen, transport en lossen
Het gewicht van het apparaat niet onderschatten, (zie technische kenmerken).
De last nooit laten bewegen of laten hangen boven personen of voorwerpen.
Het apparaat nooit laten vallen of bruusk neerzet­ten.
Het is verboden de handgreep te gebruiken om het apparaat op te tillen.
De generator is voorzien van een instelbare draagriem zodat hij aan de schouder of in de hand kan gedragen worden.
Als hetgeen boven beschreven is niet altijd strikt in acht genomen wordt, dan kan de fabrikant niet aansprakelijk gesteld worden.
2.2 Plaatsen van de generator
Hoe hierbij rekening met volgende richtlijnen:
- Zorg voor een gemakkelijke toegang tot de regelingen en de aansluitingen.
- Het apparaat niet opstellen in te kleine lokalen.
- Het apparaat nooit op een schuin vlak plaatsen met een helling groter dan 10° t.o.v. de horizontale.
2.3 Positionering gasflessen
- Flessen met gas onder druk zijn gevaarlijk. Raadpleeg de leverancier vooraleer deze te manipuleren.
Ze dienen beschermd te worden tegen:
- directe bestraling door de zon;
- vlammen;
- temperatuursschommelingen;
- te lage temperaturen. Bevestig ze aan een muur of aan een steun op een degelijke wijze zodat ze niet kunnen omvallen.
2.4 Installeren van het toestel
- Hou rekening met de plaatselijke normen inzake veiligheid bij de installatie en onderhoud het lasapparaat volgens de door de constructeur verstrekte voorschriften.
- Alle onderhoudswerken dienen uitsluitend door gekwalificeerd personeel uitgevoerd te worden.
- Het is verboden generatoren in serie of in parallel te schakelen.
- Schakel de netvoeding uit vooraleer elke ingreep in het toestel.
- Voer de periodieke onderhoudsbeurten op de installatie uit.
- Verzeker u ervan dat netaansluiting en aardverbinding vol­doende doorsnede hebben en correct zijn uitgevoerd.
- De aardgeleider moet zo dicht mogelijk bij de laszone worden aangesloten.
- Voor het lassen, controleer de staat van de elektrische kabels en van de lastoorts. Bij beschadiging niet met lassen beginnen vooraleer de defecte onderdelen hersteld zijn of vervangen.
- Niet op het te lassen materiaal klimmen of erop steunen.
- Het wordt de operator aangeraden om nooit twee lastoortsen of lastangen samen aan te raken.
- Bescherm de installatie tegen slagregen en tegen de zon.
2.5 Aansluiting
2.5.1 Netaansluiting
De installatie is voorzien van één netverbinding met een kabel van 5 m die zich bevindt aan de achterzijde van de generator. Tabel met karakteristieken van de voedingskabel en van de zekeringen aan de ingang van de generator.
Nominale spanning 400 V ± 15% Grenswaarden voor de spanning 340 - 460 V Trage zekeringen 10 A Voedingskabel 4x4 mm2
2.5.2 Aardverbinding
Voor de bescherming van de gebruikers moet de installatie goed geaard zijn. De voedingskabel is voorzien van een geleider (geel-groen) voor de aardverbinding. Deze draad moet verbonden worden met een geaarde stekker.
Risico's veroorzaakt door
de machine
Risico's door foutieve installatie.
Risico's van elektrische aard.
Risico's die een gevolg zijn van elektromagnetische sto­ringen opgewekt door de lasgenerator.
Oplossingen
Deze risico's worden door het opvolgen van de instructies uit de handleiding geëlimineerd. Toepassen van de norm
EN 60974-1.
Toepassen van de norm
EN 60974-10.
67
WAARSCHUWING
* De elektrische installatie moet uitgevoerd worden door
technisch personeel dat een specifieke opleiding hiervoor heeft gekregen en volgens de voorschriften die gelden in het land waar het apparaat geïnstalleerd wordt.
* De voedingskabel van het lasapparaat is voorzien van een
geel-groene draad, die ALTIJD met de aardgeleider verbonden moet worden. Deze geel-groene draad mag NOOIT met andere spanningsvoerende draden verbonden worden.
* Controleer de "aardverbinding" van de gebruikte installatie
en of het stopcontact in goede staat verkeert.
* Monteer alleen gekeurde stekkers die beantwoorden aan de
veiligheidsnormen.
2.5.3 Mogelijke elektrische storingen
In geval van twijfel of bij problemen, aarzel niet de dichtst bijzijnde technische dienst te raadplegen.
2.6 Inbedrijfstelling
2.6.1 Inwerkingstelling
Voor de inwerkingstelling van de installatie moet u de volgende aanwijzingen volgen: a) Plaats de generator op een droge, schone plaats met
passende ventilatie.
b) Stel de gasstroming af van 5 tot 10 It/min.
Toebehoren voor MMA lassen (Schema 1)
De verbinding in de figuur geeft als resultaat het lassen met omgekeerde polariteit. Voor het lassen met directe polariteit, de verbinding omdraaien.
Schema 1
Toebehoren voor TIG lassen (Schema 2)
- Verbind de gasleiding afkomstig van de gasfles met de achter­ste gasaansluiting.
Schema 2
Als er zich ongemakken mochten voordoen tijdens de hierboven beschreven fases, controleer dan de ledden en raadpleeg eventueel het hoofdstuk “Mogelijke ongemakken”.
2.6.2 Mogelijke storingen bij MMA lassen
Storingen
Het apparaat kan niet worden ingeschakeld (groene LED "uit")
Niet correcte uitgangsstroom (groene LED "aan")
Geen uitgangsstroom (groene LED "aan") (gele LED "aan")
Oorzaken
- Geen spanning op de netstekker.
- Voedingskabel of netstekker defect.
- Zekering defect (intern).
- Keuzeschakelaar MMA/ TIG in verkeerde stand of defect.
- Potentiometer regeling lasstroom defect.
- Oververhitting van het toestel. Wachten tot het apparaat is afgekoeld. terwijl het toe­stel ingeschakeld blijft.
- Netspanning buiten de limieten.
Storingen
Overdreven spatten
Kratervorming
Insluitingen
Onvoldoende penetratie
Plakken
Blazen en holtes (poreusachtig) Barsten
Oorzaken
- Boog te lang.
- Te hoge stroom.
- Te vlug verwijderen van de elektrode.
- Onvoldoende zuiver gemaakt of slechte lasvo­oruitgang.
- Verkeerde beweging van de elektrode.
- Lasvooruitgang te snel.
- Lasstroom te klein.
- Afschuining te smal.
- Geen afranding aan de spits.
- Boog te kort.
- Stroom te klein.
- Vochtige elektrode.
- Boog te lang.
- Stroom te hoog.
- Onzuivere materialen.
- Waterstof aanwezig bij het lassen (op de mantel van de elektrode).
2.6.3 Mogelijke storingen bij TIG lassen
2.7 Accessoires / Bedieningen op afstand
2.7.1 Bediening op afstand en potentiometer RC16 voor MMA en TIG lassen.
Met deze inrichting kunt u op afstand de hoeveelheid benodigde stroom variëren, zonder de lasprocedure te onderbreken of het werkgebied te verlaten. Er zijn ver­bindingskabels van 5, 10 en 20 m. beschikbaar.
2.7.2 Bediening op afstand met pedaal RC12 voor TIG lassen.
Nadat de generator eenmaal omgescha­keld is op “EXTERNE BEDIENING”, wordt de uitgangsstroom van een mini­male tot een maximale waarde (instel­baar vanuit SET-UP) gevarieerd door de
hoek tussen het steunvlak van uw voet en de basis van het pedaal te variëren. Een microschakelaar levert, bij de minste druk, het signaal om met het lassen te beginnen.
2.8 Onderhoud van het lasapparaat
Het apparaat moet onderhouden worden overeenkomstig de voorschriften van de constructeur. Alle deuren en deksels moeten gesloten zijn als het apparaat in werking is. Aan het lastoestel mogen geen wijzigingen aangebracht worden. Vermijd opeenhoping van metaaldeeltjes in de buurt van en op de koelgleuven.
Onderbreek de stroomtoevoer naar de installatie voor wat dan ook aan het apparaat te doen!
Periodieke controles aan de generator: * Reinig het toestel binnenin met perslucht onder
lage druk en penselen met zachte haren.
* Controleer de elektrische aansluitingen en alle
verbindingskabels.
Voor het onderhoud en het gebruik van de reduceerventielen de bijbehorende handleidingen raadplegen.
Voor het onderhoud of vervangen van onderdelen van de TIG/MIG toortsen, van de elektrodenhouder en/of aardingskabels:
* De temperatuur van de onderdelen controleren en u ervan
verzekeren dat ze niet oververhit zijn.
* Altijd handschoenen dragen die aan de
veiligheidsvoorschriften voldoen.
* Geschikte sleutels en gereedschap gebruiken. Bij gebrek aan dit onderhoud, vervalt de garantie en wordt in
ieder geval de fabrikant van alle aansprakelijkheid ontheven.
3 PRESENTATIE VAN HET LASAPPARAAT
3.1 Algemene informatie
De generatoren Genesis 245 TLH zijn in staat op voortreffelijke wijze de volgende lasprocedures uit te voeren:
- MMA;
- TIG met ontsteking van de boog op afstand met hoge frequentie (TIG HF-START) en regeling van de gasafgifte met de toortsknop;
- TIG met ontsteking d.m.v. contact met afname van de kortsluit­stroom (TIG LIFT-START) en regeling van de gasafgifte met de toortsknop.
Bij lastoestellen met inverter is de uitgangsstroom onafhankelijk van variaties in de voedingsspanning en de lengte van de boog. Hij blijft constant wat de beste kwaliteit voor de las mogelijk maakt. Op de generator bevinden zich:
- een positieve (+) en een negatieve (-) klem en een gecentrali­seerde klem voor de verbinding van de TIG toorts
- een bedieningspaneel aan de voorkant met een klem voor de bedieningen op afstand
- bediening op afstand met potentiometer RC16 voor MMA en
TIG lassen
- bediening op afstand met pedaal RC12 voor TIG lassen
- een bedieningspaneel aan de achterkant met gasaansluiting.
De Genesis 245 TLH kunnen met koelsysteem WU15 geleverd worden voor de afkoeling d.m.v. vloeistof van de TIG toorts.
3.2 Voorpaneel
Schema 3
L1: gaat branden zodra de generator onder stroom gezet wordt.
L2: geeft aan dat er een beveiligingsinrichting ingegre­pen heeft zoals bijvoorbeeld de thermische beveiliging.
L3: gaat branden wanneer er stroom op de uitgang van het lasapparaat staat.
68
Storingen
Oxidatie
Insluiten van tungsteen
Holtes (poreusachtig)
Barsten
Oorzaken
- Onvoldoende gastoevoer.
- Geen bescherming achterkant.
- Niet correcte slijpen elektrode.
- Te kleine elektrode.
- Foutieve handeling (contact tussen elektrode en werkstuk).
- Kanten niet zuiver.
- Onzuiverheden in het toevoegmateriaal.
- Vooruitgang las te snel.
- Lasstroom te laag.
- Niet geschikt toevoeg­materiaal.
- Toegevoegde warmte te hoog.
- Onzuivere materialen.
69
7-segmenten-display D1: voor de weergave van de algemene gegevens van het lasapparaat wanneer het aangezet wordt, de instellingen, de aflezing van de lasstroom en de lasspanning tij­dens het lassen en de codering van de alarmen.
E1: encoder.
Voor het regelen van de in de grafiek G1 geselecteerde para­meter. De waarde wordt weergegeven op het display D1.
S1: toets van het stroomregelsysteem.
Selecteert het regelsysteem van de lasstroom:
vanaf het paneel aan de voorkant “van binnenuit”
vanaf de bediening op afstand “van buitenaf” (dan kan door middel van “E1” de maximaal selecteer­bare stroomwaarde ingesteld worden door middel van de bediening op afstand).
S2: toets voor de keuze van het type stroom voor TIG lassen.
CONSTANTE stroom met of zonder STIJG-/DAALTIJD
PULSSTROOM met of zonder STIJG-/DAALTIJD
GEMIDDELDE FREQUENTIE stroom met of zonder
STIJG/DAALTIJD De led naast het symbool gaat branden ter bevestiging van de keuze.
S3: keuzetoets voor de wijze van controle bij TIG lassen.
Lassen met 2 Tijden (2T)
Lassen met 4 Tijden (4T)
Lassen met 2 niveaus (BILEVEL)
De led naast het symbool gaat branden ter bevestiging van de keuze. Met 2 Tijden begint, bij het drukken op de knop, het gas te stromen en ontsteekt de boog; bij het loslaten van de knop keert de stroom weer naar nul binnen de daaltijd; nadat de boog uit is stroomt het gas gedurende de gasnastroomtijd. Met 4 Tijden begint het gas bij de eerste druk op de knop te stromen en vindt er een handmatige gasvoorstroom plaats; bij het loslaten van de knop gaat de boog branden. Bij de volgen­de druk op de knop en als hij definitief losgelaten wordt, begint de stroom te dalen en begint de gasnastroomtijd. In BILEVEL kan de lasser met twee verschillende, tevoren met “S5” ingestelde stroomsterktes lassen. De eerste druk op de toortsknop veroorzaakt de gasvoorstroom, de ontsteking van de boog en het lassen met beginstroom. Wanneer de knop voor het eerst wordt losgelaten stijgt de stroom naar “I1”. Als de lasser de knop snel indrukt en weer los­laat wordt er overgegaan op “I2”; door de knop weer snel in te drukken en weer los te laten wordt er weer overgegaan op “I1” enzovoorts. Als de knop langer ingedrukt gehouden wordt daalt de stroom naar de eindstroom. Als de knop wordt losgelaten gaat de boog uit terwijl het gas gedurende de gasnastroomtijd blijft stromen.
S4: keuzetoets lasprocedure.
Voor de keuze van de lasprocedure. De brandende led naast het symbool bevestigt de keuze. Procedures:
MMA (elektrode)
TIG LIFT ARC ontsteking
TIG HOOGFREQUENT ontsteking
S5: set up/ parameters toets.
Voor de toegang tot de set up en de keuze van de lasparame­ters in de grafiek G1.
G1: lasparameters.
Met de grafiek op het paneel kunnen de lasparameters geselec­teerd en geregeld worden. De led gaat branden ter bevestiging van de keuze.
Tu Stijgtijd: voor het instellen van een geleidelijke overgang
van de beginstroom naar de lasstroom. Uitgedrukt in seconden (s). Minimum off, Max 10s, Default off
I Lasstroom: voor het afstellen van de lasstroom.
Uitgedrukt in Ampères (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 100A
Ib Basisstroom: voor het regelen van de basisstroom in pul-
serend en fast pulse. Uitgedrukt in Ampères (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 6A
Tp Piektijd: voor het regelen van de tijd dat de stroom hoog
gehouden wordt in pulserend. Uitgedrukt in seconden (s). Minimum 0.02s, Max 2s, Default 0.24s
Tb Basistijd: voor het regelen van de tijd dat de stroom laag
gehouden wordt in pulserend. Uitgedrukt in seconden (s). Minimum 0.02s, Max 2s, Default 0.24s
Wanneer er met GEMIDDELDE FREQUENTIE gewerkt wordt, gaan de ledden Tp en Tb tegelijk branden en verschijnt op het display “D1” de waarde van de pulsfrequentie.
Tp/Tb Frequentie: voor het regelen van de pulsfrequentie in
fast pulse. Uitgedrukt in Hertz (Hz). Minimum 20Hz, Max 500Hz, Default 100Hz
Td Daaltijd: voor het instellen van een geleidelijke overgang
van de lasstroom naar de eindstroom. Uitgedrukt in seconden (s). Minimum off, Max 10s, Default off
If Eindstroom: voor het afstellen van de eindstroom.
Uitgedrukt in Ampères (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 8A
Pg Gasnastroomtijd: voor het regelen van de gasstroom aan
het eind van het lassen. Uitgedrukt in seconden (s). Minimum off, Max 25s, Default 5s
I2 Bilevel stroom: voor de regeling van de secundaire stroom
in de bilevel lasmodaliteit. Uitgedrukt in Ampères (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 50A
J1: 7-polige militaire stekker.
Voor de aansluiting van de bedieningen op afstand RC16 en RC12.
70
3.2.1 Set up
Voor het instellen en regelen van een serie extra parameters voor een betere en meer precieze besturing van de lasinstallatie. Toegang tot de set up: door 3 s. lang de toets S5 in te drukken (de nul midden op het 7-segmentendisplay bevestigt de toegang). Keuze en regeling van de gewenste parameter: draai de encoder totdat de numerieke code van de gewenste parameter getoond wordt. Als u dan de toets S5 indrukt, wordt de ingestelde waarde van de geselecteerde parameter weergegeven en afgesteld. Set up verlaten: om de sessie "regeling" te verlaten, de toets S5 nogmaals indrukken. Om de set up te verlaten, op de parameter "O" (opslaan en afs­luiten) gaan staan en de toets S5 indrukken.
Lijst parameters in de set up
0 Opslaan en afsluiten: om de wijzigingen op te slaan en de
set up te verlaten.
2 Gasvoorstroomtijd: om de gasstroom vóór de ontsteking
van de boog in te stellen en te regelen. Om het gas in de toorts te laden en de omgeving voor het lassen voor te bereiden. Min. off, Max 25 sec., Default 0.01 sec.
3 Hot start: voor het regelen van de waarde van de hot start
in MMA. Voor een min of meer "warme" start in de fases van de ontsteking van de boog waardoor de startprocedu­res vergemakkelijkt worden. Uitgedrukt in percentage (%) van de lasstroom. Minimum off, Max 100%, Default 80%
4 Arc force: voor het regelen van de waarde van de Arc force
in MMA. Voor een min of meer energetische dynamische reactie tijdens het lassen waardoor de handelingen van de lasser vergemakkelijkt worden. Uitgedrukt in percentage (%) van de lasstroom. Minimum off, Max 100%, Default 30%
6 Minimum EXT: voor het instellen van de minimale waarde
die met een externe bediening mogelijk is. Uitgedrukt in Ampères (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 6A
7 Max EXT: voor het instellen van de maximale waarde die
met een externe bediening mogelijk is. Uitgedrukt in Ampères (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 240A
9 Reset: om alle parameters weer op de default waarden
terug te brengen.
14 Ib mode: voor het instellen van de basisstroom in Ampères
(A) of in percentage (%) van de lasstroom.
23 Puntlassen: voor de activering van het proces "puntlassen"
en om de lastijd te bepalen. Min. off, Max. 25, Default off
3.2.2 Codering alarmen
10 Te hoge temperatuur, Te hoge stroomtoevoer, Te lage
stroomtoevoer. 20, 21, 25, 26 geheugen defect. 24 Externe bediening niet ingesteld.
3.3 Paneel achterkant
Schema 4
I1 : Startschakelaar.
Schakelt de netspanning aan. Deze schakelaar heeft twee standen "O" uit, "I" in.
1: Elektriciteitskabel
2: Gasaansluiting
3.4 Paneel met contactpunten
Schema 5
A1 toortsaansluiting: voor de aansluiting van de TIG
toorts.
P1: negatief contactpunt.
Voor de aansluiting van de massakabel bij elektrodelas­sen of van de toorts bij TIG lassen.
P2: positief contactpunt.
Voor de aansluiting van de elektrode toorts bij MMA lassen of van de massakabel bij TIG lassen.
71
4 ALGEMENE INFORMATIE OVER HET LASSEN MMA
4.1 Lassen met beklede elektrodes
Voorbereiden van de lasnaden
Om een goede las te bekomen dient men steeds te werken op zuivere onderdelen, zonder oxidatie, roest of enig andere verontreiniging.
Keuze van de elektrode
De diameter van de te gebruiken elektrode hangt af van de dikte van het materiaal, van de positie, van het type naad en van het type voorbereiding van het te lassen voorwerp. Elektrodes met grote diameter vereisen zeer hoge lasstromen wat vanzelfsprekend grote warmtetoevoer gedurende het lassen tot gevolg heeft.
Type van coating Eigenschappen Gebruik
Rutile Gemakkelijk in gebruik In alle posities Acid Vlugge smelting Vlak Basisch Mechanische eigenschappen In alle posities
Keuze van de lasstroom
Het bereik voor de lasstroom voor een bepaald type van elek­trode staat vermeld op de verpakking.
Starten en aanhouden van de boog
Men start de boog door met de punt van de elektrode het werk­stuk, dat met de massakabel verbonden is, aan te tikken. Eens de boog ontstaan is trekt men de elektrode snel terug op nor­male lasafstand. Meestal zal een verhogen van de lasstroom t.o.v. de basis waar­de (Hot Start) het starten van de boog vergemakkelijken. Eens de boog gevormd is zal het middelste deel van de elektro­de beginnen smelten en onder vorm van druppels zich afzetten op het werkstuk. Het buitenste van de elektrode, de bekleding, wordt ontbonden en het gas dat vrijkomt dient als bescherming voor de las. Om te vermijden dat de druppels gesmolten materiaal de boog uitdoven door kortsluiting van de elektrode met de gesmolten massa wanneer deze te dicht bijeen komen zal een tijdelijke verhoging van de lasstroom, zolang de kortsluiting duurt, zeer nuttig zijn (Arc Force). Als de elektrode aan het te lassen voorwerp plakt kunt u het beste de kortsluitstroom zoveel mogelijk beperken (antisticking).
Uitvoeren van de las
De hellingshoek van de elektrode varieert volgens het aantal doorgangen. De elektrode beweegt oscillerend en stopt aan de rand van de lasnaad om overtollig ophopen van materiaal in het midden te voorkomen.
Verwijderen van de slakken
Het lassen met beklede elektrodes houdt in dat men na elke lasdoorgang de slakken moet verwijderen. Het verwijderen van de slakken gebeurt met een kleine hamer of met een borstel als de slakken brokkelig zijn.
5 TIG LASSEN (MET ONONDERBROKEN VLAMBOOG)
5.1 Inleiding
Het principe van het TIG (Tungsten Inert Gas) lasprocédé is geba­seerd op een elektrische boog die gevormd wordt tussen een niet verbruikbare elektrode (zuiver tungsteen of een legering met een smelttemperatuur van ongeveer 3370°C) en het werkstuk. Een inert gas (argon) beschermt het smeltbad tegen oxideren. Ter voorkoming van gevaarlijke wolfraaminsluitingen in de lasnaad mag de elektrode nooit met het te lassen werkstuk in aan­raking komen, om deze reden wordt er door middel van een H.F. generator voor een ontlading gezorgd waardoor de elektrische boog op afstand ontstoken kan worden. Er bestaat ook een andere methode van starten waarbij toch klei­ne hoeveelheden tungsteen in de las worden opgenomen, de "lift start". Hier is geen HF nodig maar aanvankelijk een kortsluiting tussen elektrode en werkstuk maar met verlaagde kortsluitstroom. Op het ogenblik dat de elektrode van het werkstuk verwijderd ontstaat de boog en de lasstroom verhoogt tot de geprogram­meerde waarde. Voor een betere kwaliteit van het uiteinde van de lasrups is het nuttig de stroomdaling exact te kunnen controleren en moet het gas gedurende enkele seconden na het doven van de boog in het lasbad stromen. In vele werkomstandigheden is het nuttig over 2 vooringestelde lasstromen te kunnen beschikken en makkelijk van de ene op de andere over te kunnen gaan (BILEVEL).
Polariteit van de las D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Dit is de meest gebruikte polariteit (normale polariteit). Deze laat een minimum verbruik toe van de elektrode (1) omdat 70% van de warmte geconcentreerd wordt op de anode (werkstuk). Hiermede kunnen smalle en diepe lassen, met grote lassnelhe­den en met lage warmtetoevoer bekomen worden. Met deze polariteit kunnen de meeste materialen gelast worden met uit­zondering van aluminium (en zijn legeringen) en magnesium.
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
Deze polariteit wordt gebruikt bij het lassen van legeringen die bedekt zijn met een laag oxide waarvan het smeltpunt hoger ligt dan dit van het metaal. Hoge lasstromen zijn echter niet mogelijk omdat ze aanleiding geven tot overdreven sleet van de elektrode.
72
D.C.S.P.-Pulsed (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
Door het gebruik van een pulsgelijkstroom is bij bijzondere wer­komstandigheden een betere controle van het lasbad mogelijk. Het lasbad wordt gevormd door de piekpulsen (Ip), terwijl de basisstroom (Ib) de boog doet blijven branden; dit vergemakke­lijkt het lassen van dunne werkstukken met minder vervormin­gen, betere vormfactor en dus minder risico op kerven en gasinsluitingen. Naarmate de frequentie stijgt (gemiddelde frequentie) wordt er een nauwere, meer geconcentreerde en stabielere boog verkre­gen en een nog betere kwaliteit voor het lassen van dunne werkstukken.
5.1.1 TIG lassen van staal
De TIG procedure blijkt erg doeltreffend bij het lassen van zowel koolstofstaal als gelegeerd staal, voor de eerste passage over pijpen en bij lassen die een optimaal esthetisch aspect moeten hebben. Hiervoor is de directe polariteit vereist (D.C.S.P.).
Voorbereiden van de lasnaden
Het is noodzakelijk de lasnaden zorgvuldig voor te bereiden en te reinigen.
Keuze en voorbereiden van de elektrode
Het gebruik van thoriumwolfraamelektroden (2% rode thorium­kleur) of anders ceriumelektroden of lanthaanelektroden met de volgende diameters wordt aangeraden:
Ø elektrode (mm) stroomgamma (A)
1.0 15÷75
1.6 60÷150
2.4 130÷240
De elektrode moet gepunt worden zoals aangeven is in schema.
(°) stroomgamma (A)
30 0÷30
60÷90 30÷120
90÷120 120÷250
Toevoegmateriaal
De lasstaven moeten dezelfde mechanische eigenschappen hebben als het basismateriaal Het gebruik van stroken die afkomstig zijn van het basismate­riaal is af te raden gezien deze allerlei onzuiverheden kunnen bevatten die te wijten zijn aan het bewerken en dus niet bevor­derend zijn voor de laskwaliteit.
Beschermgas
Men gebruikt bijna altijd zuiver argon (99,99%).
5.1.2 TIG lassen van koper
TIG lassen is een procédé met grote warmteconcentratie en hierdoor zeer geschikt voor het lassen van materialen met hoge warmtegeleiding zoals koper. Voor het TIG lassen van koper dezelfde aanwijzingen volgen als voor het TIG lassen van staal of specifieke instructies.
6 TECHNISCHE KENMERKEN
G 245 TLH
Netspanning (50/60 Hz) 3x400 V
+10% -10% Maximum opgenomen vermogen in TIG (x=40%) 5.6 KW Maximum opgenomen stroom in TIG (x=40%) 11.60 A Maximum opgenomen vermogen in MMA (x=40%) 7.97 KW Maximum opgenomen stroom in MMA (x=40%) 15.70 A Opgenomen stroom (x=100%) 10.10 A Rendement (x=40%) 0.90 Vermogen factor (x=40%) 0.76 Cosϕ (x=40%) 0.99 Lasstroom (x=40%) 240 A
(x=60%) 185 A
(x=100%) 160 A Instelbereik 6-240 A Nullastspanning 73.8 V Beveiligingsgraad IP23C Isolatieklasse H Constructienormen EN60974-1/EN60974-10 Afmetingen (lxpxh) 179x430x345 mm Gewicht 17.2 Kg
Gegevens bij een omgevingstemperatuur van 40°C
Stroom
(A)
6-70
60-140
120-240
Ø elektrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
Gasmondstuk
n° Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
Debiet argon
(l/min)
5-6 6-7 7-8
SVENSKA
ANVISNINGAR FÖR DRIFT OCH UNDERHÅLL
Denna instruktionsbok är en integrerad del av enheten eller maskinen och ska medfölja den när den förflyttas eller säljs. Användaren ansvarar för att den hålls fullständig och i gott skick. SELCO s.r.l. förbehåller sig rätten att modifiera produkten när som helst utan föregående meddelande. SELCO s.r.l. förbehåller sig rättigheterna till och förbjuder översättning, reproduktion och anpassning, helt eller delvis, oavsett metod (inklusive fotostatkopior, film och mikrofilm) utan skriftligt tillstånd.
Att dessa instruktioner följs är mycket viktigt och en förutsättning för att garantin ska gälla. Tillverkaren påtar sig inget ansvar om operatören inte följer dessa anvisningar.
Version '04
FÖRSÄKRAN OM ÖVERENSSTÄMMELSE
Företaget
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
försäkrar att apparaten
GENESIS 245 TLH
överensstämmer med direktiven: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
och att följande bestämmelser har tillämpats: EN 60974-10
EN 60974-1
Ingrepp eller modifieringar utan tillstånd av SELCO s.r.l. medför att denna försäkran inte längre är giltig.
Onara di Tombolo (PADOVA) Firmatecknare
Lino Frasson
SYMBOLER
Överhängande fara som orsakar allvarlig skada och riskbeteende som kan orsaka allvarlig skada.
Beteende som kan orsaka lättare personskador eller sakskador.
Tekniska anmärkningar som underlättar arbetet.
73
74
INNEHÅLLSFÖRTECKNING
1 VARNING.................................................................................................................................................................75
1.1 Personligt skydd och skydd för tredje man .................................................................................................75
1.1.1 Personlig skyddsutrustning.......................................................................................................................75
1.1.2 Skydd för tredje man ..............................................................................................................................75
1.2 Skydd mot rök och gas...............................................................................................................................75
1.3 Skydd mot bränder/explosioner .................................................................................................................75
1.4 Elektromagnatisk kompatibilitet (EMC) .......................................................................................................75
1.4.1 Installation, drift och omgivningsbedömning............................................................................................75
1.4.2 Metoder för att minska emissionerna ......................................................................................................75
1.5 IP-skyddsgrad.............................................................................................................................................76
1.6 Riskanalys ..................................................................................................................................................76
2 INSTALLATION.......................................................................................................................................................76
2.1 Lyftning, transport och lossning ..................................................................................................................76
2.2 Generatorns placering................................................................................................................................76
2.3 Gasbehållarnas placering............................................................................................................................76
2.4 Installation av utrustningen.........................................................................................................................76
2.5 Inkoppling..................................................................................................................................................76
2.5.1 Anslutning till elnätet...............................................................................................................................76
2.5.2 Jordning..................................................................................................................................................76
2.5.3 Tänkbara elektriska störningar ................................................................................................................77
2.6 Igångsättning..............................................................................................................................................77
2.6.1 Igångsättning ..........................................................................................................................................77
2.6.2 Tänkbara fel vid MMA-svetsning .............................................................................................................77
2.6.3 Tänkbara fel vid TIG-svetsning ................................................................................................................78
2.7 Tillbehör / Fjärrkontroll...............................................................................................................................78
2.7.1 Fjärrkontroll och RC16-potentiometer för MMA- och TIG-svetsning........................................................78
2.7.2 Fjärrkontroll med RC12-pedal för TIG-svetsning......................................................................................78
2.8 Underhåll av svetsaggregatet ......................................................................................................................78
3 BESKRIVNING AV SVETSAGGREGATET...................................................................................................................78
3.1 Allmänt ......................................................................................................................................................78
3.2 Främre kontrollpanel .................................................................................................................................78
3.2.1 Set-up.....................................................................................................................................................80
3.2.2 Larmkoder ..............................................................................................................................................80
3.3 Bakre kontrollpanel....................................................................................................................................80
3.4 Kopplingstavla ...........................................................................................................................................80
4 TEORETISKA PRINCIPER FÖR MMA-SVETSNING...................................................................................................81
4.1 Svetsning med belagd elektrod ..................................................................................................................81
5 TIG-SVETSNING (KONTINUERLIG BÅGE) ..............................................................................................................81
5.1 Inledning....................................................................................................................................................81
5.1.1 TIG-svetsning av stål................................................................................................................................82
5.1.2 TIG-svetsning av koppar..........................................................................................................................82
6 TEKNISKA DATA ......................................................................................................................................................82
75
1 VARNING
Läs den här instruktionsboken ordentligt och se till att du har förstått anvisningarna innan du börjar arbeta med maskinen.
Modifiera inte maskinen och utför inget underhåll som inte anges här. Kontakta utbildad personal eller tillverkaren, som alltid står till förfogande med hjälp, vid eventuella tveksamheter eller problem när det gäller användningen av maskinen. Tillverkaren påtar sig inget ansvar för person- eller sakskador som uppkommer till följd av att denna instruktionsbok inte har lästs uppmärksamt eller att instruktionerna i den inte har följts.
1.1 Personligt skydd och skydd för tredje man
Svetsning ger upphov till skadlig strålning, buller, värme- och gasutveckling. Bärare av livsuppehållande elektronisk apparatur (pace-maker) måste konsultera läkare innan de närmar sig platser där bågsvetsning eller plasmaskärning utförs. Tillverkaren ansvarar inte för skador som uppstår till följd av att ovanstående anvisning inte har följts.
1.1.1 Personlig skyddsutrustning
- Använd inte kontaktlinser!!!
- Ha första hjälpen-utrustning tillgänglig.
- Banalisera inte brännskador eller sår.
- Använd skyddskläder samt svetshjälm för att skydda huden mot
strålning, gnistor och mot het metall.
- Använd masker med sidoskydd för ansiktet och lämpligt
skyddsfilter (minst NR10) för ögonen.
- Använd hörselskydd om svetsningen ger upphov till skadligt
buller. Använd alltid skyddsglasögon med sidoskydd, särskilt vid manuell eller mekanisk borttagning av svetsslaggen.
Avbryt omedelbart svetsningen om du får en elektrisk stöt.
1.1.2 Skydd för tredje man
- Sätt upp en brandhärdig skiljevägg för att skydda svetsområdet
från strålar, gnistor och het slagg.
- Varna eventuella utomstående för att de inte ska stirra in i
strålarna och uppmana dem att skydda sig emot strålning och het metall.
- Avgränsa arbetsområdet om bullernivån överskrider lagens
gränser och tillse att de personer som kommer in i området har hörselskydd.
1.2 Skydd mot rök och gas
Rök, gas och damm som uppstår under svetsningen kan vara skadligt för hälsan.
- Använd inte syre för ventilationen.
- Tillse att arbetsområdet har en tillräckligt god naturlig eller
forcerad ventilation.
- Vid svetsning i trånga utrymmen rekommenderar vi att
operatören övervakas av en kollega som befinner sig utanför utrymmet i fråga.
- Placera gasbehållarna i öppna utrymmen eller i utrymmen med
god luftcirkulation.
- Svetsa inte i närheten av platser där avfettning eller lackering pågår.
1.3 Skydd mot bränder/explosioner
Svetsningen kan ge upphov till bränder och/eller explosioner.
- Avlägsna eldfarligt och brännbart material och föremål från
arbetsområdet och dess omgivningar.
- Anordna med brandsläckningsutrustning eller ett
brandskyddsystem i närheten av arbetsområdet.
- Svetsa eller skär inte i stängda behållare eller rör.
- Även om behållarna eller tuberna i fråga har öppnats, tömts och
rengjorts noggrant ska svetsningen utföras mycket försiktigt.
- Svetsa inte i atmosfär som innehåller damm, gas eller explosiva
ångor.
- Svetsa inte på eller i närheten av tryckutsatta behållare.
- Använd inte maskinen till att avfrosta rör.
1.4 Elektromagnatisk kompatibilitet (EMC)
Denna apparat är konstruerad i överensstämmelse med anvisningarna i den harmoniserade standarden EN60974-10, vilken användaren hänvisas till.
- Installera och använd anläggningen enligt anvisningarna i denna instruktionsbok.
- Denna apparat får endast användas för professionellt bruk i industrimiljö. Tänk på att det kan vara svårt att säkerställa elektromagnetisk kompatibilitet i andra miljöer än industrimiljöer.
1.4.1 Installation, drift och omgivningsbedömning
- Användaren ska vara expert på området och är som sådan ansvarig för att apparaten installeras och används enligt tillverkarens anvisningar. Vid eventuella elektromagnetiska störningar ska användaren lösa problemet med hjälp av tillverkarens tekniska service.
- De elektromagnetiska störningarna måste alltid minskas så mycket att de inte medför besvär.
- Innan han installerar apparaten ska användaren bedöma vilka eventuella elektromagnetiska problem som kan uppstå i det omgivande området och särskilt hälsotillståndet hos personalen i området, till exempel de som använder pace-makers eller hörapparater.
1.4.2 Metoder för att minska emissionerna
STRÖMFÖRSÖRJNING
- Svetsaggregatet ska anslutas till elnätet enligt tillverkarens instruktioner.
Vid störningar kan man behöva vidta ytterligare försiktighetsåtgärder, såsom filtrering av nätströmmen. Man bör också överväga möjligheten att skärma strömförsörjningskabeln.
SVETS- OCH SKÄRLEDNINGARNA
Svetsledningarna ska hållas så korta som möjligt och ska placeras nära varandra och löpa på eller i närheten av golvnivån.
EKVIPOTENTIALFÖRBINDNING
Man bör överväga att jorda alla metalldelar i svetsanläggningen och i dess närhet. De metalldelar som är förbundna med det arbetsstycke som bearbetas ökar dock risken för att operatören får en stöt när han vidrör dessa metalldelar samtidigt med elektroden. Operatören måste därför isoleras från alla dessa jordade metalldelar. Följ nationella bestämmelser om ekvipotentialförbindning.
JORDNING AV ARBETSSTYCKET
Om arbetsstycket av elsäkerhetsskäl eller beroende på dess storlek eller placering inte är jordat kan en jordledning mellan arbetsstycket och jorden minska emissionerna. Man måste se till att jordningen av arbetsstycket inte ökar risken att användarna skadas eller skadar andra elektriska apparater. Följ nationella bestämmelser om jordning.
SKÄRMNING
Selektiv skärmning av andra kablar och apparater i omgivningarna kan minska störningsproblemen. För speciella applikationer kan man överväga att skärma hela svetsanläggningen.
76
1.5 IP-skyddsgrad
Höljets skyddsgrad i enlighet med EN 60529:
IP23C
- Höljet förhindrar att man kommer åt farliga delar med fin­grarna och skyddar mot fasta främmande föremål med en diameter på 12,5 mm eller mer.
- Höljet skyddar mot regn i 60° vinkel mot vertikalled.
- Höljet skyddar från kontakt med farliga delar med en 100 mm lång provsticka med 2.5 mm diameter.
1.6 Riskanalys
2 INSTALLATION
2.1 Lyftning, transport och lossning
Underskatta inte aggregatets vikt, se tekniska data.
Förflytta eller stoppa inte lasten ovanför männi­skor eller föremål.
Låt inte aggregatet eller en enskild enhet falla eller ställas ned med en kraftig stöt.
Maskinerna får inte lyftas med hjälp av handtaget.
Den förlängningsbara remmen gör att generatorn kan bäras antingen i handen eller över axeln.
Tillverkaren påtar sig inget ansvar i det fall ovanstående instruktioner inte följs noggrant och utan undantag.
2.2 Generatorns placering
Tillämpa följande kriterier:
- Kommandon och kopplingar ska vara lättillgängliga.
- Placera inte utrustningen i trånga utrymmen.
- Placera aldrig generatorn på ett plan som lutar mer än 10° i relation till horisontalplanet.
2.3 Gasbehållarnas placering
- Behållarna med komprimerad gas är farliga. Konsultera leverantören innan du modifierar dem. Förvara dem skyddade mot:
- direkt solljus
- lågor
- kraftiga temperaturförändringar
- mycket låga temperaturer Fäst dem vid väggar eller annat på lämpligt sätt för att hindra att de faller.
2.4 Installation av utrustningen
- Följ lokala säkerhetsbestämmelser vid installationen och genomför underhållet av utrustningen i enlighet med tillverkarens anvisningar.
- Eventuellt underhåll får endast utföras av utbildad personal.
- Det är förbjudet att serie- eller parallellkoppla generatorerna.
- Slå av strömförsörjningen till anläggningen innan du gör ingrepp inuti generatorn.
- Utför löpande underhåll av anläggningen.
- Tillse att elnätet och jordningen är tillräckliga och lämpliga.
- Jordledningen ska anslutas så nära svetsområdet som möjligt.
- Kontrollera el-ledningarna och skärbrännaren innan du svetsar. Svetsa inte om de är skadade, utan vänta tills de är reparerade eller utbytta.
- Stå inte på eller luta dig emot det material som ska svetsas.
- Vi rekommenderar att operatören inte samtidigt vidrör två skärbrännare eller två elektrodhållare.
- Skydda aggregatet mot regn och direkt solljus.
2.5 Inkoppling
2.5.1 Anslutning till elnätet
Aggregatet har en enda 5 m lång strömförsörjningskabel som utgår ifrån generatorns baksida. Tabell över kabelstorlekar och säkring vid generatoringången:
Nominell spänning 400 V ± 15% Spänningsintervall 340 - 460 V Tröga säkringar 10 A Strömförsörjningskabel 4x4 mm2
2.5.2 Jordning
Aggregatet måste vara korrekt jordat för att skydda användarna. Strömförsörjningskabeln innehåller en gul/grön jordledning som ska anslutas till en jordad stickpropp.
Risker med maskinen
Risker till följd av felaktig installation.
Risker av elektrisk natur.
Risk för elektromagnetiska stör­ningar som genereras av svetsag­gregatet och induceras på det.
Åtgärder för att förebygga
fara
Riskerna har avlägsnats genom att en instruktionsbok har tagits fram. Tillämpning av standarden
EN 60974-1.
Tillämpning av standarden
EN 60974-10.
77
VARNING
* Elsystemet ska utformas av teknisk personal som besitter
särskilda yrkeskunskaper och arbetar i enlighet med lagstiftningen i det land där installationen görs.
* Svetsaggregatets nätkabel har en gul-grön ledning som
ALLTID ska anslutas till jordledningen. Denna gul-gröna ledning får ALDRIG användas tillsammans med en annan ledning för att leda ström.
* Kontrollera att elsystemet är jordat och att eluttaget är i
gott skick.
* Montera endast godkända kontakter som uppfyller
säkerhetsbestämmelserna.
2.5.3 Tänkbara elektriska störningar
Kontakta närmaste serviceverkstad vid tveksamheter och/eller problem.
2.6 Igångsättning
2.6.1 Igångsättning
Följ nedanstående anvisningar för igångsättning av aggregatet: a) Placera generatorn på torr, ren plats med god ventilation. b) Ställ in gasflödet på mellan 5 och 10 l/min.
Anslutning för MMA-svetsning (Fig.1)
En inkoppling som den i figuren resulterar i svet­sning med omvänd polaritet. Kasta om kopplingar­na för svetsning med normal polaritet.
Fig.1
Anslutning för TIG-svetsning (Fig.2)
- Anslut gasslangen från gasbehållaren till det bakre gasuttaget.
Fig.2
Titta på kontrollamporna och se vid behov kapitlet “Tänkbara störningar” om det uppstår problem när du utför ovanstående.
2.6.2 Tänkbara fel vid MMA-svetsning
Fel
Maskinen startar inte. (Den gröna kontrollampan lyser inte)
Felaktig uteffekt. (Den gröna kontrollampan lyser)
Ingen utspänning. (Den gröna kontrollampan lyser)
(Den gula kontrollampan lyser)
Orsak
- Ingen spänning i strömför­sörjningsuttaget.
- Fel på stickpropp eller matarkabel.
- Den inre säkringen har gått.
- Väljare MMA/TIG i fel position eller defekt.
- Fel på potentiometern för inställning av svetsström.
- Aggregatet är överhettat . Avvakta avkylning med svetsaggregatet påslaget.
- Nätspänningen är över/ under det fastställda värdet.
Problem
Onormalt mycket stänk
Kraterbildning
Inneslutningar
Otillräcklig inträngning
Ingen sammansmältning
Blåsor och porositet
Sprickor
Orsak
- För lång båge.
- För hög strömstyrka.
- Snabbt borttagande av elektroden.
- Bristfällig rengöring eller för­delning av svetssträngarna.
- Felaktig elektrodrörelse.
- För hög frammatningshasti­ghet.
- För svag svetsström.
- För smal diktning.
- Ingen mejsling vid toppen.
- För kort båge.
- För svag ström.
- Fukt i elektroden.
- För lång båge.
- För hög strömstyrka.
- Smutsigt material.
- Väte i svetsfogen (på elek­trodbeläggningen).
2.6.3 Tänkbara fel vid TIG-svetsning
2.7 Tillbehör / Fjärrkontroll
2.7.1 Fjärrkontroll och RC16-potentiometer för MMA- och TIG-svetsning
Med denna anordning kan du på avstånd variera strömkvantiteten utan att avbryta svetsningen eller lämna arbetsstationen. 5, 10 och 20 meter långa anslutningska­blar finns.
2.7.2 Fjärrkontroll med RC12-pedal för TIG-svetsning
När generatorn ställs in på "EXTERN STYRNING" ställs utgångsströmmen om från ett minimi- till ett maximivärde (som ställs in i SET-UP) genom att vinkeln mel­lan fotens stödyta och pedalens underdel ändras. Vid minsta tryck ger en mikrobry-
tare signal om att svetsningen kan starta.
2.8 Underhåll av svetsaggregatet
Svetsaggregatet ska genomgå löpande underhåll i enlighet med tillverkarens instruktioner. Alla luckor och kåpor ska vara stängda och ordentligt fastsatta när apparaten är i drift. Svetsaggregatet får inte modifieras på något sätt. Om detta underhåll inte utförs upphör alla garantier att gälla och tillverkaren kan inte utkrävas något ansvar för konsekvenserna.
Stäng av strömförsörjningen till aggregatet före alla ingrepp!
Periodiska kontroller av generatorn: * Rengör generatorn invändigt med tryckluft med
lågt tryck och pensel med mjuk borst. * Kontrollera de elektriska anslutningarna och alla kabelkopplingar.
Se särskilda instruktionsböcker för underhåll och drift av tryckregulatorerna.
Underhåll eller utbyte av komponenter i TIG/MIG-brännarna, elektrodhållaren och/eller jordledningen:
* Kontrollera komponenternas temperatur och att de inte är
överhettade.
* Använd alltid handskar som uppfyller kraven i regler och
bestämmelser.
* Använd lämpliga nycklar och verktyg. Om detta underhåll inte utförs upphör alla garantier att
gälla och tillverkaren kan inte utkrävas något ansvar för konsekvenserna.
3 BESKRIVNING AV SVETSAGGREGATET
3.1 Allmänt
Generatorerna Genesis 245 TLH ger utmärkta resultat vid föl­jande typer av svetsning:
- MMA-svetsning;
- TIG-svetsning med tändning av den elektriska bågen på avstånd med hög frekvens (TIG HF-START) och styrning av gasutflödet med brännarknappen;
- TIG-svetsning med start med kontakt mellan elektroden och arbetsstycket, reduktion av kortslutningsströmmen (TIG LIFT­START) och styrning av gasutflödet med brännarknappen.
I svetsaggregat med växelriktare påverkas inte utgångsströmmen av variationer i matarspänningen eller bågens längd utan är helt jämn, vilket resulterar i bästa svetsningskvalitet. Generatorn är försedd med:
- ett positivt uttag (+), ett negativt uttag (-) och ett uttag i mit­ten för anslutning av TIG-brännaren
- en främre kontrollpanel med uttag för fjärrkontroll
- fjärrkontroll med RC16-potentiometer för MMA- och TIG­svetsning
- fjärrkontroll med RC12-pedal för TIG-svetsning
- en bakre kontrollpanel med gasuttag Genesis 245 TLH kan kompletteras med en WU15-kylenhet för vätskekylning av TIG-brännaren.
3.2 Främre kontrollpanel
Fig.3
L1: tänds så fort generatorn sätts under spänning.
L2: anger att en skyddsanordning, som t.ex. överhet-
tningsskyddet, har slagit till. L3: tänds när det finns en utspänning från svetsaggre-
gatet.
78
Problem
Oxidering
Volframinneslutningar
Porositet
Sprickor
Orsak
- Otillräckligt med gas.
- Inget skydd på baksidan.
- Felaktig elektrodslipning.
- För liten elektrod.
- Operativt fel (kontakt mel­lan spetsen och arbetsstyc­ket).
- Smuts på kanterna.
- Smuts på svetsmaterialet.
- För hög frammatningshasti­ghet.
- För låg strömstyrka.
- Olämpligt svetsmaterial.
- För hög värmeutveckling.
- Smutsigt material.
79
Display med 7 segment D1: för visning av allmänna data om svetsaggregatet vid starten, inställning och avläsning av svets­ström och arbetsspänning samt larmkoder.
E1: dataomvandlare.
För inställning av den parameter du väljer i grafiken G1. Värdet visas på displayen D1.
S1: knapp för val av strömregleringssystem.
Används för att välja regleringssystem för svetsströmmen:
"internt" från den främre kontrollpanelen
"externt" med fjärrkontroll (i detta fall kan du välja ett maximivärde för strömmen med fjärrkontrollen och ställa in det med "E1").
S2: knapp för val av strömtyp vid TIG-svetsning.
KONSTANT ström med eller utan RAMPER
PULSERANDE ström med eller utan RAMPER
Pulserande ström med MEDELFREKVENS med eller utan RAMPER
Kontrollampan bredvid respektive symbol tänds som bekräftelse på valt alternativ.
S3: knapp för val av driftssätt vid TIG-svetsning.
Svetsning med 2 faser (2T)
Svetsning med 4 faser (4T)
Svetsning på 2 nivåer (BILEVEL)
Kontrollampan bredvid respektive symbol tänds som bekräftelse på valt alternativ. Vid 2-fassvetsning trycker du på knappen så att gasen ström­mar ut och tänder bågen. När du släpper upp knappen sjunker strömmen till noll under nedrampen. När bågen har släckts fort­sätter gasen att flöda ut under eftergas-fasen. Vid 4-fassvetsning strömmar gasen ut första gången du trycker på knappen, så att ett manuell förgas-behandling genomförs. När du släpper upp knappen tänds bågen. När du sedan återigen trycker på knappen och släpper den definitivt börjar strömmens nedramp och eftergas-fasen. Vid BILEVEL-svetsning kan du svetsa med 2 olika strömmar som du ställer in med "S5" i förväg. Första gången du trycker på brännarknappen kommer förgasen, bågen tänds och svetsning sker med begynnelseströmmen. Första gången knappen släpps upp startar upprampen för "I1"- strömmen. Om du trycker på knappen och snabbt släpper den igen övergår strömmen till "I2". Tryck på knappen och släpp den genast för att gå tillbaka till "I1", och vice versa. Om du håller knappen nedtryckt under en längre tid startar nedrampen som minskar strömmen ned till slutvärdet. När du släpper knappen slocknar bågen och gasen fortsätter att flöda ut under eftergas-fasen.
S4: knapp för val av svetsningsmetod.
Används för att välja tillvägagångssätt för svetsningen. Kontrollampan bredvid respektive symbol tänds som bekräftelse på valt alternativ. Metoder:
MMA (elektrodsvetsning)
TIG-svetsning med LIFT-ARC-start
TIG-svetsning med HÖGFREKVENS-start
S5: set-up-/parameterknapp.
För att öppna set-up och välja svetsningsparametrar i grafiken G1.
G1: svetsningsparametrar.
I grafiken på kontrollpanelen kan du välja och ställa in svet­sningsparametrar. Kontrollampan tänds som bekräftelse på valt alternativ.
Tu Uppramp: för inställning av en stegvis övergång mellan
begynnelseströmmen och svetsströmmen. Parameter som ställs in i sekunder (sek). Minimum AV, maximum 10 sek, standard AV
I Svetsström: för inställning av svetsströmmen.
Parameter som ställs in i ampere (A). Minimum 6 A, maximum 240 A, standard 100 A
Ib Basström: för inställning av basströmmen vid svetsning
med pulserande ström och snabb pulserande ström. Parameter som ställs in i ampere (A). Minimum 6 A, maximum 240 A, standard 6 A
Tp Toppströmstid: för inställning av den tid under vilken
strömmen ska hållas på toppnivå vid svetsning med pulse­rande ström. Parameter som ställs in i sekunder (sek). Minimum 0,02 sek, maximum 2 sek, standard 0,24 sek
Tb Basströmstid: för inställning av den tid under vilken
strömmen ska hållas på basnivå vid svetsning med pulse­rande ström. Parameter som ställs in i sekunder (sek). Minimum 0,02 sek, maximum 2 sek, standard 0,24 sek
Vid drift med MEDELFREKVENS tänds kontrollam­porna Tp och Tb samtidigt och på displayen "D1" visas pulseringsfrekvensen.
Tp/Tb Frekvens: för inställning av pulseringsfrekvensen vid svet-
sning med snabb pulserande ström. Parameter som ställs in i hertz (Hz). Minimum 20 Hz, maximum 500 Hz, standard 100 Hz
Td Nedramp: för inställning av en stegvis övergång mellan
svetsströmmen och slutströmmen. Parameter som ställs in i sekunder (sek). Minimum AV, maximum 10 sek, standard AV
If Slutström: för inställning av slutströmmen.
Parameter som ställs in i ampere (A). Minimum 6 A, maximum 240 A, standard 8 A
Pg Efter-gas: för inställning av gasflödet vid slutet av svetsningen.
Parameter som ställs in i sekunder (sek). Minimum AV, maximum 25 sek, standard 5 sek
I2 Bilevel-ström: för inställning av sekundärströmmen vid
bilevel-svetsning. Parameter som ställs in i ampere (A). Minimum 6 A, maximum 240 A, standard 50 A
J1: militärt 7-poligt kontaktdon.
Används för att ansluta fjärrkontrollerna RC16 och RC12.
80
3.2.1 Set-up
För inställning av en rad tilläggsparametrar som ger en bättre och mer precis hantering av svetsanläggningen. Att öppna set-up: tryck på S5-knappen i 3 sekunder (nollan i mitten på displayen med 7 segment bekräftar att du befinner dig i set-up). Att välja och ställa in önskad parameter: vrid på dataomvand­laren tills den numeriska koden för den önskade parametern visas. Tryck sedan på S5-knappen för att visa det inställda värdet för den valda parametern och ändra inställningen. Att stänga set-up: tryck på S5-knappen igen för att gå ur "inställ­ningssektionen". Gå till parametern "O" (spara och stäng) och tryck på S5-knap­pen för att gå ur set-up.
Set-upparametrar
0 Spara och stäng: för att spara ändringarna och gå ur set-up. 2 För-gas: för att ställa in och reglera gasflödet innan bågen
tänds. Gör det möjligt att ladda gasen i brännaren och förbereda miljön för svetsningen. Minimum AV, maximum 25 sek., standard 0,01 sek.
3 Hot start: för inställning av hot start-procenten vid MMA-
svetsning. För inställning av mer eller mindre "het" start för att underlätta tändningen av bågen. Parameter som ställs in som en procentuell andel (%) av svetsströmmen. Minimum AV, maximum 100%, standard 80%
4 Arc force: för inställning av arc force-procenten vid MMA-
svetsning. Ger ett mer eller mindre energirikt dynamiskt svar under svetsningen för att underlätta svetsarens arbete. Parameter som ställs in som en procentuell andel (%) av svetsströmmen. Minimum AV, maximum 100%, standard 30%
6 Minimum EXT: för inställning av det lägsta värde som kan
användas med fjärrstyrning. Parameter som ställs in i ampere (A). Minimum 6 A, maximum 240 A, standard 6 A
7 Max EXT: för inställning av det högsta värde som kan använ-
das med fjärrstyrning. Parameter som ställs in i ampere (A). Minimum 6 A, maximum 240 A, standard 240 A
9 Återställning: för att återställa alla parametrarna till standard-
värdena.
14 Ib-metod: för inställning av basströmmen i ampere (A) eller i
procent (%) av svetsströmmen.
23 Punktsvetsning: för inkoppling av punktsvetsning och inställ-
ning av svetsningstiden. Minimum AV, maximum 25, standard AV.
3.2.2 Larmkoder
10 Överhettning, Överladdning, Underladdning. 20, 21, 25, 26 Minnesfel. 24 Externt kommando ej kalibrerat.
3.3 Bakre kontrollpanel
Fig.4
I1: Huvudströmbrytare.
För påsättning och avstängning av svetsaggregatet. Har två lägen: "O" avstängd och "I" påslagen.
1: strömförsörjningskabel
2: anslutning för gasledning
3.4 Kopplingstavla
Fig.5
A1 brännaruttag: för anslutning av TIG-brännaren.
P1: negativt uttag.
För anslutning av jordledningen vid elektrodsvetsning eller brännaren vid TIG-svetsning.
P2: positivt uttag.
För anslutning av elektrodbrännaren vid MMA-svet­sning eller jordlednjngen vid TIG-svetsning.
81
4 TEORETISKA PRINCIPER FÖR MMA-SVETSNING
4.1 Svetsning med belagd elektrod
Förberedelse av kanterna
För bästa resultat bör man alltid arbeta med rena delar, utan oxi­dering, rost eller andra förorenande ämnen.
Val av elektrod
Vilken diameter elektroden ska ha beror på materialets tjocklek, typ av fog och typ av diktjärn. Elektroder med stor diameter fordrar hög strömstyrka vilket medför hög värmeutveckling under svetsningen.
Typ av beläggning Egenskaper Användning
Rutil Lätthanterlighet Alla positioner Sur Hög sammansmält-
ningshastighet Plan
Basisk Mekaniska egenskaper Alla positioner
Val av svetsström
Svetsströmsintervallen för den använda elektrodtypen framgår av elektrodförpackningen.
Att tända och bibehålla bågen
Den elektriska bågen skapas genom att man gnider elektrod­spetsen mot det arbetsstycke som ska svetsas, vilket ska vara anslutet till jordledningen. När bågen har uppstått drar man snabbt tillbaka elektroden till normalt svetsningsavstånd. För att förbättra tändningen är det i allmänhet lämpligt att öka strömstyrkan inledningsvis jämfört med den vanliga svetsström­men (Hot Start). När den elektriska bågen har bildats börjar elektrodens mitter­sta del smälta och lägger sig som droppar på arbetsstycket. När elektrodens yttre beläggning förbrukas bildas skyddande gas som ger svetsningen hög kvalitet. För att undvika att dropparna av smält material kortsluter elek­troden med smältbadet om dessa av misstag kommer i kontakt med varandra och därmed släcker bågen kan man med fördel använda en tillfällig ökning av svetsströmmen till dess att kort­slutningen har upphört (Arc Force). Om elektroden fastnar i arbetsstycket bör man minska kortslut­ningsströmmen så mycket som möjligt (anti-sticking).
Svetsning
Elektrodens lutningsvinkel beror på antalet svetssträngar. Elektroden förs vanligen i en svängande rörelse med stopp vid ändarna av svetsstället för att undvika att för mycket svetsmate­rial ansamlas i mitten.
Slaggborttagning
Vid svetsning med belagda elektroder tas slaggen bort efter varje svetssträng. Borttagningen utförs med en liten hammare eller genom att bor­sta av lös slagg.
5 TIG-SVETSNING (KONTINUERLIG BÅGE)
5.1 Inledning
Principen bakom TIG-svetsning (Tungsten lnert Gas) är att en elektrisk båge bildas mellan en icke avsmältande elektrod (av ren volfram eller volframlegering med en smälttemperatur på cirka 3370°C) och arbetsstycket. En skyddsgas (argon) skyddar smältbadet. För att undvika farliga volframinneslutningar i fogen får elektroden aldrig komma i kontakt med arbetsstycket. Därför genereras en urladdning som tänder den elektriska bågen på avstånd med hjälp av en HF-generator. Det finns också en annan tändningsmetod som ger mindre vol­framinneslutningar: s.k. lift-tändning. I stället för hög frekvens star­tar man med kortslutning med svag strömstyrka mellan elektroden och arbetsstycket. När elektroden sedan lyfts upp bildas bågen och strömstyrkan ökar upp till inställt värde. För att den sista delen av svetssträngen ska få god kvalitet är det bra att kunna kontrollera minskningen av svetsströmmen med precision och det fordras att gasen flödar i smältbadet under några sekunder efter det att bågen har släckts. I många driftssammanhang är det bra att ha 2 förinställda svets­strömmar och lätt kunna gå från den ena till den andra (BILEVEL).
Svetsningspolaritet D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Detta är den vanligaste metoden (normal polaritet). Den orsakar ett begränsat slitage på elektroden (1) eftersom 70% av värmen koncentreras på anoden (arbetsstycket). Smältbadet blir smalt och djupt med hög frammatningshastighet och därmed låg värmeutveckling. Med detta slags polaritet svet­sar man merparten material med undantag av aluminium (och legeringar därav) samt magnesium.
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
Med omvänd polaritet kan man svetsa legeringar täckta med ett eldfast oxidskikt med högre smälttemperatur än metallen. Man kan inte använda hög strömstyrka eftersom detta skulle leda till högt slitage på elektroden.
82
D.C.S.P.-Pulsed (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
Genom att använda pulsad likström får man bättre kontroll av smältbadet under vissa driftsförhållanden. Smältbadet bildas av toppströmmarna (Ip), medan basströmmen (Ib) håller igång bågen. På så sätt underlättas svetsning i material med liten tjocklek och resultatet blir färre deformeringar, bättre formfaktor och följaktligen mindre risk för sprickor och gasin­neslutningar. Vid ökad frekvens (medelfrekvens) blir bågen smalare, mer kon­centrerad och stabil och kvaliteten vid svetsning i tunna material förbättras ytterligare.
5.1.1 TIG-svetsning av stål
TIG-metoden är mycket effektiv vid svetsning av både kolstål och legeringar, för den första svetssträngen på rör och för svet­sningar där utmärkta estetiska egenskaper fordras. Direkt polaritet (D.C.S.P.) används.
Förberedelse av kanterna
Denna metod fordrar en noggrann rengöring och förberedelse av kanterna.
Val och förberedelse av elektrod
Vi rekommenderar att toriumöverdragna volframelektroder (2% torium - röd), alternativt elektroder belagda med cerium eller lantan, med följande diametrar används:
Ø elektrod (mm) strömstyrkeintervall (A)
1.0 15÷75
1.6 60÷150
2.4 130÷240
Elektroden formas som i figuren.
(°) strömstyrkeintervall (A)
30 0÷30
60÷90 30÷120
90÷120 120÷250
Svetsmaterial
Svetsstavarna ska ha liknande mekaniska egenskaper som basmaterialet. Vi rekommenderar inte användning av remsor tagna från basmaterialet, eftersom de kan innehålla orenheter orsakade av bearbetningen som kan inverka negativt på svetsningen.
Skyddsgas
Ren argon (99,99%) används praktiskt taget alltid.
5.1.2 TIG-svetsning av koppar
Eftersom TIG-svetsning är en metod med hög värmekoncentra­tion är den särskilt lämplig vid svetsning av material med hög värmeledningsförmåga, som t. ex. koppar. Följ anvisningarna för TIG-svetsning av stål ovan eller särskilda instruktioner för TIG-svetsning av koppar.
6 TEKNISKA DATA
G 245 TLH
Nätspänning 50/60 Hz 3x400 V
+10% -10% Maximal upptagen spänning vid TIG-svetsning (x=40%) 5.6 KW Maximal strömförbrukning vid TIG-svetsning (x=40%) 11.60 A Maximal upptagen spänning vid MMA-svetsning (x=40%) 7.97 KW Maximal strömförbrukning vid MMA-svetsning (x=40%) 15.70 A Strömförbrukning (x=100%) 10.10 A Effektivitet (x=40%) 0.90 Effektfaktor (x=40%) 0.76 Cosϕ (x=40%) 0.99 Svetsström (x=40%) 240 A
(x=60%) 185 A
(x=100%) 160 A Inställningsintervall 6-240 A Tomgångsström 73.8 V Skyddsgrad IP23C Isoleringsklass H Konstruktionsbestämmelser EN60974-1/EN60974-10 Mått (lxbxh) 179x430x345 mm Vikt 17.2 Kg
Uppgifterna gäller vid omgivningstemperatur 40°C
Svetsström
(A)
6-70
60-140
120-240
elektrodens
Ø (mm)
1.0
1.6
2.4
Gasmunstycke
nr. Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
Argonflöde
(l/min)
5-6 6-7 7-8
DANSK
BRUGER- OG VEDLIGEHOLDELSESVEJLEDNING
Denne vejledning er en integrerende del af enheden eller maskinen, og skal følge den ved flytning eller videresalg. Det er brugerens ansvar at holde vejledningen i hel og læsbar tilstand. SELCO s.r.l. forbeholder sig ret til at foretage ændringer når som helst uden forudgående varsel. Rettighederne til oversættelse, genoptrykning og redigering, enten hel eller delvis, med ethvert middel (inklusiv fotokopier, film og mikrofilm), tilhører SELCO s.r.l. og er forbudt uden skriftlig tilladelse fra dette firma.
Disse oplysninger er af vital vigtighed og af samme årsag grundlag for at garantien opretholdes. Fabrikanten fralægger sig ethvert ansvar, hvis operatøren ikke overholder disse forskrifter.
Udgave '04
EF-OVERENSSTEMMELSESERKLÆRING
Firmaet
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
erklærer at apparatet af typen
GENESIS 245 TLH
er i overensstemmelse med følgende direktiver: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
og at følgende standarder er bragt i anvendelse: EN 60974-10
EN 60974-1
Ethvert indgreb eller ændring, der ikke er autoriseret af SELCO s.r.l. vil medføre at denne erklæring ikke længere vil være gyldig.
Onara di Tombolo (PADOVA) Befuldmægtiget repræsentant
Lino Frasson
SYMBOLER
Umiddelbar fare der medfører alvorlige legemsbeskadigelser, samt farlige handlemåder der kan forårsage alvorli­ge læsioner.
Handlemåder der kan medføre mindre alvorlige legemsbeskadigelser eller beskadigelse af ting.
De bemærkninger, der har dette symbol foran, har teknisk karakter og gør indgrebene lettere at udføre.
83
84
INDHOLDSFORTEGNELSE
1 ADVARSEL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
1.1 Personlig beskyttelse og beskyttelse af andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
1.1.1 Personlig beskyttelseù . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
1.1.2 Beskyttelse af andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
1.2 Beskyttelse mod røg og gas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
1.3 Forebyggelse af brand/eksplosion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
1.4 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
1.4.1 Installering, brug og vurdering af området . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
1.4.2 Metoder til reducering af udsendelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
1.5 Beskyttelsesgrad IP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
1.6 Risikoanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
2 INSTALLERING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
2.1 Løfte-, transport- og aflæsningsanvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
2.2 Placering af strømkilden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
2.3 Positionering af flaskerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
2.4 Installering af apparatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
2.5 Tilslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
2.5.1 Elektrisk tilslutning til elnettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
2.5.2 Jordforbindelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86
2.5.3 Mulige elektriske fejl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .87
2.6 Idriftsættelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .87
2.6.1 Driftsigangsætning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .87
2.6.2 Mulige svejsefejl ved MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .87
2.6.3 Mulige svejsefejl ved TIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
2.7 Ekstraudstyr / Fjernbetjening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
2.7.1 Fjernbetjening og potentiometer RC16 for MMA- og TIG-svejsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
2.7.2 Fjernbetjening med pedal RC12 for TIG-svejsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
2.8 Vedligeholdelse af svejsemaskinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
3 PRÆSENTATION AF SVEJSEMASKINEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
3.1 Almene oplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
3.2 Det frontale betjeningspanel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
3.2.1 Setup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90
3.2.2 Alarmkodificering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90
3.3 Bagpanel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90
3.4 Stikkontaktpanel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90
4 GODE RÅD OM SVEJSNING I MMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .91
4.1 Svejsning med beklædt elektrode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .91
5 TIG-SVEJSNING (KONTINUERLIG LYSBUE) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .91
5.1 Indledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .91
5.1.1 TIG-svejsning af stål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92
5.1.2 TIG-svejsning af kobber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92
6 TEKNISKE KARAKTERISTIKA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92
85
1 ADVARSEL
Inden der udføres nogen form for indgreb, skal man have læst og forstået denne vejledning. Der må ikke udføres ændringer på maskinen eller
vedligeholdelse, der ikke er beskrevet i vejledningen. I tvivlstilfælde eller ved opståede problemer omkring brug af maskinen, også selvom de ikke er beskrevet i vejledningen, skal man rette henvendelse til kvalificerede teknikere. Fabrikanten påtager sig intet ansvar for legemsbeskadigelser eller beskadigelse af ting, opstået på grund af manglende læsning eller udførelse af indholdet i denne vejledning.
1.1 Personlig beskyttelse og beskyttelse af andre
Svejseprocesser er kilde til skadelig stråling, støj, varme og gasudsendelse. Bærere af vitale elektroniske apparater (pacemaker) bør konsultere en læge, inden de kommer i nærheden af lysbuesvejsninger og plasmaskæring. Fabrikanten påtager sig intet ansvar for læsioner i tilfælde af manglende overholdelse af ovenstående regler.
1.1.1 Personlig beskyttelse
- Bær aldrig kontaktlinser!!!
- Sørg for at der er førstehjælpsudstyr til stede.
- Undervurder aldrig forbrændinger og sår.
- Bær beskyttelsestøj til beskyttelse af huden mod
lysbuestrålerne og gnister eller glødende metal, samt en hjelm eller svejsekasket.
- Anvend masker med sideskærme for ansigtet og egnet
beskyttelsesfilter (mindst NR10 eller højere) for øjnene.
- Brug høreværn, hvis svejseprocessen er en farlig støjkilde.
Bær altid sikkerhedsbriller med sideskærme, specielt ved manuel eller mekanisk fjernelse af svejserester. Afbryd øjeblikkeligt svejsearbejdet, hvis man fornemmer elektriske stød.
1.1.2 Beskyttelse af andre
- Anbring en brandsikker beskyttelsesvæg for at beskytte
svejseområdet mod stråler, gnister og glødende svejserester.
- Advar eventuelt tilstedeværende personer, om ikke at se på
lysbuestrålerne og det glødende metal, samt at tage beskyttende forholdsregler.
- Hvis støjniveauet overskrider grænserne fastlagt af
lovgivningen, skal man afgrænse arbejdsområdet og sørge for, at de personer der har adgang, er beskyttet med høreværn.
1.2 Beskyttelse mod røg og gas
Røg, gas og støv fra svejsearbejdet kan medføre sundhedsfare.
- Anvend aldrig ilt til udluftning.
- Sørg for at der findes passende udluftning i arbejdsområdet, der
enten kan være naturlig eller forceret.
- Ved svejsning i snævre omgivelser anbefales det, at der er en
kollega til stede udenfor området til overvågning af den medarbejder, der udfører selve svejsningen.
- Placer gasflaskerne i åbne områder med korrekt luftcirkulation.
- Udfør aldrig svejsning i nærheden af områder, hvor der foretages
affedtning eller maling.
1.3 Forebyggelse af brand/eksplosion
Svejseprocessen kan være årsag til brand og/eller eksplosion.
- Fjern antændelige eller brændbare materialer eller genstande
fra arbejdsområdet og den omkringliggende plads.
- Sørg for at der er brandslukningsudstyr til rådighed i
nærheden af arbejdsområdet.
- Udfør aldrig svejsning eller skæring på lukkede beholdere
eller rør.
- Hvis sådanne beholdere eller rør er åbnet, tømt og rengjort,
skal svejsningen alligevel udføres med stor påpasselighed.
- Udfør aldrig svejsearbejde i atmosfære med støv eller eksplosionsfarlige gasser eller dampe.
- Udfør aldrig svejsning oven over, eller i nærheden af beholdere under tryk.
- Anvend ikke apparatet til optøning af rør.
1.4 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC)
Dette apparat er bygget i overensstemmelse med reglerne i den harmoniserede standard EN60974-10, som brugeren af dette apparat bør læse.
- Anlægget skal installeres og bruges i overensstemmelse med angivelserne i denne vejledning.
- Dette apparat må udelukkende anvendes til professionelle formål i industrielle omgivelser. Man skal tage højde for, at der kan være eventuelle vanskeligheder med at sikre den elektromagnetiske kompatibilitet i omgivelser, der ikke er industrielle.
1.4.1 Installering, brug og vurdering af området
- Brugeren skal have ekspertise indenfor arbejdsområdet, og han/hun er i dette henseende ansvarlig for installering og brug af apparatet i overensstemmelse med fabrikantens angivelser. Hvis der opstår elektromagnetiske forstyrrelser, er det brugerens opgave at løse problemet med hjælp fra fabrikantens tekniske servicetjeneste.
- Hvis der opstår elektromagnetiske forstyrrelser, skal disse reduceres i en sådan grad, at de ikke længere har nogen indflydelse.
- Inden dette apparat installeres, skal brugeren vurdere de eventuelle elektromagnetiske problemer, der kan opstå i det omkringværende område, specielt hvad angår de tilstedeværende personers sundhedstilstand, fx: brugere af pacemakere og høreapparater.
1.4.2 Metoder til reducering af udsendelser
NETFORSYNING
- Svejsemaskinen skal være tilsluttet til en netforsyning i overensstemmelse med fabrikantens angivelser.
Ved interferens kan der opstå behov for yderligere forholdsregler, såsom filtrering af netforsyningen. Desuden skal man tage højde for muligheden for afskærmning af forsyningskablet.
SVEJSE- OG SKÆREKABLER
Svejsekablerne skal være så korte og så tæt ved som muligt, samt glide på eller i nærheden af gulvoverfladen.
POTENTIALUDLIGNING
Der skal tages højde for stelforbindelse af alle metalkomponenter på svejseanlægget og i den umiddelbare nærhed. Dog vil metalkomponenter tilsluttet arbejdsemnet øge risikoen for elektrisk stød for operatøren, når disse metalkomponenter røres samtidigt med elektroden. Derfor skal operatøren være isoleret fra alle metalkomponenter med stelforbindelse. Overhold den nationale lovgivning vedrørende potentialudligning.
JORDFORBINDELSE AF ARBEJDSEMNET
Hvis arbejdsemnet ikke er jordforbundet, af hensyn til den elektriske sikkerhed eller p.g.a. dimensionerne og placeringen, kan en stelforbindelse mellem emnet og jorden reducere udsendelserne. Vær opmærksom på at jordforbindelsen af arbejdsemnet ikke må øge risikoen for arbejdsulykker for brugerne, eller beskadige andre elektriske apparater. Overhold den nationale lovgivning vedrørende jordforbindelse.
86
AFSKÆRMNING
Afskærmning af udvalgte kabler og apparater i det omkringværende område kan løse interferensproblemer. Muligheden for afskærmning af hele svejseanlægget kan vurderes ved specielle arbejdssituationer.
1.5 Beskyttelsesgrad IP
Afskærmningsbeskyttelsesgrad i henhold til EN 60529:
IP23C
- Afskærmningen er beskyttet mod indføring af fingre og faste fremmedlegemer, med en diameter større/ lig med 12,5 mm, og berøring af farlige elementer.
- Maskintildækningen er beskyttet mod regn ved 60º på den lodrette linje.
- Maskintildækningen er beskyttet mod, at et prøveredskab på
2.5 mm og 100 mm lang kan komme i berøring med de akti­ve farlige dele.
1.6 Risikoanalyse
2 INSTALLERING
2.1 Løfte-, transport- og aflæsningsanvisninger
Undervurder aldrig anlæggets vægt, (læs de tekni­ske karakteristika).
Lad aldrig læsset glide hen over - eller hænge stil­le over - mennesker eller ting.
Lad aldrig anlægget eller de enkelte enheder falde eller støtte mod jordoverfladen med stor kraft.
Det er forbudt at benytte håndtaget med henblik på løftning.
Strømkilden er udstyret med en indstillelig bærerem, der både giver mulighed for at bære den i hånden samt over skulderen.
Fabrikanten påtager sig intet ansvar ved manglende eller uregelmæssig overholdelse af ovenstående regler.
2.2 Placering af strømkilden
Overhold nedenstående forholdsregler:
- Der skal være umiddelbar adgang til betjeningsorganerne og tilslutningspunkterne.
- Placér aldrig udstyret i snævre områder.
- Placér aldrig strømkilden på en flade med hældning på over 10º i forhold til det vandrette plan.
2.3 Positionering af flaskerne
- Flaskerne med komprimeret gas er farlige; søg oplysninger hos leverandøren inden de håndteres. Flaskerne skal afskærmes mod:
- direkte udsættelse for solstråler;
- flammer;
- temperaturudsving;
- meget lave temperaturer. Fastgør flaskerne, fx til væggen, med passende midler for at undgå omvæltning.
2.4 Installering af apparatet
- Overhold den lokale lovgivning vedrørende sikkerhed under installering, og udfør vedligeholdelse af apparatet i overensstemmelse med fabrikantens anvisninger.
- Den eventuelle vedligeholdelse må udelukkende udføres af kvalificeret personale.
- Der er forbudt at forbinde strømkilderne (i serie eller parallelt).
- Afbryd forsyningsledningen til anlægget, inden der foretages indgreb i strømkilden.
- Udfør regelmæssig vedligeholdelse af anlægget.
- Sørg for at forsyningsnettet og jordforbindelsen er tilstrækkelige og egnede.
- Stelkablet skal forbindes så tæt som muligt ved svejsestedet.
- Inden svejsning skal man kontrollere tilstanden af de elektriske kabler og brænderen; hvis der påvises beskadigelser, må man ikke udføre svejsning før de er repareret eller udskiftet.
- Kravl aldrig op på svejsematerialet, og læn aldrig op ad det.
- Operatøren må aldrig røre samtidigt ved to svejsebrændere eller to elektrodeholdertænger.
- Beskyt anlægget mod direkte regn og solstråler.
2.5 Tilslutning
2.5.1 Elektrisk tilslutning til elnettet
Anlægget er udstyret med et enkelt elektrisk tilslutningskabel på 5 m på bagsiden af strømkilden. Tabel over dimensionerne på kabler og sikringer ved strømkil­dens indgang:
Nominel spænding 400 V ± 15% Spændingsområde 340 - 460 V Forsinkede sikringer 10 A Forsyningskabel 4x4 mm2
2.5.2 Jordforbindelse
Af hensyn til brugernes sikkerhed skal anlægget være korrekt jordforbundet. Forsyningskablet er udstyret med en (gul-grøn) leder til jordforbindelse, der skal tilsluttes en stikkontakt med jordkontakt.
Farer på maskinen
Fare for installeringsfejl.
Farer af elektrisk type.
Farer forbundet med elektro­magnetiske forstyrrelser dan­net af svejsemaskinen og induceret på svejsemaskinen.
Løsninger til forebyggelse af
ovennævnte farer
Farerne er elimineret ved udarbejdelse af en brugervej­ledning. Anvendelse af standarden
EN 60974-1.
Anvendelse af standarden
EN 60974-10.
87
ADVARSEL
* Elanlægget skal være udført af teknikere, der er opfylder
de specifikke tekniske-professionelle krav, samt være i overensstemmelse med den nationale lovgivningen i det land, hvor installeringen finder sted.
* Svejsemaskinens netkabel er udstyret med en gul/grøn
ledning, der ALTID skal tilsluttes til den beskyttende jordleder. Denne gul/grønne ledning må ALDRIG anvendes sammen med en anden ledning til spændingsafledning.
* Kontrollér at der findes en ”jordforbindelse” på det
anvendte anlæg, samt at stikkontakten er i korrekt stand.
* Montér udelukkende typegodkendte stik i
overensstemmelse med sikkerhedsreglerne.
2.5.3 Mulige elektriske fejl
Ret henvendelse til det nærmeste servicecenter ved enhver tvivl og/eller problem.
2.6 Idriftsættelse
2.6.1 Driftsigangsætning
Ved opstart af anlægget skal følgende forholdsregler følges: a) Placér strømkilden på et tørt, rent sted med passende
ventilation.
b) Indstil gasstrømningen på mellem 5 og 10 l/min.
Tilslutning til MMA-svejsning (Fig.1)
Tilslutningen vist på illustrationen giver svejsning med omvendt polaritet. Hvis man ønsker svejsning med direkte polaritet skal tilslutningen byttes om.
Fig.1
Tilslutning til TIG-svejsning (Fig.2)
- Tilslut gasslangen fra flasken til gassamlingen bagpå.
Fig.2
Hvis der opstår fejl under udførelse af ovennævnte handlinger, skal man kontrollere lysdioderne, og eventuelt læse kapitlet ”Mulige fejl”.
2.6.2 Mulige svejsefejl ved MMA
Fejl
Maskinen er ikke tændt. (Grøn lysdiode slukket)
Forkert effektudsendelse. (Grøn lysdiode tændt)
Manglende strøm ved udgan­gen. (Grøn lysdiode tændt) (Gul lysdiode tændt)
Årsag
- Der er ingen spænding i forsyningsstikket.
- Fejlbehæftet stik eller forsyningskabel.
- Intern sikring brændt.
- MMA/TIG omskifter i for­kert position eller fejlbe­hæftet.
- Fejlbehæftet potentiome­ter til strømregulering.
- Overopvarmet apparat. Afvent afkøling med svej­semaskinen tændt.
- Forsyningsspænding uden­for tilladte værdier.
Problem
For meget sprøjt
Fordybninger
Fremmedlegemer
Utilstrækkelig indtrængning
Tilklæbning
Blærer og porøsitet
Revner
Årsag
- Lang lysbue.
- For høj strøm.
- Hurtig fjernelse af elektro­den ved slipning.
- Dårlig rengøring eller for­deling af afsættelserne.
- Forkert bevægelse af elek­troden.
- Høj fremføringshastighed.
- For lav svejsestrøm.
- Smal svejsefuge.
- Manglende mejsling i toppen.
- For kort lysbue.
- For lav strøm.
- Fugtighed i elektroden.
- Lang lysbue.
- For høje strømme.
- Snavsede materialer.
- Hydrogen ved svejsning (til stede på elektrodens beklædning).
2.6.3 Mulige svejsefejl ved TIG
2.7 Ekstraudstyr / Fjernbetjening
2.7.1 Fjernbetjening og potentiometer RC16 for MMA- og TIG-svejsning
Denne anordning giver mulighed for at variere den nødvendige strømmængde på afstand, uden behov for at afbryde svejseprocessen eller forlade arbejdsom­rådet. Der findes forbindelseskabler på 5,10 og 20 m.
2.7.2 Fjernbetjening med pedal RC12 for TIG-svejsning
Når strømkilden er skiftet til funktionen for "EKSTERN KONTROL", varieres udgangsstrømmen fra en minimumsværdi til en maksimumsværdi (kan indstilles fra SETUP) ved ændring af vinklen fra fodens
støtteflade og pedalens sokkel. En mikroafbryder afgiver et signal for start af svejsningen ved selv det mindste tryk.
2.8 Vedligeholdelse af svejsemaskinen
Svejsemaskinen skal vedligeholdelse regelmæssigt i overensstemmelse med fabrikantens angivelser. Alle adgangslåger, åbninger og dæksler skal være lukket og korrekt fastgjort, når apparatet er i funktion. Svejsemaskinen må ikke ændres på nogen måde. Undgå ophobning af metalstøv i nærheden af eller direkte på udluftningsvingerne.
Afbryd strømforsyningen til anlægget inden
enhver form for indgreb!
Regelmæssig kontrol af strømkilden: *Rengør strømkilden indvendigt ved hjælp af
trykluft med lavt tryk og bløde pensler.
*Kontrollér de elektriske tilslutninger og alle
forbindelseskablerne.
Læs de specifikke vejledninger for oplysninger om brug og vedligeholdelse af trykreduceringsenhederne.
Ved vedligeholdelse eller udskiftning af komponenter i TIG/MIG-brænderne, i elektrodeholdertangen og/eller stelkablerne skal nedenstående fremgangsmåde overholdes:
* Kontrollér temperaturen på komponenterne og sørg for, at
de ikke er overopvarmet. * Anvend altid handsker, der opfylder sikkerhedsreglerne. * Anvend egnede nøgler og værktøj.
Ved manglende udførelse af vedligeholdelse vil alle garantier bortfalde, og fabrikanten vil i alle tilfælde være fritaget for alle former for ansvar.
3 PRÆSENTATION AF SVEJSEMASKINEN
3.1 Almene oplysninger
Strømkilderne Genesis 245 TLH er i stand til at udføre følgende svejseprocedurer optimalt:
- MMA;
- TIG med tænding af lysbuen på afstand med høj frekvens (TIG
HF-START) og styring af gasudsendelsen ved hjælp af en knap
på brænderen;
- TIG med kontaktstart og reducering af kortslutningsstrømmen
(TIG LIFT-START) og styring af gasudsendelsen ved hjælp af en
knap på brænderen. Ved svejsemaskiner med inverter er udgangsstrømmen ufølsom overfor ændringer i forsyningsspændingen og lysbuelængden, og er også fuldstændigt jævn, således at der opnås optimal svejsek­valitet. På strømkilden findes der følgende:
- en positiv stikkontakt (+), en negativ stikkontakt (-) og en cen-
tralstikkontakt til tilslutning af TIG-brænderen
- et betjeningspanel foran med stikkontakt til fjernbetjening
- fjernbetjening med potentiometer RC16 for MMA- og TIG­svejsning
- fjernbetjening med pedal RC12 for TIG-svejsning
- et betjeningspanel bagpå med gasstik. Genesis 245 TLH maskinerne kan leveres med afkølingsenheden WU15 til væskeafkøling af TIG-brænderen.
3.2 Det frontale betjeningspanel
Fig.3
L1: lyser op når strømkilden forsynes.
L2: tilkendegiver et eventuelt indgreb af beskyt-
telsesanordninger, såsom den termiske beskyt­telsesanordning.
L3: lyser op når der findes udgangsspænding til svejse­maskinen.
Problem
Oxydering
Tilføjelse af tungsten
Porøsitet
Revner
Årsag
- Utilstrækkelig gas.
- Manglende beskyttelse på bagsiden.
- Forkert slibning af elektro­den.
- For lille elektrode.
- Arbejdsfejl (berøring mel­lem spidsen og arbejdsem­net).
- Snavs på kanterne.
- Snavs på svejsetråden.
- Høj fremføringshastighed.
- For lav strømintensitet.
- Uegnet svejsetråd.
- Høj termisk dannelse.
- Snavsede materialer.
88
89
Display 7 segmenter D1: giver mulighed for at visualisere oply­sningerne om svejseapparatet i startfasen, strøm- og spænding­sindstillingerne og aflæsningerne under svejsning samt alarmko­dificeringen.
E1: encoder.
Giver mulighed for at regulere parameteret, som er markeret i graf G1. Værdien visualiseres på display D1.
S1: tast til strømreguleringssystemet.
Vælger reguleringssystemet for svejsestrømmen:
på panelet foran "internt"
på fjernbetjeningen "eksternt" (i dette tilfælde kan man ved hjælp af "E1" indstille den maksimale strømværdi valgt ved hjælp af fjernbetjeningen).
S2: tast til valg af strømtypen ved TIG-svejsning.
KONSTANT strøm med eller uden RAMPER
PULSERET strøm med eller uden RAMPER
MELLEMFREKVENS-strøm med eller uden RAMPER
Tænding af lysdioden ved siden af symbolet bekræfter valget.
S3: tast til valg af kontrolmåden ved TIG.
Svejsning med 2 trin (2T)
Svejsning med 4 trin (4T)
Svejsning med 2 niveauer (BILEVEL)
Tænding af lysdioden ved siden af symbolet bekræfter valget. Ved 2 trin medfører tryk på knappen gasstrømning og tænding af lysbuen; når knappen slippes falder strømmen til nul inden­for tidsrummet for sænkningsrampen; når lysbuen er slukket, strømmer gassen indenfor tidsrummet for post-gas. Ved 4 trin medfører første tryk på knappen gasstrømning med manuelt pre-gas; når knappen slippes tændes lysbuen. Efterfølgende tryk og definitivt slip af knappen starter strømmens sænkningsrampe og tidsrummet for post-gas. Ved BILEVEL kan svejsearbejderen svejse med 2 forskellige strømme, indstillet forudgående med "S5". Ved første tryk på brænderens knap udføres pre-gas, tænding af lysbuen og svejsning med indledende strøm. Ved første slip udføres stigningsrampen med strømmen "I1". Hvis svejsearbejderen trykker og hurtigt slipper knappen skiftes der til "I2"; ved tryk og hurtigt slip vender funktionen tilbage til "I1" etc. Hvis der trykkes i en længere periode, påbegyndes sænkning­srampen for strømmen, der fører helt ned til den afsluttende strøm. Ved slip af knappen slukkes lysbuen, mens gassen fortsætter med at strømme indenfor tidsrummet for post-gas.
S4: tast til valg af svejsemetoden.
Giver mulighed for at vælge svejsemetoden. Tænding af lysdioden ved siden af symbolet bekræfter valget. Metoder:
MMA (elektrode)
TIG, LIFT-ARC start
TIG, HØJFREKVENS start
S5: tasten setup/parametre.
Giver mulighed for at tage adgang til setup og for at markere svejseparametrene i graf G1.
G1: svejseparametre.
Grafen på panelet giver mulighed for at markere og regulere svejseparametrene. Tænding af lysdioden bekræfter valget.
Tu Stigningsrampe: giver mulighed for at indstille en blød
overgang mellem strømmen ved tænding og under svej­sning. Sekundindstillet parameter (s). Minimum off, Max 10s, Default off
I Svejsestrøm: giver mulighed for at regulere svejsestrøm-
men. Ampereindstillet parameter (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 100A
Ib Basisstrøm: giver mulighed for at regulere basisstrømmen
i pulsar og hurtigpulsar. Ampereindstillet parameter (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 6A
Tp Spidstidsrum: giver mulighed for at regulere tidsrummet
hvori den høje pulsarstrøm opretholdes. Sekundindstillet parameter (s). Minimum 0.02s, Max 2s, Default 0.24s
Tb Basistidsrum: giver mulighed for at regulere tidsrummet
hvori den lave pulsarstrøm opretholdes. Sekundindstillet parameter (s). Minimum 0.02s, Max 2s, Default 0.24s
Når der er indstillet på funktionen med MELLEM­FREKVENS, tændes lysdioderne Tp og Tb samtidigt, og på displayet "D1" vises værdien for pulsations­frekvensen.
Tp/Tb Frekvens: giver mulighed for at regulere frekvensen i
pulsar og hurtigpulsar. Hertzindstillet parameter (Hz). Minimum 20Hz, Max 500Hz, Default 100Hz
Td Sænkningsrampe: giver mulighed for at indstille en blød
overgang mellem strømmen ved slukning og under svej­sning. Sekundindstillet parameter (s). Minimum off, Max 10s, Default off
If Slutstrøm: giver mulighed for at regulere slutstrømmen.
Ampereindstillet parameter (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 8A
Pg Post gas: giver mulighed for at regulere gassens strømning
ved svejsningens afslutning. Sekundindstillet parameter (s). Minimum off, Max 25s, Default 5s
I2 Toplansstrøm: giver mulighed for at regulere den sekun-
dære strøm i tilstanden toplanssvejsning. Ampereindstillet parameter (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 50A
J1: militær standard konnektor med 7 poler.
Til tilslutning af fjernbetjeningerne RC16 og RC12.
90
3.2.1 Setup
Giver mulighed for indstilling og regulering af en række ekstrapa­rametre til en bedre og mere præcis administration af svejsean­lægget. Adgang til setup: opnås ved at trykke tasten S5 i 3 sek. (det cen­trale nul på segmentdisplay 7 bekræfter at adgangen er opnået). Markering og indstilling af det ønskede parameter: opnås ved at dreje encoderen, indtil det ønskede parameters kodenummer visualiseres. På dette tidspunkt giver et tryk på tasten S5 mulighed for at visualisere indstillingsværdien på det markerede parameter og dets regulering. Udgang fra setup: tryk igen på tasten S5, for at forlade "regule­ringssektionen". Man forlader setup ved at anbringe sig på parameteret "O" (lagr og luk) og trykke på tasten S5.
Liste over parametrene i setup
0 Lagr og luk: giver mulighed for at lagre modifikationerne og
forlade setup.
2 Præ gas: giver mulighed for at indstille og regulere gassens
strømning inden buen tændes. Giver mulighed for at fylde gas på brænderen og for at for­berede omgivelserne til svejsningen. Minimum off, Max 25 sek., Default 0.01 sek.
3 Hot start: giver mulighed for at regulere værdien på hot
start i MMA. Herved tillades en mere eller mindre "varm" start under buens tændingsfaser hvilket reelt letter star­thandlingerne. Procentindstillet parameter (%) på svejsestrømmen. Minimum off, Max 100%, Default 80%
4 Arc force: giver mulighed for at indstille værdien på Arc
force i MMA. Herved tillades en mere eller minder energisk respons under svejsning, hvilket reelt letter svejsehandlin­gerne. Procentindstillet parameter (%) på svejsestrømmen. Minimum off, Max 100%, Default 30%
6 Minimum EXT: tillader regulering af den laveste brugbare
værdi ved ekstern styring. Ampereindstillet parameter (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 6A
7 Maksimum EXT: tillader regulering af den højeste, brugbare
værdi ved ekstern styring. Ampereindstillet parameter (A). Minimum 6A, Max 240A, Default 240A
9 Reset: giver mulighed for at indstille alle parametrene på
defaultværdierne igen.
14 Tilstanden Ib: tillader indstilling af grundstrømmen i Ampere
(A) eller i procent (%) af svejsestrømmen.
23 Punktsvejsning: giver mulighed for at aktivere processen
"punktsvejsning" og for at fastlægge svejsningens varighed. Minimum off, Max 25, Default off
3.2.2 Alarmkodificering
10 Overtemperatur, Overforsyning, Underforsyning. 20, 21, 25, 26 Skadet hukommelse. 24 Ukalibreret ekstern styring.
3.3 Bagpanel
Fig.4
I1 : Tændingskontakt.
Styrer den elektriske tænding af svejsemaskinen. Den kan stilles i to positioner: "O" slukket; "I" tændt.
1: forsyningskabel
2: gastilslutning
3.4 Stikkontaktpanel
Fig.5
A1 brændertilslutning: giver mulighed for at slutte brænderen TIG til.
P1: negativt effektudtag.
Giver mulighed for at tilslutte elektrodejordforbindel­sens eller brænderens kabel i TIG.
P2: positivt effektudtag.
Giver mulighed for at tilslutte elektrodebrænderen i MMA eller jordforbindelseskablet i TIG.
91
4 GODE RÅD OM SVEJSNING I MMA
4.1 Svejsning med beklædt elektrode
Forberedelse af kanterne
For at opnå gode resultater anbefales det at arbejde på rene dele uden oxydering, rust eller andre forurenende stoffer.
Valg af elektroden
Diameteren på den elektrode, der skal anvendes, afhænger af materialets tykkelse, af positionen, af sammeføjningstypen og af svejsefugen. Elektroder med stor diameter kræver høj strøm med deraf føl­gende højt termisk dannelse under svejsningen.
Beklædningstype Egenskaber Brug
Rutil Let at anvende Alle positioner Sur Høj smeltehastighed Flade Basisk Mekaniske karakteristika Alle positioner
Valg af svejsestrømmen
Svejsestrømsområdet for den anvendte elektrodetype vil være specificeret på elektrodeemballagen af fabrikanten.
Tænding og opretholdelse af lysbuen
Den elektriske lysbue tændes ved gnidning af elektrodespidsen på svejseemnet forbundet til stelkablet og - når lysbuen er tændt - ved hurtigt at trække stangen tilbage til den normale svejseafstand. Det vil normalt være nyttigt at have en højere indledende strøm i for­hold til basis-svejsestrømmen (Hot Start) for at lette tændingen af lysbuen. Når den elektriske lysbue er dannet påbegyndes smeltningen af den midterste del af elektroden, der aflægges i dråbeform på svejseemnet. Elektrodens eksterne beklædning leverer under brugen beskyttelse­sgas til svejsningen, der således vil være af god kvalitet. For at undgå, at dråber af smeltet materiale ved kortslutning af elek­troden med svejsebadet medfører slukning af lysbuen p.g.a. en util­sigtet tilnærmelse af de to enheder, vil det være hensigtsmæssigt at øge svejsestrømmen forbigående, indtil kortslutningen er afsluttet (Arc Force). Hvis elektroden hænger fast i svejseemnet vil det være hensigt­smæssigt at sænke kortslutningsstrømmen til minimum (antisticking).
Udførelse af svejsningen
Elektrodens hældningsvinkel varierer afhængigt af antallet af afsættelser; elektrodebevægelsen udføres normalt med svin­gninger og stop i siden af sømmen, således at man undgår for stor afsættelse af svejsemateriale i midten.
Fjernelse af slagger
Svejsning med beklædte elektroder kræver fjernelse af slagger efter hver afsættelse. Slaggerne kan fjernes ved hjælp af en lille hammer eller ved børstning, hvis det drejer sig om skøre slagger.
5 TIG-SVEJSNING (KONTINUERLIG LYSBUE)
5.1 Indledning
TIG-svejsemetoden (Tungsten lnert Gas) er baseret på princippet med en elektrisk lysbue, der tændes mellem en ikke smeltbar elektrode (ren eller legeret tungsten med smeltetemperatur på cirka 3370°C) og svejseemnet; en atmosfære af inert gas (argon) sørger for beskyttelse af badet. For at undgå at der opstår farlige tungstensophobninger i elek­trodens forbindelsessted, må der aldrig opstå kontakt med det der svejses. Af denne årsag oparbejdes der en udladning, ved hjælp af en HF generator, som tillader en fjernbetjent tilslutning af den elektriske bue. Der findes også en starttype med reduceret tungstentilføjelse: start med lift, der ikke har høj frekvens, men en indledende til­stand med kortslutning ved lav strøm mellem elektroden og emnet; i det øjeblik, hvor elektroden løftes, skabes lysbuen og strømmen øges indtil den når den indstillede svejseværdi. For at forbedre kvaliteten af svejsevulstens afsluttende del, er det hensigtsmæssigt at kunne betjene svejsestrømsænkningen med præcision og det er nødvendigt at gassen strømmer ned i svejsebadet endnu et par sekunder efter at buen er gået ud. Under mange arbejdsforhold er det hensigtsmæssigt at kunne råde over to forindstillede svejsestrømme og med lethed at kunne skifte fra den ene til den anden (BILEVEL).
Svejsepolaritet D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Den mest anvendte polaritet (direkte polaritet), der giver begrænset slid på elektroden (1), fordi 70% af varmen koncen­treres på anoden (emnet). Der fås smalle og dybe bade ved høje fremføringshastigheder, og således lav termisk indflydelse. Størstedelen af materialer svejses med denne polaritet, undtagen aluminium (og alumi­niumslegeringer) og magnesium.
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
Omvendt polaritet tillader svejsning af legeringer beklædt med et varmebestandigt oxydlag med en smeltetemperatur, der er større end ved metal. Der kan ikke anvendes høj strøm, fordi det vil medføre stort slid på elektroden.
92
D.C.S.P.-Pulseret (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
Når der anvendes en vedblivende pulseret strøm, opnås en bedre kontrol af svejsebadet under specielle arbejdsforhold. Svejsebadet formes af spidsimpulserne (Ip), hvorimod basis­strømmen (lb) holder buen tændt; på denne måde bliver det nemmere at svejse tynde flader med mindre deformering, og der opnås en bedre formfaktor og dermed mindre fare for rev­ner eller fedtede optagninger. Når frekvensen forøges (middelfrekvens) opnås en mindre bred, mere koncentreret og mere stabil bue samt en højere svejsek­valitet ved tynde genstande.
5.1.1 TIG-svejsning af stål
Tig-proceduren er meget effektiv ved svejsning af stål - både kulstål og legeringer - og ved første afsættelse på rør, samt ved svejsning, der kræver et optimalt udseende. Der kræves direkte polaritet (D.C.S.P.).
Forberedelse af kanterne
Proceduren kræver omhyggelig rengøring og forberedelse af kanterne.
Valg og forberedelse af elektroden
Det anbefales at anvende thorium-tungstenselektroder (2% af thorium-rødfarvet) eller som alternativ, ceriums- eller lanthans­elektroder med de nedenstående diametre:
Ø elektroden (mm) Strømområde (A)
1.0 15÷75
1.6 60÷150
2.4 130÷240
Elektroden skal tilspidses som vist på illustrationen.
(°) Strømområde (A)
30 0÷30
60÷90 30÷120
90÷120 120÷250
Svejsestang
Svejsestængerne skal have mekaniske karakteristika, der svarer til basismaterialets. Det anbefales at undgå brug af strimler fra basismaterialet, fordi de kan indeholde urenheder forårsaget af forarbejdningen, der kan få negativ indflydelse på svejsningen.
Beskyttelsesgas
Der anvendes i praksis altid ren argon (99.99%).
5.1.2 TIG-svejsning af kobber
Fordi TIG er en procedure med stor varmekoncentration, vil den være specielt egnet til svejsning af materialer med stor termisk ledeevne, såsom kobber. Ved TIG-svejsning af kobber skal man følge samme fremgang­småde som ved TIG-svejsning af stål, eller specifikke vejledninger.
6 TEKNISKE KARAKTERISTIKA
G 245 TLH
Forsyningsspænding 3x400 V (50/60 Hz) +10% -10% Max effekt optaget ved TIG (x=40%) 5.6 KW Max strøm optaget ved TIG (x=40%) 11.60 A Max effekt optaget ved MMA (x=40%) 7.97 KW Max strøm optaget ved MMA (x=40%) 15.70 A Optagen strøm (x=100%) 10.10 A Ydeevne (x=40%) 0.90 Effektfaktor (x=40%) 0.76 Cosϕ (x=40%) 0.99 Svejsestrøm (x=40%) 240 A
(x=60%) 185 A
(x=100%) 160 A Indstillingsområde 6-240 A Spænding uden belastning 73.8 V Beskyttelsesgrad IP23C Isoleringsklasse H Bygningsstandarder EN60974-1/EN60974-10 Dimensioner (lxdxh) 179x430x345 mm Vægt 17.2 Kg
Data ved omgivelsestemperatur på 40ºC
Svejsestrøm
(A)
6-70
60-140
120-240
Ø elektrode
(mm)
1.0
1.6
2.4
Gasdyse
nr. Ø (mm)
4/5 6/8.0 4/5/6 6.5/8.0/9.5 6/7 9.5/11.0
Argon
strømning
(l/min)
5-6 6-7 7-8
NORSK
INSTRUKSJONSHÅNDBOK FOR BRUK OG VEDLIKEHOLD
Denne håndboken er en grunnleggende del av enheten eller maskinen og må følge med hver gang maskinen flyttes eller videreselges. Det er brukerens ansvar å se til at håndboken ikke ødelegges eller forsvinner. SELCO s.r.l. forbeholder seg retten til å foreta forandringer når som helst og uten forvarsel. Rettighetene for oversettelser, reproduksjon, tilpasning, hel eller delvis og med ethvert middel (deri innbefattet fotokopier, film og mikrofilm) er reserverte og forbudt uten skriftlig tillatelse av SELCO s.r.l.
Disse indikasjonene er meget viktige og nødvendige for garantin gyldighet. Hvis operatøren ikke følger instruksene, frasier seg fabrikanten all ansvarlighet.
Utgave '04
SAMSVARSERKLÆRING
Produsenten
SELCO s.r.l. - Via Palladio, 19 - 35010 ONARA DI TOMBOLO (Padova) - ITALY
Tel. +39 049 9413111 - Fax +39 049 94313311 - E-mail: selco@selco.it
Erklærer at den nye maskinen
GENESIS 245 TLH
er i samsvar med direktivene: 73/23/CEE
89/336 CEE 92/31 CEE 93/68 CEE
og at følgende lovforskrifter er benyttet: EN 60974-10
EN 60974-1
Ethvert inngrep eller forandring som ikke er autorisert av SELCO s.r.l. gjør at denne erklæringen ikke lenger vil være gyldig. Vi setter CE-merke på maskinen.
Onara di Tombolo (PADOVA) Administrerende direktør
Lino Frasson
SYMBOLENES FORKLARING
Store farer som forårsaker alvorlige skader på personer og farlig oppførsel som kan føre til alvorlige skader.
Oppførsel som kan føre til skader på personer eller på gjenstander.
Merknadene som forutgås av dette symbolet er av teknisk natur og gjør det lettere å utføre inngrepene.
93
94
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 ADVARSEL ...................................................................................................................................................................95
1.1 Personlig beskyttelse og beskyttelse av tredje man..........................................................................................95
1.1.1 Personlig beskyttelse....................................................................................................................................95
1.1.2 Beskyttelse av tredje man............................................................................................................................95
1.2 Beskyttelse mot røyk og gass ..........................................................................................................................95
1.3 For å forebygge brann/eksplosjoner................................................................................................................95
1.4 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) ...........................................................................................................95
1.4.1 Installasjon, bruk og vurdering av området ..................................................................................................95
1.4.2 Metoder for å minke støy............................................................................................................................95
1.5 Vernegrad IP..................................................................................................................................................96
1.6 Risikoanalyse..................................................................................................................................................96
2 INSTALLASJON............................................................................................................................................................96
2.1 Løftemodus, transport og lessing ....................................................................................................................96
2.2 Plassering av generatorn.................................................................................................................................96
2.3 Plassering av gassbeholdere............................................................................................................................96
2.4 Installasjon av maskinen.................................................................................................................................96
2.5 Kopling .........................................................................................................................................................96
2.5.1 Elektrisk tilkobling til el-nettet .....................................................................................................................96
2.5.2 Jordeledning ...............................................................................................................................................96
2.5.3 Mulike elektriske problemer ....................................................................................................................97
2.6 Ingangsetting..................................................................................................................................................97
2.6.1 Oppstart ....................................................................................................................................................97
2.6.2 Mulige MMA-sveisedefekter........................................................................................................................97
2.6.3 Mulige TIG-sveisedefekter...........................................................................................................................98
2.7 Tilbehørssett / Fjernstyrte kontroller................................................................................................................98
2.7.1 Fjernstyrt kontroll og potensmåler RC16 for sveising av typen MMA og TIG................................................98
2.7.2 Fjernstyrt pedalkontroll RC12 for TIG-sveising.............................................................................................98
2.8 Vedlikehold av sveisemaskinen.......................................................................................................................98
3 PRESENTASJON AV SVEISEMASKINEN........................................................................................................................98
3.1 Generell.........................................................................................................................................................98
3.2 Frontpanel med kontroller..............................................................................................................................98
3.2.1 Innstilling ....................................................................................................................................................100
3.2.2 Alarmkoder.................................................................................................................................................100
3.3 Bakpanel........................................................................................................................................................100
3.4 Støpselpanel...................................................................................................................................................100
4 TEORETISKE BESKRIVELSER AV MMA-SVEISING........................................................................................................101
4.1 Sveising med bekledt elektrode......................................................................................................................101
5 TIG-SVEISING (KONTINUERLIG BUE)........................................................................................................................101
5.1Innledning.......................................................................................................................................................101
5.1.1 TIG-sveising av stål......................................................................................................................................102
5.1.2 TIG-sveising av kobber................................................................................................................................102
6 TEKNISK BESKAFFENHET............................................................................................................................................102
95
1 ADVARSEL
Før du begynner operasjonene, må du forsikre deg om at ha lest og forstått denne håndboka ordentlig. Utfør ikke modifieringer eller vedlikeholdsarbeid som
ikke er beskrevet. Hvis du er i tvil eller det oppstår problemer angående bruk av maskinen, også hvis de ikke er beskrevet her, skal du henvende deg til kyndige teknikere. Produsenten er ikke ansvarlig for skader på personer eller ting som oppstår på grunn av mangelfull lesing eller manglende utførelse avinstruksjonene i denne håndboka.
1.1 Personlig beskyttelse og beskyttelse av tredje man
Sveiseprosedyren kan danne farlig strålning, støy, varme og gass. Alle personer som har livsviktige elektroniske apparater (pace­maker) må henvende seg til legen før de nærmer seg til soner hvor sveiseoperasjoner eller plasmakutting blir utført. Hvis skader oppstår og man ikke respektert normen ovenfor, hvil tilverkeren ikke ta ansvar for konsekvensene.
1.1.1 Personlig beskyttelse
- Bruk aldri kontaktlinser!!!
- Forsikre deg om at det finnes et første hjelpen-kit i nærheten.
- Ikke undervurder forbrenninger eller sår.
- Ha på deg beskyttelsesklær for å beskytte huden fra strålene,
gnistene eller glødende metall og en hjelm eller en sveisehjelm.
- Bruk masker med sidebeskyttelser for ansiktet og lempelig
beskyttelsesfilter (minst NR10 eller mere) for øyene dine.
- Bruk hørebeskyttelse mot støy hvis sveiseprosedyren er kilde
til farlige forstyrrelser. Bruk alltid sikkerhetsbriller med sideskjermer spesielt under manuel eller mekanisk operasjon for fjerning av sveisefragmentene. Avbryt sveiseoperasjonene umiddelbart hvis du får en elektrisk støt.
1.1.2 Beskyttelse av tredje man
- Installer en brannsikker skillevegg for å beskyttelse
sveisesonen mot stråler, gnistregn og glødende deler.
- Gjør alle personer oppmerksomme på at de ikke må fiksere
uten beskytte seg mot strålene og den glødende metallen.
- Hvis støynivået overstiger de tillatte grensene, må du avgrense
arbeidssonen og forsikre deg om at personene som befinner seg i sonen er utstyrt med beskyttelseslurer eller hørebeskyttelse.
1.2 Beskyttelse mot røyk og gass
Røyk, gass og damm som dannes under sveiseprosedyren kan være farlige for helsen.
- Bruk aldri oksygen for ventilasjon av maskinen.
- Forsikre deg om at ventilasjonen er fullgod, naturlig eller
luftkondisjonering, i arbeidssonen.
- Hvis du må sveise i trange rom, anbefaler vi deg at en person
kontrollerer operatøren utenfra.
- Plasser gassbeholdene utendørs eller i rom med fullgod
luftsirkulasjon.
- Utfør ikke sveiseoperasjoner i nærheten av plasser hvor
avfetting eller lakkering blir utført.
1.3 For å forebygge brann/eksplosjoner
Sveiseprosedyren kan forårsake brann og/eller eksplosjoner.
- Fjern alle brannfarlige eller lettantennlige materialer eller
formål fra arbeidssonen.
- Plasser et anlegg eller maskin for å slekke brenner i nærheten
av maskinen.
- Utfør ikke sveiseoperasjoner eller kutteoperasjoner på stengte
beholder eller rør.
- Hvis de er åpne, må de tømmes og bli ordentlig rengjort og
siden må sveiseoperasjonen bli utført med stor forsiktighet.
- Sveis ikke hvis det er støv, gass eller eksplosive anger i luften.
- Utfør ikke sveising på eller i nærheten av beholdene under trykk.
- Ikke bruk denne typen apparat for å tine opp rørene.
1.4 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC)
Denne maskinen er konstruert i overensstemmelse med de indikasjoner som er angitt i normen EN60974-10 som brukeren av maskinen må konsultere.
- Installer og bruk anlegget i overensstemmelse med indikasjonene i denne håndboka.
- Dette apparatet må brukes kun i profesjonelle applikasjoner i industrimiljøer. Du må ta i betraktning at det kan være vanskelig å garantere elektromagnetisk kompatibilitet i miljøer som skiller seg fra industrimiljøer.
1.4.1 Installasjon, bruk og vurdering av området
- Brukeren må har erfaringer i sektorn og er ansvarlig for installasjonen og bruket av apparaten i overensstemmelse med tilverkerens anvisninger. Hvis elektromagnetiske forstyrrelser oppstår, er det brukeren som må komme med løsninger på problemet ved hjelp av tilverkerens tekniske assistans.
- I hvert fall må de elektromagnetiske forstyrrelsene bli redusert slik at de ikke utgør et problem lenger.
- Før du installerer dette apparatet, må du ta i betraktning mulige elektromagnetiske problemer som kan oppstå i området og som kan være farlige for personene som er området, f.eks. personer som bruker pace-maker eller høreapparater.
1.4.2 Metoder for å minke støy
STRØMFORSYNING FRA ELNETTET
- Sveisemaskinen må koples til nettet i overensstemmelse med fabrikantens instruksjoner.
I fall av forstyrrelser, kan det være nødvendig å utføre andre operasjoner, som f.eks. filtrering av Strømforsyningen fra elnettet. Du må også kontrollere muligheten å skjerme nettkabeln.
KABLER FOR SKJERMING OG KUTTING
Sveisekablene må være så korte som mulig å de skal plasseres helt nære og løpe langs eller nære gulvnivået.
KOPLING AV FLERE MASKINER MED SAMME EFFEKT
Jordeledning av alle metallkomponenter i sveiseanlegget og dens miljø må komme i betraktning. Men de metallkomponentene som er koplet til delen som skal bearbeides, kan øke risikoen for elektrisk støt hvis operatøren rører samtidlig ved disse metallkomponentene og elektroden. Av denne grunn må operatøren være isolert fra alle disse metallkomponentene med jordeledning. Følj nasjonelle normer gjeldende kopling av maskiner med samme effekt.
JORDELEDNING AV DELEN SOM SKAL BEARBEIDES
Hvis delen som skal bearbeides ikke har jordeledning, på grunn av elektrisk sikkerhet eller på grunn av dens dimensjoner og plassering, kan du bruke en jordeledning mellom selve delen og jordekontakten for å minke forstyrrelsene. Vær meget nøye med å kontrollere at jordeledningen av delen som skal bearbeides ikke øker risikoen for ulykker for brukene eller risikoen for skader på de andre elektriske apparatene. Følg gjeldende nasjonelle normer gjeldende jordeledning.
96
SKJERMING Skjerming av andre kabler og apparater i nærheten kan gi problemer med forstyrrelser. Skjerming av hele sveiseanlegget kan være nødvendig for spesielle applikasjoner.
1.5 Vernegrad IP
Vernegrad for chassis i samsvar med EN 60529:
IP23C
- Chassis som er beskyttet mot adgang til farlige deler med fin­gerne og fremmende formål som har en diameter som over­stiger/tilsvarer 12,5 mm.
- Bekledning som er beskyttet mot regn ved 60° på vertikalen.
- Bekledning som er beskyttet mot kontakt av et prøvekaliber på 2.5 mm diameter Ø lengde 100 mm med aktive farlige deler.
1.6 Risikoanalyse
2 INSTALLASJON
2.1 Løftemodus, transport og lessing
Ikke undervurder anleggets vekt, (se teknisk
beskaffenhet).
Ikke la lasten beveges eller henges over personer eller ting.
Ikke la anlegget eller hver enkelt del falle eller plasseres hardhendt.
Det er forbudt å bruke håndtakene for å løfte maskinen.
Generatoren er utstyrt med en rem som kan forlenges for å muliggjøre bevegelser med hånd eller aksel.
Hvis instruksjonene ovenfor ikke utførs regelmessig og uten unntak, fører det til at tilverkeren avsier seg alt ansvar.
2.2 Plassering av generatorn
Følg disse reglene:
- Lett adgang til kontrollene og kontaktene.
- Plasser ikke utstyret i trange rom.
- Plasser aldri generatorn på et plan med en skråning som overstiger 10° fra horisontal posisjon.
2.3 Plassering av gassbeholdere
- Gassbeholdene er under trykk og kan være farlige: henvend deg til leverantøren før du manipulerer beholdene. Beskytt gassbeholdene som følger:
- mot direkt kontakt med solstrålene;
- flammer;
- store temperaturforandringer;
- meget lave eller høye temperaturnivåer. Fest beholdene på lempelig måte mot veggen eller andre overflater for å forhindre at de faller ned.
2.4 Installasjon av maskinen
- Følg lokale regler og sikkerhetsnormer for installasjonen og utfør vedlikeholdet av maskinen i overensstemmelse med fabrikantens indikasjoner.
- Eventuelt vedlikeholdsarbeid må kun utføres av kvalifisert personal.
- Det er forbudt å kople (seriale eller parallelt) av generatorene.
- Kople fra nettkabeln fra anlegget før du åpner generatorn for å utføre arbeid innvendig.
- Utfør regelmessig vedlikehold av anlegget.
- Forsikre deg om at strømforsyningsnettet og jordeledningen er tilstrekkelig og fullgode.
- Jordeledningen skal koples inn så nære sveiseområdet som mulig.
- Før du begynner sveisingsoperasjonen, må du kontrollere elkablenes tilstand og sveisebrennerens tilstand. Hvis de er skadde må du ikke utføre sveisingsoperasjonen før du reparert eller skift ut de skadde delene.
- Sett deg ikke og len deg ikke mot materialene som skal sveises.
- Vi rekommenderer deg å forsikre deg om at operatøren ikke samtidlig berør to sveisebrenner eller to elektrodholdertenger.
- Beskytt anlegget mot regn og sol.
2.5 Kopling
2.5.1 Elektrisk tilkobling til el-nettet
Anlegget er utstyrt med en eneste el-tilkobling med en 5 m lang kabel som befinner seg på generatorens bakre del. Tabell over kablenes skalering og sikringene i inngang ved gene­ratoren:
Nominell spenning 400 V ± 15% Spenningsverdiområde 340 - 460 V Forsinkede sikringer 10 A Strømførende kabel 4x4 mm2
2.5.2 Jordeledning
For beskyttelse av brukeren, skal anlegget være korrekt koplet til jordeledning. Strømkabeln er utstyrt med en ledning (gul/grønn) for jordeledning og den skal koples til en kontakt med jordeledning.
Farer forbundet med
maskinen
Fare for feil installasjon.
Støtfare - fare av elektrisk natur. Farer tilknyttet elektromagnetiske forstyrrelser på sveisemaskinen og foranlediget av selve sveisemaskinen.
Løsninger brukt for å forhindre
at disse farene skal oppstå
Farene er fjernet ved at det er skrevet en instruksjonshåndbok. Bruk av lovforskriften
EN 60974-1.
Bruk av lovforskriften
EN 60974-10.
97
ADVARSEL
* El-anlegget må settes opp av teknisk kyndig personale, hvis
tekniske arbeidskunnskaper er spesifikke og i samsvar med lovgivningen i det landet der installasjonen utføres.
* Sveisemaskinens strømførende kabel er utstyrt med en
gul/grønn ledning, som ALLTID må tilkobles jordingen. Denne gul/grønne ledningen må ALDRI benyttes sammen
med en annen ledning for strømuttak. * Sjekk at anlegget er jordet og at stikkontakten er i god stand. * Bruk bare typegodkjente støpsler i samsvar med
sikkerhetsforskriftene.
2.5.3 Mulike elektriske problemer
Ikke nøl med å ta kontakt med nærmeste tekniske assistansesenter hvis du skulle være i tvil eller det skulle oppstå problemer.
2.6 Ingangsetting
2.6.1 Oppstart
For igangsetting av anlegget skal du følge disse indikasjonene: a) Plasser generatorn på tør, ren plass med korrekt ventilasjon. b) Reguler gassflødet mellom 5 til 10 lt/min.
Tilkobling for MMA-sveising (Figur 1)
Tilkoblingen utført som i illustrasjonen gir som resul­tat sveising med omvendt polaritet. For å kunne svei­se med direkte polaritet må man koble om.
Figur 1
Tilkobling for TIG-sveising (Figur 2)
- Kople gassslangen som kommer fra gassbeholderen til gassut­taket bak.
Figur 2
Hvis feil oppstår under fasene som er beskrevet ovenfor, skal du kontrollere LED-indikatorene og eventuelt se kapittel ”Mulige feil”.
2.6.2 Mulige MMA-sveisedefekter
Defekt
Maskinen slås ikke på (Grønn lysemitterende diode er sluk­ket).
Ikke korrekt potensfordeling (Grønn lysemitterende diode er tent).
Manglende strøm ved utgang (Grønn lysemitterende diode er tent). (Gul lysemitterende diode er tent)
Årsak
- Ikke spenning tilstede på stikkontakten.
- Støpselet eller strømkabe­len er gått i stykker.
- Intern sikring er gått.
- Vekselbryter MMA/TIG i feil posisjon eller den er gått i stykker.
- Potensiometeret for regu­lering av strømmen er gått i stykker.
- Apparatet er overopphetet . Vent til det kjøles ned ­med sveisemaskinen på.
- Nettspenningen er utenfor (over/under) verdiområdet.
Problem
For store spruter
Kratere
Inklusjoner
Utilstrekkelig gjennomtren­ging
Sammenliminger
Luftbobler og porøsiteter
Brister
Årsak
- Lang bue.
- Høy strøm.
- Sakte fjerning av elektro­den når den kobles fra/løsrives.
- Dårlig rengjøring eller for­deling av sveisestrengene.
- Defekt bevegelse av elek­troden.
- For høy fremføringshasti­ghet.
- Altfor lav sveisestrøm.
- Trang brodd.
- Manglende meisling på toppen.
- Altfor kort bue.
- Altfor lav strøm.
- Fuktighet i elektroden.
- Lang bue.
- Altfor høy strøm.
- Skitne materialer.
- Hydrogen under sveising (tilstede på elektrodens bekledning).
2.6.3 Mulige TIG-sveisedefekter
2.7 Tilbehørssett / Fjernstyrte kontroller
2.7.1 Fjernstyrt kontroll og potensmåler RC16 for sveising av typen MMA og TIG
Denne anordining gjør at du kan variere nødvendig strømkvantitet med fjernstyrt kontroll, uten å avbryte sveiseprosessen eller gå bort fra arbeidsområdet. Det fin­nes koplingskabler på 5.10 og 20 m.
2.7.2 Fjernstyrt pedalkontroll RC12 for TIG-sveising
Da generatorn blitt innstillt I modus „YTRE KONTROL“, blir utgangsstrømmen variert av et min. og et maks. verdi (som kan bli innstillt fra SETUP) ved å variere vinkeln mellom støtteplanet på sokkeln og pedalens bas. En mikrobryter forsyner
enheten med signalen for sveisebegynnelse ved minste trykk.
2.8 Vedlikehold av sveisemaskinen
Sveisemaskinen må vedlikeholdes regelmessig i overensstemmelse med fabrikantens indikasjoner. Alle adgangsdørene og vedlikeholdsdørene og lokk må være stengt og sitte godt fast når apparatet er igang. Du må aldri modifiere sveisemaskinen. Unngå at det hoper seg opp metallstøv nær eller på selve lufte­ribbene.
Kutt strømtilførselen til anlegget før ethvert inn­grep!
Periodiske inngrep på generatoren: * Rengjør innvendig med lav trykkluft og pensler
med myk bust. * Kontroller de elektriske koplingene og alle koplingskablene.
For vedlikeholdet og bruk av trykkreduksjonsventile­ne se de spesifikke håndbøkene.
For vedlikehold eller utskifting av TIG/MIG-fakke­lens komponenter, av elektrodeholderens tang og/eller jordingskablene:
* Kontroller komponentenes temperatur og pass på at de
ikke overopphetes. * Bruk alltid vernehansker i samsvar med forskriftene. * Bruk passende nøkler og utstyr.
Hvis det ordinære vedlikeholdsarbeidet ikke blir utført, blir garantin erklært ugyldig og tilverkeren fratas alt ansvar.
3 PRESENTASJON AV SVEISEMASKINEN
3.1 Generell
Generatorene Genesis 245 TLH kan utføre følgende sveisepro­sedyrer på utmerket måte:
- MMA;
- TIG med fjernstyrt aktivering av buen med høy frekvense (TIG
HF START) og kontroll av gassforsyningen ved hjelp av sveise-
tasten;
- TIG med kontaktstart med redusering av kortslutningsstrøm-
men (TIG LIFT START) og kontroll av gassforsyningen ved
hjelp av sveisetasten. I sveisebrenner med inverter er utgangsstrømmen ikke beroen­de av variasjoner i nettspenningen og i buens lengde, uten er godt nivellert for sveising av perfekt kvalitet. På generatorn finns:
- et positivt uttak (+), et negativt uttak (-) og et sentralisert uttak
for kopling av TIG-sveiseren.
- et kontrollpanel foran med uttak for fjernstyrt kontroll
- et fjernstyrt panel med potensmåler RC16 for MMA- og TIG-sveising.
- et fjernstyrt pedalpanel RC12 for TIG-sveising
- et kontrollpanel bak med gassuttak. Modellene Genesis 245 TLH kan bli utstyrt med en kjølegruppe WC15 for væskeavskjøling av TIG-sveisebrenneren.
3.2 Frontpanel med kontroller
Fig.3
L1: tennes da generatorn blir forsynt med strøm.
L2: indikerer eventuelle inngrep av verneanleggen, f.
eks. termiske verneanlegg. L3: tennes da det finnes spenning ved sveisebrennerens
utgang.
Problem
Oksidering
Inkluderinger av wolfram
Porøsitet
Brister
Årsak
- Utilstrekkelig gass.
- Manglende beskyttelse på baksiden.
- Feil sliping av elektroden.
- Altfor liten elektrode.
- Operativ defekt (Spissen står i kontakt med delen).
- Skitt på randene.
- Skitt på tilførselsmaterialet.
- Høy fremføringshastighet.
- Altfor lav strømintensitet.
- Utilpassende tilførselsma­teriale.
- Høy termisk tilførsel.
- Skitne materialer.
98
99
Skjerm med 7 segment D1: muliggjør vising av sveisebrenne­rens generelle verdier under oppstart, innstillinger, strømsver­dier, sveisespenning og alarmkoder.
E1: kodenhet.
For å regulere parameteren du valgt i grafikken G1. Verdiet er vist på skjermen D1.
S1: tast for strømreguleringssystemet.
Velger sveisestrømmens reguleringssystem:
fra frontpanelet „innvendig“
fra fjernstyringssystemet “utvendig” (i dette fallet, kan du trykke på “E1“ for å stille in mak­simalt strømverdi ved hjelp av fjernkontrollen).
S2: tast for valg av strømtype for TIG-sveising.
KONSTANT strøm med eller uten RAMPER
PULSERT strøm med eller uten RAMPER
Strøm med MELLOMSTOR FREKVENSE med eller uten RAMPER
Kontroller at LED-indikatorn tennes for å bekrefte valget.
S3: tast for valg av kontrollmodus I TIG.
Sveising I 2 faser (2T)
Sveising i 4 faser (4T)
Sveising i 2 nivåer (BILEVEL)
Da LED-indikatorn ved siden av symbolet lyser, er valget bekreftet. I 2-fasemoduset gjør trykket på pedalen at gassflødet er tillatt og aktiverer buen; da du slipper tasten, går strømmen ned på null under nedgangsfasen; da buen er slått av, forsynes enheten med gass under ettergassperioden. I 4-fasemoduset gjør det første trykket på pedalen at gassflødet kommer ved å utføre en manuell forgassoperasjon; da du slip­per tasten, blir buen aktivert. Neste trykk på tasten og da du slip­per tasten definitivt, gjør at nedgangsrampen begynnes for min­king av strømmen og ettergassperioden. I BILEVEL-moduset kan sveiseren svelse med 2 ulike strømver- dier som blitt inntstillt med “S5”. Da du trykker på sveisebrennerens knapp, oppnår du en innle­dende gassforsyning, buens aktivering og sveising med begyn­nelsesstrøm. Da du trykker på tasten første gangen, skjer strømmens opp­gangsramp “I1“. Hvis sveiseren trykker og slipper tasten hurtig, overgår maskinen til “I2“; hvis du trykker og slipper tasten hur­tig, går du tilbake til “I1“ osv. Hvis du holder tasten nedtrykkt lenge, begynner strømmens nedgangsramp som fører til sluttstrømmen. Hvis du slipper tasten, blir buen slått av, mens gassen fortsetter å forsynes under ettergassperioden.
S4: tast for valg av sveiseprosedyr.
For å velge sveiseprosedyr. Da LED-indikatorn ved symbolet lyser, er valget bekreftet. Prosedyr:
MMA (elektrod)
TIG-start av LIFT-ARC
TIG start med HØY FREKVENSE
S5: taster for innstilling/parameter.
For adgang til innstillingsmodus og valg av sveiseparametrene i grafikken G1.
G1: sveiseparameter.
Grafikken på panelet gjør at du kan velge og regulere sveisepa­rametrene. Valget bekreftes av lysindikatoren.
Tu Oppgangsrampe: for å stille in en gradvis overgang mel-
lom begynnelsesstrømmen og sveisestrømmen. Parameter stillt inn i secondi (s). Minimum off, Maks. 10s, Default off
I Sveisestrøm: for regulering av sveisestrømmen.
Parameter stillt inn i Ampere (A). Minimum 6A, Maks. 240A, Default 100A
Ib Basstrøm: for å regulere strømmen i samsvar med pulsert
og fast pulse. Parameter stillt inn i Ampere (A). Minimum 6A, Maks. 240A, Default 6A
Tp Topptid: for regulering av tiden som strømmen får bli på
toppen under pulsert operasjon. Parameter stillt inn i secondi (s). Minimum 0.02s, Maks. 2s, Default 0.24s
Tb Bastid: for regulering av strømmens tid ved lav nivå i pul-
sert operasjon. Parameter stillt inn i secondi (s). Minimum 0.02s, Maks. 2s, Default 0.24s
A Når du aktivert MELLOMHØY FREKVENSE, ten­nes LED-indikatorene Tp og Tb på samme gang och pulseringsfrekvensens verdi blir vist på skjer­men “D1”.
Tp/Tb Frekvense: for regulering av pulseringsfrekvensen i fast
pulse. Parameter stillt inn i Hertz (Hz). Minimum 20Hz, Maks. 500Hz, Default 100Hz
Td Nedgangsrampe: for å stille in en gradvis overgang mel-
lom sveisestrømmen og sluttstrømmen. Parameter stillt inn i secondi (s). Minimum off, Maks. 10s, Default off
If Sluttstrøm: for regulering av sluttstrømmen.
Parameter stillt inn i Ampere (A). Minimum 6A, Maks. 240A, Default 8A
Pg Ettergass gas: for regulering av gassflødet ved sveisingens
slutt. Parameter stillt inn i secondi (s). Minimum off, Maks. 25s, Default 5s
I2 Bilevel-strøm: for regulering av sekundærstrømmen i
modus for bilevel-sveising. Parameter stillt inn i Ampere (A). Minimum 6A, Maks. 240A, Default 50A
J1: militærkontakt med 7 poler.
For kopling til fjernstyringssystemen RC16 og RC12.
100
3.2.1 Innstilling
For innstilling og regulering av en serie parametrer for en bedre og mer eksakt håndtering av sveiseanlegget. Adgang til innstillingsmodus: hold tast S5 nedtrykt i 3 sek. (null i midten på skjermen med 7 segment bekrefter adgangen). Valg og regulering av ønsket parameter: skjer ved å dreie kodenheten til den viser nummerkoden som gjelder ønsket parameter. Hvis du trykker på tasten S5, blir innstilt verdi vist for den parameter du valgt sammens med dens regulering. For å gå ut fra innstillingsmodus: trykk igjen på tast S5 for å gå ut fra seksjonen "regulering". For å gå ut fra innstillingsmodus, kan du stille deg på parameter "O" (spar og gå ut) og trykke på S5.
Liste med parametrer for innstilling
0 Spar og gå ut: for å spare endringene og gå ut fra innstilling-
smodus.
2 Pre gass: for stille inn og regulere gassflødet før buen blir akti-
vert. Muliggjør ladning av gass i sveisebrenneren og forbereder miljøn for sveisingsprosedyren. Minimumsverdi fra, Maks. 25 sek., Standardverdi 0,01 sek.
3 Hot start: muliggjær regulering av verdiet hot start i MMA.
Tillater en oppstart som er mer eller mindre "varm" i fasene for buens aktivering, for å lette oppstart. Parameteren skal stilles inn i prosent (%) av sveisestrømmen. Minimum fra, Maks. 100%, Default 80%
4 Arc force: for å regulere verdiet Arc force i MMA. Gjør at du
oppnår dynamiske svar som er mer eller mindre energisk under sveisingen, for å lette sveiserens arbeid. Parameter stillt inn i prosent (%) på sveisestrømmen. Minimum fra, Maks. 100%, Default 30%
6 Minimum EXT: for regulering av mindste verdiet som kan
brukes med utvendig kontroll. Parameter stillt inn i Ampere (A). Minimum 6A, Maks. 240A, Default 6A
7 Maks. EXT: for å regulere maksimumsverdi som kan brukes
med utvendig kontroll. Parameter stillt inn i Ampere (A).
Minimum 6A, Maks. 240A, Default 240A 9 Reset: for å tilbakestille alle standard parametrene. 14 Ib-modus: for å stille in basestrømmen i Ampere (A) eller pro-
sent (%) av sveisestrømmen. 23 Punktesveising: muliggjør aktivering av "punktesveising" og
beregning av sveisetiden.
Minimumsverdi fra, Maks. 25, Standardverdi fra
3.2.2 Alarmkoder
10 Overtemperatur, overforsyning, underforsyning. 20, 21, 25, 26 defekt minne. 24 Utvendig kontroll ikke kalibrert.
3.3 Bakpanel
Fig.4
I1: Bryter.
Styrer den elektriske påslåingen av sveisemaskinen. Den har to posisjoner "O" slått av; "I" slått på.
1 : strømforsyningskabel
2 : gassfeste
3.4 Støpselpanel
Fig.5
A1 sveisebrennerens feste: for kopling av TIG-bren­ner.
P1: negativ strømuttak.
For kopling av jordeledning i elektroden eller i sveise­brenneren i TIG.
P2: positiv strømuttak.
For kopling av elektrod sveisebrenneren i MMA eller jordeledning i TIG.
Loading...