Miele K 621 i, K 622 i, K 641 i, K 642 i User manual [no]

Page 1
Bruks- og monteringsanvisning
Kjøleskap
Bruksanvisningen leses før oppstilling – installasjon – igangsetting. Da beskytter du deg mot person- og materiellskade. M.-Nr. 05 238 890
X
Page 2
Innhold
Beskrivelse av kjøleskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Aktivt miljøvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Sikkerhetsregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Inn- og utkobling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Ved lengre fravær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Riktig temperatur
. . . i kjølerommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
. . . i fryseboksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Temperaturinnstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Plassering av matvarene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Innredning
Flytting av hyller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Delt hylle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Flytting av hyllene i døren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Flytting av flaskeholder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Kjøling og lagring
Viktige råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Matvarer som er uegnet for kjøling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Frysing og lagring
Lagring av ferdig frysemat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Matvarer som du fryser inn selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Noen råd for frysing av matvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Innpakking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Innlegging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Tining av frysevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Isbiter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Iskrem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Hurtigkjøling av drikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Page 3
Innhold
Avriming
Kjølesone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Fryseboks. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Rengjøring
Innerrom, tilbehør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Ventilasjonsarealer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Dørpakning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Service . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Elektrotilkobling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Monteringsveiledning
Oppstillingssted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Klimaklasse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Ventilasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Før innbyggingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Innbyggingsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Omhengsling av døren
Kjøleskapsdøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Fryseboksdøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Innbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Innbygging i en romdeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Page 4
Beskrivelse av kjøleskapet
Beskrivelse av kjøleskapet
b Fryseboks *
c
Hylle (glass eller gitter *)
d Smeltevann-renne og
smeltevann-avløpshull
e Oppbevaringsskuffer * f Frukt- og grønnsakskuffer
4
g Smør- og osterom
h
Eggholder
i Hylle j Temperaturvelger og
innvendig lys med lysbryter
k Flaskehylle l Flaskeholder
* avhengig av modell
Page 5
Aktivt miljøvern
Transportemballasjen
Emballasjen beskytter apparatet mot transportskader. Emballasjematerialene er valgt med sikte på miljøvennlighet og avfallsbehandling og kan derfor gjenvinnes.
Aktivt miljøvern
Kassering av gamle apparater
Gamle apparater inneholder ofte verdi­fulle materialer. Lever det gamle appa­ratet for gjenvinning - enten gjennom forhandleren eller direkte til offentlig av­fallsanlegg/miljøstasjon.
Tilbakeføringen av emballasjen til mate­rialkretsløpet sparer råstoff og bidrar til mindre avfall.
Forhandleren tar vanligvis emballasjen i retur. Hvis du selv må bli kvitt emballa­sjen, lever den på offentlig avfallsan­legg/miljøstasjon, som vil sørge for gjen­vinning.
Pass på at skapets rør ikke skades før skapet blir kjørt bort og kondemnert på en forsvarlig, miljøvennlig måte. Da er det sikret at kjølemediene i kulde­kretsløpet ikke kan lekke ut i omgivelse­ne.
Se også rådene angående kassering av gamle apparater i ,,Sikkerhetsregler“.
5
Page 6
Sikkerhetsregler
Sikkerhetsregler
Dette kjøleskapet oppfyller de på- budte sikkerhetskrav. Hvis skapet ikke brukes forskriftsmessig, kan det føre til skade på personer og materiell.
Les bruksanvisningen nøye før du begynner å bruke kjøleskapet. Den gir viktige råd om montering, sikker­het, bruk og vedlikehold av skapet. Du beskytter deg selv og forhindrer skade på apparatet.
Oppbevar bruksanvisningen og gi den videre til en eventuell senere eier.
Forskriftsmessig bruk
Kjøleskapet skal bare brukes i hus-
holdningen til kjøling og oppbeva­ring av matvarer og til oppbevaring av frysevarer, til frysing av ferske matvarer og til å lage is. Annen bruk er ikke tillatt og kan inne­bære fare. Produsenten er ikke ansvar­lig for skader som skyldes ureglemen­tert bruk eller feil betjening.
Teknisk sikkerhet
Dette kjøleskapet inneholder kjøle-
mediet Isobutan (R600a), en natur­gass som er skånsom mot miljøet, men er brennbar. Pass på ved transport og oppstilling av skapet at ingen deler av kuldekretsløpet blir skadet. Kjølemedi­um som spruter ut, kan skade øynene! Ved skader: – Unngå åpen ild eller gnisttennere
trekk ut støpselet gjennomluft rommet der skapet står
i noen minutter og – tilkall service.
Jo mer kjølemedium det er i et ap-
parat, desto større må rommet være der apparatet blir oppstilt. Ved en eventuell lekkasje kan det i for små rom dannes en brennbar gass-luft-blanding. Per 8 g kjølemedium må rommet være
3
minst 1 m um står på typeskiltet innvendig i appa­ratet.
vens) på typeskiltet sammenlignes med dataene for el-nettet. Disse dataene må stemme overens, for at det ikke skal oppstå skader på appa­ratet. Søk råd hos en elektroinstallatør hvis du er tvil.
stort. Mengden kjølemedi-
Før kjøleskapet tilkobles, må tilkob-
lingsdataene (spenning og frek-
6
Page 7
Sikkerhetsregler
Sikkerheten for det elektriske an-
legget i kjøleskapet kan bare ga­ranteres hvis skapet kobles til et for­skriftsmessig installert jordingssystem. Det er meget viktig at denne grunnleg­gende sikkerhetsforutsetningen finnes. La eventuelt fagfolk kontrollere husin­stallasjonen. Produsenten kan ikke gjøres ansvarlig for skader som skyldes manglende el­ler brutt jordledning (f.eks. elektrisk støt).
Sikker drift av apparatet kan bare
garanteres hvis det monteres og til­kobles i henhold til bruksanvisningen.
Installasjon, vedlikehold og repara-
sjoner skal bare utføres av kvalifi­serte fagfolk. Installasjon, vedlikehold eller reparasjoner utført av ukyndige kan føre til betydelig fare for brukeren, som produsenten ikke er ansvarlig for.
Kjøleskapet er koblet fra nettet
bare når en av disse betingelsene er oppfylt:
– Støpselet på apparatet er trukket ut.
Ta tak i støpselet, ikke tilkoblingska­belen, for å skille apparatet fra nettet.
– Sikringen i husinstallasjonen er kob-
let ut.
– Skrusikringen i husinstallasjonen er
skrudd helt ut.
Kjøleskapet må ikke kobles til el-
nettet via skjøtekabel. Skjøtekabler gir ikke nødvendig sikker­het for skapet (f.eks. fare for overheting).
Bruk
Ikke berør frysevarer med våte hen-
der. Hendene kan fryse fast. Fare for skade!
Putt aldri isbiter og ispinner, spesi-
elt saftis, i munnen like etter at de er tatt ut av fryseboksen. På grunn av den meget lave temperatu­ren i frysevarene kan leppene eller tun­gen fryse fast. Fare for skade!
Frys ikke inn igjen matvarer som er
helt eller delvis tint. Bruk varene så snart som mulig, ellers taper de næringsverdi og blir ødelagt. Tinte matvarer kan fryses igjen hvis de kokes eller stekes først.
Ikke oppbevar eksplosive stoffer i
kjøleskapet. Når termostaten kob­ler inn, kan det oppstå gnister, som kan få brennbare blandinger til å eksplode­re.
Drikkevarer med høyt alkoholinn-
hold må stå loddrett i kjølesonen og være absolutt tett lukket. Eksplosjonsfare!
7
Page 8
Sikkerhetsregler
Ikke oppbevar bokser og flasker
med kullsyreholdige drikker eller med væsker som kan fryse, i frysebok­sen. Boksene eller flaskene kan eks­plodere. Fare for skade!
Hvis du legger flasker for hurtigkjø-
ling i fryseboksen, må du ta dem ut igjen senest etter en time. Flaskene kan sprekke. Fare for skade!
Hvis du spiser matvarer som har
vært lagret for lenge, er det fare for matforgiftning. Lagringstiden avhenger av f.eks. fersk­het, kvalitet og lagringstemperatur. Følg anvisningene fra matvareprodusenten angående lagring og forbruksfrister!
Bruk ikke spisse eller skarpe gjen-
stander for å
fjerne rim- og islagløsne fastfryste isskåler og matvarer.
De skader kjøleelementene, og skapet blir ødelagt.
Luftinntaksåpningen i sokkelen og
utluftningsåpningen oppe i kjøkken­skapet må ikke dekkes til. Da blir det ikke god nok ventilasjon. Strømforbruket stiger, og det kan opp­stå skader på deler.
Kjøleskapet er konstruert for en be-
stemt klimaklasse (romtemperatur­område), og grensene for denne må overholdes. Klimaklassen står på type­skiltet innvendig i skapet. En lavere romtemperatur fører til lengre stillstandsperiode for kjølemaskinen, slik at skapet ikke kan holde nødvendig temperatur.
Damprengjører må absolutt ikke
brukes til avriming og rengjøring av kjøleskapet. Dampen kan trenge inn til strømførende deler i skapet og forårsake kortslutning.
Ikke sett elektriske varmeapparater
eller tennrør inn i kjøleskapet for å rime det av. Kunststoffet blir skadet.
Bruk ikke tinespray eller isfjerner.
Disse kan utvikle eksplosive gas­ser, inneholde løsnings- eller drivmidler som skader kunststoffet, eller de kan være helsefarlige.
Bruk ikke olje eller fett på dørpak-
ningen. Det kan gjøre den porøs med tiden.
8
Page 9
Sikkerhetsregler
Kassering av gamle apparater
Ødelegg låsen på ditt gamle kjøle-
eller fryseskap før du kaster skapet. Dermed forhindrer du at lekende barn kan bli stengt inne i skapet og komme i livsfare.
Gjør utslitte apparater ubrukbare
ved å ødelegge støpselet og tilkob­lingskabelen.
Ødelegg ikke deler av kuldekretslø-
pet, f.eks. ved å – stikke hull på fordamperens kjøleme-
diumkanaler
brekke av rørskrape av overflatebelegg.
Kjølemedium som spruter ut, kan ska­de øynene.
Produsenten kan ikke gjøres ansvar­lig for skader som skyldes at sikker­hetsreglene ikke blir fulgt.
9
Page 10
Inn- og utkobling
Inn- og utkobling
Før første gangs bruk
Rengjør skapet innvendig og tilbehø- ret. Bruk lunkent vann. Tørk med en klut etterpå.
Ved lengre fravær
Hvis du ikke skal bruke kjøleskapet på lenge,
koble ut skapet
Innkobling
Drei temperaturvelgeren ut av stilling ,,0“.
Kjøleskapet begynner å kjøle, og det innvendige lyset tennes når døren er åpen.
Utkobling
Drei temperaturvelgeren fra ,,1 til stil­ling ,,0“.
Kjølingen og det innvendige lyset er koblet ut.
trekk ut støpselet rim av fryseboksen rengjør skapet, og la skapdøren og fryseboksdøren stå
på gløtt, for å unngå luktdannelse.
Hvis kjøleskapet blir koblet ut ved lengre fravær, men ikke blir rengjort, er det fare for muggdannelse hvis døren er lukket.
10
Page 11

Riktig temperatur

. . . i kjølerommet
Riktig temperaturinnstilling er meget vik­tig for lagring av matvarene. På grunn av mikroorganismer ødelegges matva­rene raskt, men dette kan forhindres el­ler forsinkes med riktig lagringstempe­ratur. Temperaturen påvirker mikroorganismenes veksthastighet. Med synkende temperatur blir disse prosessene langsommere. Derfor an-
befaler vi en kjøletemperatur midt i kjøleskapet på 5 °C.
Temperaturen i kjøleskapet stiger jo oftere og lenger skapdøren blir åp-
net
jo mer matvarer som blir lagretjo varmere de matvarene er som nett-
opp er lagt inn
– jo høyere skapets omgivelsestempe-
ratur er. Kjøleskapet er konstruert for en be­stemt klimaklasse (romtemperaturom­råde), og grensene for denne må overholdes.
Riktig temperatur
. . . i fryseboksen
(avhengig av modell) For å fryse inn ferske matvarer og lagre
matvarer over lang tid, er en tempera­tur på -18 °Cdvendig. Ved denne temperaturen er mikroorganismenes vekst i stor grad innstilt. Så snart tempe­raturen stiger over -10 °C, begynner nedbrytningen på grunn av mikroorgan­ismene, matvarene blir mindre holdba­re. Derfor må matvarer som er helt eller delvis tint, ikke fryses igjen før de er be­arbeidet til en ferdig rett (kokt eller stekt). På grunn av de høye temperatu­rene blir de fleste mikroorganismene til­intetgjort.
Temperaturinnstilling
Temperaturen kan innstilles på tempera­turvelgeren.
Drei temperaturvelgeren til en innstil­ling mellom 1 og 7.
Jo høyere innstilling, desto lavere er temperaturen i kjøleskapet.
Vi anbefaler en middels innstilling. Hvis det skal oppbevares frysemat i fry-
seboksen og nødvendig temperatur skal være sikret i boksen, anbefaler vi en innstilling på 4 til 7.
Denne innstillingen velges også hvis skapdøren blir åpnet svært ofte, store mengder matvarer blir lagt inn i kjøle- rommet eller omgivelsestemperaturen er høy.
11
Page 12
Plassering av matvarene
Plassering av matvarene
På grunn av den naturlige luftsirkulasjo­nen blir det forskjellige temperaturområ- der i kjølerommet. Den kalde, tunge luf­ten synker til det nederste området i skapet.
Anbefalt plassering
Oppbevar på hyllene ovenfra og ned­over bakevarer, ferdige retter, meieripro­dukter, kjøtt, fisk og pølse.
Utnytt de forskjellige kjølesonene når du legger inn matvarene!
De kaldeste sonene er på bakveggen og over grønnsakskuffene. Bruk kjøleso- nen over grønnsakskuffene til lettbeder­velige matvarer som kjøtt, pølse, fisk og lignende.
Den varmeste sonen er øverst i døren. Bruk denne sonen til lagring av smør, slik at det holder seg smøremykt og til ost, slik at den beholder sin aroma.
Lagre grønnsaker, salat og frukt i grønnsakskuffene.
Ikke oppbevar alle typer grønnsaker og frukt sammen i en skuff, da utskil­linger av naturgass påvirker hold­barheten for andre matvarer.
Oppbevar ovenfra og nedover i dø- ren smør, ost, bokser, små flasker, tuber, store flasker, saftposer og melk.
Ikke plasser matolje i døren på kjøle- skapet. Det kan oppstå spenningssprekker i kunststoffet i døren.
Oppbevar frysevarer, isbiter og iskrem i fryseboksen.
12
Page 13

Innredning

Flytting av hyller
Hyllene kan flyttes alt etter høyden på kjølevarene.
Innredning
Flytting av hyllene i døren
Skyv hyllen oppover og ta den ut fremover.
Trekk hyllen fremover til den stopper, løft den opp foran og ta den ut.
Sett hyllen inn igjen med kanten bak vendt oppover. Den bakre kanten må vende oppo- ver, slik at matvarene ikke kommer inntil bakveggen og fryser fast.
Delt hylle
(avhengig av modell)
Glasshylle
For at høye pakninger skal kunne stå, er det en delt hylle, hvor den fremre de­len kan tas ut. Dermed kan høye varer settes på den nedre hyllen.
Gitterhylle
For at høye pakninger skal kunne stå, kan en liten del på siden av en av hylle­ne settes på høykant.
Sett hyllen inn igjen hvor som helst i døren og pass på at den er trykket ordentlig fast på forhøyningene.
Flytting av flaskeholder
Flaskeholderen kan flyttes mot høyre el­ler venstre, slik at flaskene holdes på plass når døren åpnes og lukkes.
13
Page 14

Kjøling og lagring

Kjøling og lagring
Viktige råd
Utnytt alltid de forskjellige kjølesone- ne når du legger inn matvarer. Følg anbefalingene for plassering!
– Matvarene må ikke berøre bakvegg-
en. Hvis de gjør det, kan de fryse fast til bakveggen.
– Oppbevar ikke eksplosive stoffer og
ikke produkter med brennbare driv­gasser (f.eks. fløtedispensere, spray­bokser). Eksplosjonsfare!
– Drikkevarer med høy alkoholprosent
må plasseres loddrett og absolutt tett lukket.
– Avkjøl varme retter og drikker før de
settes inn i skapet.
– Oppbevar matvarer innpakket eller
godt tildekket, så unngås luktoverfø- ring og uttørring. Frukt og grønnsaker kan imidlertid oppbevares uten emballasje i grønn- sakskuffene.
– Ikke oppbevar matvarer for tett sam-
men. Et mellomrom lar luften sirkule­re mellom varene.
–Åpne døren bare kort tid, slik at det
ikke blir varmt i skapet. Du sparer energi.
Matvarer som er uegnet for kjøling
Ikke alle matvarer egner seg for oppbe­varing i kjølerom, bl.a.:
– frukt og grønnsaker som er ømfintli-
ge for lave temperaturer, som banan, avokado, papaya, pasjonsfrukt, au­bergine, paprika, tomat og agurk
frukt som skal ettermodnespoteterfast ost (parmesan)
Mange grønnsaksorter utskiller en na­turgass, som fremskynder aldringspro­sessene. Noen frukt- og grønnsaksorter reagerer spesielt ømfintlig på denne na­turgassen. Derfor bør ikke alle frukt- og grønnsaksorter oppbevares sammen i en skuff.
Eksempler på frukt som utskiller mye naturgass:
Eple, pasjonsfrukt, aprikos, pære, nek­tarin, fersken, plomme, avokado, pa­paya og fiken.
Eksempler på frukt og grønnsaker som reagerer spesielt ømfintlig på naturgass fra andre frukt- og grønn­saksorter:
Kiwi, brokkoli, blomkål, rosenkål, man- go, honningmelon, eple, aprikos, agurk, tomat, banan, avokado, pære, nektarin, fersken.
14
Page 15

Frysing og lagring

Bruk av fryseboksen
Bruk fryseboksen til å – lagre frysemat
Frysing og lagring
Matvarer som du fryser inn selv
Bruk bare ferske og feilfrie matvarer!
lage isbiter og iskremfryse inn mindre mengder matvarer.
Lagring av ferdig frysemat
Hvis du vil lagre ferdig frysemat, under­søk allerede når du kjøper maten i for­retningen
om emballasjen er skadetholdbarhetsdatoen ogtemperaturen i salgsdisken. Hvis det
er varmere enn -18 °C i disken, blir frysematens holdbarhet redusert.
Kjøp frysematen helt til slutt og trans­porter den i avispapir eller i en kjøle- bag.
Legg frysematen i fryseboksen om­gående.
Ikke frys inn igjen en vare som er helt eller delvis tint. Først etter at matvaren er bearbeidet til en ferdig rett (kokt eller stekt), kan du fryse maten på nytt.
Noen råd for frysing av matvarer
Egnet for frysing:
Ferskt kjøtt, fugl, vilt, fisk, grønnsak- er, urter, rå frukt, meieriprodukter, ba­kevarer, matrester, eggeplomme, eggehvite og mange ferdigretter.
Ikke egnet for frysing:
Druer, bladsalat, reddiker, rømme, majones, hele egg med skall, løk, hele rå epler og pærer.
– For at farge, smak, aroma og vitamin
C skal beholdes, bør grønnsaker og frukt forvelles før innfrysingen. Legg grønnsakene porsjonsvis i kokende vann i 2 – 3 minutter. Ta opp grønnsa- kene og avkjøl dem raskt i kaldt vann. La vannet renne av.
– Magert kjøtt egner seg bedre til fry-
sing enn fett kjøtt og kan oppbeva­res vesentlig lenger.
– Legg plastfolie mellom koteletter, bif-
fer, snitsler osv. Da unngår du at va­rene fryser sammen til en blokk.
– Rå matvarer og forvellede grønnsak-
er skal ikke krydres og saltes før fry­sing, ferdige retter kan krydres og saltes lett. Endel krydder forandrer smaksstyrke ved frysing.
15
Page 16
Frysing og lagring
– Avkjøl varm mat eller drikke før fry-
sing, for å forhindre at de fryser fast til allerede fryste matvarer og for å unngå økt strømforbruk.
Innpakking
Frys maten i porsjoner.
Egnet emballasje
Plastfolie Rørformet folie av polyetylen Aluminiumsfolie Frysebokser
Uegnet emballasje
Pakkpapir Pergamentpapir Cellofan Søppelposer Brukte bæreposer
Trykk luften ut av emballasjen. Lukk pakningen tett med
gummiringer kunststoff-klips hyssing eller kuldebestandig tape.
Poser og rørformet folie av polyety­len kan du også sveise med et folie­sveiseapparat.
Merk pakningen med innhold og inn­frysingsdato.
Innlegging
Legg frysevarene spredt utover på bunnen i fryseboksen, slik at varene gjennomfryses til kjernen så raskt som mulig.
Legg inn tørre pakninger, for å unn­gå at varene fryser sammen eller fry­ser fast.
Matvarer som skal fryses, må ikke berøre allerede fryste varer, da kan disse begynne å tine.
Tining av frysevarer
Frysevarer kan du tine
i mikrobølgeovni stekeovn med ,,Varmluft“ eller ,,Ti-
ning“ – ved romtemperaturi kjøleskap.
Flate kjøtt- og fiskestykker kan leg­ges halvtinte i varm stekepanne.
Frukt kan tines i romtemperatur i pak­ningen eller i en tildekket skål.
Grønnsaker kan vanligvis legges fros­ne i kokende vann eller dampes i varmt fett. Koketiden er noe lengre enn for fer­ske grønnsaker.
Ikke frys inn igjen varer som er helt eller delvis tint. Hvis du koker eller steker varene, kan du fryse dem på nytt.
16
Page 17
Isbiter
Fyll isskålen trekvart full med vann og sett den på bunnen i fryseboksen.
Hvis isskålen fryser fast, kan du løsne den med f.eks. et skjeskaft.
Isbitene løsner lett hvis du holder skå- len litt under rennende vann.
Iskrem
Bruk en isskål uten isbitgitter. Fryseti­den er lengre enn for vannis og er av­hengig av fettinnholdet i ismassen.
Iskremen løsner lett hvis du setter skå- len i vann fra springen en liten stund.
Hurtigkjøling av drikker
Hvis du legger flasker for hurtigkjøling i fryseboksen, ta dem ut senest etter 1
time, ellers sprekker flaskene!
Frysing og lagring
17
Page 18

Avriming

Avriming
Kjølesone
Mens kjølemaskinen går, kan det avhen­gig av funksjonen dannes rim og vann­dråper på bakveggen i kjølesonen. Dette behøver du ikke fjerne, da kjøle- sonen avrimes automatisk.
Smeltevannet renner via en renne og gjennom et avløpsrør inn i et fordamp­ningssystem på baksiden av kjøleska- pet.
Pass på at smeltevannet alltid kan renne uhindret ut. Hold alltid rennen og avløpshullet for smeltevannet rene.
Fryseboks
(avhengig av modell) Fryseboksen avrimes ikke automatisk,
da frysevarene ikke må tine. Ved normal drift dannes med tiden rim
og is på fordamperflaten. Kjøleeffekten reduseres, og strømforbruket øker.
Ikke skrap av rim- eller islag, da for­damperflaten kan bli skadet. Kjøleskapet blir ødelagt.
Rim av fryseboksen av og til, senest når det har dannet seg et ca. 5 mm tykt islag. Benytt anledningen når det er få eller ingen frysevarer i fryseboksen.
Før avrimingen
Ta ut frysevarene og pakk dem inn i
flere lag avispapir eller i tepper.
18
Oppbevar frysevarene på et kjølig
sted til fryseboksen er klar til bruk
igjen.
Page 19
Avriming
Avrimingen
Gjennomfør avrimingen raskt. Jo len­ger frysevarene oppbevares i rom­temperatur, desto mer forkortes va­renes holdbarhet.
Koble ut kjøleskapet. La døren på fryseboksen stå åpen. Sug opp smeltevannet med en
svamp.
For at avrimingen skal gå raskere, kan du sette en gryte på gryteunderlag, med varmt (ikke kokende) vann i fryse­boksen. Da skal døren holdes lukket un­der avrimingen, slik at varmen ikke kan slippe ut.
Hvis du bruker varmluftsapparat, skal varmluften bare blåses inn uten­fra og fordeles jevnt i innerrommet.
Sett aldri elektriske varmeapparater eller tennrør inn i skapet for å rime av, de kan skade kunststoffet.
Etter avrimingen
Rengjør skapet og tørk det.
Det må ikke komme vaskevann gjen-
nom avløpshullet for smeltevann.
Koble inn kjøleskapet.
Legg frysevarene inn i fryseboksen
igjen.
Bruk ikke tinespray eller isfjerner. De kan danne eksplosive gasser, in­neholde løsnings- eller drivmidler som skader kunststoffet, eller de kan være helsefarlige.
19
Page 20

Rengjøring

Rengjøring
Bruk aldri pussemidler som innehol­der sand, skuremiddel, soda eller syre, heller ikke kjemiske løsnings- midler. Uegnet er også såkalte ,,skuremid­delfrie skuremidler, da de forårsaker matte steder.
Pass på at det ikke kommer vann inn i temperaturvelgeren eller belys­ningen.
Det må ikke renne vaskevann gjen­nom avløpshullet for smeltevann.
Ikke bruk damprengjører. Dampen kan trenge inn til strømførende deler i skapet og utløse en kortslutning.
Innerrom, tilbehør
Lunkent vann tilsatt litt oppvaskmiddel er egnet til rengjøring. Vask alle deler for hånd. Smørboksen kan vaskes i oppvaskmaskin.
Rengjør kjølerommet minst en gang i
måneden og fryseboksen etter hver
avriming.
Rengjør smeltevann-rennen og av-
løpsrøret ofte med en tynn gjen-
stand, slik at smeltevannet alltid kan
renne uhindret.
Skyll skapet innvendig og tilbehøret
etter rengjøringen med rent vann og
gni alt sammen tørt med en klut. La
skapdørene stå åpne en liten stund.
Typeskiltet innvendig i skapet må ikke fjernes. Det trengs ved en even­tuell feil!
Før rengjøringen
Koble ut kjøleskapet ved å stille tem­peraturvelgeren på ,,0“.
Ta kjølevarene ut av skapet og opp­bevar dem på et kjølig sted.
Rim av fryseboksen. Ta ut alle uttagbare deler for rengjør-
ing.
20
Ventilasjonsarealer
Rengjør ventilasjonsarealene regel-
messig med en børste eller støvsu-
ger. Støvlag øker energiforbruket.
Dørpakning
Ikke bruk olje eller fett på dørpaknin- gen. Det vil gjøre den porøs med ti­den.
Rengjør dørpakningen regelmessig med rent vann og gni den grundig tørr med en klut.
Page 21
Etter rengjøringen
Sett alle deler inn i kjøleskapet. Koble inn skapet med tempe-
raturvelgeren. Legg matvarene inn i kjøleskapet og
lukk døren.
Rengjøring
21
Page 22
Feil
Feil
Reparasjoner på elektroapparater skal bare utføres av fagfolk. Hvis ukyndige reparerer apparatene, kan det oppstå betydelig fare for bruke­ren.
Kjøleskapet kjøler ikke
Undersøk om temperaturvelgeren
står på en annen innstilling enn ,,0“.
Sitter støpselet ordentlig fast i
stikkontakten?
Følgende feil kan du imidlertid rette på selv:
Etter at kjøleskapet er koblet inn, spesielt etter første igangsetting, hø­res uvanlig støy
Koble ut skapet for å kontrollere følgen- de:
Står skapet støtt og jevnt? Se etter om møbler ved siden av vib-
rerer når kjølemaskinen går. Har du passet på ved monteringen
at alle deler på skapets bakvegg kan beveges fritt?
Har du fjernet kabelholderen fra bak­veggen før monteringen? Den kan forårsake vibrasjonsstøy.
Sitter de uttagbare delene riktig i ska­pet?
Står flasker eller beholdere inntil hver­andre?
Vær oppmerksom på at motor- og strømningslyder i kuldekretsløpet ikke er til å unngå.
Undersøk om sikringen i husinstalla-
sjonen er koblet ut. Hvis den er det,
tilkall service.
Det er for kaldt i kjølerommet
Still temperaturvelgeren på en lavere
innstilling.
Undersøk om fryseboksdøren er or-
dentlig lukket.
Er en stor mengde matvarer fryst inn
på en gang?
Da vil kjølemaskinen gå meget len-
ge, og temperaturen i kjølerommet
synker automatisk. Derfor bør aldri
mer enn 2 kg matvarer fryses samti-
dig.
Kjølemaskinen kobles inn oftere enn vanlig, og innkoblingstiden øker
Undersøk om luftinntaksåpningen i
skapsokkelen og utluftningsåpnin-
gen øverst i innbyggingsskapet er
stengt eller støvet.
Kjøleskapsdøren og fryseboksdøren
er blitt åpnet ofte, eller det er lagt inn
store mengder ferske varer for fry-
sing.
22
Page 23
Feil
Sjekk om skapdørene kan lukkes or­dentlig.
Se etter om det er et tykt rimlag i fry­seboksen. Hvis det er det, rim av fry­seboksen.
Frysevarene tiner fordi det er for varmt i fryseboksen
Er romtemperaturen som er bestemt for dette kjøleskapet, underskredet?
Øk romtemperaturen.
Kjølemaskinen starter sjeldnere, fordi romtemperaturen er for lav. Derfor kan det bli for varmt i fryseboksen.
Frysevarene er fastfryste
Løsne frysevarene med f.eks. et skje­skaft.
Fryseboksen har et tykt islag
Undersøk om fryseboksdøren kan lukkes ordentlig.
Det innvendige lyset i kjølesonen vir­ker ikke lenger
Sitter lysbryteren fast?
Står temperaturvelgeren på en an-
nen innstilling enn ,,0“?
Da er lyspæren defekt:
Ta ut støpselet eller koble ut sikrin-
gen i husinstallasjonen.
Ta tak i lyspæren bak lampedekselet
og skru den ut.
Skift lyspære.
Tilkoblingsdata for lyspæren:
220 – 240 V, maks. 25 W, sokkel E 14
Skru inn den nye lyspæren.
Rim av fryseboksen og rengjør den.
Et tykt islag reduserer kjøleeffekten, og strømforbruket stiger.
23
Page 24
Feil
Bunnen i kjølerommet er våt
Avløpshullet for smeltevannet er tett.
Rengjør smeltevann-rennen og av­løpshullet.
Hvis du ikke kan rette på feilen ved hjelp av rådene ovenfor, tilkall servi­ce. Unngå helst å åpne skapdørene før feilen er rettet, for å holde kuldeta­pet så lavt som mulig.
24
Page 25
Service
Service
Ved feil som du ikke kan rette på selv, kontakt
– Miele-forhandleren eller – Mieles serviceavdeling i Bærum. Telefon: 67 17 33 30 Oppgi apparatets type og nummer.
Opplysningene finner du på typeskiltet innvendig i skapet.
25
Page 26
Elektrotilkobling
Elektrotilkobling
Apparatet leveres klart for tilkobling med kabel og støpsel for vekselstrøm 50 Hz 220 – 240 V. Skapet må kun kob­les til forskriftsmessig montert jordet stikkontakt.
Sikringen må være minst 10 A. Stikkontakten bør være plassert ved si-
den av skapet og være lett tilgjengelig. Det er ikke tillatt å koble til skapet via skjøtekabel, da skjøtekabler ikke gir nødvendig sikkerhet for apparatet (f.eks. fare for overheting).
Hvis nettkabelen må skiftes ut, må den kun skiftes ut av en kvalifisert elektro­fagmann.
26
Page 27

Monteringsveiledning

Et apparat som ikke er bygd inn, kan vippe!
Oppstillingssted
Ikke plasser skapet ved siden av kom­fyr eller varmekilde, ikke ved vindu med direkte sollys. Jo høyere omgivel­sestemperatur, desto lenger går kjøle- maskinen, og desto høyere blir strøm- forbruket. Et tørt rom med god ventilasjon er eg­net.
Klimaklasse
Apparatet er konstruert for en bestemt klimaklasse (romtemperaturområde), og grensene for denne må overholdes. Klimaklassen står på typeskiltet innven­dig i skapet.
Klimaklasse Romtemperatur
SN
N
ST
T
En lavere romtemperatur fører til lengre stillstandsperiode for kjølemaskinen. Det kan føre til høyere temperaturer i skapet, slik at frysevarene til og med kan begynne å tine!
+10 °C til +32 °C +16 °C til +32 °C +18 °C til +38 °C +18 °C til +43 °C
Monteringsveiledning
Ventilasjon
Luften på skapets bakvegg blir varm. Derfor må innbyggingsskapet gi mulig­het for problemfri ventilasjon. Miele­kjøkken er konstruert for dette.
Av hensyn til ventilasjonen må det på baksiden av apparatet være en avtrekkskanal med minst 50 mm dybde. Lufttilførselen skjer via sokkelen på kjøkkenskapet. Ventilasjonsarealet må være minst 200 cm skal kunne trekke ut uhindret. Ellers må kjølemaskinen yte mer, noe som øker strømforbruket.
Før innbyggingen
2
, for at den oppvarmede luften
Ventilasjonsåpningene må ikke dek­kes til eller stenges. Dessuten må de regelmessig ren­gjøres for støv.
Før skapet bygges inn, ta ut festelis-
ten, tetningslisten og annet tilbehør
fra skapet, hhv. fra ytre bakvegg.
Fjern kabelholderen fra skapets bak-
side.
Undersøk om alle deler på bakvegg-
en kan beveges fritt. Bøy eventuelt
forsiktig bort deler som ligger inntil
veggen.
27
Page 28
Innbyggingsmål
Innbyggingsmål
K 621 i, K 622 i K 641 i, K 642 i
28
Apparathøyde [mm] Nisjehøyde [mm]
ab
873 874 – 885
1220 1220 – 1235
Page 29
Omhengsling av døren
Før du bygger inn skapet, må du be­stemme hvilken side døren skal åpnes til. Hvis venstrehengsling er nødvendig, må dørhengselet flyttes.
Kjøleskapsdøren
Skru ut hengselbolten b. Vipp døren bakover og løft den av c.
Omhengsling av døren
Sett døren til venstre på hengselbol-
ten.
Skru inn hengselbolten b og sett
dekselet
Skru av dørkoblingsdelen d (den
må monteres igjen ved innbyggin-
gen), og sett den vedlagte pluggen
e inn i det åpne hullet.
c på høyre side.
Ta ut hengselbolten d og pluggen
e og sett dem inn på motsatt side.
Ta av dekselet f.
29
Page 30
Omhengsling av døren
Fryseboksdøren
Ta ut pluggene b. Skru av låsestykket c. Skru av fryseboksdøren d, drei den
180° og skru den fast på motsatt side.
Ta ut pluggene e og skru på låse- stykket
Tett de åpne hullene med pluggene.
c på dette stedet.
30
Page 31
Innbygging
Alle monteringsskritt vises for et skap med høyrehengsling. Hvis du har flyttet dørhengslene til venstre side, ta hensyn til denne endringen ved de enkelte monteringsskrittene.
Innbygging i en romdeler
Hvis apparatet bygges inn i en romde­ler, må baksiden av innbyggingsnisjen forblendes i området for apparatet.
Justering av innbyggingsni­sjen
Innbygging
Klargjøring av apparatet
Skru festebeslaget på skapet.
Før apparatet bygges inn, skal innbyg­gingsskapet justeres omhyggelig med vaterpass. Skaphjørnene må stå i 90° vinkel til hverandre. Rett opp kjøkken- skapsdøren ved hjelp av hengslene.
Forkort tetningslisten til nisjehøyden.
31
Page 32
Innbygging
Kleb tetningslisten på den siden av apparatet hvor døren åpnes.
Innbygging
Skyv skapet inn i innbyggingsnisjen.
Pass på når du skyver inn skapet at
nettkabelen ikke blir klemt fast!
Hvis nisjehøyden er meget lav, fjern
dekselet
b.
32
Skyv skapet så langt inn at forkanten
på hengslene oppe og nede er i flukt
med forkanten på kjøkkenskapet
Den øvre kanten på dekselet må ikke støte mot kanten på kjøkkenska- pet.
Skyv apparatet med døråpningssi-
den inntil veggen på kjøkkenskapet,
slik at tetningslisten blir presset sam-
d
men
.
c.
Page 33
Fest apparatet til kjøkkenskapet oppe og nede med skruene
Fest dørkoblingsdelen c alt etter håndtakhøyden på skapdøren.
Hvis det er delte dører, fest to dørkob- lingsdeler.
b.
Innbygging
Juster dørkoblingen slik at håndtaksi-
den på kjøkkenskapsdøren ikke lig-
ger inntil skapveggen når døren er
lukket. Det må være en minsteav-
stand på 1 mm
Tett de åpne hullene i døren med de
vedlagte pluggene
e.
f.
Åpne dørene helt og skyv koblings­skinnen
Skru koblingsskinnen på kjøkken- skapsdøren. Pass på at avstanden d (= veggtykkelsen i innbyggingsni­sjen) til ytterkanten på kjøkkenskaps- døren overholdes.
d inn i dørkoblingsdelen.
333435
Page 34
Page 35
Page 36
Rett til endringer forbeholdes / 44 / 001 N - 3799
K 621 i, K 622 i, K 641 i, K 642 i
Dette papiret består av 100 % klorfritt bleket cellestoff og er derfor miljøvennlig.
Loading...